Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Maja Horven utvalgets nestleder

2 Saksliste PS 1/16 Innhold Saker til behandling REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 1/16 MØTEPROTOKOLL HOK /171 RS 2/16 BREV TIL BRUKERE AV HJEMMETJENESTER VEDR BEHOV FOR STRØING/SNØBRØYTING RS 3/16 SØKNAD OM TILSKUDD VIDEREUTVIKLING AV "I SAMMENS" RS 4/16 RS 5/16 RS 6/16 RS 7/16 SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT NETTVERK FOR IMPLEMENTERING AV SAMHANDLINGSREFORMEN KOMMUNEBREVET 2016 TIL ALLE LANDETS KOMMUNER FRA ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET INFORMASJON OM ENDRINGER I OMSORGSTJENESTEN/TEKNISK ETAT FRA 1. FEBRUAR 2016 PUBLISERING AV NASJONALE KVALITETSINDIKATORER 26. NOVEMBER 2015 RS 8/16 INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSAVTALE - PSYKOSOSIALT KRISETEAM RS 9/16 RS 10/16 RS 11/16 RS 12/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 SATSER FOR KOMMUNAL EGENBETALING I BARNEVERNTILTAK 2016 NÆRMILJØ OG LOKALSAMFUNN SOM FREMMER FOLKEHELSE SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG - ***** ***** SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG ***** ***** ***** ***** ***** ***** SAKER TIL BEHANDLING REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE OG RETNINGSLINJER MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL HF OG TYDAL KOMMUNE UTREDNING NULL-ALTERNATIV, TYDAL BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE. KOMMUNEREFORM BUDSJETTJUSTERING I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV AVLASTNINGSTJENESTE 2011/3 2013/ / / / / / / /696 X 2015/485 X 2015/ / /703 X 2016/200

3 PS 5/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL

4 Sakertilbehandling

5 PS1/16Referater

6 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-19:45 Utvalg for helse, oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte : Navn Funksjon Rep. Svein Unsgård Leder SP Jo Vegard Hilmo Medlem AP/SV Maja Horven Nestleder SP Evelyn Berggård Kvello Medlem SP Andreas Andersen Medlem SP Lilly Gunbjørg Kåsen Medlem AP/SV Følgende medlemmer ikke møtt : Navn Funksjon Rep. Jan Ole Østby Medlem SP Fra administrasjonen møtte : Navn Stilling Lars-Erik Moxness Rådmann Anita E. Fremo Møtesekretær Svein Unsgård Leder Anita E. Fremo Møtesekretær

7 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 32/15 REFERATER RS 32/15 MØTEPROTOKOLL HOK /171 SAKER TIL BEHANDLING PS 33/15 INNGÅELSE AV SELSKAPSAVTALE FOR NORD- TRØNDELAG KRISESENTER IKS PS 34/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2015/1127

8 Saker til behandling PS 32/15 Referater Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Ingen merknader

9 Saker til behandling PS 33/15 Inngåelse av selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Rådmannens innstilling Selskapsavtale for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ( vedlegg 1) godkjenne som vedlagt. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Selskapsavtale for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ( vedlegg 1) godkjenne som vedlagt. Forslag til endring i 13: Kommentar til vedtektene: styret bør delegere arbeidsgive ransvaretil daglig leder. 13 Arbeidsgiveransvar. Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas a v styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning og gruppelivsforsikrin g. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Selskapsavtale for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ( vedlegg 1) godkjenne som vedlagt. Forslag til endring i 13: Kommentar til vedtektene: styret bør delegere arbeidsgiveransvaret til daglig leder. 13 Arbeidsgiveransvar. Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivar etas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning og gruppelivsforsikrin g. PS 34/15 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møteprotokoll godkjennes.

10 TYDAL KOMMUNE Omsorg Brukere av hjemmetjenesten Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: «REF» 2011/ /2016 Heidi Selboe Welve Tlf Felles brev til brukere av hjemmetjenester vedr behov for strøing/snøbrøyting Hjemmetjenesten yter sine tjenester i private boliger. Adkomst til din bolig er således de ansattes arbeidsplass. Varierende vær og føreforhold er en naturlig del av hjemmetjenestens arbeidsdag. Forebygging av uheldige hendelser og skader påført under arbeid er en viktig del av Helse-miljø og sikkerhetsarbeidet i kommunen. Arbeidsgiver skal sikre arbeidstakerne sine et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er hjemlet i arbeidsmiljøloven og kan derav følges opp av arbeidstilsynet. Vi har dessverre denne vinteren vært ekstra utsatt for fallulykker m. mere i forbindelse med avtalte oppdrag. Det er i mange private veier og oppkjørsler svært glatt/mye snø i perioder. Manglende brøyting/strøing kan også være til hinder for at hjemmetjenesten får utført sine tjenester til avtalte tid, og vanskeligjør adkomst parkering. I private boliger er ikke dette et kommunalt ansvar. Vi ber derfor om at du som tjenestemottaker med hjelp av dine pårørende/ eller noen andre om å tilrettelegge for bedre forsvarlighet i forhold til ankomst til din bolig ved større snøfall og glatte føreforhold slik at vi kan unngå flere skader/ulykker. Med hilsen Heidi Selboe Welve tjenesteleder omsorg Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Ingjerd Tuset Ingrid Osgjelten Sektorsjef Verneombud HO Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

11 onsnavn esse ksomhe esse esse knad Webadr esse moder on( adr l l t l y f t Søknad om tilskudd e M håndsu For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon - For on j ormas f n i om søker t e er t hen t e er t s a i eg r r f s t Enhe og kan kke i. es endr - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eler organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales altid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må altid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A j s a s i n a g Or j sas i gan Or Adr TYDAL KOM M U N E H ELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON or f ons j sas i gan Or Postnr./-sted 7590 T Y D A L Kommunenummer Kun for kommuner. ga or / ens t r Vi t pos e- ORGL Kontonummer T Y D A L postmottak@tydal.kommune.no Mer ng i l a t på be t u skud l av i t Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. I sammens Kopiadresse Vi sender altid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av ale brevene til den adressen dere oppgir her. g f e d c Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn I n g j e r d A rk iv e rt: :1 2 :3 1 A R adr t pos E- Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eler daterorganisasjoner n m l k j Vi har ngen i, - - er t søs oner j sas er i l gan l e or er t t da n m l k j Vi har, - moder - er t ) søs er j sas er i l gan l e or er t t da - Legg ved fulstendig organisasjonsoversikt n m l k j i Tuset ingjerd.tuset@tydal.kommune.no Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan 1

12 - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Arkivert: :12:31 AR Arkivert: :12:31 AR

13 udd udd orat rekt ngene skudsor Søknad om tilskudd Tilskuddsordning ngene i - ør Kungj under skud l Ti no. et på sedi hel w. der nehol i g nødvendi ud k s l i t - Søknaden kan dere utdype i et eler flere vedlegg, dersom det er nødvendig. ngen i dn r o Tema s k r s o l f i t Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. o s k s l i T Folkehelse Aktivitet for seniorer og eldre on ormasj nf i or f å kune søke om R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A År dere søker om å mota tilskudd 2016 n m l k j n m l k j i Nyt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere motok under ordningen. Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte i Ne Er det søkt om tilskudd/støte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? i Navn dn l på i t a J Har virksomheten motat annet tilskudd/ofentlig støte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/ofentlig støte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har motat tilskudd/støten fra de siste tre årene. Dersom noe er git som bagatelmessig støte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Skjønnsmidler folkehelsesatsning fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag (fikk uten søknad), kompetansemidler ( ), tilskudd til aktivitetstilbud for demente, og midler til diabetesprosjekt (2014). A rk iv e rt: :1 2 :3 1 A R

14 unn Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. t Kor ng i I sammens opsumer Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. Videreutvikling og evaluering av et tiltak som kom i gang på bakgrunn av Tydal kommunes folkehelserapport som viste at ensomhet var en utfordring blant innbyggere i Tydal R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A r g k Ba t e t k e r o j s f o r p Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuele historikk i korte trekk. Tydals folkehelserapport for 2013 viser at ensomhet blant voksne innbyggere - og da særlig blant seniorer og mennesker som står utenfor arbeidslivet - var en utfordring. På bakgrunn av denne rapporten, og som et tiltak for å redusere ensomheten, ble det opprettet et lavterskel trefsted 2 timer annen hver uke. Tilbudet driftes av ansate i psykiatritjenesten, og har fåt navnet "i sammens". Har hatt ca. 10 % stillingsressurs. Det har i perioder vært med både kvinner og menn, men den siste tiden har det kun vært kvinner som har møt opp. Alderssammensetningen har vært bred, men vi ser nå at det er mest damer 70 + som deltar. Det har vært utfordrende å få de som kunne hat mest glede av et slik tilbud, til å bruke det/delta. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? l å M 1 A rk iv e rt: :1 2 :3 1 A R l å M 2 l å M 3 V I D E R ET UI TL VB IU KD LE E T - utvide åpningstiden til en gang pr. uke (ikke annen hver - slik det er i dag) - Mer variert tilbud - på grunnlag av brukermedvirkning - Tettere samarbeid med hjemmetjenesten, for å nå og legge til rette for at brukere som opplever fysiske og psykiske barrierer i forhold til å komme seg ut, i større grad benytter seg av tilbudet tere -rekrut lere f men in lbudet i it - tettere samarbeid med frivilligsentral og hjemmetjeneste og frisklivsentral. - Få til språkpraksis for flyktninger og bedre grunnlag for integrering med befolkningen ellers. BRUKERMEDVIRKNING - Sette brukermedvirkning mer i system - hva ønsker de som benytter tilbudet i dag, og hva skal til for at flere ønsker å bruke det. - Arbeide for at brukerne selv skal overta og drifte tilbudet til en viss grad - der kommunen bidrar som kordinator og rådgiver for lbudet. i t E V A L U AE V RT I NL G B U D E T : - som en del av ny folkehelserapport 4

15 Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Prosjektet bygger på kunnskap og erfaring fra folkehelserapporten 2013, samt tilbakemeldinger og erfaringer fra brukere av tilbudet + hjemmetjenesten, samt helsepersonell i helse og omsorgstjenesten. I tillegg vet vi at det i dag, er mer lagt til rette for og er et ønske om at brukere av helse og omsorgstjenesten skal bo lenger hjemme. Dette kan føre til økt ensomhet, da både fysiske og psykiske barrierer minsker muligheten for å komme seg utenfor hjemmet. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Arkivert: :12:31 AR Tiltak 1 Måned April Tiltak Utvide tilbudet til å gjelde hver uke Tiltak 2 Måned April Tiltak Utarbeide og gjennomføre en enkel brukerundersøkelse. Tiltak 3 Måned April Tiltak Samarbeidsmøte med omsorgstjenesten, frivilligsentral og frisklivsentral. Tiltak 4 Måned November Tiltak Overføre mer driftsansvar på brukergruppa selv. Tiltak 5 Måned Desember Tiltak Evaluere tiltaket som en del av ny folkehelserapport. Arkivert: :12:31 AR Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Tydal er en liten kommune - der alle kjenner all. Det at ansatte i psykiatritjenesten "drifter" tilbudet - kan føre til at folk forbinder tilbudet med psykisk sykdom - og derfor ikke oppsøker tilbudet. Risikofaktor 2 det kan være utfordrende å få brukerne selv til å ta over drifta i større grad enn i dag. 5

16 Risikofaktor 3 Tydal har et svært begrenset kollektivtilbud; både i forhold til buss og taxi. Dette betyr at transportmulighetene til og fra tilbudet vil være begrenset. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Rapportere til politisk ledelse gjennom statusrapporter og årsrapporter Rapportere til sektorleder og adm. ledelse. Brukerundersøkelse. Arkivert: :12:31 AR Merknader til søknaden Arkivert: :12:31 AR

17 nad nves and nven ger der send Søknad om tilskudd Budsjett I n n t e k t e r Skriv alle beløp i hele kroner. Angi 0 dersom en kategori er uaktuell. ø l be s Søk er i nans i f Egen terf Utgi ende t k i l p or - f Sum inntekter Oppgi budsjet for hele søknadsbeløpet og egenfinansiering på følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til ale typer utgifter under ale ordninger - se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tilegg til å sende inn relevante apo r egnskaps r som øl f es ng i l nde i. t av egnskape r Oppgi ale beløp i hele kroner. Angi 0 dersom en kategori er uaktuel R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arangement, møter og konferanser Konsulentjenester , ng i ykk Tr, oner j kas i l pub, nger i ør j kung ng i t u nader t onskos j bus i r og t s i d ng i er t I ar t i r y og t s t u Kontroler i kunngjøringen om det gis tilskudd til dete Driftsutgifter, forbruksmatriel og kontortjenetser inkludert lokaler og energi e r e And t f i g t u r e s i f i s - Spe Transportutgi fter /fra l i t Beløp lbudet i t S u m u t g i f t e r N e t t o Neto regnes ut på bakgrunn av det dere har oppgit under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Sum inntekter S u m u t g i f t e r Netto 0 A rk iv e e t rt: 2k e t nn I :1 2 :3 1 A R I n n t ef kr at en r d kr ie l d e r t/ is l t sa kt ul di gd e Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om andre inntektskilder i prosjektet. a r e f r r de l i k Redegjør for hvilke andre inntektskilder dere har eler har søkt om til prosjektet (budsjetal). Oppgi hvem som bidrar med finansiering, beskrivelse av finansiering og beløp. Det er ikke søkt om andre midler. Vi vurderer å søke fylkesmannen i Sør-Trøndelag om midler for å få gjennomført en ny folkehelserapport. 7

18 g i end tsl or f n i egs l l Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i et eler flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. l Fu t k i s onsover Ti j sas i gan or l i t søknad g f e d c Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass o 0 l s O ge r No g f e d c Elektronisk g f e d c Elektronisk g f e d c Post Post R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A Merk forsendelsen med kviteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. A rk iv e rt: :1 2 :3 1 A R

19 Søknad om tilskudd Godkjening Den som har rolen 'Begrenset signeringsretighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eler virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til ale med denne rolen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: g e f d c b - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgit på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fyles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak R A 1 :3 2 : rt: e iv rk A A rk iv e rt: :1 2 :3 1 A R

20 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/100350_fix.html Side 1 av Fra: Asp Runar[Runar.Asp@varnesregionen.no] Dato: :43:20 Til: Tuset Ingjerd; Kvål Ragnhild Wesche; Falstad Inge; Selvaag Hans Frederik; Vonen Leif Edvard Muruvik; Myhr Jostein Kopi: Amundsen Stig Roald; Fosse Kjell; Øfsti Kari Linseth; Vinje Henrik; Auran Arne Ketil; Horndalen Heidi Tittel: VS: Sluttrapport fra nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen Hei Vidersender med kopi til Rådmenn: «Sluttrapport fra nasjonalt nettverk for implementering av Samhandlingsreformen» Mvh Runar Asp Samhandlingsleder Værnesregionen Fra: Stenkløv, Leena [mailto:fmstlst@fylkesmannen.no] Sendt: 21. desember :34 Til: Kristoffersen, Gerd Janne; Haugdahl, Bente Kne; Kverkild, Marit Dypdal; Bjelke, Christian; Syltebø, Marit Hovde; Daniel Haga; svanhild.jenssen@helse-midt.no; 'hilde.grimstad@ntnu.no'; Solheim, Wenche; Kvangarsnes, Marit; 'Ingeborg Olaug Kamsvåg'; 'Bratseth Kristin'; Austheim, Torunn; 'ove.austmo@ntfk.no'; Aadahl, Petter; Skogen, Paul Georg; 'Heidi.V.Haavardsen@hiMolde.no'; Ness, Snorre; ''Helge.garasen@trondheim.kommune.no' (Helge.garasen@trondheim.kommune.no)'; 'gunnbjorn@tydalsnett.no'; Teige, Berit Kvalsvik; Gustafsson, Bjørn; Cartfjord, Anne Katarina; inger.risan@steinkjer.kommune.no; Helgesen Ann Sissel Wangberg; lisbet.ytterhaug@stolav.no; Frøydis Lindstrøm; Peggy Ranheim; gunn.inger.lie@sunndal.kommune.no; elisabeth.sandstad@kristiansund.kommune.no; katrine.roksvag@kristiansund.kommune.no; siri.haukaas@molde.kommune.no; bjorn.buan@orkdal.kommune.no; berit.wiklund@orland.kommune.no; Asp Runar; marit-ringseth.berg@trondheim.kommune.no; Roger Santokhie (roger.santokhie@melhus.kommune.no); gisle.meyer@stolav.no; Nilsen, Tore Jo (Tore.Jo.Nilsen@stolav.no); Rådmann Holtålen Kopi: Wikdahl, Trude Skjelvan Emne: VS: Sluttrapport fra nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen Til fylkesmannskontaktene i Midt-Norge samhandlingsavdelingen i helse Midt-Norge RHF medlemmene i Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenester DMS-forum Midt-Norge Kommunenettverket i Sør-Trøndelag Vedlagt ligger sluttrapport fra nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen. Det nasjonale nettverket ble etablert for perioden , med bakgrunn i en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Avtalen hadde som mål at samhandlingsreformen skulle gjennomføres i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene i reformen skulle oppnås. Det nasjonale nettverket har hatt som mandat å gi informasjon, råd og veiledning knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen til kommunesektor, spesialisthelsetjeneste og andre aktuelle aktører. Nettverket har bestått av representanter fra KS sentralt og regionalt, fra ulike kommuner, fra de fire regionale helseforetakene, fylkesmennene og aktuelle departement og direktorat. Nettverkets sluttrapport bygger på kunnskap som er kommet frem gjennom nettverkets arbeid og peker på gjenstående utfordringer knyttet til å nå samhandlingsreformens mål om bedre folkehelse, økt kvalitet på

21 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/100350_fix.html Side 2 av helsetjenester og bærekraft. Rapporten gir råd om hva som bør gjøres for å sikre en videre utvikling for å nå disse målene - og derigjennom realisere pasientenes helsetjeneste. På vegne av Tor Åm, prosjektdirektør.

22 Råd for vegen videre Sluttrapport Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen

23 Innholdsfortegnelse Oppsummering... 3 Innledning... 4 Helsefremmende og forebyggende arbeid... 5 Folkehelsesatsingen... 5 Forebyggende helsetjenester... 6 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten... 7 Spesialisthelsetjenesten... 9 Helhetlige tjenester Organisasjon, ledelse og kompetanse Utdanning, forskning og innovasjon

24 Oppsummering Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen peker i denne sluttrapporten på en rekke tiltak som bør vurderes for å nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet. Nettverket gir følgende overordnede råd for å nå målene i reformen: 1. Folkehelse må sees tettere opp mot miljø og bærekraft, og kommuner må sikres tilgang til spesialisthelsetjenestens kunnskap innen forebygging og folkehelse. 2. Skal kommunene kunne ta ansvar for en større del av de samlede helseog omsorgstjenestene må finansiering av tjenestene være i tråd med oppgaveoverføringen og det må etableres insentiv for at kommunene skal overta oppgaver fra sykehusene. 3. Spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere med kommunene for å sikre rett pasient på rett sted til rett tid, ved å bygge opp desentraliserte og ambulante tjenester som støtter opp under kommunale tjenester. 4. Kommuner og sykehus må utvikle helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem der også allmennlegetjenester og akuttilbud i kommunene er integrert. 5. Kommuner og spesialisthelsetjeneste bør samarbeide om brukermedvirkning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste» og ta i bruk brukerundersøkelser på tvers av nivåene. 6. Ledere på alle nivå må bevisst arbeide med kultur, holdninger, kompetansebygging og rekruttering for å sikre oppfølging av målene i samhandlingsreformen. 7. Det bør innføres felles IKT-systemer som letter utvekslingen av pasientinformasjon på tvers av nivåene. 8. Sykehus og kommuner bør ha likelydende lovkrav til gjensidig veiledningsplikt, utdanning og forskning. 9. Kommunene bør etablere overordnede strukturer som gjør det mulig for den enkelte kommune å ta ansvar for forskning. 10.Utdanningssektoren må i dialog med kommunene og spesialisthelsetjenesten sikre at innholdet i grunn- og videreutdanningene er i tråd med praksisfeltets behov. 3

25 Innledning I St. meld. Nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen beskrev regjeringen følgende hovedutfordringer: Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom, pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet betyr at vi må endre måten vi yter helsetjenester på. I Meld.St. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan konkretiserte regjeringen hvordan man ville møte utfordringene gjennom en rekke juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. I sum skulle virkemidlene bidra til en nødvendig kursendring for kommuner, sykehus og utdanningssituasjoner. Målet for samhandlingsreformen ble beskrevet som bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet. Reformen ble beskrevet som en retningsreform der man løpende måtte evaluere virkemidlene opp mot målsettingene. Med dette som bakgrunn inngikk KS og Helse- og omsorgsdepartementet i 2011 en avtale som blant annet beskrev etableringen av et nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen for perioden Det nasjonale nettverket har hatt som mandat å gi informasjon, råd og veiledning knyttet til gjennomføring av reformen til kommunesektor og spesialisthelsetjeneste. Nettverket har bestått av representanter fra KS sentralt og regionalt, fra ulike kommuner, fra de fire regionale helseforetakene, fylkesmennene og aktuelle departement og direktorat. Nettverkets medlemmer har møttes en hel arbeidsdag ca. 1 gang hver måned i perioden høsten 2011 høsten Medlemmene har hver for seg deltatt på en rekke kurs og konferanser samt hatt møter med aktuelle aktører. I 2015 har regjeringen lagt fram en rekke nye stortingsmeldinger som folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen og nasjonal helse- og sykehusplan. Disse meldingene beskriver virkemidler som skal bidra til å realisere pasientenes helsetjeneste, med økt brukermedvirkning og sammenhengende og koordinerte tjenester i overenstemmelse med målene i samhandlingsreformen. Endringer i oljenæringen og flyktningsituasjonen i Europa, medfører at behovet for endring og omstilling i helsetjenestene er større enn noensinne. Denne sluttrapporten bygger på nettverkets statusrapport fra 2014 og kunnskap som er kommet frem gjennom nettverkets arbeid i perioden Rapporten peker på gjenstående utfordringer knyttet til å nå samhandlingsreformens mål om folkehelse, kvalitet på helsetjenester og bærekraft og gir råd om hva som bør gjøres for å sikre en videre utvikling for å nå disse målene - og derigjennom realisere pasientenes helsetjeneste. Trondheim 18. desember 2015 Tor Åm 4

26 Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsesatsingen Utvikling i folkehelse er tett knyttet til politikk og velferdsutvikling. Ny lovgivning fra 2012 styrket kommunenes, sykehusenes og statens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Den forskningsbaserte evalueringen av samhandlingsreformen viser at folkehelse er kommet høyere på dagsorden enn tidligere, men at effektene eventuelt først vil vises på lengre sikt. Nettverket har registrert at mål om økt satsing på folkehelse oppleves som nødvendig og riktig i kommunene. Utfordringer Folkehelse sees ikke i tilstrekkelig grad som et sektorovergripende ansvar Kommunene mangler analysekompetanse for strategisk planlegging og prioritering knyttet til folkehelse Det mangler økonomiske insentiver for å prioritere folkehelsearbeidet høyere Utfordringer blant barn og unge kommer til syne gjennom høyt frafall i videregående skole (Norge har vesentlig høyere frafall enn gjennomsnittet OECD-landene) Råd fra nettverket 1. Folkehelse må sees tettere opp mot miljø og bærekraft for å sikre tverrsektoriell ressursinnsats 1. Kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeid må i større grad inn i grunnutdanninger 2. Det bør etableres læringsnettverk med deltakere fra kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner for å utvikle bedre kunnskapsgrunnlag for administrative og politiske beslutninger 3. Det bør utvikles økonomiske insentiver for å øke innsatsen, for eksempel en opptrappingsplan for folkehelse 4. Det bør sikres en tverrfaglig kjennskap til og oppslutning om direktoratenes felles satsning på «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år», også kalt 0-24 samarbeidet 5

27 Forebyggende helsetjenester Helsetjenestene skal ikke bare behandle syke, men også forebygge sykdom. Gode forebyggende helsetjenester er en forutsetning for å lykkes med reformens mål, og NCD-strategien ( ) vektlegger arbeidet med både primær og sekundærforebyggende tiltak i helsetjenesten. Så langt er det etablert mer enn 220 frisklivssentraler i Norge, for blant annet å kunne gi råd og veiledning knyttet til ernæring, fysisk aktivitet og røyk. Noen av disse har også et utvidet tilbud knyttet til psykisk helse og rus. Utfordringer Manglende dokumentasjon av frisklivssentralenes effekt er en utfordring med tanke på varig finansiering Det finnes ingen samlet database over forebyggende arbeid i regi av pleie og omsorg, fastleger, helsesøstre og andre som kan analyseres og danne grunnlag for satsing og prioritering Spesialisthelsetjenestens kunnskap om årsaker og konsekvenser av skader og sykdommer er ikke tilgjengeliggjort i stor nok grad Helsestasjon og skolehelsetjeneste er ikke i tilstrekkelig grad prioritert lokalt, til tross for statlig styrking Det er manglende kompetanse på å avdekke hjelpebehov både blant barn i barnehage og hos eldre mennesker Det har vært lite fokus på forløp som omfatter forebygging Mange forebyggende tiltak gir først effekt etter mange år. Da er det viktig at vurderingen av hvilke tiltak man skal iverksette er kunnskapsbasert Råd fra nettverket 1. Det må sikres relevante data som synliggjør effekter av forebyggende helsearbeid 2. Det bør etableres strukturer for å hente ut spesialisthelsetjenestens kunnskap på systemnivå (for eksempel videreutvikle helseatlas.no og andre databaser) 3. Primærhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens mulighet for å forebygge sykdom bør løftes frem 4. Det må stilles eierkrav til sykehusene om at de i dialog med kommunale helse- og omsorgstjenester skal bidra til å dempe behovet for helsetjenester 5. Sykehusene bør kunne bidra med kompetanse innen helsefremmende arbeid samt innen primær- og sekundærforebyggende tiltak 6. Det må etableres en nasjonal opptrappingsplan for forebyggende helsetjenester og tjenester med tidlig intervensjon for å dempe befolkningens behov for helsetjenester 7. Det må legges til rette for kompetanseoppbygging i barnehagene for å sikre tidlig innsats 8. Forebyggende hjemmebesøk for eldre bør etableres som standard 9. NCD-strategien bør brukes i større grad for å koble forebygging, behandling og rehabilitering på tvers av nivå 6

28 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene er det legevakttjenesten som har vært tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp 24/7. De øvrige helse- og omsorgstjenestene har tradisjonelt vært en «elektiv» tjeneste som man må søke om ved behov. Det gis i utstrakt grad 24/7-tjenester innenfor omsorgstjenesten men stort sett begrenset til pasienter med vedtak om tjenester. Sentralt for lovkravet om kommunale øyeblikkelig hjelp-døgntilbud har vært å stimulere til en 24/7-kultur mht vurdering av behov, tildeling av alle typer kommunale helse- og omsorgstjenester og å kunne iverksette tjenestetilbudet straks når det er behov for dette. Først da vil kommunale helse- og omsorgstjenester kunne være reelle alternativ til øyeblikkelig hjelp innleggelse på sykehus. I den forskningsbaserte evalueringen av samhandlingsreformen påpekes at pasienter som tidligere ble skrevet ut fra sykehus til hjemmet nå ofte legges inn på kommunale korttidsplasser før de kommer hjem og at forløpene på denne måten for enkelte pasienter kan ha blitt mer oppstykket enn før. I tillegg pekes det på at utfordringen med utskrivningsklare pasienter ikke er løst over alt, at antall reinnleggelser kan ha gått opp, at kommunale øyeblikkelig hjelp-senger mange steder ikke benyttes og at samarbeidsavtalene kanskje ikke har hatt noen særlig effekt. Erfaringene som er delt i nettverket har gitt et bilde av at samarbeidsavtalene bør forenkles, men at avtalene og samarbeidsorganene har bidratt til et bedre samarbeid. Utfordringer Det er for stort fokus på senger fremfor andre typer kommunale helse- og omsorgstjenester når det gjelder kommunens heldøgns akuttilbud som alternativ til sykehusinnleggelse. Noen ganger kan for eksempel ambulante besøk fra hjemmesykepleien være et godt alternativ til bruk av sykehus eller kommunale akutt døgntilbud. Det er lav utnyttelsesgrad av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser mange steder Fastlegene oppleves ikke å være en integrert del av helsetjenesten Fastlegeforskriften er ikke i tilstrekkelig grad kjent og tatt i bruk av kommunene som er ansvarlig for tjenestene Mange kommuner opplever at de har fått overført oppgaver og krav uten at finansieringen har stått i forhold til dette Etter bortfall av kommunal medfinansiering mangler det økonomiske virkemidler som stimulerer til å dempe bruken av sykehustjenester Det er fortsatt utskrivningsklare pasienter i norske sykehus som venter på et kommunalt tilbud og som forskyver andre pasienter Omsorgsbegrepet oppleves som et altomfattende og diffust begrep 7

29 Råd fra nettverket 1. Skal kommunene kunne ta ansvar for en større del av de samlede helseog omsorgstjenestene må finansiering av tjenestene være i tråd med oppgaveoverføringen og det må etableres insentiv for at kommunene skal overta oppgaver fra sykehusene 2. Kommunale akutt-tilbud i hjemmet bør sidestilles med kommunale akutte døgnsenger når kommunene nå får et lovpålagt ansvar for heldøgns akuttilbud 3. Kommuner og sykehus må i samarbeid bidra til at de kommunale akutte døgntilbudene avlaster spesialisthelsetjenesten, slik målet med disse tilbudene er 4. Kommuner og sykehus bør legge til rette for gode samarbeidsstrukturer mellom fastlegene, kommuner og helseforetak 5. Det bør utarbeides en veileder for oppfølging av fastlegeforskriften i kommunene 6. Det bør utarbeides en veileder i hvordan man kan sikre gode samarbeidsstrukturer mellom fastlegene, kommuner og helseforetak 7. Praksiskonsulentordningen bør forankres bedre i kommunene 8. Det bør vurderes å erstatte begrepet helse- og omsorgstjenester med for eksempel helse- og velferdstjenester eller kun helsetjenester 8

30 Spesialisthelsetjenesten Nasjonal helse- og sykehusplan har søkt å legge pasientenes behov til grunn og Stortinget får i denne en tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling. Planen legger opp til oppgavedeling, arbeid i nettverk og effektiv bruk av ressursene innen spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal sentralisere det som må sentraliseres og desentralisere det som kan. Dette vil få føringer for samhandling både internt og eksternt. Gjennom samhandlingsreformen fikk sykehusene et nytt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og det er klare forventninger til at spesialisthelsetjenesten skal bidra til at kommunehelsetjenesten skal kunne håndtere en større del av det samlede helsetjenestetilbudet. Utfordringer Prioritering av tjenester, behandling og forløp på enkeltområder kan gå på bekostning av andre pasientgrupper Kompetansen følger ikke pasienten i tilstrekkelig grad ved utskriving fra sykehus til kommunehelsetjenesten Ambulant virksomhet er i liten grad finansiert Det er stor variasjon i behandlingstilbud, henvisningspraksis og utskrivningspraksis Internhenvisninger og kontroller gjør at spesialisthelsetjenesten selv rekrutterer pasienter som kunne vært hjulpet i kommunene Råd fra nettverket 1. Arbeidet med å gi nasjonale føringer for prioriteringer bør forsterkes 2. Det må bygges opp forståelse både hos fagfolk og i befolkningen for nødvendigheten av overordnet prioritering for å bidra til realistiske forventninger til spesialisthelsetjenesten i årene som kommer 3. Spesialisthelsetjenesten må utvikle tjenester og samarbeide tettere med kommunene for å sikre rett pasient på rett sted til rett tid (egenomsorg, tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste eller tjenester på sykehus). 4. Det må etableres finansieringsordninger for ambulant virksomhet for å sikre kompetanseoverføring 5. Det bør bygges opp desentraliserte tilbud som støtter opp under de kommunale helse- og omsorgstjenestene 6. Tilgjengelige datakilder bør tas i bruk for «benchmarking» for å sikre rett prioritering ved det enkelte sykehus 9

31 Helhetlige tjenester Gode helhetlige pasientforløp som beskriver både den kommunale delen av et forløp, forløpet i sykehus og overgangene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten vil bidra til at pasienter opplever god kvalitet og samhandling i tjenestene. Kommuner fra hele landet deltar i læringsnettverk for å utvikle gode pasientforløp (HPH), i regi av KS med bistand fra Kunnskapssenteret. Sykehusenes arbeid med pakkeforløp og standardiserte pasientforløp er en del av de helhetlige pasientforløpene. Pasientenes helsetjeneste innebærer en ny og myndiggjort pasientrolle i helsevesenet, basert på at «ingen avgjørelse skal tas om meg, uten meg». All behandling av pasienten skal understøtte pasientens mestring av egen helse. Faktisk brukermedvirkning på systemnivå krever at brukerne settes i stand til å ha en reell påvirkning ut ifra et systemperspektiv og ikke kun egne erfaringer. Utfordringer Brukers påvirkning på egen behandling er for lite i fokus og det er liten grad av brukermedvirkning i pasientforløpene og ellers i tjenestene Pasientforløp i sykehus har hatt fokus på forløpet innad i sykehuset Det er lite eller ingen dialog mellom de ulike brukermedvirknings-organene i kommuner og på sykehus Det er uklar ansvars og oppgavefordeling på rehabiliteringsfeltet, og overføring av oppgaver har mange steder skjedd før kommunene har fått bygd tilstrekkelig kompetanse og kapasitet Manglende funksjonalitet på IKT er en begrensende faktor i samhandling, samtidig som at meldingsutvekslingen fungerer bra Samarbeidsavtalene mellom sykehus og kommuner er omfattende og lite kjent 10

32 Råd fra nettverket 1. Kommuner og sykehus bør etablere gode helhetlige pasientforløp som beskriver tjenestetilbudet både i kommunale helse- og omsorgstjenester, i sykehus og i overgangen mellom sykehus og kommune (helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem) 2. Helhetlige pasientforløp bør beskrive hvordan pasientsikkerhet, brukermedvirkning og rehabilitering skal ivaretas 3. Det bør utvikles helhetlige pasientforløp innen psykisk helse og rus 4. Kommuner og spesialisthelsetjeneste bør samarbeide om brukermedvirkning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste» og ta i bruk brukerundersøkelser på tvers av nivåene 5. Ansvars- og oppgavefordelingen på rehabiliteringsfeltet må avklares, slik at veiledning sikres på systemnivå og ikke kun på individnivå 6. Det bør innføres felles IKT-systemer som letter utveksling av pasientinformasjon på tvers av nivåene. «En innbygger, en journal» må bety felles journalsystem både for kommunenes helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten 7. Nasjonale myndigheter bør vurdere en forenkling av lovverket knyttet til samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, slik at godkjenningsprosedyrene er differensiert mellom overordet avtale og tjenesteavtaler/retningslinjer 8. Kommuner og sykehus bør videreutvikle arenaene for dialog 9. Kommuner og spesialisthelsetjeneste bør ha likelydende lovkrav til gjensidig veiledningsplikt 11

33 Organisasjon, ledelse og kompetanse Norsk helsetjeneste består av ca årsverk hvor de ansatte skal yte tjenester til pasientenes beste. I et samhandlingsperspektiv, er det en utfordring at kommunenes helse- og omsorgstjeneste er organisert gjennom autonome kommuner, mens spesialisthelsetjenesten er organisert gjennom statlig eierskap. Dette krever god kunnskap om hverandres organisasjoner for å sikre god samhandling. Den demografiske utviklingen betyr at både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestene i årene som kommer må yte flere og bedre tjenester med relativt sett færre ansatte. En organisasjonskultur preget av heltidsstillinger virker positivt både i fht kvalitet, pasientsikkerhet og rekruttering. Effekten av dagens arbeidstidsordninger må vurderes og nye arbeidstidsordninger utvikles for å sikre en heltidskultur. Dette vil kreve en større innsats nasjonalt. Utfordringer Prioritering av samhandling står i fare for å bli svekket når implementeringsperioden av samhandlingsreformen er slutt Det er store kulturforskjeller mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Planlegging av tjenestene skjer i liten grad på tvers Siloorganisering vanskeliggjør koordinerte tjenester både internt og eksternt En stor andel deltidsansatte i helse- og omsorgstjenesten hemmer kontinuitet og kvalitet Det er manglende insitament til å jobbe i team både innad i tjenestene og mellom tjenestenivåene Råd fra nettverket 1. Ledere på tvers av nivåene må arbeide bevisst med kultur, holdninger, kompetansebygging og rekruttering for å sikre oppfølging av målene i samhandlingsreformen 2. Det bør etableres en felles strategisk planleggingsarena mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, gjennom for eksempel et årlig strategimøte 3. Det bør innføres felles lederutvikling/lederutdanning for begge nivå 4. Gjensidig veiledningsplikt og krav til kunnskapsutveksling bør innføres, da kompetansebygging på tvers er avgjørende for videre utvikling 5. Det må iverksettes en nasjonal satsing for å etablere en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten både i kommuner og sykehus 12

34 Utdanning, forskning og innovasjon Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for å kunne møte sentrale utfordringer i helse- og omsorgstjenestene i årene som kommer. Dette medfører at forskningskompetansen i kommunesektoren må økes, og forskning må inngå som en like naturlig del av samfunnsoppdraget til kommunene som hos spesialisthelsetjenesten. Forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester bør i større grad bli behovsdrevet og kommunene må derfor komme mer i førersetet mht hva det skal forskes på. Forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester bør skje i regi av kommunen eller sammen med kommunen. Det bør etableres økonomiske insentiver for forskning i kommunesektoren. Utdanningstilbudet i universitet og høgskoler må stå i samsvar med og møte utfordringene til både kommuner og helseforetak. Dette innebærer at innholdet i utdanningene må endres i takt med forventede behov i tjenestene. Det må også stimuleres til innovasjon i helsesektoren, gjennom økt kunnskap om dette i grunn- og videreutdanninger. Utfordringer Mange kommuner er for små til å jobbe strategisk med utdanning, forskning og innovasjon, samtidig som det både er en forventning om og et behov for mer forskning i kommunesektoren Høgskolesektoren er i stor grad innrettet mot spesialisthelsetjenestens behov og i mindre grad mot kommunesektoren, og dette kan blant annet føre til at nyutdannede foretrekker spesialisthelsetjenenesten Det er manglende samhandlingskompetanse hos fagfolk både i spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste Innovasjon er i stor grad rettet mot ny teknologi og i mindre grad mot effektivisering av tjenestene Råd fra nettverket 1. Kommunene bør få ansvar for forskning og utdanning i tjenestene, tilsvarende spesialisthelsetjenestens ansvar 2. For at landets små og store kommuner skal kunne ta et slikt ansvar bør kommunene etablere regionale strukturer for forskning og utvikling som opererer i tett samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren 3. Det bør utvikles kompetansebaser i kommunene som er knyttet til forskning og utvikling (som for eksempel DMS og lignende) 4. Innholdet i de helsefaglige utdanningene må sikre grunnleggende basiskompetanse og endres i takt med forventede behov i tjenestene 5. Utdanningssektoren må etablere videreutdanninger som er praksisrelevante, pasientnære og som har fokus på pasientforløp og samhandling 6. Nødvendig fag- og samhandlingskompetanse må sikres blant ansatte i tett samarbeid mellom tjenestene og utdanningssektoren 7. Dyktige praktikere fra kommunehelsetjenesten må inn i utdanningssektoren for å sikre kunnskapsoverføring 8. Kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner må etablere arenaer der man kan utvikle utdanning og forskning i fellesskap 13

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/101529_fix.html Side 1 av Fra: Førsund, Hildegunn M.[Hildegunn.M.Forsund@nav.no] Dato: :15:37 Til: 'postmottak@bomlo.kommune.no'; 'postmottak@gildeskal.kommune.no'; 'postkasse@verran.kommune.no'; 'post@tjeldsund.kommune.no'; Postmottak Selbu kommune; 'postmottak@nome.kommune.no'; 'postmottak@stokke.kommune.no'; 'post@lunner.kommune.no'; 'post@ovre-eiker.kommune.no'; 'postmottak@gran.kommune.no'; 'postmottak@inderoy.kommune.no'; 'post@hasvik.kommune.no'; 'postmottak@ulstein.kommune.no'; 'post@solund.kommune.no'; 'postmottak@tana.kommune.no'; 'post@risor.kommune.no'; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; 'post@sula.kommune.no'; 'postmottak@steinkjer.kommune.no'; 'post@vestby.kommune.no'; 'postmottak@etnedal.kommune.no'; 'postmottak@vaga.kommune.no'; 'postmottak@naustdal.kommune.no'; 'post@valle.kommune.no'; 'postmottak@vestvagoy.kommune.no'; 'postmottak@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@fauske.kommune.no'; 'postmottak@vadso.kommune.no'; 'postmottak@vindafjord.kommune.no'; 'post@asker.kommune.no'; 'post@grue.kommune.no'; 'postmottak@karasjok.kommune.no'; 'postmottak@rissa.kommune.no'; 'postmottak@gamvik.kommune.no'; 'postmottak@balestrand.kommune.no'; 'postmottak@fedje.kommune.no'; 'postmottak@lier.kommune.no'; 'post@as.kommune.no'; 'postmottak@lorenskog.kommune.no'; 'post@rennesoy.kommune.no'; 'postmottak@molde.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@sandefjord.kommune.no'; 'nak@nord-aurdal.kommune.no'; 'fsk@tysnes.kommune.no'; 'postmottak@bjerkreim.kommune.no'; 'postmottak@arendal.kommune.no'; 'postmottak@hoylandet.kommune.no'; 'post@leksvik.kommune.no'; 'postmottak@sel.kommune.no'; 'postmottak@midtre-gauldal.kommune.no'; 'post@kvinesdal.kommune.no'; 'postmottak@ostretoten.kommune.no'; 'postmottak@amot.kommune.no'; 'post@time.kommune.no'; 'postmottak@notteroy.kommune.no'; 'postmottak@bo.kommune.no'; 'postmottak@snasa.kommune.no'; 'postmottak@malselv.kommune.no'; 'postmottak@aal.kommune.no'; 'postmottak@alesund.kommune.no'; 'post@karmoy.kommune.no'; 'postmottak@namdalseid.kommune.no'; 'post@gjemnes.kommune.no'; 'post@boe.kommune.no'; 'postmottak@hjartdal.kommune.no'; 'postmottak@hemnes.kommune.no'; 'postmottak@hvaler.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no'; 'postmottak@gjerdrum.kommune.no'; 'postmottak@vik.kommune.no'; 'post@seljord.kommune.no'; 'postmottak@lierne.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'post@vestre-toten.kommune.no'; 'postmottak@fredrikstad.kommune.no'; 'postmottak@ski.kommune.no'; 'post@randaberg.kommune.no'; 'postmottak@hjelmeland.kommune.no'; 'postkasse@fusa.kommune.no'; 'postmottak@narvik.kommune.no'; 'postmottak@aure.kommune.no'; 'postmottak@lindas.kommune.no'; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; 'postmottak@ardal.kommune.no'; 'postmottak@ardal.kommune.no'; 'postmottak@tvedestrand.kommune.no'; 'post@gloppen.kommune.no'; 'postmottak@gaular.kommune.no'; 'postmottak@nordreisa.kommune.no'; 'postmottak@ullensaker.kommune.no'; 'sande.kommune@sande-mr.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'post@vefsn.kommune.no'; 'postmottak@ralingen.kommune.no'; 'postmottak@nannestad.kommune.no'; 'postmottak@orland.kommune.no'; 'postmottak@sandeve.kommune.no'; 'postkasse@rost.kommune.no'; 'post@nesodden.kommune.no'; 'postmottak@verdal.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@kongsberg.kommune.no'; 'postmottak@hareid.kommune.no'; 'post@vaksdal.kommune.no'; 'postmottak@rodoy.kommune.no'; 'postmottak@hamar.kommune.no'; 'epost@odda.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; 'postmottak@gulen.kommune.no'; 'postmottak@sor-odal.kommune.no'; 'postmottak@tolga.kommune.no'; 'postmottak@haram.kommune.no'; 'postmottak@alta.kommune.no'; 'postmottak@nordkapp.kommune.no'; 'postmottak@varoy.kommune.no'; 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@nes-bu.kommune.no'; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'post@etne.kommune.no'; 'postmottak@engerdal.kommune.no'; 'postmottak@voss.kommune.no'; 'postmottak@voss.kommune.no'; 'post@asnes.kommune.no'; 'post@surnadal.kommune.no'; 'postmottak@tingvoll.kommune.no'; 'post@eidsvoll.kommune.no'; 'post@moss.kommune.no'; 'postmottak@flora.kommune.no'; 'post@ballangen.kommune.no'; 'post@eigersund.kommune.no'; 'postmottak@rennebu.kommune.no'; 'postmottak@grong.kommune.no'; 'post@lom.kommune.no'; 'post@roan.kommune.no'; 'postmottak@nesseby.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@frogn.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; 'post@sorfold.kommune.no'; 'postmottak@meland.kommune.no'; 'postmottak@hitra.kommune.no'; 'post@masfjorden.kommune.no'; 'post@stranda.kommune.no'; 'post@skjaak.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'post@trana.kommune.no'; Tyd.Postmottak Tydal kommune; 'postmottak@bykle.kommune.no'; 'postmottak@tokke.kommune.no'; 'postmottak@aurskog-holand.kommune.no'; 'post@fjaler.kommune.no'; 'postmottak@nesset.kommune.no'; 'post@nedre-eiker.kommune.no'; 'post@lardal.kommune.no'; 'post@froland.kommune.no'; 'info@audnedal.kommune.no'; 'postmottak@loppa.kommune.no'; 'post@ha.kommune.no'; 'post@loten.kommune.no'; 'postmottak@kristiansund.kommune.no'; 'postmottak@ringerike.kommune.no'; 'postmottak@batsfjord.kommune.no'; 'postmottak@bodo.kommune.no'; 'post@forsand.kommune.no'; 'postmottak@ibestad.kommune.no'; 'epost@holtalen.kommune.no'; 'post@bremanger.kommune.no'; 'post@e-h.kommune.no'; 'postmottak@oksnes.kommune.no'; 'postmottak@afjord.kommune.no'; 'postmottak@oslo.kommune.no'; 'postmottak@romskog.kommune.no'; 'postmottak@leirfjord.kommune.no'; 'post@sauda.kommune.no'; 'post@donna.kommune.no'; 'kommunepost@drmk.no'; 'postmottak@valer-of.kommune.no'; 'postmottak@skaun.kommune.no'; 'postmottak@sorum.kommune.no'; 'postmottak@fyresdal.kommune.no'; 'postmottak@oyer.kommune.no';