Litteraturliste (pensum)

Transkript

1 Litteraturliste (pensum) Litterært fordypningsemne B NOLI252 og Litterært emne B NOLI322: Cecilie Løveids forfatterskap, høsten Primærtekster av Cecilie Løveid: Vinteren revner, i Cecilie Løveid: Skuespill 3, Kolon forlag 2014 (60 sider). Balansedame, i Cecilie Løveid: Skuespill 2, Kolon forlag 2011 (135 sider). Østerrike, i Cecilie Løveid: Skuespill 2, Kolon forlag 2011 (92 sider). Barock Friise, i Cecilie Løveid: Skuespill 1, Kolon forlag 2007 (99 sider). Rhindøtrene, i Cecilie Løveid: Skuespill 1, Kolon forlag 2007 (123 sider). Vift, hørespill, Solum forlag 1985 (90 sider). Most, roman, i Cecilie Løveid: Befri vårt daglige liv, Kolon forlag 2007 (70 sider). Sug, roman, Gyldendal Norsk Forlag 1981 (120 sider). Spilt i Cecilie Løveid: Dikt , Kolon forlag 2013 (90 sider). Nye ritualer, i Cecilie Løveid: Dikt , Kolon forlag 2013 (57 sider). Badehuset, performance-tekst, Gyldendal 1990 (55 sider). Tekster fra tidsskrifter og antologier : «Barnebok», fra Profil 5/1968, s. 5-8 (4 sider), «Smalfilm», fra Gruppe 68, Cappelen 1918, s (7 sider), «Anemonedrama», fra Åtte fra Bergen, Pax 1969, s (10 sider), «Se min mor i tropesol», fra Åtte fra Bergen, Pax 1969, s. 129, (1 side), Leder i Profil 1/1969 (1 side), Leder i Profil 3-4/1969, s. 2-7 og s (10 sider), «Camilla 1

2 var vakker» (alias Gorgus Coward), fra Vinduet 1/1970 (1 side), «Min neste fødsel», fra Per Olav Kaldestad (red): Damer i Vest, Samlaget 1973, s (2 sider), «Vi måt være skarpe som flatbrød men smelte på tungen! eller En akt for tre kvinner", f ra Basar 1/1976, s (2 sider), «Ser du øksa? Ser du bildet? Ser du det ikke?», fra Basar 1/1980, s (2 sider), «Poetisk konvolutt» og «Sand», fra Basar 3/1981, s og s. 38 (3 sider), «Man utforsker sine mest personlige erfaringer: Reiser, seksualitet og dødsproblematikk», i Kjærlighet i rosebedet, Grøndahl & Søn 1981, s (12 sider). (56 sider. Tekstene vil bli gjort tilgjengelig i Cecilie Løveid: Dikt som utkommer på Kolon forlag høsten 2015, evt. i kompendiet eller fillageret på Mi side). Dikt fra Fanget villrose: «Mykt glass», s. 13, «Nye rom», s. 16, «Ved flo hage», s. 21, «Brev», s. 47, «Hilsen til Sartre og Simone», s. 53, «Hodet har fritt utsyn», s. 54, «Fanget villrose», s. 62, «Kyss», s. 64, «Fjorden kanskje?», s. 72, «Monika i Montreal», s. 93, «Mørkets muligheter», s. 98, «Metope», s. 100, «Fallskjermen åpner seg ikke», s. 102, «Min døde venn Kristian», s. 112, fra Cecilie Løveid: Fanget villrose, dikt, Gyldendal Norsk Forlag 1977 (14 sider. Tilgjengelig i kompendiet). Om Cecilie Løveids forfatterskap: Janneken Øverland og Rakel Christina Granaas i Norsk Kvinnelitteraturhistorie bind 3, Pax 1990, s , s , s , s (36 sider). Om Løveids dramatikk: Ivo de Figueiredo: «Ord og kropp. Cecilie Løvied». Fra Ord/Kjøtt. Norsk scenedramtikk , Cappelen Damm 2014, s (29 sider). Tanya Thresher: «Introduction» og «Conclusion». Fra Tanya Thresher: Cecilie Løveid: Engendering a Dramatic Tradition, Alvheim og Eide Akademisk Forlag, Laksevåg 2005, s og s (16 sider). 2

3 Knut Ove Arntzen: «Cecilie Løveid og ny dramaturgi. Et vendepunkt i ny norsk dramatikk og teater, eksemplifisert med Balansedame». Fra Merete Morken Andersen (red): Livsritualer. En bok om Cecilie Løveids dramatikk, Gyldendal 1998, s (11 sider). Knut Ove Arntzen: «Fra kabaretdramaturgi mot en ny teatertekst (om Badehusets kontekst). Dramatikeren som teaterarbeider. Norsk Dramatikkprosjekt». Fra 3t nr.2 (3?) 1997, s (8 sider). Siren Leirvåg: «Den performative teksten i kontekst» (om Badehuset). Fra Drude von der Fehr og Jorunn Hareide (red): Moderne norsk dramatikk, Det norske Samlaget 2004, s (21 sider). Sarah Paulson: (Irr)ganger I Cecilie Løveids dramatiske univers (om Barock Friise). Fra Merete Morken Andersen (red): Livsritualer. En bok om Cecilie Løveids dramatikk, Gyldendal 1998, s (10 sider). Diane Oatley: «En voldsom tålmodighet og den levde kroppen. Bevegelse og det poetiske i Balansedame, Barock Friise og Badehuset». Fra Merete Morken Andersen (red): Livsritualer. En bok om Cecilie Løveids dramatikk, Gyldendal 1998, s (19 sider). Wenche Larsen: «Et pasjonsspill i vår tid. Cecilie Løveids dramatikk» (om Løveids dramaturgi eksemplifisert ved Rhindøtrene). Fra Anker Gemzøe (red): Fortællinger i Norden efter 1960, Aalborg Universitetsforlag 2004, s (8 sider). Wenche Larsen: «Bevegende bilder. Følelsenes funksjon i bildesemiosen i Cecilie Løveids dramatikk» (om Løveids dramaturgi eksemplifisert ved Østerrike). Fra Dagny Kristjansdottir (red): Litteratur og visuell kultur, Universitetet på Island, 2005, s (10 sider). Wenche Larsen: «Det fri-gjerande tablået. Tablåets funksjon i Cecilie Løveids dramatikk» (om Løveids dramaturgi eksemplifisert ved Balansedame). Fra Drude von der Fehr og Jorunn Hareide (red): Moderne norsk dramatikk, Det norske samlaget 2004, s (33 sider). Wenche Larsen: «The Never Ending of Cecilie Løveid s Theatre of the Body. Transformations of Time in the Play Barock Friise» (om Løveids dramaturgi 3

4 eksemplisifert ved Barock Friise). Fra Janet Garton og Michael Robinson (red): On the Threshold: New Studies in Nordic Literature, Norwich, Norvik Press 2002, s (10 sider). Om Vinteren revner: Programbladet fra Den Nationale Scene 1983 ( 9 sider). Om romanene: Wenche Larsen: «Hun taler til fisken i oss alle. Cecilie Løveid som forteller». Fra Benedicte Eyde (red): Klangen av knust språk. Cecilie Løveids prosa og lyrikk, Cappelen Akademisk Forlag 1998, s (30 sider). Om Sug: Janneken Øverland: «Frihet til å oppleve de merkeligste eventyr. Budskap og form i Cecilie Løveids roman Sug». Fra Irene Engelstad og Janneken Øverland: Frihet til å skrive. Artikler om kvinnelitteratur fra Amalie Skram til Cecilie Løveid, Pax 1981, s (10 sider). (Se Fillager på Mi side!) Richard Aarø: «Solbrente hjerter. Språk og språkspill i Cecilie Løveids Sug». Fra Benedicte Eyde (red): Klangen av knust språk, Cappelen 1998, s (15 sider). Kaja Schjerven Mollerin: «Inne i gresset, bak ben og blomster». Fra Steinar Opstad (red): Til Cecilie. Festskrift til Cecilie Løveid på 60-årsdagen, Kolon forlag 2011, s (7 sider). Om Most: Trond Haugen: «ta flyet til sosialismen. Noen kommentarer til Cecilie Løveids debutbok Most fra 1972». Fra Steinar Opstad (red): Til Cecilie. Festskrift til Cecilie Løveid på 60-årsdagen, Kolon forlag 2011, s (9 sider). Om lyrikken: Den tidlige lyrikken (Fanget villrose): Andreas Lombnæs: «Fanget, vill», fra Benedicte Eyde (red.): Klangen av knust språk. Cecilie Løveids prosa og lyrikk, Oslo, Cappelen. 1998, s (9 sider). 4

5 Den seine lyrikken (2000-tallet): Steinar Opstad: «Den poetiske rekvisitøren. Om Cecilie Løveids lyriske forfatterskap». Fra Steinar Opstad (red): Til Cecilie. Festskrift til Cecilie Løveid på 60-årsdagen, Kolon forlag 2011, s (15 sider). Drama- og teaterteori Om dramatikk, dramaturgi, performance, performativitetsestetikk: Dramaturgi Svein Gladsø: «Innledning», kapittel 13 og 14. Fra Svein Gladsø m.fl: Dramaturgi. Forestillinger om teater, Universitetetsforlaget 2005, s og s (37 sider). Knut Ove Arntzen: «Dramaturgi», «Realismens og naturalismens teater», «Ibsen», «Ekspresjonisme» og «Nyekspresjonisme», i Teater og filmleksikon, Kunnskapsforlaget 1991, s , , og s (10 sider). Visuell dramaturgi Knut Ove Arntzen: Kapittel 9. Fra Knut Ove Arntzen: Det marginale teater, s (14 sider). Knut Ove Arntzen og Sven Åge Birkeland: «Visual performance og prosjektteater i Skandinavia». Fra Knut Ove Arntzen og Sven Åge Birkeland: Fra Visual performmance til prosjektteater i skandinavia, Spillerom Katalog vol , s. 4-8 (5 sider). Postdramatisk teater og visuell dramaturgi Hans-Thies Lehmann: «Prolog» og «Panoramas of postdramatic theatre». Fra Hans-Thies Lehmann: Postdramatic Theatre, s (53 sider). Performance Marvin Carlson: «Introduction. What is Performance?». Fra Performance. A Critical Introduction, 2 nd ed, Routledge 2007, s. 1-7 (8 sider). 5

6 Performativitetsestetikk Erika Fischer-Lichte: Kapittel 1 og 3. Fra Erika Fischer-Lichte: The Transformative Power of Performance. A New Aesthetics, Routledge 2008, s (64 sider). 6