Sanitærreglementet del 2

Transkript

1 Sanitærreglementet del 2 INNHOLD Norm nr. Administrative normer Tittel A-01 Unntak fra Plan- og bygningslovens søknadsplikt for ledningsanlegg Revidert dato A-02 Saksbehandling og godkjenning av private fellesledninger A-03 Krav til planmateriale for private ledningsanlegg A-04 Rapportering av stikkledninger og mindre avløpsanlegg A-05 Anleggsrapportering av private ledningsnett Tekniske normer T-01 Krav til generelle tekniske løsninger for private ledningsanlegg T-02 Seperatsystem - fellessystem for private ledningsanlegg T-03 Kummer på private ledningsnett T-04 Krav til kontroll av renhet, tetthet, og desinfeksjon av private ledningsanlegg T-05 Tilknytning av privat ledning til kommunal ledning T-06 Sikring mot feilføring av avløpsvann T-07 Tilbakeslag fra avløpsledning eller høy vannstand i sjø T-08 Sikring mot innsug av forurensning i vannledning fra bebyggelse T-09 Krav til drift og vedlikehold av private ledningsanlegg T-10 Private pumpeanlegg T-11 Vannmålere T-12 Sprinklerledning. Testing og tilkopling til kommunal ledning T-13 Utkopling av slamavskiller som er tilknyttet kommunal ledning T-14 Behandling av oljeholdig avløpsvann T-15 Behandling av fettholdig avløpsvann T-16 Innslipp av industrielt avløpsvann og tilsvarende på kommunal ledning T-17 Krav til mindre avløpsanlegg T-18 Bestemmelser for nedgravde oljetanker

2 A-01 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: A-01 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Unntak fra Plan- og bygningslovens søknadsplikt for ledningsanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver kommunens administrative bestemmelser vedrørende søknadsplikt for vann- og avløpsledninger i grunnen. Normen skal veilede tiltakshavere i prosessen rundt søknadsplikt/ikke søknadsplikt for ledningstiltak. Bestemmelsene er utarbeidet i fellesskap av Plan og bygningsenheten, Trondheim byteknikk og Trondheim bydrift. Normen gjelder både for kommunale og private ledninger 2. Begrensninger Normen omhandler ikke søknadsprosedyrer i henhold til Plan- og bygningslov eller plangodkjenning av ledningstiltak. 3. Krav til løsning Lovhjemmel for unntak av søknadsplikt er Forskrift om saksbehandling og kontroll, kap. II, 7, pkt 13. Øvrige regler i Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift skal ivaretas av tiltakshaver fordi om tiltaket er unntatt søknadsplikt. Normen omhandler både private og kommunale ledninger. Unntak fra søknadsplikt er hjemlet i Plan- og bygningsloven, Forskrift om saksbehandling og kontroll, kap. II, 7 som sier: Mindre tiltak, under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelige ulemper for omgivelsene eller allmenne interesser, er unntatt fra reglene i pbl kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll. Øvrige regler i plan- og bygningsloven og teknisk byggeforskrift skal ivaretas av tiltakshaver. Unntak omfatter oppføring, riving og fjerning som nevnt i første ledd, herunder: Andre mindre tiltak som kommunen ikke finner det nødvendig å kreve søknad eller melding for. Følgende ledningstiltak er unntatt fra søknadsplikten:

3 Tiltak Ledning i ny trase tiltaksklasse 1+2 Ledning i ny trase tiltaksklasse 3 Utskifting av ledning tiltaksklasse 2 Utskifting av ledning tiltaksklasse 3 Renovering av ledning tiltaksklasse 2 Renovering av ledning tiltaksklasse 3 Strakstiltak, eks. ledningsbrudd *) ikke relevant Kommunal ledning Ny bebyggelse Privat ledning Inntil 50m Inntil 50m Ingen unntak Ingen unntak Inntil 200m Inntil 100m Inntil 200m Inntil 100m Alle anlegg Ingen unntak Inntil 200m Inntil 100m Inntil 200m Inntil 100m Alle anlegg Eksisterende bebyggelse Inntil 50m ---*) Ingen unntak Inntil 200m Inntil 200m ---*) Inntil 100m Inntil 200m Inntil 100m Alle anlegg Inntil 200m Inntil 100m Alle anlegg Fellesledning Stikkledning Fellesledning Stikkledning Inntil 50m på egen tomt ---*) Inntil 200m ---*) Inntil 200m Inntil 100m Alle anlegg Definisjoner Definisjon av stikkledning: Definisjon av fellesledning: Utskifting: Renovering: Litteraturliste Plan- og bygningslov, Forskrift og saksbehandling og kontroll Stikkledning er en privat ledning som betjener en eiendom/abonnent. Fellesledning er en privat ledning som betjener flere eiendommer/abonnenter. Utskiftning er utskiftning eller omlegging av ledning i eksisterende eller forskjøvet ledningsgrøft. Renovering er fornyelse av ledning ved bruk av eksisterende rør i bakken. Utgitt dato: Utgiver: Kommunal og arbeidsdepartementet

4 A-02 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: A-02 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Saksbehandling og godkjenning av private fellesledninger Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen skal være en veileder for tiltakshaver, søker og prosjekterende i en byggeprosess som berører private ledninger. Normen beskriver kommunens saksgang for behandling av private ledningsanlegg. Normen omhandler både saksbehandling hos Byggesaksavdelingen, Trondheim byteknikk og Trondheim bydrift. Samspillet er vist i vedlegg Begrensninger Privat ledningsanlegg som kun omfatter stikkledning med små/normale dimensjoner skal ikke plangodkjennes. Større stikkledningstiltak skal ha teknisk plangodkjenning av Trondheim byteknikk. Normen omhandler ikke krav til planmaterialet som sendes inn til Trondheim byteknikk for teknisk plangodkjenning. 3. Krav til løsning Normen er basert på saksbehandlerrutiner mellom Byggesaksavdelingen, Trondheim byteknikk og Trondheim bydrift. Krav til teknisk godkjenning av privat ledningsanlegg som knyttes til kommunal ledning fastsettes av Trondheim byteknikk som eier av kommunale vann- og avløpsledninger. Alle private fellesledninger skal ha en teknisk plangodkjenning av Trondheim byteknikk. Denne plangodkjenningen gjelder uansett om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. 3.1 Søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningslov For søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningsloven, skal teknisk plangodkjenning foretas av Trondheim byteknikk før søknad om byggetillatelse sendes Byggesaksavdelingen. Godkjenningsbrev sendes til tiltakshaver/søker. Kopi av godkjenningsbrev sendes til Plan og bygningsenheten ved Byggesaksavdelingen og Trondheim bydrift ved Private installasjoner. Hvis Byggesaksavdelingen får tilsendt en byggesøknad med private fellesledninger som ikke er teknisk plangodkjent av Trondheim byteknikk, skal Byggesaksavdelingen informere Trondheim byteknikk om mangelen. Norm A 01 definerer hva som er søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningsloven. Ikke søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningslov Alle andre private fellesledninger som ikke er ikke søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningslov, skal også teknisk plangodkjennes av Trondheim byteknikk. Plangodkjenningen skal være foretatt før tiltaket utføres. Når tilsendt plan er godkjent av Trondheim byteknikk, sendes godkjenningsbrev til tiltakshaver/søker med kopi til Trondheim bydrift ved Private installasjoner.

5 A-03 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: A-03 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Krav til planmaterialet for private ledningsanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver kommunens krav til innhold og presentasjon av tekniske planer for private ledningsanlegg. Alle private ledningsanlegg (ikke stikkledninger) som bygges skal være plangodkjent av kommunen ved Trondheim byteknikk. Dette er en teknisk plangodkjenning av planen som skal gjøres før en eventuell behandling av byggetillatelse, jf. Norm A-02. Normen skal gi prosjekterende foretak veiledning i hvilke krav kommunen setter til planmaterialet for private ledningsplaner. 2. Begrensninger Normen omhandler ikke tekniske eller formelle administrative krav i henhold til Plan- og bygningslov. Normen omhandler ikke spesifikke tekniske krav for prosjektering av ledninger. Normen gir ikke veiledning i hvordan ledningsanlegget skal planlegges for å tilfredsstille funksjonskrav. 3. Krav til løsning Krav til planmaterialet for privat ledningsanlegg som tilknyttes kommunal ledning fastsettes av Trondheim byteknikk som eier av kommunale vann- og avløpsledninger. Funksjonskrav til private ledningsanlegg er gitt i: Plan og bygningslov, Teknisk forskrift 9.5 Sanitæranlegg. Sanitærreglement for Trondheim kommune Del 1 Tekniske normer Del 2 Tekniske bestemmelser Del 3. Der krav ikke stemmer overens, gjelder Del 1 foran Del 2 og Del 2 foran Del Definisjoner Eiendom: Eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer. Stikkledning: Stikkledning er en privat ledning som betjener en eiendom/abonnent. Fellesledning: Fellesledning er en privat ledning som betjener flere eiendommer/abonnenter.

6 3.2 HVA SKAL PLANGODKJENNES Ved utbygging av private ledningsanlegg skal alle planer som berører private fellesledninger og større stikkledninger sendes inn til Trondheim byteknikk for teknisk plangodkjenning. Det vises til Norm A-02 Saksbehandling og godkjenning av private fellesledninger Stikkledninger skal generelt ikke plangodkjennes av Trondheim byteknikk. For større stikkledninger kreves det plangodkjenning ved følgende dimensjoner: - vannledning med diameter lik eller større enn plast 75 mm - spillvannsledning med diameter lik eller større enn plast 160/betong 150 mm - overvannsledning med diameter lik eller større enn plast 200/betong 200 mm Tiltak som er definert som fellesledning, men kun berører ett bygg med inntil 4 eiendommer (firemannsbolig) unntas fra plangodkjenning av Trondheim byteknikk. 3.3 KRAV TIL PLANMATERIALET Planmaterialet skal minimum inneholde følgende dokumenter/tekniske spesifikasjoner: Planen skal skille tydelig hva som er kommunale og private ledninger. Det kreves dokumentert kapasitetskontroll eller modellanalyse av nærliggende eksisterende ledninger der dette er relevant. Ledningsplan i målestokk 1:200-1:1000. Planen skal vise alle ledningstraseer, kummer, avgreininger, vannmålere, reduksjonsventiler og tilkoplinger til kommunale ledninger. Kumtegning med angivelse av diameter og armatur for vannledning. Kumtegning med angivelse av diameter og rørføringer for avløp. Lengdeprofil for større fellesledninger med kummer og fall påført ledningstype, rørmateriale, trykklasse, ringstivhetsklasse, rørdiameter. Grøftetverrsnitt. Pumpestasjoner for vann og avløp. Avskillere for slam, fett og olje. Tilknytning av stikkledninger Stakepunkt/kummer på stikkledninger Planmaterialet sendes Trondheim byteknikk i to eksemplarer. Mangelfulle planer returneres til ansvarlige prosjekterende med opplysning om hva som mangler. Planmaterialet med eventuelle rettinger (as built) vil være grunnlag for anleggsrapport som leveres etter at utførelse er fullført, jf. Norm A-05 Anleggsrapportering for private ledningsanlegg ANSVAR VED PLANGODKJENNING Alt ansvar for planlegging av et tiltak påhviler den ansvarlig prosjekterende i henhold til Plan og bygningslov. Kommunens tekniske plangodkjenning medfører ikke at ansvar overføres fra ansvarlig prosjekterende til kommunen.. Litteraturliste Plan- og bygningslov, Forskrift og saksbehandling og kontroll Utgitt dato: Utgiver: Kommunal og arbeidsdepartementet Sanitærreglementet Del Trondheim kommune Sanitærreglementet Del 3, pkt og Kommuneforlaget

7 A-04 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: A-04 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Rapportering av stikkledninger og installasjoner Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Alle utvendige private sanitæranlegg skal rapporteres til kommunen. Dette gir kommunen en oversikt over alle vann- og avløpsledninger og installasjoner som skal driftes og vedlikeholdes av private eiere. Med installasjoner menes blant annet private utskillere, renseanlegg, pumpeanlegg og lignende. Kommunens arkiv og datasystem gir eier opplysninger om anleggene for fremtidig drift og vedlikehold. 2. Begrensninger Normen omhandler ikke krav til meldinger som er knyttet til Plan- og bygningsloven. Denne normen omhandler kun rapportering av stikkledninger og installasjoner som er knyttet til en eiendom/en eier 3. Krav til løsning Krav til rapporteringsplikt gjelder for alle vann- og avløpsanlegg, uavhengig av om de er knyttet til kommunens ledningsnett. Det vises til Sanitærreglementet for Trondheim kommune, Del 1, Administrative bestemmelser pkt. 2.4 Kommunen krever rapport for tilknyttede anlegg med henvisning til eierråderett over kommunale ledninger. For anlegg som ikke er tilknyttet kommunale ledninger, kreves sluttdokumentasjon for at kommunen skal kunne oppfylle pålagte bestemmelser om rapportering og driftsoppfølging i henhold til Forurensningsloven med forskrifter. Sanitærreglementet og denne norm skal ivareta følgende funksjonskrav: en rettmessig god og optimal forvaltning av private sanitæranlegg etablering av kvalitetsmessig gode, driftssikre og økonomiske sanitæranlegg transport og distribusjon av drikkevann uten at kvaliteten forringes at avløpsvann blir oppsamlet og borttransportert på en hygienisk og miljømessig forsvarlig måte. 3.1 SANITÆRREGLEMENTER FOR TRONDHEIM KOMMUNE ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Sanitærreglementet for Trondheim kommune, Del 1, Administrative bestemmelser har følgende bestemmelser for rapportering av sanitæranlegg, pkt.2.4 Alle sanitæranlegg som er tilknyttet kommunalt ledningsnett, både søknadspliktige og ikke søknadspliktige skal rapporteres til kommunen på fastlagt skjema. Utførende foretak skal sørge for at det sendes inn korrekt utfylt Igangsettingsmelding og Ferdigmelding så snart sanitæranlegget er påbegynt/avsluttet. Igangsettingsmelding kan for enkle tiltak sendes sammen med

8 ferdigmelding. Sanitæranlegg som ikke er tilknyttet kommunal ledning skal også rapporteres til kommunen. Dette gjelder vann- og avløpsledninger, renseanlegg herunder slamavskillere, tette avløpstanker, amalgam-, fett- og oljeavskillere. Arbeid på sanitæranlegg skal normalt rapporteres innen 1 måneder etter ferdigstillelese. Arbeid på sanitæranlegg som utføres etter pålegg fra kommunen skal rapporteres umiddelbart etter ferdigstillelese. Utdypende bestemmelser vedr. rapportering og hvem det skal rapporteres til er beskrevet i Del 2. Foretak som unnlater å rapportere i henhold til tidsfrister kan fratas retten til å utføre arbeid på kommunale ledninger. Også andre sanksjoner kan bli vurdert. 3.2 HVA SKAL RAPPORTERES Rapporteringsplikt for ledningsanlegg i henhold til Sanitærreglementet gjelder bare for anlegg utenfor grunnmur. For installasjoner som renseanlegg herunder slamavskillere, tette avløpstanker, amalgam-, fett- og oljeavskillere gjelder rapporteringsplikt både innenfor og utenfor grunnmur. Med tanke på at nåværende og fremtidige eiere skal ha et grunnlag for drift og vedlikehold av anlegget, skal følgende rapporteres: alle nyanlegg for vann og avløp alle rehabiliteringer av eksisterende anlegg alle utskiftinger av eksisterende anlegg alle reparasjoner av anlegg hvor eier har fått pålegg fra kommunen alle andre reparasjoner av anlegg som er vesentlig for fremtidig drift og vedlikehold 3.3 RAPPORTERING Rapportering av sanitæranlegg for en eiendom skal normalt bestå av Igangsettingsskjema og Ferdigmeldingsskjema. Ved spesielle anlegg hvor det er behov for større detaljerte tegninger/skisser, leveres dette i A4 format. Rapportskjema fås hos Trondheim bydrift. Utfylte skjema leveres/sendes til Trondheim bydrift, Private installasjoner. Faks skal ikke brukes Tidspunkt for rapportering Det er to tidsfrister for rapportering av ferdigstilt tiltak. Tiltak som er utført etter pålegg fra kommunen skal rapporteres umiddelbart etter avslutning. Alle andre tiltak skal rapporteres innen 1 måned etter avslutning Skjema for igangsetting av tiltak Skjema fylles ut med aktuelle opplysninger for den eiendom tiltaket gjelder og tekniske opplysninger om anlegget som settes i gang. Skjema leveres kommunen før igangsetting av tiltaket. Dette gjelder alltid for følgende tiltak: tilknytning av stikkledning i ny trase til kommunal ledning tilknytning av stikkledning i ny trase til privat fellesledning utskiftning eller renovering av stikkledning. For andre mindre tiltak kan Igangsettingsmelding leveres sammen med Ferdigmelding etter at tiltaket er avsluttet. Meldingen leveres i to eksemplarer hvis foretaket ønsker godkjent melding i retur.

9 3.3.2 Skjema for ferdigmelding av tiltak Skjema for ferdigmelding av tiltak fås ved henvendelse til Trondheim bydrift, ekspedisjonen. Eksakt adresse for tiltaket må oppgis og utsnitt av ledningskartet legges inn i skjemaet av ekspedisjonen før utsendelse. Skjema gir henvisning om hvordan berørt eiendom og anlegg skal markeres. Skisse av anlegget med nødvendige opplysninger skal være i henhold til krav beskrevet i skjemaet. Skjema leveres i to eksemplarer hvis foretaket ønsker godkjent melding i retur. 3.3 KOMMUNENS ARKIVERING AV DATA Papirarkiv Igangsettingsmelding og Ferdigmelding godkjennes av Trondheim bydrift, Private installasjoner og arkiveres. Arkivet er tilgjengelig for publikum Dataarkiv Viktige data fra meldinger legges inn i datasystemet Gemini Sanitær. Systemet viser alle tiltak som er utført på respektive eiendom. Også pålegg om reparasjoner av ledninger ligger i systemet. Datasystemet kan sortere meldinger på eiendomsadresser og på firma som utfører tiltaket. Firma kan få liste med oversikt over alle sine meldinger hvis ønskelig. Igangsettingsmelding og Ferdigmelding skannes og er tilgjengelig for interne brukere i kommunen via ledningskartsystemet. Vedlegg: Skjema for igangsetting av tiltak (sanitærinstallasjon og stikkledning) - vedlegget kommer opp i nytt vindu i world format. Litteraturliste Sanitærreglementet for Trondheim kommune Del 1 Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune Forurensningsforskriften Miljøverndepartementet

10 A-05 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: A-05 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Anleggsrapportering av ledningsanlegg (private fellesledninger) Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen gir veiledning i hvilke krav kommunen stiller til rapportering av private vann- og avløpsanlegg. Private ledningsanlegg skal rapporteres til kommunen for at offentlig myndighet skal kunne forvalte lover, forskrifter og reglement som gjelder for vannforsyning, avløpshåndtering og miljøkrav. Den enkelte eier vil via kommunens datasystemer få viktig informasjon slik at han kan forvalte sine anlegg på en optimal måte. 2. Begrensninger Stikkledninger skal ikke rapporteres som anleggsrapport. Norm A-04 gjelder for stikkledninger. 3. Krav til løsning Generelle krav til anleggsrapportering for kommunale og private ledningsanlegg er beskrevet i Veileder, Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider. 3.1 KRAV TIL ANLEGGSRAPPORT Det skal leveres anleggsrapport for private vann- og avløpsanlegg som omfatter private fellesledninger. Med fellesledning menes forsyning av mer enn en eiendom. Krav om anleggsrapport gjelder også for anlegg som ikke er tilkoplet kommunalt vann- og avløpssystem. Anleggsrapport skal lages i to eksemplarer med likt innhold. Oversiktstegning plasseres først etter innholdsfortegnelse. Anleggsrapporten skal kun inneholde data som har betydning for fremtidig drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Rapporten skal ikke inneholde prosjektrelaterte dokumenter som byggemøtereferat, kostnadsoppfølging, avtaler, foto og lignende. 3.2 KRAV TIL ANLEGGSRAPPORT FOR STØRRE VANN- OG AVLØPSANLEGG Med større vann- og avløpsanlegg menes anlegg som inneholder et av følgende kriterier: Vannledning med diameter lik eller større enn støpjern 100 mm/plast 110 mm. Avløpsledning med diameter lik eller større enn betong 200 mm/plast 200 mm. Grøftelengde lenger enn 100 meter Det stilles følgende krav til rapportens innhold: Innholdsfortegnelse Standard skjema for innholdsfortegnelse, se veileder Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider vedlegg 1, legges først i rapporten. Bydrifts byggeleder/koordinator har ansvar for at innholdet stemmer med vedlagte dokumenter. Anleggsrapport skjema Anleggsrapportskjema fås hos Bysdrifts byggeleder/koordinator. Skjema skal være utfylt med gjeldende koder i henhold til veileder Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider vedlegg 3.

11 Oversiktstegning Det leveres en oversiktstegning i målestokk 1:1000/5000 for større anlegg. Berørt anleggsområde markeres med farge eller markerte streksymboler. Ledningsplan Ledningsplan leveres i målestokk 1:500 eller 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og as built ledningsnett i nye/nedlagte traseer. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder i begge eksemplarer Blå for vannledning Rød for spillvann og avløp fellesledning Grønn for overvann og ledning fra overløp Leveres tegninger med fargekoding på eksisterende ledninger, må ledninger som berøres av anlegget gis tykkere fargestrek. Nedlagte hele rør som fortsatt ligger i bakken, skal vises med kryss på planen. Rør som er fysisk fjernet fra grøft eller knust/oppskjert gis påskrift fjernet. Lengdeprofil skal vise ledningsegenskaper som: Ledningstype Ledningsdiameter oppgis som ytre eller indre diameter avhengig av rørmaterial Materialtype med angivelse av NS - EN for rørtype Rørkvaliteter som trykklasse, SDR - verdi, ringstivhet og tillatt overfylling for armerte betongrør Renoveringsmetoder Det er kommunens plangodkjenner ved Trondheim byteknikk som skal påse at dette er vist på tegningsgrunnlag. Tegning av kumdetaljer Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med systemskisse av innhold og diameter for stengeventiler. Avløpskummer Alle nye avløpskummer skal skisseres med inn og utløpsrør. Minikummer skal avmerkes på planen. Innmåling med koordinater For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X og Y koordinat: Senter kumlokk, gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Retningsforandringer i horisontalplanet Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Kryssingspunkt for eksisterende kommunale ledninger Tilkopling av private ledninger utenfor kum, gjelder kun for utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Følgende punkter innmåles med Z verdi: Innvendig bunn avløpsledning i kum Utvendig topp vannledning i kum Retningsforandring i vertikalplan uten kum Topp kum for vann- og avløpsledning Innmåling med båndmål Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Kontrollrapporter Tetthetsprøve vann- og avløpsledning Skjema for utført tetthetsprøve legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04.

12 Rørinspeksjon avløpsledning Skjema for utført rørinspeksjon legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04. Desinfeksjon av vannledning Skjema for utført desinfeksjon legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04. Det er kun Trondheim bydrift som har anledning til å desinfisere anlegg som er tilkoplet kommunens vannledningsnett. Feilføringskontroll for avløpsledninger Dokumentasjon legges ved der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 06. Desinfeksjon av vannledning Rapport for utført desinfeksjon (skjema Trondheim bydrift) legges ved. Det er kun Trondheim bydrift som har anledning til å desinfisere anlegg som er tilkoplet kommunens vannledningsnett. Rapport fra ferdigbefaring Rapport fra ferdigbefaring på anlegget skal være signert av Trondheim bydrifts byggeleder/koordinator og legges ved anleggsrapporten. Alle vesentlige mangler skal være utbedret og signert utført på rapporten før anleggsrapport leveres. Kontroll av anleggsrapport Trondheim bydrifts byggeleder/koordinator skal kontrollere at levert anleggsrapport er i henhold til gjeldende krav og prosedyrer. Trondheim bydrifts byggeleder/koordinator signerer for mottak og kontroll av rapporten på anleggsrapportskjema. 3.3 KRAV TIL ANLEGGSRAPPORT FOR MINDRE VANN- OG AVLØPSANLEGG Med mindre vann- og avløpsanlegg menes anlegg som ikke inneholder et av følgende kriterier: Vannledning med diameter lik eller større enn støpjern 100 mm/plast 110 mm. Avløpsledning med diameter lik eller større enn betong 200 mm/plast 200 mm. Grøftelengde lenger enn 100 meter. Det leveres en forenklet anleggsrapport med følgende krav til innhold: Innholdsfortegnelse Standard skjema for innholdsfortegnelse, se veileder Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider vedlegg 1, legges først i rapporten. Bydrifts byggeleder/koordinator har ansvar for at innholdet stemmer med vedlagte dokumenter. Anleggsrapporskjema Anleggsrapportskjema fås hos Bysdrifts byggeleder/koordinator. Skjema skal være utfylt med gjeldende koder i henhold til veileder Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider vedlegg 3. Oversiktstegning Det leveres en oversiktstegning i målestokk 1:1000. Berørt anleggsområde markeres med farge eller markerte streksymboler. Ledningsplan Ledningsplan leveres i målestokk 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og as built ledningsnett i nye traseer. Nedlagte traseer skal vises. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder i begge eksemplarer: Blå for vannledning

13 Rød for spillvann og avløp fellesledning Grønn for overvann og ledning fra overløp. Det skal fremgå tydelig hva som er eksisterende og nye ledninger. Lengdeprofil skal vise ledningsegenskaper som: Ledningstype Ledningsdiameter oppgis som ytre eller indre diameter avhengig av rørmaterialet. Trykklasse for rør Tegning av kumdetaljer Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med systemskisse av innhold. Avløpskummer Alle nye avløpskummer skal skisseres med inn og utløpsrør. Minikummer skal avmerkes på planen. Stakepunkt (kummer med diameter mindre enn 600 mm) markeres på tegning. Innmåling med koordinater Følgende punkter innmåles med X og Y koordinater: Kummer Større avgreininger utenfor kum. Innmåling med båndmål Avstand fra senter kumlokk til avgreninger for fellesledning utenfor kum og tilkoplingspunkt for stikkledning. NB! Anboringsmål og stoppekranmål skal fortsatt måles inn fra hushjørner der det er eksisterende bebyggelse og leveres Private installasjoner på Ferdigmeldingsskjema. Kontrollrapporter Tetthetsprøve vann- og avløpsledning Skjema for utført tetthetsprøve legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04. Rørinspeksjon avløpsledning Skjema for utført rørinspeksjon legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04. Desinfeksjon av vannledning Skjema for utført desinfeksjon legges ved rapport der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 04. Det er kun Trondheim bydrift som har anledning til å desinfisere anlegg som er tilkoplet kommunens vannledningsnett. Feilføringskontroll for avløpsledninger Dokumentasjon legges ved der dette kreves i henhold til Sanitærreglementets Del 2, Norm T 06. Desinfeksjon av vannledning Rapport for utført desinfeksjon (skjema Trondheim bydrift) legges ved. Det er kun Trondheim bydrift som har anledning til å desinfisere anlegg som er tilkoplet kommunens vannledningsnett.

14 Rapport fra ferdigbefaring Det skal være en ferdigbefaring av alle private fellesledninger. Rapport fra ferdigbefaring på anlegget skal være signert av Bydrifts byggeleder/koordinator og legges ved anleggsrapport. Kontroll av anleggsrapport Trondheim bydrifts byggeleder/koordinator skal kontrollere at levert anleggsrapport er i henhold til gjeldende krav og prosedyrer. Trondheim bydrifts byggeleder/koordinator signerer for mottak og kontroll av rapporten på anleggsrapportskjema. Litteraturliste Prosjektbeskrivelse, Trondheim kommune, Trondheim byteknikk Veilder Sluttdokumentasjon for anleggsarbeider, Utgitt dato: Utgiver: 2004 Trondheim byteknikk Trondheim byteknikk/ Trondheim bydrift

15 T-01 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-01 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Generelle krav til tekniske løsninger for private ledningsanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver en del generelle krav til tekniske løsninger for private ledningsanlegg. Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til kvalitet på drikkevann og miljøriktig avløpshåndtering. Normen beskriver krav som kommer i tillegg til Sanitærreglementets Del Begrensninger Normen omhandler ikke alle krav til tekniske løsninger for privat ledningsnett. Det er en egen teknisk norm for kummer på privat ledningsnett, se Norm T-03. I henhold til Plan- og bygningslov stilles det funksjonskrav. Det er tiltakshaver som skal presentere tekniske løsninger som tilfredsstiller gitte funksjonskrav. 3. Krav til løsning Som eier av kommunalt ledningsnett kan kommunen stille krav til tekniske løsninger for private ledninger som tilkoples kommunens ledninger. Sanitærreglementet og denne norm skal ivareta følgende funksjonskrav: En rettmessig god og optimal forvaltning av private sanitæranlegg Etablering av kvalitetsmessig gode, driftssikre og økonomiske sanitæranlegg Transport og distribusjon av drikkevann uten at kvaliteten forringes At avløpsvann blir oppsamlet og borttransportert på en hygienisk og miljømessig forsvarlig måte Beskrivelse og krav til tekniske løsninger for vann- og avløpsanlegg i Trondheim finnes i følgende dokumenter: Sanitærreglement for Trondheim kommune Del 1, Del 2 og Del 3. I tillegg gir VA Miljøblad, utgitt av NORVAR, en veiledende beskrivelse av vann- og avløpsløsninger. For Trondheim kommune gjelder følgende spesielle krav i tillegg til eller som erstatning for Sanitærreglement for Trondheim kommune, Del GENERELT Ved prosjektering og bygging av privat ledningsanlegg skal følgende være retningsgivende: Gjeldende bestemmelser/krav skal følges. Der det ikke finnes spesifikke krav, skal bestemmelser/krav for kommunale ledninger følges. Når det ikke foreligger beskrevne løsninger/krav, skal prosjekterende foreslå løsninger med utgangspunkt i funksjonskrav. Bestemmelser som gjelder for kommunale vann- og avløpsanlegg er lagt ut på Internett:

16 3.2 VANN OG AVLØPS LEDNINGER Bestemmelser som gjelder for både vann og avløp. Privat ledning på privat grunn Hovedregel er at kommunale ledninger legges i kommunal gate/vei. Private fellesledninger legges hovedsakelig i privat gate/vei eller på privat grunn. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal det avklares i plangodkjenning. Stikkledninger legges både i kommunal og privat grunn. Kommunale/private ledninger i felles grøft Hovedregel er at kommunale og private ledninger ikke skal ligge i samme grøft. Når spesielle forhold krever avvik fra hovedregel, skal det være minimum 1.0 m avstand mellom rørvegg for de to rør. Krav til avstand mellom ledning og bebyggelse For private fellesledninger anbefales at regler for kommunale ledninger følges: Minste avstand fra eksisterende eller planlagt bygg til nærmeste utvendig kommunal ledning skal for ledningsdybder mindre enn 3 m være: minimum 4 m ved parallellføring minimum 3 m ved hjørne/punktføring. Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes sideavstanden tilsvarende økningen i dybde. For konstruksjoner/grunnmurer med fundament dypere enn bunn grøft, kan avstanden reduseres. Ved avstander mindre enn henholdsvis 4 og 3 m skal løsning avklares med VA-ansvarlig, Trondheim byteknikk. Fargekode for rør For å sikre at private ledninger tilkoples riktig kommunal ledning, skal private ledninger fargekodes (rørfarge) som kommunale ledninger. PVC/PP for spillvann skal ha rødbrun farge PVC for spillvannspumping skal ha rød farge PVC/PP for overvann skal ha sort farge PVC for vann skal ha grå farge PE - rør for vann skal ha sort farge med blå stripe PE - rør for spillvannspumping skal påmerkes rød strip Betongrør for spillvann skal ha rødbrun farge Betongrør for overvann skal ha grå farge Avvinkling i rørskjøt Betongrør tillates avvinklet inntil 50 % av leverandørens angivelse PVC - avløp (NS3624) 17 mm/m PVC - trykk (NS3621) 0 mm/m Fellesledning under bygning (ledning med flere eiere) Større fellesledninger som ligger under bygning bør være lett utskiftbare. Dette kan oppnås ved å legge ledninger i varerør. 3.3 LEDNINGSANLEGG VANN Generelle bestemmelser for områder med fellesledninger (ledninger med flere eiere) I boligområder bør kommunale og private ledninger prosjekteres slik at en unngår lav vannhastighet/lang oppholdstid med påfølgende sedimentering og forringing av vannkvaliteten i ledningen. det anbefales at det minst en gang pr. døgn oppnås vannhastighet på minst 0.4 m/sek. Endeledninger prosjekteres/dimensjoneres etter ett av følgende alternativer:

17 Ledningsdimensjon avtrappes i henhold til beregnet vannuttak. Minste dimensjon er normalt plast 32 mm. Dette eliminerer sedimentering i ledning. Eller: Minste ledningsdimensjon for endeledning er plast 50 mm. Ledningen føres helt frem til siste tilkopling av stikkledning. Forsyning fra kommunal ledning inn til områder med mer enn 30 eiendommer vil normalt ha dimensjon større enn plast 63 mm. Det skal da tilknyttes i kum. Ved mer enn 30 eiendommer (boligenheter) skal det være klargjort for måling av vannmengde til bruk ved lekkasjekontroll i tilkoplingskummen. Dette løses ved montering av ¾ eller 1 uttak før og etter stengeventil på fellesledning i kum. Større boligområder med mere enn 100 eiendommer bør normalt ha tilknytning til to forskjellige kommunale ledninger der det er mulig. Begge tilkoplingspunkt skal være i kum med stengemuligheter i alle retninger og det skal monteres tilbakeslagsventiler inn til boligområdet i begge kummer. Det skal være klargjort for måling av vannmengde (fast eller uttak for mobil lekkasjekontroll) i kummer hvor større boligområder tilkoples kommunalt ledningsnett. I grøft med vann- og avløpsledninger skal utvendig bunn vannledning minimum ligge over topp utvendig avløpsledning. Spylesluse i endekum på fellesledning (ledninger med flere eiere) Det skal være spylemulighet i kum på fellesledning etter avgreining til siste stikkledning for alle fellesledninger med diameter lik eller større enn plast 50 mm og lengde over 50 m. Det tillates brukt overvannskum som spylekum for ledning med diameter lik plast 50 og 63 mm. Forsyning av bygning fra to forskjellige hovedledninger En bygning kan ha vannforsyninger fra to forskjellige hovedledninger. For å unngå fare for spredning av forurensning ved ledningsfeil eller problemer med avstenging av hovedledninger, skal det ikke være mulig å føre vann fra en hovedledning gjennom en bygning og inn på en annen hovedledning. Dette unngås ved å montere tilbakeslagsventiler. Brannventiler Ved større private ledningsnett vil det være behov for brannventiler. Følgende hovedregler gjelder: Minimum dimensjon på vannledning er støpejern 150 mm/plast 160 mm. Ved bruk av dimensjon støpejern 100 mm/plast 110 mm må dimensjonering dokumenteres og godkjennes av Trondheim byteknikk. Det skal kun monteres stengbare brannventiler med nøkkeltopper. Ventiler skal ha Storz B kopling av messing. Kummer med stengbare brannventiler merkes med runde røde skilt. Maks avstand langs veg/gangveg fra brannkum til bygning er 150 m. Duktile støpejernsrør Rør til trykkrør skal være produsert etter NS-EN 545 med veggtykkelse etter klasse K9 for alle rørdimensjoner. Innvendige beskyttelsen skal bestå av sementmørtelforing med utførelse og tykkelse etter DIN Sementen skal være av type høyovnssement (HOZ). Når ikke annet er spesifisert, skal utvendig korrosjonsbeskyttelse være av Polyetylenbelegg (PE-belegg), etter NS-EN 14628, tykkelse 1,9-3,0 mm.

18 3.4 LEDNINGSANLEGG AVLØP Minimumsdimensjoner For private fellesledninger (ledninger med flere eiere) gjelder normalt følgende minimumsdimensjoner: Spillvann skal ha minimum dimensjon betong 125 mm/plast 125 mm. Overvann skal ha minimum dimensjon betong 150 mm/plast 160 mm. Sluk i bygning på parkeringsarealer Innvendig sluk i bygning der det er parkeringsarealer skal ha avløp til spillvannsledning. Det vises for øvrig til følgende tekniske normer: T-02 Separatsystem - fellessystem for private ledninger T-03 Kummer på private ledninger T-10 Private pumpeanlegg Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune 2007 Trondheim kommune Sanitærreglement Del 1, pkt Trondheim kommune Sanitærreglement Del 3, pkt Kommuneforlaget VA Miljø-blad PTV nr.47 Brannventiler, Krav til materialer og utførelse 1999 NORVAR

19 T-02 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-02 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Separatsystem - avløp fellessystem for private ledningsanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver kommunens krav til separatsystem for private avløpsledninger. Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til miljøriktig avløpshåndtering. Normen beskriver krav som kommer i tillegg til Sanitærreglementets Del Begrensninger Ingen begrensninger. 3. Krav til løsning Denne norm skal ivareta følgende funksjonskrav: En rettmessig god og optimal forvaltning av private sanitæranlegg. Etablering av kvalitetsmessig gode, driftssikre og økonomiske sanitæranlegg At avløpsvann blir oppsamlet og borttransportert på en hygienisk, miljømessig forsvarlig måte. 3.1 DEFINISJONER Separatsystem: Avløp fellessystem: Stikkledning: Fellesledning: Eiendom: Avløpssystem som leder bort overvann og spillvann i separate rørledninger. Avløpssystem som leder bort overvann og spillvann i felles rørledning. Stikkledning er en privat ledning som betjener en eiendom/abonnent. Fellesledning er en privat ledning som betjener flere eiendommer/abonnenter. Eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer. 3.2 BRUK AV SEPARATSYSTEM/FELLESSYSTEM VED NYE BYGG Det skal ved alle nybygg legges private avløpsledninger etter separatsystemet. Krav om dette ble opprinnelig gitt i rundskriv nr. 17 av Kravet gjelder også der kommunen kun har avløp fellesledninger. Privat spillvann- og overvannsledning koples da sammen så nære tilknytning til kommunal ledning som mulig. 3.3 HØYREHÅNDSREGEL FOR STIKKLEDNINGER Høyrehåndsregelen ble opprinnelig gitt i rundskriv av Den krever at spillvannsledning skal ligge

20 til høyre for overvannsledning når en ser mot strømningsretningen. Det er ingen krav om at private fellesledninger (ledning med flere eiere) skal legges etter høyrehåndsregel. Der avløpsledninger legges frem til en bygning med flere eiere, anbefales at ledninger legges etter høyrehåndsregelen FORNYELSE AV STIKKLEDNINGER Ved fornyelse av eksisterende stikkledninger, kreves separatsystem dersom hovedledningsnettet er separert. Er kommunens ledning avløp fellesledning, kan det søkes om å etablere felles stikkledning for spillvann og overvann. Eier skal gjøres oppmerksom på at det vil bli krevd omlegging til separate ledninger når kommunen endrer sine ledninger til separatsystem. 3.5 LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN Lokal håndtering av overvannet kan være gunstig av flere grunner (økonomiske, økologiske og tekniske). Spesielt i områder med fellessystem skal lokale resipienter foretrekkes hvis mulig. I bestemte områder kan kommunen bestemme at overvann ikke skal føres til kommunal ledning. Dette er for eksempel aktuelt i områder med for liten kapasitet på kommunal ledning. Alternativt kan fordrøyning av overvann før tilkopling til kommunalt nett være aktuelt. Infiltrasjon av overvann er ofte vanskelig i Trondheim på grunn av leire i grunnen. Eventuelt infiltrasjonsanlegg må vurderes av geologisk sakkyndig. Løsninger for lokal håndtering av overvann skal godkjennes av Trondheim byteknikk. I utgangspunktet ser en positivt på slike løsninger. Se VA Norm for Trondheim, pkt Lokal håndtering av overvann. Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: Sanitærreglement Del 1, pkt Trondheim kommune Sanitærreglement Del 3, pkt Kommuneforlaget

21 T-03 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-03 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Kummer på privat ledningsnett Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til kvalitet på drikkevann og miljøriktig avløpshåndtering. Normen beskriver krav som kommer i tillegg til eller er endret i forhold til Sanitærreglementets Del Begrensninger Ingen begrensninger. 3. Krav til løsning Kummer bygges for å betjene drift, vedlikehold og inspeksjon av ledningsnett. 3.1 KUMMER PÅ VANNLEDNING Stikkledninger Det er ingen krav til kum på stikkledning Fellesledninger (ledning med flere eiere) Som hovedregel skal det være kum ved: overgang fra kommunal ledning til privat fellesledning tilknytning av ledning med dimensjon lik eller større enn plast 63 mm forgreining av ledning med dimensjon lik eller større enn plast 63 mm spylepunkt på enden av fellesledning med dimensjon lik eller større enn plast 50 mm brannventil 3.2 KUMMER PÅ AVLØPSLEDNING Alle stakepunkt og kummer på privat ledningsnett skal tilfredsstille NS krav til tetthet Spillvannsledning/overvannsledning Stikkledninger For stikkledning spillvann skal det monteres stakepunkt eller minikum i maks avstand 20 meter fra forgreining med kommunal ledning eller privat fellesledning. Deretter monteres stakepunkt eller minikum for hver 60 meter. For stikkledning overvann tillates doble avstander. Fellesledninger (ledning med flere eiere) Ved utbygging av boligfelt med større private ledninger benyttes kumavstander og kumdimensjoner som for kommunale ledninger, det vil si kumdimensjon 1000 mm og maks kumavstand 100 meter. Det kan brukes minikummer på mindre sentrale spylepunkt der dette godkjennes spesielt av Trondheim byteknikk. Ved avløp fellesledninger (AF ledning) med dimensjon mindre enn betong 150 mm/plast 160

22 mm benyttes krav som for stikkledninger. Ved retningsendringer lik eller større enn 30 skal det være kum på fellesledninger eller stakepunkt/minikum på stikkledninger. Det skal brukes lange bend ved retningsendring når stakepunkt/kum ikke plasseres i knekkpunkt. 3.3 MERKING AV KUMMER Generelt for vann- og avløpskummer gjelder følgende krav til merking: Stikkledninger Det er ikke krav om merking av stakepunkt/kummer på stikkledninger Fellesledninger (ledning med flere eiere) Ved utbygging av boligfelt med private ledninger skal kummerking gjennomføres som for kommunale ledninger. Se VA-Norm for Trondheim, Vedlegg 10 Merking av kummer. Litteraturliste Sanitærreglement Del 1 Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune Sanitærreglement Del 3, pkt Kommuneforlaget VA Norm, Vedlegg 10 Merking av kummer Trondheim kommune

23 T-04 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-04 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Krav til kontroll av renhet, tetthet og desinfeksjon av private ledningsanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver kommunens krav til tetthet, renhet og desinfeksjon av private ledningsanlegg. Formålet med normen er å sikre at eiere av ledningsanlegget overtar et anlegg som er i henhold til lov, forskrift og reglement. Normen skal også sikre at privat ledningsanlegg ikke fører til at drikkevann forurenses eller at avløpsledninger forårsaker miljøskader. 2. Begrensninger Det foreligger ingen begrensninger da gjeldende krav er spesifikt definert i forhold til ledningens diameter, lengde og rørtype. 3. Krav til løsning Funksjonskrav for private ledningsanlegg som tilknyttes kommunal ledning kan fastsettes av kommunen som eier av kommunale vann- og avløpsledninger. Ved overlevering av anlegg fra utførende foretak til eiere/brukerne, skal kvalitet verdrørende renhet og tetthet for ledninger være sikret og dokumentert. Funksjonskrav til private ledningsanlegg er gitt i: Plan og bygningslov, Teknisk forskrift 9.5 Sanitæranlegg Sanitærreglement for Trondheim kommune Del 1 Tekniske normer Del 2 Tekniske bestemmelser Del 3. Der krav ikke stemmer overens, gjelder Del 1 foran del 2 og del 2 foran Del KVALITETSSIKRING Kvalitetssikring av vannledning før den tas i bruk skal utføres på følgende måter: Innvendig grovrengjøring sikres ved utspyling med trykkvann fra ledningsnett. Innvendig rensing sikres ved pluggkjøring med myke renseplugger. Tetthet sikres ved trykkprøve i henhold til NS Hygienisk kvalitet sikres ved desinfeksjon med klor, dette skal utføres av Trondheim bydrift. Kvalitetssikring av avløpsledning før den tas i bruk sikres på følgende måte: Innvendig renhet av rør sikres ved høytrykksspyling. Tetthet av rør sikres ved tetthetsprøve med luft i henhold til NS 3550 for selvfallsledninger. Tetthet av rør sikres ved tetthetsprøve med vann i henhold til NS 3551 for trykkledninger. Rørinspeksjon med videoopptak utføres og dokumenteres i henhold til NORVAR rapport 50, 1995.

24 Dokumentasjon av utført kvalitetssikring skal legges ved anleggsrapport, jf. Administrativ Norm A-05, Anleggsrapportering for private ledningsanlegg. 3.2 KRAV TIL VANNLEDNING Kvalitetssikring av vannledning skal gjennomføres i henhold til følgende tabell. Metode Grovrengjøring med trykkvann fra ledningsnett (utspyling) Rengjøring med pluggrensing Trykkprøve i hht. NS 3551, Rør uten skjøter Trykkprøve i hht. NS 3551, rør med skjøter Gjelder diameter fra og med plast 40 mm støpejern 100/plast 90 mm plast 90 mm plast 70 mm Merknad Ved spyling av større dimensjoner skal Trondheim bydrift varsles Prosedyre for gjennomføring fås fra Trondheim bydrift NS-skjema skal brukes NS-skjema skal brukes Desinfeksjon, rør uten skjøter 90 mm Skal utføres av Trondheim bydrift etter bestilling Desinfeksjon, rør med skjøter plast 75 mm Skal utføres av Trondheim bydrift etter bestilling 3.3 KRAV TIL AVLØPSLEDNING Kvalitetssikring av avløpsledning, både spillvann og overvann skal gjennomføres i henhold til følgende tabell. Metode Rengjøring av selvfallsledning med høytrykkspyling Rengjøring av avløp trykkledning med renseplugg Tetthetsprøve i hht. NS 3551 for selvfallsledning Tetthetsprøve i hht. NS 3550 for trykkledning uten skjøter Rørinspeksjon (TVkontroll) Gjelder diameter fra og med betong150/ plast 160 mm plast 90 mm betong150/ plast 160 mm plast 90 mm betong150/ plast 160 mm Merknad NS-skjema skal brukes NS-skjema skal brukes Standard skjema fra NORVAR-rapport skal brukes Ledninger som ligger under kote for normalt høyvann skal rørinspiseres når det er høyvann

25 Rørinspeksjon av avløpsledning som utføres av private foretak skal godkjennes av driftsleder ved Trondheim bydrift, Avløpsnett før rapporten leveres til kommunens byggeleder/koordinator. Litteraturliste NS 5350 Selvfallsledninger og kummer. Tetthetsprøving med luft NS 5351 Selvfallsledninger, kummer og trykkledninger. Tetthetsprøving med vann Utgitt dato: Utgiver: 1986 NBR 1986 NBR NORVAR rapport 50, NORVAR VA/Miljø-blad 25 UT, Tetthetsprøving av trykkledninger VA/Miljø-blad 24 UTA, Tetthetsprøving av selvfallsledninger VA/Miljø-blad 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg VA/Miljø-blad 51 UTA, Rørinspeksjon med videokamera av avløpsledninger VA/Miljø-blad 4 DTV, Rengjøring med myke renseplugger NORVAR rapport 50, Rørinspeksjon i avløpsledninger 1997 NORVAR 1997 NORVAR 1999 NORVAR 2001 NORVAR 1996 NORVAR 1995 NORVAR

26 T-05 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-05 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Tilknytning av privat ledning til kommunal ledning Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver generelle og spesifikke krav til tekniske løsninger for tilkopling av privat ledning til kommunal ledning. Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegg bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas. 2. Begrensninger Detaljerte krav i forbindelse med tilknytning til kommunal ledning er beskrevet i Sanitærreglementet Del 3, pkt og Disse bestemmelser repeteres ikke. 3. Krav til løsning Det stilles følgende funksjonskrav for tilkopling: tetthetskrav som for hovedledning levetid som for hovedledning 3.1 TILKNYTNING AV VANNLEDNING Det vises til krav i Sanitærreglementet Del 1, pkt 3.6 og Del 3, pkt I tillegg gjelder følgende generelle krav. Stikkledning/fellesledning skal ikke tilkoples kommunal ledning med dimensjon lik eller større enn støpejern 300/plast 315 mm hvis det er andre alternativer i rimelig nærhet. Ved tilkopling i eksisterende kum må det innhentes spesiell godkjenning fra Trondheim bydrift, Vann og avløp. I endekum skal tilkopling plasseres før spylesluse. Det skal anbores/tilkoples ved normalt driftstrykk. Ledning med dimensjon lik eller større enn plast 63 mm skal tilknyttes i kum Anboringsklammer for støpejernsrør, stålrør og asbestsementrør Anboringsklammer for støpejernsrør skal ha messing overdel med fast eller løs kikkran (også av messing). Bøyler og bolter skal være rustfritt (syrefast) stål av type SS2343 (AISI 316) eller duplex stål (SAF 2205, NS 14325). Utvendig PE belegg på hovedledningen skal fjernes ved anboringen. Der belegget er fjernet skal det, etter anboringen er satt på plass, utføres korrosjonsbeskyttelse med korrosjonsbeskyttende tape (densotape) eller tilsvarende. Korrosjonstapen må vikles rundt røret og anboringen for å gi tilstrekkelig feste.

27 For tiden er anboringsklammer av fabrikat Vulkan type M1 med messing overdel og løs kik godkjent i Trondheim kommune. Andre likeverdige klammer kan benyttes etter godkjennelse av kommunen. Følg rørleverandørens anvisninger for de forskjellige materialtyper Anboringsklammer for plastrør PVC rør Anboringskammer skal fortrinnsvis ha messing overdel. Klammeret skal være stivt slik at trykket fordeles rundt røret. Siden messingklammer med tilstrekkelig stiv bøyle ikke finnes på markedet, kan inntil videre klamre med støpejern overdel brukes for plastrør. Kikkranen skal være av messing. Bøyler og bolter for støpejernsklamre skal være rustfritt syrefast stål av type SS 2342 (AISI 316). Bolter kan være av type Duplex stål (SAF 2205, NS 14325), eller tilsvarende. Når klammer av støpejern benyttes, skal dette beskyttes med varmpålagt pulverepoksy med minimum tykkelse 0.25 mm For tiden er anboringsklammer av fabrikat AVK type 727/09 A eller Hawle type 5250 Raaxhaky tillatt for bruk på PVC rør. Andre likeverdige klammer kan benyttes etter godkjennelse av kommunen. PE rør Anboring skal utføres med elektrosveis todelt anboringsklammer eller elektrosveis anboringssadel (fastspenningsverktøy). Det gjelder både eksisterende og nye ledninger. Sveiserne skal ha gyldig sertifikat utstedt av NEMKO eller tilsvarende. Det kreves samme sertifikat for sveising av elektromuffe som for speilsveising av rør. Kravet gjelder og for tilkopling av private ledninger til kommunal ledning. Følgende klammer kan benyttes: Klammer av typen elektrosveis anboringsklammer, todelt og med underklammer over hele overklammerets lengde. Elektrosveis anboringssadel. Det skal alltid brukes fastspennings-/pressverktøy som følger systemet. Ved tilkopling av ledning benyttes messinggjenge og doble messing albuer som for alle andre typer anboringer. Følg rørleverandørens anvisninger Tilknytning til eksisterende renovert vannledning Det er to renoveringsmetoder som medfører spesielle krav til tilknytning. Inntrekking av kontinuerlig PE rør i eksisterende rør. Ytre rør kappes bort ved kontrollert skjæring i maks dybde lik rørtykkelse. Avstand fra kuttet rørvegg til anboring skal være minimum 0.5 meter. Rørkutting av støpejernsrør skal utføres av Trondheim bydrift. PE rør anbores i henhold til pkt Nytt varerør og kontinuerlig PE rør etter utblokking/rørknusing av eksisterende rør. Varerør av PE kappes bort ved kontrollert skjæring i maks dybde lik rørtykkelse. Avstand fra kuttet rørvegg til anboring skal være minimum 0.5 meter. Rørkutting av varerør skal utføres av Trondheim bydrift. PE rør anbores i henhold til pkt PLASSERING AV STENGEVENTIL Utvendig hovedstengeventil skal plasseres så nær kommunal vannledning som mulig, men ikke i kjørebane. Ved avgreining fra privat fellesledning skal ventilen plasseres ved avgreiningspunktet.

28 3.3 FJERNING AV TILKNYTNING VANNLEDNING Ved utkopling av anboring skal den gamle anboringsklaven fjernes og erstattes med en reparasjonsmuffe av rustfritt (syrefast) stål type SS Utkopling med plugging på grenledning tillates ikke. Ved reparasjon av gjengrodd anboringsklammer som ikke har messing overdel skal nytt klammer i henhold til pkt og ovenfor settes på. Oppboring av gamle klammer som ikke har messing overdel tillates ikke. 3.4 TILKNYTNING AV AVLØPSLEDNING Det vises til krav i Sanitærreglement Del 1, pkt 3.6 og Del 3, pkt I tillegg gjelder følgende generelle krav: Privat SP ledning med diameter lik eller større enn betong 150/plast 160 mm skal tilknyttes i kum. Privat OV ledning med diameter lik eller større enn 200 mm skal tilknyttes i kum. Unntaksvis kan det monteres kum nær kommunal ledning for å unngå graving rundt kommunal ledning. Det skal alltid kjerneborres på betongrør. Det skal alltid kjernebores gjennom kumvegg og gjennomføringen skal være tett. Tilknytningspunktet i kummen må utformes på en slik måte at det ikke er fare for tilstopping. Ved ny tilknytning på eksisterende rør skal dimensjon på gammelt rør ikke innsnevres. (Eks. ved 225 mm gammelt rør skal nytt greinrør være PVC/PP 250 mm.) Ved tilknytning utenfor kum skal avstand fra kumvegg til tilkoplingspunkt være min. 3.0 meter. Det skal benyttes greinrør eller sadelgren av typen Polva eller tilsvarende i henhold til følgende tabell: Tilknytning til eksisterende kommunal ledning Rørmateriale Kommunal ledning Tilknytningsmetode Rørdimensjon (mm) PVC-U 160 Greinrør PVC-U Polva sadelgren eller tilsvarende, kort mufferør Betong Polva sadelgren eller tilsvarende, kort mufferør Betong 400 Polva sadelgren, Polva rett eller tilsvarende Betong 450 og større Polva rett eller tilsvarende Tilknytning til eksisterende renovert avløpsledning Det er to renoveringsmetoder som medfører spesielle krav til tilknytning. Renovert ledning med inntrekking av polyesterstrømpe i eksisterende avløpsledning av betong. Ytre rør kappes bort ved kontrollert skjæring i maks dybde lik rørtykkelse, (polyesterstrømpen er et selvbærende rør). Det kan også kjerneborres gjennom betongrør og strømpe. Ved tilknytning av stikkledninger på disse ledningene skal det benyttes sadelgren av typen Polva eller tilsvarende.

29 Renovert ledning med inntrekking av kontinuerlig rør evt. tettsittende rør av PE. Ytre rør kappes bort ved kontrollert skjæring i maks dybde lik rørtykkelse Ved tilknytning av stikkledninger på disse ledningene skal det benyttes sadelgren av typen Polva eller tilsvarende Overhøyde ved tilknytning Det kreves høydeforskjell på minimum 900 mm mellom vannstand i laveste monterte vannlås i bygning og innvendig topp kommunalt rør målt i privat lednings tilkoplingspunkt på hovedledning. For å hindre inntrenging av sjøvann, skal laveste avløpsåpning (vannlås eller liknede) ikke ligge lavere enn Trondheim kommunes kote meter. (Sjøkartverkets 0 punkt ligger 89 cm under Trondheim kommunes 0 punkt og Statens Kartverks 0 punkt ligger 87 cm over Trondheim kommunes 0 punkt). Dersom avløpsvann pumpes, er kravet 900 mm fra innvendig topp kommunalt rør til høyeste gravitasjonspunkt på privat ledning. Prosjekterende foretak må kontrollere at kravet er oppfylt ved høydesetting av bygg. Utførende foretak må kontrollere at kravet er oppfylt før legging av stikkledning og/eller bunnledning. 3.6 FJERNING AV TILKNYTNING AVLØPSLEDNING Stikkledninger og fellesledninger som settes ut av drift skal plugges ved tilknytningspunkt. Plugging skal utføres slik at den vises ved rørinspeksjon (TV kontroll) av hovedledning. Er ledning som settes ut av drift stukket inn i hovedledning, skal innstukket rør fjernes og hovedledning utbedres. 3.7 TILKNYTNING TIL DYPE AVLØPSKUMMER Ved tilknytning i dype kummer skal ledningen klamres langs kumvegg. Dette gjelder for kummer med diameter lik eller større enn 1200 mm. Er diameter mindre, må tilpasset løsning godkjennes av VAansvarlig, Trondheim byteknikk. Ledningen føres inn i kum under eventuelt mellomdekke. Ved avvinkling utenfor kum skal det brukes lange bend for PVC-U rør. Det skal være inspeksjonsluke ved bend på innside av kumvegg. Ledningsmaterialet skal være PE eller PP. Klammer og bolter skal tilsvare kvalitet SIS Ledningen føres ned langs kumvegg rett over renneløp/rør og avsluttes og maks. 0.3 meter over topp rør. Utforming skal være slik at det ikke oppstår avsetninger i kumbunn. Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: Sanitærreglementers Del Trondheim kommune Sanitærreglementers Del 3, pkt og Kommuneforlaget VA Miljøblad 7 UTV, Tilknytning av stikkledning til hovedvannledning VA Miljøblad 33 UTV, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning 1997 NORVAR 1999 NORVAR

30 T-06 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-06 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Sikring mot feilføring av avløpsvann Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegg bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn miljøriktig avløpshåndtering. Normen gir veiledning og spesifikke krav til kontroll av private avløpsledninger for å oppdage feilføringer. 2. Begrensninger Ingen. 3. Krav til løsning 3.1 Definisjoner Feilføring av avløpsvann defineres som: Spillvann føres til overvannsledning (OV) eller direkte til resipient uten rensing. Overvann føres til spillvannsledning (SP). Overvann føres til avløp fellesledning (AF) i stedet for til nærliggende resipient. Avløp fellesledning føres til overvannsledning (OV). 3.2 Krav til utførende foretak for å unngå feilføring Alle utførende foretak som arbeider med kommunale og/eller private avløpsledninger har et objektivt ansvar for å påse at spillvann/overvann føres i riktig ledning. For å sikre dette er det to hovedkrav: Høyrehåndsregel Stikkledning spillvann skal ligge til høyre for overvannsledning sett mot strømningsretning. Se Sanitærreglementet, Norm T-02, Separatsystem - fellessystem for private ledningsanlegg. Fargekoder på rør Spillvannsledning (både kommunal- og privat ledning) skal ha rød farge for betongrør eller rødbrun farge for plastrør. Overvannsledning (både kommunal- og privat ledning) skal ha grå farge for betongrør eller sort farge plastrør. I henhold til Plan og bygningslov påhviler ansvar for feil utførelse det foretak som er oppgitt som ansvarlig for tiltaket. Feilføringer skal oppdages før et ledningsanlegg ferdigstilles. Kostnader forbundet med oppretting av feilføringer som oppdages i ettertid, bæres av utførende foretak. 3.3 Arbeid med utskifting/renovering av eksisterende ledninger Ved arbeid med eksisterende avløpsledninger skal utførende foretak ved visuell inspeksjon i gravepunktet kontrollere følgende:

31 At stikkledning fra kommunal ledning eller privat fellesledning ligger til høyre for overvannsledning sett mot strømningsretning. Se etter synlige tegn til avføring eller papir i overvannsledning. Lukte i overvannsledning. Vurdere om det er urimelig stor vannføring i spillvannsledning ved regnvær. Kontrollere at ledningskart og rør i grøft stemmer overens med hensyn til type ledning, material og dimensjon. Er det mistanke spillvann i overvannsledning eller uoverensstemmelse mellom kart og grøft, skal Trondheim bydrift varsles. 3.4 Arbeid med ledninger i utbyggingsområder/fortetningsområder Kommunen som ledningseier setter følgende krav til utførende foretak: Det er det utførende foretak som tilknytter kommunens eksisterende ledninger som har ansvar for planlegging av feilføringskontroll og gjennomføring av denne. Er det avsatt tilknytningspunkt på kommunal ledning tidligere av annet foretak, er det foretak som tilknytter avsatt greinrør som pålegges planlegging av feilføringskontroll og gjennomføring av denne. Hvis det oppdages feil på tidligere tilknytningspunkt skal Trondheim bydrift varsles. Trondheim bydrift overtar ansvar for å utbedre denne feilen omgående. 3.5 Metoder for å spore feilføring De mest brukte metoder for å spore feilføring av avløpsvann er følgende: Kontroll av ledningskart. Det gjøres oppmerksom på at gamle ledningsplaner/kart fra før hadde motsatt symbol for spillvann/overvann i forhold til kart etter Visuell inspeksjon Lukt i ledning Bruk av fargestoff i ledning Det slippes fargestoff som er lettoppløselig i vann i toalett eller avløpsstammer i bygning. Oppdages feil, sjekkes alle toalett da det kan være feil på ett eller flere. Fargestoff slippes også i kum på ledning. Slipp av flyteballer Slipp av flyteballer (pingpong baller delvis fylt med vann) i ledning. Samme fremgangsmåte som for fargestoff. Baller merkes for å sortere slippsted. Oppsamlingsnett monteres både i spillvanns- og overvannsledning. Røyktesting Røyktesting av spillvanns- eller overvannsledning fra kum. Metoden krever spesialutstyr og god detaljplanlegging. Det må være separate kummer for spillvann og overvann. Brannvesen og beboere må varsles. Vedlegg: Kontrollskjema - Sikring mot feilføring av avløpsvann

32 T-07 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-07 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Tilbakeslag i bygning fra avløpsledning eller høy vannstand i sjø Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegg bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til miljøriktig avløpshåndtering og forebygging av skade på bygning og inventar. 2. Begrensninger Normen omhandler kun tilbakslag fra kommunal ledning. 3. Krav til løsning Private ledninger skal bygges slik at skade på bygning og inventar unngås når kommunens ledning ikke har stor nok kapasitet ved ekstreme forhold. Kapasitetsproblem på kommunale eller private ledninger forekommer spesielt ved stor nedbør i kombinasjon med kommunale eller private fellesledninger fortetning i kommunale eller private ledninger. 3.1 KRAV TIL HØYDEFORSKJELL MELLOM KOMMUNAL LEDNING/SJØ OG LAVESTE SLUK I BYGNING Det kreves høydeforskjell på minimum 900 mm mellom vannstand i laveste monterte vannlås i bygning og innvendig topp kommunalt rør målt i privat lednings tilkoplingspunkt på hovedledning. For å hindre inntrenging av sjøvann, skal laveste avløpsåpning (vannlås eller liknede) ikke ligge lavere enn Trondheim kommunes kote meter. (Sjøkartverkets 0 punkt ligger 89 cm under Trondheim kommunes 0 punkt og Statens Kartverks 0 punkt ligger 87 cm over Trondheim kommunes 0 punkt). Dersom avløpsvann pumpes, er kravet 900 mm fra innvendig topp kommunalt rør til høyeste gravitasjonspunkt på privat ledning. Prosjekterende foretak må kontrollere at kravet er oppfylt ved høydesetting av bygg. Utførende foretak må kontrollere at kravet er oppfylt før legging av stikkledning og/eller bunnledning. Det vises forøvrig til Sanitærreglementets Del 3, pkt

33 3.2 TILTAK VED TILBAKESLAG Hvis det oppstår problem med bortledning av avløpsvann fra bygning, kan dette skyldes fortetning/feil i kommunal eller privat ledning. Huseier har ansvar for feil på sin stikkledning/fellesledning. Kommunen har ansvar for de ledninger som fremgår som kommunale av Trondheim bydrifts ledningskart. Når foretak tilkalles av huseier på grunn av tilbakeslag, bør foretaket undersøke så langt det er mulig om årsak til avløpsfeilen ligger på kommunal eller privat ledning. Enkleste kontrollmulighet er å se i kommunal kum i nærheten av det punkt der stikkledning er tilknyttet. Trondheim bydrift skal tilkalles for å kontrollere og utbedre kommunal ledning når foretaket fastslår at feilen ligger på kommunens ledning. Kommunen vil da normalt betale medgåtte kostnader for foretaket. Før foretak setter i gang graving på stikkledning/fellesledning, skal ansvar for feilen være avklart slik at det ikke er tvil om hvem som skal betale for utbedringen. 3.3 Kommunens plikt ved gjentatte tilbakeslag Oppstår det gjentatte tilbakeslag på en eiendom, plikter kommunen å gjøre tiltak som forhindrer dette. Som en midlertidig løsning kan eier av bygningen montere tilbakeslagsventil for å redusere skade ved gjentatte tilbakeslag. Eier er ansvarlig for vedlikehold av ventilen. 3.4 INFORMASJON TIL HUSEIER VED SKADE PÅ EIENDOM Oppstår det skade på eiendom, gjelder følgende retningslinjer: Litteraturliste Sanitærreglementers Del 1, pkt Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune Sanitærreglementers Del 3, pkt Kommuneforlaget

34 T-08 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-08 Utarbeidet av: Ole J. Skagseth Tittel: Sikring mot innsug av forurensing i vannledning fra bebyggelse Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Formålet med normen er å sikre alle tappesteder slik at vann eller andre væsker ikke kan strømme tilbake til det interne ledningsnettet i bygningen eller ut på det offentlige vannledningsnettet. 2. Begrensninger Ingen. 3. Krav til løsning Normen stiller krav om montering av tilbakeslagsventil/vakumventil i alle nye bygg. Prosjekterende foretak er ansvarlig for at anlegget tilfredsstiller NS EN BESKYTTELSESUTSTYR FOR BRUK I BOLIGER Beskyttelse ved hvert enkelt tappested. I boliger er anlegget ofte tilfredsstillende sikret med luftgap, innebygd tilbakeslagsventil (vaskemaskiner/ oppvaskmaskiner) eller automatisk vender (dusj). For installasjoner som ikke er sikret på denne måten, vises det til avsnitt 3.4, valg av beskyttelsesutstyr Beskyttelse ved ledningsføring i bygg. Beskyttelsesutstyret monteres i forbindelse med vannmåler eller innvendig stoppekran. For boliger eller lignende oppholdssteder kan en av følgende løsning benyttes: kontrollerbar tilbakeslagsventil tilbakeslagsventil innbygd i vannmåler Ved montering av bereder må det tas hensyn til at ekspansjon ikke kan skje tilbake til ledningsnettet. 3.2 BESKYTTELSE VED ANNEN BRUK ENN I BOLIG Med annen bruk enn bolig menes blant annet: industri, tjenesteyting, jordbruk, helseinstitusjoner og lignende. anlegg som er tilkoblet egne vannkilder eller sjøvannsinntak i tillegg til offentlig vannforsyning. private og offentlige svømmebasseng Beskyttelse ved hvert enkelt tappested Beskyttelsesutstyr skal velges ut fra hvor farlig væske som håndteres i tilknytning til tappestedet. Fremgangsmåten for valg av utstyr er beskrevet i punkt 3.4,valg av beskyttelsesutstyr Beskyttelse ved ledningsføring i bygg. For abonnenter der tappestedene er utstyrt med beskyttelsesutstyr i tråd med NS - EN 1717, kan en av følgende løsninger benyttes ved tilknytningspunkt:

35 kontrollerbar tilbakeslagsventil tilbakeslagsventil innebygd i vannmåler For abonnenter der de enkelte tappestedene ikke er utstyrt med beskyttelsesutstyr i tråd med NS - EN 1717, velges beskyttelsesutstyret ut fra den høyeste væskekategorien (farligste væske) som håndteres i hele virksomheten. 3.3 BESKYTTELSE VED KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER For at det ikke skal lekke kuldemedium ut i drikkevannet skal NS EN 1717 følges med hensyn på tilbakeslagsventiler. I tillegg stilles krav til montasjen av kuldeanlegget eller varmepumpen mot drikkevannet når kuldemediefyllingen overstiger 2 kg. Følgende krav stilles: For kuldeanlegg og varmepumper med kuldemediefylling over 2 kg, stilles krav om vannkrets mellom kuldemediet og nettvannet, eventuelt dobbeltvegg varmeveksler. For kuldeanlegg og varmepumper som har frostveske som er tilkoblet mot nettvann via en enkel varmeveksler, stilles krav om at det ikke er giftig frostveske. Dersom det er giftig frostveske skal det være vannkrets mellom frostvesken og nettvannet, eventuelt dobbelvegg varmeveksler. 3.4 VALG AV BESKYTTELSESUTSTYR Beskyttelsesutstyr ved hvert enkelt tappested velges etter følgende fremgangsmåte: 1. Bestem væskekategori som finnes ved dette tappestedet. Det er 5 væskekategorier, hvor kategori 5 representerer farligste væske. Se tabell 1. Tabell 1. Væskekategorier Væskekategori Beskrivelse Eksempel på tappesteder 1 Drikkevann, direkte fra nettet Rent drikkevann 2 Drikkevann som kan ha endret lukt, smak, utseende eller temperatur, men ingen helserisiko 3 Væske som utgjør en viss helserisiko fordi den inneholder skadelige stoffer 4 Væske som utgjør en helserisiko fordi den inneholder giftige stoffer 5 Væske som kan inneholde bakterier, virus eller parasitter Varmtvann, sprinkleranlegg uten tilsats Sprinkleranlegg, varme- og kjøleanlegg med tilsats Prosessanlegg i industrien, vaskeanlegg med syre eller alkaliske vaskemidler Avløpsanlegg og pumpestasjoner, sykehusutstyr, vann til husdyr(drikke og rengjøring), svømmebasseng, vask av kjøtt eller grønnsaker 2. Velg beskyttelsesutstyr ut fra væskekategori, se tabell 2. Utstyr som er tilstrekkelig for en væskekategori er også tilstrekkelig for alle lavere kategorier.

36 Tabell 2 Beskyttelsestype relatert til væskekategori Væskekategori Type Beskrivelse av hovedprinsipper 2 EA Tilbakeslagsventil med tappekran for kontroll oppstrøms. Skal monteres med avstengingsventil oppstrøms 4 (og lavere) BA Dobbel tilbakeslagsventil med mellomkammer som drenerer til avløp og med kontrollerbare trykksoner. Skal installeres med avstengingsventil oppstrøms og nedstrøms, og sil oppstrøms 5 (og lavere) AA Uinnskrenket luftgap, (avstand mellom tappestedets underkant og høyeste mulige vannstand i utstyret) minst 20 mm og minst 2 ganger diameteren på utløpet av tilførselsledningen Eksempel på beskyttelsesutstyr Figur 1 Figur 2 Eksempel på type EA, komplett med avstengningsventil. Vannets strømretning er fra venstre mot høyre Eksempel på type BA, komplett med ventiler og sil. Vannets strømretning er fra venstre mot høyre Figur 3 Eksempel på type AA. Luftgap mellom tappested og utstyr.(vanntank) 3.5 KONTROLL Anleggseier har ansvaret for at utstyret blir installert, kontrollert og vedlikeholdt etter leverandørens spesifikasjoner Litteraturliste Sanitærreglement for Trondheim kommune, Del 3 Utgitt dato: Utgiver: 1998 Kommuneforlaget Norsk standard NS EN Norges standardiseringsforbund Teknisk forskrift til Plan- og bygningslover 1985 Norsk byggtjenestes forlag VA Miljøblad 61 UTV, Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledninger 2003 NORVAR

37 T-09 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-09 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Krav til drift og vedlikehold av private ledninger Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget driftes og vedlikeholdes slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til kvalitet på drikkevann og miljøriktig avløpshåndtering. 2. Begrensninger Normen er ingen generell veileder i hvordan private ledningsanlegg bør driftes og vedlikeholdes. 3. Krav til løsning Det stilles følgende funksjonskrav til drift av private ledninger: Drikkevann skal transporteres i ledninger som er tette, rene og sikret mot innsug av forurenset vann. Når feil oppstår skal eier/eiere sørge for at feil utbedres av godkjent foretak. Avløpsvann skal transporteres i ledninger som ikke forurenser omgivelser eller resipienter. Når feil oppstår skal eier/eiere sørge for at feil utbedres av godkjent foretak. Det vises til krav i Sanitærreglementet Del 1, pkt 3, Drift og vedlikehold av sanitæranlegg. Eiere som har driftsansvar for private ledninger eller foretak som skal utføre oppdrag for eiere, kan få råd og veiledning hos Trondheim bydrift, Vann og avløp. Trondheim bydrift har registrert private ledninger som er meldt til kommunen. Ved henvendelse til Trondheim bydrift, Vann og avløp kan følgende opplysninger fås: ledningskart med kommunale og private ledninger navn på foretak som har lagt ledning anleggsår, rørmateriale og dimensjon på ledning. Foretak som prosjekterer og eller bygger privat ledningsnett plikter å gi eier dokumentasjon over anlegget slik at drift og vedlikehold kan utføres. Ved samtidig arbeid på vann- og avløpsledning skal krav til hygiene og forurensningsfare av drikkevann ivaretas. 3.1 DRIFT AV PRIVATE VANNLEDNINGER Rengjøring av vannledning Private ledninger med innvendig dimensjon lik eller større enn 50 mm skal normalt ha spylesluse i endekum for rengjøring. Behov for rengjøring varierer med dimensjon og forbruk, men alle ledninger bør rengjøres min. hvert 5 år. Rengjøring skal kun utføres av godkjent foretak eller personer med relevant bakgrunn. All åpning av spylesluser skal varsles Trondheim bydrift på forhånd. Stort vannforbruk registreres av vannverkets overvåkingssystem og kan medføre lekkasjeutrykking hvis varsling ikke foretas.

38 3.1.2 Stenging/åpning av ventiler ved arbeider Det vises til Sanitærreglementet Del 1, pkt 3.7. avsnitt 6 som sier:? Stenging av privat fellesledning skal varsles til kommunen. Stenging kan utføres av privat foretak, men varslingsrutiner er de samme som ved stenging av kommunal ledning. Eventuelle skader med påfølgende erstatninger hos abonnenter som følge av stenging, vil være foretakets ansvar.? Lekkasje på vannledning Det vises til Sanitærreglementet Del 1, pkt 3.3. som blant annet sier:? Kommunen kan kreve at feil på eksisterende private ledninger som er tilknyttet kommunalt ledningsnett utbedres, jfr. plan og bygningslov 89. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes, kan kommunen la arbeidet utføres for abonnentens regning. Abonnenten skal varsles skriftlig før tiltaket utføres. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen la utføre uten forutgående varsel. Dette for å hindre skade på gate, eiendom eller tredje part.? Før utbedring av lekkasje, skal følgende tiltak vurderes og eller gjennomføres: Lekkasjepunkt bør påvises nøyaktig ved bruk av lytteutstyr. Ledningsalder og materiale skal sjekkes for å vurdere utskiftning framfor reparasjon. Lekkasjen skal (hvis mulig) repareres med vanntrykk på ledning. Dette hindrer fare for å få inn i ledningsnettet. Alle berørte abonnenter skal varsles av utførende foretak. Under og etter utbedring av lekkasje, men før vann trykk settes på, skal følgende vurderes/gjennomføres: Ledning som er kappet skal sikres mot innrenning av grøftevann ved innsetting av tetningspropp hvis grøft forlates i lengre periode. Har det vært fare for forurensning av rør ved innsig av overflatevann/grøftevann? Hvis det er fare for innsig, skal ledning spyles og det tas vannprøve som analyseres for koliforme bakterier og E-koli. Har det vært fare for forurensning av rør ved innsig av avløpsvann (kloakk)? Hvis det er fare for innsig skal ledning spyles, desinfiseres og det tas vannprøve som analyseres for koliforme bakterier og E-koli før ledningen settes i drift. Trondheim bydrift skal varsles ved mistanke om forurensning fra avløpsvann. Kommunens rutiner for hindring av forurenset drikkevann iverksettes. Dette innebærer blant annet at forurenset ledning/område isoleres mest mulig fra omliggende områder ved stenging av sluser. Desinfeksjon av vannledninger, både kommunale og private, tillates bare utført av kommunen og bestilles hos Trondheim bydrift Sikring mot forurensning av drikkevann Større eksisterende private ledningsanlegg har ofte tilknytninger til to forskjellige kommunale vannledninger. Dette gir forsyningssikkerhet ved ledningsbrudd. Under normal drift skal kun en tilknytning til kommunal ledning være åpen. Dette vil i stor grad hindre at eventuell forurensning som tilføres vannledninger kan spredes videre til andre områder. Ved nyanlegg skal det monteres tilbakeslagsventiler i kum ved tilkopling til kommunal ledning når det er flere enn ett tilkoplingspunkt. Dette gjelder for boligområder med minimum 100 eiendommer (boligenheter). Se norm T-01, Generelle krav til tekniske løsninger for private ledningsanlegg Vedlikehold av anboringspunkt

39 Reparasjon av gjengrodd anboringsklammer ved å bore opp klammer som ikke har overdel av messing, er ikke tillatt. Se Norm T-05, Tilknytning av privat ledning til kommunal ledning. Vedlikehold av gjengrodd anboringspunkt ved innføring av fremmedlegemer under trykk (å blåse opp klammeret) er ikke tillatt. Forbudet hjemles i Drikkevannsforskriften Vedlikehold av stoppekraner/ventiler Det er huseiers plikt å påse at alle stoppekraner/ventiler fungerer. Spesielt viktig er utvendig stoppekran og innvendig hovedstengeventil. Når vannmåler skal vedlikeholdes er det nødvendig å stenge ventiler. Hvis utvendig stoppekran og/eller innvendig hovedstengeventil ikke virker, kan kommunen skifte disse for huseiers rekning når huseier selv ikke utfører dette. 3.2 DRIFT AV PRIVATE AVLØPSLEDNINGER Fortetning på avløpsledning Private avløpsledninger som har gjentatte fortetninger med påfølgende tilbakeslag hos abonnent, skal kontrolleres og eventuelle feil utbedres. Vannkummer som er drenert til avløpsledning med fortetning, skal kontrolleres og eventuelt desinfiseres hvis de er berørt av tilbakeslag. Ved bruk av separatsystem med felles kummer, skal eier jevnlig kontrollere at feilføring av avløpsvann inn i overvannsledning ikke forekommer. Normalt kontrolleres kummer 1 ganger pr. år. Ved problemledninger utføres kontroll 1 gang pr. måned inntil reparasjon er utført Lekkasje på avløpsledning Det vises til Sanitærreglementet Del 1, pkt 3.3. Ved stor forurensning av grunn eller resipient, er eier av ledning ansvarlig for forurensning i henhold til Forurensningsloven. Litteraturliste Sanitærreglementers Del 1 Forurensningsloven 7 Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune Miljøvern- departementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sosial- og helse departementet

40 T-10 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-10 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Private pumpeanlegg Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Normen beskriver generelle krav til tekniske løsninger for private pumpeanlegg. Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til kvalitet på drikkevann og miljøriktig avløpshåndtering. 2. Begrensninger Normen er ikke en veileder i prosjektering av pumpeanlegg. 3. Krav til løsning Private pumpeanlegg skal sikre stabil vannforsyning og miljøriktig avløpshåndtering. Pumpeanlegg skal plangodkjennes av Trondheim byteknikk. For å sikre stabil funksjon av pumpeanlegg stilles følgende generelle krav for både vann- og avløpsstasjoner: Eier av pumpestasjon skal inngå serviceavtale med leverandør av stasjonen eller annet kvalifisert foretak. Det skal sikres at eier eller en bemyndiget person har formelt driftsansvar for stasjonen. Det skal foreligge driftsinstruks for stasjonen. Ved større stasjoner skal det være fastmontert system for opptak av pumper som for eksempel geiderør og/eller talje. Ved dimensjonering av pumper og pumpeledning skal det utføres trykkstøtberegninger der det er relevant. 3.1 KRAV TIL PUMPEANLEGG FOR DRIKKEVANN Ved prosjektering av større pumpestasjoner skal det tas hensyn til leveringskapasitet på kommunal og privat tilførselsledning. Det skal fremlegges beregninger som dokumenterer kapasitet ved plangodkjenning. For vannpumpeanlegg gjelder Sanitærreglementers Del 3, pkt. 1.8 med følgende tillegg: Det stilles ikke et spesifikt krav til antall pumper. For næringsvirksomhet bør pumpedrift sikres med et nødvendig antall pumper slik at det skal kunne leveres kontinuerlig vann slik at byggets sanitærforhold skal kunne ivaretas. Pumpeanlegget skal ha utrustning for regulering av utløpstrykk slik at det ikke overstiger 10 bar i pumpeledning eller 6 bar innvendig i bygning jf. Sanitærreglementet Del 3 pkt ) Ved pumpestart/stopp skal trykk på sugeside ikke forstyrres vesentlig slik at det er til sjenanse for forbrukere. Det er ikke krav om overbygg til utendørs stasjoner, men pumpeanlegget skal merkes med tydelige skilt. 3.2 KRAV TIL PUMPEANLEGG FOR AVLØPSVANN For avløpspumpeanlegg gjelder Sanitærreglementers Del 3, pkt med følgende tillegg: Det er ikke tillatt med overløp fra private pumpestasjoner.

41 Pumpestasjoner som er inkludert i bygg skal stå i eget lukket rom med god ventilering. Større utendørs stasjoner skal ha overbygg. Ved større pumpeanlegg bør det være minimum to alternerende pumper. Stasjoner skal ha varsling ved uønsket driftsstans. Varslingen skal være hørbar/synlig for brukeren. Pumpeledning til kommunal gravitasjonsledning skal ha kum på høyeste punkt og selvfall inn til knytningspunkt. Høydeforskjell skal være 900 mm fra åpent Ved pumpeledning til kommunal trykkledning gjelder spesielle krav. Pumperom skal ha tilstrekkelig lys for inspeksjon og trykkvann for spyling av pumpesump. Det skal være spyleslange med minimum 1 uttak. Spyleuttak skal sikres mot tilbakesug til vannledning ved undertrykk jf. NS - EN 1717, Sanitærreglementet Del 1, pkt 3.2 og Norm T-8. Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: Sanitærreglement Del 1, pkt Trondheim kommune Sanitærreglement Del 3, pkt Kommuneforlaget Norsk standard NS - EN Norsk Standardiseringsforbund

42 T-11 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-11 Utarbeidet av: Jan B. Husevåg Tittel: Vannmålere Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Normen gir administrative og tekniske bestemmelser for kommunale og private vannmålere som brukes til beregning av vann og avløpsgebyrer. Normen utdyper og detaljerer bestemmelser som er gitt i "Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Trondheim kommune" og "Sanitærreglement for Trondheim kommune, Del 1". 2. Begrensninger Normen omhandler kun vannmålere som brukes til registrering av abonnenters vannforbruk. Det er tatt utgangspunkt i de målere som finnes i markedet pr. dato. Ved en eventuell utvikling av bedre målertyper, vil normen revideres tilsvarende. 3. Krav til løsning Vannmålere skal tilfredsstille de administrative og tekniske bestemmelser som er gitt i "Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Trondheim kommune" og "Sanitærreglement for Trondheim kommune Del 1". I tillegg kommer tekniske funksjonskrav basert på ISO-norm 4064/1 og svensk Publikasjon VAV P34 november SANITÆRREGLEMENT FOR TRONDHEIM KOMMUNE ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Det vises til "Sanitærreglementet for Trondheim kommune", Del 1, Administrative bestemmelser pkt som har bestemmelser for vannmålere. 3.2 TEKNISKE KRAV TIL MÅLERE Alle vannmålere som brukes til registrering av normaltapping til bolig og næringsvirksomhet skal oppfylle krav til metrologisk klasse C. Det gjøres unntak for målere med dimensjon ½, QN=1.5. Her gjelder metrologisk klasse A for vertikal måler og klasse B for horisontal måler. Største tillatte nedre målegrense i et målerpunkt er Qmin=50 l/h. Ved større forbruk vil det være nødvendig å montere flere små målere i parallell for å tilfredsstille nedre målergrense. Hvis parallellmontering ikke passer, kan det monteres en kombinasjonsmåler hvor primærmåler tilfredstiler Qmin.- verdi. Ved stort vannforbruk som ikke kan måles av mindre målere i parallell eller kombinasjonsmålere, settes det kun krav til metrologisk klasse C. Denne type måler tillates kun brukt til registrering av produksjonsvann. Det er ikke tillatt å registrere vask-, klosett- eller kjøkkenforbruk over måler som ikke tilfredstiler krav til Qmin. For private vannmålere settes det ikke krav til målerprinsipp eller fabrikat. Det anbefales at det ved kjøp av måler tas hensyn til at måleren skal kontrolleres og/eller skiftes ut etter 10 års utsettingstid. Kommunale målere leveres i dimensjon ½", ¾", 1" og 1 ½", horisontal og vertikal utførelse. Måler med dim. ½" brukes også for varmt vann. Alle målere med andre dimensjoner vil være private målere. Kommunale vannmålere utleveres fra leverandørens lager i Trondheim. Vannmåler, brakett, måler og ventiler betales av kommunen. Rammekonsoll for flere målere inngår i byggets ledningsanlegg og bestilles av utførende rørleggerfirma. Kommunen eier kun vannmåler. Stengeventiler, konsoll og rammekonsoll er huseiers eiendom.

43 3.3 MONTERING AV MÅLERE Vannmåler skal monteres slik at den registrerer alt vann som brukes på eiendommen. I spesielle tilfeller tillates det flere målere for en eiendom. Nødvendig rettstrekk før måler skal være i henhold til leverandørens spesifikasjon. I bygg med flere eiendommer/seksjoner eller bygg som er planlagt seksjonert, monteres det vannmåler til hver eiendom/seksjon. Det er kun ¾" måler som skal monteres i brakett. Større måler kan monteres i rammekonsoll der det er flere målere i parallell. Rammekonsoller monteres horisontalt. Det skal være montert stengeventil på hver side av alle vannmålere. Byggets hovedstengeventil godkjennes som stengeventil når avstanden til måler ikke overstiger 2.0 meter. Vannmålerhus skal plomberes av utførende foretak slik at uttak av målerhus fra rørstreng ikke kan utføres uten at plombering brytes. Målerpatron skal og plomberes slik at uttak ikke kan skje uten at plombering brytes. Kommunale målere skal plomberes med kuplingsklammer til rørledning. Vannmåler skal være lett tilgjengelig, lett utskiftbar og monteres frostfritt. Det tillates normalt ikke montert vannmålere i utvendig kum. Vannmålere som ikke tilfredsstiller krav om lett tilgjengelig og/eller lett utskiftbar, vil ikke bli overtatt av kommunen før røropplegg er endret. Monteringsskisse (klikk på bildet nedenfor for hele monteringsskissen) 3.4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV MÅLERE Alle vannmålere skal kontrolleres og/eller skiftes ut hvert 10. år. Kommunen bestemmer om private målere skal kontrolleres eller skiftes ut. Har en abonnent mistanke om at en kommunal måler viser feil og varsler kommunen om dette, plikter kommunen å kontrollere måleren på stedet. Hvis måleren er innenfor godkjent avvik på +/- 6 %, blir måleren stående. Abonnenten må da betale kontrollkostnader. Er målerfeilen større enn +/- 6 %, skal kommunen skifte ut vannmåleren uten kostnader for abonnenten. Har en abonnent med privat måler mistanke om at måleren er feil, er det abonnentens ansvar å få måleren skiftet. Han må selv betale for utskiftingen. Ved årlig innmelding av vannmålerstand til kommunen, vil store avvik fra foregående års avlesning bli registrert. Eier kan da få pålegg om å kontrollere sin måler.

44 3.5 MELDERUTINER FOR MÅLERE Det er kun foretak med sentral godkjenning eller lokal ansvarsrett for tiltaket som kan utføre montering/demontering av vannmålere. All montering og demontering av vannmålere skal meldes til Trondheim bydrift på fastlagt skjema og alle relevante opplysninger skal fylles ut. Vedlegg: Vannmålermelding Litteraturliste Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Trondheim kommune, vedtatt Sanitærreglement Del 1, pkt. 3.1 Publikasjon VAV P34 ISO norm 4064/1 Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune Trondheim kommune Svenska vatten och avløpsverksføreningen ISO

45 T-12 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-12 Utarbeidet av: Svein Husby Tittel: Sprinklerledning. Testing og tilkopling til kommunal ledning Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Formålet med normen er å sikre at kommunens drift av vannledningsnett og derav vannkvaliteten ikke forringes ved testing og tilkopling av sprinklerledning. 2. Begrensninger Normen setter ikke krav til eller beskriver sprinkleranlegg generelt. 3. Krav til løsning Testing og tilkopling av sprinkleranlegg skal i minst mulig grad påvirke vannkvalitet og drift av kommunal ledning. Vannkvalitet vil bli påvirket negativt ved at stor tapping øker vannhastighet slik at partikler i ledning virvles opp. Hovedregelen er at det er eier av bygningen som har ansvaret for riktig vannforsyningskapasitet når det kreves mer enn 20 liter pr. sekund i boligstrøk og 50 liter pr. sekund i annen bebyggelse. Dersom trykket og evt. leveringssikkerheten ikke er tilfredsstillende, er dette objekteiers ansvar. Selv om eier har en avtale med vannverket om vannforsyning ut over det som er nevnt ovenfor, er det fortsatt eier som har ansvaret overfor tilsynsmyndighetene dersom ikke tilgjengelig vannforsyningskapasitet tilfredsstiller kravene til sprinkleranlegget. Målinger av vannmengder til sprinkleranlegg bør utføres på det mest ugunstige tidspunktet for vannforsyningskapasiteten. Alle sprinklerledninger skal tilknyttes i kum. Det skal være stengeventiler i alle retninger. Kum, rørdeler og ventiler bekostes av byggherre, men blir kommunens eiendom. Alle kummer med uttak av sprinklerledning skal plangodkjennes av Trondheim byteknikk. 3.1 KAPASITETSTEST VED BYGGING AV SPRINKLERUTTAK

46 Trondheim byteknikk kan på forespørsel utføre en datasimulert test på uttak av vannmengde og trykk i et gitt punkt på vannledning. Firma betaler ikke for test. Simulerte verdier er kun veiledende. Ønskes virkelig kapasitets- og trykkmåling, må det utføres tapping fra ledningsnettet. Trondheim bydrift har restriksjoner på hvor og når det kan utføres sprinklertapping. 3.2 TILKNYTNING AV SPRINKLERLEDNING Alle sprinklerledninger skal tilknyttes i kum. Det er normalt tillatt med ett sprinkleruttak pr. kum. Ønskes to sprinklerledninger frem til bygning, forgreines sprinklerledning etter uttak fra kommunal kum, eller det bygges to kummer med minimum en meters avstand. I kum med sprinklerledning skal det være stengeventiler i alle retninger. Kum, rørdeler og ventiler bekostes av byggherre, men blir kommunens eiendom, jf. Sanitærreglement Del 1, pkt UTTAK AV FORBRUKSVANN FRA SPRINKLERLEDNING Forsikringsbransjen har i sin norm for sprinkleranlegg bestemmelser for uttak av forbruksvann fra sprinklerledning. Normen sier at: Når tilførselsledning til sprinkler har innvendig diameter lik 100 til og med 150 mm, kan det tas ut 1 ledning med maksimum diameter 25 mm til forbruksvann. Når hovedledning og tilførselsledning til sprinkler har innvendig diameter større enn 150 mm, kan det tas ut 1 ledning med maksimum diameter 40 mm til forbruksvann. Vannuttaket skal ha vannmåler. Kommunen ber om at disse bestemmelser følges. Det kreves ikke vannmåler på sprinklerledning eller ved uttak til brannslukkingsutstyr som er merket. Litteraturliste Sanitærreglement Del 1, pkt. 3.1 Utgitt dato: Utgiver: Trondheim kommune CEA Norsk Forsikringsbransje

47 T-13 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-13 Utarbeidet av: Ole J. Skagseth Tittel: Utkopling av slamavskillere som er tilknyttet kommunal ledning Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Normen beskriver generelle krav til utkobling av slamavskillere som er tilknyttet kommunal avløpsledning som fører til kommunalt renseanlegg. Formålet med normen er å sikre at ledningsanlegget bygges slik at funksjonskrav i lov, forskrift og reglement ivaretas med hensyn til miljøriktig avløpshåndtering. 2. Begrensninger Normen omhandler kun slamavskillere som er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Den beskriver ikke tekniske krav til slamavskiller. 3. Krav til løsning I Forurensningsloven 26 siste avsnitt er kommunens lovhjemmel for å kreve utkobling av slamavskiller formulert slik: "Blir sanitært avløpsvann ledet gjennom slamavskiller til renseanlegg, kan forurensningsmyndigheten kreve slamavskilleren utkoblet." Forurensningsmyndigheten er i dette tilfellet delegert til kommunen i henhold til 81 i Forurensningsloven. Trondheim kommune har som mål å fjerne alle slamavskillere som er tilknyttet kommunalt avløpsnett som går videre til høygradig renseanlegg. Bakgrunnen for dette er muligheten for lokale lukt- og forurensningsproblemer slike anlegg skaper. Septikgass (H2S) ødelegger stikkledninger av betong etter slamavskiller og kan i visse tilfelle også forårsake korrosjonsangrep på offentlig ledning. Utkobling av slamavskillere vil således gi et tettere og bedre avløpssystem. På lang sikt vil det også være økonomisk fordelaktig for abonnenten, siden tømmeavgiften vil falle bort. For å kunne koble ut slamavskiller, er det en forutsetning at nedstrøms stikkledning er i god nok stand til å kunne motta råkloakk. I mange tilfeller vil dette ikke være tilfelle. Da må stikkledningen utskiftes eller renoveres. Stikkledningens tilstand kan undersøkes ved rørinspeksjon. 3.1 KRAV VED UTKOBLING AV SLAMAVSKILLER Ønsker en huseier å fjerne sin slamavskiller stilles følgende krav: 1. Montering av tett ledning mellom innløp og utløp i tanken må anmeldes og utføres av godkjent foretak. 2. Avløpsledningen undersøkes om den har god nok kvalitet til å motta urenset kloakk. Eventuelle mangler utbedres av godkjent foretak. 3. Hvis det er flere eiendommer tilknyttet den private avløpsledningen, må det foreligge skriftlig samtykke om utkobling av slamavskilleren fra samtlige eiere. 4. Slamavskiller tømmes for vann og slam av Trondheim Renholdsverk. 5. Slamavskiller skal fjernes eller fylles med friksjonsmasser. Hvis det er ønskelig med stakepunkt eller inspeksjonspunkt i kummen, fylles friksjonsmasser opp til underkant rør.

48 6. Der det kommunale avløpsnettet har separate ledninger for spillvann og overvann (separatsystem) skal godkjent foretak ha kontrollert at avløpet ledes til spillvannsledningen, jf. Norm T-06 Sikring mot feilføring av avløpsvann. 3.2 MELDEPLIKT TIL TRONDHEIM BYDRIFT, PRIVATE INSTALLASJONER Utkopling av slamavskiller er ikke et søknadspliktig tiltak. Tiltak skal rapporteres til Trondheim bydrift, Private installasjoner, på fastlagte skjema jf. Sanitærreglement for Trondheim kommune pkt Litteraturliste Forurensningsloven Sanitærreglementers Del 1, pkt 2.4 Utgitt dato: Utgiver: Miljøverndepartementet Trondheim kommune

49 T-14 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-14 Utarbeidet av: John Larsen Tittel: Behandling av oljeholdig avløpsvann Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Kommunen stiller krav til avløpsvannets beskaffenhet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt av hensyn til driften av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Formålet med normen er å sikre at avløpsvann som slippes inn på kommunal ledning behandles slik at innhold og konsistens ikke skader ledningsmaterialet, forstyrrer nedbrytningsprosesser i avløpsvannet mens det transporteres eller påvirker renseprosesser negativt på renseanlegg. Ved direkte utslipp til resipient skal avløpet være behandlet slik at det ikke skade miljøet. Normen skal også ivareta HMS for avløpsarbeidere. 2. Begrensninger Normen gir ikke beskrivelse av utskillers konstruksjon. 3. Krav til løsning Dimensjonering, utførelse og drift av renseanlegg for oljeholdig avløpsvann skal være i samsvar med Forskrifter om utslipp av oljeholdig spillvann og bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler, fastsatt av Miljøverndepartementet 1/ Trondheim kommune er tilsynsmyndighet etter forurensningslovens og produkt- kontrollovens 8 til å føre tilsyn med at forskriftenes 1-6 følges. Fylkesmannen har den samme myndighet som kommunen. Statens forurensningstilsyn har myndighet etter produktkontrollovens 8 til å føre tilsyn med at forskriftens 7 følges. 3.1 VIRKEOMRÅDE Forskriftene gjelder for utslipp av oljeholdig avløpsvann fra følgende virksomheter når virksomheten enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende: bensinstasjoner motorverksteder bussterminaler, verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, anlegg for understellsbehandling. Forskriftens 1 gjelder også for andre typer virksomhet. 3.2 RENSING AV OLJEHOLDIG AVLØPSVANN Oljeholdig vann fra vaskeplasser, smørehall og/eller servicehall og lignende skal passere sandfang og oljeutskiller før det ledes til kommunalt nett. Der ledningsnettet er separatsystem, skal spillvannet tilknyttes til spillvannsledningen. Trondheim kommune krever at det installeres prøvetakingskum umiddelbart nedstrøms utskilleren. Prøvetakingskummen skal ha en enkel utforming, for eksempel et rør i PE, GUP eller lignende med tilstrekkelig diameter til å senke en prøvetaker. Det skal være fritt vannspeil og innløp skal være høyere enn utløp.

50 Etter behandling er maksimum tillatt utslipp av oljemengde lik 50 mg/liter. 3.3 DIMENSJONERING Tillatt belastning Dimensjonerende vannbelasting (Qdim) måles i m3/time og beregnes som summen av maksimalt vannforbruk ved vaskeplasser, bilvaskmaskiner m.v. på følgende måte: hver utendørs vaskeplass - 1m3/time hver innendørs vaskeplass - 2m3/time Slangekraner for spyling av gulv, smøregrav m.v. inntil 2 slangekraner - 2m3/time 3 eller flere slangekraner - 4m3/time hver bilvaskemaskin - 4m3/time Det forutsettes at dimensjonen på slangekranene er ½. For ¾ slangekraner regnes dobbelt vannmengde. For andre dimensjoner må vannmengder beregnes. Dersom det installeres anlegg for resirkulering av vann, bestemmes Qdim etter største vann- mengde som kan passerer renseenhetene Beregning av våt-volum og overflate Renseanlegg for olje består normalt av sandfang, utskiller, eventuelt oppsamlingstank og prøvetakingskum. Sandfang: Avløpsvannets oppholdstid i sandfanget skal være minst 9 minutter. Overflatebelastningen skal være mindre enn 10 m3/m2 time. Minste tillatte våtvolum er 1,0 m3, minste tillatte overflate er 0,6 m2. Utløpet fra sandfanget skal være et overløp slik at det ikke holdes igjen olje eller bensin i sandfanget. Oljeutskiller: Avløpsvannets oppholdstid i oljeutskilleren skal være minst 1 time. Overflatebelastningen skal være mindre enn 2 m3/m2time. Minste tillatte våtvolum er 2,0 m3 og minste tillatte overflate er 1,0 m2. Dersom virksomhetens forbruk av avfettingsmiddel o. l. er større enn 2000 l/år, eller den dimensjonerende vannbelastningen er større enn 8,0 m3/time, skal utskilleren være utstyrt med automatisk overløp for utskilt olje til egen oppsamlingstank. Minste volum for oppsamlingstank er 3,0 m Dimensjonering av oljeutskillere for oljeholdig overvann. Når overvannet ledes til oljeutskiller som også tar i mot oljeholdig spillvann, regnes dimensjonerende vannbelastning Qdim for overvannet ut fra maksimal regnintensitet av en times varighet som forekommer med ett eller to års mellomrom. Når overvannet ledes til egen oljeutskiller regnes Qdim ut fra maksimal regnintensitet av 10 minutters varighet som forekommer med ett års mellomrom. I dette tilfellet avhenger også dimensjoneringen av den spesifikke vekt av de oljeproduktene som kan spilles på området. Dette hentes fra forskriften. 3.4 INSTALLASJON Installasjon av utskiller skal utføres av foretak med godkjenning i henhold til Plan- og bygningslov. Arbeidet skal meldes til Trondheim bydrift i henhold til Sanitærreglementet Del 2, Norm A-04. Meldingen skal vise dimensjonerende belastning og kapasitet på utskilleren. Det skal sendes med datablad for utskiller som monteres. Når det gjelder krav til ventilasjon, materialer, dimensjonering av oljeutskillere for oljeholdig overvann m.m. henvises det til forskriftene. Det skal kun monteres oljeutskillere som er godkjent av NBI Produktsertifisering eller dokumentasjon i henhold til Norsk standard.

51 3.5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det er eier/bruker som er ansvarlig for drift og vedlikehold av utskiller. Kommunen krever at det inngås tømmeavtale med foretak som er godkjent tømmeoperatør. Sandfang, oljeutskiller og oppsamlingstank for utskilt olje skal tømmes minst en gang pr. år. Trondheim bydrift gir opplysning om godkjente tømmeoperatører. Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: Forskrifter om utslipp av oljeholdig Miljøverndepartementet spillvann og bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler Produktkontrolloven Sanitærreglementers Del 1, pkt Kommunal og arbeidsdep Trondheim kommune Sanitærreglementers Del 3, pkt Kommuneforlaget

52 T-15 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-15 Utarbeidet av: John Larsen Tittel: Behandling av fettholdig avløpsvann Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Kommunen stiller krav til avløpsvannets beskaffenhet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt av hensyn til driften av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Formålet med normen er å sikre at avløpsvann som slippes inn på privat og kommunal ledning behandles slik at innhold og konsistens ikke skader ledningsmaterialet, skaper fortetning i rørsystem eller påvirker renseprosesser negativt på renseanlegg. 2. Begrensninger Normen gir ikke beskrivelse av utskillers konstruksjon. 3. Krav til løsning Trondheim kommune bruker NORVAR prosjektraport 65/1996 Forslag til veileder for fettutskillere til kommunalt nett, som norm for fettutskiller. Denne rapporten inneholder: anbefalinger mht. dimensjonering, bygging og drift testing av utskillere beskrivelse av pågående europeisk standardisering (CEN) erfaringer fra forsøk med bruk av bakterier erfaringer med behandlingsløsninger for oppsamlet fett. Denne rapporten distribueres av NORVAR, Vangsveien 143, 2300 Hamar 3.1 VIRKEOMRÅDE Virksomheter som skal ha fettutskillere bestemmes etter kapittel 6.2 i NORVAR prosjektrapport 65/1996. Virksomheter som skal ha fettutskillere er: spisesteder, kantiner, gatekjøkken og storkjøkken m.v. som tilbereder/serverer varm mat, slakterier, pølsemakere/kjøttindustri, fiskeforedlingsindustri, margarin/matoljeindustri andre næringsmiddelbedrifter med fettholdig avløpsvann. Normalt vil fettutskilling være nødvendig der konsentrasjonen av fett overskrider 150g/m3 (150 mg/l) 3.2 DIMENSJONERING Behandling av fettholdig avløpsvann i mindre utskillere utføres etter kapittel 6.3 i NORVAR prosjektrapport 65/1996. Inneholder vannet sedimenterbart materiale av en viss mengde, skal det passere slamavskiller (eventuelt sil) før det ledes inn på fettfang. Trondheim kommune krever minimum størrelse NS 4 (NS betyr nominell størrelse lik 4 l/s) for fettutskillere. Dette gjelder kun for gravimetriske rensemetoder. Store utskillere dimensjoneres etter kap. 6.8, NORVAR Prosjektrapport 65/1996 eller Indrens veileder nr.

53 1 angående store fettutskillere og fettutskillere for spesielle formål. 3.3 INSTALLASJON Det skal kun monteres fettutskillere som er godkjent av NBI Produktsertifisering eller med dokumentasjon i henhold til Norsk standard. Grunnlaget for typegodkjenningen av fettutskillere er DIN 4040, kombinert med test/vurdering av materiale. Det skal være automatisk spyling med varmtvann på fettutskilleren i forbindelse med tømming/rengjøring. Punkt for uttak av vannprøve skal ha være fritt vannspeil og innløp skal være høyere enn utløp. Installasjon av utskiller skal utføres av foretak med godkjenning i henhold til Plan- og bygningslov. Arbeidet skal meldes til Trondheim bydrift i henhold til Sanitærreglementet Del 2 Norm A-04. Meldingen skal vise dimensjonerende belastning og kapasitet på utskilleren. Det skal sendes md datablad for utskiller som monteres. 3.5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det er eier som er ansvarlig for drift og vedlikehold av utskiller. Kommunen krever at det inngås tømmeavtale med foretak som er godkjent tømmeopperatør. Drift og vedlikehold gjøres etter kapittel 6.5 i NORVAR prosjektrapport 65/1996. Drift og vedlikehold omfatter følgende hovedpunkter: tømming rengjøring generelt vedlikehold/ettersyn vedlikehold og kontroll av spesielt utstyr som for eksempel alarmindikator det skal være lett adkomst for uttak av vannprøve nedstrøms utskilleren Leverandøren skal utarbeide en drifts og vedlikeholdsinstruks som omfatter disse punktene og som skal følger utskilleren. Godkjente tømmeoperatører pr dato er: Trondheim Renholdsverk AS og Norsk Gjenvinning AS. Alle fettutskillere skal tømmes minst 2 ganger pr. år. Tømmehyppigheten skal vurderes av tommeoperatøren og eier etter en tids bruk. Litteraturliste Utgitt dato: Utgiver: NORVAR prosjektrapport 65/ NORVAR Indrens veileder nr NTNF Sanitærreglementers Del 1, pkt Trondheim kommune Sanitærreglementers Del 3, pkt Kommuneforlaget

54 T-16 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-16 Utarbeidet av: John Larsen Tittel: Innslipp av industrielt avløpsvann og tilsvarende på kommunal ledning Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Kommunen stiller krav til avløpsvannets beskaffenhet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt av hensyn til driften av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Formålet med normen er å sikre at avløpsvann som slippes inn på kommunal ledning har innhold og konsistens som ikke skader ledningsmaterialet, forstyrrer nedbrytningsprosesser i avløpsvannet mens det transporteres eller påvirker renseprosesser negativt på renseanlegg. Normen skal også ivareta HMS for avløpsarbeidere. 2. Begrensninger Ingen. 3. Krav til løsning Sanitærreglementets Del 1, pkt sier generelt om innslipp på avløpsledning: Til kommunal avløpsledning må det ikke føres væsker eller stoffer som kan være miljø- og helsefarlige eller skadelige for kommunens avløpsanlegg. Kommer farlige eller skadelige stoffer, væsker eller gasser ved uhell i avløpsledning, må kommunen omgående varsles. Kommunen kan kreve innslippsavtale for spesielt forurenset avløpsvann, jfr. forskrifter om vann- og avløpsgebyrer for Trondheim kommune 11. Oppmaling av avfallsprodukter for transport i avløpssystemet tillates ikke. Ved ulovlig innslipp kan kommunen pålegge abonnenten å stoppe innslippet jfr. forurensningsloven SPESIFISERING AV KRAV Kommunen bruker følgende normer for krav til innslipp på kommunalt ledningsnett: TA 679: Veileder for tilførsel av industriavløp til kommunalt nett, utgitt av Statens forurensningstilsyn TA 525: Dimensjonering av avløpsrenseanlegg, utgitt av Statens forurensningstilsyn. PARCOM: Krav til utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter i EU-EØS. Til kommunale avløpsledninger skal det ikke tilføres væske eller stoffer som kan være miljø- og /eller helseskadelige, eller som kan medføre brann eller eksplosjonsfare. Det skal heller ikke tilføres væsker eller stoffer som kan stivne, avleires eller på annen måte kan være skadelige eller driftsforstyrrende. Som eksempel kan nevnes: Bensin, rensevæsker, løsningsmidler, tjære, fett, olje, avfall fra kjøkkenkvern, voks, sement, kalk, mørtel, sot, asfalt, karbid, presskaker, cyanidforbindelser, sulfater, sulfider, kadmium, kvikksølv, amalgam, bly, kopper, nikkel, sink, krom, ammonium, magnesiumsulfater eller andre giftige stoffer og væsker. Krav til utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter i EU-EØS, PARCOM krav er:

55 Stoff Betegnelse Maks tillat konsentrasjon mg/l Kadmium Cd 0.2 Krom total Cr 0.5 Krom (VI) Cr Kobber Cu 0.5 Bly Pb 0.5 Kvikksølv Hg 0.05 Nikkel Ni 0.5 Sølv Ag 0.1 Tinn Sn 2.0 Sink Zn 1.0 Ubundet cyanid Cn 0.2 Flyktige organisk halogener Vox 0.1 Som hovedregel aksepteres det ikke at fortynning brukes for å komme under stilte krav. Væsker som tilføres kommunens ledningsnett skal ha en ph mellom 6.0? 9.5. Temperaturen på væsker som tilføres avløpsanleggene må ikke overskride 50o C. Ved variasjoner ut over de gitte krav, må ansvarlig for innslippet søke kommunen om tillatelse. Kommunen tar forbehold om at strengere krav kan stilles dersom det skulle være nødvendig av hensyn til kommunens ledninger, renseanlegg og slamproduksjon. 3.2 VIRKSOMHETENS ANSVAR Kommunen gjør oppmerksom på at spesielt forurenset avløpsvann krever utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (SFT/Fylkesmannen). Det er opp til forurensningsmyndigheten å sette krav til de ulike stoffene. Som eier av kommunale vann- og avløpsanlegg, kan kommunen stille tilleggskrav utover dette. Enhver bedrift eller næringsvirksomhet som benytter stoffer eller væsker som kan være til skade for avløpsanleggene, eller som kan være helse- og/eller miljøskadelige, skal til enhver tid kunne dokumentere hvordan disse stoffene håndteres. Kommunen kan pålegge eier å føre kontroll med, eller undersøke spillvannets fysiske og kjemiske egenskaper. Dersom det foreligger opplysninger eller mistanke om at avløpsvannet inneholder stoffer eller væsker som nevnt foran, kan kommunen kreve at avløpsvannet blir analysert ved godkjent laboratorium for eiers regning. Inneholder avløpsvannet farlige eller skadelige stoffer, væsker eller gasser plikter eier å sette i verk tiltak (herunder installering av egnet utskiller, jfr. pkt 3.11) for å stanse og rette forholdet. Kommunen kan pålegge abonnenten å rette det ulovlige forholdet. Ved uhell eller ukontrollert innslipp til kommunens avløpsledninger som ikke tilfredsstiller kravene stilt ovenfor, må Trondheim bydrift varsles umiddelbart.

56 T-17 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-17 Utarbeidet av: Ole J. Skagseth Tittel: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 Pe Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Svein Husby Dato: Formål Formålet med normen er å sikre god og forsvarlig bygging, drift og vedlikehold av mindre avløpsanlegg for å oppnå en miljøriktig avløpshåndtering. 2. Begrensninger Normen omhandler kun avløpsanlegg som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 3. Krav til løsning 3.1 GENERELT Forurensningsforskriften 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 Pe. Trondheim kommune har utarbeidet en veileder for Utslipp av sanitært avløpsvann. 3.2 SAKSBEHANDLING AV UTSLIPPSSØKNAD OG BYGGESØKNAD Saksbehandling er delt mellom Trondheim byteknikk og Byggesakskontoret. Trondheim byteknikk: Behandler søknader om utslippstillatelse for anlegg hvor det er snakk om oppgradering av eksisterende anlegg, ofte etter pålegg om utbedring fra Trondheim byteknikk. Søkeren må etter at utslippstillatelsen er gitt, sende byggesøknad til Byggesakskontoret vedlagt kopi av utslippstillatelsen. Byggesakskontoret: Behandler søknader om utslippstillatelse i forbindelse med nybygg eller tilbygg/ombygging hvor det søkes om etablering av nye boenheter. Bakgrunnen for dette er at det vil være uheldig og først å gi utslippstillatelse, dersom det ikke etterpå kan gis byggetillatelse ut i fra plangrunnlaget. Søknadene om utslippstillatelse og byggetillatelse må behandles samtidig. Fristen på 4 uker må benyttes for nabovarsling, mens den korteste behandlingsfristen må benyttes for behandling av saken, dvs. 3 uker for enkle tiltak og 6 uker for andre søknader. 3.3 MELDEPLIKT TIL TRONDHEIM BYDRIFT, KUNDESERVICE Alle avløpsanlegg skal rapporteres ved igangsetting og ved ferdigstillelse til Trondheim bydrift, Kundeservice. Det rapporteres på fastlagte skjema, jf. Sanitærreglement for Trondheim kommune pkt. 2.4 og norm A DRIFT OG VEDLIKEHOLD I godkjent byggesøknad stilles det krav om tømmehyppighet og eventuelle serviceavtaler. Tømmeoperatør i Trondheim kommune er Trondheim bydrift. Det vises forøvrig til veileder for Utslipp av sanitært avløpsvann kap. 9.

57 T-18 Sanitærreglement for Trondheim Kommune Del 2. Administrative og tekniske normer Norm nr.: T-18 Utarbeidet av: John Larsen Tittel: Bestemmelser for nedgravde oljetanker Godkjent av: Bjørn Ekle Dato: Sist revidert av: Dato: 1. Formål Formålet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Dette oppnås ved at det stilles krav til regelmessig kontroll av tankene, samt krav til oljetankenes tilstand og kvalitet. 2. Begrensninger Normen omhandler ikke bensintanker (A-veske med flammepunkt lavere enn 23grader). For A-veske kreves tillatelse fra DBE (Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern). 3. Krav til løsning Normen er basert på Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker. 3.1 GENERELT Forskriftens virkeområde er alle nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 l i Trondheim kommune. Med nedgravde oljetanker menes alle tanker under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Med olje menes alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 C. Oljetanker som graves ned skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard. 3.2 TILSTANDSKONTROLL AV TANK Tilstandskontroll skal utføres av foretak som er godkjent av kommunen. Trondheim bydrift opplyser om hvilke foretak som er godkjent. I henhold tilbestemmelsene i forskriften, 6, skal det utføres tilstandskontroll etter til følgende tidspunkter: a) Enkeltbunnet ståltank Første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år, dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer. b) Dobbeltbunnet ståltank Første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll. c) Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank Første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. d) GUP- tank Det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved

58 tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. e) Dobbeltvegget tank Et kontinuerlig overvåkingssystem, jf. 7, er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres. f) Rekondisjonert ståltank Første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år. Trondheim bydrift sender ut pålegg om tilstandskontroll av tanker når levetiden tilsier det. Alle driftsdata for oljetanker ligger i Trondheim bydrifts datasystem. Dersom tilstandskontrollen viser at den nedgravde oljetanken ikke er godkjent for videre bruk, sendes pålegg om utbedring eller utskifting av tanken. Kommunen kan fastsette forurensningsgebyr i medhold av forurensningslovens 73 for å sikre at bestemmelsene i forskrift om nedgravde oljetanker blir gjennomført. 3.3 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Installering av ny oljetank utføres i henhold til bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Dersom det ved kontroll viser seg at eksisterende oljetank er underkjent for videre bruk, skal følgende utføres: Eksisterende oljetank skiftes ut snarest mulig. Tiltakshaver sender snarest mulig inn søknad om byggetillatelse til kommunen. Dersom eier/bruker av nedgravd oljetank ønsker at tanken ikke skal graves opp og fjernes når tanken tas permanent ut av bruk, skal det søke Trondheim bydrift om tillatelse. Tanken skal da rengjøres og fylles med godkjente masser i samsvar med forskriftens 8. Trondheim bydrift kan gi dispensasjon i henhold til forskriftens 8 når det for eksempel er stor fare for skader på bygning i forbindelse med fjerning av nedgravd tank. Dispensasjon vurderes i hvert enkelt tilfelle. Litteraturliste Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker Plan- og bygningslov Utgitt dato: Utgiver: SFT Kommunal og arbeidsdepartementet