Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

Transkript

1 Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap J.nr.: 2014/625 Tid og sted: Fredag 17. oktober kl Kollegieværelset 1. etg DA Sak 1 Protokoll Protokollen fra PMR møte 2. september er allerede godkjent s.4-8 Sak 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve Sak 3 s Vedtakssak: Forslag til endringer i litteratur, hjelpemidler, læringsutbytte og fagbeskrivelser for våren 2015 Notat fra Christine Havgar Det legges ikke opp til diskusjon rundt de enkelte forslagene, hver studieårsansvarlig bes kommentere dersom det er noen særskilte saker som er av interesse for et samlet PMR Forslag til vedtak Forslag til endringer i litteratur, hjelpemidler, læringsutbytte og fagbeskrivelser vedtas med ikrafttredelse våren 2015 Sak 4 s Diskusjonssak/orienteringssak: Undervisningsbudsjett og eksamensbudsjett 2015 Notat fra Julie Orning, Randi Saunes og Trond Skjeie Undervisningsbudsjettet 2015 Eksamensbudsjettet 2015 Sak 5 s Diskusjonssak: Rapport fra tilsynssensor høsten 2013/våren studieår Rapport fra tilsynssensor Diskusjonspunkter prøving av faget menneskerettigheter

2 ønskelig å fastsette en mal for sensorveiledning? karakterforskjeller mellom privatister og studenter modning mellom 1. og 2. semester Diskusjonssak: Emnevalueringer fra våren 2014 Notat fra Elisabeth Ulleberg Sak 6 s Sak 7 s Orienteringssaker Muntlige orienteringssaker: Orientering om prosjekt digital eksamen Fakultets svar på høringen NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Sak 8 Saker tatt på fullmakt: - Godkjent mindre avklaringer knyttet til endring av gjennomføring av obligatorisk prøve i JUS2211 Forvaltningsrett - EXPHIL03E, Examen philosophicum, English option er godkjent som valgbar ex.phil i programplanen for Master i rettsvitenskap (MiR). Engelsk ex.phil vil ikke kunne oppfylle engelskkravet i graden MiR, det er krav om å avlegge et engelsk valgemne i graden, dette da det er ønskelig at engelskkravet knytter seg til juridisk terminologi. - Godkjent at emnet JUR3011 Grunnleggende regnskapsforståelse og regnskapsrett (5 stp) kan inngå i graden Master i rettsvitenskap for de studentene som grunnet innpassing av ex.phil og ex.fac fra NTNU mangler 5 stp i graden på ba-nivå. Emnet kan ikke avkorte andre krav til innhold i graden. - Godkjent endring av eksamensform for emnet HUMR5133 Business and Human Rights, fom høsten 2014 tillegges en oral debate som vurderingsgrunnlaget i emnet - Godkjent mindre endring av godskrivningsreglene knyttet til prosedyrekonkurranser. Avklart at om studenten ønsker det kan prosedyrekonkurranser innpasses som både valgemne på ba-nivå og ma-nivå. - Godkjent ny innføringslitteratur i Folkerett (JUS2111) fom. høsten 2014 Sak Eventuelt

3 9

4 4 Protokoll fra møte J.nr.: 2012/625 Tid og sted: Tirsdag 2. september Kl Kollegieværelset DA Tilstede: Trygve Bergsåker, Endre Stavang, Christoffer Eriksen, Lasse Simonsen, Inge Lorange Backer, Benedikte Høgberg, Kristoffer Heitmann, Kristian Danielsen og Marius Fuglum Forfall: Cecilia Bailliet og Christine Havgard Fra administrasjonen: Randi Saunes, Julie Orning, Elisabeth Ulleberg Observatører: Ida Stabun (under sak 1-3) og Lillian Almaas (under sak 4) Referent: Kristin Steen Slåttå Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1-9 SAK 1 Protokoll Protokollen fra PMR møte 16 juni var allerede godkjent SAK 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve 1. Studieår: Det er gjort et større arbeid for å bedre tilbakemeldinger som gis på kurs- og fakultetsoppgaver. Det er laget en pakke med veiledninger og hjelpekriterier blir snarlig publisert. Videre gjennomføres det en pilot av nytt opplegg i kurs for avtale - og kjøpsrett der en tester ut bruk av gjensidig studentvurdering. 2. Studieår: Ingen spesielle kommentarer 3. Studieår: Undervisningsopplegget på studieåret fungerer bra, og basisgruppene synes å fungere bedre dette semesteret. 4. Studieår. Ingen spesielle kommentarer 5. Studieår: Våren 2014 ble det innlevert et svært høyt antall masteroppgaver. Studieårsansvarlig luftet en bekymring knyttet til det økte antall klager på masteroppgaver som vi har sett etter endringen med at veileder ikke skal være sensor lengre. Tidligere lå antall klager på ca i semesteret, våren 2014 mottok vi 44 klager, videre fikk 36 % av klagene medhold. Denne økningen krever ressurser. Studieårsansvarlig anmodet studiedekanen til å vurderere om det er behov for et halvt eller ett ekstra administrativt årsverk til å administrere masteroppgaver. Per i dag havner en god del av det ekstra arbeidet hos studieårsansvarlig, og dette er uholdbart i lengden. Når det gjelder karakterstatistikken ser en nå en endring etter overgangen til to uavhengige sensorer. Gjennomsnittskarakter er fortsatt B, men flere studenter har fått karakteren C enn tidligere. JSU: JSU arrangerer en felles lunsj der administrasjon og PMRs medlemmer er invitert

5 5 SAK 3 Vedtakssak: Masteroppgaver. Læringsmål, veiledning, sensur og karakterbeskrivelser Studiedekanen orienterte om at saken var utsatt ved UiB, og at ved UiTø skal saken bli behandlet mot slutten av høstsemesteret. PMR diskuterte, i lys av dette, og flere andre argumenter om det var ønskelig å utsette saken. Det ble også tatt til orde for å behandle saken og vedta hovedendringen, dvs. en større karakterspredning. Dagens konsentrasjon rundt A/B er lite realistisk og gir lite veiledning for arbeidsgivere i en tilsettingsprosess. Når % av studentene får A på emnet så stemmer ikke dette med hva en A faktisk skal representere. Konsentrasjonen om A/B er særegent på masteroppgaver, man ser ikke lik statistikk på f.eks 4. studieår, der studentene i stor grad innehar de samme forkunnskapene. Det ble sagt at karakterene ikke skulle bli dårligere, men mer realistiske, og en endring var nødvendig for å gjenopprette tilliten til karakterene på emnet. JSU la frem at studentene var materielt sett uenige med vedtaksforslaget. En facebook-side som var nylig opprettet og er mot forslaget har fått 512 følgere. Premisset om at man kan sammenligne en masteroppgave med en studieårseksamen er de uenige i. Videre ble det pekt på at en først bør undersøke den endringen som faktisk har skjedd siden overgangen til at veileder ikke er sensor lengre på masteroppgavene. 5. studieårsansvarlig reise et formelt forslag om at saken utsettes til det foreligger en konklusjon om 3+2 ved UiO. Hun viste til at det foreligger allerede et karakterfall ved fakultetet og det er ønskelig å undersøke dette nærmere før en innfører en ny standard. Hun tok også opp spørsmålet om en mer finmasket karakterskala på masteroppgaver. Andre tok til orde for å utsettelse fordi saken ikke synes prioritert i Bergen og Tromsø, og fordi det kan være nyttig å se an karakterutviklingen etter endringen av sensurordningen. Flere i PMR tok til ordet for at det må informerer utad om den endringen som har skjedd i karakterstatistikken. Administrasjon følger dette opp med å lage utkast til informasjon om karakterutviklingen etter endring av sensorordningen, samt vurdere hvordan dette bør publiseres. Studieårsansvarlig og JSU involveres i dette. PMR stemte over om saken skulle utsettes: 7 stemte for utsettelse, 2 (Backer og Fuglum) stemte mot utsettelse. Vedtak Sak ble utsatt SAK 4 Vedtakssak: Forslag om endring av gjennomføring av obligatorisk prøve i JUS2211 kurs i Forvaltningsrett JSU bemerket at det var viktig at man med dette ikke økte terskelen for å få oppgaven godkjent. Vedtak Den obligatoriske prøven i JUS2211 obligatorisk Kurs i forvaltningsrett endres fra skriftlig prøve

6 6 gjennomført i undervisning til 24-timers hjemmeoppgave. Oppgaven leveres i Fronter og ordgrensen settes til maks Alle hjelpemidler er tillatt, innenfor rammen av et selvstendig arbeid. Administrasjonen vil gjennomføre fuskesjekk via Ephorus. Oppgaveteksten publiseres etter siste kursdag. Oppgaven bedømmes som godkjent/ikke godkjent. Endringen trer i kraft umiddelbart, dvs. fom. høsten Studieårsansvarlig og studiedekan fikk fullmakt til å avklare noen siste detaljer knyttet til krav om referanser, litteraturliste i oppgaven og oppmøtekravet til kurset. SAK 5 Diskusjonssak: Høringsbrev for vurdering av 3+2 modell for Master i rettsvitenskap UiO Studiedekanen kunne summere opp at ingen av de studieårsansvarlige uttalte seg negative til en 3+2-utredning, men det var varierende grad av entusiasme for en ny studieordning. Det kom frem flere argumenter. Det ble foreslått at en bør undersøke på hvordan UiO legger opp andre bachelorgrader, med stor grad av valgfrihet som del av de tre første årene. Økt valgfrihet på bachelor kan gjøre større plass for perspektivfag, og at en således styrker tverrfagligheten i studiet. Flere mente at dagens studieordning er en lite tilfredsstillende mellomløsning mellom cand.jur og 3+2. Det ble argumentert for å være i forkant, da det er sannsynlig at vi vil få et krav om å omlegge etter hvert. Men det er uheldig at fakultetet må bruke ressurser igjen på ny studieordning, så kort tid siden sist. Det ble kommentert at en omlegging til 3+2 gir flere spennende muligheter, f.eks mer spesialiserte studieløp, større grad av moderniserte fag som ligger i forskningsfront. Det ble til slutt også poengtert at i en eventuell utredning måtte en se til andre universiteter i Europa og Amerika, og at spørsmålet om hva arbeidsgiverne ønsker av bachelorkandidatene er viktig. SAK 6 Diskusjonssak: Hovedprioriteringer for årsplan Selv om PMRs hovedansvar er undervisningsspørsmål, ble det kommentert at prioriteringer som legger til rette for god forskning var savnet i dette dokumentet. Hovedoppgavene til de vitenskaplige ansatte er undervisning og forskning, internasjonalt måles vi på forskningen. Det ble foreslått at dekanatet oppfordres til å sette forskningen som en av hovedprioriteringene, noe som ble støttet av flere PMR-medlemmer. Gode læringsmiljøer er ofte karakterisert av kort avstand mellom forskningen og studentene, og at PMR som organ må tenke helhetlig på spørsmålene som knyttes til fakultetet. Videre ble det bemerket at det var ønskelig å se på flere aspekter med læringsmiljøet, som evaluering av undervisningen. Når det gjelder punktet om etikk ble dette særskilt tatt opp i PMR. Det er et dekanvedtak på at etikk skal integreres i flere fag gjennom studiet. PMR ba om et oppsummerende problemnotat på

7 7 dette, som gir oversikt over hva som er vedtatt, hvor etikk er integrert i dag, slik at PMR kan følge saken videre opp. SAK 7 Orienteringssaker Muntlige orienteringssaker: - Treffetid i Lødrups kjeller Det er blitt foreslått at det skal arrangeres treffetider for de ulike studieårene i Lødrups kjeller. Dette var det positiv stemning for i PMR. Administrasjonen følger opp med de studieårsansvarlig og det skal legges opp til felles treffetider for de ulike emnene (semestrene) - Notat sendt ut til studieårsansvarlige og ansvarlige faglærere om arbeidet med undervisningskvalitet Skriftlige orienteringssaker: - Faglige eksamensleder høsten Tall for eksamensmøtte våren 2014 på valgemner - Eksamensdager digital høsten UHRs karakterkonferanse avholdes den 23. og 24. oktober i år. - Høring om forslag til revidert kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten UiO SAK 8 Saker tatt på fullmakt: - Mappeinnleveringen på 1. studieår som ble opprettet som en overgangsordning grunnet flytting av fag mellom 1. og 2. semester er nå vedtatt avviklet. - Godkjent mindre justeringer i Reglement for masteroppgaver - Godkjent innføring av Oral debate som 20 % av vurderingsgrunnlaget for emnet HUMR5133 Business and Human Rights, endringen er gjeldende fom høsten 2014 SAK 9 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt

8 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 8 Notat Til: PMR Dato: Saksbehandler: Christine Havgar Forslag til endringer i litteratur, hjelpemidler, læringsutbytte og fagbeskrivelser for våren Det er innkommet forslag til endringer i litteratur og læringsutbytte fra studieårsansvarlige og ansvarlige faglærere. Endringsforslagene presenteres i dette notatet, sortert etter studieår i kronologisk rekkefølge. Vedtatte endringer vil normalt ikke tre i kraft før påfølgende semester. INNHOLDSLISTE: Side: 2-4..ANDRE STUDIEÅR 1. JUS2211- Velferdsrett Side: 5...TREDJE STUDIEÅR 1. JUS3211- Dynamisk tingsrett Side: 5-6 FJERDE STUDIEÅR 1. JUS4120- Rettsøkonomi 2. JUS4211- Strafferett 3. JUS4211- Sivilprosess Side: NORSKE VALGEMNER 1. JUS5860- Konkurs- og panterett 2. JUR1960/ JUS5960- Trygderett Side: 9-15 ENGELSKE VALGEMNER Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon: Telefaks: [email protected] Org.nr.:

9 JUR1230/JUS5230- International Commercial Law 2. JUR1560/JUS5560- International Constitutional Law and Democracy Side: 16.EMNELEVERANSER TIL ANDRE STUDIEPROGRAM 1. JUROFF1500- Strafferett ANDRE STUDIEÅR: JUS JUS2211- Velferdsrett Ansvarlig faglærer: Aslak Syse Forslag fremmet av: Aslak Syse Studieårsansvarlig har vært orientert under hele prosessen, samt at forslagene er drøftet med lærergruppen. Kommentar fra faglærer: Poenget med pensumendringene er: Gjøre faget oppdatert med Grunnlovsendringene fra mai 2014 derfor en helt nyskrevet artikkel inn som hovedlitteratur. I denne artikkelen pekes også på de aktuelle MRbestemmelsene og hvor de er omtalt i læreboka mv. for å bygge opp om internasjonale rettskilder av relevans for velferdsrettsfaget. Når det gjelder øvrige pensumendringer, er disse foreslått for å legge noe større vekt på regler som kan være aktuelt for studentene og andre i tilsvarende alder (barnetrygd, kontantstøtte og dagpenger ved arbeidsløshet), mens det er foretatt viktige begrensninger i læringskrav og lærestoff for alderspensjon og enkelte andre utmålingsregler. Alderspensjonen ligger langt fram i tid, og der kan uansett forventes store regelendringer før det er gått noen ti-år. De reglene er i tillegg teknisk kompliserte.

10 10 3 Pensumrevisjon som foreslått vil gi et mer aktuelt og oppdatert fag der enkelte politisk kontroversielle ytelser (som kontantstøtte) kommer inn, og som aktualiserer faget rent velferdspolitisk. Forslag til endring i innføringslitteratur: Kjønstad, Asbjørn: Sosialretten, i Lilleholt (red,) Knophs oversikt over Norges rett, Oslo 2004, s erstattes med Kjønstad, Asbjørn: Sosialretten, i Lilleholt (red,) Knophs oversikt over Norges rett, Oslo 2014, s Forslag til endring i hovedlitteratur: Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: «Grunnlovsreformen og velferdsretten», Jussens Venner 2014 s (nyskrevet og nye 16 s) (16 s.) Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, Oslo 2012, Gyldendal Juridisk, kapittel 2 (41 s), 4 (45 s), 5 (43 s) (6 utgår) og 9 (46 s) samt punkt 3.1, 3.2, 3.5 (nye 13 sider) (20 s), 6.1, 6.2, 6.4 ( 13 sider ved at punkt 6.3 er borte) (31 s), 7.2, 7.3 (ikke og 7.3.7), 7.4, 7.5 (nye 7 sider ved at 7.4 og 7.5 er medtatt 3 sider ved utelatelse av og 7.3.7) (34 s), 8.2, 8.3, 8.4 (her er en reduksjon på 24 s. i alderspensjonsordningen) (12 s), 10.5, 10.6, 10.7, 10.9 (nye 4 s.) og (64 s). Boken dekker læringskravene. Antallet pensumsider er uendret fra tidligere Forslag til internasjonale rettskilder og/eller fremmedspråklig litteratur: I det nyskrevne «Grunnlovsreformen og velferdsretten», Jussens Venner 2014 s vises sammenhengen mellom nye grunnlovsbestemmelser og viktige artikler i MR-konvensjoner av betydning for velferdsretten

11 11 4 Forslag til endring i fagbeskrivelse: Kunnskaper Studenten skal ha god forståelse av følgende generelle temaer: Rettighetsbegrepet i velferdsretten Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten Rettskildesituasjonen i velferdsretten Menneskerettighetsperspektiv på velferdsretten Velferdsstaten og Grunnloven Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester og stønadsordninger: Reglene om rett til helsetjenester Reglene om rett til sosiale tjenester Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom, arbeidsavklaring, uførhet, fødsel og adopsjon samt aleneomsorg for barn (her er fjernet «alder over 62 år») Reglene om økonomisk stønad og kvalifikasjonsstønad etter lov om sosiale tjenester i NAV Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser Studenten skal ha kjennskap til: Reglene om rett til arbeid og utdanning Trygdeytelser ved arbeidsløshet Reglene om kontantstøtte og barnetrygd En oversikt over folketrygdens alderspensjonsordninger Velferdsordningenes framvekst Viktige synspunkter i velferdspolitikken Her fjernes: «Trygdeytelser ved tap av forsørger» Totalt antall sider hovedlitteratur: 353 sider.

12 12 5 TREDJE STUDIEÅR: JUS JUS3211- Dynamisk tingsrett Ansvarlig faglærer: Kåre Lilleholt (fungerende) Forslag fremmet av: Kåre Lilleholt Forslag til endring i hovedlitteratur: Går ut: Jens Edvin A. Skoghøy: Panterett (2. utg Oslo 2008) s (26 sider). Kjem inn: Jens Edvin A. Skoghøy: Panterett (3. utg Oslo 2014) s (24 sider). 1. JUS4121- Rettsøkonomi Ansvarlig faglærer: Endre Stavang Forslag fremmet av: Endre Stavang Forslag til endring i støttelitteratur: Forslag til tilføyelse: "For anvendelser av rettsøkonomi, se særlig: FJERDE STUDIEÅR: JUS4121, JUS4211 Eide, Erling, Henrik Lando og Endre Stavang (red.), Rettsøkonomi i nordiske dommer, Oslo 2014: Institutt for privatretts skriftserie nr Mathis, Klaus (red.), Law and Economics in Europe, Foundations and Applications, Dordrecht 2014: Springer.»

13 JUS4211- Strafferett Ansvarlig faglærer: Ulf Stridbeck Forslag fremmet av: Ulf Stridbeck Forslag til endring i innføringslitteraturen: Erstatt Slettan/Øie med Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (Oslo 2014) som innføringslitteratur. Fjern kommentaren under hva gjelder Slettan/Øies bok. 3. JUS4211- Sivilprosess Ansvarlig faglærer: Anne Robberstad Forslag fremmet av: Anne Robberstad Forslag til endring i tilleggslitteratur: Følgende tas inn: Magne Strandberg: Beviskrav i sivile saker (2012) NORSKE VALGEMNER 1. JUR5860 Konkurs- og panterett Ansvarlig faglærer: Kåre Lilleholt (fungerende) Forslag fremmet av: Kåre Lilleholt Forslag til endring i innføringslitteratur: Går ut: Knophs oversikt over Norges rett (Oslo 2009) kap og Kjem inn: Knophs oversikt over Norges rett (Oslo 2014) kap og Går ut: Jens Edvin A Skoghøy: Panterett, 2. utg s og

14 14 7 Kjem inn: Jens Edvin A Skoghøy: Panterett, 3. utg s og Går ut: Giuditta Cordero Moss, Lovvalg og jurisdiksjon for kontrakter om salg av fast eiendom - og noen bemerkninger om andre kontrakter med tingsrettslige virkninger (Jussens venner 2010) s Går ut: Kåre Lilleholt, Lovvalg og jurisdiksjon for fast eigedom: nokre spørsmål om eigedomsrett og rettsvern (Jussens venner 2010) s Kjem inn: Giuditta Cordero-Moss, Internasjonal privatrett på formuerettens område (Oslo 2013) kap. 5 Kjem inn: Materiale om utlegg over landegrenser som blir stilt til disposisjon mot slutten av 2014 Kommentar fra ansvarlig faglærer: Artiklane som går ut, er meir omfattande enn kapitlet som kjem inn. Materialet om utlegg erstattar dette. Nøyaktig sidetal er ikkje kjent i dag. 2. JUR1960/JUS Trygderett Ansvarlig faglærer: Asbjørn Kjønstad Forslag fremmet av: Asbjørn Kjønstad Forslag til endring i hovedlitteratur: Følgende inntas under hovedlitteratur: Holgersen, Gudrun: Folketrygdloven kapittel 12 om uførepensjon, Norsk Lovkommentar, Gyldendal. Framstillingen foreligger i elektronisk utgave og oppdateres løpende med vedtatte lovendringer. (Her gis det grundige kommentarer til folketrygdlovens bestemmelser om uførepensjon.) Følgende endring når det gjelder en av bøkene som er oppført som hovedlitteratur: Kjønstad, Asbjørn: Folketrygdens uførepensjon, Universitetsforlaget 1992 s , 31-76, og Utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra (Her gis det en systematisk behandling av uførepensjonen. Framstillingen er knyttet til den gamle folketrygdloven, men drøftelsene av grunnbegrepene og hovedprinsippene er fortsatt viktig.

15 15 8 Framstillingen bør leses i sammenheng med Holgersens redegjørelse for gjeldende rett i kommentarene til folketrygdloven kapittel 12.) Hovedlitteraturens omfang og vanskelighetsgrad vil ikke bli endret ved denne pensumendringen. Tallene 1 og 2 fjernes foran "Refsdal, Endre: Vedtaksorgana..." og "2. Holgersen, Gudrun: Kravet om attføring..." Forslag til endringer i støttelitteratur: Kommentar fra ansvarlig faglærer: Siden det er et ønske om at fakultetet skal vektlegge internasjonale rettskilder, så vil jeg foreslå at det i støttelitteraturen inntas de 11 artiklene som er listet opp i vedlegget til denne mail. Alle er trykt i boka "Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad 70 år, Redaktører: Kirsten Ketscher, Kåre Lilleholt, Eivind Smith og Aslak Syse. Gyldendal Juridisk, Oslo 2013." Disse artiklene er derfor lett tilgjengelig. Følgende artikler tas inn i støttelitteraturen: Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad 70 år, Redaktører: Kirsten Ketscher, Kåre Lilleholt, Eivind Smith og Aslak Syse. GyldendalJuridisk, Oslo Følgende internasjonale artikler (fra Norden, Europa, Afrika og Amerika): Constitutional Guarantees of Social Protection, av Eberhard Eichenhofer side Retroaktivitet i social trygghetsreglering, av Thomas Erhag och Anna Sara Lind side Globale, nasjonale og lokale utfordringer i Zimbabwe, av Anne Hellum side Ejendomsret til sociale ydelser. Retrospektivt gensyn med Borthen og Thunheim i lyset af EMK Tp 1 art. 1 med inddragelse af Lindheim (Tomtefestesagen), av Kirsten Ketscher side Is there a future for Social Europe? av Saskia Klosse side Freedom and social security, av Jef Van Langendonck side Eployment-related and fundamental minimums of European social security, av Matti Mikkola side

16 16 9 Public interest litigation and the right to health in South Africa, av John Cantius Mubangizi side Constitution, social rights and economic crisis. The case of Greece, av Patrina Paparrigopoulou-Pechlivanidis side Legal Political Sociological Reflections on the Participatory Democracy «Principle» in the European Union Treaty, av Johannes W. Pichler side Credit-Splitting in Case of Divorce in Canada, Germany and the USA. Evaluation and Reforms, av Heinz-Dietrich Steinmeyer side Følgende skrifter tas ut av støttelitteraturen: NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd. NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring. Ot.prp. nr. 4 for : Om lov om endringer i folketrygdloven. (Dette er regjeringens forslag til regler om arbeidsavklaringspenger.) Ot.prp. nr. 37 for : Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). (Dette er regjeringens forslag til nye regler om alderspensjon.) ENGELSKE VALGEMNER 1. JUR1230/ JUS5230- International Commercial Law Ansvarlig faglærer: Giuditta Cordero-Moss Forslag fremmet av: Giuditta Cordero-Moss JUR1230: Forslag til endring i hjelpemidler: Følgende strykes: Goode, R., Kronke, H., McKendrick, E., Transnational Commercial Law Primary Materials, Oxford University Press, Publikasjonen er for gammel og er erstattet av International Commercial Law Materials, Institutt for privatrett Stensilserie B, nr 54, 2011, som allerede er godkjent som hjelpemiddel for dette faget.

17 17 10 Forslag til endring i hovedlitteratur: Kommentar fra ansvarlig faglærer: Litteraturlisten omfattet tidligere deler av en midlertidig publikasjon utgitt i Institutt for privatrettens skriftserie. Denne publikasjonen ble brukt som basis for monografien som er nå utgitt i Cambridge University Press. Jeg foreslår å erstatte den midlertidige publikasjonen med den endelige monografien. Studentene skal arbeide med en rekke case studies i flere arbeidsgrupper, derfor anses det som tilstrekkelig med et totalt antall sider på 310. Den foreslåtte listen er: Giuditta Cordero-Moss, International Commercial Contracts, Cambridge University Press 2014 (310 pages). Totalt antall sider hovedlitteratur: 310 sider. JUS5230: Forslag til endring i hjelpemidler: Følgende strykes: Goode, R., Kronke, H., McKendrick, E., Transnational Commercial Law Primary Materials, Oxford University Press, Publikasjonen er for gammel og er erstattet av International Commercial Law Materials, Institutt for privatrett Stensilserie B, nr 54, 2011, som allerede er godkjent som hjelpemiddel for dette faget. Forslag til endring i hovedlitteratur: Kommentar fra ansvarlig faglærer: Litteraturlisten omfattet tidligere en midlertidig publikasjon utgitt i Institutt for privatrettens skriftserie. Denne publikasjonen ble brukt som basis for monografien som er nå utgitt i Cambridge University Press. Jeg foreslår å erstatte den midlertidige publikasjonen med den endelige monografien.

18 18 11 I den endelige boken er antall sider redusert, derfor foreslår jeg å integrere den med noen artikler fra internasjonale tidsskrifter om aktuelle temaer. Studentene skal arbeide med en rekke case studies i flere arbeidsgrupper, derfor anses det som tilstrekkelig med et totalt antall sider på 486. Den foreslåtte listen er: Giuditta Cordero-Moss, International Commercial Contracts, Cambridge University Press 2014 (310 pages) Luca Radicati di Brozolo, Arbitration and the draft revised Brussels I Regulation: seeds of home country control and of harmonization?, 2011: (38 pages) Peter Arnt Nielsen, The new Brussels I Regulation, Common Market Law Review 50, 2013, s (25 pages) Schlechtriem, P., "Uniform Sales Law - The experience with Uniform Sales Laws in the Federal Republic of Germany", (28 pages) P.J. Kozyris, Rome II: Tort Conflict on the Right Track! A Postscript to Symeon Symeonides Missed Opportunity, The American Journal of Comparative Law 2008, s (finnes på Heinonline på bibsys) (25 pages) Xandra E. Kramer, The Rome II Regulation on the Law Applicable to Non-Contractual Obligations: The European private international law tradition continued, Nederlands Internationaal Privaatrecht (NIPR) 2008, no. 4, s (10 pages) %20NIPR%20(Kramer).pdf Symeon Symeonides, The American Revolution and the European Evolution in Choice of Law: Reciprocal Lessons, Tulane Law Review, Vol. 82, No. 5, 2008, s. 1-51, (50 pages) Totalt antall sider hovedlitteratur: 486 sider.

19 JUR1560/ JUS5560- International Constitutional Law and Democracy Ansvarlig faglærer: Inger-Johanne Sand Forslag fremmet av: Inger-Johanne Sand Forslag til endringer i hovedlitteratur: Noen utskiftninger av pensum-litteraturen. Pensum for bachelor-nivået er samlet sett noe redusert, og de vanskeligste artiklene er tatt ut på begge nivå. Følgende nye artikler foreslås tatt inn: Felles for bachelor og master: Martin Loughlin, What is Constitutionalism, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.47-69, (23s) Jeffrey Dunoff and Joel Trachtman, A Functional Approach to International Constitutionalization, i Ruling the World, eds. Jeffrey Dunoff and Joel Trachtman, Cambridge University Press, 2009, s.3-35 (32s) Totalt 55 sider. Følgende foreslås tatt ut: Felles bachelor og master: Miguel Poiares Maduro, Courts and Pluralism: Essays on a Theory of Judicial Adjudication in the context of Legal and Constitutional Pluralism, in Ruling the World? Constitutionalism, International Law and Global Governance, eds. Jeffrey L.Dunoff and Joel P. Trachtman, Cambridge, 2009, (p ) (25p) Mattias Kumm, The Best of Times and the Worst of Times: Between Constitutional Triumphalism and Nostalgia, in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p ) (19 p) Martti Koskenniemi, The Fate of Public International Law: Between Technique and politics, in Modern Law Review, vol.70, no.1, 2007 (30s.) Totalt 74 sider.

20 20 13 Følgende artikler foreslås tatt inn i master-pensum: Ulrich K. Preuss, Disconnecting Constitutions from Statehood, in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p.23-46) (24 sider) Hauke Brunkhorst, Constitutionalism and Democracy in the World Society, in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p ) (20 sider) Martti Koskenniemi, The Fate of Public International Law: Between Technique and politics, in Modern Law Review, vol.70, no.1, 2007 (30s.) Totalt 74 sider. Følgende foreslås tatt ut i master-pensum: Neil Walker, Constitutionalism and the Incompleteness of Democracy: An Iterative Relationship, SSRN-paper, 2010, no.25, (31sider) Fra artikkelen : Andreas Fischer-Lescano and Gunther Teubner: Regime-Collisions: The Vain Search for Legal Unity in the Fragmentation of Global Law, in Michigan Journal of International Law, vol. 25, 2004, (s ), pages and are excepted, and pages and are kept, (dvs. 26 sider i stedet for 47, og en reduksjon på 19 sider) Martti Koskenniemi og Päivi Leino: Fragmentation of International law? Postmodern Anxieties, i Leiden Journal of International Law, vol. 15, 2002 (26 pp) Totalt en reduksjon på 76 sider. Nytt pensum (totalt): David Held, Democracy and the Global Order, Polity Press, 1995, ch.1 (p.3-27) (24 p). Joseph Weiler; The Constitution of Europe, Cambridge University Press, 1999, ch. 6, 8-10 (p , ) (100 p). Dieter Grimm, The Achievement of Constitutionalism and its Prospects in a Changed World, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.3-22, (19p)

21 21 14 Martin Loughlin, What is Constitutionalism, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.47-69, (23s) Jeffrey Dunoff and Joel Trachtman, A Functional Approach to International Constitutionalization, i Ruling the World, eds. Jeffrey Dunoff and Joel Trachtman, Cambridge University Press, 2009, s.3-35 (32s) Michael W. Doyle, The UN Charter A Global Constitution?, in Ruling the World?, 2009, (p ) (20p) Bardo Fassbender, Rediscovering a Forgotten Constitution: Notes on the Place of the UN Charter in the International Legal Order, in Ruling the World, 2009, (p ) (15p.) Jeffrey L. Dunoff, The Politics of International Constitutions: The Curious Case of the World Trade Organization, in Ruling the World, 2009, (p ) (28p) Robert Howse, From Politics to Technocracy and back again: The Fate of the Multilateral Trading Regime, in American Journal of International Law, vol.96, 2002, s (23s) J.H.H. Weiler, The Rule of Lawyers and the Ethos of Diplomats: Reflections on the Internal and External legitimacy of WTO Dispute Settlement, Jean Monnet working paper, no. 9/2000, (17 pp). Stephen Gardbaum, Human Rights and International Constitutionalism, in Ruling the World, 2009, (p ) (25p) Inger-Johanne Sand, From National Sovereignty to International and Global Cooperation in Scandinavian Studies in Law, vol.52, 2007, (p ) (25 p) Jürgen Habermas; "Three Normative Models of Democracy" in The Inclusion of the Other. Studies in Political Theory, eds. Cronin et al, MIT Press, 1998, (10p), and "Postscript" in Between Facts and Norms, 1996, (15 p) Paul Craig, Chapter 1, section 4-6 From Constitutional Treaty to Lisbon Treaty in The Lisbon Treaty, Oxford University Press, 2010, p.20-31, (11p) Totalt antall sider hovedlitteratur: ca.385 sider.

22 22 15 Only for master-students: Ulrich K. Preuss, Disconnecting Constitutions from Statehood, in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p.23-46) (24 sider) Hauke Brunkhorst, Constitutionalism and Democracy in the World Society, in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p ) (20 sider) Martti Koskenniemi og Päivi Leino, Fragmentation of International law? Postmodern Anxieties, i Leiden Journal of International Law, vol. 15, 2002 (26 pp) Gunther Teubner, Fragmented Foundations.Societal Constitutionalism beyond the Nation-State in The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, 2010, (p ) (14 p) Andreas Fischer-Lescano and Gunther Teubner, Regime-Collisions: The Vain Search for Legal Unity in the Fragmentation of Global Law, in Michigan Journal of International Law, vol. 25, 2004, (p and ) ( 26 p) Totalt antall sider hovedlitteratur: ca. 500 sider. Pensum vil da bestå av ett kompendium med artiklene og kapitlene det er vist til, på UniPub; noen artikler som er tilgjengelige på nett, samt deler av de tre bøkene: - The Constitution of Europe, Joseph Weiler, Cambridge University Press, 1999, - Ruling the World? Constitutionalism, International Law and Global Governance, eds. Jeffrey L.Dunoff and Joel P. Trachtman, Cambridge, 2009; - The Twilight of Constitutionalism? eds. Petra Dobner and Martin Loughlin, Oxford University Press, Kommentar fra ansvarlig faglærer: Pensumendringene nødvendiggjør ikke endringer i fagbeskrivelsen. Endringen er gjort pga oppdatering og antatt bedre egnethet. Pensumendringene nødvendiggjør ikke endringer i beskrivelse av læringsutbytte.

23 23 16 EMNELEVERANSER TIL ANDRE STUDIEPROGRAM: JUROFF JUROFF1500- Strafferett Ansvarlig faglærer: Ulf Stridbeck Forslag fremmet av: Ulf Stridbeck Forslag til endring i innføringslitteratur: Erstatt Slettan/Øie med Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (Oslo 2014)

24 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 24 Notat Til: Studieårsansvarlige lærere og PMR Dato: Undervisningsbudsjett og eksamensbudsjett 2015 Følgende forutsetninger er lagt til grunn for undervisningsbudsjettet: opptaket er på 430 studenter per år fordelt på vår og høst undervisningsvolumet tilsvarer oppsettet i 2014, med de endringer som er foretatt med virkning fra høsten 2014 Fordelingen mellom interne og eksterne lærere er differensiert i de enkelte fag Budsjettet for eksamen er først og fremst et resultat av prognose for fremmøtte for 2014, og legges ved til orientering Oppsummering Antall timer undervisning Kurs- og fakoppgaver Kostnad kr 2 Kostnad kr 1. studieår studieår studieår studieår Valgemner studieår Internasjonale master Emneleveranser Veiledning MA-oppgaver Innleverte kurs- og fakultetsoppgaver omregnet i undervisningstimer 2 Fordelingsnøkkel mellom interne og eksterne lærere samme som i 2013, se ovenfor tabellen 3 Inkl timer kollokvier oppgaver à 30 sp, 50 oppgaver à 60 sp. Fakultetsadministrasjonen Besøksadr.: Karl Johans gt OSLO Postadr.: Pb 6706, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Webadr.:

25 25 2 Internasjonalisering Språkfag Totalt Følgende forutsetninger er lagt til grunn for eksamensbudsjettet: Budsjettet for 2015 er noe høyere enn 2014, men totalt sett ikke vesentlig endret. En kostnadsøkning på pga at antall masteroppgaveskrivende på JUR5030 er øket fra 450 til 550, en liten reduksjon på antallet i JUR5060. Budsjett for eksamensvakter i 2015 er øket noe som følge av erfaringer fra regnskap for Antall privatister reduseres pga utfasing av JUR3000, og privatisinntektene reduseres dermed også; fra ca. 5,4 mill i 2014 til 3,2 i En økning fra 2,8 i gjeldende langtidsbudsjett som skyldes et noe høyere forventet antall kandidater til JUR4000P. Samtidig forventes et noe lavere antall privatister til JUS111 og JUS1211. Det totale antall privatister er imidlertid fortsatt relativt høyt. Videre saksgang: Budsjettet for 2015 legges frem for Fakultetsstyret i oktober og vedtas i Fakultetsstyret Saksbehandlere: Julie Orning, Randi Saunes og Trond Skjeie

26 26 1. studieår Budsjettark 1. studieår Forventet antall studenter pr semester 260 Timer disponibelt totalt Timer pr studiepoeng 24 Timesats undervisning Timesats kollokvie* 430 Timesats oppgaver 300 Budsjett Fag Studie-poeng Timer disponibelt pr år Antall Forelesntimer Antall kurstimer PBLtimer Basis-grupper timer Antall deltakere per kurs Antall deltakere per basisgr. Antall grupper kurs vår A n t a Antall l grupper lkurs høst Antall basisgrupper vår Antall basisgrupper høst Antall timer vår Antall timer høst Antall timer planlagt pr år Total undervisnkostnad Fakultetsoppgaver som tilbys vår Fakultetsoppgaver som tilbys høst Fakultetsoppgaver kostnad Kursoppgaver som tilbys vår Kursoppgaver som tilbys høst Kursoppgaver kostnad Totalt antall timer undervisn. og oppg. Total kostn. undervisn. og oppg. Ex.phil 10 sp 0 JUS Privatrett Rettskilder til fots Kjøps- og avtalerett Erstatningsrett JUS Privatrett II Rettskildelære Menneskerettigheter Fast eiendoms rettsforhold Familie- og arverett Basisgrupper Oppgaveløsningsseminar fak.oppg Totalt Forelesning kollokvieledere Kollokviegrupper Totalt Budsjetteres av fakultetsbiblioteket: Menneskerettigheter Bibliotekskurs Innføring i rettsstudiet Bibliotekskurs

27 27 2. studieår Forventet antall studenter pr semester 215 Timesats undervisning 1950 Timer disponibelt totalt Timesats oppgaver 300 Timer pr studiepoeng 24 Fag Studie-poeng Timer disponibelt pr år Forelesn.- timer kurs-timer PBL-timer Antall deltakere per kurs Antall deltakere per PBL A n t a l Antall l grupper dkurs vår Antall grupper kurs høst Antall grupper PBL vår A n t a l Antall l grupper bpbl høst Antall timer vår Budsjett Antall timer høst Antall timer planlagt pr år Total undervisni ngs- Kostnad Fakultetsoppgaver som tilbys vår Fakultetsoppgaver Fakultetsoppgaver som tilbys høst kostnad Kursoppgaver som tilbys vår Kursoppgaver som tilbys høst Kursoppgaver kostnad Totalt antall timer undervisn ing og oppgaver Total kostn. undervisn. og oppgaver Ex.fac JUS Statsforfatningsrett og internasjonal rett Statsforfatningsrett EØS-rett Folkerett Introduksjon obligatorisk kurs JUS Forvaltningsrett Alminnelig forvaltningsrett Velferdsrett Miljørett Manduksjoner Eksamensrettet kurs obligatorisk del forvaltningsrett Oppgaveløsningsseminar fak.oppg Totalt undervisning

28 28 3. studieår Forventet antall studenter pr semester 215 Timer disponibelt totalt Timer pr studiepoeng 24 Budsjett Timesats undervisning Timesats oppgaver 300 Fag Studie-poeng Timer disponibelt pr år Forelesn. timer kurs-timer Basisgrupper timer Antall deltakere per kurs A n Antall t deltakere a per lbasisgrupp l e Antall grupper kurs vår Antall grupper kurs høst Antall basisgrupper vår Antall basisgrupper høst Antall timer vår Antall timer høst Antall timer planlagt pr år Total undervisn ingskostn ad kr Fakultet soppgav er som tilbys vår Fakultet soppgav er som tilbys høst Fakultet soppgav er kostnad Kursopp gaver som tilbys vår Kursopp gaver som tilbys høst Kursopp gaver kostnad Totalt antall timer undervisning og oppgaver Total kostn. Undervisn. og oppg. JUS3111 Formuerett I Introduksjon* Obligasjonsrett 1** Obligasjonsrett Avtalerett Obligatorisk oppgavekurs Basisgrupper Oppsamlingskurs Obligatorisk kurs*** Kurs i Lovdata**** Oppsamlingskurs Lovdata JUS Formuerett II 20 sp Dynamisk tingsrett Selskapsrett Rettshistorie Oppgaveløsningsseminar fak.oppg Totalt undervisning *Inkl. introduksjon Dynamisk tingsrett 1 studiepoeng ** Antall studenter oppmeldt til kurs høsten 2014 ligger høyere enn normalt. Vår 2014: 185 studenter (kurs i obligasjonsrett I) - Høst 2014: 224 studenter (kurs i obligasjonsrett I og II). Derfor usikkert hva studentantallet vil bli fremover *** Obligatorisk oppgavekurs - Kurs i kildesøk: Inngår i bestillingen fra fakultetet til biblioteket om å levere undervisning i kildesøk/kildebruk til jusstudiet. 10 kurs (2 timer) holdes i Domus biblioteka + 1 oppsamlingskurs (2 timer) **** Obligatorisk oppgavekurs - Kurs i Lovdata: Lønnes etter sats C33 (170,10 kr). 10 kurs holdes i Domus Nova + 1 oppsamlingskurs (2 timer)

29 29 1. studieår Budsjettark 1. studieår Forventet antall studenter pr semester 260 Timer disponibelt totalt Timer pr studiepoeng 24 Timesats undervisning Timesats kollokvie* 430 Timesats oppgaver 300 Budsjett Fag Studie-poeng Timer disponibelt pr år Antall Forelesntimer Antall kurstimer PBLtimer Basis-grupper timer Antall deltakere per kurs Antall deltakere per basisgr. Antall grupper kurs vår A n t a Antall l grupper lkurs høst Antall basisgrupper vår Antall basisgrupper høst Antall timer vår Antall timer høst Antall timer planlagt pr år Total undervisnkostnad Fakultetsoppgaver som tilbys vår Fakultetsoppgaver som tilbys høst Fakultetsoppgaver kostnad Kursoppgaver som tilbys vår Kursoppgaver som tilbys høst Kursoppgaver kostnad Totalt antall timer undervisn. og oppg. Total kostn. undervisn. og oppg. Ex.phil 10 sp 0 JUS Privatrett Rettskilder til fots Kjøps- og avtalerett Erstatningsrett JUS Privatrett II Rettskildelære Menneskerettigheter Fast eiendoms rettsforhold Familie- og arverett Basisgrupper Oppgaveløsningsseminar fak.oppg Totalt Forelesning kollokvieledere Kollokviegrupper Totalt Budsjetteres av fakultetsbiblioteket: Menneskerettigheter Bibliotekskurs Innføring i rettsstudiet Bibliotekskurs

30 30 Timesats underv Forelesningstimer Antall Ekstern kostnad Eksterne timer Fag Studiepoeng Timer disponibelt pr emne Antall timer vår Antall timer høst Antall timer planlagt pr år Total undervisningskos tnad eksterne forelesningsti mer Grunnleggende skatterett Rettsøkonomi Petroleumskontrakter Arbeidsrett, kol.del Barnerett Bygge- og entrepriserett Design-, varemerke- og patentrett Forsikringsrett Husleie- og eiersekseksjonsrett Informasjonsrett Kommunalrett Konkurranserett Kriminologi Odels- og åsetesrett Personvern Romersk rett Selskapsrett Sjørett: Kontrakter JUS Sjørett: Ansvar & forsikring Sosialrett Trygderett Utlendingsrett Markedsrett Internasjonal gjeldsforfølgningsrett Finansmarkedsrett Almen rettsteori Diskriminerings- og likestillingsrett Ekspropriasjonsrett Europarett Garantirett Helserett Int. privatrett Lovgivningslære Int. menneskerettigheter

31 31 Naturressursrett Opphavsrett Petroleumsrett JUS Rettslig bevisteori Rettshistorie Rettssosiologi Samerett Skatterett Grunnleggende regnskapsforståelse Arbeidsrett, ind.del Grunnleggende skatterett Markedsrett Emner som tilbys på engelsk 0 0 English Law of Contract Criminology EU- Substantive Law Electronic Commerce Law Enforcement and dispute Resolution in Digital Context International Climate change and Energy Law International commercial Law International Constitutional Law and Democracy International Criminal Law International Investment Law Marine Insurance Petroleum Law JUS Privacy, DataProtection and Lex Informatica Refugee and Asylum Law Women's Law and Human Rights International Comparative Labour Law Comparative Private Law Counter-terroisme and Human rights( veksler med humr5134) EC Competition Law Electronic Communications law Intellectual Property Law in the Information Society

32 32 International Commercial Arbitration International Environmental Law International Environmental Law and Economics s Internet Governance International Human Rights Law: Institutions and procedures International Humaniatarian Law International Trade Law Maritime Law- Contracts Maritime Law- Liability and Insurance Public International Law The Right to Peace( veksler med humr5503) Totalt ,

33 33 Andre undervisningstiltak i jusstudiet og undervining i andre studieprogrammer andel eksterne Internasjonale mastergrader % Språkfag, jf tabell nedenfor % Emneleveranser, jf tabell nedenfor % Veiledning i jusstudiet (30 og 60 sp) % Internasjonalisering, inkl 25' til nordisk prosedyrekonk Kriminologi og rettssosiologi % DRI + Forvaltn.inf.master, jf oversikt fra AFIN % SUM Budsjett diverse undervisning: Sats kroner timer vår timer høst sum kroner andel eksterne 20 % Språkfag (engelsk, tysk og fransk for jurister) Engelsk: Tysk: Fransk: Sum språkfag Emneleveranser: 0 0 JUROFF1201 (Forvaltningsrett for ikke-jurister) 33 t F, 4 K à 8 t JUROFF1410 (Folkerett) Vår 2 K à 10 t JUROFF1500 (strafferett) Vår og Høst t F, 2 K à 8 t EØS regelverk (20 t F 2 k x 10) 0 0 Sum emneleveranser

34 34 Undervisningsbudsjett 2013 oppsummert Antall timer Antall timer Sum timer Sum timer Oppsummering undervisning oppgaver Kostnad kr Ekstern kostnad Kostnad kr Ekstern kostnad studieår* studieår studieår studieår Undervisning valgemner Internasjonale master Språkfag Emneleveranser Veiledning Internasjonalisering Kriminologi og rettssosiologi DRI + Forvaltn.inf.master Totalt *inkl 1728 timer studentledete kollokvier Sum timer % 14 % 16 % 38 % 1. studieår* 2. studieår 3. studieår 4. studieår Undervisning valgemner 21 %

35 Det juridiske fakultet, timebudsjett eksamen 2015 Sensurbudsjettet inkl eksamensvakter 35 Tiltakskode Antall kandidater herav antall ordinære herav antall privatister Sats (kroner pr sensurering) Ant sensorer Kostn pr kandiat Sensur kostnad Andel interne sensorer Sum kostnad eksterne sensorer Arbeidsgiv eravgift Totale kostnader Emne Eksamen 1. studieår, 1. semester % Eksamen 1. studieår, 2. semester % Eksamen 2. studieår, 1. semester % Eksamen 2. studieår, 2. semester % Exfac % Eksamen 3. studieår, 1. semester % Eksamen 3. studieår, 2. semester % Eksamen 4. avdeling, gammel ordning % Eksamen 4. studieår, 1. semester % Eksamen 4. studieår, 2. semester % Eksamen 4. studieår, JUS4121 og JUS % Masteroppg 30 SP % Masteroppg 60 SP % Valgemner lavere grad, inkl. 3. studieår % Valgemner høyere grad, inkl. valgemner % Språkeksamener % Internasj. Mastergrader % DRI % BA KRIM/RSOS % MA KRIM/RSOS % klager % utsatt prøve % Sum Sum kostnader sensur Sum netto kostnader Sosiale kostnader Totale kostnader vakter og studentrepr Diverse driftskostnader Tilsynssensor Bokkontroll Eksamen Kostnad pr kand Privatistinntekter X JUS JUS avd avd

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Fra: Elisabeth Ulleberg Dato: Evalueringsresultater periodiske emneevalueringer våren emner ble periodisk emneevaluert våren Ansvarlig faglærer utarbeider rapporten som tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse som er sendt til studentene via Questback i tillegg til gjennomføringsfakta for emnet (FS), tidligere emnerapporter, samt andre relevante tilbakemeldinger fra administrasjonen, underveisevaluering av undervisning og fra faglærergruppen. Fakultetets rutiner for periodiske emnevalueringer er beskrevet i kvalitetssystemet: Tilpasset spørreskjema De ansvarlige faglærerne får i starten av semesteret som emnet skal evalueres tilsendt et generelt spørreskjema som utgangspunkt for studentundersøkelsen. Hvert semester oppfordres de ansvarlige faglærerne å tilpasse spørreskjemaet og komme med temaer som de ønsker å måle gjennom studenttilbakemeldinger. Vanligvis er det er stort sett ingen eller kun mindre justeringer som gjøres i skjemaene. Våren 2014 omarbeidet studieårsansvarlig Lasse Simonsen i samarbeid med Nina Lofstad i studieseksjonen spørreskjemaet til undersøkelsen for JUS3111 og Jus3211 ved å legge til spørsmål som gjorde det mulig å undersøke ulike temaer mer grundig. Eksempelvis la de inn mer konkrete spørsmål knyttet til ulike undervisningsformer slik som forelesninger, kurs og basisgrupper, spørsmål om faglige tilbakemeldinger på oppgaver, samt spørsmål om studentenes opplevde læringsutbytte. Lasse har gitt tilbakemelding på at det å delta i utarbeidelsen spørreskjemaet gjorde det mye mer nyttig å lese og anvende resultatene fra undersøkelsen. Rapporter I de vedlagte rapportene fra faglærerne har de beskrevet ulike mulige tiltak. De fleste tiltakene er av en slik art at ansvarlig faglærer selv allerede har gjort eller planlegger å gjennomføre konkrete forbedringer. Det er opprettet et eget vedlegg med der tiltakene i emnerapportene er samlet. Mindre tiltak er ikke omtalt i denne tiltaksoversikten.

48 48 2 Vi har fått inn 11 rapporter fra fagansvarlige. I henhold til nye rutiner i kvalitetssystemet fremlegges Questback-rapporten for emner der det ikke er skrevet rapport innen fristen. Følgende rapporter er vedlagt: Vedlegg: Em ne: Fagansvarlig: Merknader: Svarprosent (stud.): 1 Samlet oversikt over foreslåtte tiltak 2 JUS3111 Formuerett 1 Lasse Simonsen Rapport levert 34 % 3 JUS3211 Formuerett 2 Lasse Simonsen Rapport levert 33 % 4 JUS5030/5060 Masteroppgave 5 JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett 6 JUR1230/JUS5230 International and Commercial Law 7 JUR1260/JUS5260 English Law of Contracts 8 JUS5860 Konkurs- og panterett 9 JUS5670 Electronic Commercial Law Benedikte Høgberg Rapport levert 51 % Kjetil M. Larsen Rapport levert 18 % Giuditta C. Moss Rapport levert 15 % Lee By grave Rapport levert 22 % Kåre Lilleholt Rapport levert 25 % Lee By grave Rapport levert 23 % 10 JUS5960 Trygderett Asbjørn Kjønstad Rapport levert 24 % 11 FRAJUR Fransk for jurister Iris Nguy en Duy Rapport levert Gjennomført på eget skjema i undervisningen 12 TYSJUR1 Tysk delemne 1 Knut-Erich Papendorf Rapport levert 30 % 13 HUMR5702 Human rights and Development Malcolm Langford Forsinket rapport. Questbackrapport vedlagt 36 % Videre oppfølgning De ansvarlige faglærere får en tilbakemelding på sin rapport i etterkant av PMR-møtet, slik at det videre arbeidet med tiltakene synliggjøres og ansvaret tydeliggjøres. Rapportene og tiltakene bør også gjøres kjent for øvrige faglærere som er tilknyttet emnet og andre studieprogram som hvor emnet inngår. Det er i følge rutinen studieårsansvarlig og ansvarlig faglærer som er ansvarlig for dette. Studentene vil få en oppsummering av evalueringen på nettsiden:

49 49 3 Vedlegg 1: Oversikt over foreslåtte tiltak - Periodisk emneevaluering våren 2014 Emne Tiltak/beskrivelse fra faglærer Ansv. gjennomføring Oppgitt frist JUS3111 Formuerett 1 Åpne for dialog med studentrepresentantene om mulig tiltak for å bedre studiemiljøet Studieårsansvarlig Vurdere behovet for og opplegget i det obligatoriske kurset Studieårsansvarlig JUS3211 Formuerett 2 Eksamensutvalget må samarbeide tettere med fagmiljøet når eksamensoppgaven utarbeides innen dynamisk tingsrett Arbeide med rettshistoriefaget med tanke på eksamenstype og undervisningsform Leder for eksamensutvalget/ansv arlig faglærer Studieårsansvarlig/ansv arlig faglærer JUS5030/ 5060 Masteroppgave Utarbeide informasjonsskriv der det redegjøres for karakterfallet i masteroppgavene som vedlegg til vitnemål Utrede muligheter for et halvt eller et helt årsverk ekstra I administrasjonen for å bedre ressurssituasjonen som følge av økt antall oppgaver og klager Avholde sensor- og veiledningsseminar våren 2015 for å bedre kvaliteten på sensorer og veilederne Vurdere om det skal etableres et tilleggsseminar i oppgaveskriving Eksamensseksjonen/ studieårsansvarlig/jsu (inolveres) Eksamensseksjonen Studieårsansvarlig/ Eksamensseksjonen Studieåresansvarlig Vår 2015 JUR1120/ JUS5120 Utlendingsrett Bygge opp intern kompetanse innen fagområdet, både for ansvarlig faglærer og ved nye stipendiatstillinger Tiltak knyttet til undervisning: Vurdere å ha en innledende oversikt over emnet i første forelesning I større grad legge ut presentasjoner på semestersiden Arbeide med å få en mer helhetlig forelesningsrekke (mange lærere) Vurdere podcast Legge til rette for kolokkviegrupper Ansvarlig faglærer Nærmeste 2-4 år Ansvarlig faglærer

50 50 4 Emne Tiltak/beskrivelse fra faglærer Ansv. gjennomføring Oppgitt frist JUR1230/ Innføre arbeidsgrupper for å få studentene Ansvarlig faglærer JUS5230 International and Commercial Law til å delta mer aktivt I det praktiske arbeidet Undersøke: Kan vi kreve et minimum av engelskkunnskaper før vi aksepterer de utenlandske studentene? Adm./Elisabeth Reien JUR1260/JU S5260 English Law of Contracts Provide an opportunity for students to take a mock exam and receive feedback on their answer Introduce exercises during the lectures which encourage students to interact with each other Ansvarlig faglærer Ansvarlig faglærer JUS5670 Electronic Commercial Law Podcast lectures Introduce exercises during the lectures which encourage students to interact with each other Review pensum with a view to find more recent literature Faglærer Faglærer Ansvarlig faglærer JUS5860 Konkurs- og panterett Arbeide med å finne mer varierte prøvingsformer i emnet og valgemner forøvrig Trygve B: Ta som innspill i prosjekt om alternative vurderingsformer går det an å gjøre noe for dette faget? Undervisningen bør ikke annonseres om forelesninger Sendt til Anne-Brit Strandset om det går an å endre dette JUS5960 Trygderett Læremidlene vurderes etter hvert som det kommer ny juridisk litteratur Klage på ukomfortable benker og for små pulter meldes inn til seksjonssjef studieseksjonen og ansvarlig for undervisningsrom Ansvarlig faglærer Julie Orning/Rita Smith Hvert semester

51 51 5 Emne Tiltak/beskrivelse fra faglærer Ansv. gjennomføring Oppgitt frist FRAJUR Fransk for Tiltak for å bedre informasjonen om emnet: Ansvarlig faglærer/kommunika- jurister Emnet føres opp blant de juridiske emnene sjonsseksjonen/anne- Brit Strandset Gjøre emnet kjent blant andre professorer slik at dette kan nevnes for deres studenter Tydeligere omtale på nettsider og oppslagstavler Tilgjengeliggjøre kursdisposisjon på semesterside TYSJUR1 Tysk delemne 1 HUMR5702 Human rights and Development Ønske om bedre undervisningsrom med smartboard og bedre luft Oppfordre fakultetsbibiloteket til å ta inn flere franske ordbøker og leksika, samt flere av pensumbøkene Tidspunkt for undervisningen endres til kl , i stedet for Ingen større tiltak Ikke mottatt rapport Studieseksjonen/Anne- Brit Strandset Ansvarlig faglærer Studieseksjonen/Anne- Brit Strandset

52 52 6 Vedlegg 2: Periodisk emnerapport 2014 JUS 3111 INNLEDNING Denne periodiske emnerapporten er utarbeidet på grunnlag av oversendt grunnlagsmateriale, som består av gjennomføringsfakta (karakterer mv) og spørreundersøkelse blant studentene gjennomført våren Undertegnede tiltrådte som ansvarlig for tredje studieår den 1. januar 2012 og har fått innsyn i og adgang til å påvirke utformingen av spørreundersøkelsen. VURDERINGER PENSUM Jeg har ingen særlige merknader når det gjelder pensums innhold og omfang. UNDERVISNING (1) Når det gjelder antall undervisningstimer, spredningen over semesteret og fordeling mellom de ulike typer aktiviteter, synes dette nå å fungere godt. Fremdeles kan det likevel spørres om tre ulike typer gruppeundervisning er noe i overkant for studentene. Dette bør vurderes videre, både om kurs- og basisgrupper bør slås sammen, og behovet for og nytten av et særlig obligatorisk kurs, se mer om dette nedenfor. (2) Nedenfor skal kort kommenteres enkelte av de svarene som studenten har gitt i sin evaluering av JUS3111. Ved forrige emnerapport ble det registrert en klar misnøye med den informasjonen som ble gitt i forbindelse med innføring av ny studieordning. Disse overgangsproblemene synes nå å være over. Studentene er i dag i overveiende grad fornøyd med undervisningsstart og igangsetting av emnet. Bare 7,7 % oppgav at de var misfornøyde. Når det gjelder undervisningen, må tilbakemeldingen fra studentene generelt kunne karakteriseres som god. Det er likevel en viss spredning på resultatene:

53 Forelesninger: Hele 82,1 % er svært fornøyd eller fornøyd med forelesningene, som gir et gjennomsnitt score på 2,16 poeng. (I absolutte tall er det bare 1 student som er svært misfornøyd, og 4 som er litt misfornøyd.) - Frivillige kurs: 52,6 % er svært fornøyd eller fornøyd, som gir et gjennomsnittscore på 2,47 poeng. - Basisgrupper: 47,4 % er svært fornøyd eller fornøyd, som gir et gjennomsnittscore på 2,51 poeng. (Her er det en ganske stor gruppe 24.4 % som ikke har noen formening eller ikke har deltatt.) - Det obligatoriske kurset: 25,6 % er svært fornøyd eller fornøyd, som gir et gjennomsnittscore på 3,79. Her er 59 % av studentene litt misfornøyde, misfornøyde eller svært misfornøyde. Det obligatoriske kurset skiller seg klart ut med et langt lavere gjennomsnittsscore enn de øvrige undervisningsformene. Det er derfor behov for å se nøyere på denne kursformen, se mer om dette nedenfor. For så vidt gjelder faglige tilbakemeldinger på kurs- og fakultetsoppgaver, er gjennomsnittscorene på henholdsvis 2,82 poeng og 3,10 poeng. Kanskje særlig på kursoppgavene er det et forbedringspotensiale. For øvrig ser det ut til at studentene er godt fornøyd med læremidlene innenfor emnene, se spørsmål nr 19. Det er for øvrig interessant å merke seg at hele 73,1 % av studentene svarer at de enige i at de har opparbeidet faglig innsikt innenfor fagområdet. (Her er gruppen litt enig ikke tatt med.) (3) Til slutt kan det nevnes at på spørsmålet om hva de synes om læringsmiljøet blant studentene, svarte så mange som 42,3 % at de var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. Dette er i grunnen ganske nedslående resultater. Det bør åpnes en dialog med studentrepresentantene om mulige tiltak for å bedre studentmiljøet. RESSURSER OG INFRASTRUKTUR Stort sett synes undervisningsrom og de audiovisuelle hjelpemidlene å fungere godt eller tilfredsstillende. Når det gjelder undervisningsressurser, så har det høsten 2013 og våren 2014 vært vanskelig å skaffe tilstrekkelig godt kvalifiserte lærerkrefter. Privatretten har imidlertid nå fått ansatt flere nye forskere, og situasjonen høsten 2014 synes merkbart bedre. EKSAMEN Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. I betydelig grad er det gitt én stor praktikumsoppgave til JUS 3111.

54 54 8 På spørsmål om eksamensform svarer ca 1/3 av studentene at de ikke er enige i at gjeldende eksamensform med skriftlig skoleeksamen er en god måte å få vist sin faglige kompetanse på. Dette tallet går igjen i spørsmålet om man ønsker en annen eksamensform. Jeg tolker disse resultatene slik at det er en viss andel av studentene som ønsker endringer i eksamensform, men det store flertallet (ca 2/3) er ikke av denne oppfatningen. Det skal likevel understrekes at ca 30 % verken er enig eller uenig i påstanden. En annen måte å uttrykke dette på er at studentene deler seg i omtrent tre like store grupper: 1/3 ønsker endringer, 1/3 ønsker bestående ordning og 1/3 stiller seg nøytrale. LÆRINGSUTBYTTEFORMULERINGENE I EMNEBESKRIVELSEN Jeg har ingen kommentarer for så vidt gjelder læringsutbytte-formuleringen i emnebeskrivelsen. EMNEBESKRIVELSEN (1) Statistikken over eksamensresultatene viser langt på vei en fordeling mellom de ulike karakterene som forventet. Man skal likevel merke seg at det er en noe større andel kandidater som får D og E enn for eksempel til JUS Særlig gjelder dette våren 2014 hvor hele 40 % av kandidatene fikk disse karakterene D = 30 % og E = 10 %. Min erfaring er at studentene oppfatter JUS 3111 som et krevende studiesemester. I forhold til forrige emnerapport kan vi på den andre siden konstatere at en relativ større andel av studentene oppnår toppkarakteren A enn tidligere henholdsvis 10 % og 9 %. (2) Klager: Har ikke fått noe grunnlagsmateriale til å kommentere dette. (3) Siden forrige emnerapport har det blitt foretatt en emnerokkering mellom JUS 3111 og 3211: Dynamisk tingsrett er flyttet til JUS 3211 mens pengekravsrett (obligasjonsrett II) er plassert i JUS Denne omgrupperingen har gjort at man har fått en nærmest ideell fagsammensetning i JUS 3111 hvor alle delemnene henger sammen. Dette er heldig både for gjennomføringen av undervisningsopplegget og for utformingen av eksamensoppgavene. ENDRINGER SIDEN FORRIGE EVALUERING

55 55 9 Som nevnt ovenfor har det skjedd en omfordeling av delemner mellom JUS 3111 og 3211 siden forrige evaluering. Denne justeringen av fagsammensetningen synes å fungere meget godt. På spørsmålet om studentene var fornøyd med fagsammensetningen på emnet, svarte bare 2,6 % at de var litt misfornøyde eller misfornøyde. Hele 85,9 % var svært fornøyde eller fornøyde. FORSLAG TIL FORBEDRINGER Av spørreundersøkelsen framgår det at det obligatoriske kurset ikke fungerer optimalt. Som påpekt ovenfor er så mange som 59 % av studentene litt misfornøyde, misfornøyde eller svært misfornøyde med denne undervisningsformen. Videre viser spørreundersøkelsen at 43,6 % er helt uenig i at de ønsker større grad obligatorisk undervisning eller oppgaver. Det er med andre ord en stor grad av skepsis til denne undervisningsformen blant studentene. (Dette kan for øvrig ha smittet av på vurderingen av de obligatoriske kurs hvor gjennomsnittscore var lav.) Etter min mening bør både behovet for og opplegget i det obligatoriske kurset gjennomgås på nytt. Lasse Simonsen

56 56 10 Vedlegg 3: Periodisk emnerapport 2014 JUS 3211 INNLEDNING Denne periodiske emnerapporten er utarbeidet på grunnlag av oversendt grunnlagsmateriale, som består av gjennomføringsfakta (karakterer mv) og spørreundersøkelse blant studentene gjennomført våren Undertegnede tiltrådte som ansvarlig for tredje studieår den 1. januar 2012 og har fått innsyn i og adgang til å påvirke utformingen av spørreundersøkelsen. VURDERINGER PENSUM Jeg har ingen særlige merknader når det gjelder pensums innhold og omfang. UNDERVISNING (1) Når det gjelder antall undervisningstimer, spredningen over semesteret og fordeling mellom de ulike typer aktiviteter, synes dette nå å fungere godt. Fordelingen mellom forelesninger og kurs er som følger: Dynamisk tingsrett: Forelesninger = 24 t Kurs = 20 t Selskapsrett: Forelesninger = 16 t Kurs = 16 t Rettshistorie: Forelesninger = 16 t Kurs = 0 t Det er verken basisgrupper eller obligatoriske kurs til JUS Dette oppfattes nok som et mer oversiktlig undervisningstilbud fra studentenes side. Det kan reises spørsmål om det ikke også i rettshistorie bør være en form for gruppeundervisning. Problemstillingen har vært drøftet med fagansvarlig innenfor faget. Man kunne eksempelvis tenke seg å dele studentmassen i fire større grupper hvor man kunne fordype seg i enkelte temaer innen rettshistorie.

57 57 11 (2) Nedenfor skal kort kommenteres enkelte av de svarene som studenten har gitt i sin evaluering av JUS3211. Studentene er i dag i overveiende grad fornøyd med undervisningsstart og igangsetting av emnet. Hele 73,2 % svarer at de er fornøyd med oppstarten av studiet. Når det gjelder undervisningen, må tilbakemeldingen fra studentene generelt kunne karakteriseres som god: - Forelesninger: Gjennomsnittscore på 2.55 poeng. - Kurs: Gjennomsnittscore på 2,29 poeng, som må anses meget bra. Forelesningene scorer noe lavere på JUS 3211 enn JUS Etter de individuelle tilbakemeldingene synes forelesningene i selskapsrett å komme dårligst ut. Et gjennomgående synspunkt er at disse er for oppstykkede og usammenhengende. Tilbakemeldingene på forelesningene i dynamisk tingsrett og rettshistorie er gjennomgående gode, i rettshistorie meget gode. Når det derimot gjelder kursundervisningen, kommer denne noe bedre ut enn for JUS 3111, og resultatet her må anses svært godt. For så vidt gjelder faglige tilbakemeldinger på kurs- og fakultetsoppgaver, er gjennomsnittscorene på henholdsvis 2,62 poeng og 2,90 poeng. Dette er noe bedre enn til JUS For øvrig ser det ut til at studentene er godt fornøyd med læremidlene innenfor emnene, se spørsmål nr 17. Helt i tråd med undersøkelsen for JUS 3111 svarer over 73 % av studentene at de enige i at de har opparbeidet faglig innsikt innenfor fagområdet. (Her er gruppen litt enig ikke tatt med.) (3) Til slutt kan det nevnes at på spørsmålet om hva de synes om læringsmiljøet blant studentene, svarte så mange som 70,4 % at de var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd. Dette er et langt mer oppløftende tall enn for JUS 3111 hvor heler 42,3 var misfornøyd. Hvorfor det er såpass stor forskjell, ville vært interessant å undersøke nærmere. RESSURSER OG INFRASTRUKTUR Stort sett synes undervisningsrom og de audiovisuelle hjelpemidlene å fungere godt eller tilfredsstillende.

58 58 12 Når det gjelder undervisningsressurser, så har det høsten 2013 og våren 2014 vært vanskelig å skaffe interne lærerkrefter. Miljøet har imidlertid nå fått ansatt flere nye forskere, og situasjonen høsten 2014 synes merkbart bedre. EKSAMEN Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. I betydelig grad veksles det mellom teori- og praktikumsoppgaver. På spørsmål om studentene ønsker en annen eksamensform, svarer 39,4 % at de er helt enig eller enig, mens 42.3 % svarer at de er uenig eller helt uenig. I motsetning til JUS 3111 synes studentene å være noe mer polariserte i sin oppfatning av eksamen, slik at gruppen «verken enig eller uenig» er mindre for JUS 3211 enn JUS LÆRINGSUTBYTTEFORMULERINGENE I EMNEBESKRIVELSEN Jeg har ingen kommentarer for så vidt gjelder læringsutbytte-formuleringen i emnebeskrivelsen. EMNEBESKRIVELSEN (1) Statistikken over eksamensresultatene viser langt på vei en fordeling mellom de ulike karakterene som forventet. Man skal likevel merke seg at mens JUS 3111 hadde et relativt høyt antall kandidater med karakterene D og E, er ikke dette tilfelle for JUS Her ser vi derimot en klar opphopning av kandidater som har fått karakteren C. Høsten 2013 fikk 37 % denne karakteren, og våren 2014 hele 42 %. Toppkarakteren A ligger henholdsvis på 8 % og 10 %, hvilket er helt normalt. (2) Klager: Har ikke fått noe grunnlagsmateriale til å kommentere dette. (3) Siden forrige emnerapport har det blitt foretatt en emnerokkering mellom JUS 3111 og 3211: Dynamisk tingsrett er flyttet til JUS 3211 mens pengekravsrett (obligasjonsrett II) er plassert i JUS JUS 3211 har nå en markant annen fagprofil enn JUS Studentene møter tre atskilte juridiske emner: dynamisk tingsrett, selskapsrett og rettshistorie. Dessuten er et valgfag lagt til dette semesteret. Studentenes svar på i hvilken grad de er fornøyd med fagsammensetningen, viser nok at fragmenteringen er en viss utforming. På den annen side viser karakterstatistikken for JUS 3211 at studentene behersker oppdelingen godt til eksamen.

59 59 13 ENDRINGER SIDEN FORRIGE EVALUERING Som nevnt ovenfor har det skjedd en omfordeling av delemner mellom JUS 3111 og 3211 siden forrige evaluering. FORSLAG TIL FORBEDRINGER Fagansvarlig lærer i dynamisk tingsrett har bedt om at eksamensutvalget samarbeider tettere med fagmiljøet når eksamensoppgaver utarbeides. Det har vært en viss dialog mellom fagansvarlig for rettshistorie og studieårsansvarlig om faget rettshistorie, både når det gjelder eksamenstype og undervisningsform. Denne dialogen vil fortsette videre. Lasse Simonsen

60 60 14 Vedlegg 4: Emneevaluering for masteroppgave V Sensur og resursbruk Våren 2014 ble det innlevert 275 masteroppgaver til bedømmelse, mot de to foregående semestre 222 og 259. Det har således vært en økning i antall innleverte masteroppgaver de siste semestre. Med virkning f.o.m. H13 ble det innført en ordning med to uavhengige sensorer. Dette synes å ha hatt virkning på utviklingen av studentenes karakterer. Mens man for tidligere semestre har hatt en situasjon der studentmassen har fått tildelt omtrent like mange A er som øvrige karakterer på masteroppgaven, er det for V14 en markant nedgang i karakterer, der 82 av 275 fikk A, 105 av 275 fikk B, 69 av 275 fikk C, 14 av 275 fikk D og 4 fikk dårligere karakter. Det har samtidig vært en markant økning i antall klager på masteroppgavene for V14. Mens tidligere semestre har hatt ca 8-12 klager pr semester, så man en økning for H13 til 27 klager og deretter en ytterligere økning til 42 klager for V14. Av disse 42 klagene fikk 36 prosent medhold i klagen. Både endringen med innføring av to uavhengige sensorer og den kraftige økningen i antall klager har medført økt resursbruk og arbeidsinnsats fra fakultetets administrasjon og fra studieårsansvarlig. 2. Studentevaluering I løpet av V14 er det gjennomført en studentevaluering med en svarprosent på 51 prosent. Verdt å merke seg er at hele 40 prosent av de som svarte hadde levert oppmeldingsskjema for masteroppgave også semesteret før. Det er derfor grunn til å tro at en ganske stor andel av studentene blir forsinket i studieløpet ved innlevering av masteroppgave. Om lag 70 prosent av de som svarte benyttet seg av veileder tildelt av fakultetet. Jevnt over tyder evalueringen på at studentene er fornøyd med informasjon og veiledning knyttet til avviklingen av masteroppgaven. For administrering av tildeling av veileder er det i tillegg hele 32 prosent som sier seg svært fornøyd, mens 12 prosent sier seg litt misfornøyd. Av de spurte var det nærmere 70 prosent som hadde ekstern veileder og et overveldende antall studenter uttrykker i egne ord at bruken av eksterne veileder er bra eller meget bra. På spørsmålet om studentene var fornøyd med hvor lang tid det tok før de ble tildelt veileder har et overveldende antall studenter skrevet at dette var bra eller greit, mens et fåtall av studentene mener de fikk tildelt veileder litt sent. Det var om lag 11 prosent av de som svarte på undersøkelsen som opplyste at de underveis i forløpet byttet veileder, hvorav ca 26 prosent av disse igjen oppga at de byttet veileder fordi veiledningen var for dårlig. Av de spurte var de fleste fornøyde eller svært fornøyde med veiledning og veileders tilgjengelighet, men nærmere 40 prosent skulle gjerne sett at de fikk mer veiledning.

61 61 15 For informasjon om masteroppgaven er mer enn 70 prosent av de som svarte fornøyde eller svært fornøyde med informasjonen de fikk av administrasjonen, litt færre er fornøyd med infosenterets informasjon, men også her er flertallet fornøyd med informasjonen. Det fremkommer av evalueringen at det er et høyt antall studenter som ikke benytter seg av verken informasjonsmøtet eller de ulike kurstilbudene for oppgaveskrivende. Til sammen er det nesten 20 prosent som ikke har deltatt på noen av kursene og nesten 40 prosent som ikke var til stede på informasjonsmøtet. Av de som deltok på informasjonsmøtet og kursene er de fleste fornøyde eller svært fornøyde. En gruppe på om lag prosent er imidlertid ikke fornøyde med informasjonsmøtet eller kursene. Det fremkommer imidlertid ikke av evalueringen om dette er de samme personene eller ikke. I de konkrete tilbakemeldingene fra studentene synes det å være et gjennomgående trekk at studentene savner mer informasjon om valg av tema for oppgaven og hvordan man skriver en oppgave. Noen savner mer oppgaveskriving tidligere i studiet. Det gis også tilbakemelding på at det savnes kurs i bruk av Mac og digital innlevering. Det ble også påpekt at den digitale innlevering må forenkles. 3. Tiltak En arbeidsgruppe fra landets tre juridiske fakulteter har arbeidet med forbedring og tydeliggjøring av læringskrav og en samordning av karakterfastsetting. Oppfølgingen ved de tre fakultetene er imidlertid stilt i bero, bl.a. under påvente av mulige utredninger og innføringen av en 3+2 modell. I mellomtiden har PMR vedtatt at det bør utarbeides et informasjonsskriv der det redegjøres for karakterfallet i masteroppgavene og som de uteksaminerte studentene kan legge ved sitt vitnemål. Undertegnede studieårsansvarlig har også bedt om å få utredet mulighetene for et halvt eller et helt årsverk ekstra i administrasjonen for å bedre resurssituasjonen som følge av økt antall innleverte masteroppgaver og økt antall klager. Med tanke på å forbedre kvaliteten på veiledere, ble det allerede H13 inviterte til et veilederseminar. Det planlegges at det vil avholdes et nytt slikt seminar V15. Det planlegges imidlertid ingen økning i antall veiledningstimer. Det er mulig det bør arbeides mer aktivt for å rekruttere studentene til informasjonsmøtet og til å rekruttere studentene til de ulike kurstilbudene. I relasjon til studentenes konkrete tilbakemeldinger, er det nå slik at innlevering f.o.m. H14 kun skal skje elektronisk. Videre er det økt fokus på valg av tema og hvordan skrive avhandling under informasjonsmøtet, både fra studieårsansvarlig og fra Bård Tuseth. Oppgaveskrivekurs med Lasse Simonsen videreføres som tidligere. Det bør likevel vurderes om det skal etableres et tilleggsseminar i oppgaveskriving. Oppsummering: På bakgrunn av studentevaluering av masteroppgaveordningen, ser man at studentene i hovedsak er fornøyde eller svært fornøyde med informasjon og veiledning. Det ble imidlertid påpekt at det er ønskelig med mer informasjon om hvordan man velger tema for oppgaven og hvordan man skriver oppgave. Det ble også pekt på at innleveringsprosessen bør forenkles.

62 62 16 For de kommende semestrene vil det nå bli rettet et økt fokus under informasjonsmøtet på hvordan skrive oppgave. F.o.m. H1 l det kun være elektronisk innlevering av oppgave. F.o.m. H13 ble ordningen med to uavhengige sensorer iverksatt. Dette har ført til en kraftig økning i antall klager på sensur og det har ført til en markant nedgang i hvor mange studenter som tildeles karakteren A på sin masteroppgave. Det er samtidig en kraftig økning i antall C er. Det arbeides administrativt med utformingen av et informasjonsskriv om denne generelle karakternedgangen som de uteksaminerte studentene kan legge ved sitt vitnemål når de søker ansettelse etter endt studium. Informasjonsskrivet skal kunne benyttes av studenter som har fått masteroppgave sensurert H13 eller senere. Benedikte Moltumyr Høgberg Studieårsansvarlig 5. studieår

63 63 16 For de kommende semestrene vil det nå bli rettet et økt fokus under informasjonsmøtet på hvordan skrive oppgave. F.o.m. H1 l det kun være elektronisk innlevering av oppgave. F.o.m. H13 ble ordningen med to uavhengige sensorer iverksatt. Dette har ført til en kraftig økning i antall klager på sensur og det har ført til en markant nedgang i hvor mange studenter som tildeles karakteren A på sin masteroppgave. Det er samtidig en kraftig økning i antall C er. Det arbeides administrativt med utformingen av et informasjonsskriv om denne generelle karakternedgangen som de uteksaminerte studentene kan legge ved sitt vitnemål når de søker ansettelse etter endt studium. Informasjonsskrivet skal kunne benyttes av studenter som har fått masteroppgave sensurert H13 eller senere. Benedikte Moltumyr Høgberg Studieårsansvarlig 5. studieår

64 64 18 (utover at det selvsagt skal tilstrebes å ha en undervisning som har en slik kvalitet at studentene motiveres til å delta og til å legge ned nødvendig egeninnsats). På spørsmål 9-10 om innholdet i undervisningen er 74 % av studentene «svært fornøyd» eller «fornøyd». Undervisningen har vært (og kommer også i 2015 til å være) basert på eksterne forelesere, og det er en utfordring å koordinere forelesningene for å få en helhetlig forelesningsrekke. Studentenes tilbakemeldinger tilsier at dette har fungert bedre enn man kan forvente, men det er likevel her jeg tenker å ha hovedfokus i På spørsmål om formen på undervisningen er 64 % av studentene «svært fornøyd» eller «fornøyd». Det er en gjenganger at studenter ønsker kursundervisning, men det er vanskelig å imøtekomme dette innenfor rammene av undervisningsressursene som gjelder for valgemner. Emnet har så mange studenter at plenumsforelesninger er den eneste realistiske muligheten pr. i dag. Jeg skal imidlertid vurdere om podcast kan innføres i undervisningen, men dette har noen praktiske utfordringer knyttet til at undervisningen holdes av flere eksterne forelesere. På spørsmål om skriftlige læremidler er 62,8 % av studentene «svært fornøyd» eller «fornøyd». Litteraturlisten er basert på en lærebok som er skrevet spesielt for emnet, og som suppleres av noe støttelitteratur. Litteraturen dekker emnets læringskrav på en god måte, og den har et fornuftig omfang. Litteraturen får god tilbakemelding fra studentene, men kommentarene tilsier at det bør vurderes en ny utgave i løpet av et par år. I tillegg bør foreleserne oppfordres til å supplere undervisningen og læreboken med ny rettspraksis innenfor sine temaer. Spørsmål om psykososialt læringsmiljø, og spørsmål om fysisk læringsmiljø, viser stor variasjon i studentenes oppfatning. Mye av dette er basert på rammebetingelser som ikke kan endres (kvaliteten på undervisningslokaler), men jeg skal ta et initiativ for å legge til rette for kollokviegrupper for studenter som ønsker diskusjonspartnere. Spørsmål om adgangen til å komme med innspill gir ikke grunn til å gjøre noen endringer. Jeg overtar som sagt emnet nå, og i mine øvrige emner får jeg gode tilbakemeldinger på tilgjengelighet. Spørsmål om eksamensformen viser en viss misnøye. Vi kan ikke påvirke rammebetingelsene (fire timers skoleeksamen), men tilbakemeldingene tilsier at det bør vurderes en annen oppgavetype enn en enkelt teorioppgave. Jeg har ikke pr. i dag ressurser til å tilby en prøveeksamen e.l., men jeg skal fokusere på å be studentene gjøre gamle eksamensoppgaver og kommentere for hverandre. Spørsmål 23 om øvrige kommentarer viser at studentene i stor grad er fornøyde. Det er også verdt å merke seg at Øyvind Dybvik Øyen, som i stor grad styrer emnet og forelesningene for oss, får usedvanlig gode tilbakemeldinger. 2. Læringsutbytteformuleringene og emnebeskrivelsen Læringsutbytteformuleringene ble nylig endret som følge av tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jeg har meldt inn til fakultetet at jeg ikke gjør endringer i disse for Studentenes tilbakemeldinger tyder på at det ikke er vesentlige svakheter med

65 65 19 formuleringene, og jeg ønsker å innhente egne førstehåndserfaringer i minst ett semester før jeg selv tar initiativ til endringer. Emnebeskrivelsen fremstår som tilfredsstillende for emnet målt opp mot alle aktuelle kriterier, og endringer antas ikke å være nødvendig nå. Studentenes tilbakemeldinger antyder at asylrett får for stor vekt i emnet, men dette gir ikke grunn til endringer i emnebeskrivelsen (men jeg skal vurdere denne tilbakemeldingen med tanke på undervisningen). 3. Endringer siden forrige periodiske evaluering Emnet har fått ny lærebok og det er gjort endringer i forelesningsrekken, men ellers er det ikke gjort vesentlige endringer. 4. Forslag til forbedringer Emnet ser ut til å være stort sett vellykket, og jeg ser ikke grunn til vesentlige endringer på bakgrunn av studentundersøkelsen eller andre forhold (men se kommentarer ovenfor for mindre tilpasninger). Den store utfordringen for emnet er at fakultetet selv ikke har kompetanse på emnet verken Cecilia Bailliet (som har hatt emnet til nå) eller jeg selv har dette som et spesialfelt. Vi er derfor avhengige av ekstern bistand, som i praksis innebærer at Øyvind Dybvik Øyen i Utlendingsnemnda legger opp forelesningsrekken og ellers rådspørres om forhold knyttet til emnet. Min ambisjon er at vi i løpet av to-tre-fire år gradvis skal kunne overta mer av faget selv, dels ved at jeg selv bygger opp bedre kompetanse, og dels ved at jeg vil ta initiativer for å få gode kandidater til å søke stipendiatstillinger med utlendingsrettslige emner for å forsøke å bygge opp ny forskningskompetanse i emnet. 5. Kort oppsummering Den periodiske emneevalueringen viser at studentene i hovedsak er fornøyd med emnet JUR1120/JUS5120. Både litteraturen, undervisningen og informasjonen får i hovedsak gode tilbakemeldinger. Noen gjennomgående innvendinger er det vanskelig å gjøre noe med (blant annet kvaliteteten på undervisningslokalene), mens andre innvendinger skal forsøkes imøtekommet i den videre undervisningen: Å legge bedre til rette for dannelse av kollokviegrupper, å innføre podcast, å legge alle forelesningspresentasjoner ut på nett, og å supplere læreboken med ny rettspraksis innen de forskjellige emnene. Utover slike mindre tilpasninger gir ikke emneevalueringen grunn til å foreta større endringer i emnet nå. Snittkarakteren i emnet ligger rundt C, som er der den skal ligge i et emne med så mange studenter. 6. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen

66 66 20 Vedlegg 6: PERIODISK EMNERAPPORT International Commercial Law: JUR 1230, JUR Vurdering Pensum Fra vårsemesteret 2011 til 2014 har pensum bestått i et kompendium utgitt i Instituttets skriftserie. Kompendiet var en midlertidig publikasjon, som ble brukt mens jeg arbeidet med en monografi. Monografien er utgitt av Cambridge University Press juni 2014 (310 sider). Denne Monografien skal brukes som pensum både på BA- og på MA-nivå fra vår 15. For MA-nivået er monografien supplert med artikler fra rettsvitenskapelige tidsskrifter, som behandler spesielt aktuelle temaer innenfor faget. Meningen er å oppdatere listen av disse artikler fra år til år, slik at studentene kan bli presentert med det nyeste som rører seg i faget. For vår 15 er totalt antall sider på MA-nivå 486. Både på BA- og på MA-nivå skal studentene engasjeres i flere arbeidsgrupper, og i denne forbindelse skal de lese material som er laget spesielt for arbeidsgruppene, samt lover, konvensjoner, mm. Dette kommer i tillegg til det antall sider som er nevnt ovenfor. Undervisning - Frem til og med vår 14 var undervisning organisert som forelesinger, der læreren stilte hyppige spørsmål til studentene, samt diskuterte flere case studies. Dette har vist seg å virke bra for noen studenter, mens de fleste var passive. Fra og med vår 15 vil studentene bli inndelt i mer institusjonaliserte arbeidsgrupper, for å sikre at de er aktive. Dette er en ordning som jeg har begynt å praktisere høst 14 i faget International Commercial Arbitration. Ressurser og infrastruktur Undervisningsrommet er vanligvis i DA. Dette fungerer godt og hjelpemidlene til powerpoint presentasjoner og nettet virker for det meste tilfredsstillende. Det er vist seg å være problemer med podcast. Enkelte studenter klager over at sitteplassene er for harde. Eksamen Det holdes skoleeksam i emnet. Frem til vår 13 har studentene fått mulighet til å skrive en mock exam i løpet av semesteret. Fra og med vår 14 er det innført arbeidsgrupper der eksamensoppgavene fra tidligere år blir besvart i grupper, og så diskutert i timen. 2. Læringsutbytteformuleringene Emnebeskrivelsen ble oppdatert nylig og gjenspeiler etter min mening godt innholdet i faget og hva studentene skal kunne etter eksamen.

67 Emnebeskrivelsens effektivitet Ved å se på studentenes tilbakemeldinger, kommer det frem at enkelte studenter ønsker et kurs som går mer i dybde, mens andre etterlyser mer innføring i materien. Så lenge den samme forelesing skal følges av så vel BA- som MA-studenter, er det vanskelig å treffe riktig nivå. Dette gjelder spesielt når studentene kommer fra mange ulike tradisjoner. Videre etterlyser enkelte studenter større interaksjon i klassen. Den aktive læringsstil med case studies og hyppige spørsmål har vist seg å kunne engasjere kun et fåtall av studenter. Det vil derfor bli innført mer strukturerte arbeidsgrupper fra vår 15, i et forsøk om å engasjere flere studenter. Enkelte studenter etterlyser et mer enhetlig pensum. Den skriftseriepublikasjon som ble benyttet var kun midlertidig og er nå erstattet med en monografi utgitt av Cambridge University Press. Enkelte studenter mener at eksamensformen kommer som en overraskelse. Med ordningen med mock exam, som ble praktisert tidligere, og arbeidsgrupper som praktiseres nå, bør eksamensformen ikke komme som en overraskelse. Antall norske studenter som tar faget er økende, men fortsatt veldig lavt. Emnet inngår i profilen internasjonale kommersielle relasjoner. 4. Endringer Siden forrige periodiske evaluering har pensum blitt oppdatert, mer undervisningsmaterial er laget og interaksjonen med studentene forsøkes fremmet ved å innføre faste arbeidsgrupper. 5. Forslag til forbedringer Enkelte studenter etterlyser mer praktisk arbeid og mer interaksjon i klassen, til tross for at det ble lagt ut material til case studies og studenter ble oppmuntret til å delta aktivt. Det har faktisk vist seg å være vanskelig å engasjere mange studenter, det blir alltid de samme få som deltar. Fra vår 15 vil studentene bli inndelt i institusjonaliserte arbeidsgrupper i et forsøk om å få dem til å delta i det praktiske arbeidet. Det blir lagt mange ressurser i å utvikle material til case studies. Det kan hende at aktiv deltagelse i arbeidsgrupper kan fremmes, hvis den endelige karakter avhenger også av prestasjonene i arbeidsgrupper. Dette vil imidlertid kreve en ny form for eksam. En mulig forklaring for at mange studenter er passive, er at enkelte ikke har de nødvendige engelsk-kunnskaper. Det kan være formålstjenlig å kreve et minimum av engelskkunnskaper før man aksepterer utenlandske studenter. Dette gjelder spesielt utvekslingsstudenter. Spriket mellom bakgrunnene (noen studenter er på BA- nivå, andre på MA-nivå) kan være medvirkende til studentenes passivitet, og er en utfordring ved undervisning.

68 68 22 Når studentene fra vår 15 vil bli inndelt i arbeidsgrupper (noe som jeg har begynt å praktisere høst 14 i faget International Commercial Arbitration), vil inndelingen etterstrebe en mest mulig variert sammensetning i den enkelte gruppe, slik at studentene kan konfrontere seg med ulike juridiske tradisjoner, samtidig som de mer viderekomne studenter kan veilede de yngre studenter. Summary in English: The course is meant to give students an understanding of the extent to which the parties are free to contractually regulate their interests without interference from applicable sources, as well as which sources are applicable and their main characteristics. The course is offered both at the bachelor- and at the master level, and is attended by students coming from a variety of legal traditions. With such a multiform class, active participation by the students is important to ensure that the teaching is made at any time at the appropriate level. To ensure active participation by the generality of the students, as from spring semester 2015, all students will be divided into working groups and will work on case studies specifically developed for this course. The main reading material will consist of a book, published in June 2014, which follows the main lines of the course.

69 69 23 Vedlegg 7: PERIODISK EMNERAPPORT JUS5260/ Sammenfattende evaluering av gjennomføring av emnet i perioden 1.1 Pensum The pensum is satisfactory. Jill Poole s Textbook on Contract Law is well-structured and clearly written, with good summaries and layout. It also has the advantage of being coordinated with Poole s Casebook on Contract Law, which sets out the judicial decisions. In addition, I provide fairly detailed lecture handouts that are posted to Fronter prior to each lecture. Nonetheless, the pensum is challenging for many students, especially those who are not fluent or highly adept in English. The subject requires a high degree of proficiency in English, not least because much of the terminology is rather arcane and specialized. The language challenge is accentuated by the fact that some of the rules and doctrines in English law of contract, along with the common law method more generally, are quite alien to the majority of students who take the course. 1.2 Undervisning The course is taught predominantly in a traditional lecture-style manner. However, I ask questions as I lecture, and I regularly encourage questions to be asked. As of V14 I have been podcasting the lectures. I also post test questions to Fronter prior to each lecture and we then consider these questions in class. It would be advantageous to complement the lectures with a few tutorials, but this would obviously require extra economic resources. Assessment is done by a traditional 4 hour exam at the end of the semester. The exam consists of one set of questions that revolve around a hypothetical scenario, and a question that requires an essay-style answer with legal-political elements. Generally, the students are more adept at tackling the former type of question than the latter type. The differentiation between Bachelor- and Master-level students functions satisfactorily. 2. Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen? Yes. 3. Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende?

70 70 24 There are no significant discrepancies between the course description and the way in which the course is taught. Regarding assessment results for Bachelor-level students who took the course in V13 and V14, these are satisfactory. They follow the Bell Curve. Few students failed. However, the results for V14 are slightly less satisfactory than for V13. It is difficult to know why this is the case. Having functioned as appeals examiner for V14, I did notice that the assessment carried out by the first assessors was quite stringent, so this provides perhaps part of the explanation. Regarding assessment results for Master-level students who took the course in V13 and V14, these are also satisfactory. Again, they follow the Bell Curve, although not as closely as with the Bachelor-level students. Few students failed. The results for V14 are actually better than the statistics of ; after the appeals round, three more students were given A. As for feedback from students who took the course V14, this is generally positive. At the same time, it is not possible to claim that these responses are representative for the entire class of students as only 22% of the students responded. Interpreting the responses is also difficult: for example, while one student was critical of the lecture handouts, another found the handouts to be very helpful and yet another found them to be very impressive. Again, while one student thought the lecturer was rather arrogant, another wrote: Lee Bygrave is an excellent teacher. Always willing to explain more to you, always very patient. Generally, the students seem happy with the podcasts but would like (i) more seminars/tutorials, and (ii) the opportunity to do a mock exam. As to whether the course is appropriately placed in terms of when it is offered, I do think that the course is better suited for Master-level students than Bachelor-level students, for the reasons intimated under point 1.1 above and in light of the fact that few students end up being awarded an A. 4. Har du gjort noen endringer siden forrige periodiske evaluering? Yes. Four main changes have been made: (i) I have begun podcasting lectures; (ii) I devote more time to practice exam questions throughout the course; (iii) I have arranged for a guest lecture by a practitioner the aim being to show how the course is relevant in a work context; (iv) I have prescribed Poole s Textbook on Contract Law as main pensum. 5. Forslag til forbedringer. (i) Provide an opportunity for students to take a mock exam and receive individual feedback on their answer; (ii) Introduce exercises during the lectures which encourage students to interact with each other. In 2007, I wrote the following: In the long term, consideration ought to be given to increasing the number of lectures or supplementing the present number of lectures with several tutorials. Presently, the course covers a lot of law in a short space of time. Much of

71 71 25 that law is complex both in its substance and in the terminology it employs and is accordingly difficult for the students to grasp properly in the brief time available. I am of the same opinion now. 6. Gi en kort oppsummering av denne rapporten som skal publiseres på nettsidene til studentene. Students are generally very satisfied with the course and the way it is taught. However, the course is quite challenging, especially for students who are not highly proficient in English. It is best suited for Master-level students. Lee A. Bygrave

72 72 26 Vedlegg 8: PERIODISK EMNERAPPORT JUS Sammenfattende evaluering av gjennomføring av emnet i perioden Caveat: Although formally fagansvarlig for this course, I do not take a lead role in its teaching or organisation. Emily Weitzenboeck has been primarily responsible for the course. However, as she does not have a tenured position at the Faculty, I have had to function as fagansvarlig, but really only in name. Nonetheless, Emily has looked at the documentation sent to me by Elisabeth Ulleberg (FS reports for V13 and V14; student evaluation for V14) and sent me her comments comments upon which I have, of course, built the following overall evaluation. 1.1 Pensum The pensum is generally satisfactory but perhaps not ideal. Many of the journal articles are rather old. This is not to say that they are outdated, but some of them might be ripe for replacement by more recent literature. However, finding suitable new literature in a field characterised by relatively rapid technological and regulatory change, is a major challenge. Also challenging is finding new literature that is not tied too closely to one particular jurisdiction. 1.2 Undervisning The course is taught predominantly in a traditional lecture-style manner, with the aid of powerpoint. This seems to function reasonably well. The course is usually taught by several persons, each of which is a specialist in the particular topic being covered. This is advantageous as the course covers a potpourri of topics that are, taken together, difficult for any one person to teach with a reasonable degree of expertise. Assessment is done by a traditional 4 hour exam at the end of the semester and the writing of a mid-term paper. The questions either revolve around a hypothetical scenario or require an essay-style answer with legal-political elements. As in some other courses, the students seem better able to tackle the former type of question than the latter type. The assessment results for students who took the course in V13 and V14 indicate that both the teaching and assessment are satisfactory. The feedback from students who took the course in V14 is generally positive, although the response rate is poor (23%). In particular, it is pleasing that over 80% of the respondents were satisfied with the psychological and social learning environment of the course (Q.16). At least one respondent indicates that it would be advantageous to complement the lectures with some tutorials. However, this is probably not possible due to budget constraints. At least one respondent also indicates that podcasting would be desirable a remark with which I agree.

73 73 27 One respondent notes (critically) that the principal teacher did not mark the exams in V14. This is a pertinent comment. Although, the exams were marked by highly competent persons, it is perhaps preferable that the principal course lecturer is also involved in the marking. In this case, Emily Weitzenboeck could not be involved because of UiO s policy of not allowing untenured staff to teach/examine over and above their duties (largely owing to financial constraints). Finally, it is noteworthy that Emily Weitzenboeck s impression is that class attendance for the course has been steadily increasing each year. This is good. While attendance is not compulsory, it definitely helps the students to grasp more easily the subject matter covered in the course. 2. Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen? Yes. 3. Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende? Yes. 4. Har du gjort noen endringer siden forrige periodiske evaluering? Yes. The main changes are: (i) updating of pensum; (ii) introduction of a mid-term paper as part of the assessment; (iii) streamlining the course profile by taking out some topics and treating these in other courses (primarily JUS5650). 5. Forslag til forbedringer. (i) Podcast lectures; (ii) Introduce exercises during the lectures which encourage students to interact with each other: (iii) Review pensum with a view to finding more recent literature. 6. Gi en kort oppsummering av denne rapporten som skal publiseres på nettsidene til studentene. Students are generally happy with the course and the way it is taught. Lee A. Bygrave

74 74 28 Vedlegg 9: PERIODISK EMNERAPPORT FOR JUS5860 KONKURS- OG PANTERETT Grunnlaget for rapporten Grunnlaget for denne emnerapporten er emnebeskrivinga, karakterstatistikk for våren 2013 og våren 2014, undervegsevaluering våren 2014 og ei studentundersøking våren 2014 som ledd i periodisk emneevaluering. Eg kjenner ikkje til at det finst tidlegare periodiske emnerapportar eller rapportar frå tilsynssensor. Vurdering Læringskrava Læringskrava omfattar konkursrett og panterett, medrekna internasjonale sider av desse faga (prinsippa for lovval og jurisdiksjon i tingsrettslege konfliktar, prinsippa for internasjonal insolvensførehaving). Hovudlitteraturen er delar av to lærebøker i konkursrett og panterett og elles nokre artiklar og ei utgreiing om internasjonal insolvensrett. Obligatoriske forkunnskapskrav er eksamen frå første til tredje avdeling i masterstudiet i rettsvitskap (i dag dei tre første åra av studiet). Forkunnskapskrava omfattar dermed dynamisk tingsrett, der oversyn over konkursretten og panteretten inngår. Konkursretten og panteretten har gjennom alle år vore rekna til dei meir krevjande delane av jusstudiet. I dette emnet inngår dessutan internasjonale sider av gjeldsinndriving og insolvens, og desse sidene har vore lite omhandla i juridisk litteratur. Somme kan sikkert finne emnet uventa vanskeleg. Ei offentleg utgreiing som del av hovudlitteraturen er ikkje ideelt, men bør godtakast i eit valemne på masternivå. Alternativet ville vera å byggje på engelskspråklege framstillingar om same temaet; ei slik er i dag oppført som tilleggslitteratur. Formuleringa av læringsutbytet synest vera rimeleg treffande. Ein bør vera svært varsam med å fire på forkunnskapskrava og til dømes sleppe til studentar utan tilbakelagd dynamisk tingsrett eller tilsvarande. Undervisninga våren 2014 Undervisninga våren 2014 vart lagd opp på dette viset: Ein leseplan viste kva tema som skulle takast opp i kvar dobbelttime. Leseplanen hadde sidetilvisingar til dekninga i hovudlitteraturen. I tillegg vart studentane bedne om å førebu nærare oppgjevne eksamensoppgåver og høgsterettsavgjerder framfor kvar dobbelttime. Kvar av desse oppgåvene og avgjerdene illustrerte sentrale spørsmål innanfor det aktuelle temaet. Den første delen av kvar dobbelttime vart brukt til å samtale om oppgåva eller avgjerda, og på grunnlag av dette gjekk resten av dobbelttimen med til eit oversyn over og ei nærare gjennomgåing av temaet. Leseplanen er tilgjengeleg på nettet:

75 75 29 Powerpointpresentasjonar vart gjorde tilgjengelege på nettet framfor kvar dobbelttime. Tanken var eigentleg at materialet skulle gjerast tilgjengeleg berre på Fronter, men det viste seg at nokre av dei som følgde undervisninga, nok ikkje hadde tilgang til Fronter, og derfor vart semestersidene tekne i bruk. Undervisninga omfatta 20 timar, med ein dobbelttime i veka. Studentane fekk vita at opplegget var basert på at studentane var førebudde framfor timen. Podkast er ikkje tenleg ved ei slik undervisningsform, iallfall ikkje med dei tekniske ressursane vi har i dag. Det som blir sagt frå studentane, blir i tilfelle ikkje fanga opp. Å forlate samtaleforma til fordel for meir einvegs undervisning av omsyn til podkast ville vera ei uheldig løysing. Auditorium 14 er ikkje eit spesielt godt rom for slik undervisning. Men AV-utstyret verkar i hovudsak tilfredsstillande. Som så ofte elles viste det seg vanskeleg å få særleg mange av studentane i tale, og inntrykket var at ikkje alle var like godt førebudde. Enkle løysingar på dette problemet er ikkje kjende. At undervisninga er annonsert som førelesingar, er uheldig. Mellom anna inneber den karakteristikken at undervisninga er open også for personar som ikkje tekne opp til studiet. Undervegsevaluering Undervegsevaluering våren 2014 vart gjennomført ved referansegruppe. Dessutan vart det sagt fleire gonger at studentane var velkomne til å koma med ønske om endringar i opplegget, og eg snakka med studentane i pausane. Tilbakemeldingane var få, men dei gav støtte til det opplegget som vart følgt. Eit ønske på førehand om podkast kunne ikkje etterkomast, av den grunnen som er nemnd like ovanfor. Eksamen våren 2014 Eksamen våren 2014 var ein tradisjonell skuleeksamen over fire timar med to små praktiske oppgåver. Karakterfordelinga var normal (resultatet av klagesensuren er ikkje kjent). Som for dei fleste andre emne bør alternative vurderingsformer vera aktuelle, men dette er eit ressursspørsmål som ikkje kan løysast for eitt valemne åleine. Studentundersøkinga For ordens skuld gjer eg merksam på at dei aller fleste merknadene i studentundersøkinga, i tillegg til merknadene frå studenten som ønskte tilrettelegging for fjernstudium, kjem frå berre ein student. Akkurat det går ikkje godt fram av presentasjonen av undersøkinga. Merknadene er hovudsak indirekte kommenterte gjennom det som er skrive ovanfor. Oppsummering Valemnet JUS5860 konkurs- og panterett er krevjande og føreset kunnskapar frå JUS3211 eller tilsvarande. Undervisningsopplegget bør framleis byggje på at studentane er godt

76 76 30 førebudde og aktive deltakarar. Målet bør vera å finne meir varierte prøvingsformer i dette valemnet og i andre emne i jusstudiet. Undervisninga bør ikkje annonserast som førelesingar.

77 77 31 Vedlegg 10: Evaluering av trygderett valgfag 2014 I studentundersøkelsen ble det sendt ut spørsmål til 186 studenter og 45 responderte. Svarprosenten var altså noe under 25. Derfor må man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra denne undersøkelsen. Enda spinklere er grunnlaget for å trekke konklusjoner ut fra de verbale uttalelsene fra enkeltstudenter. Det gjelder selvsagt kommentarer som bare én student har gitt på et spørsmål. Jeg skal sammenfatte resultatene av undersøkelsen og kommentere de spørsmålene som knytter seg til undervisningen. Jeg tar ikke opp de innledende spørsmålene om igangsetting av emnet, informasjon og studentenes egeninnsats. Det samme gjelder spørsmålene eksamen, som i stor utstrekning er generelle for alle eksamenene på fakultetet. 9 og 10. Hva synes du om innholdet av undervisningen? Det var 77,7 % som var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd, mens 6,6 % var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. 15,6 % hadde ingen formening om innholdet av undervisningen. Etter min mening er det meget tilfredsstillende med så stor andel fornøyd, og en så liten andel misfornøyd. Det var bare to kommentarer om noe som kunne gjøres bedre. Etter min mening kan det ikke trekkes slutninger fra så få kommentarer. 11 og 12. Hva synes du om formen på undervisningen? Det var 71,1 % som var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd, mens 13,3 % var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. 15,6 % hadde ingen formening om formen på undervisningen. Etter min mening er det meget tilfredsstillende med så stor andel fornøyd. Det var syv kommentarer om noe som kunne gjøres bedre. Tre nevner mer dialog og involvering av studentene, og to nevner mer PowerPoint.

78 78 32 Selv om andelen kommentarer er meget lav, er det grunn til å merke seg disse kommentarene. 13 og 14. Hva synes du om de skriftlige læremidlene i emnet? Det var 79,9 % som var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd, mens 20 % var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. Dette er den høyeste andelen av fornøyd i hele undersøkelsen. Etter min mening er det meget tilfredsstillende. Andelen misfornøyd er ganske liten, men ikke ubetydelig. Det var 15 kommentarer om noe som kunne gjøres bedre. Fem nevner bøker og artikler som er gamle. Det er grunn til å merke seg dette synspunktet. På den annen side er dette noe faglæreren er fult klar over. Jeg har forklart studentene om grunnene til dette. Etter min mening er det viktigst å ha skrifter som forklarer de grunnleggende begrepene, hovedprinsippene og annet stoff som er viktig for den rettslige tenkningen. De siste lovendringene kan studentene selv finne fram til, og de benyttes på forelesningene. Det har ikke kommet innvendinger fra studentene som har vært tilstedeværende på undervisningen når det gjelder bøkenes og artiklenes alder. Fire studenter nevner i sine kommentarer at noen artikler og bøker er vanskelig å få tak i. For å lette tilgjengeligheten har jeg dels delt ut kopier, dels forklart at artikler som står i de vanligste juridiske tidsskriftene kan lånes på bibliotekene, og dels oppgitt nettadresser. Dette har også en del studenter selv lett fram, og informert oss andre om. Det dreier seg her om praktiske øvelser som tar kort tid, og som alle jurister må lære seg. 15 og 16. Hva synes du om det psykososiale miljøet? Det var 62,2 % som var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd, mens 11,1 % var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. 26,7 % hadde ingen formening om det psykososiale miljøet. Etter min mening er det tilfredsstillende med denne andelen fornøyd. Andelen misfornøyd er liten, men ikke ubetydelig. Det var fem kommentarer om noe som kunne gjøres bedre.

79 79 33 To nevner behov for å møtes i mindre grupper/kollokvier, og to nevner at en foreleser snakker lavt. 17 og 18. Hva synes du om det fysiske læringsmiljøet? Det var 53,3 % som var svært fornøyd, fornøyd eller litt fornøyd, mens 26,7 % var litt misfornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. 20 % hadde ingen formening om det fysiske læringsmiljøet. Etter min mening er det ikke tilfredsstillende at bare halvparten er fornøyd og at en ganske stor andel er misfornøyd. Det var 13 kommentarer om noe som kunne gjøres bedre. De fleste klager over at det er harde og ukomfortable benker å sitte på. Noen klager over at pultene er skrå og for små til Lovboken, PC, papir og bøker. Dette kan Universitetet gjøre noe med. 23. Har du noe du vil kommentere, kan du gjøre det her: Under dette avsluttende spørsmålet er det 13 kommentarer. Navngitte forelesere omtales på en positiv måte. To studenter framsetter ønske om bruk av podcast. Konklusjon: De spørsmålene som angår lærerne gir stort sett meget positive svar. Læremidlene må vurderes kontinuerlig etter hvert som det kommer ny juridisk litteratur. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet har Universitetet forbedringspotensialer. Oslo 23. september 2014 Asbjørn Kjønstad Professor dr. juris Faglærer i trygderett

80 80 34 Vedlegg 11: Fransk for jurister (FRAJUR) Kort om FRAJUR - Fagansvarlig: Professor Eivind Smith - Faglærer: Postdoktorstipendiat Iris Nguyên Duy - 2 semestre (oppstart hver høst), et 3 timers kurs hver uke, 12 uker per semester. - Studiepoeng:15 Emnet har som hovedmål å styrke studentenes språkkompetanse i fransk, både skriftlig og muntlig (med særlig fokus på juridisk fagterminologi), samt å gi dem en innføring i det franske politiske system og rettssystem (organisasjon og virkemåte). 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 1.1. Undervisning INNHOLD Kurset består av følgende hovedelementer: Innføring i det franske politiske system og rettssystem Innføring i fransk arbeidsliv Skriftlige og muntlige øvelser av ulik art Fransk grammatikk Spørreundersøkelsen viser at studentene er enten «fornøyd» eller «svært fornøyd» med både undervisningsstarten (og igangsettingen av emnet) og undervisningsinnholdet. Kun én student kunne ønsket seg «litt mindre fagstoff», et saktere tempo og mindre enn 3 timer i uken. En annen student ønsket seg tvert imot 2 ganger 2 timer i uken (en med faglig og en med grammatikalsk innhold). FORM Stort sett synes studentene at undervisningens form er tilfredsstillende. De synes at de får god mulighet til å øve på muntlig og skriftlig fransk og god innføring i fransk juridisk språkbruk. Imidlertid ønsker flere studenter seg «litt mer repetisjon», og én student synes at det hadde vært bedre med mer interaktivitet og mer variasjon. OBS: Emneplanen er lagt opp slik at alle kursene følger hverandre i en logisk rekkefølge, med repetisjon underveis, samt ett kurs per semester som brukes for å gjøre en «stor repetisjon». Studentene tildeles kursdisposisjonen i begynnelsen av

81 81 35 hvert semester, og i begynnelsen av hvert kurs får de beskjed om hva som skal gjøres i løpet av kvelden. Opplegget for hvert kurs er variert i både form og innhold: o Åpen diskusjon om verdensnyheter (revue d actualité): Studentene forteller om interessante nyheter i løpet av uka. Flere ganger tas det med avisartikler som blir lest, forklart og kommentert i gruppen. o o o LÆRINGSMIDLENE Innføring i det franske rettssystemet og institusjonene Innføring i arbeidsliv i Frankrike. Studentene lærer hvordan de kan lage en fransk CV, skrive brev for ulike uformelle og formelle anledninger, søknader osv. De lærer også å lese og å forstå rettsavgjørelser og andre typer juridiske tekster. Grammatikk. Lekser og øvelser fra boka blir av og til supplert med fakultative tilleggsoppgaver. Et par studenter ønsker mindre skriving på tavla og vil heller ha mer bruk av andre (komplementære) læringsmidler som video eller powerpointpresentasjoner. Dagens opplegg bygger på at bruk av tavla er et vesentlig pedagogisk (og allsidig) læremiddel. Dessuten får studentene utdelt en del skriftlige materiale som er særskilt utarbeidet som støtte for kurset. Mangel på utstyr i undervisningsrommet har stått i veien for å bruke PowerPointpresentasjoner eller musikk/video via internett Pensum Pensumet, som ble betydelig endret i 2013, består av obligatoriske og valgfrie bøker i grammatikk, bøker om de franske institusjonene, fransk rettspraksis, ordbøker og juridiske leksika, samt nettsider. Det brukes også mye utdelt materiale i form av avisartikler, rettsavgjørelser, tabeller, grafikk osv. Et eksemplar av den franske konstitusjonen av 4. oktober 1958 tildeles i begynnelsen av det første semestret og brukes hyppig Ressurser og infrastruktur Spørreundersøkelsen viser at studentene er misfornøyd med studieinformasjonen og med det fysiske læringsmiljøet på emnet, men veldig fornøyd med det psykososiale læringsmiljøet. STUDIEINFORMASJON Nesten alle studenter er «litt misfornøyd» eller «misfornøyd» med tilgjengelig studieinformasjon. - De mener at for lite informasjon om emnet er tilgjengelig ved Infosenteret. Infosenteret «burde vært bedre informert» og «burde kunne informere bedre». - Emnet er vanskelig å finne på UiOs nettside og det er ikke godt beskrevet på semestersiden.

82 Flere studenter klaget over at emnet ikke finnes under juridiske emner og at de måtte vite om emnet for å finne det. - For lite detaljert semesterside. Det kunne vært mer utdypet på nettsiden hva man faktisk gjør. LÆRINGSMILJØET Studentene var ikke fornøyd med undervisningslokalet (dårlig luft, mangel på audiovisuelle hjelpemidler). Flere studenter hadde ønsket at emnet ikke undervises om kvelden, men tidligere på dagen. Andre studenter var tvert imot fornøyd med tidspunktet, som vanligvis ikke krasjet med andre fag Eksamen (eksamensordning, vurderingsform) For å kunne gå opp til eksamen skal hver student: Holde et foredrag på 10 min. om organisasjon og virkemåte i en bestemt del av det franske politiske systemet eller rettssystemet. Levere og få godkjent en semesteroppgave på 5 sider om organisasjon og virkemåte en bestemt del av det franske politiske system eller rettssystem Gi en muntlig presentasjon på 10 min. om semesteroppgaven Eksamen består av en 5 timers skriftlig eksamen. Den endelige karakteren regnes ut på grunnlag av skriftlig og muntlig eksamen som bedømmes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. På eksamen vil studentene også bli bedømt på grunnlag av deres pensumkunnskap (pensumforståelse), evne til å uttrykke seg og deres prestasjon i semesteroppgaven. I spørreundersøkelsen skrev en student at noe underveisevaluering hadde vært fint. Studentene får muligheten til å skrive (hjemme)oppgaver i slutten av hvert kurs f.o.m. det første semestret. De får ikke karakterer, men mange kommentarer. En gang i året arrangeres det en prøveeksamen, slik at studentene får muligheten til å se hva den skriftlige eksamenen består av og kan øve på det på grunnlag av fjorårets eksamen. Kravet om muntlig foredrag gir studentene mulighet til å uttrykke seg muntlig om et juridisk tema i et komparativt perspektiv og til å praktisere oversettelse av norske kilder og begreper til fransk. 2. Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen? Emnebeskrivelsen ble endret for noen måneder siden og må sies å gi en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen. 3. Statistikk over karakterer, frafall og klager.

83 studenter påmeldt høst tok eksamen. I 2014 var karaktergjennomsnittet: A (4 studenter), B (3 studenter). Nivået på denne gruppen var svært høy. Obs: Det er vanligvis studentene som er best i fransk som også tar eksamen. Frafall: 3 studenter (ca. 30 %). Hvert år melder ca. 30 % av de påmeldte seg av kurset, vanligvis på grunn av at de jobber ved siden av studiene eller fordi de foretrekker å fokusere på forberedelsen av eksamen i hovedfagene eller på masteroppgaven. En vanlig klage (og grunn for frafall) er at Fransk for jurister ikke er et valgfag som inngår i jusgraden og gir for få studiepoeng i forhold til dets omfang. Studentene sier at det hadde vært «positivt for motivasjon å kunne spesialisere seg innen komparativ juss om FRAJUR gjaldt som valgfag. [Men se pkt. 4] 4. Forslag til tiltak for å forbedre emnet Spørreundersøkelsen viser at det som kraftig og raskt må forbedres, er informasjonen (og «reklamen») for fagemnet. * «Fransk for jurister» bør føres opp blant de juridiske emnene slik at jusstudentene lettere får vite at tilbudet finnes! * Administrasjonen (Infosenteret?) kan med fordel gjøre de andre professorene oppmerksom på at tilbudet finnes og be om at det blir nevnt for deres studenter. * Det hadde vært fint med tydelig omtale både på fakultetets nettside og på oppslagstavler i bl.a. Domus Nova og i de ulike juridiske bibliotekene. * Tilbudet kan tenkes også å tiltrekke statsvitere fra Blindern. OBS: Når Fransk for jurister f.o.m. høsten 2015 blir en del av profilen om «Komparativ rett», vil det kunne bidra til å synliggjøre emnet. Andre forbedringsbehov gjelder bl.a. FRAJURs nettside, valget av lokalet og bokstilbudet ved fakultetsbiblioteket: * FRAJURs nettside har allerede blitt forbedret for (i forhold til hvordan den var før). En klar kursdisposisjon burde kanskje være tilgjengelig enten på FRAJURs semesterside (og oppdatert hvert semester) og/eller på et eget Fronter-område. * Størrelsen på Grupperom 2 i Domus Nova er god og tilpasset små grupper, men det hadde vært bedre med et undervisningsrom som er bedre ventilert, med ekte vinduer, og som er utstyrt med f.eks. en «Smart board» interaktiv tavle (slik det finnes i flere undervisningsrom på Domus Nova), slik at audiovisuelle og internett hjelpemidler kan brukes. * Fakultetsbiblioteket bør kjøpe inn flere franske juridiske ordbøker og leksika, samt flere av de bøkene som finnes på pensumlista. * Tidspunktet for undervisningen bør endres. Obs: Nå fra høsten 2014 holdes kurset mellom kl. 14 og 17 (i stedet for kl ). * KORT OPPSUMMERING AV RAPPORTEN

84 84 38 Studentene er stort sett fornøyd med fagemnet «Fransk for jurister». Innholdet er rikt og variert. Studentene får anledning til å bli kjent med det franske rettssystemet og de franske politiske institusjonene, samt til å øve med fagterminologi, grammatikk og (muntlige og skriftlige) øvelser som forbereder dem til et student- eller arbeidsliv i Norge eller i utlandet. Den viktigste kritikken gjaldt - Dårlig informasjon og reklame om emnet. - Faktum at emnet ikke anses som et juridisk valgfag. - Lokalet og undervisningstidspunktet. Obs.: Når «fransk for jurister» fra og med høsten 2015 blir en del av den nye profilen om «Komparativ rett», vil de to første punktene i kritikken bedre kunne imøtegås. *

85 85 39 Vedlegg 12: Periodisk emnerapport TYSKJUR1 Innledende bemerkning Svarprosenten i denne undersøkelsen er 37 % som er å betrakte som bra. 3 av 8 studenter som ble uteksaminert har svart. Problemet i denne evalueringen ligger mer på å presentere et sprikende materiale. Det handler bl.a. om innholdsmessige forskjeller grammatikk, litteratur og tysk juss samt forskjeller i valget i den pedagogiske fremgangsmåten kurset har tre lærere som underviser i de forskjellige disipliner. 1 Vurdering av - Pensum Med tanke på skriftlige læremidler litteratur er samtlige studenter fornøyd. Stort sett vurderes forholdet mellom klassisk og moderne litteratur som å være i god balanse. Én av studentene ville gjerne se mer av den klassiske litteraturen. - Undervisningsstart mm Undervisningsstart og igangsetting av emnet vurderes av studentene med «fornøyd». Tilgjengeligheten av informasjonen vurderes mindre positivt. Primært kritiseres at kravene for å bestå kurset var «litt uoversiktlig». Dette gjelder spesielt med tanke på mappeevalueringen. - Generell vurdering av de enkelte deldisiplinene Ikke overraskende ble timene med grammatikk vurdert som «litt vanskelig å følge med i». Likevel vurderes innholdet i «tysk språk og grammatikk-undervisningen i gjennomsnitt med 2.67 (fornøyd=2, litt misfornøyd=1). I kommentarene av studentene nevnes det at «grammatikken kunne vært mer oversiktlig og mer oppgavepreget fremstilt«. Innføring i tysk juss» ble vurdert med i gjennomsnitt 1.67 (svært fornøyd=1, fornøyd=2) og som «veldig interessante». «Rettspraksis innen tysk juss» vurderes med 2.0 (svært fornøyd=1, fornøyd=1, litt fornøyd=1). Undervisning i «litteratur» vurderes også med 1.67 (svært fornøyd=1, fornøyd=2), og som svært interessant, men dog for «omfattende, det var for mye lekser og stoprt program». - Formen på undervisningen

86 86 40 Her er studentene generelt sett fornøyde. Oversettelsesøvelser betraktes som en god læringsmåte. I studentenes innspill til dette punktet tematiseres et strukturelt problem i kursene, nemlig forskjellene blant studentene med tanke på det språklige nivå. Dette viser seg i undervisningen, bl.a. ved oversettelsen av kompliserte juridiske tekster. Kravet om at studentene minst har hatt tysk på videregående, fravikes normalt ikke. I dette kurset hadde vi et unntak av hovedregelen. - Psykososiale læringsmiljø Her er studentene stort sett litt misfornøyd. Denne vurdering må ses på bakgrunn av en enkelthendelse der en av lærerne irettesatte en student pga et dårlig foredrag. Denne irettesettelse ble oppfattet av studentene som «ute av proporsjon». - Vurdering av studentenes faglige prestasjoner Studentene savner her hyppigere tilbakemeldinger på arbeider som ble gjort underveis. Dette gjelder spesielt arbeider som dannet materialet for mappeevalueringen. For det andre tydeligere tilbakemeldinger med tanke på foredragene. I det hele tatt ble omfanget av kurset samt eksamen vurdert som for omfattende tatt i betraktning at det handlet om et 15 studiepoeng-emnet. 2 Vurdering av kurset alt i alt Alt i alt er studentene veldig fornøyd med kurset. Eksplisitt nevnes her konseptet med gruppeundervisning, muligheten til aktiv deltakelse i undervisning med bl.a. diskusjoner, oppgaveløsninger, høytlesing osv. Avslutningsvis skal det siteres denne anmerkning av en av studentene, som naturligvis har gledet lærerne: «Til slutt må det også sies at jeg aldri har hatt et fag hvor lærerne har gitt så mye av seg selv for elevene; de legger ned enormt mye tid og krefter, og det har virkelig vært givende og morsomt å delta på kurset. For studenter som er interessert i tysk er dette et fag som gir utrolig godt utbytte. Universitetet i Oslo bør absolutt fortsette med tysk for jurister, det var lærerikt og spennende å kunne lære mer om Tyskland og det tyske språket. Det bør vurderes om man skal få mer enn 15 studiepoeng for kurset, da det er omfattende og krever mye arbeid.» 3 Oppsummering til utlegging på studentenes nettsider

87 87 41 Studentevaluering av TYSKJUR1 ga en svarprosent på 37 % (3 av 8). Studentene som svarte, er fornøyde med de skriftlige læremidler. Dette gjelder også for igangsetting av kurset. Vurdering av de enkelte deldisiplinene vurderes stort sett positivt: Litteratur/Innføring i tysk juss: 1.67; rettspraksis innen tysk juss: 2.0; grammatikk/språk: Grammatikk er rett og slett (for en jusstudent) «vanskelig å følge med». Formen på undervisning med stor omfang av aktiv deltakelse er studentene generelt sett fornøyd med. Det psykososiale læringsmiljøet vurderes med tanke på en enkelthendelse kritisk. Kursets oppbygging samt eksamensformen vurderes som omfattende, tatt i betraktning at det handler om et 15 studiepoeng emne. Alt i alt vurderes kurset som svært givende med utrolig god utbytte. UiO bør absolutt fortsette med tysk for jurister. Oslo Knut Papendorf

88 88 42 Vedlegg 12: Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring What do you think about the start-up/initial phase of the course? A) The start-up/initial phase of the course: 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 60.0% 40.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know

89 89 43 Name Percent Very satisfied 60.0% Satisfied 40.0% Slightly satisfied 0.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N 5 2. What could have been done better? 3. What do you think about the availability of the course information? B) Information about the course: 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 20.0% 60.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0%

90 90 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know Name Percent Very satisfied 20.0% Satisfied 60.0% Slightly satisfied 20.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N 5 4. What could have been done better? we could have been informed on the length and format of the exams further in advance.

91 91 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 5. What do you think about the quality of the course information? 100% 90% 80% 80.0% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 20.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know

92 92 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Very satisfied 0.0% Satisfied 80.0% Slightly satisfied 20.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N 5 6. What could have been done better? Too, too broad...narrow a bit to be clearly understood

93 93 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 7. What kind of course activities did you attend? C) Teaching and teaching activities: 100% 100.0% Percent 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% % Name 1 Lectures 2 Seminars 3 Other, please specify: Name Percent Lectures 100.0% Seminars 0.0% Other, please specify: 20.0% N 5 attended everything

94 94 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 8. How much of the teaching in the course did you attend? 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 60.0% 20.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very much/everything 2 A lot 3 Quite a lot 4 Quite little 5 Little 6 Very little/nothing

95 95 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Very much/everything 60.0% A lot 20.0% Quite a lot 20.0% Quite little 0.0% Little 0.0% Very little/nothing 0.0% N 5 9. What do you think about your own study effort of this course? 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 20.0% 60.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0%

96 96 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied Name Percent Very satisfied 20.0% Satisfied 60.0% Slightly satisfied 20.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% N 5

97 97 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : What do you think about the academic content of this course? 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 40.0% 40.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know

98 98 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Very satisfied 40.0% Satisfied 40.0% Slightly satisfied 20.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N What could have been done better? too much unnecessarily 12. What do you think about the teaching methods of this course? 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 40.0% 40.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0%

99 99 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know Name Percent Very satisfied 40.0% Satisfied 40.0% Slightly satisfied 20.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N What could have been done better? sometimes lectures were very stressfully racing through powerpoint slides.

100 100 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : Do you think the material on the reading list is adequate for reaching the learning goals of the course? 100% 100.0% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% Name 1 Yes 2 No 3 I don't know Name Percent Yes 100.0% No 0.0% I don't know 0.0% N 5

101 101 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : Please comment on your answer: The content of the reading list was broad and diverse; very good that it included both academic articles and policy papers et c. I appreciated the recommended reading list as well, it was helpful for the two exams. Yes, too much to take in, in one term 16. What do you think about psychological and social learning environment of this course? D) Learning environment: 100% 90% 80% 80.0% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 20.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0%

102 102 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know Name Percent Very satisfied 80.0% Satisfied 20.0% Slightly satisfied 0.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N What could have been done better?

103 103 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : What do you think about the physical learning environment of this course? 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 60.0% 40.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know

104 104 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Very satisfied 60.0% Satisfied 40.0% Slightly satisfied 0.0% Slightly unsatisfied 0.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N What could have been done better?

105 105 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : Has the teacher during the course made it possible for the students to make comments on the course and the teaching activities of the course? E) Continuous course evaluation: 100% 100.0% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% Name 1 Yes 2 No 3 I don`t know Name Percent Yes 100.0% No 0.0% I don`t know 0.0% N 5

106 106 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : What do you think about the course exam as a form of assessment? F) Forms of assessment: 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 20.0% 20.0% 40.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% Name 1 Very satisfied 2 Satisfied 3 Slightly satisfied 4 Slightly unsatisfied 5 Unsatisfied 6 Very unsatisfied 7 I don`t know

107 107 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Very satisfied 20.0% Satisfied 20.0% Slightly satisfied 40.0% Slightly unsatisfied 20.0% Unsatisfied 0.0% Very unsatisfied 0.0% I don`t know 0.0% N Please comment on your answer: Both exams, especially the final one, were too comprehencive in relation to the time frame we were given. This dispropotion was demotivating anf frustrating beacause the questions in themselves were very interesting. Students trying their best and working every hour of the day (and night) would still struggle to submit a paper including all that was expected from the questions. I thought the first exam was challenging, but a very good exercise. It was relevant to the course content and to current deba tes. I thought the second exam was very challenging; it would have been better if we could choose ONE qu estion, as that would have enabled more analytical thinking and in-depth reasoning. With two questions, it was very stressful and difficult to combine the course literature with relevant external sources. I would never have been able to answer both questio ns properly if I hadn't stayed in the library from early morning to late at night, which is ok, but compromises other duties such as work, which I had to cancel. However, the questions were very interesting and reflected the course content, but they were a bit vague and it would have been helpful if the exam had come with more detailed instructions, in a similar manner as with exam number one. No comment

108 108 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring : If you have any other comments on this course you can write them down here: It have enjoyed the course and the lectures very much; they have been well-structured, relevant, corresponding to the pensum and highly interesting. It has been true to its claim of having an interdisciplinary focus, which is not always the case! As previously mentioned, I thou ght the second exam was very stressful; I didn't feel I got the chance to demonstrate what I have learnt from the course in a profi cient manner. You can not study everything...that is not possible. This was a great course! I really liked the examinations as well, they were very interesting assignments. However, next time the teacher should consider giving a little more time since the examination was very extensive and intense. 24. Gender? H) Background variables: 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 60.0% 40.0% 0% 1 2 Name 1 Woman 2 Man

109 109 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Woman 60.0% Man 40.0% N Age? 100% 90% 80% Percent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 60.0% 20.0% 20.0% 10% 0% 0.0% Name 1 20 years or younger years years 4 31 years or older

110 110 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent 20 years or younger 0.0% years 60.0% years 20.0% 31 years or older 20.0% N Level? 100% 100.0% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% % Name 1 Bachelor 2 Master 3 Other, please specify:

111 111 Evaluation HUMR Human Rights and Development - Spring :12 Name Percent Bachelor 0.0% Master 100.0% Other, please specify: 0.0% N 5

112 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 112 ORIENTERING OM PROSJEKT DIGITAL EKSAMEN til Programrådet for Master i rettsvitenskap Dato: Saksbehandler: Aleksander Lorentzen Vår ref.: 2012/3072 Formål Formålet med dette notatet er å informere PMR under om videre innfasingsplaner for digital eksamen våren Eventuelle kommentarer vil bli tatt med i det videre arbeidet, før et endelig forslag til innfasing av digital eksamen våren 2015 vil bli presentert for dekanatet i november. Oppsummering av digital eksamen våren 2014 Våren 2014 ble det gjennomført digital eksamen i 12 emner, med totalt ca kandidater og 49 sensorer, fordelt på 9 eksamensdager. Dato Emne Kandidater 5. mai JUS mai JUS mai JUS (avvik) 15. mai JUS mai JUS mai JUS mai JUS (avvik) 27. mai JUS mai JUR JUS JUS JUS av disse eksamensdagene ble i hovedsak gjennomført som planlagt, men på to av dagene hadde vi avvik. Det ble derfor avholdt ny eksamen for de kandidatene som ønsket det (24 kandidater) 12. Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Telefon: Telefaks: [email protected] Org.nr.:

113 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo juni. Avvikene ble utredet i en avviksrapport, og beredskapshåndtering og -rutiner ble gjennomgått i samarbeid med både eksamens- og IT-seksjonen samt USIT. Innfasing av digital eksamen høsten 2014 På bakgrunn av gjennomførte digitale eksamener våren 2014 fattet dekanatet følgende vedtak om å innfase digital eksamen på ytterligere valgemner høsten 2014: «Høsten 2014 innfases digital eksamen ytterligere for juridiske valgemner som inngår i rettsstudiets valgfrie profiler etter skissert plan med sikte på å være i full drift fra og med våren 2015.» I innfasingsplanen ble det tatt utgangspunkt i emner som inngår i en profil ved masterstudiet i rettsvitenskap. Digital eksamen innfases også på BA-nivå av emnet der dette avlegges samtidig. Totalt vil det være 46 emner 1 med digital eksamen fordelt på 19 eksamensdager. Dette utgjør 69 % av skriftlige skoleeksamener som skal gjennomføres høsten 2014, og det er anslått at ca kandidater vil gjennomføre digital eksamen. Se vedlegg 1 for en oversikt over emner som skal innfases med digital eksamen høsten Prosjektgruppen mener at vi har en god teknisk løsning på plass, men at det samtidig gjenstår en del arbeid for å overføre dette til drift. I dette ligger det større grad av automatisering av tjenester og synkronisering opp mot FS. Ønsket innfasing av digital eksamen våren 2015 Planen for videre innfasing av emner starter i inneværende semester. Dette inkluderer planlegging av eksamensdager for våren, dialog med berørte parter (studenter, institutter og PMR). Vi har også lagt opp et løp som skal gi oss et dekanvedtak i november, slik at emner som får digital eksamen til våren vil ha info om dette når de publiseres i StudentWeb 1. desember. Vi ønsker å innfase digital eksamen på ytterligere emner slik at det totalt er 63 emner som skal ha digital eksamen. Fordelingen vil være som følger: Juridiske emner Forvaltningsinformatikk Kriminologi og rettsosiologi Menneskerettigheter 57 emner 1 emne 5 emner 0 emner Se vedlegg 2 for en detaljert oversikt over emner. 1 I beregningen telles emner på bachelornivå som ett eget emne.2. til 4. studieårseksamener er også inkludert.

114 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Emner som faller utenfor innfasingen vil være: JUS1111 og JUS1211 Varierende antall kandidater i tillegg til privatister. JFEXFAC04 Høyt og varierende antall kandidater. TYSJUR1, FRAJUR og ENGSEMJ Eksamen tidlig i semesteret.

115 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo VEDLEGG 1: EMNER MED DIGITAL EKSAMEN HØSTEN 2014 MA BA Emne JUR1285 Markedsrett JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett JUS2211 Forvaltningsrett JUS3111 Formuerett I JUS3211 Formuerett II JUS4111 Metode og Etikk JUS4121 Rettsøkonomi I JUS4122 Rettsosiologi I JUS4211 Prosess og strafferett JUS5110 Rettsosiologi II JUS5240 JUR1240 Comparative Private Law JUS5251 Ekspropriasjonsrett JUS5260 JUR1260 English Law of Contract JUS5280 Internasjonal privatrett JUS5310 JUR1310 EU Competition Law JUS5401 Maritime Law - Contracts JUS5402 Maritime Law: Liability and Insurance JUS5410 Petroleumsrett JUS5411 Petroleum Law JUS5430 JUR1430 Petroleumskontrakter JUS5501 Rettslig bevisteori JUS5502 Lovgivningslære JUS5520 International Environmental Law JUS5540 Public International Law JUS5550 JUR1550 Helserett JUS5590 JUR1590 Diskriminerings- og likestillingsrett JUS5641 Electronic Communications Law JUS5660 Intellectual Property Law in the Information Society JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter JUS5710 JUR1710 International Human Rights Law: Institutions and Procedures JUS5730 JUR1730 International Humanitarian Law (The Law of Armed Conflict) JUS5810 Opphavsrett JUS5850 International Trade Law JUS5852 International Commercial Arbitration JUS5880 Finansmarkedsrett JUS5901 JUR1901 Rettshistorie JUS5920 Naturressursrett i et miljøperspektiv 36 emner 10 emner Totalt 46 emner 2717 kandidater

116 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo VEDLEGG 2: [FORSLAG] EMNER MED DIGITAL EKSAMEN VÅREN 2015 JURIDISKE EMNER EURO2101 EØS regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet JUR1120 Utlendingsrett JUR1220 Bygge og entrepriserett JUR1230 International Commercial Law (BA) JUR1260 English Law of Contract (BA) JUR1285 Markedsrett JUR1430 Petroleumskontrakter JUR1440 EU Substantive Law (BA) JUR1450 Marine Insurance JUR1512 Arbeidsrett den kollektive del JUR1530 Refugee and Asylum Law (BA) JUR1560 International Constitutional Law and Democracy (BA) JUR1630 Privacy and Data Protection JUR1820 Patent og varemerkerett (BA) JUR1910 Women's Law and Human Rights (BA) JUR1960 Trygderett JUR1970 Barnerett JUR1981 Skatterett I Grunnleggende skatterett (BA) JUROFF1410 Folkerett JUROFF1500 Strafferett JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett JUS2211 Forvaltningsrett JUS3111 Formuerett I JUS3211 Formuerett II JUS4111 Metode og etikk JUS4121 Rettsøkonomi I JUS4122 Rettssosiologi I JUS4211 Prosess og strafferett JUS5101 Criminology JUS5120 Utlendingsrett JUS5220 Bygge og entrepriserett JUS5230 International Commercial Law JUS5260 English Law of Contract JUS5403 Sjørett: Kontrakter JUS5404 Sjørett: Ansvar og forsikring JUS5420 Forsikringsrett JUS5430 Petroleumskontrakter JUS5440 EU Substantive Law

117 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo JUS5450 JUS5512 JUS5530 JUS5560 JUS5570 JUS5630 JUS5670 JUS5801 JUS5820 JUS5831 JUS5851 JUS5860 JUS5870 JUS5910 JUS5911 JUS5960 JUS5970 JUS5981 RINF1100 Marine Insurance Arbeidsrett den kollektive del Refugee and Asylum Law International Constitutional Law and Democracy International Criminal Law Privacy and Data Protection Electronic Commerce Law Selskapsrett Patent og varemerkerett Environmental Law and Economics International Investment Law Konkurs og panterett International and Comparative Labour Law Women's Law and Human Rights International Climate Change and Energy Law Trygderett Barnerett Skatterett I Grunnleggende skatterett Ytringsfrihet, medie og nettregulering Forvaltningsinformatikk DRI Personvern i offentlig forvaltning Kriminologi og rettsosiologi KRIM Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier KRIM Cultural and Narrative Criminology KRIM Cultural and Narrative Criminology RSOS Innføring i rettssosiologi RSOS Ikke-jurister som rettsanvendere

118 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 118 Til: Avdeling for fagstøtte ved UiO Dato: Saksnr..: 2014/7160 Det juridiske fakultets svar på høringen NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Det vises til notat av 26. august 2014 der avdeling for fagstøtte ber om høringsinnspill til NOU 2014:5 MOOC til Norge. I høringsbrevet blir enhetene bedt om å kommentere de tiltak som er særlig relevante for enhetens fagmiljøer. Høringsbrevet er sendt ut til den faglige ledelsen og til programledere ved det enkelte studieprogram på fakultetet. Innledningsvis vil vi presisere at Det juridiske fakultet er positive til at UiO tilrettelegger for MOOC. Samtidig ønsker vi å påpeke at selve utredningen er omfattende å sette seg inn i da vi per i dag har for liten kunnskap om hvilke muligheter dette faktisk kan gi oss og hva som kreves av tilpasninger for å få dette gjennomført. I utredningens kapittel 3.2 er det listet opp en rekke anbefalinger til utdanningsinstitusjonene når det gjelder kvalitet, infrastruktur, rettigheter, godskriving av emner og samarbeid. Vi mener det er viktig at dette er noe som UiO sentralt setter av ressurser til og arbeider med å få gode rutiner/retningslinjer og systemer for, i samarbeid med fakultetene, før vi kan iverksette et arbeid med dette i fagmiljøene på fakultetet. Vi ønsker videre at det i AF, FUP og andre sentrale enheter ved UiO, bygges opp den nødvendige kompetanse om MOOC, slik at fakultetene kan få bistand til å utvikle dette. AF bør også legge til rette for samarbeid/deling på tvers av fakultetene i dette arbeidet. Det er innen enkelte av fagmiljøene ved vårt fakultet, slik som ved Norsk senter for menneskerettigheter, interesse for å tilrettelegge hele emner/kurs som MOOC slik at vi kan nå ut til en større studentgruppe, også internasjonalt, innen noen etterspurte og aktuelle fagområder. Dette vil kunne gjennomføres som et pilotprosjekt, og vil kreve et større utviklingsarbeid og være avhengig av at infrastruktur og rutiner/retningslinjer er på plass. Vi ser ellers for oss at det i et innledende arbeid med MOOC ved vårt fakultet vil være hensiktsmessig å bruke noen av funksjonalitetene som MOOC gir i den ordinære undervisningen og på den måten trinnvis bygge opp den digitale kompetansen og kunnskapen om MOOC i fagmiljøene. Det vil videre være viktig at enkeltpersoner i administrasjonen på fakultetet får god kunnskap og kompetanse om MOOC, da disse personene vil være nøkkelpersoner for å drive fram og støtte dette arbeidet i fagmiljøene. Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: [email protected] Org.nr.:

119 119 2 I kapittel 10 Kvalitet og læringsutbytte er de pedagogiske mulighetene er beskrevet. Vi ser blant annet at mulighetene som ligger i systemet for å kommunisere, samarbeide samt gi og motta faglige tilbakemeldinger, vil kunne møte ønsker og behov for våre studenter. Videre vil prinsippene for «the flipped classroom» kunne være aktuelt å forsøke innen enkelte fag, også med tanke på at dette kan bidra til at vi kan bruke lærerressursene våre mer effektivt. Særlig på master i rettsvitenskap har vi tidvis mangel på interne lærerressurser for å dekke opp alle undervisningstimene. Erfaringsmessig er studentene våre positive til nye digitale læringsressurser. Flere og flere av våre lærere podcaster sine forelesninger, noe som studentene ønsker mer av og som de gir tilbakemelding om at er svært positivt med tanke på at disse kan benyttes til repetisjon av fagstoffet som blir gjennomgått i timene og som bidrar til en bedre læringseffekt. Videre ser vi på det som positivt at fleksibiliteten nettbasert undervisning gir, slik som MOOC, gjør det mulig å tilrettelegge bedre for studenter med særskilte behov. Kort oppsummert: Det juridiske fakultet er positive til at UiO tilrettelegger for MOOC Vi anbefaler at AF sørger for nødvendig infrastruktur og rutiner/retningslinjer og kunne bistå fakultetet i utviklingen av dette, samt legge til rette for samarbeid og deling på tvers av fakultetene Innen enkelte fag er det interesse for å utvikle egne emner/fag som kan gjennomføres som MOOC. Det er for liten kunnskap hos oss om hvilke muligheter som ligger i MOOC og hva som kreves av tilpasninger for å få dette gjennomført, og vi ser for oss at vi trinnvis på bygge opp kompetansen i fagmiljøene med å ta inn funksjonalitet fra MOOC (og fleksibel nettbasert utdanninger) inn i den ordinære undervisningen. Studentene våre er erfaringsmessig positive til nye digitale læringsressurser. Med hilsen Trygve Bergsåker Studiedekan Julie Orning Seksjonssjef studieseksjonen Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Elisabeth Ulleberg, [email protected]