Skisse av et miljødeklarasjonssystem

Transkript

1 Karina Ødegaard, SINTEF GB-veg (i utvikling) Skisse av et miljødeklarasjonssystem - Mulige fremgangsmåter for arbeidet med miljødeklarasjon av gjenbruksmaterialer.

2 Skisse av et miljødeklarasjonssystem Formål og hensikt Denne rapporten er en delrapport i et internordisk forprosjekt i tilknytning til bruk av gjenbruksmaterialer i veg. Nordisk Industrifond, Vegdirektoratet og Vägvärket er største enkeltbidragsytere. Delprosjektgruppen består av personer fra SINTEF, SCC- Norge, SCC-Sverige, SGI, SP og Byggforsk (NBI). Hensikten med denne rapporten er å belyse forskjellige aspekter rundt miljødeklarasjon og skissere et miljødeklarasjonsystem som er hensiktsmessig for gjenbruksmaterialer til vegformål. Systemet bør i størst mulig utstrekning være i overensstemmelse med gjeldende internasjonale standarder. Ord og definisjoner For å forstå teksten, er det viktig å skille mellom miljødeklarasjon, materialdeklarasjon og miljøkarakterisering. Med miljødeklarasjon menes dokumentasjon av et produkts totale miljøbelastning, altså summen av miljøbelastninger knyttet til produksjon, anvendelse og avhending. Med materialdeklarasjon menes dokumentasjon av egenskaper ved et materiale, både fysiske, kjemiske og økotoksikologiske egenskaper. Et viktig aspekt ved en materialdeklarasjon er produktets spesifikasjonsvariasjoner. Dette er særlig viktig dersom kvaliteten på råmaterialene til produksjon av materialet er av variabel kvalitet. Med miljøkarakterisering, menes testing for å sannsynligjøre eller dokumentere hvordan et materiale påvirker miljø ved anvendelse, altså den lokale miljøbelastning ved bruk. Logisk henger disse begrepene sammen ved at materialdeklarasjon er en del av en miljøkarakterisering, som i sin tur kan inngå i en miljødeklarasjon. Generelt om miljødeklarasjoner Miljødeklarasjoner er metoder for å dokumentere produkters miljøegenskaper. De skal gi kvalitativ, og helst også kvantitativ informasjon om et produkts miljøbelastninger gjennom livsløpet. I bygg- og anlegg-sektoren er hensikten å stimulere byggevareprodusenter, bransje og forbrukere til å velge mest mulig miljøeffektive materialer og konstruksjoner for å oppnå et bærekraftig byggverk. Type I Miljømerker (Svanen, Miljøblomsten) ISO ISO serien Type II Egendeklarerte miljøutsagn ISO Type III Miljødeklarasjon (Økodek, MVD) ISO TR 14025

3 Krav og retningslinjer ISO serien av standarder definerer miljømerking og miljødeklarasjon. Type I er miljømerker av typen Svanen, Miljøblomsten og liknende (ISO 14024). Type II er egendeklarerte miljøutsagn (ISO 14021), mens type III er basert på en livsløpsanalyse av produktet (ISO TR 14025). Dersom et produkt, være seg nytt produkt, restprodukt eller gjenbruksprodukt, skal miljødeklareres, bør dette gjøres i overensstemmelse med ISO TR 14025, dersom produktets totale miljøbelastning er fokus. En livsløpsvurdering består gjerne i fire faser: 1) fastsettelse av hensikt og omfang i 2) livsløpsregnskap 3) effektvurdering ii 4) tolkning iii. (figuren Rammeverk er hentet fra ISO 14040). En miljødeklarasjon type III består av kvantifiserte miljødata for et produkt med fastsatte kategorier for parametere basert på ISO serien av standarder, uten å utelukke ytterligere miljøinformasjon som er angitt i et program for miljødeklarasjon type III. iv En slik miljødeklarasjon type III er godt egnet for å se på den totale miljøbelastningen for et produkt fra råvare(r) til restprodukt(er) og viktige momenter er: 1) presentasjon av resultater 2) valg av funksjonell enhet 3) valg av systemgrenser 4) datakvalitet 5) valg av påvirkningskategorier 6) valg av modeller for effektvurdering og tolkning. Ved sammenlikning av miljødeklarasjoner for produkter som oppfyller samme funksjon, må punktene 2, 3, 5 og 6 være tilnærmet like. I tillegg bør det gjøres en vurdering av datakvaliteten, pkt 4.

4 Lokale miljøeffekter vektlegges normalt ikke spesielt, idet en miljødeklarasjon normalt er basert på en total vurdering av hele livsløpet. Retningslinjene for denne vurderingen er derfor tildels mangelfulle og ikke direkte omfattet av ISO serien. ISO serien legger ingen hindringer for at lokale miljøeffekter kan vektlegges tyngre enn de historisk sett har blitt i livsløpsbetraktninger. Betydningen av lokale miljøeffekter kan fanges opp ved bruk av interessentanalyse, ISO Miljødeklarasjon for gjenbruksmaterialer Når et restprodukt skal miljødeklareres vil enkelte problemstillinger bli aktuelle. Eksempel er grenseoppgangen mellom det opprinnelige produktet og restproduktet. Og når blir restproduktet et gjenbruksprodukt? Dersom det totale livsløpet skal vurderes er disse grenseoppgangene svært kritiske for den endelige vurderingen, idet det ene produktet er endel av det andres livsløp. Det er derfor svært viktig med en entydig systemgrense. Valget av systemgrense kan være direkte styrende for det resultatet man får. Det vil være naturlig å se på gjenbruksproduktet som en ny råvare. Det vil si at livsløpet fra råvare til og med restprodukt tas med i miljøregnskapet for det opprinnelige produktet, og livsløpet fra og med en eventuell behandling av restproduktet er utgangspunkt for miljøregnskapet for gjenbruksproduktet. En kan også se på produksjonen av gjenbruksproduktet som endel av sluttbehandlingen av det opprinnelige produktet. Dette er miljødeklarasjonens systemgrenser. Det er et viktig poeng at dersom miljødeklarasjoner skal være utgangspunkt for sammenligning av flere produkter, er det en fordel med en felles mal for presentasjon av resultater. Valget av funksjonell enhet bør være hensiktsmessig, og systemgrensene må være identiske. Funksjonell enhet bør i denne sammenheng være knyttet til m veg, m 2 veg eller m 3 masse. Tradisjonelt er CO 2 -ekvivalenter gjerne benyttet i miljødeklarasjoner. Dette er en lite hensiktsmessig ekvivalent i forhold til lokale miljøeffekter, der økotoksikologiske effekter er av større betydning enn klimaeffekter. Ved bruk av m eller m 2 vil ikke variasjoner i lagtykkelse fra anlegg til anlegg fanges opp. Dersom det er behov for å ta hensyn til et vedlikeholdsperspektiv, bør den funksjonelle enheten også angi et tidsperspektiv, f.eks, 20 år. Miljødeklarasjon for vegformål Når det bygges en veg, og et (gjenbruks)produkt benyttes i konstruksjonen, foreligger et definert scenario. Det er derfor mulig å definere en hensiktsmessig modell med standardiserte betingelser, eventuelt også med variasjon i de mest kritiske parametere med hensyn til lokal påvirkning. I bruksfasen vil denne påvirkningen i stor grad bestå i utlekking av komponenter fra gjenbruksproduktet. CEN har laget en pre-standard for bestemmelse av utlekking under spesifikke forhold. v Pre-standarden definerer sju trinn i en slik vurdering:

5 1) definisjon av problem og løsningsskisse 2) scenariobeskrivelse 3) restproduktbeskrivelse 4) bestemmelse av enkeltparameteres påvirkning på utlekkingsoppførsel, dvs. utlekkingsegenskaper 5) modellering av utlekkingsoppførsel i gitt scenario 6) modellvalidering 7) konklusjon. Det er verdt å merke seg at pre-standarden ikke definerer hvordan utlekkingsegenskapene skal bestemmes. Dette skyldes nok tildels at et tilstrekkelig sett av standarder for bestemmelse av utlekking ikke er ferdig utviklet, men også det faktum at valg av utlekkingstester bør være begrunnet i scenariet. De utlekkingstester som foreligger som europeisk standard bør foretrekkes dersom de er hensiktsmessige i scenariebeskrivelsen. Metodologien er således hensiktsmessig dersom lokale miljøeffekter skal skisseres som funksjon av lokale forhold, nedbør, tid og liknende. Skisse av system for (miljø)deklarasjon av (gjenbruks)materialer til vegformål Dersom et produkt, være seg nytt produkt, restprodukt eller gjenbruksprodukt, skal miljødeklareres, bør dette gjøres i overensstemmelse med ISO TR 14025, dersom produktets totale miljøbelastning er fokus. Det finnes en rekke ordninger for miljødeklarsjon, og flere land, deriblant Finland, Danmark, Severige, England og Norge, arbeider spesielt med miljødeklarasjoner for byggesektoren. I Norge eksisterer det to etablerte ordninger, Miljødeklarasjon (MVD) og Økodek. Begge ordningene er basert på retningslinjene gitt i ISO 14025, og er på det nærmeste harmonisert. MVD er utviklet for å gjelde alle bransjer og produkter. Økodek er en ordning for deklarasjon av materialer og konstruksjoner i byggebransjen. EPD (Environmental Product Declaration) er en svensk ordning for miljødeklarasjon, også denne er basert på rammeverket til ISO

6 Gjeldende ordninger for miljødeklarasjon kan i dag ikke gi relevant informasjon vedrørende miljøbelastningen i bruksfasen til gjenbruksmaterialenes livsløp. For disse blir det spesielt viktig å deklarere i forhold til hva som kan forventes av toksikologiske, kjemiske og fysiske egenskaper i bruksfasen. Ordningene er derimot utviklet på en slik måte at disse aspektene kan inkluderes, for eksempel i form av en egen modul. I arbeidet med å utvikle en deklarasjonsordning for gjenbruksmaterialer bør det tas utgangspunkt i de eksisterende ordninger, vurdere og sammenlikne de enkelte med hensyn til i hvilken grad de er egnet. Dette kan gi et grunnlag for en vurdering av hva som er hensiktsmessig å inkludere i en slik deklarasjon. Det kan godt være hensiktsmessig at en deklarasjon av gjenbruksmaterialer til vegformål tar utgangspunkt i de tekniske, kjemiske og toksikologiske egenskapene alene, uten at livsløpsbetraktninger benyttes. Det er viktig å poengtere at det da kun er en partiell, altså ikke fullstendig miljødeklarasjon. En materialdeklarasjon med utvidet fokus på potensielle lokale miljøeffekter, altså en miljøkarakterisering. Fordelen med livsløpsbetraktninger er at man får et bedre sammenligningsgrunnlag. Dette kan være av avgjørende betydning for å få introdusert nye materialer i anleggsbransjen. Hvem som skal definere hva som er hensiktsmessig er ikke tatt stilling til i dette forprosjektet. Det kan være naturlig at den som skal anvende et produkt og som derved skal stå ansvarlig for konsekvensene ved bruk av produktet, stiller krav til hva som er hensiktsmessig dokumentasjon, hvilket ikke innebærer at de skal bære alle kostnadene knyttet til en slik dokumentasjon. Arbeidet videre bør ses i lys av det internasjonale standardiseringsarbeidet på miljødeklarasjoner for byggevarer. Tekniske egenskaper De tekniske egenskapene er isolert sett ikke spesielt viktige i forhold til en miljødeklarasjon, så sant produktet oppfører seg stabilt og ikke forvitrer. Forvitring vil kunne medføre spredning av produktet. Mekaniske endringer vil også kunne medføre kjemiske endringer og motsatt. Kjemiske egenskaper De fleste produkter det er aktuelt å benytte til konstruksjonsformål har stabil makrokjemi. Det vil si at den strukturbærende kjemien ikke endres signifikant over lang tid. Nedknusing vil ofte medføre friske bruddflater der man vil få en såkalt wash off -effekt av en rekke forbindelser. Enkelte forbindelser vil også kunne diffundere ut av produktet over tid. Begge disse egenskapene forutsetter eksponering overfor et flytende medium (vanligvis vann). Andre forhold, slik som temperatur, mekanisk stabilitet, redoksforhold, salinitet, ph og eventuell tilstedeværelse av kompleksdannere og/eller organisk materiale (eksempelvis humus) vil kunne påvirke utlekkingsforløpet og spredningsevnen.

7 Økotoksikologiske egenskaper De humantoksikologiske egenskapene til et produkt er vanligvis knyttet til kjemi og partikler, samt eksponering i produksjons- og anleggsfasen. Dette er fokus som bør være dekket av den enkelte bedrift eller virksomhet i deres arbeid med produktet. De økotoksikologiske egenskapene til et produkt er vanligvis ikke et ledd i en bedrifts eller anleggs primære produktkarakteriseringsarbeid. Humantoksikologiske egenskaper er ofte knyttet til totalinnholdet i et produkt, eller spesielle fysiske forhold knyttet til produktet. Økotoksikologiske egenskaper er i større grad knyttet til utlekkingsegenskaper og vekselvirkning med miljøet rundt. Økotoksikologiske effekter er vanskeligere å måle enn kjemiske forhold, og resultatene fra økotoksikologiske tester bør forstås i forhold til kjemi og materialegenskaper. Det er ikke enkelt å gjennomkarakterisere et produkt kjemisk ned til minste sporstoff, fordi antall kjemiske forbindelser kan være svært stort. Det kan også være at en forbindelse foreligger i kjemiske tilstandsformer eller forbindelser, som det ikke er tatt høyde for. Økotoksikologiske tester vil i en slik sammenheng øke sikkerheten for at produktet ikke vil medføre uønsket risiko. På den annen side kan produktet være behandlet på en slik måte eller ha et opphav som tilsier at kjemiske analyser er tilstrekkelig. Anvendelse Hvordan et produkt brukes: i hvilke mengder, plassering i en konstruksjon, evt. behandling etc. er avgjørende i et scenario, i tillegg til forhold som nedbør, plassering i forhold til vannspeil og type resipient. I forhold til en miljødeklarasjon eller en miljørisikovurdering kan det eksempelvis tas utgangspunkt i ett eller flere scenarier. Det er viktig at informasjonen gitt i en deklarasjon kan benyttes som underlag i en scenarioforståelse knyttet til anvendelsen av produktet og at vurderingen av lokale effekter baseres på forventet miljørisiko og ikke nødvendigvis totalinnhold. I forhold til lokale effekter, må det også tas høyde for at applikasjonen i seg selv kan ha en betydelig lokal miljøeffekt. Det vil si: det å anlegge en vei, er en miljømessig stressfaktor, og bruken av den vil også ha en lokal og regional miljøeffekt. To nivåer En miljødeklarasjon basert på livsløpsbetraktninger er svært omfattende, og krever et sett med retningslinjer for verdivalg når forskjellige påvirkningskategorier skal sammenliknes. Uten et slikt sett med retningslinjer vil en sammenlikning mellom forskjellige produkter (både jomfruelige materialer og andre gjenbruksprodukter) vanskeliggjøres og et viktig poeng med livsløpsanalyser blir borte. Å sette en verdi (samfunnsøkonomisk) på forbruk av naturressurser kan være svært vanskelig, og det å sette det opp mot annen type forurensning, krever gode retningslinjer for vekting av de forskjellige påvirkningskategorier. Dersom hensikten er å se på total miljøbelastning kommer en ikke bort fra disse betraktningene, og mye av den informasjonen som det er behov for er det delvis laget system for, men retningslinjer for å vekte forskjellige miljøpåvirkninger mot hverandre må utarbeides. Dersom hensikten derimot er å sikre at bruk av et materiale ikke medfører uakseptabel belastning på lokalmiljø, kan dokumentasjonen forenkles endel og baseres på tester som kan utføres i rutinelaboratorier. Dersom en slik materialdeklarasjon baseres på et fast standardisert testbatteri, vil det rent konseptuelt være mulig å innarbeide

8 grenseverdier for forskjellige typer bruk. Disse verdiene bør i tilfelle i størst mulig grad være basert på reell miljørisiko knyttet til den tiltenkte anvendelse. Således vil denne testingen være en naturlig del av en eventuell senere miljødeklarasjon for denne anvendelsen. I sin enkleste form vil det muligens kunne være tilstrekkelig å vise at materialet har egenskaper som ligger innenfor den naturlige variasjonen til allerede godt aksepterte materialer benyttet i samme anvendelse. Oppsummert innebærer dette to deklarasjonsnivåer: 1) materialdeklarasjon med utvidet fokus på lokale miljøeffekter 2) miljødeklarasjon i henhold til ISO serien, men med et harmonisert system for vekting av påvirkningskategorier. I figuren over er sammenhengen mellom de to deklarasjonsnivåene forsøkt forklart. Dersom en tar utgangspunkt i nivå 1, materialdeklarasjon, så er det utgangspunktet for beskrivelsen av produktets kvalitet og spesifikasjoner. Det bør være satt opp et sett med kriterier som produktet skal tilfredsstille, hvilket innebærer en testefrekvens med et eventuelt tilhørende statistisk grunnlag for variasjoner i produktet. De egenskaper produktet har i forhold til potensiell påvirkning på lokalmiljø vil naturlig inngå i en miljørisikovurdering av produktet i bruksfasen, hvilket er et av flere ledd i en fullstendig miljødeklarasjon i nivå 1. Denne miljørisikovurderingen er avhengig av applikasjonen, dvs. hvordan produktet benyttes, under hvilke forhold og i hvilke mengder. Et poeng med en fullstendig miljødeklarasjon er å sammenlikne de totale miljøkostnadene knyttet til gjenbruk med kostnadene knyttet til alternative scenarier, eksempelvis deponering. Dette kan ikke gjøres uten at også effektene på lokalmiljø er kjent. Videre arbeid I det videre arbeidet i hovedprosjektet, er det endel momenter som bør gjennomgåes relativt tidlig. Nivå 1 - Alle tester som skal eller bør inngå i en materialdeklarasjon, spesielt de med hensyn til miljøkarakterisering, bør identifiseres. Målsetningen bør være å legge seg på internasjonale standarder så langt det lar seg gjøre.

9 Nivå 2 - Gjennomgang av eksisterende ordninger. Hva kan brukes? Svakheter? Hvilke tilleggsmoduler kan lages? - Vekting av påvirkningskategorier i forhold til effekter på lokalt, regionalt og globalt miljø. - Standard veg. En beskrivelse. Viktige momenter i en vegapplikasjon som bør belyses i en forenklet miljørisikovurdering basert på standard veg. i Norsk standard NS-EN ISO Miljøstyring / Livsløpsvurdering / Fastsettelse av hensikt og omfang, og livsløpsregnskap. (ISO 14041:1998) ii Norsk standard NS-EN ISO Miljøstyring / Livsløpsvurdering / Livsløpseffektvurdering (ISO 14042:2000) iii Norsk standard NS-EN ISO Miljøstyring / Livsløpsvurdering / Livsløpstolkning (ISO 14043:2000) iv Teknisk rapport NSF-ISO/TR Miljømerker og deklarasjoner / Miljødeklarasjoner type III (ISO/TR 14025:2000) v European pre-standard, ENV Characterization of waste Methodology for the determination of the leaching behaviour of waste under specified conditions (ENV 12920:1997 E).