bolig undervignett Hvem? Hva? Hvorfor? Lysende vegger. bonytt

Transkript

1 bolig undervignett Hvem? Ola Gaute Aas Askheim. hva? Enebolig på 250 kvm i Oslo, tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. Førsteetasjen er en hybelleilighet. hvorfor? Bruk av innovative byggematerialer i toppetasjen har gitt huset både økt dagslys og større boflate. Lysende vegger. Fasaden lyser som en lanterne om kvelden. Den integrerte led-belysningen gjør det mulig å variere mellom hvitt og farget lys, deriblant rosa. Huset er bygget i randsonen av en tomt der det står et en autentisk funkisvilla fra før. Det nye byggets slektskap med det gamle kan spores i form og i enkelhet. Samtidig forteller materialbruken at dette er et bygg av i dag. Den majestetiske furua og det gamle epletreet forankrer nybygget til tomten og skaper en fornemmelse av at det alltid har stått et hus her. 38 bonytt NR 5-14

2 bolig slipper lyset gjennom Ved foten av Holmenkollåsen ligger et hus med magiske vegger. tekst: niklas hart Foto: espen grønli styling: juni hjartholm torjusson NR 5-14 bonytt 39

3 «Jeg bærer aldri noe fra kjøkkenet til spisestuen. Alt går over bardisken.» Ola Gaute Aas Askheim Bløtt lys, hard benk. Benkeplaten er i Corian, et komposittmateriale som er nesten like sofistikert som veggpanelene. Det er hvitt, glatt, og renslig. Jeg kommer aldri til å velge noe annet sier beboeren. Kjøkkeninnredningen er fra Country Kitchen & Interiors. 40 bonytt NR 5-14

4 glasshus bolig 1. Kjøkkenet har åpen forbindelse til spisesonen, samtidig som den opphøyde barløsningen gjør at alt rot forblir skjult. 2. Solskinnet som siles gjennom furukronen utenfor avtegner et intrikat og levende mønster på aerogel-veggen i vest. 3. På kjøkkenet er det raust lysinnfall, samtidig som man slipper innsyn. Den beste utsikten er tross alt mot sør Når mørket senker seg over Åsen, er det ett hus som gløder med hele seg. For her er det ikke bare vinduene som lyser. Det skinner gjennom veggene også. Hva er det vi ser? Når noe virker magisk, er det som regel nanoteknologi inne i bildet. Så også her. Veggene i husets toppetasje består av nittifem prosent luft. Resten er et kvartsbasert material med forunderlige egenskaper. Dette er første gang byggematerialet aerogel brukes i en privatbolig i Norge, men det er neppe siste. Hovedpoenget er naturligvis ikke å pynte opp i nabolaget om kvelden. Det er om dagen, og på innsiden at, veggene virkelig kommer til sin rett. Da strømmer dagslyset inn overalt. Det er fantastisk å sitte i så lyse omgivelser og samtidig være så skjermet, sier byggherre og beboer Ola Gaute Aas Askheim. Man kan hverken se inn eller ut, men mye av lyset tretti prosent NR 5-14 bonytt 41

5 bolig undervignett 1 «Det er fantastisk å sitte i så lyse omgivelser og samtidig være skjermet» Ola Gaute Aas Askheim 1. En av tomtens opplagte kvaliteter er potensialet for utsikt mot byen, fjorden og blånene. Stuen ble plassert i husets øverste etasje, mot sør. Her er det av åpenbare grunner valgt vanlig isolerglass, ikke aerogel. Utenfor skyvedørene er det bygget en smal balkong med rekkverk av glass. 2. I husets sørvestre hjørne er det spandert et par kvadratmeter til en samling varmekjære vekster. 2 for å være nøyaktig skinner gjennom. Og det som slipper inn, er bløtt og behagelig, uten skarpe skiller mellom lys og skygge. Bor man i Norge kan man ikke ignorere betydningen av lys, så denne teknologien bør bre om seg, mener Ola Gaute. Også arkitekten er imponert over hva han fant frem til. Kvaliteten på lyset er ekstremt høy, og minner om den man kan oppleve i en del japanske hus, der veggene er av papir, sier Knut Hjeltnes. Man trenger ikke å være belysningsnerd for å forstå hva de to snakker om, selv om det kanskje hjelper. Gjennomskinneligheten var dessuten ikke den eneste grunnen til at det virket fornuftig å bruke en halv million kroner på dette materialet. Ettersom panelene knapt bygger åtte cm og her er det altså yttervegger vi snakker 42 bonytt NR 5-14

6 glasshus bolig gjennomskinnelige vegger Aerogel er et kvartsbasert material i en lett gitterstruktur. Panelene er 76 mm tykke og skal isolere like godt som en 25 cm ordinær yttervegg. Prisen er cirka 6800 kr pr. kvm Stoffet er hydrofobisk altså vannavvisende. Det betyr null risiko for mugg og råte. Og null behov for vedlikehold. Materialet har smeltepunkt på 1200 grader. Stoffet er ikke giftig, og genererer ingen røyk under en eventuell brann. Aerogel slipper gjennom cirka 30 av lyset. All UV-stråling sperres ute. Ettersom veggene om kvelden slipper ut lys innenfra og ut, må man kompensere med sterkere belysning enn om veggene hadde vært lystette. På nett: aerogelnorge.no. Konstruktiv peis. Aerogelplatene er ikke bærende elementer. Det måtte derfor stålsøyler til for å holde konstruksjonen oppe. Den ruvende peisen i corténstål fungerer som avstiver og som romdeler. Stolene er fra et loppemarked. NR 5-14 bonytt 43

7 Internbro. Den vesle broen er en lukket korridor med vinduer på begge sider. Den originale løsningen gjør det mulig å gå direkte fra soverommet til uteplassen på vestsiden av huset. plantegning øverste etasje terrasse stue spisestue kjøkken bad terrasse arbeidsrom 44 bonytt NR 5-14

8 glasshus bolig 1. Det litt kantete badekaret er plassert under det smale, høyreiste vinduet. Glasset er frostet for å hindre innsyn uten å stenge ute dagslyset. Eikeinnredningen er interiørets røde tråd. 2. Fremfor først å bygge soverommet for så å innrede med skap, er garderoben tegnet inn som en integrert del av rommet. Slik er plassen utnyttet maksimalt, samtidig som rommet får et rolig uttrykk. «Disse veggene er kanskje ikke noe for aktive kunstsamlere» Ola Gaute Aas Askheim om blir nemlig volumet på innsiden større enn om man hadde valgt vanlige byggematerialer, som mur, betong eller tre. I dette tilfellet var tomten både bratt og skjev, og som vanlig var det begrensninger på hvor mye av den som kunne bebygges. Jeg har regnet ut at jeg fikk 13 kvadratmeter ekstra boareal i forhold til om jeg hadde brukt konvensjonelle materialer. Dessuten tok det bare én dag, så var hele toppetasjen ferdig, forteller Ola Gaute. I det store regnestykket, kan det derfor vise seg at det fremmedartede byggematerialet kommer heldig ut, særlig om det brukes i strøk der tomtene er dyre og trange. Dessuten er det vedlikeholdsfritt og varig. Jeg ser ingen grunn til at dette huset ikke skal stå i flere hundre år, sier arkitekten. Selv om det altså er nanoteknologi i sving, er science-fiction-faktoren lav her inne. De kliniske flatene møter sitt tiltrengte motstykke i livfulle paneler av eik. Ikke i form av trestavs finer. Her er det ordentlig treverk som gjelder. På gulv, himling og skap. Kjøkkenskap også. Kjøkkenløsningen er usedvanlig kompakt. Står man midt på gulvet har man alt innen rekkevidde, i hvert fall om man hjelper til med et lite skritt. Turen rundt hjørnet og inn til spisebordet er muligens litt i lengste laget. Men det finnes en snarvei. Jeg bærer aldri noe fra kjøkkenet til spisestuen. Alt går over bardisken, sier Ola Gaute. Så langt har vi altså glass, aerogel og eikeskap. Hvor skal man da henge opp bildene? Man kan henge opp bilder etter snorer fra himlingen, men det føles ikke helt riktig synes jeg. Så disse veggene er kanskje ikke noe for aktive kunstsamlere. 1 2 NR 5-14 bonytt 45