Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Solvang barnehage Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Solvang barnehage Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 78/16 Innspill til arbeidet med Samferdsels - og Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag PS 79/16 PS 80/16 PS 81/16 PS 82/16 Cafe Røthe / Cafe Marla - Søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1,2,3, fram til Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk korrigering Suppleringsvalg - valg av lagrettemedlem/meddommer til Frostating lagmannsrett for perioden Suppleringsvalg - valg av meddommer til Namdal tingrett for perioden Omvisning i den nye barnehagen Orienteringer fra oppvekst v/oppvekstsjef Svein Arild Rye Namsos, Arnhild Holstad/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 78/16 Innspill til arbeidet med Samferdsels - og Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag PS 79/16 PS 80/16 PS 81/16 PS 82/16 Cafe Røthe / Cafe Marla - Søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1,2,3, fram til Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk korrigering Suppleringsvalg - valg av lagrettemedlem/meddommer til Frostating lagmannsrett for perioden Suppleringsvalg - valg av meddommer til Namdal tingrett for perioden

3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Innspill til arbeidet med Samferdsels - og Fylkesvegplan for Nord- Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 78/ Rådmannens innstilling I samsvar med gjeldende Kommuneplan for Namsos og Utviklingsplan for Midtre Namdal vedtas følgende innspill til arbeidet med fylkesvegplan og samferdselsplan : 1. Namsos kommune forventer at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger. 2. Dagens kollektivtilbud i Midtre Namdal må opprettholdes som et minimum. Bussrutetilbudet Namsos Trondheim må opprettholdes og likeså hurtigbåttilbudet Namsos Rørvik Leka. Lave passasjertall må ikke være grunnlag for å legge ned ruter, men snarere grunnlag for å se på en bedre markedsorientering av tilbudet. 3. Namsos Kommune forventer at fylkeskommunen intensiverer arbeidet opp mot sentrale myndigheter når det gjelder utvikling av tilbudet ved Namsos Lufthavn. Namdalen må fortsatt ha to flyplasser med godt oppdatert og tilpasset infrastruktur. Rutetilbudet må bedre tilpasses næringslivets behov. 4. Namsos Kommune ber om at det tas initiativ til en utredning som skal avklare konsekvensene av en nedlegging av Namsosbanen. 5. Namsos Kommune forventer at det arbeides for en størrelse og innretning på offentlige tilskuddsordninger som vil bidra til at det innen rimelig tid blir bygd ut bredbånd og mobil i alle deler av kommunen. Det må fastsettes kriterier som ikke tillegger antall husstander som får tilbud om bredbånd stor vekt. Det må arbeides for kriterier som i større grad ivaretar næringslivets behov. Namsos Kommune mener att fylkeskommunene skal ha ansvaret for tilskuddsordningen for bredbånd. Satsing på digital infrastruktur må fortsatt være et prioritert område i fylkeskommunens strategier.

4 6. Namsos kommune beklager at det generelt bevilges for lite til vegsektoren. Arbeidet med å få økt bevilgningene fra statlig hold må intensiveres. 7. Namsos Kommune forventer at fylkeskommunens målsetting om asfaltering av alle fylkesveger opprettholdes uansett ÅDT. 8. Namsos Kommune forventer at fylkeskommunene fortsatt skal ha ansvar for drift og vedlikehold av all infrastruktur knyttet til fylkesvegnettet. Kommunen ønsker ikke å gå inn på en deling av slike kostnader. 9. Kommunen forventer at følgende strekninger og tiltak gjennomføres i planperioden (tiltak i prioritert rekkefølge): a. Fv. 777 Fastlandsforbindelse til Jøa må utredes og planlegges videre, mhp kostnadseffektive tekniske løsninger, konsekvensvurdering, kommunedelplan og reguleringsplan. b. Namsos Kommune v/utvalg for Plan, Byggesak, og Teknisk Drift har i sak 45/16, vedtatt å legge ut forslag til reguleringsplan for Bangsund, med areal for ny butikk på samme side av Fv. 17 som eksisterende bensinstasjon. Namsos Kommune forventer at fylkeskommunen tar høyde for tiltak som kan bedre trafikksikkerheten i området og gjøre det mulig å etablere ny butikk for Bangsundsamfunnet, som skissert i nevnte reguleringsplan. c. Fv 465 Otterøy Oppvekstsenter: Parallell-ført gang- og sykkelveg for trygg skoleveg strekningen Otterøy oppvekstsenter Skomsvoll. d. Fv. 401 Lauvhammersvingen Strømhyllhøgda; Parallellført Gang- og sykkelveg for trygg skoleveg. Relativ høy tung-transport andel på Fv. 401 (grusog avfallstransporter) e. Fv. 468 Årneskorsen Skorstad; Fastdekke ønskes framskynda. Veg forsterkes til aksellast for relativ høy tungtransportandel på Fv. 468 (Settefisk/oppdrettsnæringa) f. Fv.767 delstrekning Lokkarbrua hadde inntil 2007 lysanlegg i bruk. Dette ønskes tilbakeført. Sekundært bør fluoriserende skilter monteres for å bedre optisk ledning, spesielt ved innkjøring på brua som ligger i krapp kurve på Otterøy siden. g. Fv. 17 Høknes Ura: Markering kryssing for gående og syklende ved avkjørsel til Namsos Camping/Namsos lufthavn ønskes, som kryssing av E6 på Mære. I sommerhalvåret er dette et ettertraktet friluftsområdet, og mange benytter sykkel eller går til og fra området via FV 17. h. Fv. 17 Skogmohøgda Rundkjøring i Mettedalen: Parallell-ført gang- og sykkelveg. Veien er sterkt trafikkert av alle grupper og fullføring av et sammenhengende g/s-vegnett vil bidra til vesentlig økt trafikksikkerhet. 10. Namsos Kommune opprettholder sitt vedtak av sak KST 58/15 om FV 17 prosjektet.

5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Følgebrev til referat fra dialogmøte i Namsos 15 april 2016 om forberedende arbeid til fylkesvegplan og samferdselsplan. sendt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ntfk - Sidsel Bryne Saksopplysninger Nord-Trøndelag Fylkeskommune er i gang med ny fylkesvegplan for perioden Samtidig med dette arbeidet jobbes det med en egen samferdselsplan som skal tilpasses et samlet Trøndelag. Fylkesvegplanens strategier vil etterhvert inngå som en del av samferdselsplanen. Fylkeskommunen har bedt kommunene om innspill på hva en samferdselsplan skal inneholde og prioriterte innspill til fylkesvegplanen. Det ønskes innspill spesielt på følgende områder: o Økonomi: Økonomiplanen for NTFK viser anstrengt økonomi framover. Det er 10-20% nedgang i midler til drift og vedlikehold. FV 17 Asp-Malm-Sprova legger beslag på betydelige investeringsmidler i de kommende årene. Kommunene blir utfordret på muligheter for innsparinger. o Asfaltstrategien: Kommunen utfordres på om det bør settes en nedre grense på ÅDT. Ved ÅDT under 150 vises det til at det er billigere å vedlikeholde en grusveg. o Drift- og vedlikehold: Forfallet på fylkesvegene øker dramatisk. De årlige avsatte midlene blir brukt inn mot stadig dyrere driftskontrakter, og summen til vedlikehold blir redusert. Kommunene blir utfordret på drift av vegnettet spesielt vinterdrift og saltbruk, likeså erfaringer med hensyn til samarbeidsprosjekt vilt/rein-trafikk. o Trafikksikkerhet, bygging av gang- og sykkelveger: I inneværende planperiode er det bygget en rekke gang og sykkelveger. Prioriteringene som har dannet grunnlaget for de strekninger som er bygget har tatt utgangspunkt i skoleveg samt ÅDT på kjørevegen. Kommunen blir utfordret på behov og nytte, samt enklere løsninger, og kostnadsdeling på drift og vedlikehold mellom kommune og fylkeskommune. Kommunene blir videre utfordret på behov og nytte av veglys, og om veglys kan erstatte gang og sykkelveger. De blir også utfordret på gange og sykkelbruk som et viktig miljøtiltak. o Nye investeringsprosjekt: Kommunene blir bedt om å komme med prioriterte lister over investeringsprosjekt. o Byproblematikk: Det vises til fylkeskommunens innspill til NTP. Gåing og sykling og tilbringertrafikk er viktige tema. Både kommuner og fylkeskommuner har behov for å avklare roller i dette systemet. Kommunene blir derfor utfordret på om mulige pakker og tiltak som gjør at man kan kombinere vekst i byene og utvikling mot lavutslippssamfunn.

7 o Kollektivtrafikk: Samferdsel omfatter både buss, ferge, bestillingstransport, hurtigbåt, tog, fly, båt og bredbånd/telefoni, altså en blanding av infrastruktur og tjenester. Samferdselsplanen vil dekke alle de ovennevnte områdene. Kommunene blir utfordret på innspill innenfor hele samferdselsområdet, men nevner spesielt bussrutetilbudet Namsos Trondheim, hurtigbåten Namsos-Leka, korrespondanse mot stamrutetilbudet i de lokale knutepunktene, og ordningen med bestillings- og servicetransport. Fylkeskommunen ønsker tilslutt i sin henvendelse til kommunene, at nærings- og samfunnsinteresser blir vektlagt. Fremtidens brukere av gode tilrettelagte samferdselsløsninger er kommunenes ungdommer. I den forbindelse er det ønskelig fra fylkeskommunens side å få registrert deres syn på hva de mener er gode og framtidsrettede samferdselstiltak. Det er ikke satt frist med innspill, men fylkeskommunen har bedt om at kommunene sender sine innspill i løpet av ettersommeren Av kapasitetsmessige årsaker er det ikke gjennomført noen høring i forkant av formannskapets behandling av saken. Fylkeskommunen ønsker imidlertid å gjennomføre en høring av et planforslag rundt årsskiftet og det legges opp til en mer omfattende høring da. Saksvurderinger Saken er vurdert ihht. lokal- og regionalpolitiske målsettinger og tidligere praksis: o Kommuneplan for Namsos: Det er en uttrykt målsetting i planen at Namsos skal være en livskraftig og attraktiv regionby. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Viktige strategier er å utvikle sentrum, utvikle Namsos som regionsenteret i Namdalen og utvikle regionbyen som kommunikasjonssenter. Skal Namsos utvikle seg og vokse som regionsenter er det viktig opprettholde dagens kollektivtilbud som et minimum. Bussrutetilbudet Namsos Trondheim må opprettholdes og likeså hurtigbåttilbudet Namsos Rørvik Leka. Lave passasjertall ruter bør ikke være grunnlag for å legge ned ruter, men snarere grunnlag for å se på en bedre markedsorientering av tilbudet. Det er også en uttrykt målsetting i planen at man skal satse på utbygging i distriktene. Dette krever god infrastruktur også utenfor bykjernen. Saksbehandler anbefaler at fylkeskommunens målsetting om asfaltering av alle fylkesveger opprettholdes uansett ÅDT og at det bevilges mer penger til utbygging av fiberbredbånd og mobildekning. Kommunen ønsker å satse på grendasentrene. Her er det spesielt viktig å legge tilrette for attraktive bo- og oppvekstmiljøer med et godt gang- og sykkelveinett bl.a. Otterøy Kulturforum har i den sammenheng pekt på behovet for gang- og sykkelvei i forbindelse med utbygging av Otterøy Oppvekstsenter. Saksbehandler anbefaler at dette tiltaket tas inn i kommunens innspill. o Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» - beslutning om prioriteringer: Region Namdal (RN) har gjennom prosjektet «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» gjennomført prosesser og arbeidet målrettet for å oppnå enighet om prioriteringer på infrastrukturområdet. Byregionprosjektet Namdalen i lag har som formål: «Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Region Namdal styrkes og regionens økonomiske

8 vekstkraft skal øke». Dette skal oppnås ved å prioritere infrastrukturtiltak som bidrar til å redusere avstandsulempene for næringslivet i regionen. Følgende tiltak berører Namsos Kommune: Flyplasser: Namdalen må fortsatt ha to flyplasser med godt oppdatert og tilpasset infrastruktur. Rutetilbudet må bedre tilpasses næringslivets behov Mobil og bredbånd: RN vil arbeide for en størrelse og innretning på den offentlige tilskuddsordningen som vil bidra til at det innen rimelig tid blir bygd ut bredbånd og mobil i Namdalen. RN vil arbeide for kriterier som ikke tillegger antall husstander som får tilbud om bredbånd stor vekt. RN vil arbeide for kriterier som i større grad ivaretar næringslivets behov. RN mener att fylkeskommunene skal ha ansvaret for tilskuddsordningen for bredbånd. Satsing på digital infrastruktur må fortsatt være et prioritert område i fylkeskommunens strategier. Saksbehandler anbefaler at ovenfor nevnte tiltak inngår i kommunens uttalelse. o Utviklingsplan for Midtre-Namdal: Planen omfatter de samme områdene som nevnt over, men har i tillegg en målsetting om å avklare konsekvensene av en nedlegging av Namsosbanen. Saksbehandler anbefaler at dette tiltaket inngår i kommunens uttalelse. o Tidligere praksis: Det vises til formannskapets vedtak i sak 100/12 hvor bl.a. følgende pkt. ble vedtatt når det gjelder fylkesveger: Namsos kommune beklager at det generelt bevilges for lite til vegsektoren. Namsos kommune forventer at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger. Kommunen forventer at følgende strekninger og tiltak gjennomføres i planperioden: a. Fv. 401 Lauvhammersvingen Strømhyllhøgda; Parallelført Gang- og sykkelveg for trygg skoleveg. Relativ høy tung-transport andel på Fv. 401 (grus- og avfallstransporter) b. Fv. 468 Årneskorsen Skorstad; Fastdekke ønskes framskynda. Veg forsterkes til aksellast for relativ høy tungtransportandel på Fv. 468 (Settefisk/oppdrettsnæringa) c. Fv.767 delstrekning Lokkarbrua, hadde inntil 2007 lysanlegg i bruk. Dette ønskes tilbakeført. Sekundært bør fluoriserende skilter monteres for å bedre optisk ledning, spesielt ved innkjøring på brua som ligger i krapp kurve på Otterøy siden. d. Fv. 17 Høknes Ura. Markering kryssing for gående og syklende ved avkjørsel til Namsos Camping/Namsos lufthavn ønskes, ala kryssingsted på E6, Mære. I sommerhalvåret er dette et ettertraktet friluftsområdet, og mange benytter sykkel eller går til og fra området via FV 17. e. Rv. 777 Fastlandsforbindelse til Jøa utredes videre, mhp kostnadseffektive tekniske løsninger.

9 Namsos Kommune ber om at Nord-Trøndelag Fylkeskommune overtar ansvar for drift og vedlikehold av all infrastruktur knyttet til fylkesvegnettet. Saksbehandler anbefaler at ovenfor nevnte punkt inngår i kommunens uttalelse på nytt. Når det gjelder Fv. 17 prosjektet så vedtok kommunestyret i sak KST 58/15 fra følgende uttalelse som ble oversendt Vegdirektoratet: Namsos kommune har siden oppstarten av prosjekt FV17 Namsos Steinkjer hatt et ønske om en helhetlig utbedring av strekningen. Intensjonene bak prosjektet har vært å bedre fremkommelighet og treffsikkerhet for trafikantene. Det har for kommunene som har vært involvert sammen med Statens Vegvesen og Nord-Trøndelag fylkeskommune ikke vært mulig å komme til enighet om innholdet og prioriteringene i et slikt prosjekt. Samtidig har Namsos kommune vært tydelige hva som kreves for at kommunen skal kunne støtte realisering av første del av prosjektet (Delprosjekt 1 Dyrstad Sprova Malm) med en senere opsjon på utvidelse av prosjektet frem til Namsos. Namsos kommune opplever ikke å ha blitt hørt i disse forutsetningene og kan derfor heller ikke støtte prosjektet slik det foreligger. Med det som utgangspunkt ønsker Namsos at kommunens synspunkter blir kjent for Vegdirektoratet. 1. Namsos kommune viser til Bompengesøknad Fv-17 prosjekt - første trinn fv17/fv 720 Dyrstad Sprova Malm vedtatt i fylkestinget i Nord Trøndelag med tilleggsvedtak i Fylkesrådet i Nord-Trøndelag om samme sak i møte den og som oversendes Vegdirektoratet fra regionvegkontoret, Statens vegvesen region Midt. Namsos kommune tar utgangspunkt for sin uttalelse i veileder for bompengeprosjekter som beskriver prosedyrer for utredning og behandling av bompengeprosjekter, Håndbok V718. Et særlig viktig prinsipp i nevnte håndbok omtales i kapittel Hjemmelsgrunn: Hjemmel for innkreving og bruk av bompenger er gitt i veglovens 27 hvor det bl.a. står følgende: Ut fra forarbeidene til loven må 27 oppfattes slik at de som avkreves bomavgift skal ha nytte av tiltaket som finansieres. Videre heter det Kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av prosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med å betale. Kravene som følger av nytteprinsippet gjelder både geografisk og tidsmessig. Betydningen av nytteprinsippet er understreket i St.meld. nr 24 ( ), i St.meld. nr. 16 ( ) og i Meld. St.26 ( ) Nasjonal transportplan Namsos kommune mener at nytteprinsippet ikke er godt nok ivaretatt. Bilister som kjører FV 17 Namsos Steinkjer etter utbygning av delprosjekt 1 må betale kr. 51,- for liten bil og kr. 153,- for stor bil og har en innsparing på 545 meter i omsøkte prosjekt. Tilsvarende har bilister som kjører Verran Steinkjer en bomavgift på kr. 57,- og kr 171,- for hhv liten og stor bil, men disse har en innsparing en vei på ca 5 km. Namsos kommune mener at dette viser at lovens krav om sammenheng mellom nytte og kost ikke oppfylles. Dette synet forsterkes når bilister som kjører Namsos - Verran må ut med kr. 77,- og 231 for hhv liten og stor bil med lengre kjørelengde enn dagens trase. Alle beløp som her er oppgitt er før 10% rabatt for brikke er hensyntatt.

10 2. Namsos kommune vil dessuten peke på den vedtatte kuttlisten som følger prosjektet. Samtlige kutt gjelder tiltak på FV-17, hvilket betyr at det ved en eventuell iverksettelse av kuttene fører til at nytten i forhold til kostnad for bilister på FV-17 Steinkjer - Namsos forverres ytterligere. Ingen av kuttene berører tiltak på FV720 hvor den største nytten i prosjektet er beregnet. 3. I veilederens kapittel Forberedelse for Stortingsbehandling står følgende; Dersom det er spesielle forhold som har vært avgjørende i den lokalpolitiske behandlingen, må dette omtales, slik at dette kan bli vurdert i den sentrale behandlingen. For Namsos har det vært stor interesse for en alternativ trase øst for Hjellbotn, som ville gitt en kortere reisetid på strekningen Namsos Steinkjer. Aktuelle traseer ble vurdert i perioden I realiteten hadde allerede da vedtak i Steinkjer og Verran kommuner samt garantier fra fylkesråden satt en stopper for disse traseene. Namsos kommune ber om at Vegdirektoratet kvalitetssikrer om det valgte alternativet er like fordelaktig i dag som alternativer på østsiden av Hjellbotn etter at kostnadene som omfatter tiltakene i det omsøkte prosjektet har økt betydelig, fra ca 1 milliard i 2012 til i dag 1,5 milliarder kroner. 4. Namsos kommune er fortsatt positiv til en videreføring av prosessen med prosjektet når de tre ovenfor nevnte punkter er ivaretatt. Saksbehandler anbefaler at det vises til dette vedtaket i kommunens innspill til ny fylkesvegplan og at vedtaket innarbeides i kommunens innspill som oversendes fylkeskommunen. I forbindelse med planlegging av ny dagligvarebutikk på Bangsund har Namsos Kommune v/utvalg for Plan Byggesak og Teknisk Drift, vedtatt i sak 45/16, å legge ut forslag til reguleringsplan med areal for ny butikk på samme side av Fv 17 som eksisterende bensinstasjon. På vegne av fylkeskommunen har Statens Vegvesen kommet med innsigelse på denne løsningen av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Saksbehandler anbefaler her at kommunens innspill til ny fylkesvegplan, tar høyde for tiltak som kan bedre trafikksikkerheten i nevnte område og gjøre det mulig å etablere ny butikk for Bangsundsamfunnet, som skissert i nevnte reguleringsplan.

11

12

13

14

15

16

17 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Tore Flosand Saksframlegg Cafe Røthe / Cafe Marla - Søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1,2,3, fram til Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 79/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap fatter følgende vedtak: 1. Cafe Røthe v/ Cafe Marla, org. nr , v/marita Strand, tildeles alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og Bevillingsperioden fastsettes for Marita Strand f og Lasse Kolberg f , godkjennes som henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. 4. Type virksomhet: Restaurant, selskapslokale og annet. 5. Skjenkeareal: Cafe Røthe med adresse Kirkegt. 8, i lokale 2. etg som benyttes til servering. 6. Skjenketider: a. Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (mellom 2,5 22 volumprosent alkohol). Søndag t.o.m. torsdag kl og Fredag og lørdag - kl , samt mellomjula , og 16. mai (når denne ikke er på bevegelig helligdag). b. Alkoholholdig drikk gruppe 3 (mellom volumprosent alkohol) Søndag t.o.m. torsdag - kl Fredag og lørdag - kl , samt mellomjula og 16. mai (når denne ikke er på bevegelig helligdag). c. I perioden utvides skjenketiden i kommunen til kl for alle dager. Vedtaket er fattet i h.h.t. alkoholloven m/forskrifter, og retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement fra kommunestyret til formannskapet, pkt. 3.3.

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om serverings- og Cafe Marla Marita Strand skjenkebevilling U Søknad om serverings- og Politiet i Namsos og Fosnes m.fl. skjenkebevilling - anmodning om uttalelse I Registrering i enhetsregisteret Brønnøysundregistrene I Cafe Marla, Namsos - serverings- og Nord-Trøndelag politidistrikt skjenkebevilling - til uttalelse I Uttalelse ang. søknad om bevilling Skatteetaten U Svar på søknad om serverings- og skjenkebevilling i påvente av Cafe Røthe ved driver Cafe Marla, Marita Strand ordinær bevilling - Cafe Røthe ved driver Cafe Marla, Marita Strand I Uttalelse ang. søknad om bevilling Skatteoppkreveren i Midtre Namdal S Cafe Røthe / Cafe Marla - Søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1,2,3, fram til Saksopplysninger Cafe Røthe v/ Cafe Marla, Marita Strand, søker om alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3 for Cafe Røthe / Cafe Marla. Søknaden har vært forelagt Politiet i Namsos, som uttaler at de ikke har noen innvendinger mot at Cafe Røthe / Cafe Marla gis skjenkebevilling med Marita Strand som styrer og Lasse Kolberg som stedfortreder. Skatteetaten uttaler i brev av at de ikke har noen bemerkninger til de involverte parter i saken. Både Marita Strand og Lasse Kolberg har avlagt og bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Brukstillatelse fra bygningsmyndighetene foreligger fra tidligere. Vurdering Ingen av de instanser som har uttalt seg, har innvendinger mot innvilgelse av søknaden om skjenkebevilling og rådmannen vurderer at det ikke foreligger andre hensyn som begrunnes at søknaden ikke skal innvilges. Rådmannens innstilling blir at søknaden innvilges.

19

20 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk korrigering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 80/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar retningslinjer for Namsos kommunes bevillingspolitikk i korrigert versjon. Hjemmel for vedtaket er:

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk X Særutskrift - Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk U Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk S Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk korrigering Skjenkekontrollen i Namdalen m.fl. Saksopplysninger Rådmannen viser til kommunestyrets behandling av alkoholpolitikken i kommunen ved å beslutte retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk , i møte den 31.mars. I etterkant av kommunestyrets behandling er rådmannen blitt kjent med at teksten i vedlagte retningslinjer og prinsipper for kommunens bevillingspolitikk ved en inkurie ikke inkluderer de endringer som saksframlegget argumenterte for. Dette skyldes at det ved en glipp har blitt lagt ved en eldre version av retningslinjene og ikke nyeste utgave. Det gjelder konkret at forbudet mot salg og skjenking av alkoholholdig drikke på stemmedager for valg / folkeavstemminger er opphevet. Vurdering Ut i fra debatten i kommunestyret, sammen med teksten i det opprinnelige saksframlegget, er det rådmannens oppfatning at intensjonen med det tidligere vedtaket var å fremme alkoholpolitiske retningslinjer som tok opp i seg endringene i alkoholloven slik som også saksfremlegget argumenterte for. Når rådmannen da blir oppmerksom på at dette ved en feiltakelse ikke har blitt gjort, er vurderingen at det blir riktigst at kommunestyret gis ny mulighet til å bekrefte den korrekte versionen av retningslinjene. Rådmannen har konkret endret pkt 4.5 og 5.2 i vedtatte retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk , slik at kommunens politikk på dette området følger alkoholloven og det som var rådmannens intensjon ved første gangs behandling av saken. En korrigering med oppdatering av riktig paragraf i forskrift om kontroll, jf pkt 6 er også lagt inn i oppdatert versjon av retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk , som legges fram til ny behandling. Miljømessig vurdering Ingen spesielle

22 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Korrigert versjon 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort ansvar for å medvirke til at de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger begrenses i forhold til bruk av alkoholholdigdrikk, samtidig som at bevillingspolitikken er forutsigbar. Lov om omsetning av alkoholholdig drikke mv. (Alkoholloven) sikter på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det er viktig å se en helhetlig politikk innenfor dette området i forhold til annet forebyggende arbeid på tvers av ulike fagprofesjoner. Som en del av helheten vedtas prinsipper og retningslinjer for bevillingspolitikken i Namsos kommune, og disse vil være både bevillingsinnehaveres og det offentliges regler i forhold til: Målsettinger innenfor bevillingspolitikken Tildeling av bevilling Vilkår for salg og skjenking av alkoholholdigdrikk Sanksjonsreglement Det er viktig at prinsipper og retningslinjer innen bevillingspolitikken er forankret i befolkningens oppfatning av hva som ansees å værefornuftig og at samfunnets generelle rettsoppfatninger ivaretatt. Kommunen har et ansvar for at det gjennomføres tilstrekkelige kontroller og vil i samarbeid med andre offentlige og private instanser arbeider for følgende målsettinger: Redusere det totale forbruket av alkohol Begrense skader og ulemper som har sin årsak i bruk av alkohol Drive rusforebyggende arbeid, både gjennom spredning av informasjon og ved direkte kontakt med utvalgte målgrupper Skape allmenne holdninger der illegalt konsum og formidling av alkohol til mindreårige ikke er akseptert 2. Tildeling av bevilling For å kunne selge eller skjenkealkoholholdig drikk kreves bevilling, i.h.t. Lov av 2. juni 1989 nr. 27om omsetning av alkoholholdige drikk mv. 1-4ab. 1-7, og 8-9. I alkoholloven 1-6 vises det til at kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30.

23 september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. I Namsos kommune settes en bevillingsperiode til 4 år etter alkoholloven 1-6 første ledd. Ved behandling av søknad om bevilling for enkeltanledning og lukket lag skal pkt. 3 i prinsipper og retningslinjer vedtatt av kommunestyret vurderes. Slike søknader må være i hende hos bevillingsmyndigheten senest 14 dager før det søkes om bevilling slik at søknaden skal kunne bli behandlet Salgsbevilling Bevilling for salg av alkoholholdigdrikk over 2,5 og høyst 4,7volumprosent kan tildeles dagligvarebutikker med et visst vareutvalg. Ved eierskifte og fornyelse av salgsbevilling, er det et vilkår at tilbudet av dagligvarer ikke blir redusert i forhold til tidligere Skjenkebevilling Alkohollovens 1-4a, bevillingsplikt, sier at skjenking av alkoholholdig drikk bare kan skje på grunnlag av bevilling etter alkoholloven. Det er en forutsetning at serveringsstedet er tildelt serveringsbevilling. Videre vil man i henhold til Alkohollovens 1-7a legge følgende til grunn ved tildeling av skjenkebevilling: Kommunen vil være restriktive ved tildeling av skjenkebevilling til virksomheter som er: Lokalisert i boligområder. Unntaket er byområder hvor det drives annen næringsvirksomhet så som handel og industri. Virksomheter som er lokalisert til områder med bebyggelse i nærheten, må imidlertid akseptere at åpnings- og skjenketider kan reduseres i forhold til generelle åpnings- og skjenketider, vedtatt som egen forskrift. Denne bestemmelsen er ikke til hinder at det kan tildeles skjenkebevilling utenfor sentrums områder Lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter

24 Lokalisert til undervisningssentra for barn og unge under18 år Lokalisert til vare og kjøpesenter. Bevilling kan tildelestil virksomheter som har Åpningstid utenom senterets åpningstid. Tildeling av bevilling for uteskjenking krever ikke spesiell søknad, men blir eventuelt en integrert del av en vanlig søknad hvis det er beskrevet i konseptet, og slik skjenking kanskje fra godkjent område. Bevillingsinnehaver fastsetter selv dato for skjenking. Skjenkeområdet skal ligge i umiddelbar nærhet av hoved serveringsstedet og være avgrenset. Det forutsettes at bygningsmessige krav til inngjerding oppfylles. 2.3 Bevillingsgebyr For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret, jr. alkoholloven 6-9 og Forskrift til alkoholloven kapittel Ambulerende skjenkebevilling Det kan opprettes ambulerende skjenkebevillinger for all alkoholdigdrikk, men som bare gjelder til sluttede selskaper. Det kreves et gebyr for ambulerendebevilling på kr. 340,- pr. gang jf. Forskrift til alkoholloven Vilkår for salg og skjenking av alkoholholdig drikk 3.1 Alkohollovens krav til bevillingsinnehaveres, styrere og styreres stedfortredere praktiseres strengt. 3.2 Musikk, bråk og støy utover tillatte grenseverdier kan få konsekvenser for tillatt tidspunkt for skjenking på uteområder (uterestauranter). Kommunen står med andre ord fritt til å avvike fra vedtatte forskrifter om åpnings og skjenketider i slike tilfeller. 3.3 Søknader om skjenkebevilling til nyetableringer behandles fortløpende. 3.4 Formannskapet tildeler salgs- og skjenkebevillinger etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret. 3.5 Bevillingsperioden er 4 år, og følger av valgperioden for kommunestyret med opphør senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 3.6 Avgjørelsesmyndighet i saker om reaksjoner på overtredelse av alkoholloven, på retningslinjer gitt i medhold av denne og på skjenking i strid med bevilling er delegert i hht kommunens delegasjonsreglement. 3.7 Salgs eller skjenke bevilling kan ikke tas i bruk før evt. fordringer fra skatte- og avgiftsmyndigheter er brakt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes at avtalen overholdes. Likeså kan ikke salgs- og skjenkebevilling ikke tas i bruk før skjenkestyrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven jf. Forskrift om alkoholloven. 3.8 Før skjenkebevilling kan tas i bruk, må søker legge fram:

25 Brukstillatelse fra bygningsmyndighetene. Ovennevnte gjelder ikke ved tildeling av ambulerende bevilling. 4. Skjenketider ved serveringssteder I medhold av alkohollovens 4-4 kan skjenking av alkoholholdige drikkevarer foregå til Følgendetider i Namsos kommune: 4.1 Alkoholholdig drikke over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent (Øl og vin) Kl.08.00til kl søndag tom torsdag Kl til kl fredag og lørdag, mellomjula fra og 16.mai. Skjenketiden for uteservering er like med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. Skjenking av øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent innvilges for julebords perioden, dvs. perioden 1. november 15.januar. 4.2 Alkoholholdig drikke som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent, (Brennevin) Kl til kl søndag tom torsdag Kl til kl fredag og lørdag, mellomjula fra og 16.mai 4.3 I perioden utvides skjenketiden i kommunen til kl for alle dager. Skjenketider for uteserveringer like med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. 4.4 For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det skal ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikk senere enn kl Skjenketider for uteserveringer lik med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. 5. Salgstider for alkoholholdig drikke med mindre enn 4,7 volumprosent (øl), fra forretning. I medhold av Alkoholloven 3-7 kan salg av alkoholholdig drikke med høyest 4, 7 volumprosent alkohol, (øl) fra forretning foregå til følgendetider: 5.1 Kl til kl mandag tom fredag Kl til kl Dager før søn- og helgedager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag Bevillingshaver forutsettes å gjøre kundene sine oppmerksomme på kommunens fastsatte retningslinjer ved oppslag for hvor lenge etter salgstidens slutt at betaling av de alkoholholdige drikkevarene kan skje.

26 6. Kontroll Kommunen har i henhold til forskrift til alkoholloven 9-1ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gitt til andre enn Vinmonopolet og statlig bevilling etter alkoholloven 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forskriften her. Kontrollen vil bli utført av kontrollører som har fått nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre kontroller. I praksis innebærer dette at de har gjennomgått alkoholloven, forskriften og prinsipper og retningslinjer for bevillingspolitikken i Namsos kommune. De har avlagt kunnskapsprøven for alkohol. 7. Sanksjonsreglement Formålet med disse reaksjonsformene er: 7.1 Kommunens fokus på ansvaret bevillingsinnehaverne har i forhold til salg og skjenking av alkoholholdige drikker. 7.2 Forutsigbarhet ved overtredelse av ovennevnte for ansatte og virksomheten. 7.3 Det er lagt vekt på at overtredelsens art står i forhold til lovens intensjon og at reaksjonsformen ansees for å være overensstemmende med samfunnets generelle rettsoppfatning i forhold til brudd på lover og forskrifter. Kontrollutvalget skal i særlig grad fokusere på grove overtredelser og bevist handling som fører til overtredelse av lover og forskrifter. Disse er skjenking/ salg: 7.5 Til mindreårige 7.6 Til overstadig berusede personer 7.7 Utover vedtatte åpnings- skjenkings- og salgstider Den alvorligste reaksjonsformen er inndragelse av bevillingen. I alkohollovens 1-8 heter det Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lengere oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven 186. Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser.

27 En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Fra 1. januar 2016 innføres det strengere nasjonale krav til kommunens reaksjon ved brudd på alkoholloven gjennom prikketildeling. Kommunene vil da være forpliktet til å tildele salgs- og skjenkesteder et bestemt antall prikker ved regelbrudd. Formålet med ordningen er å bedre salgs- og skjenkestedenes etterlevelse av regelverket og forenkle saksbehandlingen av inndragningssaker i kommunen. Samtidig skal systemet skape større grad av likhet og forutsigbarhet for bevillingshaverne, uavhengig av hvilke kommune de driver næringsvirksomhet i. I forskrift til alkohollovens 10-2 vises det til følgende: Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-10 første ledd. Følgende viser en oversikt over tildeling av prikker ved overtredelser jf. forskrift til alkoholloven 10.3: Tildeling av åtte prikker: Salg og skjenking til mindreårige Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll Tildeling av 4 prikker: Salg og skjenking til åpenbart beruset person Brudd på tidsbestemmelsene Skjenking av sprit til person mellom 18 og 20 år Brudd på alderskrav til den som selger eller skjenker alkohol Tildeling av 2 prikker: Åpenbart påvirket person i lokalet Mangler ved internkontrollsystemet Manglende levering av omsetningsoppgave Manglende betaling av gebyr Brudd på regler om styrer og stedfortreder

28 Gjentatt diskriminering Gjentatt narkotikaomsetning Tildeling av 1 prikk: Brudd på reglene om alkoholfrie alternativer Brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk på salgsstedet Brudd på reglene om skjenkemengde for brennevin Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket Konsum av medbrakt alkohol Gjester tar med alkohol ut Brudd på reklameforbudet Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden. Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven 16. Kommunestyret fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger. Vedtak etter annet ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag. Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen, jf. forvaltningsloven 16. Kommunestyret fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker. Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.

29 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Suppleringsvalg - valg av lagrettemedlem/meddommer til Frostating lagmannsrett for perioden Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 81/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling

30 Vedlegg: 1 Notat fra domstoladministrasjonen 2 Domstolloven kap. 4 Saksopplysninger Det ble i kommunestyret vedtatt lagrettemedlemmer/meddommere til Frostating lagmannsrett. Da vedtaket ble offentliggjort, kom det søknad om varig fritak fra Tom Knobloch. Han har hatt vervet i flere perioder, og ber av personlige grunner om å få fritak. Han har etter loven rett til å få fritak. Det må derfor velges en ny meddommer/lagrettemedlem (mann) Valgkomiteen har avsluttet sitt arbeid, og det er formannskapet som fungerer som valgkomite mellom kommunevalgene. Frist for å rapportere inn valgte lagrettemedlemmer/meddommere til Domstoladministrasjonen er Namsos kommune skal velge 14 kvinner og 14 menn. En lekdommer som velges til lagmannsrettens lekdommerutvalg, kan ikke samtidig velges til tingrettens utvalg, og omvendt. Det vil være mest aktuelt å gjøre tjeneste i straffesaker, men det kan også være sivile saker. De fleste sakene behandles ferdig i løpet av 1-3 dager, men noen saker kan vare i en eller flere uker. I vedlagte notat fra domstoladministrasjonen er det gjort rede for krav til de som velges (norskkunnskaper, aldersgrense, utelukkelse m.m.). Det er også vedlagt utskrift fra domstolloven kap. 4, merk spesielt 70, 71, 72 og 74. Det presiseres: Må kunne forstå norsk tale og tekst, og selv uttrykke seg på norsk Personlig egnethet: kunne følge forhandlingene, gi uttrykk for meninger, følge opp innkallinger osv. Over 21 og under 70 år pr. 1. januar 2017 Innført i folkeregisteret i Namsos kommune, nordisk statsborger Ulike stillinger er utelukket se notat fra Domstoladministrasjonen Utelukkelse på grunn av vandel: sekretæren kontrollerer dette Rett til å kreve seg fritatt: sykdom/helsetilstand, har hatt vervet i to perioder tidligere De foreslåtte kandidatene skal oppgis med følgende informasjon: fullstendig navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke (utdanning) og stilling (stillingstittel), og e- postadresse. Å stille som lagrettemedlem eller meddommer er en borgerplikt, så i prinsippet er det ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt.

31 Frostating lagmannsrett ber kommunen forsøke å unngå belastningen et valg vil føre med seg for personer som at ulike årsaker antakelig ofte vil finne det umulig å gjøre tjeneste. Vedtak i Namsos kommunestyre Frostating lagmannsrett: Kvinner: 1. Veterinær Hilde V. Selnes, Halsvegen 9, 7800 Namsos 2. Avd. leder Anne Therese Gansmo, Ramsvikskogen 22, 7800 Namsos 3. Finansrådgiver Sigrun Eidshaug, Rådyrvegen 24, 7800 Namsos 4. Førskolelærer Else Marit Nilsen, Kammen 2, 7820 Spillum 5. Næringsmiddelkandidat Anne Cecilie Holm, Fagerholmvegen 2, 7822 Bangsund 6. Psykiatrisk sykepleier Randi Kvaløysæter, Niels Bjørums gate 2 C, 7800 Namsos 7. Seniorkonsulent Gerd Navarsete, Fiolvegen 8, 7800 Namsos 8. Lærer Kirsti Ranum Lybæk, Gullvikvegen 16 B, 7800 Namsos 9. Lærer Gro Olden Jørgensen 10. Kari Bratland Totsås 11. Else Marie L. Juul 12. Sissel Hole Aakervik 13. Alvhild Skogmo Jensen 14. Heidi Willadsen Menn: 1. Servicekoordinator Are Halvorsen, Tordenskjoldsgate 5, 7800 Namsos 2. Pensjonist Hilmar Klingen, Tostenvegen 2, 7822 Bangsund 3. Gartner Tor Jørgen Olsen, Namdalsvegen 15, 7800 Namsos 4. Avdelingsleder Lars J. Jakobsen, Lønsetvegen 19, 7820 Spillum 5. Førsterektor Oddbjørn Johansen, Groftskaret 3, 7800 Namsos 6. Assistent Tom Knobloch, Skogstjernevegen 2 B, 7800 Namsos 7. IT-konsulent Frode Fredriksen, Overhallsvegen 26, 7800 Namsos 8. Rektor Arnt Ivar Jakobsen, Brannfjellvegen 10, 7800 Namsos 9. Avdelingsleder Dagfinn Wagnild, Niels Bjørums gate 33, 7800 Namsos 10. Assistent/student Jan Åge Hansen, Kaskøvegen 9, 7820 Spillum 11. Kjeld Erik Sandbakken 12. Martin Andre Lande Lindau 13. Spesialist klinisk pedagogikk Richard Raaen, Smimovegen 2 A, 7822 Bangsund 14. Ass. rektor Oskar Brynjarssom Risberg

32 NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom kommunene. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Siste frist for når domstolleder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er 1. mars Kommunene skal ha gjennomført valget innen 1. juli 2016 og rapportere utfallet av valget innen 15. september Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten, domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges til lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jordskifteloven 2-5. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til tilstrekkelige norskkunnskaper i 70 innebærer at den som velges må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med personlig egnet til oppgaven menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv. Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse 2. juni 2014 tatt stilling til spørsmålet om blinde personer kan være meddommere. På grunn av at de var avhengig av at andre tolket eller forklarte bevis som ble lagt fram for dem, kom Høyesteretts ankeutvalg til at blinde ikke kunne være meddommere. Aldersgrenser Domstoladministrasjonen, postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr

33 2 Domstolloven 70 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 70 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1946 og før 1. januar Stemmerett mv. 70 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Vi vil her presisere kravet om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er - statsråder - statssekretærer - statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt - ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men også - konstituerte dommere, - utnevnte dommere og - ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, samt alle med begrenset politimyndighet. Personer med begrenset politimyndighet vil ofte kunne ha et annet yrke ved siden av å ha begrenset politimyndighet. Kommunene må derfor være oppmerksom på dette kravet der dette er aktuelt. Etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen