Kristin - Årsrapport 2012

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 49

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 49

3 Innhold 1 Status Utfasing av kjemikalier Produksjon Oppfølging av utslippstillatelser Status nullutslippsarbeidet Status hydraulikkvæskelekkasjer fra undervannssystemer Utvikling av EIF (Environmental Impact Factor) fra boring av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller av oljeholdig vann av organiske forbindelser og tungmetaller av tungmetaller av organiske forbindelser Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av brannskum Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede systemer Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetslisten til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Utilsiktede utslipp Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 49

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Klifs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og luft samt håndtering av avfall fra Kristinfeltet i Kontaktperson: Knut Erik Fygle, kfyg@statoil.com, telefon Status Kristinfeltet ligger i blokkene 6506/11 og 6406/2. Feltet er en del av vestre Haltenbank-området, og inngår i Haltenbanken West Unit som omfatter lisensene PL134B, PL199 og PL257. Kristin er lokalisert omtrent 240 km fra kysten av Midt-Norge og vanndypet varierer mellom 240 og 370 m. Feltet strekker seg over lisensene PL134B og PL199. Feltet ligger nær Smørbukkfeltet, samt eksisterende feltinstallasjoner som Åsgard A, Åsgard B og Heidrun. Kristin-plattformen kom på plass på feltet i mars 2005, og produksjon fra feltet startet Pr februar 2011 er normalt 12 brønner i produksjon på Kristin. Produksjonsperioden er forventet å vare til og med 2029.Figur 2.1 gir en oversikt over Kristinfeltet. Feltet er bygget ut med undervannsproduksjonsanlegg med brønnstrømsoverføring til en halvt nedsenkbar produksjonsplattform (semi). Prosessen leverer olje og rikgass. Oljen stabiliseres før den pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Gassen tørkes for vann før den sendes for eksport via Åsgard Transport rørledning til Kårstø for viderebehandling til salgsgass og lette væskeprodukter. I juli 2009 ble brønner fra Tyrihansfeltet innfaset på Kristin. På tidspunktet for rapportering er 8 brønner satt i drift fra Tyrihans, hvorav to er gassinjektorer. Det er vedtatt lavtrykksproduksjon på Kristin fra Opprinnelig var det planlagt å bore totalt 12 produksjonsbrønner på Kristinfeltet. Boringen startet i august 2003 og ble utført av boreriggene Scarabeo 5 og West Alpha. Som en forlengelse av opprinnelig planlagt boreprogram ble det i tillegg boret og komplettert en IOR-brønn i nord (N-2 H) samt boret en pilot fra preinstallert Q-ramme i sør (Q-1). Det har ikke vært boreaktiviteter på Kristinfeltet i 2012, men det er gjennomført en lett brønnintervensjon på 6406/2- S-1 H med fartøyet Island Wellserver. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 49

5 Figur 1.1: Kristinfeltet 1.1 Utfasing av kjemikalier Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.1. Tabellen nedenfor viser kjemikalier som benyttes på Kristinfeltet som i henhold til KLIFs kriterier skal vurderes spesielt for substitusjon. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative, mer miljøvennlige produkter. De høye temperaturene på Kristinfeltet innebærer imidlertid en utfordring i substitusjonsarbeidet fordi produktene må fungere tilstrekkelig ved høye temperaturer for å bli kvalifisert for bruk. Slike produkter er gjerne klassifisert som røde p.g.a. lav nedbrytbarhet. Følgende kjemikalier har i 2012 vært prioritert for substitusjon. Tabell 1.1 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie i bruk Miljøklasse Substitusjonsprodukt Status Arctic Foam 203 AFFF Svart Ingen erstatning Ingen substitusjonsprodukter identifisert så 3% langt. Castrol Transaqua HT 2 Rød Castrol kommer med et nytt produkt som erstatter alle HT-produktene i mai Substitusjon gjennomføres når det nye produktet blir tilgjengelig. Det ble ikke gjennomført tester av produksjonskjemikalier på Kristin i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 49

6 1.2 Produksjon Kristin kondensat (lettolje) inngår fra 1. oktober 2006 i Åsgard Blend og ble omdefinert fra kondensat til olje (se tabellen under). Produksjon fra Tyrihans rapporteres i egen rapport. Tabell 1.2 Status forbruk (EW-tabell 1.0a) Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Forbruk og produksjonsdata er opplyst av Oljedirektoratet og omfatter ikke bruk av diesel brukt på flyttbare innretninger. Avvik mellom dieselmengder i denne rapportens kapittel 1 og 7 kan derfor forekomme. Dieselforbruk som oppgitt i tabell 1.0a rapporteres halvårlig fra Statoil til Oljedirektoratet. Tabell 1.2 Status produksjon (EW-Tabell 1.0b) Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 49

7 Juli August September Oktober November Desember Figur 1.3: Reell produksjon og produksjonsprognoser mot 2029 (ODs ressursklasse 1) 1.3 Oppfølging av utslippstillatelser Oppdateringer og endringer i Heidruns utslippstillatelser i 2012 omfatter - Søknad om ny tillatelse for kvotepliktige utslipp av klimagasser Tabell 1.3 Gjeldende tillatelser Tillatelser Dato Referanse Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven med endring og / Tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 2 IOR brønner på Kristinfeltet / Kristinfeltet - Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser /1036 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 49

8 Avvik i forhold til utslippstillatelsen som er registrert i løpet av året er gitt i tabell 1.3. Forholdene er internt avviksbehandlet. Det er ikke registrert avvik i forhold til tillatte mengder kjemikalier. Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik i rapporteringsåret Type Avvik Kommentar overskridelse Oljeinnhold i drenasje vann Overskridelse av 30 mg/l i august, september, oktober og november. Internt avviksbehandlet. 1.4 Status nullutslippsarbeidet Tabell Oppdatert status på nullutslippsarbeidet for Kristin produsert vann Tiltak Økt fokus på utslippstall (oljekonsentrasjon) Planlegger flere prosjekter for rensing av utslippsvann Installasjon av 2 nye online-måler for å ytterligere optimalisere renseanlegget. Multiscale vurdering av prosessanlegget Optimalisering av vannrensekjemikalier Kvalifisering av ny flokkulant for optimalisering av vannrenseanlegg Faklingsstrategi formalisert. Fakling siste døgn tas inn som eget punkt i POG-møte. Status/Plan for gjennomføring Tas opp i morgenmøter, spesiell oppfølging ved forhøyede tall. Kontinuerlig prosess. Daglig loggføring med kommentarer. Under planlegging Status februar 2013 Lave og stabile OiV tall Utbedring rensing av vann fra 3. trinn. To tester gjennomført i 2012, begge med positivt resultat.. Begge inngår som grunnlag i studie som er under gjennomføring. Pågår i 2011 Installert februar 2012 For å øke forståelsen av partikkelproblematikken i vannrenseanlegget på Kristin og på denne måten kunne sette inn rette tiltak for å bedre kvaliteten på produsert vannet. Utvikling/optimalisering gjennomføres 2008 Planlagt gjennomført i 2011 Utført Under kontinuerlig arbeid. Emulsjonsbryter dosering er halvert opprettholder gode OiV og ViO verdier. Offshore test i Q Kvalifisert flokkulant (Floctreat 7926) Ikke tatt i bruk. Vannkvaliteten er så god at det ikke har vært behov for å tilsette flokkulant. Gjennomføres 2012 Gjennomført fra Q For andre tiltak vises det til tidligere årsrapporter. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 49

9 1.5 Status hydraulikkvæskelekkasjer fra undervannssystemer Siden oppstart på Kristin har det vært flere problemområder som har gitt hydraulikkvæskelekkasjer subsea på Kristin. Tabell 1.5 gir status for de systemene som for har lekkasjer per februar Tabell 1. 6 Status tiltak subsealekkasjer System Lekkasjerate (l/døgn) Målt des. 09 Tiltak HIPPS-ventiler S-rammen: 53 l/døgn Låse i åpen posisjon når brønntrykket er < 330 bar Ventilaktuatorer Ca 690 l/døgn Sette inn sandwichsystem for å bypasse lekkasjepunkt og dermed unngå lekkasje Status tiltak Det er forventet at trykket på S- rammen er lavt nok til å låse ventilen og stoppe lekkasjen. Under arbeid Utført i 2011 Hydraulikkvæsken Transaqua HT2 er kategorisert som rød i henhold til KLIFs retningslinjer. Hydraulikkvæsken består hovedsaklig av MEG og vann i tillegg til mindre mengder tilsetningsstoffer. Andelen røde komponenter utgjør ca %. Produktet er forventet å blande seg med vannmassene, og er nedbrytbart med unntak av et av tilsetningsstoffene. Dette er en velkjent kompleksbinder for metaller som er forventet å ikke brytes fullstendig ned. Transaqua HT2 skal etter planen erstattes med nytt produkt i mai 2013, ref substitusjonsplanen. For utdypende informasjon angående denne saken vises det til søknad om utslippstillatelse sendt til KLIF den (2008/ ). Tiltakene har vist deg å være effektive. Det årlige forbruket av Transaqua HT2 er redusert med ca 70 %. For nærmere detaljer vises til kjemikalietabeller i kap Utvikling av EIF (Environmental Impact Factor) Tabell 1.6 viser historisk utvikling av EIF (Environmental Impact Factor) for Kristin. Tabell 1.7 EIF-informasjon EIF EIF-beregningen for Kristin for 2010 ble 9. Som vist i figur 1.4 er det hovedsakelig løste komponenter som bidrar til EIF på Kristin. Siden komponentene som i all hovedsak bidrar til EIF kun er basert på en prøvetaking så anses usikkerheten i EIF beregningen til å være vesentlig. Det har ikke vært nødvendig å gjennomføre ny EIF-beregning i Neste beregning blir i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 49

10 Lead 2% Weighted contribution to risk, EIF =9 Mercury 1% TEG 2% HI1 3% Copper 5% BTEX 20% Zinc 7% Disp.olje 14% Napthalenes 8% Phenols C6+ 3% Phenols C4-C5 1% Phenols C0-C3 11% PAH 4 ring+ 1% PAH 2-3 ring 22% Figur 1.4: EIF for Kristin fra boring Det har ikke vært boring på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 49

11 3 av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 av oljeholdig vann Kristin har tre utslippsstrømmer for oljeholdig vann; produsert vann, drenasjevann og jettevann fra produsert vannsystemet. Produsert vann fra Kristin plattform Produsert vann tas ut av testseparator, 1. trinn separator og 3. trinn separator på Kristin. Vannet fra testseparator og 1.trinns separator behandles i respektive hydrosykloner før det rutes videre til avgassingstankene. Vannet fra 3. trinn separator pumpes opp og blandes med vannet fra 1. trinn separator før det rutes inn på en avgassingstank for produsert vann, mens vannet fra testseparatoren rutes inn på en egen avgassingstank. Fra avgassingstanken går vannet via 2. trinns flotasjonsenhet til sjø. I mai 2012 ble Epcon og Cetcofilter fjernet fra produsertvannsystemet. Rensegraden på produsertvannet har blitt nøye fulgt opp i tiden etterpå, og det finnes ingen indikasjoner på at rensegraden ved normal drift har blitt dårligere. I januar 2010 ble en ROXAR online OIV-måler installert n/s avgassingstank(vd001) på 1.trinn. Dette har lettet overvåkningen av variasjonene på olje i vann konsentrasjonene betydelig og vil på sikt kunne bidra til bedre kunnskap om hva som påvirker kvaliteten på produsert vannet. Det er installert to nye onlinemålere i 2012, en nedstrøms avgassingstank (VD002) til testseparator og en ved utløp til sjø etter flotasjonsenheten. Disse vil bidra til å gi bedre oversikt og kontroll over produsertvannsstrømmene på Kristin. Onlinemålerene er ikke planlagt kvalifisert for å brukes til rapportering. Mengde produsert vann fra Kristin plattform har økt med ca 10 % fra i 2011 til i Likevel er mengden olje til sjø redusert fra 12,01 tonn i 2011 til 9,52 tonn i 2012, som en følge av at den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i 2012 har vært 7,1 mg/l mot 9,98 mg/l i Usikkerhet i Olje i vann analysen Statoil laboratorium på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR ). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 49

12 Produsertvann system SPxx Manuelle målepunkt SP9 57 Tank Closed Drain Hovedprosess Returstørmmer Online OIW måler Olje fra testseparator 1. trinns separator 20VA trinns separator 20VA trinns separator 20VA003 Åsgard C SP11 SP6 Epcon CFU A SP12 SP5 Hydrosyklon 44CE801 Epcon CFU B 1. tr. Separator sandsyklon Avgassingstank 44VD001 SP11 SP12 Testseparator 20VA004 SP2 SP13 SP1 SP3 SP7 Cetco filter 56XA001 A/B SP10 Til sjø Testseparator Sandsyklon Hydrosyklon 44CE802 Avgassingstank 44VD002 SP4 Drenasjevann system Jettevann system Drenasjevann Cetco filter 56XA002 Til sjø Jettevann fra 1 tr. Sep, test sep, 3 tr. Sep. og degasser Til sjø Sandrensepakke 44XX002 Figur 3.1. Oversikt over vannbehandlingssystemet på Kristin. Epcon og Cetcofilter ble fjernet i Drenasjevann fra Kristin plattformen Drenasjevann samles opp i dreneringstanker og renses i Cetco filter før det går til sjø. Systemet har visse begrensninger. For eksempel vil bruk av såpe kunne vaske olje ut av filtrene. Det er derfor minimalt bruk av såpe i prosessområdene på Kristin. Filtrene vil også etter en stund gradvis tettes og må skiftes. Dette gjøres flere ganger pr år avhengig av nedbør og hvor mye som går i drenasjesystemet. Jettevann fra Kristin plattformen Tidligere år har utslipp knyttet til jetting blitt rapportert som en del av det produserte vannet. I henhold til nye retningslinjer blir oljeutslipp ved jetting nå rapportert separat. Oljeutslipp fra drenasje og jetting er til sammen 0,17 tonn, identisk med resultatet fra Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 49

13 Tabell av olje og oljeholdig vann fra Kristin i rapporteringsåret Vanntype Totalt vannvolum Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann Vann til sjø Eksportert prod. vann Importert prod. vann Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Jetting Annet Figur 3.2: Historisk oversikt over oljekonsentrasjon og mengde olje til sjø fra produsert vann Drenasjevann Det er 4 måneder med overskridelse av utslippstillatelsen for oljekonsentrasjon av drenasjevann på Kristin i Renseanlegget for drenasjevann er veldig ømfintlig for bruk av såpe, da dette vasker den oppsamlede oljen ut av filtrene igjen og til sjø. Vasking foregår derfor hovedsakelig med høytrykksspyling med varmt vann. På grunn av problemer med å overholde myndighetsgrensen i 2010/2011 har Kristin satt i gang flere tiltak for å prøve å identifisere kildene til problemet. Cetcofilter er byttet ved flere anledninger. Man har tatt prøver av drenasjevannet og prøvd å analysere innhold for på den måten å kilden til problemene. Kristin har også satt i gang en studie av ulike Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 49

14 renseteknologier for åpen drain systemer. Her vurderes ulike teknologier i forhold til renseeffektivitet, krav til vedlikehold, helse og arbeidsmiljøaspekter og pris. På grunn av små vannvolum og lite samlet utslipp av olje til sjø så vurderes det ikke å være noen effekt av drenasjevannsutslippet på naturmiljø. 3.2 av organiske forbindelser og tungmetaller Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2012 etter avtale med KLIF. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp av tungmetaller av tungmetaller er noe høyere enn i 2011, men økningen er i samme størrelsorden som økningen i mengde produsert vann. Tabell 3.2 av tungmetaller med produsert vann (EW-tabell ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 2.4 Bly 21.1 Kadmium 0.3 Kobber 2.9 Krom 5.2 Kvikksølv 1.1 Nikkel 6.4 Zink 79.8 Barium Jern Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 49

15 Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller og figur 3.4 viser den prosentvise fordelingen. Figur 3.3 Historisk oversikt over utslipp av tungmetall Figur 3.4 Fordeling av tungmetaller av organiske forbindelser Vannmengden som er lagt til grunn for beregningene av utslipp av naturlig forekommende stoffer tilsvarer mengden regulært produsert vann sluppet til sjø. I snitt har utslippene av organiske forbindelser økt noe mer enn økningen i produsertvann skulle tilsi. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 49

16 Tabell 3.2.0: oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 2012 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser 2012 Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Mod. NS-EN ISO / Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID OSPAR BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 AS AS AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Analysemetode og usikkerhet Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med 2010 analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 % Statoil har fokusert på tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på prøvetaking og analysene av naturlige komponenter. Det er i prøvetakingsinstruksen ytterligere presisert at prøvetaking skal foregå under normale driftsbetingelser. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 49

17 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) ( ) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 468 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) ( ) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 49

18 Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler 8.02 C6-Alkylfenoler 0.09 C7-Alkylfenoler 0.63 C8-Alkylfenoler 0.08 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 49

19 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 49

20 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Kristin Det har vært en liten økning i utslipp av BTEX, PAH og NPD i rapporteringsåret, og en reduksjon i alkylfenoler. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 49

21 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikalier som er benyttet på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som er angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. Forbruk og utslipp av brannskum raporteres derfor separat i eget avsnitt. I vedlegg 10 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Hoveddelen av forbruket er produksjonskjemikalier, som utgjør 57 % av totalen. Kjemikalieforbruket har gått noe ned i forhold til året før. Dette skyldes at det ikke har vært boreaktivitet på feltet i rapporteringsåret. Tyrihansfeltet produseres på Kristin plattformen, deler av kjemikalieforbruket som er gitt i tabell 4.1 vil være forbruk knyttet til begge feltene kombinert. Derfor har det ikke vært hensiktsmessig å presentere endringer i kjemikalieforbruk per produserte enhet over tid. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 49

22 Figur 4.1: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av kjemikalier Bore og brønnkjemikalier Bruk av bore og brønnkjemikalier er betydelig redusert fra 2011 til 2012 som følge av lavere aktivitet. Alt forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier er relatert til brønnjobbene på feltet. Figur 4.2: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 49

23 Bruk av produksjonskjemikalier er redusert med ca 34 %. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier skyldes hovedsakelig reduksjon i bruk av MEG. Figur 4.2: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i 2012 er på omtrent samme nivå som Figur 4.2: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier er redusert med ca 42 %. Dette skyldes tiltakene som er gjort for å redusere forbruket av hydraulikkvæske. Se kapittel for nærmere informasjon angående rapportering av hjelpekjemikalier i lukket system. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 49

24 Figur 4.2: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Andre systemer Det er ikke brukt injeksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum Det har ikke vært utilsiktede utslipp av brannskum i rapporteringsåret, men det har vært gjennomført nødvendige funksjonstester av anleggene. Dette har medført et forbuk og utslipp av AFFF på kg. Vann (kg) Grønn (kg) Gul (kg) Rød (kg) Svart (kg) 1 422,8 589, ,8 4,4 122,0 Tabell 4.2: Forbruk og utslipp av AFFF fordelt på farge. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 49

25 5 Evaluering av kjemikalier Dette kapitlet angir utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser det samlede forbruket og utslippet av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen. Figur 5.2 viser den historiske utviklingen fra m.h.t. utslippsmengder av vann, Plonorkjemikalier og andre kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Mangler test data Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 0 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 49

26 Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart kategori. Det er ikke sluppet ut svart stoff på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 49

27 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen endres fra 2013 og medfører at alle HOCNFdatablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til alle HMS-egenskapene til kjemikalier i alle faser (bruk, transport, lagring, produksjon m.m.). Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør ± 3 %. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 49

28 Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til ± 10%. 5.4 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene har gjennom 2012 medført god dekning av HOCNF på denne type kjemikalier og dette bruksområdet. De fleste relevante kjemikaliene har HOCNF i henhold til KLIFs krav, noen utestående produkter vil bli innhentet i tiden fremover. Utfallet av økotoks-testene var som forventet og de fleste produktene i denne kategorien er klassifisert som svarte kjemikalier grunnet tung nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene og de vil ikke medføre noen reell miljørisiko ved ordinær bruk. Statoil følger videre opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandører og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse produktene innenfor teknisk forsvarlige rammer. Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i lukkede systemer over 3000 kg på Kristin i 2012, derfor er teksten over kun til veiledning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 49

29 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det brannskummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et nytt produkt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er utført en fullskala test offshore i 2012 og resultatene fra denne testingen er tilfredsstillende. I løpet av 2013 planlegges produktet faset inn på enkelte installasjoner og dettte arbeidet vil fortsette i årene som kommer. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det i 2012 gjennomført informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen har vært personell som opererer slukkesystemene og personell som planlegger for vedlikehold/testing på systemene. Denne kampanjen planlegges videreført i Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten, (EW-tabell 6.1) 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. Forbruket av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Det er når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. Det er ikke rapportert utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter i 2012, derfor er EW tabell 6.2 utelatt. av miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er mer enn halvert i forhold til Tabell 6.3 av miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 49

30 7 til luft Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.1 Forbrenningsprosesser Kristin har benyttet bedriftsspesifikk utslippsfaktor for fakkel i For mer informasjon refereres til det rapportering av kvotepliktige utslipp fra Kristinfeltet for Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom KLIFs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. På Kristin plattform er det installert tre gassturbiner av typen LM2500+DLE med lav-nox teknologi. Det brukes en standard utslippsfaktor på 1,8 g NOx per Sm³ brenngass for disse. OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp av øvrige klimagasser. Brenngassanalyser utføres hver andre uke. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 49

31 av CO 2 fra motor avviker noe fra det som er rapportert i kvoterapporten. Det skyldes at det ikke er justert for differanse i inn- og utgående balanse i Teams. Avviket utgjør mindre enn 0,02 % av det totale CO 2 -utslippet. Tabell 7.1aa - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (Turbiner - LavNOX) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Turbin Figur 7.1 av CO2 på fra Kristin plattform fordelt på utslipp fra brenngass og fakkel Det har vært en liten reduksjon av utslipp av CO2 fra Kristin plattformen i Det er et forholdsvis stort avvik mellom årsrapport og kvoterapport for CO 2 fra fakling. Forklaringen er gitt under. Årsaken til forskjell i tall for fakkel mellom teams og kvoterapportering: LP fakkel. Tall i Teams = Målt mengde av fakkelmåler estimert mengde N2 purging på 1896 Sm3 per dag. Fakkel blir da 0 hvis målt mengde i fakkelmåler er mindre enn 1896 Sm3 LP fakkel. Kvoterapport = Total målt mengde per dag av fakkelmåler (dvs. inkl. N2 purging) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 49

32 Figur 7.2 av NOx fra Kristin plattform fordelt på forbrenning fra turbiner og motorer og NOx fra fakkel Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Fartøyet Island Wellserver har gjennomført en lett brønnintervensjon på Kristinfeltetet i 2012 og bidratt til utslipp til luft fra flyttbar innretning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 49

33 7.2 ved lagring og lasting av olje Lettoljen fra Kristin pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Åsgard C er utstyrt med NMVOC gjenvinningsanlegg. til luft i forbindelse med lagring og lasting av oljen fra Åsgard C er rapportert i årsrapporten for Åsgardfeltet. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3 nedenfor. ene er beregnet på bakgrunn av OLF utslippsfaktorer. Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 KRISTIN Mengden diffuse utslipp er tilsynelatende betydelig høyere i 2012 enn tidligere år. Årsaken er at det i forbindelse med årets rapportering ble oppdaget at gassen fra Tyrihans ikke har vært inkludert i beregningene for tidligere år. Gassen fra Tryihans utgjør ca 64 % av total gassmengde som prosesseres gjennom anlegget på Kristin. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 49

34 8 Utilsiktede utslipp Det har vært tre utilsiktede utslipp av olje på Kristin i ene med tiltak som er iverksatt er beskrievet i tabell 8.2. Tabell Oversikt over utilsiktet oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Andre oljer Råolje Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Kjemikalier Figur 8.1 Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 49

35 Figur 8.2 Historisk oversikt over volum for utilsiktede utslipp Tabell 8.2: Beskrivelse av utslipp og tiltak etter utslipp i 2012 på Kristinfeltet. Saksnummer Dato Driftstedsliste Tittel, Vanlig Tiltaksbeskrivelse R151/152/161/162 - stigerørsområder nedre dekk sør Drypplekkasje, Loadway PG 220 Lage felles oppsamlingskar for 46PF001A/B og 46PF002. Stoppe pumpe Utbedre lekkasje TYRIHANS Lekasje av tetningsvæske MPG-5 til sjø. Sette ned sperrevæsketrykket til 10 barg P131/132/141/142 - prosessområder nedre dekk sør Brudd i slange for sperrevæsketilførsel Bytt defekt slange. Lag M5 for oppdatering av FV program på jettevannspumpa. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 49

36 9 Avfall 9.1 Farlig avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop ( ,) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/ sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Løsemidler Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoff og fyringsolje Filterduk fra renseenhet Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Grease & smørefett (spann, patroner) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 49

37 Hydraulikkolje Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljeavfall-Mineralb. olje Oljeforue. bunnslam tanker Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) ORG WASTE NO HAL UNSPEC Org-løsem u/halog. Uspes Org. u/halog. ubr. prod-annet Rengjøringsmidler Rester av syrer uorg Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Sloppvann rengj. tanker båt Spillolje - ikke refusjonberettiget Svovelholdig avfall fra avsvovling av olje Syrer, uorganiske Tomme fat/kanner med oljerester Uorganiske salter og annet fast stoff Vannbaserte fremkallingsvæsker og aktivatorvæsker Det er en økning på ca 50 % i mengde avfall. Dette skyldes i hovedsak at det er levert mer hydraulikk- og motorolje samt slopp/oljeholdig saltlake. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 49

38 Figur 9.1 Historisk oversikt over farlig avfall Mengden farlig avfall fra Kristin er kraftig redusert de siste årene. Forklaringen på dette er først og fremst at det ikke har vært boring på Kristin. 9.2 Næringsavfall Tabell Kildesortert næringsavfall Type Mengde Matbefengt avfall 35 Våtorganisk avfall Papir 10 Papp (brunt papir) 7 Treverk 19 Glass 3 Plast 6 EE-avfall 22 Restavfall 19 Metall 150 Blåsesand Sprengstoff Annet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 49

39 Mengden kildesortert næringsavfall er betyelig høyrere i 2012 enn i Dette skyldes først og fremst at det er levert mye større mengder metall i Metallet kommer fra riving/ombygging av renseanlegg for produsert vann. Figur 9.2 gir en historisk oversikt over mengde næringsavfall fra feltet. Kristin plattform bidrar til totalen f.o.m. 2005, mens tallene for de to foregående årene kun gjelder boreriggene. Figur 9.2. Historisk oversikt over næringsavfall. Restavfallet utgjorde i ,8 % av total mengde avfall levert (metall unntatt). Dette er en forbedring fra året før og gir en total kildesorteringsgrad på 84,2 % som er over målet for Statoil operasjoner på Norsk sokkel (UPN). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 49

40 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 49

41 10 Vedlegg Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann KRISTIN Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 49

42 Oktober November Desember Tabell og er ikke aktuelle Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Kristin Månedsnavn Oljevedheng på sand (g/kg) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ISLAND WELLSERVER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Biogrease 160R10 24 Smøremidler Gul Castrol Brayco Micronic SV/B 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 49