FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV VEGANLEGG l STATENS VEGVESENS EIE

Transkript

1 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV VEGANLEGG l STATENS VEGVESENS EIE Fastsatt av Riksantikvaren xx. xxxxx 200x med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf. 15, og forskrift av 9. februar 1979 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr. 1. I Omfang Følgende veganlegg omfattes av fredningen: Kommune,*',- 'J^Vl Alta og Kautokeino Alta og Kautokeino Lebesby og Porsanger Lebesby og Porsanger Hasvik Hasvik Hasvik Loppa Gamvik Nr Navn SIST Bæskades Bæskades Børse Ivfjellet Børselvfjellet Kobbevåg Kobbevåg Kobbevåg Gammelvegen i Øksfjord Finnkongkeila Koordinater EUref 89 sone 33,' Båtvorr: Koordinater EUref 89 sone 33 '!' ' Båtvorr: Kategori '"' /:"'*' '^ Varderekke Forbindelses-veg og båtvorr Ar V-: Verneverdier,"......«V -,.. * fc. ',',5 sjelden. Miljøet viser endringer innen vegbygging i et værhardt område. Vegbyggingsteknikkhistor ie, 1.veg bygd m/maskinell drift. Miljøet viser endringer innen vegbygging og kommunikasjon i et værhardt område ulik maskindrift, symbolverdi - Norge bundet sammen med fullføring av siste parsell av riksvei 50 ulik første kjørevegen i fylket og eldste bevarte veg i Finnmark Tidstypisk veg,, samferdselshistorie båt/veg Tidstypisk og autentisk veg i Finnmark i mellomkrigsperioden Omfang av vernet *^1V?.V >':'>/ V/. for veg, grustak og rester av telefonstolper forvaltes uten aktivt vedlikehold Side l

2 Saltdal Rana og Saltdal Ballangen Fauske >«><";>,/,-,. " ; % «'^ X* Verdal Grong og Lierne Osen Vestnes Rauma Rauma Stranda Eide ' ' Saltfjellet {Br 01! 1 ' H Carl Johans vei Lifjellvegen Nordfosen Vestnes Flatmark-Skiri Flatmark-Skiri REGION ve x \. Borgund *,*.* ' 1) ) ) ) ** f T' * " * ) ) ) ) Mellomriksveg Junkerdalsura Efjordanlegget Sulitjelmavegen Geirangervegen Atlanterhavsveien Kompensasjonsveg v.v:-r*-.«mellomriksveg, bru med gamle vegsløyfer f "» " ' Vegteknikk og linjeføring i vanskelig terreng Samfunnshistorie - vinterdrift/ 2. verdenskrig, vegteknikk Samferdselshistorie (ferjeavløsningsprosjekt), 3 ulike av høy standard, landskapsvirkning Samfunns- og samferdselshistorie - gjenbruk av jernbanetrasé, samvirke mellom ulike kommunikasjonsformer i,'.....,. ',S. Tidstypisk veg med flere, - kort brukstid - få endringer, samfunnshistorie - initiert av kong Karl Johan Teknikkhistorie - viser endringer i tekniske løsninger, kurvatur vegplanleggingshistorie - omkjøringsveg med miljøtiltak vegens utvikling/endring Vegbyggingsteknikk, sjelden, samfunnshistorie - gullmedalje på verdensutstilling i Paris ingeniørkunst, anleggets utvikling/endring Identitetsverdi - unik kystveg, opplevelsesverdi, tidstypisk., ' ' ' '~ ',-: 4V'****»»*? V,\J ; ' ingeniørkunst, landskapsverdi,, opplevelsesverdi, turisthistorie fra Storjord til Trakta. Fra Trakta til Solvågli forvaltes vegen uten aktivt vedlikehold med unntak av mindre oppryddingstiltak mht ras og vegetasjon Bruenes utforming med detaljer og utstyr, samt vegens linjeføring Linjeføring, og autovern. Tunnelens standard og utforming kan endres, men trasé beholdes»w«;v.-:*i, samt bruenes utforming og detaljer Veg og tunneler med linjeføring og eksisterende og bruas utforming og detaljer Linjeføring samt nedlagte vegsløyfer med eksisterende Linjeføring, og utstyr, samt nedlagte vegsløyfer med eksisterende Vegens linjeføring og brutyper Sl^å^P Side 2

3 Odda Borgund Seltunåsen Seltunåsen Røldal vegbygggingsteknikk, vegens utvikling/endring vegens utvikling/endring^ vegens utvikling/endring Gulen 156 Trondhjemske Postvei Kjøre-/rideveg, 1806 Samfunnshistorie - postens betydning, tidstypisk, Solund 160 Krakhella- Hardbakke ferjekai 1960 Tidstypisk - enfeltsveg, Samfunnshistorie - vegutløsning Vegens linjeføring og Odda og Vinje Voss Jondal og Ullensvang Kvam Eidfjord Vaksdal Suldal Haukeiifjell Jondal-Utne Tokagjelet Måbødalen Stalheimskleiva Dalseid- Eidslandet Suldal Inngår i nr Inngår i nr , tunnel Omkjøringsveg, tunneler,, tunneler brukspreg/patina Tidstypisk Vegbyggingsteknikk - en av landets første chausseer, vegens utvikling/endring - opplevelsesverdi - turisthistorie Vegens utvikling/endring, -mange byggefaser Vegbyggingsteknikk, Samfunnshistorie - 2. verdenskrig Pedagogisk verd! - del av kulturlandskapsmusem, vegens utvikling og endring, ingeniørkunst Autentisitet - sjelden - håndborete tunneler og buebru med arkitektonisk verdi Vegbyggingsteknikk - representativ, ikke aktivt vedlikehold, linjeføring, og rekkverkstyper herunder rekkverkstyper Vegens linjeføring Suldal 179 Bratlandsdalen , tunnel 1892 Arkitektonisk verdi, symbolverdi - turisthistorie, Rennesøy 183 Rennfast bru, undersjøiske tunneler, bomstasjon og ferjekai 1992 Veghistorie, tidstypisk, teknikkhistorie, høy kvalitet i utførelse og materialvalg Llinjeføring og hovedkonstruksjoner Lund og Flekkefjord Flekkefjord 185 * 44 Vestlandske RISJQN, &*W-: Lavoll- Flikkeid, Vestlandske Fransk prinsipp Vegbyggingsteknikk,, Samfunnshistorie - viktig. ",;.. ^-n^ T, ~ -.» «~ " f," y - -.}* i...s.,.. * - Side 3

4 Flekkefjord Flekkefjord og Kvinesdal Lavoll- Flikkeid Sørlandske Vegens utvikling/endring, Vennesla Marnardal Bygland Bygland Bygland Kragerø og Gjerstad Risør Dalehefte- Neset Øyan- Audnedal Fånefjell Fånefjell Fånefjell Vestlandske S-S-S vegen Kompensasjonsveg, halvtunneler, tunnel Fransk prinsipp Vegplanleggingshistorie, samferdselshistorie - erstatning for jernbane Vegens utvikling/endring tidstypisk pedagogisk verdi pedagogisk verdi Autentisitet, samfunnshistorie - viktig, brukspreg/patina Vegens utvikling/endring herunder, utvalgte rekkverkstrekninger samt leskur Linjeføring Forvaltes uten aktivt vedlikehold med unntak av mindre oppryddingstiltak Linjeføring, forvaltes uten aktivt vedlikehold, samt vegskulder og ulike typer autovern Åmli 200 Storbrua- Rislandsfeta Kompensasjonsveg 1973 Tidstypisk - gjenbruk av gml. jernbanetrasé Odda og Vinje Odda og Vinje Bamble og Kragerø Lier Lier Modum Haukelifjell Haukelifjell Dørdal- Tangen Lierbakkene Paradisbakkene Korketrekkeren , tunnel med venterom Motorveg A,, kryssområde, rondell, bru ,, Tidstypisk, Vegplanleggingshistorie - klotoideveg samfunnshistorie - forlengelse av Norges første offentlige kjøreveg. Samfunnshistorie - en av de første motorvegstrekninger med endringer Sjelden, landskapsvirkning, arkitektonisk verdi inkl. nedlagt vegsløyfe ved Løyningsro /høgfjellsprofil, samt Vågslitunnelen med venterom Linjeføring, samt rasteplasser med konstruksjoner og beplantning Senterlinje i horisontal- og vertikalplanet, samt brutyper Ringerike 228 Veien - Hønefoss stasjon Gang- og sykkelveg 1971 Tidstypisk, samferdselshistorie - en av de første gang- og sykkelveger herunder kulverter og belysning Side 4

5 " * > ' "f " * l Skjåk og Stryn Skjåk og Stryn Ringebu Lillehammer Oslo Oslo Skedsmo og Nittedal Vestby ^» *V 5^?, }".-, mmm. -, Gamle Strynefjellsveg Fåvang Nye Strynefjelisveg Mesnadalsarmen St.Halvardsgate/ Strømsvegen Trondheimsveien Gjelleråsen vegmiljø /Trondheimsveien Sonsvegen- Gjølstad, " -, - ' N: V ' i <«f * \ : , ',;, bru Motorveg A, ,,,w, >, ^,,,,u t:.^...muu^m,,j,, *%> > ^>.*...$ ^-f> *. f* *Y< f.<l. fl landskapsvirkning - Vakre vegers pris Tidstypisk - plassering og utforming Tidstypisk - bygget til OL 1 994, stedstilpasset Samfunnshistorie - eldste bevarte til/fra middelalderbyen Oslo Vegplanleggingshistorie, tidstypisk - tidlig eksempel på 4-felts veg med midtrabatt teknikkhistorie - flyover Landskapsvirkning, representativ, kvalitet i materialer og utførelse " T- - T'"»';'; «" ","','," ", '*' j-- ^ <" "''' \ ~{</y< '* ^tt i fo»' * v&» "f ^\^'.t *>". >»..'* <.W^ herunder grusdekke Linjeføring, samt raskjegler Senterlinje i horisontal- og vertikalplan Linjeføring Linjeføring samt belysning og beplantning og bru Senterlinje i vertikal- og horisontalplanet Linjeføring,, og Halden 265 Berbyvegen Mellomriksveg 1880 Tidstypisk, lang brukstid Nr i listen viser til objektnummer i Statens vegvesens landsverneplan - publisert som: Statens vegvesen (2002). «Vegvalg» - Nasjonal verneplan; Veger - Bruer Vegrelaterte kulturminner. Oslo: Statens vegvesen Vegdirektoratet (ISBN ), der vegene er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. l tillegg ligger alle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Norsk vegmuseum. Landsverneplanen er også tilgjengelig på internert med webadresse Hovedside > Aktuelt > Nasjonal verneplan. Begrepet "eksisterende " innbefatter hele veglegemet med overbygning og underbygning, l overbygning inngår murer, sideterreng, rekkverk og annet vegutstyr, l underbygning inngår grøfter, sideterreng, stikkrenner og murer. Fredningen omfatter 66 veganlegg som eies av staten v/statens vegvesen. Forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunene, kommunene og Statens vegvesen. U Formålet med fredningen Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veger og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring Side 5

6 1537 og fram til i dag, knyttet til hele spekteret av Statens vegvesens virksomhet over hele landet. Fredningen av vegene skal sikre deres vegtekniske karakteristika og hovedpreg. Både veganleggenes hovedstruktur, organisering og detaljering som tekniske løsninger, materialbruk og det fysiske preget som viser funksjon, skal opprettholdes. Formålet med fredningen av installasjoner og utstyr er å bevare objektets tekniske spesifikasjoner. Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen. III Fredningsbestemmelser Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete byggverk fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å fjerne veganleggene eller deler av dem. 2. Ombygging er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset vegenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Enkelte objekter (se fredningsliste) skal forvaltes uten aktivt vedlikehold. 5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten. IV Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt VI, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven 15a første ledd. V Forvaltningsplan Statens vegvesen skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Side 6

7 VI Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VII Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. VIII Brudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven 27. Fastsatt xx. xxxxx 200x Nils Marstein riksantikvar Side?