Innst. 342 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 102 L ( )

Transkript

1 Innst. 342 L ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Prop. 102 L ( ) Innstilling fra næringskomiteen om lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) Til Stortinget 1. Sammendrag 1.1 Proposisjonens hovedinnhold Stortinget behandlet 14. desember 2011 Innst. 138 S ( ), jf. Prop. 34 S ( ) Eksportfinansiering og Prop. 42 S ( ) Endringer i Prop. 34 S ( ) Eksportfinansiering. I proposisjonene foreslo regjeringen at forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi først gjennom en overgangsordning og deretter gjennom en ny, statlig enhet for eksportfinansiering som skulle opprettes innen 1. juli Stortinget ga Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å inngå en avtale med Eksportfinans ASA om forvaltning av overgangsordningen frem til den statlige enheten blir operativ. Den statlige enheten opprettes for å sikre videreføring av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Ordningen med subsidierte CIRR-lån videreføres. I tillegg vil enheten videreføre tilbudet av CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Det opprettes således ikke en ny ordning for eksportfinansiering, men en ny statlig enhet til å videreføre den gjeldende ordningen. Nærings- og handelsdepartementet har oppnevnt et interimsstyre som har ansvar for å lede arbeidet med etableringen av den nye enheten. Interimsstyret har foreslått at den nye enheten opprettes som et selvstendig selskap og at virksomheten til selskapet hjemles i lov. Departementet deler denne vurderingen og foreslår at den nye enheten etableres som et statsaksjeselskap. Det foreslås at selskapet gis navnet Eksportkreditt Norge AS. Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår. CIRR-lån er lån som gis til låntakere for finansiering av eksportprosjekter med vilkår iht. OECDs avtale «Arrangement on Officially Supported Export Credits». Rentesatsen fastsettes ved tidspunktet for kontraktinngåelse, mens lånekontrakten gjerne signeres noe senere. Låntaker kan, før det trekkes på lånet, velge å benytte seg av den allerede fastsatte CIRR-renten eller gjeldende markedsrente. Lån til markedsrente betegnes som CIRR-kvalifiserte markedslån. Ved å etablere den nye statlige enheten som et aksjeselskap vil det følge av selskapsformen at det juridiske ansvaret for selskapets virksomhet i utgangspunktet skal ligge hos selskapet og ikke hos staten som eier. Departementet foreslår imidlertid at staten skal være ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg i forbindelse med selve utlånsvirksomheten og som ikke knytter seg til driften av selskapet. For øvrig vil staten ikke være ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over innskutt egenkapital. Ved organisering i et eget aksjeselskap vil statsråden som forvalter av eierskapet kun ha instruksjonsmyndighet gjennom generalforsamlingen. Instruksjonsmyndigheten vil ikke benyttes til å instruere selskapet i saker knyttet til konkrete utlån. Etter departementets mening bør formålet med etableringen av selskapet, samt nærmere regler om selskapets virksomhet, gis ved lov, eventuelt supplert med forskrift gitt i medhold av lov. Det fremmes derfor forslag til en egen lov om Eksportkreditt Norge AS. En lovfesting av selskapets virksomhet vil også være nødvendig av hensyn til reglene om offentlige

2 2 Innst. 342 L anskaffelser, se nærmere lovforslaget 3 og merknadene til denne paragrafen. Med dette som utgangspunkt er det departementets syn at det vil være mest hensiktsmessig at loven også, med ett unntak, inneholder de unntak fra annen lovgivning som skal gjelde for selskapet. Aksjeloven får fullt ut anvendelse på selskapet, noe som er presisert i lovforslaget 6. Det kan reises spørsmål om selskapet må anses som offentlig virksomhet, og dermed omfattes av lover som regulerer slik virksomhet. For å unngå tvil om dette, foreslår departementet at det i loven fastslås at en rekke offentligrettslige lover som regulerer offentlig virksomhet, ikke skal gjelde for selskapets virksomhet. Dette gjelder forvaltningsloven, tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og arkivloven, jf. lovforslaget 8 og merknadene til denne paragrafen. Departementet foreslår videre at heller ikke offentleglova skal gjelde for selskapet, fordi selskapets virksomhet i stor grad vil knytte seg til forretningsvirksomhet. Regjeringen vil fremme en endringsforskrift til forskrift om offentleglova som fastsetter at offentleglova ikke gjelder for selskapet, og dette unntaket reguleres således ikke i lov om Eksportkreditt Norge AS. Ettersom det er staten som skal finansiere utlånene og ha lånene på sin balanse, er departementet videre av den oppfatning at finansieringsvirksomhetsloven ikke bør gjelde for selskapets virksomhet. Lånevirksomheten organiseres slik at staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten, og selskapets egenkapital skal således ikke reflektere størrelsen på utlånsvirksomheten som selskapet forvalter. Selskapet vil imidlertid inngå forpliktende avtaler knyttet til driften og derigjennom være eksponert for en viss risiko. Eksportkreditt Norge AS skal forvalte det statlige eksportfinansieringstilbudet på en måte som sikrer at det ikke utdeles statlig støtte i strid med EØSavtalens forbud mot ulovlig statsstøtte. For å etablere rettslig sikkerhet for dette vil selskapets tilbud om markedslån bli notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA. Det har av tidsmessige årsaker ikke vært praktisk gjennomførbart å sende lovforslaget på alminnelig høring, men synspunkter har blitt innhentet fra berørte på annen måte. Interimsstyret har bl.a. hatt løpende dialog med berørte parter i næringslivet, og departementet har gjennomført flere høringsmøter med organisasjoner fra næringslivet. 1.2 Administrative og økonomiske konsekvenser Opprettelsen og driften av selskapet vil kreve bevilgninger fra Stortinget, både midler til aksjekapital og til drift av selskapet. I tillegg kommer behov for bevilgninger til utlånsvirksomheten. Departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende selskapets driftskostnader, størrelsen på egenkapitalinnskuddet og bevilgninger knyttet til utlånsvirksomheten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 og deretter i årlige budsjettproposisjoner. 2. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, R i g m o r A n d e r s e n E i d e, viser til Prop. 102 L ( ) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven), hvor det foreslås å opprette en ny statlig enhet for eksportfinansiering, som har til oppgave, på vegne av staten, å forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår. K o m i t e e n viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 42 S ( ) og Innst. 138 S ( ) hvor komiteen uttrykte følgende: «Komiteen ser det som viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår». K o m i t e e n er på denne bakgrunn opptatt av at en ny statlig eksportfinansieringsordning skal utvikle og tilby konkurransedyktige finanstjenester til norsk eksportindustri. K o m i t e e n viser til at Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte et interimsstyre som leder arbeidet med å opprette selskapet og at dette interimsstyret på oppdrag fra regjeringen har kommet med en anbefaling om en innretning og organisasjonsform for den nye enheten. K o m i t e e n merker seg at interimsstyrets anbefaling er at den nye enheten etableres som et selvstendig selskap og at rammebetingelsene for selskapet hjemles i særskilt lov. K o m i t e e n har videre merket seg at regjeringen på denne bakgrunn fremmer forslag om at det etableres et nytt statlig aksjeselskap med navn Eksportkreditt Norge AS hvor selskapets ansvar er å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester.

3 Innst. 342 L K o m i t e e n slutter seg til at det etableres et eget statlig aksjeselskap i tråd med de forslag som fremkommer i proposisjonen og mener at dette vil være et godt rammeverk for det formål selskapet blir tillagt. K o m i t e e n har videre merket seg at forvaltningen av den statlige eksportfinansieringsordningen skjer ved at selskapet normalt inngår avtaler for statens regning i henhold til de regler som gjelder for offentlig støttede eksportkreditter, eller yter lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til disse. K o m i t e e n viser videre til at det er selskapet som skal ivareta hele prosessen knyttet til salg/promotering, søknadsbehandling, tilsagn, utbetaling og oppfølging av lån. K o m i t e e n vil i den forbindelse vektlegge betydningen av at selskapet opptrer slik at det er en attraktiv partner for norsk eksportindustri og at selskapets tjenester fremstår som konkurransedyktige, fleksible og attraktive. K o m i t e e n legger til grunn at regjeringen sikrer at selskapet opptrer i samsvar med dette. Komiteen er tilfreds med at staten har inngått avtale med Eksportfinans ASA om å tilby de av Eksportfinans ASAs ansatte som arbeider med CIRRkvalifiserte lån og virksomhet med naturlig tilknytning til dette, ansettelse i den nye, statlige enheten etter overgangsordningens opphør. K o m i t e e n ser dette som viktig for å sikre at den nye enheten vil få nødvendig kompetanse for å kunne videreføre eksportfinansieringstilbudet uten opphold. K o m i t e e n har merket seg at selskapet vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og at alle lånesøkere som oppfyller kravene skal få tilbud om lån. K o m i t e e n mener at dette underbygger en robust ordning som på en god måte vil kunne håndtere og innfri de lånevolum som norsk eksportindustri vil etterspørre i tiden framover. K o m i t e e n har videre merket seg at staten er finansieringskilde for driften av selskapet gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. K o m i t e e n vil i den forbindelse legge til grunn at bevilgningene er av en slik karakter at man gjennom driften av selskapet ikke forringer mulighetene til å være en konkurransedyktig, fleksibel og attraktiv partner for norsk eksportindustri. K o m i t e e n viser til proposisjonen hvor det slås fast at størrelsen på selskapets egenkapital må fastsettes ut ifra en vurdering av den risiko selskapet er ment å skulle ta, og videre at lånevirksomheten innrettes slik at staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. K o m i t e e n mener en slik organisering er svært positivt da selskapets egenkapital ikke bør gjenspeiles i utlånsvirksomheten. K o m i t e e n mener den foreslåtte ordningen for en permanent organisering av eksportfinansieringsordningen på en god måte følger opp de føringer som ble lagt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 42 S ( ) og gjennom Innst. 138 S ( ). K o m i t e e n mener ordningen slik den er presentert i proposisjonen samt de føringer som fremkommer gjennom denne innstillingen, legger et godt grunnlag for en robust, pålitelig og kostnadseffektiv ordning som vil sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår. K o m i t e e n vil videre anføre at det er særskilt behov for å sikre at saksbehandlingstid og fleksibilitet samsvarer med eksportindustriens behov. K o m i t e e n viser til brev fra statsråden datert 24. mai 2012 hvor følgende fremkommer: «Rammene for hvilke lån staten kan overta fra Eksportfinans ASAs utlånsportefølje ble fastsatt under Stortingets behandling av Innst. 138 S ( ) jf. Prop. 34 S og Prop. 42 S ( ) om eksportfinansiering. Stortinget ga under behandlingen regjeringen bl.a. 'fullmakt til å overta i sin helhet CIRR-kvalifiserte lån som kommer til refinansiering ved endt marginbindingsperiode'. For overtakelse av lån fra når Eksportkreditt Norge er operativt er det lagt inn en verbal omtale i Prop. 111 S ( ) under kap 2429, post 90 Utlån, hvor det står at 'I 2012 vil utbetalingsbehovet følge av nye eksportlån som kommer til utbetaling i andre halvår 2012, og videreføring av hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som er i tråd med låneordningens formål og hvor marginbinding utløper i 2012 eller Slik videreføring kan skje ved at Eksportkreditt Norge refinansierer Eksportfinans lån eller på annen måte overtar nevnte lån fra Eksportfinans'. Næringskomiteen spør om hvorvidt enkelte lån i Eksportfinans ASAs utlånsportefølje dekkes av beskrivelsen ovenfor. Lånene det gjelder er markedslån, som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserte, men hvor låntaker ikke har sendt søknad før den kommersielle kontrakten ble signert. Eksportfinans ASA opplyser at de har 13 lån i sin utlånsportefølje som i utgangspunktet var CIRR-kvalifiserte dersom søknad var blitt sendt. Volumet på disse 13 lånene er på mill. kroner. Marginbindingsperioden for disse lånene utløper i perioden desember 2012 til november For å sikre en sømløs overføring av forvaltningen av eksportfinansieringsordningen anser NHD at fullmakten omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse. For at nye lån skal være CIRR-kvalifiserte må det søkes om CIRR-lån før kontraktsinngåelse» K o m i t e e n viser til brevet og er tilfreds med at det der slås fast at NHD tolker fullmakten slik at den omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse. En slik tolkning er i overensstemmelse med komiteens syn. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folk e p a r t i støtter løsningen med et statlig selskap, da Eksportfinans ASA ikke lenger kunne møte de

4 4 Innst. 342 L endrede kapitaldekningskravene til denne type institusjoner. Disse medlemmer vil imidlertid nok en gang påpeke at det var manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling i markedet i løpet av D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et slik unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet av regjeringen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det også i denne innstillingen er grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S ( ). D i s s e m e d l e m m e r viser til at Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene i utgangspunktet valgte det bort. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig at Eksportkreditt Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og GIEK. Disse medlemmer viser til at komiteen under sitt arbeid har tatt opp denne problematikken og at statsråden i sitt svarbrev til Stortinget av 24. mai 2012 har bekreftet at det vil bli sikret en sømløs overføring av denne type eksisterende lån. Disse medlemmer viser imidlertid til at det følger av det samme brev fra statsråden at det i fremtiden ikke vil være mulig for Eksportkreditt Norge A/S å gi lån på markedsmessige vilkår til prosjekter hvor det søkes etter at kontrakt er inngått selv om garantister er på plass. Dette betyr at bedrifter alltid må legge inn søknad om finansiering til Eksportkreditt Norge A/S før de inngår kontrakt, også når de i utgangspunktet ikke trenger det, men at det på grunn av prosjektenes størrelse og kompleksitet kan bli aktuelt senere med eksportfinansiering på markedsmessige vilkår. D i sse medlemmer viser til at dette betyr en unødig byråkratisering av prosessene knyttet til eksportfinansieringen og vil medføre at den nye ordningen er mindre fleksibel når det gjelder eksportfinansiering på markedsmessige vilkår, enn slik det var gjennom Eksportfinans ASA. Disse medlemmer viser videre til at Eksportkreditt Norge A/S som et statlig selskap er underlagt statstøtteregelverket i EU/EØS når det gjelder renteprisingen på de CIRR-kvalifiserende markedslån, men at dialogen mellom regjeringen og ESA ikke er avsluttet rundt et prissystem som kan sikre godkjenning i ESA samtidig som det gir konkurransedyktige betingelser for låntakerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 34 S ( ) som understreket nettopp disse forutsetningene og vil uttrykke sin bekymring for at man fortsatt ikke er kommet i mål med ESA-godkjenningen for et system som skal være operativt for norsk eksportindustri fra 1. juli Disse medlemmer viser til at alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler som skal fastsettes nærmere. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks størrelse. Disse medlemmer viser til at det vil kunne påløpe en god del meromkostninger i forbindelse med at lån som opprinnelig er gitt av Eksportfinans ASA, blir overtatt av Eksportkreditt Norge AS og at låneavtaler mv. dermed vil måtte omarbeides. D i s s e m e d l e m m e r mener man i disse tilfelle bør vurdere å fravike de ordinære regler om at låntaker skal betale slike meromkostninger, siden låntaker i disse tilfellene ufrivillig pålegges et skifte av kreditor.

5 Innst. 342 L Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) 1. Formål Loven fastsetter rammer for etableringen og driften av et statlig norsk aksjeselskap som skal ha til formål å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. Selskapets navn skal være Eksportkreditt Norge AS. 2. Selskapets eier Staten skal eie alle aksjene i selskapet. 3. Selskapets virksomhet For å fremme formål som nevnt i 1, kan selskapet i eget navn 1. yte offentlig støttede eksportkreditter i henhold til internasjonale avtaler, og 2. yte lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til lån som nevnt i nr. 1. Nærmere regler om eksportkreditter og lån som kan ytes i medhold av første ledd, kan gis av departementet ved forskrift. 4. Finansiering av selskapets virksomhet Utlånsvirksomheten skal i sin helhet finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet. Midler til driften av selskapet bevilges av staten. Selskapet kan ikke oppta lån eller stille sikkerhet uten Stortingets samtykke. Riksrevisjonen skal forestå revisjon av låneregnskapet. 5. Statens ansvar Staten er ansvarlig for de forpliktelser som selskapet pådrar seg i forbindelse med utlånsvirksomheten og som ikke knytter seg til driften av selskapet. Krav mot staten som nevnt i første punktum, skal rettes til selskapet. 6. Aksjeloven Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjelder for selskapet i den utstrekning ikke annet følger av loven her. 7. Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også påser at selskapet drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, selskapets vedtekter samt generelle retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen. Saker som antas å være av vesentlig betydning for selskapets formål, som i vesentlig grad kan endre virksomhetens karakter, eller som kan få vesentlige samfunnsøkonomiske eller samfunnsmessige virkninger, skal forelegges for generalforsamlingen før styret treffer vedtak. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som skal forelegges generalforsamlingen etter første punktum. 8. Forholdet til annen lovgivning Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjelder ikke for selskapets virksomhet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. og lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder ikke for selskapet. Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjelder ikke for selskapet, jf. finansieringsvirksomhetsloven 1 3 første ledd nr 1. Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv gjelder ikke for selskapet. 9. Utfyllende bestemmelser Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utlånsvirksomheten og selskapets virksomhet, herunder saksbehandlingen i lånesaker, forvaltningen av selskapets midler, driften av selskapet inkludert dekning av selskapets driftskostnader, samt for øvrig til utfylling av lovens bestemmelser. 10. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2012 Terje Aasland leder og ordfører

6

7

8 A/S O. Fredr. Arnesen

9 FORSKRIFT OM EKSPORTKREDITTORDNINGEN Fastsatt i medhold av lov 22. juni 2012 nr 57 om Eksportkreditt Norge AS 3, andre ledd og 9. 1 OM EKSPORTKREDITTORDNINGEN (1) Eksportkredittordningen er en låneordning for finansiering av kapitalvareeksport der hensikten er å tilby norske eksportører av kapitalvarer og tjenester et konkurransedyktig eksportkredittsystem. Ordningen innebærer tilbud om lån på CIRR-vilkår i henhold til OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits (Arrangement) og lån på markedsmessige vilkår som et alternativ. Tilbudet om lån på CIRR-vilkår kan i enkelte tilfeller inneholde et støtteelement i form av gunstigere rente enn det som kan oppnås i markedet. Tilbud om lån skal bidra til å utløse den kommersielle kontrakten mellom kjøper og selger ved at søknad om finansiering må foreligge før den kommersielle kontrakten inngås. Alle søknader som faller innenfor det fastsatte regelverket, vil få tilsagn om finansiering. (2) Ordningen skal administreres av Eksportkreditt Norge AS. 2 DEFINISJONER AV BEGREP (1) I denne forskriften menes med: a) CIRR, Commercial Interest Reference Rate, som er minimumsrentesatser fastsatt for fastrentelån under Arrangement; b) Arrangement, OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits; c) flyttbare innretninger, flyttbare enheter som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord og flyttbare enheter til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. d) utenriksfart, skip som ikke utelukkende går i fart mellom norske havner, men som (også) har fart mellom havner i Norge og utlandet eller mellom havner i utlandet. e) offshorevirksomhet, både olje- og gassvirksomhet og annen virksomhet offshore (inkludert for eksempel virksomhet tilknyttet offshorevindmøller) som normalt har inntjening i valuta. (2) Med skip forstås det som OECD i Arrangement eller dens underavtaler til enhver tid definerer som skip. Produksjonsenheter og borerigger faller utenfor skipsdefinisjonen selv om de oppfyller kravene til skip slik disse er definert i OECD. Dette innbærer at følgende enheter som har eget fremdriftsmaskineri og er navigerbare på det åpne hav, likevel ikke regnes som skip, men som kapitalvarer: 1. Halvt nedsenkbare borerigger 2. Halvt nedsenkbare produksjonsrigger 3. Nybygging av eller ombygging til FPSOer (Floating Production, Storage and Offloading) 4. Nybygging av eller ombygging til FPSDOer (Floating Production, Storage, Drilling and Offloading) 5. Nybygging av eller ombygging til FSOer (Floating, Storage and Offloading) dersom disse bygges for å ligge stille. Dette må vurderes skjønnsmessig. Følgende enheter som har eget framdriftsmaskineri og er navigerbare på det åpne hav, faller innenfor skipsdefinisjonen: 1. Nybygging av eller ombygging til FSOer (Floating, Storage and Offloading), som ikke bygges for å ligge stille. Dette må vurderes skjønnsmessig. 2. Nybygging av eller ombygging til boreskip 3. Tankskip, selv om de bygges med mulighet for senere konvertering til FPSO 1

10 3 BESLUTNINGSMYNDIGHET (1) Eksportkreditt Norge AS kan gi lån i eget navn på vegne av staten, i tråd med vedtak av Stortinget. Lånene skal stå på statens balanse. (2) Eksportkreditt Norge AS treffer avgjørelse om innvilgelse, utbetaling og oppfølging av enkeltstående utlån. Selskapet kan gi tilsagn om lån i norske kroner og fremmed valuta. 4 LÅN TIL EKSPORTTRANSAKSJONER (1) Gjennom eksportkredittordningen kan det gis lån til eksporttransaksjoner. Med eksport forstås levering av varer og arbeids- og tjenesteytelser, herunder overdragelse av teknisk kunnskap, lisens- og patentrettigheter og lignende, når oppgjør skal skje fra utlandet. (2) Det kan gis lån til eksporttransaksjoner som i betydelig grad fremmer norsk interesse. Hvorvidt en eksporttransaksjon kan sies å i betydelig grad fremme norsk interesse, skal vurderes ut fra helheten i transaksjonen, herunder forskning, utvikling og innovasjon, produksjon, lokalisering av hovedkontorfunksjoner og eierskap. Eksporttransaksjoner fra Norge eller utlandet som inneholder minst 30 pst. leveranser fra selskap lokalisert i Norge eller minst 30 pst. leveranser fra et selskap som er underlagt norske selskap med bestemmende innflytelse, vil kunne sies å være i norsk interesse. 5 LÅN FOR LEVERANSER TIL NORSKE KJØPERE (1) Det kan også gis lån for følgende leveranser til norske kjøpere: a) leveranser av utstyr til skip og flyttbare innretninger som bygges i utlandet b) leveranser av skip, flyttbare innretninger og utstyr til slike når disse enhetene skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. (2) Med utstyr som nevnt i første ledd forstås utstyr til skip og flyttbare innretninger, inkludert utstyr som blir tatt med en FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) når det flytter. (3) Det kan ikke gis lån til faste installasjoner til anvendelse på norsk sokkel eller til fartøyer/plattformer hvis formål ikke skiller seg vesentlig fra formålet med en fast installasjon. Med faste installasjoner menes også alt utstyr som ikke flyttes sammen med en FPSO, det vil si pumpe- og rørsystemer på havbunnen samt utstyr til oppbygging av undervannsinstallasjoner for et nærliggende oljefelt som knyttes til eksisterende FPSO. (4) Norskeide fartøy med lisens til å fiske etter krill kan ikke finansieres. Dette gjelder uavhengig av hvor fartøyet bygges. 6 ADGANG TIL Å GJØRE ENDRINGER I LÅNEBETINGELSER MED MER VED BETALINGSPROBLEMER ELLER MISLIGHOLD Det er et mål å sikre statens verdier i tilfeller hvor låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. I slike tilfeller kan lån under ordningen restruktureres, låneavtaler kan endres, det kan gis avdragsutsettelser, foretas debitorskifte og/eller tvangssalg. Det kan også gis lån på markedsmessige vilkår til transaksjoner som sikrer statens verdier i slike tilfeller. 2

11 7 FINANSIERINGSVILKÅR (1) Bestemmelsene om finansiering er regelstyrt i henhold til Arrangement, herunder bestemmelsene om minimumsrenter for fastrentelån, nedbetalingstid, med mer. Finansiering skal gis på vilkår definert i Arrangement. (2) Som alternativ til fastrentelån på CIRR-vilkår kan det gis lån med markedsmessig rente hvis transaksjonen kvalifiserer til lån på CIRR-vilkår. 8 LÅN PÅ MARKEDSMESSIGE VILKÅR (1) Renten som tilbys til CIRR-kvalifiserende markedslån (garantipremier holdt utenom), skal være den høyeste av antatt markedspris, pris for minimumsfortjeneste og ESAs referanserente. (2) Antatt markedspris fastsettes av Eksportkreditt Norge AS. Eksportkreditt Norge AS skal sørge for å ha tilstrekkelig markedskunnskap til at de kan vurdere hvordan utlånsmarginene skal være til enhver tid slik at prisen/marginen blir markedsriktig. (3) Ved fastsettelsen av pris for minimumsfortjeneste skal det tas utgangspunkt i gjennomsnittet av Eksportfinans ASAs internpris i USD for august, september og oktober 2011 for hhv. 0-1 års løpetid, 1-3 års løpetid, 3-5 års løpetid, 5-7 års løpetid, 7-10 års løpetid og mer enn 10 års løpetid. Positive (negative) swapmarginer for swapper til andre valutaer skal legges til (trekkes fra) dersom lånet skal ytes i en annen valuta enn USD. Internprisene skal korrigeres månedlig ihht. observasjoner av spreadutvikling i annenhåndsmarkedet av obligasjoner for den aktuelle valuta utstedt av Kommunalbanken (3 års papirer). Det skal legges på en margin på 37,5 bp for å dekke administrasjonskostnader i tilknytning til utlån og fortjeneste. (4) ESAs referanserente skal beregnes i henhold til ESAs retningslinjer for beregning av referanserente: EFTA Surveillance Authority s State aid Guidelines Part VII: Rules Regarding Applicable Rates Reference and Discount Rates. Dette innebærer at referanserenten skal beregnes slik: i. Basisrenten: Gjennomsnittet av 12M IBOR for september, oktober og november i foregående år for de respektive valutaer. ii. Hvis gjennomsnittlig 12M IBOR de siste tre måneder avviker mer enn 15 pst. fra gjeldende IBOR, skal det foretas en justering av basisrenten. Den nye basisrenten gjelder fra første dag i andre måned etter observasjonsperioden. iii. Margin: Lån skal være 100 pst. garantert av GIEK og/eller høyt ratet kommersiell bank. Marginen velges fra ESAs påslagsmatrise ut fra garantistens rating. Hvis kunden ønsker en fast margin over 1M IBOR, 3M IBOR eller 6M IBOR, kan Eksportkreditt Norge AS justere referanserenten med prisen på den aktuelle basisswappen. Swapmarginene fastsettes samtidig som ESAs referanserente i henhold til den pris som gjelder på dette tidspunkt. Ved endringer i henhold til punkt ii ovenfor skal det også tas hensyn til endringer i basisswappen. 9 KOSTNADER SOM KAN BELASTES LÅNTAKERNE (1) Eksportkreditt Norge AS kan belaste låntakerne med direkte kostnader ved etablering av låneavtaler. (2) Eksportkreditt Norge AS kan viderefakturere kostnader knyttet til utarbeidelse av lånedokumentasjon, herunder kostnader knyttet til juridisk bistand. 3

12 10 UTLÅN (1) Utlån skal i sin helhet finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet ved trekk i statskassen, og avdrag, renter og gebyrinntekter skal tilbakeføres til statskassen. Eksportkreditt Norge AS skal ikke foreta låneopptak og skal heller ikke gjennomføre sikringstransaksjoner i markedet. (2) Alle utlån skal være garantert enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner og/eller finansinstitusjoner med god rating. (3) Eksportkreditt Norge kan opptre som agent for egne utlån. 11 OPPFØLGING OG KONTROLL (1) Eksportkreditt Norge AS skal iverksette oppfølgings- og kontrolltiltak av lån i nedbetalingsperioden, og disse skal normalt baseres på innrapportering mottatt fra låntakerne. Gjennomgang og vurdering av innrapporteringen skal dokumenteres skriftlig. Eksportkreditt Norge AS skal følge opp overfor låntakerne dersom innrapportert informasjon er ufullstendig eller ikke oversendt til rett tid. (2) Som ledd i oppfølgingen skal Eksportkreditt Norge AS: a) påse at rapporter mottas som avtalt; b) gi nødvendig tilbakemelding til låntakerne om rapporteringen; og c) treffe tiltak dersom kontrollen avdekker muligheter for uregelmessigheter. (3) Normalt vil kontrollen til Eksportkreditt Norge AS gå ut på å vurdere om rapporteringen fra låntakerne tilsier at låntaker overholder de viktigste betingelsene fra Eksportkreditt Norge AS og lånets garantister. Kontrollen av mottatte rapporter skal blant annet omfatte: a) en generell formalia- og rimelighetskontroll, dvs. en kontroll med at rapportene er tilfredsstillende signert, og med at tallmaterialet er troverdig; og b) en behandling av innrapportert informasjon med hensyn til avvik i forutsetningene og i forhold til risiko, egenart og vesentlighet. (4) Ut fra gjennomgangen av mottatt rapportering skal det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker mulige uregelmessigheter. Eksempler på slike tiltak kan være informasjon til lånets garantister, evalueringer, stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt. 12 FORHOLDET TIL ANNEN LOVGIVNING Forvaltningsloven gjelder ikke for Eksportkreditt Norge AS. Forvaltningslovens regler om inhabilitet og taushetsplikt gjelder likevel for Eksportkreditt Norges tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for Eksportkreditt Norge AS. Taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet. 13 IKRAFTSETTELSE Forskriften gjelder fra 1. juli

13 INSTRUKS TIL EKSPORTKREDIT~ NORGE AS OM FORVALTNING AV EKSPORTKREDITIÏJRDNINGEN 1. INNLEDNING I Prop. 102 L ( ) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) og forskrift om eksportkredittordningen framgår det at Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten skal forvalte eksportfinansieringsordningen. Utlån under ordningen skal stå på statens og ikke selskapets balanse. Selskapet gis gjennom årlige oppdragsbrev fullmakt til å trekke på statens konto i Norges Bank, og utbetaling av lån vil skje gjennom statens konsernkontoordning. Innbetalingene av avdrag, renter og øvrige inntekter fra kundene vil også skje direkte til statskassen gjennom konsernkontoordningen. Låneordningen defineres som egen regnskapsfører i statsregnskapet. Selskapet har fullmakt til å forestå rapporteringen til statsregnskapet. Den statlige låneordningen revideres av Riksrevisjonen. Denne instruksen er begrenset til den del av selskapets virksomhet som omfatter forvaltning av den statlige eksportkredittordningen. Ordningen skal følge de gjeldende krav for statlig styring og økonomiforvaltning som framgår av Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten, begge fastsatt 12. desember 2003 med senere endringer. Instruksen er fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) 29. juni 2012 i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i staten. Instruksen fastsetter departementets overordnede og langsiktige forutsetninger for og krav til systemer, rutiner og styringsprosesser for forvaltning av eksportkreditt ordningen. Instruksen klargjør i tillegg myndighet og ansvar for styret i Eksportkreditt Norge AS. Mer spesifikke og kortsiktige krav gis i de årlige oppdragsbrevene fra departementet. 2. ORDNINGENS FORMÅL Formålet med eksportkredittordningen er å fremme norsk eksport. Dette skal gjøres ved å tilby norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser et konkurransedyktig eksportkredittilbud. Ved vurdering av måloppnåelse for ordningen legges det til grunn at norske eksportører av kapitalvarer og tjenester tilbys finansiering på linje med konkurrenter fra andre land 3. MALGRUPPE Målgruppen for ordningen er norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser. 4. DEPARTEMENIELS MYNDIGHET OG ANSVAR Departementets styring av Eksportkreditt Norge AS er regulert i Lov om Eksportkreditt Norge AS, jf. Prop. 102 L ( ), Forskrift om eksportkredittordningen og 1

14 Retningslinjer for utøvelse av styrings- og kontrollmyndighet overfor Eksportkreditt Norge AS. Departementets overordnede ansvar for låneordningen fremgår også av Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 1.2 Myndigheter og ansvar. Departementet fastsetter nærmere mål og styringsparametre for selskapets forvaltning av eksportkredittordningen, i henhold til denne instruks, og på bakgrunn av dialog med selskapet. NHDs oppfølging av selskapets låneforvaltning skal ivaretas gjennom styringsdialogen mellom selskapet og departementet og beskrives i de årlige oppdragsbrev. 5. SELSKAPETS MYNDIGHET OG ANSVAR Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, selskapets vedtekter, samt generelle retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen, jf. vedtektenes 6. Selskapets drift finansieres gjennom tilskudd fra staten. Eksportkreditt Norge AS skal forvalte den statlige eksportkredittordningen. Styret skal fastsette interne instrukser som avgrenser forvaltningen av ordningen mot selskapets egen drift, herunder ansvarsforholdet mellom styret, administrerende direktør og selskapets øvrige ledelse. Selskapet har fullmakt til å trekke på statens konto i Norges Bank, og utbetaling av lån vil skje gjennom statens konsernkontoordning. Innbetalingene av avdrag, renter og øvrige inntekter fra kundene vil skje direkte til statskassen gjennom konsernkonto ordningen. Selskapets styre har blant annet ansvar for at: statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger fastsatte mål og resultatkrav oppnås og at rapporteringen til departementet og statsregnskapet gjennomføres i henhold til kravene låneordningen forvaltes på en forsvarlig måte ved at selskapet har en effektiv administrasjon som er tilpasset aktivitetsnivået Selskapets styre har ansvar for å etablere en internkontroll tilpasset lånevirksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Internkontrollen skal være tilpasset forskrift om risikostyring og internkontroll som gjelder for finansinstitusjoner med mer og forskrift om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT~ i finansinstitusjoner med mer. Styret har ansvar for at selskapets interne kontrollsystem sikrer måloppnåelse for lånevirksomheten gjennom målrettet og effektiv drift, pålitelig økonomiforvaltning og overholdelse av lover og regler.

15 6. FELLES STANDARDER, SYSTEMER, REGNSKAPSFØRING, RAPPORTERING OG ORGANISERING AV ØKONOMIOPPGAVER 6.1 Generelle krav Selskapet skal ved sin forvaltning av eksportkredittordningen følge gjeldende krav i statsforvaltningen med mindre det er gitt særskilt skriftlig unntak. Dette innebærer bl.a. at selskapet skal: benytte de prinsipper og standarder for budsjettering, regnskapsføring, regnskapsrapportering, betalingsformidling og kontroll som tilfredsstiller kravene i kapittel 2.5 og 3 i Bestemmelser om okonomistyring i staten benytte et elektronisk økonomisystem og elektronisk lånehåndteringssystem med funksjonalitet som tilfredsstiller kravene i kapittel 4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten ivareta krav til bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsmateriale som tilfredsstiller kravene i kapittel 4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten organisere økonomioppgavene på en måte som tilfredsstiller kravene i kapittel 4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten og iverksette en arbeidsdeling mellom ansatte som sikrer best mulig intern kontroll Det skal føres et separat låneregnskap for eksportkredittordningen, adskilt fra Eksportkreditt Norge AS sitt driftsregnskap. Låneregnskapet skal for hver lånekunde dokumentere bevegelser på lånekonti, herunder utbetalte lån, avdrag og innfrielse av lån, innbetalte og opptjente renter og valutatap/valutagevinst, samt utestående lånebeholdninger ved regnskapsperiodens slutt. Utlånene skal bokføres i statsregnskapet (kapitalregnskapet) til historisk kost og i norske kroner. Det skal ikke gjøres nedskriving/oppskriving av lånene for urealisert valutatap eller urealisert valutagevinst. Ved avdrag/innfrielse av lån skal realisert valutatap/valutagevinst bokføres mot særskilt post for agio/disagio i statsregnskapet. Nærmere spesifikasjonsbehov til låneregnskapet avkiareres mellom Nærings- og handelsdepartementet og selskapet. Sammenhengen mellom låneregnskapet og statsregnskapet skal være sporbar og dokumentert. Selskapet skal ikke foreta sikringstransaksjoner på statens vegne, utover at lånene skal være garantert, og heller ikke drive kapitalforvaltning. Utlånene og posisjonene inngår som del av statens samlede formuesforvaltning og risikostyring. 6.2 Rapportering Selskapet skal rapportere til statsregnskapet, med et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap, innen de tidsfrister og i tråd med de standarder som er fastsatt av Finansdepartementet, jf. kap. 3.3 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. 3

16 Selskapet har fullmakt som regnskapsfører i statsregnskapet for låneordningen. Utbetalte lån, innbetalte avdrag, renter, agio/disagio skal rapporteres månedlig til bevilgningsregriskapet i Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Rapporteringen skal skje på de kapitler og poster som Stortinget har fastsatt for ordningen. Lånebeholdning skal rapporteres til kapitalregnskapet via Nærings- og handelsdepartementet ved årets slutt. Rapporteringen til statsregnskapet skal følge kontantprinsippet og økonomiregelverkets bestemmelser, med mindre noe annet er særskilt bestemt. Nærmere krav til årsrapportering og annen periodisk rapportering fra selskapet til Nærings- og handelsdepartementet skal framgå av departementets årlige oppdragsbrev til selskapet. 7. REVISJON Den statlige låneordningen revideres av Riksrevisjonen. Generalforsamlingen velger ekstern revisor for Eksportkreditt Norge AS, jf. vedtektenes EVALUERING Nærings- og handelsdepartementet og Eksportkreditt Norge AS skal med noen ars mellomrom sørge for at eksportkredittordningen blir evaluert for å innhente informasjon om hvorvidt ordningen er effektivt organisert, har effektiv ressursbruk, og når fastsatte mål. Evalueringen kan skje som en separat evaluering eller inngå i en samlet større evaluering av hele Eksportkreditt Norge AS. Frekvens og omfang av evalueringer skal bestemmes ut fra ordningens egenart, risiko og vesentlighet. Behovet må vurderes opp mot kvalitet og omfang av øvrig rapportering. Nærings- og handelsdepartementet skal drøfte organisering og innretning av evalueringer med Eksportkreditt Norge AS som en del av styringsdialogen. 9. FORHOLDET TIL ANNET REGELVERK Reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten er overordnet dette regelverket 10. ~ Å d~ DELSE De~i. e instru se rer i kraft straks. gs- o~ h ndel ~ epartementet r,z Reier Søberg departementsråd

17 Eksportkreditt Norge AS PB 1315 Vika 0112 Oslo Deres ref Vår ref Dato /OMS Eksportkreditt Norge AS (EK) - Styringsdialog og budsjett for 2012 Oppdragsbrev for INNLEDNING Nærings- og handelsdepartementet viser til lovforslag i Prop. 102 L ( ) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven), budsjettforslag i Prop. 111 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, Innst. 342 L ( ), Innst. 375 S ( ), Stortingets lovvedtak av 12. juni 2012 og Stortingets budsjettvedtak av 15. juni Videre viser vi til Kongens sanksjon av eksportkredittloven i statsråd 22. juni 2012 og forskrift 22. juni 2012 nr. 573 om eksportkredittordningen. Departementet meddeler med dette de forutsetninger og krav som gjelder for departementets oppdrag til Eksportkreditt Norge AS i Den statlige eksportkredittordningen er en låneordning for finansiering av kapitalvareeksport der hensikten er å tilby norske eksportører av kapitalvarer og tjenester et konkurransedyktig eksportkredittsystem. Ordningen innebærer tilbud om lån på CIRR-vilkår i henhold til OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits (Arrangement) og lån på markedsmessige vilkår som et alternativ. I Prop. 102 L ( ) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) og forskrift 22. juni 2012 nr. 573 om eksportkredittordningen framgår det at Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten skal forvalte eksportkredittordningen. Selskapet skal ivareta hele prosessen knyttet til salg/promotering, søknadsbehandling, tilsagn, utbetaling og oppfølging av lån. Eksportkreditt Norge skal normalt gi lån i eget navn på vegne av staten, i tråd med vedtak av Stortinget. Selskapet har også anledning til å gi lån i statens navn dersom dette anses mer praktisk gjennomførbart. Lånene skal stå på Postadresse Kontoradresse Telefon Handelspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8014 Dep Akersgata Omar Saleemi 0030 Oslo Org no. Telefaks

18 statens balanse. For 2012 er bevilgningene til Eksportkreditt Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett fordelt som følger (alle beløp i mill. kroner): Kap Post Betegnelse Sum Tilskudd 71 Sum kap. 2429, tilskuddsposter 71 De øvrige postene som omhandler Eksportkreditt Norge er følgende: Kap Post Betegnelse Sum Egenkapital, Eksportkreditt Norge 5 Sum kap. 2429, egenkapital Lån Sum kap. 2429, lånetransaksjoner Gebyrer 1 Sum kap. 5329, gebyrer Avdrag på utestående fordringer Sum kap. 5329, avdrag Renter 278 Sum kap. 5629, renter 278 Det er vedtatt følgende låneramme i 2012: Eksportkredittordningen (i henhold til romertallsvedtak X, 1e) mill. kr Det er videre vedtatt følgende fullmakt for 2012 i henhold til romertallsvedtak X,3: Tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål Ubegrenset (uten øvre ramme) Nærings- og handelsdepartementet har innskutt 10 mill. kroner i Eksportkreditt Norge som aksjekapital. I tillegg er 3,9 mill. kroner innskutt som overkursfond. 2. OVERORDNEDE FØRINGER OG PRIORITERINGER Hovedmålet for Eksportkreditt Norge er å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Fra hovedmålet fastsettes det syv delmål, som er at Eksportkreditt Norge skal: 1. sikre at eksportkontrakter inngås med konkurransedyktig finansiering av kapitalvarer og tjenester i samsvar med internasjonale avtaler Side 2

19 2. aktivt medvirke til finansiering av prosjekter som utvikler ny kunnskap og teknologi 3. bidra til eksportfinansiering for små og mellomstore virksomheter 4. ivareta sin samfunnsansvarsrolle 5. være et kompetansesenter innen eksportfinansiering og bygge godt nasjonalt og internasjonalt omdømme 6. ha god risikostyring innenfor vedtatte rammer slik at Statens tap på utlån minimeres 7. sørge for forretningsmessig drift gjennom bruk av effektive prosesser og teknologi, samt rett kompetanse og kapasitet tilpasset selskapets aktivitetsnivå. I tilknytning til hovedmålet vil departementet presisere at Eksportkreditt Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon. 2.1 NÆRMERE OM DELMÅLENE Under følger en nærmere omtale av delmålene, samt omtale av foreløpige måleparametere. Eksportkreditt Norge forventes å rapportere på delmålene i årsrapporten for 2012, med måleparametrene der det er avklart. 1. Sikre at eksportkontrakter inngås med konkurransedyktig finansiering av kapitalvarer og tjenester i samsvar med internasjonale avtaler Dette innebærer at selskapet skal fremme norsk eksport ved å sørge for at norske, offentlig støttede, kontraktsutløsende eksportkreditter knyttet til kapitalvarer og tjenester tilbys på like gode vilkår som eksportkreditter fra våre konkurrentland. Eksportkreditt Norge skal tilby offentlig støttede CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte lån på forretningsmessige vilkår. Relevante måleparametere: Totale utlån (antall og volum) Antall kunder Sannsynlighetsjustert ordrereserve 2. Aktivt medvirke til finansiering av prosjekter som utvikler ny kunnskap og teknologi Når lånesøknader skal vurderes, skal det legges vekt på prosjekter som utvikler ny kunnskap og teknologi. Spesielt skal Eksportkreditt Norge aktivt medvirke til finansiering av prosjekter innen fornybar energi og miljøteknologi, inkludert prosjekter til havs, og bidra til at norsk næringsliv utvikles innenfor feltet. Relevante måleparametere: Andel nyskapende prosjekter i prioriterte sektorer (i prosent av totale utlån) Totale utlån fornybar energi og miljøteknologi Side 3

20 3. Bidra til eksportfinansiering for små og mellomstore virksomheter Eksportkreditt Norge skal tilpasse sitt lånetilbud til små og mellomstore virksomheters behov. Relevante måleparametere: Antall lån til SMBer Andel SMB-eksportører i utlånsporteføljen (antall lån og volum av lån under 100 mill. kroner i prosent av totale utlån) 4. Ivareta sin samfunnsansvarsrolle Eksportkreditt Norge skal holde en høy etisk standard. Gjennom bærekraftige løsninger for miljø og sosiale forhold i prosjekter som selskapet finansierer, samt gjennom aktiv oppfølging av prosjektene, skal Eksportkreditt Norge ivareta sin samfunnsansvarsrolle. Dette innebærer blant annet at selskapet skal følge og bidra til å videreutvikle OECDs retningslinjer for miljø og sosiale forhold, antikorrupsjon og hvitvasking. Arbeidet skal integreres i Eksportkreditt Norges kundedialog. Selskapet skal utvikle en egen policy for samfunnsansvar. Relevante måleparametere: Utvikles i samarbeid med Eksportkreditt Norge AS 5. Være et kompetansesenter innen eksportfinansiering og bygge godt nasjonalt og internasjonalt omdømme Eksportkreditt Norge skal ha sterk kompetanse innenfor eksportfinansiering og fungere som et fagorgan for NHD innenfor eksportfinansiering og andre relevante eksportpolitiske spørsmål, samt bidra til å videreutvikle det internasjonale regelverket i samarbeid med NHD. Eksportkreditt Norge er en ny virksomhet og har behov for å gjøre tilbudet sitt kjent i inn- og utland. Gjennom sterk kompetanse, rettede salgs- og markedsaktiviteter og gjennom konkurransedyktige og tilgjengelige produkter skal selskapet bygge et nasjonalt og internasjonalt omdømme. Et sterkt omdømme og høy kundetilfredshet skal blant annet gjelde for selskapets kunder, andre garantister, forretningsbanker og andre eksportfinansieringsinstitusjoner. Relevante måleparametere: Kunde- og interessenttilfredshetsindeks 6. God risikostyring innenfor vedtatte rammer slik at statens tap på utlån minimeres Eksportkreditt Norge skal inneha tilstrekkelig kompetanse og systemstøtte for å ha god risikostyring knyttet til forvaltningen av eksportkredittordningen. Selskapet skal søke å begrense tap på utlån og rapportere sitt økonomiske låneresultat. Side 4