Vartdal Fiskeoppdrett AS Søknad om løyve til uttak av grunnvatn, Ørsta kommune i Møre og Romsdal - oversending av NVE sitt vedtak

Transkript

1 Vartdal Fiskeoppdrett AS v/ottar Vartdal 6170 VARTDAL Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 311 / 095 Dykkar dato: Dykkar ref.: Oddmund Soldal Sakshandsamar: Even Buvarp Helsingen /ebh@nve.no 1 Vartdal Fiskeoppdrett AS Søknad om løyve til uttak av grunnvatn, Ørsta kommune i Møre og Romsdal - oversending av NVE sitt vedtak Vi syner til dykkar søknad datert Vedlagt oversender vi NVE sitt løyve til uttak av grunnvatn til produksjon av settefisk med tilhøyrande vilkår. Løyvet er gitt i medhald av 8 i vassressurslova. Ei nærare grunngjeving for løyvet er gitt i vedlagt KI - notat 08/ Bakgrunn for vedtak. Vi syner til merknader til vilkåra i dette notatet for krav til utforming av anlegget. Vi understrekar at løyvet etter vassressurslova gjeld uttak av grunnvatn til produksjon av settefisk og betydinga dette har for dei allmenne interessene i vassdraget. Løyvet gir ikkje rett til oreigning. Tiltakshavar har sjølv ansvar for å avklare dei privatrettslege forholda til ev. andre som har rettar i området. Løyve til å utvide anlegget etter akvakulturlova kan ikkje takast i bruk før vilkår i grunnvasskonsesjonen er oppfylt. Grunnvasskonsesjonen ligg til grunn for vassuttak til produksjon av større settefisk og NVE skal varslast skriftleg om når uttaket av grunnvatn startar opp. Vi viser elles til NVEs rettleiar 2 og 3 frå 2013: Rettleiar til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgjevinga. og Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon som finnes på Vi understrekar at det ikkje må setjast i gang noko anleggsarbeid før planane for arbeidet er godkjent av NVE. Vi minner også om at tiltakshavar må sørge for at planane er i samsvar med kommunal reguleringsplan og/eller arealplan. Om klage og klagerett De kan klage på denne avgjerda til Olje- og energidepartementet innan tre veker frå det tidspunktet underretninga er kome fram til partane, jf. forvaltningslova kapittel VI. Retten til å klage er avgrensa til partar (grunneigarar, rettshavarar og konsesjonssøkar) og andre med rettsleg klageinteresse (hovudsakleg organisasjonar som representerer dei interesser som saka vedkjem). E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Ein klage skal grunngjevast skriftleg, stilast til Olje- og energidepartementet og sendast til NVE. Vi ønskjer elektronisk innsending til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med helsing Gry Berg seksjonssjef Even Buvarp Helsingen rådgiver Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Grunnvannskonsesjon KI-notat 08/2016 Kopi til: Cowi AS - Norheimsund Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Ørsta kommune

3 Bakgrunn for vedtak Vartdal Fiskeoppdrett AS Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke

4 Tiltakshaver Vartdal Fiskeoppdrett AS Referanse Dato Notatnummer KI-notat 8/2016 Ansvarlig Gry Berg Saksbehandler Even Buvarp Helsingen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

5 Side 1 Innhold Sammendrag... 1 Søknad... 2 Høring og distriktsbehandling... 3 NVEs vurdering... 5 NVEs konklusjon... 8 Forholdet til annet lovverk... 8 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven... 9 Øvrige forhold Vedlegg Sammendrag Vartdal Fiskeoppdrett AS søker om tillatelse etter vannressursloven 8 til uttak av grunnvann fra brønner i løsmasser på eiendom gnr. 106 bnr. 1 i Vartdal i Ørsta kommune. Bedriften ønsker å tilpasse seg dagens behov og ønsker å kunne produsere større og mer robust settefisk for utsett i sjø. Økt størrelse på fisken gir et større behov for vann, og det økte behovet søkes nå dekket gjennom uttak av grunnvann. Det søkes om et uttak av grunnvann på 130 l/s. Bedriften ønsker ikke saltvann eller overflate-/elvevann inn i brønnene på grunn av bl.a. fiskehelse. COWI har med bakgrunn i dette gjennomført prøvepumping i området i Det er ikke funnet noen betydelig sammenheng mellom grunnvann og elvevann i området. Ved stort uttak av vann kan det derimot forekomme noe innsig av salt grunnvann i brønnene. Uttaksmengden av grunnvann vil derfor være styrt av innstrømming av saltvann. For å unngå saltvann i brønnene er det planlagt å utarbeide et overvåkningsprogram. NVE har mottatt høringsuttalelser fra Ørsta kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, NGU og Statens vegvesen. Ingen av høringspartene er negative til tiltaket. Ørsta kommune har vist til at brønnene er plassert innenfor et LNF-område, og at det må søkes dispensasjon fra kommunedelplanen dersom de blir til hinder for tradisjonell jordbruksdrift. Videre er det kjent at det er tidvis knapphet på vann i kommunen, og det er således positivt at uttaket kan avlaste kommunes eksisterende vannverk. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ingen vesentlige merknader til tiltaket. Statens vegvesen påpeker at det må søkes om tillatelse til kryssing av E 39 i forbindelse med etablering av vannledninger. NGU har ingen merknader til tiltaket. Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE gir Vartdal Fiskeoppdrett AS tillatelse etter vannressursloven 8 til uttak av grunnvann til produksjon av settefisk. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår.

6 Side 2 Søknad NVE har mottatt følgende søknad fra Vartdal Fiskeoppdrett AS, datert : Om søker «Søknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til Vartdal Fiskeoppdrett AS Vartdal Fiskeoppdrett AS ønskjer å etablere uttak av 130 l/s grunnvatn frå Vartdal i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke, og søker med dette om følgjande løyve: I Etter vassressurslova, jf. 8, om løyve til: Uttak av 130 l/s grunnvatn til bruk i smoltproduksjon Vedlagde utgreiing gjev alle naudsynte opplysningar om tiltaket.» Tiltakshaver er Vartdal Fiskeoppdrett AS som er eid av Vartdal Invest AS, som igjen er eid av Ottar Vartdal. Selskapet produserer bl.a. settefisk og er en del av Vartdalsgruppen. Anlegget har lokalitetsnummer 12986, jf. Fiskeridirektoratets akvakulturregister. Beskrivelse av tiltaket Vartdal Fiskeoppdrett AS søker om uttak av grunnvann til produksjon av settefisk. Formålet med vannuttaket er å tilpasse seg dagens behov for smoltproduksjon og produsere større smolt til utsett i sjø. Bedriften har i dag tillatelse til en produksjon av inntil stk. smolt, og planlegger å øke produksjonen ved å øke størrelsen på fisken og ikke antallet. Økt biomasse i anlegget fører til større vannforbruk, og økningen i vannmengde er planlagt å komme fra uttak av grunnvann. For å unngå inntrenging av salt grunnvann i brønnene er det nødvendig å holde grunnvannsnivået innenfor tiltaksområdet høyest mulig. Det er derfor søkt om et maksimalt uttak over et areal og ikke et gitt antall brønner. Det søkes om et uttak av grunnvann fra eiendom gnr. 106 bnr. 1 i Ørsta kommune på 130 l/s. Beskrivelse av eksisterende anlegg Settefiskanlegget til Vartdal Fiskeoppdrett AS er plassert helt nord i Årsetdalen i Vartdal, ved utløpet av Storelva. Vartdal ligger nordvest i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har vært produksjon av settefisk ved anlegget siden 1980, og mye av de tekniske inngrepene i forbindelse med produksjonen er allerede etablert. Dagens vannuttak er etablert i samme dam som benyttes av Vartdal vannverk, like nedstrøms Vartdal kraftverk i Risaskarelva. Det foreligger ikke vassdragskonsesjon for eksisterende vannuttak. Dagens vannuttak er oppgitt til ca. 50 l/s (4320 m 3 /døgn). Det benyttes i tillegg større mengder saltvann i anlegget (820 l/s). Beskrivelse av området Årsetdalen er en velutviklet U-dal med alpint landskap omkring. Dalbunnen er dekket av løsmasser og sørvest for tiltaksområdet er det også rester av en brerandavsetning. Det er større områder med morener langs dalsidene. Brønnene er tenkt plassert på en eiendom gnr. 106 bnr. 1, sør for settefiskanlegget og på motsatt side av E39.

7 Side 3 Georadarmålinger viser en avstand ned til fjell på mer enn 20 meter i hele tiltaksområdet. Eiendommen grenser helt opp til Storelva i øst og ligger ca. 200 meter fra elvas utløp i Vartdalsfjorden. Grunnvannsmagasinet er vurdert til å være et åpent magasin og er i størrelsesorden 30 meter mektig. Målt dyp ned til grunnvannet er 3,5 til 6 meter under terreng. Teknisk plan Grunnvannsbrønnene er skissert plassert under terreng for ikke å stride mot planbestemmelsene i området og for at de ikke skal ha betydelige konsekvenser for brukerinteresser i området bl.a. grasproduksjon. Det kommer ikke fram hvordan brønnene skal sikres mot evt. flom og inntrenging av overflatevann. Vannledningen skal graves ned og må krysse E39. Det er ikke avklart om rør skal legges under eksisterende bru over Storelva eller under veien. Forholdet til offentlige planer I kommunedelplanen for Vartdal er den aktuelle eiendommen for tiltaket delt opp i 2 ulike formålssoner. Den vestlige delen av eiendommen er avsatt som LNF- sone 2.1 og den østlige delen er avsatt som LNF-sone 1. Følgende bestemmelser er vedtatt i kommunedelplan for Vartdal: 7. LNF-sone 1 I denne sona er det viktige frilufts- natur-, vilt- og landbruksinteresser. I sona er derfor bygge og anleggsverksemd ikkje tillate, unnateke for tradisjonelt landbruk. Det er også forbod mot andre tiltak som kan vere til vesentleg ulempe for gjennomføring av planen, jf. pbl. 20-4, første ledd nr. 2. Forbodet gjeld også bortfesting og deling av tomter til slike føremål. 8. LNF-sone 2 I denne sona kan spreidd utbygging av bustadar tillatast, jf. pbl. 20-4, andre ledd, bokstav c. I LNF-sone 2.1 kan det oppførast inntil 9 nye bustader i tillegg til dei 8 eksisterande, totalt 17 bustader I tillegg er det avsatt en 15 meter bred kantsone opp imot Storelva. Planbestemmelsene medfører behov for dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplanen ved en evt. etablering av overbygg for grunnvannsbrønnene. Høring og distriktsbehandling Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt berørte parter for uttalelse. Høringsuttalelsene har vært forelagt søkeren for kommentar. Høringspartenes egne oppsummeringer er referert der hvor slike foreligger. Andre uttalelser er forkortet av NVE. Fullstendige uttalelser er tilgjengelige via offentlig postjournal. NVE har mottatt følgende kommentarer til søknaden: Ørsta kommune ga følgende uttalelse i brev av : «Det aktuelle arealet er i kommunedelplan for Vartdal regulert til LNF og LNF spreidd utbygging slik det er omtala i konsesjonssøknaden punkt 5.3. I tillegg er det avsett ei kantsone på ca. 15 meter langs elva med forbod mot byggje og anleggstiltak. Arealet er dyrka og vert

8 Side 4 nytta til grasproduksjon. Om tiltaka vert til hinder for tradisjonell jordbruksdrift må dette handsamast som ein dispensasjon frå kommunedelplanen. Det er ei kjend problemstilling med tidvis knappheit på vatn på Vartdal. Kommunen er såleis positive til søknaden som kan avlaste behovet knytt til eksisterande vassverk.» Det var også lagt ved en landbruksfaglig uttalelse fra kommunen: «Ut frå sitata ovanfor forstår ein det slik at brønnane vert under terreng, og noverande drift av arealet kan halde fram som no. Ein går då ut frå at ein nyttar materiale som toler køyring med landbruksmaskiner dvs. betong-/kumlok som toler tung trafikk. Skulle ein endre dette til anlegg over marka så må desse plasserast og utformast slik at dei er minst mogleg til hinder for landbruksdrift.» Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga følgende uttalelse i brev av : «Fylkesmannen kjenner ikkje til registrerte naturverdiar i området, men Storelva har oppgang av anadrom laksefisk. Vasstilhøva er undersøkt ved etablering av fleire prøvebrønnar på staden. Granskinga syner at grunnvatnet ligg så djupt at uttaket ikkje vil påverke landbruksproduksjonen. Det er heller ikkje påvist samanheng mellom overflatevatn/elv og grunnvatn. Det går vidare fram at det skal etablerast eit overvåkingssystem som sikrar at grunnvassnivået alltid er minst 0,5 m over middels havnivå. Fylkesmannen kan ikkje sjå at det omsøkte vassuttaket vil ha vesentlege verknader for ålmenne interesser. Når det gjeld tiltaket i høve til sektorlovgivinga er det ikkje naudsynt med behandling av søknadane etter laks- og innlandsfisklova. Vi kan heller ikkje sjå at det omsøkte tiltaket vil føre til slik fare for forureining at det er naudsynt med særskilt behandling etter forureiningslova.» Statens vegvesen ga følgende uttalelse i brev av : «Statens vegvesen har ikkje anna merknad til saka enn at det ved kryssing av europaveg 39 må søkjast om løyve til tiltaket.» Norges geologiske undersøkelse ga følgende uttalelse i brev av : «Noregs geologiske undersøkning har ingen merknader til Vartdal Fiskeoppdrett AS sin søknad om eit grunnvassuttak på 130 l/s fra grunnvassbrønner i lausmasser ved Storelva i Vartdal. Produksjonsbrønnane og undersøkingsbrønnane er melde inn til Brønndatabasen hos NGU slik som det er krav om i «forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser» med heimel i «vannressurslova» 46.» Høringsinnspillene er oversendt Vartdal Fiskeoppdrett AS for kommentarer i epost av Vartdal Fiskeoppdrett AS har kommentert høringsinnspillene i brev datert : «1. Ørsta kommune Vi viser til vår søknad og Ørsta kommune sin høyringssuttale. Slik anlegget er tenkt utforma vil det ikkje hindre at området kan driftast som før med grasproduksjon. Tradisjonell jordbruksdrift blir derfor ikkje hindra. Dette påpeikar også Ørsta kommune, så vi har ingen ytterlegare kommentarar til det.

9 Side 5 2. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vi viser til vår søknad og Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin høyringsuttale. Vi oppfattar det slik at Fylkesmannen ikkje har innvendingar til tiltaket. Vi har då heller ingen ytterlegare kommentarar utover det som står i søknaden vår. 3. Statens vegvesen Vi viser til vår søknad og Statens vegvesen sin høyringsuttale. Statens vegvesen har ikkje anna merknad til saka enn at det ved kryssing av europaveg 39 må søkjast om løyve til tiltaket. Vår kommentar er at det vil vi gjere etter dialog med Statens vegvesen om beste løysing for kryssing av europaveg Norges geologiske undersøkelse Vi viser til vår søknad og Norges geologiske undersøkelse sin høyringsuttale. Norges geologiske undersøkelse har ingen merknader til vår søknad. NGU informerer også om at produksjonsbrønnane og undersøkingsbrønnane er melde inn til Brønndatabasen hos NGU slik det er krav om «Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser» med heimel i «Vannressurslova» 46. Vi har då heller ingen ytterlegare kommentarar utover det som står i søknaden vår.» NVEs vurdering Hydrologiske virkninger av uttaket Det søkes om å ta ut grunnvann fra løsmasser på en eiendom like sør for settefiskanlegget. Omsøkt maksimalt vannuttak er på 130 l/s (ca m 3 /d og 4,1 mill. m 3 /år) og er ifølge søknaden ønsket tatt ut over hele eiendommens areal for å kunne holde grunnvannsstanden høyest mulig. Grunnvannsmagasinet karakteriseres som et åpent grunnvannsmagasin. På grunn av store areal oppstrøms er det ventet at nedbør og snøsmelting i hovedsak vil nydanne grunnvann. Det kan likevel være enkelte perioder med infiltrasjon fra elva og inn i grunnvannsmagasinet. Middelvannføringen i Storelva er på 3,36 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er på 177 l/s. De to prøvebrønnene har ifølge søknaden en samlet kapasitet på 80 l/s, men det er ikke angitt størrelsen på senkningstrakten ved dette uttaket. Månedsnedbøren i området varierer med tørreste måned i mai med ca. 70 mm og våtest i perioden september til og med mars med maksimalt 240 mm/måned. Årsnedbøren er estimert til ca mm med en årsmiddeltemperatur på 4 C. I følge «Se eiendom» er arealet på den teigen det er planlagt å ta grunnvann fra på ca. 2 mål. Dersom 70 % av nedbøren infiltrerer gir dette en nydanning av grunnvann på 2800 m 3 /år. Resten vil komme fra tilstøtende arealer og elva. COWI har etablert to prøvebrønner på den aktuelle eiendommen. Ved pumping i 2013 så man at det kunne forekomme noe innsig av salt grunnvann i den nordlige delen av området. Uttaksmengden til settefiskanlegget må derfor styres slik at innstrømning av salt grunnvann unngås. Temperaturen på vannet i Storelva og i prøvebrønnene er også registrert i løpet av Målingene i elva viser klare variasjoner over året, men i grunnvannet ser en ikke det samme mønsteret. Dette tyder ifølge COWI på at det ikke er noen klar direkte sammenheng mellom vannet i elva og grunnvannet. Det er i søknaden informert om at det ved en ev. konsesjon vil bli etablert minimum en brønn til på eiendommen.

10 Side 6 For bedriftens egen del er det viktig grunnvannsmagasinet ikke overbelastes. Dette kan medføre at saltvann trenger inn i brønnene og få store konsekvenser for bl.a. fiskehelse. Det er således viktig at uttaket av grunnvann begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler, jf. vannressursloven 44, annet ledd. Grunnvannets tåleevne gjelder også ev. forurensning som en følge av saltvannsinntrengning. Det er derfor et lovkrav at dette unngås. Det er i søknaden også opplyst om at det ikke er ønskelig med inntrenging av overflatevann inn i brønnene. NVE antar at dette er for å begrense/hindre evt. smitte til fisk i anlegget. Likevel er anlegget planlagt bygget under bakken inntil elva uten at det er oppgitt at det skal være noen form for flombeskyttelse rundt brønntoppen. Ved en ev. flom vil overflatevann kunne trenge ned i og langs rørene og på den måten forurense grunnvannet. Behov for brønnhus og andre sikringstiltak kan ev. behandles gjennom detaljplan. Det må da også søkes Ørsta kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan. I søknaden er det informert om at det skal etableres et drifts- og overvåkningssystem for å sikre at saltvann ikke trenger inn i brønnene. Overvåkningen må avdekke om salt grunnvann trenger inn i brønnene og bedriften må ha en plan for hva slags tiltak som skal iverksettes for å redusere/stoppe uttaket dersom dette forekommer. Naturmangfold Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. I NVEs vurdering av søknaden om uttak av grunnvann til produksjon av settefisk legger vi til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5. Kunnskapen om naturmangfoldet og effekter av eventuelle påvirkninger er basert på den informasjonen som er lagt fram i søknaden, høringsuttalelser, samt NVEs egne erfaringer. NVE har også gjort egne søk i tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart den Det er ikke registrert sårbare eller truede arter/naturtyper i tilknytning til tiltaksområdet. I følge Lakseregisteret har Storelva en anadrom strekning på ca. 5,3 km. Elva inneholder stammer av både laks og sjøørret, hvor bestandstilstanden er vurdert til henholdsvis dårlig og hensynskrevende. I følge vurderingen går det fram at de avgjørende påvirkningsfaktorene er rømt oppdrettsfisk og lakselus. I søknaden er det konkludert med at grunnvannet i liten grad trekker på vannføringen i Storelva. NVE antar derfor at tiltaket vil ha svært begrenset effekt på anadrom laksefisk i Storelva. Eiendommen hvor grunnvannet er planlagt tatt ut ligger 200 meter oppstrøms utløpet fra Storelva. NVE antar at uttaket av grunnvann vil ha svært begrenset risiko for å påvirke vannføringen vesentlig på en så begrenset strekning. Området er ikke ansett som et viktig gyte- eller oppvekstområdet for anadrom fisk, og benyttes trolig i hovedsak som en transportstrekning til bedre områder oppstrøms. Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon til å kunne fatte vedtak og for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldloven 8. NVE har også sett påvirkningen fra uttak av grunnvann i sammenheng med andre påvirkninger på naturtypene, artene og økosystemet. Den samlede belastning på økosystemet og naturmangfoldet er dermed blitt vurdert, jamfør naturmangfoldloven 10. Den samlede belastningen anses ikke som så stor at den blir avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Etter NVEs vurdering foreligger det tilstrekkelig

11 Side 7 kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) ikke skal tillegges særlig vekt Avbøtende tiltak og utformingen av tiltaket vil spesifiseres nærmere i våre merknader til vilkår dersom det blir gitt konsesjon. Tiltakshaver vil da være den som bærer kostnadene av tiltakene, i tråd med naturmangfoldloven Brukerinteresser Landbruk Den aktuelle eiendommen er benyttet til grasproduksjon. Da grunnvannet som skal utnyttes ligger svært dypt er det ikke ventet at det vil få konsekvenser for produksjonen i området. Brønnene blir plassert under terreng og vil ikke få konsekvenser for framtidig grasproduksjon på eiendommen. Fiske og friluftsliv I følge søknaden kan det stå folk langs elven å fiske, samt at området benyttes til rekreasjon. Det vil i forbindelse med tiltaket måtte borres brønner og graves kabler for legging av strøm til pumpene og vannledninger. Anleggstiden er ventet å være kort og tenkt gjennomført i perioden september til mai. Konsekvensene for fiske og friluftsliv vil derfor være begrenset. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i områder ifølge Naturbase. Søker har informert om at fylkeskommunen vil bli kontaktet i forkant av tiltaket for å avklare dette nærmere. Samiske interesser vil ikke bli berørt av tiltaket. Flom, ras og skred Det er ikke ventet at uttaket av grunnvann vil kunne føre til setninger eller problem med skråningsstabilitet. Samfunnsmessige fordeler Konsesjon til vannuttak som omsøkt vil gi grunnlag til å utvide smoltproduksjonen ved settefiskanlegget i Vartdal. En utvidelse vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og sikre lokale arbeidsplasser. Oppsummering Vartdal Fiskeoppdrett AS søker om tillatelse etter vannressursloven 8 til uttak av grunnvann fra brønner i løsmasser i Vartdal i Ørsta kommune. Bedriften ønsker å kunne produsere større og mer robust settefisk for utsett i sjø. Økt størrelse på fisken krever et større behov for vann, og det økte behovet søkes nå dekket gjennom uttak av grunnvann. Brønnene er skissert plassert godt under terreng og vil ikke medføre betydelige konsekvenser for brukerinteresser i området. Bedriften ønsker ikke saltvann eller overflate-/elvevann inn i brønnene på grunn av bl.a. fiskehelse. COWI har med bakgrunn i dette gjennomført prøvepumping i området i Det er ikke funnet noen betydelig sammenheng mellom grunnvann og elvevann i området. Ved stort uttak av vann kan det derimot forekomme noe innsig av salt grunnvann i brønnene. Uttaksmengden av grunnvann vil derfor være styrt av innstrømming av saltvann. For å unngå saltvann i brønnene er det planlagt å utarbeide et overvåkningsprogram.

12 Side 8 NVEs konklusjon Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE gir Vartdal Fiskeoppdrett AS tillatelse etter vannressursloven 8 til uttak av grunnvann til produksjon av settefisk på eiendom gnr. 106 bnr. 1 i Vartdal i Ørsta kommune. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår. Dette vedtaket gjelder kun tillatelse etter vannressursloven. Forholdet til annet lovverk Forholdet til plan- og bygningsloven Forskrift om byggesak (byggsaksforskriften) gir saker som er underlagt konsesjonsbehandling etter vannressursloven fritak for byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Forholdet til plan- og bygningsloven må avklares med kommunen før tiltaket kan iverksettes. Forholdet til EUs vanndirektiv i sektormyndighetens konsesjonsbehandling NVE har ved vurderingen av om konsesjon skal gis etter vannressursloven 8 foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 12 vedrørende ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert alle praktisk gjennomførbare tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket. NVE har satt vilkår i konsesjonen som anses egnet for å avbøte en negativ utvikling i vannforekomsten, herunder standardvilkår som gir vassdragsmyndighetene anledning til å gi pålegg om tiltak. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av settefiskproduksjon ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert.

13 Side 9 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven Post 1: Grunnvannsuttak Tillatelsen gjelder uttak av grunnvann på maksimalt 130 l/s fra eiendom bnr. 106 bnr. 1 i Vartdal i Ørsta kommune. Det skal installeres loggere på inntaksvannet for grunnvannsuttaket og data for uttak av vann skal forelegges NVE på forespørsel. Logging av vannforbruk skal gjennomføres kontinuerlig. Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Detaljerte planer skal forelegges NVEs miljøtilsyn og godkjennes av NVE før arbeidet settes i gang. Tillatelse fra Statens vegvesen til kryssing av E 39 bør foreligge før detaljplaner godkjennes, og senest før anleggsarbeidene starter. Eventuell bygging av brønnhus og nedgraving av vannledninger må godkjennes gjennom detaljplanbehandlingen. Anleggsarbeidet skal utføres skånsomt med så smal trasé som mulig. Midlertidige anleggsområder skal ryddes opp på en slik måte at det tilrettelegger for naturlig gjengroing av påvirket areal. Vannledninger skal graves ned på hele strekningen dersom NVE ikke godkjenner annet av miljømessige hensyn. Nedenstående tabell søker å oppsummere føringer og krav som ligger til grunn for konsesjonen. Det kan likevel forekomme at det er gitt føringer andre steder i dokumentet som ikke har kommet med i tabellen. NVE presiserer at alle føringer og krav som er nevnt i dokumentet gjelder. NVE har gitt konsesjon på følgende forutsetninger: Uttak av grunnvann Brønner og vannledning Overvåkning Deponi Maksimalt uttak over arealet på eiendom gnr. 106 bnr. 1 i Ørsta kommune på 130 l/s. Etablering av brønner og vannledninger skal skje på en slik måte at det ikke er til hinder for brukerinteresser i området. Det skal utarbeides en plan for overvåkning av grunnvannsmagasinet i forbindelse med uttaket. Planen skal inneholde forslag til hvordan magasinet skal overvåkes og hvilke tiltak som skal iverksettes ved evt. overskridelser. Planen skal oversendes NVE og godkjennes gjennom detaljplanleggingen. Overskuddsmasser skal ikke legges i deponi i området uten at dette fremgår av detaljplan som skal være godkjent av NVE før arbeidet settes i gang. Det er angitt i tabellen hvorvidt det kan gjøres justeringer i forbindelse med detaljplanleggingen. Dersom det ikke er oppgitt spesielle føringer kan mindre endringer godkjennes av NVE som del av detaljplangodkjenningen. Dersom det er endringer skal dette gå tydelig frem ved oversendelse av detaljplanene.

14 Side 10 Post 7: Automatisk fredete kulturminner NVE forutsetter at utbygger tar den nødvendige kontakt med fylkeskommunen for å klarere forholdet til kulturminneloven 9 før innsending av detaljplan. Vi minner videre om den generelle aktsomhetsplikten med krav om varsling av aktuelle instanser dersom det støtes på kulturminner i byggefasen, jamfør kulturminneloven 8 (jamfør vilkårenes pkt. 3). Øvrige forhold Vartdal Fiskeoppdrett AS har inngått en avtale med grunneierne Målfrid Vartdal og Arne Ole Vardal om bruk av eiendom gnr bnr. 1 i Ørsta kommune for grunnboring og etablering av pumpeutstyr og slanger til å føre grunnvann til settefiskanlegget. Avtalen gjelder i 10 år med rett til fornyelse.

15 Side 11 Vedlegg Kart 1

16 Grunnvannskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 gis tillatelse til Vartdal Fiskeoppdrett AS Meddelt: Vartdal Fiskeoppdrett AS, org.nr.: Dato: Varighet: Ubegrenset Ref: Kommune: Ørsta Fylke: Møre og Romsdal Vassdrag: Storelva Vassdragnr.: 095.3A

17 Side 2 I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av og til vedlagt KI-notat nr. 8/2016 Vartdal Fiskeoppdrett AS konsesjon til uttak av grunnvann på Vartdal, Ørsta kommune i Møre og Romsdal på følgende vilkår: 1. Grunnvannsuttak Det gis tillatelse til å ta ut inntil 130 l/s grunnvann i løsmasser til Vartdal fiskeoppdrett AS, Ørsta kommune. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler, jf. vannressursloven 44. Konsesjonæren er forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket. Konsesjonen gjelder vannuttak i samsvar med den fremlagte planen, til produksjon av settefisk og kan ikke gjøres gjeldende for andre former for utnyttelse. Vannforbruket skal måles og registreres og dokumenteres overfor NVE på forlangende. 2. Bortfall av konsesjon Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år etter at den ble gitt, jf. vannressursloven 27. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen en gang med inntil tre nye år. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m. v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og driften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for anleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene dersom det er avvik av betydning i forhold til det som fremgår av konsesjonssøknaden. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten.

18 Side 3 5. Hydrologiske undersøkelser Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materialet til disposisjon for det offentlige. 6. Etterundersøkelser Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av tiltakets virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 7. Automatisk fredete kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd, jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og Opphør av drift Dersom driften av anlegget opphører, plikter anleggets eier å bringe området tilbake i den samme tilstand som før anlegget ble etablert dersom dette er ønskelig ut fra hensynet til allmenne interesser. 9. Varslingsplikt Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne- og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget skal NVE godkjenne overdragelsen i forkant

19 Side Kontroll med overholdelse av vilkårene Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet, jf. vannressursloven 59. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. Rune Flatby avdelingsdirektør Gry Berg seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.