Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012

Transkript

1 1 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012

2 2 1. Innledning. Fylkestingene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vedtok i april 2012 felles bestillingsbrev til styret for Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Bestillingsbrevet angir hvilke innsatsområder fondet skal legge til grunn for fondets arbeid i perioden Innsatsområdene er følgende: Marin sektor Verdikjede mat (blå og grønn) Fornybar energi og miljøteknologi Maritim sektor Olje og gass Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Brukerstyrt regional innovasjonsarena (BRIA) Det nye bestillingsbrevet inneholder sju satsingsområder, (to nye) og for å utvikle kraftfulle og økonomisk bærekraftige satsinger er det ikke ønskelig at fondet lyser ut på alle områder hvert år. Handlingsplanen legger derfor opp til at det årlig lyses ut på noen utvalgte innsatsområder og at det i perioden skal være 2 utlysninger på alle områder. For kvalifiseringsstøtte skal det lyses ut midler innen alle de næringsrettede områdene hvert år. Disse konkurrerer om midler fra en felles pott. Når det gjelder BRIA, som skal fange opp prosjekter som tematisk faller utenom innsatsområdene, ønsker fondet å hente inn flere erfaringer før innretning/prosjekttype bestemmes. Denne handlingsplanen legger opp et 4-årig løp med årlige budsjetter. Utlysningene for 2012 og 2013 vil samsvare med handlingsplanen, mens de budsjetter som legges for de påfølgende år vil være av mer indikativ karakter. Valg av prosjekttyper vil vurderes i forbindelse med de årlige rulleringene bl.a. basert på de behov vi ser i næringsliv/offentlig sektor. Handlingsplanen skal rulleres hvert år, fortrinnsvis i 1. kvartal, slik at sekretariatet får nødvendig tid til å omsette handlingsplanen til utlysning. Fondets utlysninger på de næringsrettede områdene skal fortrinnsvis legges ut før sommerferien med søknadsfrist i oktober. Når det gjelder utlysningene rettet mot offentlig sektor vil disse fortrinnsvis legges ut sent på året med søknadsfrist påfølgende vår. For utlysninger i 2012 er søknadsfristen 28. november. 2. Rammebetingelser og føringer 2.1 Fondets forhold til nasjonale program Innsatsområdene i Regionalt Forskningsfond Midt-Norge er til dels overlappende med viktige nasjonale satsinger. Det er viktig at det midtnorske fondet har et bevisst forhold til dette og det overordnede perspektivet for denne relasjonen er at RFFMidt skal ha: En forberedende funksjon i forhold til nasjonale program (f.eks. gjennom å lyse ut midler til kvalifiseringsstøtte) En kompletterende funksjon i forhold til områder der det ikke lyses ut midler nasjonalt, men som er viktige for regionen En forsterkende funksjon i forhold til områder som lyses ut i nasjonale program på områder som er spesielt viktige for regionen Med unntak av innsatsområdet olje og gass, kan fondet benytte alle de tre prosjekttypene; kvalifiseringsprosjekter, regionale bedriftsprosjekter/regionale offentlige prosjekter og regionale kompetanseprosjekter for næringslivet/offentlig sektor (institusjonsprosjekter).

3 3 2.2 Policy for flytting av penger Fondet har ingen garanti for at utlysningene på de enkelte innsatsområdene vil resultere i et tilstrekkelig antall gode søknader som fyller opp de økonomiske rammene for utlysningen. Dersom utlyst beløp for et innsatsområde ikke benyttes, kan restmidlene følge innsatsområdet til neste utlysning (2 år etter). Inntil 50% av eventuelle restmidler kan imidlertid benyttes til å styrke andre innsatsområder i gjeldende utlysning. Gjenstående midler etter utlysningen i 2013 tas opp til vurdering med tanke på styrking av andre innsatsområder for utlysningene i 2014 og Tverrfaglige problemstillinger Som det framgår av tabell 1, som oppsummerer handlingsplanen, er det satt av midler til hvert enkelt innsatsområde i perioden. Det er i perioden aktuelt å vurdere behovet for å utvikle utlysninger som tar opp i seg felles problemstillinger og felles utfordringer som berører to eller flere innsatsområder. Et eksempel på dette er nye begrepet «bioøkonomi» som forener flere fagdispliner som også er inkludert i våre innsatsområder. Et annet område som krever tverrfaglige tilnærminger er ivaretakelse av målet om bærekraftig utvikling som også står sentralt innenfor fondets innsatsområder. Forvaltning og flerbruk av sjøområder og kystsoner kan her tjene som et eksempel. I slike tilfeller er det aktuelt å slå sammen midler fra flere av områdene i handlingsplanen. Innen bestillingsbrevets satsingsområder vil det også legges til rette for utlysninger som åpner opp for eksempel natur- og samfunnsvitenskapelig forskning som kan bidra til innovasjon og synergier mellom innsatsområdene. 2.4 «15%-potten» og samiske forskningsinteresser Flere av de prioriterte satsingsområdene i det midtnorske fondet omhandler tema som det også arbeides med i andre fondsregioner. Det er viktig å knytte seg opp mot gode utviklingsprosesser som finner sted på tvers av slike regioner, og søke nye, kraftfulle partnerskap der dette kan stimulere til faglig utvikling. RFFMidt vil i perioden arbeide aktivt med dette, både for å styrke fondets økonomiske grunnlag og for å stimulere til økt forskning i regionen. Et område som peker seg spesielt ut for slikt samarbeid er fondets ansvar for å ivareta de samiske forskningsinteressene. Fondene i Midt-Norge, Nord-Norge og Innlandet har her et felles ansvar som det vil være hensiktsmessig, der det vil være hensiktsmessig å samordne arbeidet/satsingene. I tillegg er det på et mer generelt grunnlag aktuelt å reise samiske problemstillinger innenfor rammen av andre utlysninger fra fondet. 2.5 Klynge- og nettverkssamarbeid Erfaringer og forskning viser at samarbeid i næringsklynger både gir økt innovasjon og økt økonomisk utbytte for deltakerne i klyngene 1. Klyngesamarbeid mellom bedrifter kan oppstå både for å realisere stordriftsfordeler, kostnadsbesparelser, felles FoU-arbeid og investeringer som kan komme andre i næringsklyngen til gode. I Norge er det gjennom Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge etablert ulike ordninger (NCE, Arena) med formål å stimulere til slikt samarbeid. I regionen er flere næringsklynger etablert gjennom disse ordningene, men også samarbeid mellom bedrifter som har oppstått som følge av 1 Michael Porter (1990) The Competitive Advantage of Nations.

4 4 markedsmessige og andre behov. Regionalt Forskningsfond vil gjennom sine utlysninger i perioden søke å forsterke slike samarbeid. 3. Nærmere om prosjekttypene fondet benytter Regionale forskningsfond kan benytte et sett av prosjekttyper som er utarbeidet i samarbeid med Forskningsrådet og som siden er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det er opp til fondene selv å velge mellom prosjekttypene. Regionalt forskningsfond Midt-Norge vil i perioden lyse ut midler innenfor tre (fem) prosjekttyper og disse er nærmere omtalt nedenfor. I forhold til tabell 1 vil prosjekttypene måtte tilpasses behovene utover i perioden. Dette gjelder særlig i siste del av perioden. 3.1 Regional kvalifiseringsstøtte/forprosjekt Målet med kvalifiseringsstøtten er å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til videre støtte fra relevante ordninger. Målgrupper for kvalifiseringsstøtten er bedrifter, offentlig virksomhet, enkeltforskere og FoU-institusjoner. Typiske kjennetegn ved Regional kvalifiseringsstøtte vil være: Støtte gis for en periode på inntil 12 måneder. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, kjøp av FoU-tjenester og andre relevante kostnader. Kvalifiseringsstøtte/forprosjekt for bedrifter krever at prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer minimum 50 % av prosjektkostnadene. For prosjekter innenfor tema i næringslivet der bedrifter er søkere vil det bli gitt kr per prosjekt. Slike prosjekter skal, hvis mulig, samfinansieres med SkatteFUNNordningen. Øvre støttesats fra fondet vil da være 35 % av totalbudsjettet. For prosjekter innenfor tema i næringslivet der FoU-aktører er søkere vil det bli gitt kr per prosjekt, ettersom FoU-aktører ikke kan benytte skattefunn. Øvre støttesats fra fondet vil da være 50 % av totalbudsjettet. Ovenstående innebærer at kun større forprosjekter innenfor tema i næringslivet støttes av det regionale fondet. Mindre forprosjekter skal normalt støttes gjennom VRI-satsingene. I utlysningen av kvalifiseringsprosjekt (fellespott) vil mulighetene for videreføring i nasjonale program være førende. Det kan i særskilte tilfeller gis kvalifiseringsstøtte til initiativ som ikke har som mål å lede fram til videre støtte fra relevante ordninger. Kvalifiseringsprosjekter skal ha et forskningsinnhold. Kravet til forskningsinnhold øker i takt med kvalifiseringsprosjektets størrelse. 3.2 Regionale bedriftsprosjekt (Innovasjonsprosjekt for næringslivet) Regionale bedriftsprosjekter skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltbedrifter med FoU-erfaring, enkeltbedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner, konsortier av bedrifter eller konsortier av bedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner. Regionale bedriftsprosjekter skal ta utgangspunkt i strategisk viktige problemstillinger for bedrifter og utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til forskningsdrevet innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Bedriftene må på fritt grunnlag kunne velge de FoU-miljøer de ønsker å samarbeide med, uavhengig av geografisk plassering. Typiske kjennetegn ved Regionale bedriftsprosjekter er: Prosjekter av 2-3 års varighet. Prosjektansvarlig er en bedrift lokalisert innenfor fondets geografiske område Fortrinnsvis to eller flere deltakere per prosjekt. Gjennomføres fortrinnsvis i samarbeid med et FoU-miljø.

5 5 Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, kjøp av eksterne FoU-tjenester, ett eller flere stipend og direkte prosjektutgifter. Prosjekter skal, hvis mulig, samfinansieres med SkatteFUNN-ordningen. Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere (herunder Skatte-FUNN) finansierer minimum 65% av prosjektkostnadene. Regionalt Forskningsfond vil i bedriftsprosjekter støtte inntil 35% av prosjektkostnadene. 3.3 Regionale institusjonsprosjekter (kompetanseprosjekt for næringslivet) Hovedformålet med regionale institusjonsprosjekter er å styrke et eller flere forskningsmiljø innenfor regionalt prioriterte områder, gjennom å bygge ny kompetanse eller utvikle eksisterende kompetanse. Prosjektene skal bidra til å styrke miljøer av høy kvalitet eller bygge opp nye miljøer på områder av strategisk betydning for regionen. Prosjektene må være forankret i søkerinstitusjonens strategiske planer. Relevansen defineres av fondets utlysninger. Aktuelle søkergrupper er universiteter, høyskoler eller regionale forskingsinstitutter innenfor fondets geografiske område. Typiske kjennetegn ved Regionale institusjonsprosjekter vil være: Prosjekter med inntil 3 års varighet. Kan inneholde doktorgrader. Prosjektansvarlig skal være en institusjon innenfor fondets geografiske område med en navngitt administrativt ansvarlig. Institusjonens ledelse er faglig og finansielt ansvarlig for utvikling og gjennomføring av prosjektet. Prosjekter med et samarbeid mellom FoU-institusjoner innenfor fondets geografiske område vil bli prioritert. Prosjektene kan med fordel delfinansieres av bedrifter eller offentlige virksomheter for å sikre relevansen av kompetansen som utvikles og stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøet og relevante brukere. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, ett eller flere stipend, kjøp av FoU-tjenester, nettverkstiltak og mindre utstyrsenheter. I slike prosjekter kan fondet gå inn med inntil 80% støtte. Resterende finansieres av næringsaktørene i prosjektet. RFF-Midt ønsker å videreføre målsettingen om sterk næringsrelevans i disse prosjektene både gjennom å være tydelig på dette gjennom utlysninger og krav til delfinansiering fra næringslivet i prosjektene. 3.4 Prosjekttyper rettet mot offentlig sektor Når det gjelder innsatsområdet Innovasjon i Offentlig sektor er motstykket til de prosjekttypene som beskrives i kap følgende; Regional kvalifiseringsstøtte Regionale offentlige prosjekt (innovasjonsprosjekt i offentlig sektor) Regionale institusjonsprosjekt for offentlig sektor (kompetanseprosjekt for offentlig sektor) I forhold til kulepunktlisene referert i kap er det noen andre kriterier som gjelder: Regional kvalifiseringsstøtte Kan søkes av både etater og FoU-miljø Som for Regional kvalifiseringsstøtte/forprosjekt jfr. kap. 3.1, men slike søkere kan ikke benytte SkatteFUNN. Dvs. øvre støttesats fra fondet vil da være 50 % av totalbudsjettet.

6 6 Regionale offentlige prosjekt (innovasjonsprosjekt i offentlig sektor) Som for bedriftsprosjekter, men øvre ramme for støtte fra fondet er kr 50%. (slike søkere kan ikke benytte SkatteFUNN) Regionale institusjonsprosjekt for offentlig sektor (kompetanseprosjekt for offentlig sektor) Samme kriterier som i Beskrivelse av innsatsområdene og prosessene bak prioriteringene 4.1 Bakgrunn Bak tabell 1 (se kap 5) som oppsummerer fondets prioriteringer i perioden ligger en rekke planer/strategier og prosesser: 1. Vedtatte regionale planstrategier 2, næringsstrategier og FoU-strategier i de tre fylkene 2. De tre fylkeskommunenes bestillingsbrev til fondsstyret 3. Prosesser/dialog med relevante brukergrupper/søkere 4. Prosesser/dialog med relevante fagmiljøer i fylkeskommunene, regional stat, KS og Innovasjon Norge 5. Innspill fra Norges Forskningsråd ved de regionale representantene. 6. Analyser av fondets portefølje og søknadsinngang, samt NFRs utlysninger De vedtatte planene/strategiene gir de overordnede føringene, mens de mer konkrete føringene som ligger i bestillingsbrevet er grunnlaget for valg av innsatsområdene i fondet de prosesser dialoger som deretter er gjennomført har ledet fram til de økonomiske rammene for fireårsperioden, timingen for utlysningene, samt valget av prosjekttyper i den første utlysningen i perioden(2012). Når det gjelder dialogen med brukergrupper/søkere og de offentlige fagmiljøene har målet vært å gjøre en utsjekk på to problemstillinger i forhold til innsatsområdene; for det første om potensielle søkere og fagmiljø er modne/klare for en utlysning høsten For det andre har sekretariatet bedt om innspill på aktuelle tema/faglige spissinger av en eventuell utlysning. I disse prosessene har sekretariatet fått mange gode og relevante innspill som vil brukes i det videre arbeidet med utlysningene. Erfaringene så langt er positive og det vil være aktuelt å gjennomføre lignende prosesser forut for utlysningene også i de kommende årene. Norges Forskningsråd har gjennom de regionale representantene bidratt med innspill og råd knytta til arbeidet med handlingsplanen. I første rekke gjelder dette en vurdering av forholdet og arbeidsdelingen mellom fondets innsatsområder og Forskningsrådets egne satsinger. I dette ligger også en strategisk vurdering av det vi innledningsvis omtalte som den forberedende, forsterkende og kompletterende funksjon fondet skal ha forhold til Norges Forskningsråd. 4.2 Fondets innsatsområder og operasjonalisering av handlingsplanen I dette kapitlet gis en kort analyse av innsatsområdene med hensyn på status, sentrale aktører innenfor næringsmiljø og FoU. I tillegg gis det en beskrivelse av tangerende satsinger fra Norges Forskningsråd, samt andre virkemiddelaktører. Til slutt i kapitlet gis en konklusjon som gir grunnlaget for tabell 1. 2 De regionale planstrategiene omtaler viktige utviklingstrekk og utfordringer i fylkene.

7 Marin sektor Nærheten til rike marine ressurser, kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør Midt-Norge til en ledende marin region. Næringen spenner fra tradisjonell fiskerivirksomhet, -industri og havbruk, til avanserte produkter og ingredienser basert på marine råstoff som krever stor grad av forskningsinnhold. Det fins også en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Det er i regionen etablert flere klyngesamarbeid tilknyttet næringene bl.a. gjennom Innovasjon Norges/NFRs Arenaprogram. Miljømessig bærekraft og utvikling av prosesser og produkter som tåler det norske kostnadsnivået, er dominerende problemstillinger. God forvaltning av havressursene krever kunnskap om konsekvenser av inngrep og ulike former for utnyttelse av sjøarealer og havområdene i forhold til økologi og biologiske produksjonssystemer. Lus, rømming og fiskehelse er sentrale problemstillinger innenfor oppdrett. Fangstkvalitet og rask prosessering er sentrale tema innenfor fiskeri, og det er et stort behov for å utvikle mer lønnsomme anvendelser av bifangst, restprodukter og nye arter til konsumprodukter direkte eller i form av marine oljer, proteiner og ingredienser til høyt betalende markeder. Regionen har marine kunnskapsmiljøer som besitter kjernekompetansen næringene trenger, samt kompetanse på tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. Vurderinger for 2012 Erfaringene fra fondets to første utlysninger, viser at det har kommet mange søknader av høy vitenskapelig kvalitet innenfor innsatsområde Marin. Fondet har både i 2011 og 2012 finansiert mange kvalifiseringsprosjekter og 2012 kan slik sett være et riktig tidspunkt for lyse ut bedriftsprosjekter. Tilbakemeldingen fra sentrale aktører tilknyttet næringen er at en utlysning i 2012 er ønskelig. Forskningsrådets programsatsinger innen området marin heter Havbruk en næring i vekst og Havet og kysten. Andre relaterte programmer er satsningene under Verdikjede mat (blå) i RFFMidt og Forskningsrådets programmer knytta til matsektoren (BIOTEK og BIONÆR). I tillegg lyser Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond ut midler som er aktuelle for marin sektor. Tema i disse programmene sammenfaller med sentrale utfordringer i regionen, men disse utlysningene er i all hovedsak rettet mot forskningsmiljøene. Konklusjon RFFMidt lyser ut midler til regionale bedriftsprosjekt i I vurderingen av utlysningstema vil både eksisterende portefølje og tilbakemeldingen fra næringen stå sentralt Verdikjede mat (blå og grønn) Midtnorsk verdikjede mat er stor i nasjonal sammenheng og har stor betydning for regionen. I verdikjeden inngår både store aktører med lang erfaring fra samspill med FoU-aktører og mindre aktører/enkeltbrukere helt uten slik erfaring. I regionen finnes flere eksempler på prosjekter der samspillet/synergiene mellom slike aktører utnyttes for å løse utfordringer og utnytte felles muligheter. Et bærekraftig landbruk er viktig for sysselsetting i regionen og de grønne næringene dekker et vidt spekter. Verdikjeden som springer ut fra norsk landbruk er mange, og noen av dem er av de mest komplette verdikjedene, med forskning og utvikling, råvare- og tjenesteproduksjon, prosessering og foredling og salg ut til forbruker.

8 8 Norsk sjømat er i dag internasjonalt etterspurt, og etterspørselen etter sunn mat er sterkt økende. Kunnskap om hele verdikjeden, fra ressurs til konsumet, er svært viktig for å opprettholde og øke markedsandelene. Midt-Norge har lange tradisjoner som produsent av sjømat. Markedsorienterte produkter og kvalitet, sporbarhet, og logistikk er viktig for å videreutvikle posisjon og priser i internasjonale sjømatmarkeder. I regionen har vi flere FoU-miljøer som arbeider i tilknytning til verdikjeden; dette gjelder både UoHsektoren, men kanskje særlig innen instituttsektoren, hvor regionen også er representert med regionale sentra(avdelinger) av store nasjonale FoU-miljø. Miljøene innehar ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig for å utvikle næringene. Gode forskningsmiljøer i tett dialog med næringsaktørene er viktig for å få næringsrettet og god innovativ forskning. Vurdering for 2012 Erfaringene fra fondets to første utlysninger, viser at det har kommet mange søknader av høy vitenskapelig kvalitet innenfor innsatsområde verdikjede mat. Fondet har både i 2011 og 2012 finansiert mange kvalifiseringsprosjekter og 2012 kan slik sett være et riktig tidspunkt for lyse ut bedriftsprosjekter/institusjonsprosjekter. Tilbakemeldingen fra sentrale aktører tilknyttet næringen er at en utlysning i 2012 er ønskelig. For å øke konkurransekraften og verdiskapingen i verdikjeden behøves kunnskap om nye produkt/ produksjonsprosesser, markedene og utnyttelse av biologisk materiale som råstoff i industrielle produkter, herunder også produksjon av energi. Det økende fokuset på begrepet bioøkonomi forener og setter søkelys på mange av disse sammenhengene og regionen har gode forutsetninger for å utvikle tverrfaglig kompetanse på disse områdene. Her er det stort potensiale for samarbeid mellom FoU-miljøene og næringslivet. Forskningsrådets programsatsinger innen området verdikjedemat er BIONÆR og Biotek2021. BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer, mens Biotek2021 skal bidra til implementering av regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi. Strategien peker på at bioteknologi er viktig for utviklingen av de fire sektorene; landbruk, marin, industri og helse. For bedrifter innen verdikjede blå mat er det få muligheter til å søke midler fra Norges Forskningsråd utenom temaet marin bioprospektering (Biotek 2021). Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og BIONÆR har satt av midler til temaet sjømat og human helse, men dette gjelder bare forskerprosjekter. For bedrifter/aktører innen verdikjede grønn mat lyses det ut nasjonale midler under temaet mattrygghet. Ellers er utlysningene også her i hovedsak rettet mot forskermiljøene. Høsten 2012 lyses det via Forskningsrådet ut midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Utlysningen er bred og følger de fire overordnede målene for norsk landbruks- og matpolitikk, som går fram av Meld. St. 9 ( ). Disse er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Det lyses ut millioner kroner til Kompetanseprosjekt for næringslivet, og 5-10 millioner til Innovasjonsprosjekt for næringslivet. Utlysningen av FFL/JA-midler dekker i hovedsak grønn mat, men åpner også for samarbeidsprosjekter i skjæringspunktet marint baserte og landbaserte produkter.

9 9 Konklusjon: For bedrifter innen verdikjede blå mat er det få muligheter til å søke midler fra Norges Forskningsråd med mindre man forsker innen marin bioprospektering eller i skjæringspunktet mellom blå og grønn mat. Ellers er utlysningene på blå mat konsentrert om forskerprosjekter. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge velger derfor å lyse ut midler til regionale bedriftsprosjekt innenfor innsatsområdet Verdikjedemat blå mat i Midlene til prosjekter innen grønn mat er begrenset til FFL/JA-utlysningen og Forskningsrådets utlysning innenfor temaet mattrygghet. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge lyser ut midler til institusjonsprosjekt for Verdikjede grønn mat i 2012, slik at FoU-miljøene kan bidra til å mobilisere de mindre aktørene i regionen til økt forskning Fornybar energi og miljøteknologi Markedet innenfor fornybar energi og miljøteknologi er stort, og det er forventet å øke betydelig bl.a. som følge av internasjonale ambisjoner om reduksjoner av klimagassutslipp og målet om en mer bærekraftig utvikling. Den nasjonale FoU-strategien Energi21 anser at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å bli Europas ledende miljøenerginasjon ved å bli: Et samfunn med tilnærmet null klimautslipp En stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa Et godt hjemland for verdensledende og eksportrettede energi- og teknologibedrifter på energifeltet, spesielt innen solenergi, offshore vindkraft og CO2 håndtering. Regionen har de siste årene hatt et sterkt fokus på energiområdet både politisk og i arbeidet med næringsutvikling. Høge kraftpriser, overforbruk og begrensninger i nettet har styrket fokuset på effektive og smarte energisystemer (smart grids). Både innenfor kraftproduksjon og kraftoverføring har regionen lang tradisjon for næringsutvikling, og innenfor både vann-, vind-, bølge- og biokraftproduksjon har regionen naturgitte fortrinn som kan utnyttes. Miljøteknologi, som omfatter renseteknologi, sensorteknologi for miljøovervåkning, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen er satsingsområder i regionen. Regionen har også flere aktører innen miljøteknologiområdet, bl.a. knytta til vannbehandling, vannrensing, biogass, bølgekraft og vindkraft. De naturgitte fortrinnene med mye vær krever også materialer og teknologi som tåler de harde værpåkjenningene, noe som krever utvikling av ny teknologi og nye materialer. I Norge er det etablert 11 forskningssenter for miljøvennlig energi (FME-er Av disse er 4 i Midt- Norge [1]. Andre viktige kompetansemiljøer i regionen finnes i UoH-sektoren og i instituttsektoren. Regionen har flere Arena-prosjekter innen miljøteknologi, og har Norges største vindkraftverk. Vurderinger for 2012 Erfaringene fra fondets to første utlysninger, er at fondet har mottatt relativt få søknader innenfor dette innsatsområdet, samtidig som kvaliteten kunne vært bedre. Tilbakemeldingen fra sentrale aktører er at det arbeides med mobilisering, hvilket forventes å føre til flere søknader med høyere kvalitet. Næringen ønsker en utlysning i Forskningsrådets programmer RENENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet [1] Centre for Environmental Design of Renewable Energy «CEDREN», Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology «NOWITCH», The Research Centre on Zero Emission Buildings «ZEB» og Centre for Sustainable Energy Studies «CenSES».

10 10 og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. I programmet gjenstår rundt 500 mill. kroner som skal fordeles de kommende fire år. Programmet CLIMIT drives i samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova, og retter seg mot forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. For fornybar energi og miljøteknologi er også Biotek2021 programmet aktuelt, men det gjelder bare forskerprosjekter. Konklusjon Flere sentrale tema innen innsatsområdet fornybar energi og miljøteknologi dekkes ikke av de nasjonale programmene. Søknadsinngangen har vært lav ved tidligere utlysninger. Midler til regionale bedrifts/institusjonsprosjekter blir utlyst først i 2013, slik at 2012 kan brukes til mobilisering av søkere. I 2012 kan sektoren søke kvalifiseringsstøtte Maritim sektor Norge har verdens mest komplette maritime næringsklynge, og de maritime næringene har ledende kompetanse på viktige fagfelt. Nær 70% av verdiskapingen er i dag offshorerettet. Aktørene i norsk maritim næring deltar i en global konkurransesituasjon der evnen til å levere de innovasjoner markedet etterspør, er helt avgjørende. Økte energipriser og internasjonal regelutvikling innen miljø og sikkerhet er forhold som vil gi en markant etterspørsel etter nye tekniske løsninger. Et spesielt trekk ved maritim sektor er koblingene til andre næringsklynger i Norge, særlig petroleum og havbruk, samt fornybar energi til havs. Politikk og næring har sammen arbeidet frem en strategiplan for maritim næring i Norge, Maritim 21, og Forskningsrådets program MAROFF skal realisere de forskningsmessige tyngdepunktene denne strategien løfter fram. Næringens aktiviteter i Midt-Norge er representert i satsingsområdene i strategien, særlig innen området krevende maritime operasjoner, definert som følger i Maritim 21: Dette innsatsområdet er stort og omfatter design, utstyr, produksjon og drift av krevende maritime operasjoner, inkludert undervannsoperasjoner-, som forutsetter overflateaktivitet. Maritim klynge i regionen er tuftet på lange industritradisjoner, og er i dag dominerende innen utstyrsproduksjon til sektoren, med en spesialisering mot offshorerettet virksomhet. Klynga på Møre består i 2012 av 14 designselskaper, 17 skipsverft, 160 utstyrsleverandører, og 15 rederier, og utgjør Norwegian Centre of Expertise. (NCE) Innen maritim forskning og undervisning har regionen tunge miljøer både i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Disse fagmiljøene har innledet et formelt samarbeid rundt forskning og undervisning, som også inkluderer aktører fra næringsklyngen. Vurderinger for 2012 Innen maritim sektor vurderes både institusjonsprosjekter som kan understøtte samarbeidskonstellasjoner i regionen og bedriftsprosjekter (for SMB-segmentet) som relevant for hovedprosjekter i MAROFFs tematiske prioriteringer er også sammenfallende med de utfordringer vi ser i regionen og RFF vil således kunne virke forberedende også inn mot det nasjonale programmet. Bedriftene i den maritime klynga består av noen store og dominerende aktører (verft) som også har forskningskompetanse til å nå opp i MAROFF. Men verdikjeden består i hovedsak av mange mindre bedrifter, der noen har organisert seg i klynger, uten tilsvarende forskingskompetanse. Både kvalifiseringsstøtte og bedriftsprosjekter (rettet mot SMB-segmentet) kan være mobiliserende virkemidler for disse.

11 11 Vurderingen er derfor at utlysning av hovedprosjekter for maritim sektor kan vente til 2013, og at muligheten for å søke kvalifiseringsstøtte i 2012 vil ivareta aktørene. Konklusjon Maritim sektor får anledning til å søke om kvalifiseringsstøttemidler fra fellespott i 2012, og tematisk kan denne utlysningen være relativt bred (ref. bestillingsbrevet). Tiden fram til en utlysning av hovedprosjekt høsten 2013 kan brukes til å forberede og mobilisere aktørene, samt avklare hvilken prosjekttype det er behov for (institusjonsprosjekt og/eller bedriftsprosjekt for klynger/ underleverandører). Avveiningen må ses opp mot MAROFF som har utlysning av Innovasjonsprosjekt for næringslivet (bedriftsprosjekter) høsten Olje og gass Olje- og gassressursene i Norskehavet gir grunnlag for et betydelig omfang av industriarbeidsplasser, avledet virksomhet og FoU i vår region. Ny teknologi spiller en avgjørende rolle for Norges utvikling som en ledende petroleumsnasjon. Nye teknologiske løsninger vil stå helt sentralt i framtiden for å opprettholde produksjonen og finne nye ressurser på norsk sokkel. I regionen finnes store satsinger innen olje og gass som involverer store bedrifter, betydelig leverandørindustri, ledende klynger, ilandføringsanlegg for gass og landets største oljeservicebase. Regionen har tilgang til ledende FoU-miljø innen dette området, og det er et uutnyttet potensiale som kan komme store deler av regionen til gode, bl.a. gjennom økt fokus på forskning. I bestillingsbrevet ( ) fra fylkeskommunene til styret for fondet er det derfor åpnet for å lyse ut midler til kvalifiseringsstøtte innen olje/gass slik at underleverandørbedrifter innen SMBsegmentet kan komme i posisjon for de store nasjonale og internasjonale programsatsingene. Norges Forskningsråd har flere store satsinger rettet mot olje/gassnæringene; PETROMAKS - Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene, GASSMAKS økt verdiskaping i naturgasskjede, CLIMIT forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2håndteringsteknologi og DEMO I tillegg har Forskningsrådet opprettet flere sentre (SFI og SFF) i regionen som er relevante for forskning knytta til olje/gass. Vurderinger for 2012 I dialogen med klynger/aktører knytta til området er tilbakemeldingen at det vil være ønskelig med en slik utlysning i 2012, uten at konkrete utlysningstema er nevnt. Imidlertid vil det være naturlig at utlysningene utformes slik at fondet kan understøtte prosjekter som i senere instans retter seg mot de nasjonale programmene. Konklusjon Fondet lyser ut kvalifiseringsstøttemidler innen olje/gass i alle de bedriftsrettede utlysningene i perioden Hovedformålet med satsingen er å bidra til at underleverandørbedrifter innen SMB-segmentet kan komme i posisjon for de store nasjonale og internasjonale programsatsingene. Utlysningstema bestemmes nærmere utlysningsfristen, men utlysningene utformes i tråd med tema i de nasjonale programmene Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Innovasjon i offentlig sektor betraktes som et nødvendig grep for å imøtekomme økende ressurs- og kvalitetskrav som er særlig fremtredende innen helse- og omsorgssektoren, men også innen andre deler av offentlig sektor.

12 12 Det finnes relativt mye forskning på offentlig sektor, og kunnskapsmiljøene må derfor utfordres til å gjennomføre forskning for offentlig sektor i stedet. I tråd med dette bør innovasjonsprosjekter i offentlig sektor være fundert på reelle utfordringer og forbedringsmuligheter som sektoren erfarer. Dette innebærer at de største tjenesteutøverne, kommunene, ofte vil være problemeiere. Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor hvordan få det til er ikke helt sammenlignbart med innovasjoner i privat sektor, hvor markedsetterspørsel og økonomisk fortjeneste er mye tydeligere suksesskriterier enn hva som er tilfelle for offentlig sektor. Noen elementer kan likevel være overførbart, som for eksempel at organisering i klynger øker innovasjonsgraden, fordi man har krevende kunder, produsenter og underleverandører med i samme prosjekt. De nye løsningene ligger i mellomrommene mellom profesjonene, mellom kommuner og omgivelsene og mellom innbyggerne, næringsliv, frivillig sektor og akademia. Når involvering av problemeier står sentralt i utformingen av nye, innovative løsninger, kan det innebære at selve innovasjonen det nye som prosjektet skal frembringe ikke lar seg tydelig definere i forkant (i søknaden), men nettopp er det som prosjektet skal finne ut av underveis. Dette forholdet understreker behovet for en koordinert og systematisk forskningsinnsats innen Innovasjon i offentlig sektor. Komparative studier, der man kan studere og sammenfatte betydningen av lokale ulikheter ved utprøving av samme innovasjon, fremstår som både relevant og fornuftig forvaltning av forskningsmidler. Innsatsområdet bør derfor være en aktuell kandidat for de såkalte 15%-midlene. Forskningsrådet har nylig opprettet divisjon for Samfunn og Helse og temaet innovasjon i offentlig sektor er lagt til denne divisjonen. Det arbeides nå for å styrke forskningsrådets innsats innenfor dette området. Det er konkrete planer om å igangsette et stort program, «Flere aktive og sunne år» (FLAKS). Her blir velferdsteknologi og innovasjon viktige nye elementer, samtidig som tjenesteforskningen skal styrkes. I tillegg foreslår Forskningsrådet et nytt stort program for «Gode og effektive tjenester forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene». Programplanene for disse programmene vil utarbeides når bevilgningene er klare. Forskningsrådet utarbeider også et policy-dokument for forskning for innovasjon i offentlig sektor som etter planen skal foreligge i løpet av sommeren.

13 13 Vurdering 2012 RFF Midt-Norge har hatt to utlysninger på dette innsatsområdet (Oktober 2010 og april 2012) I 2010 initierte fondet et eget utredningsprosjekt for å kartlegge sentrale forskningsutfordringene som RFF Midt-Norge bør adressere innen feltet, og konklusjonene fra dette prosjektet vil gi viktig innspill til kommende utlysningstema. Søknadene som kom inn i 2012 skal også analyseres nærmere for å gi informasjon om relevante tema/konstellasjoner for senere utlysninger. Konklusjon En ny utlysning innen forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor avventes til Forskningsrådets programstruktur og strategi for offentlig sektor, samt RFF Midt-Norges porteføljeanalyse av søknadene foreligger Brukerstyrt regional innovasjonsarena I bestillingsbrevet for perioden foreslås det at det settes av midler til det som benevnes som Brukerstyrt regional innovasjonsarena (BRIA). Hensikten med dette er å gi et tilbud til bedrifter som har prosjekter som ikke treffer innenfor de tematiske satsingene nasjonalt og regionalt. BRIA kan fungere som en mobiliseringsordning for Forskningsrådets BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena), andre nasjonale programmer eller EUs nye store forskningsprogram Horizon2020. Vurdering for 2012 Sekretariatet ønsker å innhente flere erfaringer fra den nasjonale ordningen, samt erfaringer fra lignende ordninger i andre regionale fond, før dette virkemidlet tas i bruk. Konklusjon Første utlysning innen BRIA vil komme i Prosjekttypen bestemmes ved rullering av Handlingsplanen i «15%-potten» 85 % av avkastningen fra fondet fordeles mellom de syv fondsregionene. De resterende 15 % omtales i rapporten fra utredningen om utforming av regionale forskningsfond (juni 2009) som «stimuleringsmidler for samarbeid og kvalitet». I retningslinjene for regionale forskningsfond av 23. oktober 2009 viderefører Kunnskapsdepartementet dette ved å skrive at: «15 pst. av midlene skal fordeles til de regionale fondene som har best kvalitet på FoUprosjektene og til de regionale fondene som har fått fram FoU-prosjekter finansiert gjennom mer enn ett fond. Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd til de regionale fondsstyrene.» Vurdering for 2012 I 2010 og 2011 har fordeling av 15 % -midlene vært praktisert som en overgangsordning der hensikten har vært å stimulere til samarbeid mellom fondsregioner. Erfaringer fra de to første årene er bragt inn i arbeidet med å utvikle en mer langsiktig modell for 15 % -midlene. Intensjonen med midlene er tydelig, men detaljene for videre praksis knyttet til midlene er pr. mai 2012 ikke vedtatt. Regionalt forskningsfond Midt-Norge vil fortsatt arbeide for at 15 % -midlene skal gi muligheter for næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer i regionen.

14 14 Konklusjon Regionalt forskningsfond Midt-Norge leverte våren 2012 en revidert søknad om 15 % -midler til Forskningsrådet. Dersom denne innvilges vil vår region sammen med region Nord-Norge og region Innlandet i løpet av høsten 2012 lyse ut midler for å ivareta samiske forskningsinteresser og behov. I tillegg kan det i løpet av handlingsplanperioden være aktuelt å vurdere deltakelse fra fondet på andre av våre prioriterte områder, herunder fellesutlysninger under temaet Innovasjon i offentlig sektor ref. også kap Skjematisk oppsett av prioriteringene i handlingsplanen På neste side er prioriteringene for handlingsplanen oppsummert med aktuelle søknadstyper og økonomiske rammer. Totalt utlyses 104 mill. kroner i perioden, fordelt på: Kvalifiseringsprosjekter kr 28 mill. som alle 5 næringsområdene konkurrerer om (7mill./år) BRIA 10 mill. (prosjekttype ikkje bestemt) Off sektor 20 mill. Bedriftsprosjekter/institusjonsprosjekter 46 mill. (for perioden er ikke prosjekttypen bestemt) For 2014 og 2015 er beløpene i tabellen indikative. Gjenstående midler etter utlysningen i 2013 tas opp til vurdering med tanke på styrking av andre innsatsområder for utlysningene i 2014 og 2015.

15 15 Tabell 1: Innsatsområder, budsjett og prosjekttyper Utlysningsplan Regionalt forskningsfond Midt-Norge (tall i mill. kroner) Innsatsområder Prosjekttyper Total MARIN Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt (5) (5) 10 MAT BLÅ OG GRØNN Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt BLÅ (3) (3)* Institusjonsprosjekt GRØNN (5) (5)* 6 10 FORNYBAR ENERGI OG MILJØTEKNOLOGI Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt (5)* (5)* 10 OLJE OG GASS Kvalifiseringsstøtte MARITIM Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt (5)* (5)* 10 INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR Kvalifiseringsstøtte (3) (3) 6 Offentlig prosjekt Institusjonsprosjekt (7)* (7)* 14 BRUKERSTYRT REGIONAL INNOVASJONSARENA (BRIA)** Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt (5)* (5)* 10 Pott Kvalifiseringsstøtte for næringsretta områder TOTAL *Det tas stilling til prosjekttyper senere. **Innretningen på virkemidlet BRIA vil utredes nærmere før lansering i Indikerer utlysning.