42. årgang Nr. 3 september 2008 ANDAKTS- TELEFONEN. Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag

Transkript

1 42. årgang Nr. 3 september 2008 ANDAKTS- TELEFONEN Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, P.boks Hammerfest Tlf.: Faks: Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...Daglig leder svein.sivertsen@hammerfest.kommune.no Hans Bock...Prost hans.bock@c2inet Jon Atle Birkeland...Sogneprest jon.atle.birkeland@hammerfest.kommune. Jon Arne Tandberg,...Kapellan jon.arne.tandberg@hammerfest.kommune.no Einar Tesdal...Kapellan einar.tesdal@hammerfest.kommune.no Elena Brovold...Organist elena.brovold@hammerfest.kommune.no Elena Fredriksen...Organist elfrs@hotmail.com Helen Heggem...Menighetspedagog helene.heggem@hammerfest.kommune.no Ingvill Ulveseth...Prosjekleder/diakon ingvill.ulveseth@hammerfest.kommune.no Berit Pihl Johansen...Konsulent berit.pihl.johansen@hammerfest.kommune.no Eva Bjørgve...Sekretær eva.bjorgve@hammerfest.kommune.no Charles Sivertsen...Oppsynsmann Trond M. Sivertsen...Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl...Klokker/kirketjener Kjell Hægdahl...Kirketjener Turid Nilssen...Renholder E-post: kirken@hammerfest.kommune.no Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Redaksjonen: Anne-Line Nora, red., Fred Davidsen. Økonomi: Svein Sivertsen Grafisk design: Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS Opplag: 4400 Utkommer: 4 ganger årlig. Gaver til bladet settes inn på konto nr.: Orgel til Hammerfest kirke Av FredD starter. Som tidligere nevnt er Orgel-konsulent Bengt Norbakken har vært i kontakt med det danske orgelfirmet Marcussen og Søn for å bli oppdatert på fremdriften. Han opplyste at det ikke var mye nytt å fortelle. Etter planen ville det komme representanter fra firmaet til Hammerfest i november De vil da sjekke akustikk og utrede den klanglige profil og ting knyttet til utforming av pipene. Det ville også bli foretatt nøyaktige målinger av galleriet slik av de får eksakte mål til byggingen av selve orgelet I fjor høst ble vår fine, gamle kollektbøsse, som sto i våpenhuset, stjålet. To ganger tidligere har den vært tatt og fjernet fra kirken. Begge gangene ble den funnet i fjæra. Denne tredje gangen var og ble den borte; vi anså etter hvert bøssen som tapt. Undringens tid er imidlertid ikke forbi. Tidlig i vår fikk kirkekontoret telefon fra Tormod Bartholdsen i Storsvinge. Han hadde funnet en tregjenstand under en av hyttene etter at snøen var tint.. Han skjønte straks hva det var, og at den tilhørte kirken. Kollektbøssen (blokka) var veldig produksjonstiden for et slikt orgel måneder. Produksjonen vil ikke starte i verkstedet før vår/ sommer Dette handler om Bengt Norbakken leveringstid og det at vi står litt bak i køen. Firmaet har andre kontrakter som skal ferdigstilles før de kan starte byggingen av vårt instrument. Ferdigstillelsen er fortsatt planlagt til vår/sommer Kirkens bord Under Hammerfestdagene i juli, hadde Metodistkirken og vår kirke stands på torget i to dager. - Det var en fin anledning til å treffe folk på gateplan, sa pastor Leif A Hansen, som tok initiativet til kirkens bord. Han har for øvrig tidligere stått på stands under Prestene Jon Arne Tandberg og Leif A. Hansen Hammerfestdagene. Den gang sammen med kapellan Halvard Johannessen. Hansen fortalte videre at bordet var godt besøkt; han var spesielt fornøyd den dagen solen skinte. Kirken bør være synlig på Hammerfest-dagene i fortsettelsen også, avsluttet pastor Hansen. ALN Vår bortkomne kollektbøsse ramponert, både utvendig og innvendig. Tyven hadde brukt grov redskap for å komme til pengene. Han hadde tydeligvis trodd at det var to rom i bøssen, som var laget av eik. Utbyttet ble nok ikke som ventet, da den blir tømt daglig. Nå er den på plass igjen, der den hører hjemme, etter at Knut Arnesen pietetsfullt har reparert den. Den står lenket fast med to ståltråder til en søyle i våpenhuset, -og tar i mot gaver. ALN 2 Hammerfest menighetsblad

3 Leder: LEDER Sommeren er på hell, dagene blir kortere, Sommeren og i skrivende er på hell, stund dagene lyser blir månen kortere, over Hammerfest. og i skrivende Når stund bladet lyser kommer månen ut er over vi Hammerfest. langt ute i september. Markens kommer ut lyng er vi langt og mangfoldet ute i september. av Når bladet vekster Markens er for lyng lengst og mangfoldet kledd i høstens av vekster farger. er Også for lengst trærne kledd har i høstens tatt sin farger. fargesprakende Også trærne høstkåpe har tatt på. sin fargesprakende Høsten høstkåpe er vakker, på. - før den går over i vinterdvale. Høsten er En vakker, virksom - før og den koselig går over årstid i ligger vinterdvale. foran En oss. virksom og koselig Høstens årstid aktiviteter ligger foran og oss. rytme er i full gang, gode Høstens fritidssysler aktiviteter og for rytme enhver. er i full I kirken gang, vår gode er det fritidssysler liv og for røre. enhver. Smårollinger er på knøttesang, barnegospelkoret øver og det er undervisning I kirken vår er det liv og røre. Smårollinger er på knøttesang, barnegospelkoret øver av konfirmantene. Og i likhet med i og det er undervisning av konfirmantene. fjor blir det høstleir i Repparfjord. Det Og i likhet med i fjor blir det høstleir i er viktig for trivselen at man deltar og Repparfjord. Det er viktig for trivselen at bidrar i sosiale, kulturelle og fysiske man deltar og bidrar i sosiale, kulturelle aktiviteter. og fysiske Det aktiviteter. er også Det viktig er også at nye viktig innbyggere, at nye skoleungdom innbyggere, skoleungdom og alle og grupperinger alle grupperinger av voksne av voksne blir invitert blir invitert og informert og informert om det om som det foregår som foregår i kommunen kommunen vår. Det vår. er Det viktig er viktig at man at man blir blir i sett og sett inkludert og inkludert i i fellesskapet. Vi som bor her fast, du og jeg, har Vi som bor her fast, du og jeg, har vertskapsplikt for at de som flytter vertskapsplikt for at de som flytter hit finner hit finner seg til seg rette til rette og og trives. trives. Om Om ikke annet ikke annet ønske ønske nye nye naboer naboer velkomne, velkomne, og og si si at at nå nå er er kaffen klar. klar. Vittige Vittige tunger har har sagt sagt at at det det stemmer stemmer ikke at ikke at finnmarkinger finnmarkinger så er gjestfrie så gjestfrie av seg, - av seg, de - er de bare er selskapssyke. bare selskapssyke. Okke som, - hva vi enn er, så kan du Okke som, - hva vi enn er, så kan du og jeg, ulike lag og foreninger, kirken og jeg, ulike lag og foreninger, kirken m.v. ta m.v. vel ta imot vel imot de de som som har har flyttet flyttet hit. hit. De som De som ønsker ønsker å bo å bo i kommunen i kommunen vår; vår; og være og være en del en del av av fellesskapet. Glem Glem ikke å ikke gi noen å gi noen et et smil, smil, og du du får får en en gave gave tilbake. Høstkveldene gir så gode anledninger Høstkveldene gir så gode anledninger til å tenne lys som gir ro i sinnet og til å tenne lys som gir ro skaper fred. i sinnet og skaper fred. Vær positiv! God høst! Vær positiv! God høst! Anne-Line Nora, redaktør Ja så er hausten her. No er det tid for jakt, fiske, bær og innhausting. Mange stader rundt omkring vert det feira hausttakkefest i kyrkjene. Her vert alteret og kyrkja pynta med korn, frukt, grønsaker, bær, blomar og anna grøde og Herren vert takka for grøda. Himmelske Fader, herleg utan like! Til alle stader når ditt store rike. Stjerner du styrer og alt liv som yrer, alt ned til mauren i mold. Far min har ofte fortald om då dei gamle på Ulveset samla seg kring bordet og song salma Himmelske Fader som bordbøn. Kor flott tenkjer eg, dei hadde verkeleg ei klar og tydeleg takk til Gud for det dei hadde på bordet. Alt er skapt av Gud, heilt fantastisk! Det er som vi les i Salme 24 vers1: Jorda og det som fyller henne, verda og dei som bur der, alt høyrer Herren til. Gud har skapt heile mennesket og alle menneska. Alle er heilt unik og forskjellige, men ein ting er felles: vi har like stor verdi! Vi har fått ulike gåver og talent og desse får vi lov til og vert utfordra til å bruke til det beste for kvarandre. Vi må ta vare på skaparverket og kvarandre. Hausten er her, ta deg tid til å telje goder og takke for det som er godt i livet. Eg trur det vil ta lang tid. Eg har ein ven som ynskjer seg ein glad versjon av Eg ser songen som Bjørn Da kan et rekreasjonsopphold på Gjestefløya vår være noe for deg! Du får mulighet til å hvile, fellesskap, undervisning/studier, samtaler og tidebønner i rolige og naturskjønne omgivelser. Alt etter hva du føler behov for. Gode muligheter for fotturer, turer med sykkel eller kano, og skiturer om vinteren. Innendørs ANDAKT Av diakon Ingvill Ulveseth Eidsvåg har skrive. Ein versjon som handlar om å ha det bra og livsglede! Kanskje er det ein takkesong, ein takk for det gode song han vil ha? Så er hausten og livet tøft for mange. Nettopp difor kan det vere godt å tenke på det gode. Det som er tøft og vanskeleg forsvinn ikkje, men kanskje du får eit lite friminutt frå det vonde. Samtidig kan du få med deg på vegen at Gud er der også i det som er vondt og vanskelig. Ein ting eg personleg vil takke Gud for er humor! Takk og lov for at vi er utstyrt med humor! Det har i alle fall gjeve meg støtte når livet og ting har vore som svartast! Og humoren er ein naturleg del av livet når det går som normalt. Det er og gjer godt å le. Finn nokon å le i saman med! I Ordtøka 17 vers 22 kan vi lesa: Glede i hjarta gjev god helse, mismod tærer på merg og bein. Så vil eg helsa dykk med nokre vers frå Salme 67: Folka skal prisa deg, Gud, ja, alle folk skal prisa deg. Folkeslag skal gledast og jubla; for du dømer folka med rettferd og leier folkeslaga på jord. Folka skal prisa deg, Gud, ja, alle folk skal prisa deg. Landet har gjeve si grøde, Herren vår Gud har signa oss. Send ei takk til Gud du også. Ha ein velsigna god haust! Ønsker du en pause i hverdagen? kan du nyte vårt lille badeanlegg med badstue. Som gjest bruker du tiden som du vil! Vi tilbyr også retreat. For informa-sjon, se vår hjemmeside Viken senter for psykiatri og sjelesorg Hammerfest menighetsblad 3

4 42. årgang Nummer 2 juni 2008 Foto: Allan Klo, FD er godt i gang. Det vil bli presentasjonsgudstjenester SØNDAG 7. OKTOBER og SØNDAG 14. OKTOBER. Utleie av kirkestua Vi minner om muligheten du/dere har til å leie kirkestua. Prisen er kr 500,-. Det er også mulig å leie duker pris kr. 100,-. Spørsmål om leie rettes til Kirkekontoret, tlf Diakonutvalget På menighetsrådsmøte, torsdag 12. Juni, ble følgende valgt til det nyopprettede diakonutvalg: Anne-Marie Larsson, Magne Thomassen, Terttu Dahl, kapellan Einar Teisrud og diakon Ingvill Ulveseth. Til Hammerfest menighetsråd v/leder Anne-Line Nora På vegne av Rypefjord kirkeforening takker vi for pengestøtten angående gratis taxi skyss til og fra møtene våre. Dette fungerer svært bra. Sjåførene er svært hyggelige de gjør en god jobb. Dette er prisverdig, hjertelig takk til dere alle. Så minner vi møtedeltakerne om og ringe etter skyss på tlf så ordner vi dette herfra. Vell møtt til høsten. Hilsen styret Kom og vær med! Vi er i gang med: Knøttesang nede i kirkestua hver onsdag kl Barnegospelkoret øver i kirka hver onsdag fra k Ønsker du å vite mer ring kirkekontoret t l f Minnegave Dersom du vet om noen som ønsker å abonnere på menighetsbladet, men som bor andre steder, hadde det vært flott om du ordnet dette for dem. Kanskje du/dere vil gi et abonnement i gave? Vennligst ta kontakt med kirkekontoret, tlf Til minne om Annemarie Røstvik Lorentzen, har vi mottatt gave fra Hanna og Johan J. Hansen. Hjertelig takk! Menighetsbladet 4 års boken ANDAKTS- TELEFONEN Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Konfirmasjonsundervisningen Søndag 19. november er det gudstjeneste (barnegudstjeneste) med utdeling av Min egen kirkebok. Fireåringene vil i god tid før motta invitasjonen. Hvorfor dømmer du etter det du ser? Du ser det ytre ikke mer! BIBEL- GRUPPE! Hammerfest Menighet ønsker og starte med bibelgruppe. Alle intresserte kan møte i kirkestua, torsdag 25. september kl for mere informasjon. VELKOMMEN Hjertets skjulte tanker ser du ei. Den er ikke for deg. Hvorfor dømmer du det du ser? Inni et annet menneske en uendelig verden er. Der er tanker, lengsler, følelser, savn. Minner, stengsel. Sårhet. Kanskje følelse av fremmed havn. H a R E S P E K T! T R Ø VA R S O M T! Eva Lis Evertsen 4 Hammerfest menighetsblad

5 Høstens merkedager noen av dem Av FredD Sommeren er ubønnhørlig over, og flere av de merkedagene som følger utover høsten, bærer preg av at det er tid for å berge avlinger, slik at man har mat utover vinteren. 21. september er det Mateusmesse etter apostelen Matheus, også kjent som evangelisten Matteus. Tradisjonen sier at han skrev det første evangeliet på en tur til Egypt, hvor han spredde det kristne budskap. 29. september kalles for Mikkelsmess Det er en minnedag for erkeengelen Mikael. Som bl.a. opptrer i Draumkvedet og berger sjelene frem til paradiset. Mange steder var Mikkelsmesse flyttedag for tjenerne; de gikk da over fra sommertjeneste til vintertjeneste. Høsten sto for døren, avlingen skulle være i hus, og dagen ble feiret på forskjellig måte i den folkelig tradisjon. På primstaven er dagen merket med en vekt. Det ble også sagt at slik været er den 29. september, slik blir det neste sommer! Etter den gamle primstaven, som starter vintersiden den 14. oktober, kalles den dagen for Vinterdagen. Vi kan for alvor vente snø, og denne dagen spår også vinterværet. Dagen er da også merket med en vott på primstaven. 1. november kommer vi til Allehelgensdag eller Helgemess som etter gammel folkelig tidsregning var en av de viktige merkedagene. I Amerika kalles denne dagen for Halloween og feires med pomp og prakt. I den norske kirken er allehelgensdag lagt til første søndag i november. I nyere tid har vi nordmenn gjort dagen til en minnedag for våre forfedre. Primstaven merker dagen med en omvendt båt. Båtene skal forresten legges i opplag for vinteren; den natten er man også sanndrømt. Karimesse 25. november er til minne om Den hellige Katharina av Alexandria som ble drept i år 305. Dagen kalles Kari med rokken og minnet om at spinnetiden var inne. Dersom dagen var klar, ble det vellykket lysestøping. Barbromesse den 4.desember var til minne om Den hellige Barbara. Katolikkene påkalte henne særlig ved bønner om uvær. Sola går bort og kommer ikke tilbake før Lussinatt 13. Desember. Primstaven merket dagen forskjellig med et kors med ringer, lenker, sol, kors, tårn eller rokk. Marias unnfangelse er 8. desember, 9 måneder før Jomfru Marias fødselsdag. Den dagen ba kvinner om lov til å bli gravide, juleølet skulle brygges og klærne skulle vaskes hvite før jul. Lusinatt eller Luciadagen er 13. desember. Sancta Lucia led martyrdøden i Syrakus i år 304. Dagen falt i middelalderen sammen med vintersolverv; derav skikken med Lucia-lys m.v. Den natten er troll og tusser ute. Den er merket med på primstaven med en lysestake, en fakkel, et bål, et lys eller et kors. Primstaven Mennesket har alltid hatt behov for å ha oversikt over tiden. Primstaven var en evigvarende kalender som stammer helt tilbake til 1200-tallet. Den var som oftest skåret ut i tre og hadde symboler på begge sider, en sommerside og en vinterside. Sommersiden gikk fra 14. april til 13. oktober. Starten, 14. april er merket med et tre. Vintersiden går fra 14. oktober og til 13. april starten er merket med en vott. Hver dag hadde en strek og spesielle merkedager hadde et tegn; litt avhengig av hvor i landet primstaven var laget. Tegnene fortalte om martyrer eller helgener som skulle huskes den dagen. Det var også varselsdager som spådde om vær og vind og avlinger. I dag benyttes primstaven som et klenodium og en pyntegjenstand. Svært få kjenner til hva symbolene betyr. Kilde: Google Hammerfest menighetsblad 5

6 Pastor Leif A Hansen tok frem gitaren og fikk kirkevandrerne til å synge... Av Per Arnesen Ved starten av Hammerfest-dagene hadde vi den årlige kirkevandringen. I år startet vi i den katolske kirken og gikk innom Adventkirken/Arctic kirken, Metodistkirken, Gravkappelet og avsluttet i Den norske kirken med kirkekaffe. På turen får man vite litt om historien til de ulike kirkesamfunnene samtidig som det blir fortalt litt om hvordan gudstjenestene foregår. Den katolske kirke viser fram sine fargerike messehagler og forklarer de ulike elementene man ser foran i kirken som brukes under gudstjenestene. Kirken har også en del fine glassmalerier med ulike motiver. Arctic kirken framhever sin bruk av sang og musikk under gudstjenestene. Voksendåp er en del av deres ritualer og de har en aktiv ungdomsgruppe. Metodistkirken har også sang og musikk som deres virkemiddel under gudstjenestene. Pastor Leif A Hansen tok frem gitaren og fikk kirkevandrerne Omvisning i Den katolske kirka. til å synge med på et par sanger. Gravkappelet var det eneste bevarte byggverket fra gamle Hammerfest. Historien om det har stått omtalt tidligere i Hammerfest menighetsblad. Utsmykningene av Jardar Lunde og Eva og Knut Bjørnar Arnesen i Den norske kirken ble viet spesiell omtale. Flere hundre år gamle altertavler og lysekroner ble også viet spesiell omtale. Omlag 20 personer var innom kirkevandringen som ble avsluttet med kirkekaffe i Den norske kirken. 6 Hammerfest menighetsblad

7 Konfirmantjubileum 50 år siden 1. rekke F.v. Kari Thommassen, Ranveig Elise Knutsen, Gunda Fagerlid, Lillian Kristiansen. Prost Bock. 2. rekke F.v. Liv Halvorsen, marit Bøe Ottem, Anne Karin Isaksen, Odvar Larsen, Eva Hagen. 3. rekke F.v. Maren Anne Halvorsen, Karin Mauno Johansen, Tore Stein Johansen, Inger Mortensen, Vivian Holmgren, Gunni Semmler Jacobsen, Svein Torulf Olsen, Roald Arvid Karlsen. 4. rekke F.v. Anne Monsen, Anne Milch, Ingelise Øfedt Simonsen, Anne Lise Osvoll, Ellinor Kvalsvik, Helge Palmer, Ivar Løkken, Kjell Evald Pedersen, Georg Larsen. Foto: Stian Knudsen Salmen jeg velger... Hvilken venn vi har... Hvilken venn vi har i Jesus! har betydd mye for meg. Mange ganger og på forskjellige måter kan jeg føle meg forlatt av mennesker, derfor har denne sangen trøstet meg: Tyngste byrde han oss letter når i bønn til ham vi går. Ja blir jeg fristet eller prøvet, og alt ser mørkt ut, da vet jeg hvem jeg har, og han: JESUS svikter aldri. Så denne sangen har betydd fantastisk mye for meg på veien. Og husk det står i BIBELEN som jeg trur på: Han er Veien, Sannheten, og Livet! Gud velsigne dere alle! Hans Arne Dahl Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår. Tyngste byrde han oss letter, når i bønn til ham vi går. Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn. Blott fordi vi ikke bringer, alle ting til ham i bønn. Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård. Aldri skal du miste motet, når i bønn til Gud du går. Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds Sønn. Han alene deg kan trøste, tal til ham om alt i bønn. Er ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsler forestår? Jesus er den beste tilflukt, når til ham i bønn du går. Kan en sådan venn du finne, som Guds egen kjære sønn? Bær i gleden som i sorgen, alle ting til ham i bønn. Tekst: Joseph M. Schriven Musikk: Charles C. Converse Hammerfest menighetsblad 7

8 Sykehuskapellet Av Karen Lorentzen Sommerutgaven av menighetsbladet annonserte at du skulle få lese om sykehuskapellet i det nummeret du nå har foran deg. Jeg fikk ikke skaffet alle de opplysningene jeg var på jakt etter før fristen gikk ut for å levere stoff til bladet. Spesielt gjelder det kapellets eldre historie. Det gjelder også historien bak utstyr og gaver gitt til kapellet. Er det noen som har fakta, fortellinger eller bilder om dette, er jeg svært takknemlig for å få kjennskap til det. Jeg ber av samme grunn om overbærenhet for eventuelle feil eller unøyaktigheter. Skulle det komme nye opplysninger, vil disse få plass i seinere utgaver av menighetsbladet. Det viktige i denne omgangen er å presentere kapellet på sykehuset slik det fremstår i dag, som et godt og velfungerende rom som blir mye brukt, både spontant av enkeltpersoner og til kirkelige handlinger. Historie Det nåværende sykehuskapellet ble ferdigstilt Det tidligere kapellet, som lå på samme sted, hadde da gjennomgått en grundig og høyst 8 Hammerfest menighetsblad nødvendig oppussing. Før var det et mer ensidig bårekapell med tydelig begravelsespreg. En periode på tallet sto det ubrukt som kirkerom og ble benyttet som midlertidig lagerplass under utbygging av sykehuset. Ønsket var et mer innbydende kapell som inviterte til bruk også for andre behov. Det skjedde. En av de tydeligste forandringene var at kapellet ble snudd, slik at alter og inngang byttet plass. Kapelldøra gikk før direkte ut i friluft. Det er lett å tenke seg at det var ugunstig, både når det gjelder skjerming av de som brukte rommet og når ulike utslag av vær i fri utfoldelse feide gjennom døra og langt inn i rommet. Sjefssykepleier Johanne Hermansen var helt sentral i opprettelsen av kapellet i ny form. Hun var ildsjel og pådriver, en handlingens kvinne som fikk gjennomført ideene sine for kapellet. Blant andre av hennes hjertesaker var opprettelsen av en fast stilling for sykehusprest og godt tilgjengelig lokalisering av prestekontoret. Også disse fikk hun se gjennomført. Kåre Natvig, som var sykehusprest på denne tida, sier at uten Johanne Hermansen hadde det ikke blitt noe av kapellet i sin nye form. Natvig understreker videre at sykehuset var meget behjelpelig med å pusse opp og gjøre det koselig, og roser samarbeidet med teknisk avdeling og teknisk sjef Asle Jensen. Den 25.mai 1981 ble kapellet nyinnviet av biskop Arvid Nergaard. I samme gudstjeneste ble Kåre Natvig innsatt av prost Knut A. Knudsen som sykehusprest i den nyopprettede stillingen. Sokneprest Mikkelsen i Porsanger leste teksten på norsk og samisk, og sokneprest Jacobsen fra Kvalsund leste tekster på norsk. Etter innvielsen holdt sykehuset kaffe i kantina, og det var taler av sjefssykepleier Hermansen, formann i helse- og sosialstyret for Finnmark Helmer Mikkelsen og sykehusprest Natvig. Utstyr Kapellet har 36 sitteplasser. Her finnes alt utstyr som inngår i kirkelige handlinger; gudstjenester, dåp og nattverd. Det er pene lysestaker, nattverdsbeger med fat, messehagel (kappen som presten bruker under nattverden), døpefat med mugge. Ved inngangen står en lysglobe der den som ønsker kan tenne lys. Det er et

9 Interiør sykehuskirka med altertavla av Eva Arnesen godt piano i kapellet, salmebøker og tekstbøker. Foreløpig finnes noen bøker til trøst og oppmuntring og noe for barn. Planen er å utvide tilbudet av bøker. Kunsten Utsmykkingen i kapellet er i seg selv verdt et besøk. Jeg vil oppfordre til å ta en tur innom, enten man har noe annet på sykehuset å gjøre eller ikke. Siden kapellet nå er så mye mer enn et bårekapell, så den forrige sykehuspresten Eivind Berthelsen at maleriene som var der ikke passet endrede behov og endret bruk av rommet. Over alteret hang tidligere et bilde av Kristus. Langs ytterveggen var en frise av kunstneren Lagertha Munthe, gitt som gave til kapellet. Fargene og motivene var mørke. Kunsten hadde nok sin funksjon den gang, men ble etter hvert oppfattet som dyster og for ensidig i forhold til måten kapellet nå fungerer på. Berthelsen tok konsekvensen av dette og innledet et samarbeid med maler og treskjærer Eva og Knut Detalj skapelsen Arnesen. Resultatet ble en lys og fargesterk utsmykking på langveggen, der motivet er skapelsen og dens vibrasjoner i verden, tid og rom. Alterbildet oppfordrer til egen tolking, der det sentrale hovedtemaet i følge kunstneren er lyset. Turi Josefsen finansierte svært velvillig den nye kunsten. Tilstøtende rom Foran kapellet er en liten hall med sittesofaer og et par stoler. Det kommer en bokhylle som tilbyr litteratur for forskjellige livssituasjoner, samt tidsskrifter. På den andre siden av kapellet er prestens sakristi. I sakristiet oppbevares utstyr presten bruker i tjenesten, som klær, nattverdsvin og -brød. Det er videre et forrom som kan brukes til nedlegging i kiste og stell av døde. Pårørende har anledning til å delta i stell og nedlegging, og det kan foregå her. Innenfor der igjen er kjølerommet. Alle som dør på sykehuset og alle som dør i Hammerfest (bortsett fra de som dør på sykehjem), ligger her i tida mellom dødsfallet og begravelsen/bisettelsen eller til de føres til hjemstedet for begravelse. I forrom og kjølerom er det alltid pent og ordentlig, og lyset står alltid på. Det kjølerommet som er i bruk nå, har en ganske ny historie. 14.februar 2007 ble det høytidelig innviet. Igjen ser vi at ildsjeler står bak. Da Sissel Reites mor døde, opplevde hun kjølerommet som dårlig og uverdig. Det er tross alt det nest siste hvilested, presiserer Reite. Sammen med daværende sykehusprest Eivind Berthelsen satte hun i gang et arbeid med å skaffe sykehuset et nytt og bedre egnet kjølerom. Takket være denne innsatsen har sykehuset i dag et meget godt kjølerom for de døde, lyst, ordentlig og rommelig. Sissel Reite fikk gleden og æren av å lyse velsignelse over kjølerommet den 14. februar Kapellet i dag kapellet for deg I dag fremstår sykehuskapellet som et funksjonelt og innbydende rom. Et rom for så vel stille stunder i ensomhet som samling i glede eller sorg. Etter ønske tilbys pasienter, pårørende og ansatte på sykehuset de kirkelige handlinger som kirken ellers tilbyr. Kapellet er åpent døgnet rundt. Her kan man tenne lys, her kan man sitte i stille ettertanke. Pianoet står til disposisjon. Velkommen! Foto Knut Arnesen Hammerfest menighetsblad 9

10 I år hadde Rypefjord kirkeforening valgt Karigasniemi i Finland som reisemål for sin årlige utflukt. Opplegget for turen var i sam-arbeid med prost Hans Bock. Det ble også denne gang et rimelig og hyggelig tiltak; og en fin opplevelse. Tidlig om morgenen mandag 9. Juni dro vi fra Hammerfest. I førersetet var bussjåfør Arne Hansen, blid og tilsynelatende morgenfrisk. I Kvalsund ønsket bussvert Olav de siste påstigende passasjerer velkommen om bord. Porsanger var den tredje kommunen vi kjørte gjennom. Underveis fortalte kjentmann og kolvikværingen Helge Johnsen, i god variert blanding, om liv og røre fra gammelt av. Hans historier om personer som hadde bodd langs Porsangerfjorden, og stedsnavn på samisk, kom som perler på en snor. Etter en kjærkommen kioskpause i Lakselv, var vi on the road again. Bussvert Olav dro i gang allsang. Kioskbesøket hadde utvilsomt gjort noe med stemmene våre volumet var adskillig bedre enn tidligere på morgenen. Oppglødd av sangen, fortalte Olav vitser til alles munterhet. Karasjok møtte oss med et vårlig grønnskjær på skogen og på marka. Her besøkte vi Karasjok gamle kirke. Det er en tømmerkirke bygget i 1807, meget velholdt og med en fin beliggenhet. Det er ca 200 års historie i de vakre tømmerveggene med alt fra dåp til begravelse. Kirken har en dramatisk historie; den overlevde utrolig nok siste verdenskrig. Prost Bock holdt andakt, og til avslutning var det sang med Astrid og Olav. Sola tittet frem da vi ankom reisens mål, Karigasniemi. Og her, i den største lokale kafeen, ble middagen servert. Det ble et godt og rikelig måltid, med tid til å dele hendelser og hygge seg. Og så for alle som ønsket det, - shopping! Her byttet Euroen eiere i de to største butikkene. Så gjør vi så når tilbake Med sol, skiftende skydekke, historier og sang, ble hjemturen lett og trivelig. Etter slike hyggelige turer er det noen som fortjener en stor takk: Sjåfør Arne, prost Hans, og styret i kirkeforeningen ved Astrid og Olav, - og alle som bidro med godt humør og sang. A.L.N. Altertavle til Karasjok gamle kirke. Foto: H. Johnsen. 10 Hammerfest menighetsblad

11 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 ANDAKTS- TELEFONEN Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Døde i perioden Lea Kristine Pedersen Gunnar Altmann Greta Valen Anne-Marie Lorentzen Eilif Kornelius Nilsen Olea Konstanse Mikalsen Rolf Harlew Jenssen Terje Flage Pedersen Nancy Hauboff Gudrun Agnete Pedersen kan lindre sorg og smerte og mildne det dypeste savn, men inntil da er sorgens hverdag et ulendt landskap Et landskap av tomhet og av savn, et landskap av tårer og smerte. - Og akkurat nå er dette landskapet ditt og bare du kan vite hvordan det er der. Vi må dele dette landskapet med hverandre gjennom å være venner, dele smerten og gi hverandre trøst og håp. B. Loots Døpte i perioden Døpt Dåpsdato Sted Eva Liisa Nysta Hammerfest kirke David Klykken Hammerfest kirke Runar Kristoffersen Hammerfest sykehus Kristian Kristoffersen Hammerfest sykehus Joakim Nyheim Larsen Hammerfest kirke Johanne Emilie Henriksen Rismo Kroken, Tromsø Jan-Ronny Dagsvold-Bjørklund Hammerfest kirke Aili Watne Flatland Førde kirke Kristian Kvamme Hammerfest kirke Sander Bangsund Rosvold Hammerfest kirke Julie Mathisen Hammerfest sykehus Mathias Hattrem Alstahaug kirke, Levanger Emma Natalie Heggelund-Danielsen Hammerfest kirke Mathea Pedersen Hammerfest kirke Martin Dahle Tønsberg domkirke Karoline Bakk Iversen Stemshaug kirke, Aure Leah Emilie Einvik Hammerfest kirke Kristian Ferdinand Nilsen Hammerfest kirke Gudrun Marie Nymo Hammerfest kirke Georg Bjørnsen Planting Hammerfest kirke Andrea Palmer Sørnes Hammerfest kirke Synne Margrethe Olsen Brobakken Vålerengen kirke, Oslo Emil Bø Målselv kirke Trym Hugo Eikvik Hansen Hammerfest kirke Vårinn Kristoffersen-Langås Hammerfest kirke Martin Mikkelsen Hammerfest kirke Alexander Renee Johansen Hammervoll Hammerfest kirke Erik Rikstad Paulsen Hammerfest kirke Gaver til menighetsbladet MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! Ann-Sylvi Jensen, Ruth Nordli, Karin Mauno Johansen, Brita Bredal Teigen, Irene Engedal, Aslaug Rosted, Paula Brun Larsen, Egil Olaussen, Synnøve Nilsen, Randi Pettersen, Hans Arne Dahl, Aage Nilsen, Karin Solstad, Trygve Eilif Christiansen, Ingeborg Pedersen, FFR AS. I alt kr Mange takk! Vigde Ann-Christin Pettersen og Øystein Larsen «Elin Albrigtsen og Trond Diesel Hanssen «Sylvia Larsen og Tor Inge Thommassen Birgit Opdahl Hansen og Bengt Larsson «Linda Merete Jensen og Dag Jenssen Ragnhild Rønning og Kim Andre Johnsen «Mathilde Karoline Gudmundsdottir Solvang og Frits Ove Solvang Veronika Maryon Rodal og Jan-Åge Sundquist Anna Aparenko og Arne Mathiassen «Nina Brataas Johnsen og Inge Gaute Bock Ann-Karin Keuer og Nils Roger Simensen Ann Helen Svendsen Johannesen og Knut Emil Smette Eirin Hargaut og Håvard Jensen Hammerfest menighetsblad 11

12 12 Hammerfest menighetsblad

13 Jeg sto opp tidlig på morgenen og hastet rett inn i dagen. Jeg hadde så mye å utrette, så jeg hadde ikke tid til å be. Problemer veltet seg om meg, - og hver oppgave ble stadig tyngre. Hvorfor hjelper Gud meg ikke? undret jeg. Han svarte: Du har ikke spurt. Jeg ønsket å se glede og skjønnhet. Men dagen slepte seg av sted, grå og blek. Jeg undret hvorfor Gud ikke viste meg. Han sa: Men du søkte ikke. Jeg forsøkte å komme inn i Guds nærvær. Prøvde alle mine nøkler i låsen, men ingen passet. Da ble jeg ømt og kjærlig irettesatt: Mitt barn, du banket ikke på. Da jeg våknet tidlig denne morgenen, stanset jeg før jeg startet dagen. Jeg hadde så mye å utrette, -at jeg måtte ta meg tid til å be. Ukjent En liten gylden ring Et symbol på kjærlighet og troskap. Kjærlighet og troskap kan komme opp i uvær. Det kan komme dager, da ingenting går når det ved dumme feil, blir brudd. Da natten sniker seg inn i hjemmet og i hjertet ditt. Gjennom denne bristen er det bare en løsning bare en åpning ut mot lyset... tilgivelse Ukjent Av FredD Vi har syv helgener i Norge. Disse har på forskjellig måte hatt innflytelse på det norske samfunn - i større eller mindre grad. Disse er: St. Sunniva, St. Olav, St. Hallvard, St. Magnus, St. Ragnvald, St. Eystein og St. Torfinn. Selv om helgendyrkelse tilhører den katolske tro, kommer man i mange forskjellige situasjoner i vårt samfunn i berøring med helgener. Maria som helgen er den fremste og største helgen i den katolske tro. I dette nummer vil vi ta for oss legenden om den eneste kvinnelige norske helgen, nemlig St. Sunniva, som også regnes som skytshelgen for Vestlandet. Minnedagen for henne er 8. Juli. Den står merket av på primstaven som en rive og kalles Seljumannamesse. Seljumennene var følget til den irske kongsdatteren Sunniva på hennes tur. Sunniva var en irsk prinsesse som var usedvanlig vakker og klok. Hun valgte tidlig å forsake ekteskapet for å bli Kristi brud. Etter farens død måtte hun regjere hans fyrstedømme med hjelp av slekt og venner. Etter at hun vraket frieriet fra en vikingkonge, herjet han hennes land. Av den grunn forlot Sunniva Irland, med de folk som ville følge henne. De dro avgård i tre skip uten seil, ror eller årer og lot seg drive med strømmen. Et skip endte på øya Kinn, nord for Sognefjorden. De to andre med Sunniva om bord, endte på øya Selja i en bukt ved Stad, hvor de slo seg ned i noen huler. Håkon jarl ville jage dem bort fra øya. Da jarlen gikk i land, falt store steinstykker ned og stengte for hulene hvor Sunniva og hennes følge oppholdt seg. De ble derfor ikke oppdaget. En tid etter seilte to storbønder fra Firdafylke, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, til Trondheim. Da de en natt ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samle seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land, og fant en hodeskalle på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men ville ta den med til Håkon Jarl. Han var imidlertid drept, så de fortsatte reisen til kong Olav Tryggvason som nå regjerte Norge. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie. De sørget for å få de to bøndene døpt og underviste dem i den kristne tro og spurte ut folk som kjente øya Selja. St. Sunniva malt på et alterskap fra Berg. Foto: Universitetets kultur-historiske museer. Deretter seilte de dit, og i en hule fant de Sunniva, som var like hel og så ut som om hun sov. Sammen med henne lå mange skjeletter som sendte ut den samme vellukt som hodeskallen. Olav Tryggvason bygde ut hulen som et kapell og føyde en liten kirke til nedenfor. Det ble tømret en kiste til den hellige Sunniva og knoklene som ble funnet ble lagt i et skrin. Denne skrinleggingen fant sted i år 996. Øya Selja ble senere bispesete for Gulatingsområdet. I 1170 ble bispesetet flyttet til Bergen og Sunnivas skrin ble overført til domkirken der og satt på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål. Den katolske kirken i Molde er oppkalt etter Sunniva. Kilde: Google, Kvasir, 8.juli Den hellige Sunniva Hammerfest menighetsblad 13

14 14 Hammerfest menighetsblad

15 Oppdatert informasjon om kirkebyggende arbeid i Nordøst-Bangladesh Misjonsavtale med Normisjon På møtet i menighetsrådet torsdag 12. Juni, var Annhild Fyhn fra Normisjonen til stede og redegjorde for deres arbeide i Bangladesh. Det er et arbeide som Hammerfest menighet gir støtte til. Vi finansierer det med penger fra overskuddet som lysgloben gir, samt med ofringer. Alle avtaler skal nå tidsbegrenses og evalueres etter en tid. Menighetsrådet vedtok at avtalen med Normisjonen forlenges med 3 år. I det nordøstlige hjørnet av Bangladesh samarbeider Normisjon med kirken Sylhet Presbyterian Synod (SPS) Kirken når ut til mange folkegrupper gjennom flere prester som driver med forkynnelse og opplæring. SPS driver desentralisert bibel- og lederopplæring (LDP/TEE), både blant santaler, bengalere, og khasier. Dette er et satsingsområde for å dyktiggjøre ledere. Kvinnearbeidet legger vekt på å styrke kvinnenes åndelige liv og gi dem frimodighet til å delta aktivt på alle nivå innen kirken. Normisjon lønner fire stillinger i LDParbeidet (Leadership Development Program) i SPS. I disse stillingene er Mr. Jacob Kisku, Mr. Suresh Kisku. Mr. Willium Singh og Mr. Ebrington Poleng. Men det er mange andre som også jobber i SPS, lønnet eller ulønnet. I dag er omkring halvparten av khasiene kristne. Bibelen ble oversatt til khasispråket allerede i Khasi-folkets opprinnelige religion er animisme. De Noen fakta: Antall menigheter i SPS: 88 Antall kirkemedlemmer: omkring bibel- og ledertreningsgrupper og 145 studenter. (LDP/TEE) tror på en skapergud, men han er fjern. Naturen er deres tempel, og de tror på fedreånder og gode og onde onder i naturen. Alle kan oppnå sin egen frelse ved å gjøre gode gjerninger, tror de. Evangelistene i khasi-presbyteriet ønsker å formidle budskapet om Jesus også til disse ortodokse khasiene, og Simon Khonglah var en av de som klarte å komme tett på folket. Khasiene driver også misjon blant et folkeslag som heter manipurier. Stort stevne Rundt 700 mennesker kom da SPS arrangerte stort stevne siste helgen i November En av talerene, Michael Adhikary, kommenterte at det var seks folkeslag i forsamlingen. Her er vi khasier, bengalere, santaler, garoer, te-hagefolk og nordmenn. Men vi er alle kristne og derfor alle søsken i troen, sa han. Stevnet ble holdt på Brahmanbazar misjonsstasjon der misjonær Marianne Baarholm bor. Her var det satt opp et stort og fargerikt møtetelt. Den tallrike forsamlingen satt på matter på bakken, gutter og menn på den ene siden, og jenter og kvinner på den andre siden. Alle møtene begynte med mye sang og musikk. Mellom møtene ble det servert mat, folk snakket med hverandre og barna lekte sammen. Den beste leder er den som får sine medarbeider til å vokse. Nest best er den som blir elsket og beundret dernest kommer den som blir fryktet. Dårligst er den som skaper usikkerhet og forvirring og som taler med flere tunger. Gammelt kinesisk ordtak Sommerstevner i nord Samemisjonens sommerstevner har i år omfattet mer enn tjue gudstjenester, møter og husmøter. Møtene er i hovedsak vært lagt til ytre strøk av Nord- Troms og Finnmark for å møte behov blant reindriftas folk, som følger reinen til sommerbeitene på kysten. Nytt av året har vært gudstjeneste og møte på Sørøya, der noen familier har hatt sommerbeite for reinen de siste årene. For første gang var også et møte i Stilla med i programmet. I tillegg har Karasjok og Kautokeino menigheter holdt gudstjenester i ytre strøk av Finnmark. KPK Hammerfest menighetsblad 15

16 Siden den norske kirke er en statskirke, er det kommunenes plikt, ifølge kirkeloven av 1897, å oppføre ny sognekirke når bl.a. kirken er totalskadd. Foruten at en rekke kirker ble ødelagt, - brent under krigen, skjedde det en stor folkeforflytning og folketilvekst i årene etter. Det har derfor vært en stor byggevirksomhet innen kirkelige bygg etter Frem til 1983 var det bygd ca 250 kirker; i tillegg kommer en rekke menighetshus. Her er det ikke tatt med kirker og kirkelige bygg som ikke er med i den offentlige ordningen. Det er det departement som kirken hører under som gir tillatelse til oppføring av kirker. I de senere år har privat finansiering av kirkebygg blitt mer fremtredende. Noen kirker er bygget av en stiftelse og ser ut som en kirke og drives som en vanlig kirke. Bygget er imidlertid belånt, eller kommunen har ikke overtatt alle forpliktelser av driften. Bygget får dermed ikke status som kirke. I årene er det bygget 6 7 kirker og kapell hvert år. Størrelsen varierer fra soknekirker til små sportskapell. Kirkebranner 1992 ble et sorgens år for mange menigheter. 5 kirker brant ned til grunnen, og mange ble skadet av branntilløp. De fleste kirkene ble sannsynligvis påtent av folk som sto nært til satanistiske miljøer. Til sammen ligning har tidligere gjennomsnittlig en kirke brent ned i året. Hovedårsaken har da vært lynnedslag og skader på elektriske anlegg. Gjenoppbygging De første 10-årene etter krigen ble kirkene stort sett bygget slik tradisjonen hadde vært de siste 100 år: Den nygotiske modellen med tårn over inngangen og et markert lengderettet rom med adskilt skip og kor (langkirken). Enkelte kirker ble bygd etter andre historiske modeller fordi den nye kirken skulle ligne den gamle som var brent ned (kors- eller åttekantform). Svært få kirker hadde rom som kunne kobles til kirkerommet. Men ca 38 % hadde minst et møterom i tillegg til kirkerommet. Nye krav På slutten av 50-tallet fikk man gjennomslagskraft for at kirkebygget også skulle romme andre aktiviteter enn søndagens gudstjenester. Det ble bygget flere møterom og kontorer for en stadig økende aktivitet i ukens øvrige dager. Form og innhold Nye konstruksjoner og former ga også liv til diskusjonen om kirkens innhold og form, og en større bevisstgjøring om kirkerommets funksjoner. I begynnelsen av 60-tallet ble det holdt en rekke foredrag og konferanser om kirkebygget i regi av Oslo kirkeakademi. Arbeidet med kirkens form og innhold fikk følger. Det ser vi i de bygg som var ferdige i perioden Langkirken var redusert fra 75 % i den foregående femårsperiode til 40 % i denne. Rektangelplanen hadde overtatt som ledende type med 45 % andel. Også en ny type hadde fått fotfeste, nemlig vifteplanen. I perioden hadde vifteformen slått gjennom og erobret 30 % av antallet bygde kirker. Langplanen var redusert til 17 %, mens rektangelplanen holdt stillingen med vel 40 %. De fleste kirker bygget i Finnmark i og 1960-årene er bygget som langkirker. Her er en oversikt over en del kirker bygget i Finnmark fra 1950-årene og utover. vadsø kirke, langkirke bygget i 1958 i betong. Arkitekt Magnus Paulsson. 480 sitteplasser. 2 galleri. Skallelv kapell. Rektangulær kirke bygget i Arkitekt Rolf Harlew Jenssen. 78 sitteplasser. Galleri. vardø kirke, langkirke i spennbetong bygget i 1958, sen funksjonalisme. Arkitekt Eivind Moestue. 496 sitteplasser. Galleri. Båtsfjord kirke, moderne bygg i betong, bygget i Arkitekt Hans Magnus. 300 sitteplasser. Galleri. Kirkenes kirke, bygget i 1959 i betong. Arkitekt Sofus Hougen. 275 sitteplasser. Galleri. Berlevåg kirke, langkirke, bygget i 1960 i betong. Arkitekt Hans Magnus.300 sitteplasser, galleri. Gamvik kirke, arbeidskirke bygget i 1958 i betong. Arkitekter G. Blakstad/H. Munthe-Kaas. 224 sitteplasser, galleri. Mehamn kirke, bygget i betong i 1965, 203 sitteplasser. Karasjok kirke, kvadratisk kirke bygd i 1974 i tre i klassisk stil. Arkitekt Odd Østbye, 500 sitteplasser. Kautokeino kirke, bygget i 1958 i tre. Arkitekt Finn Bryn, 300 sitteplasser, galleri. Masi kirke, bygget i 1965 i tre. Arkitekt Rolf Harlew Jenssen, 130 sitteplasser, galleri. Returadresse: Hammerfest kirkekontor, P.b. 70, 9615 Hammerfest. tana kirke, langkirke bygget i 1964 i tre. Arkitekt Espen Poulson, 300 sitteplasser, galleri. Hammerfest kirke, triangulert langkirke bygget i 1961 i betong. Arkitekt Hans Magnus. 525 sitteplasser, galleri. Indrefjord kapell, bygget i 1956 i tre.(gravkapell i 1949). Restaurert 1988, 150 sitteplasser. kokelv kapell. bygget i 1960 i tre. Arkitekt: Rolf Harlew Jenssen. 112 sitteplasser, galleri. Havøysund kirke, bygget i 1960 i betong og tre, galleri, 300 sitteplasser. Slotten kapell, langkirke bygget i 1965 i tre. Arkitekt Rolf Harlew Jenssen, 100 sitteplasser, galleri. Ingøy kirke, bygget i i tre og betong. Arkitekt Eyvind Moestue, 120 sitteplasser. Lakselv kirke, langkirke bygget i 1963 i tre. Arkitekt Eyvind Moestue. 400 sitteplasser, galleri. Skoganvarre kapell. Langkirke bygget i 1963 i tre. Arkitekt Rolf Harlew Jenssen, 90 sitteplasser. Børselv kapell, 8-kantet kirke bygget i 1958 i tre, arkitektene Hansteen og Sørensen, galleri, 300 sitteplasser. Kjøllefjord kirke, langkirke bygget i 1951 i stein. Arkitekt Finn Bryn, 300 sitteplasser, galleri. Elvebakken kapell, langkirke bygget i 1964 i betong m/tre i 60-talls kirkefunkis. Arkitekt Håkon Soltveit, 354 sitteplasser, galleri. Øksfjord kirke, langkirke bygget i 1954 i mur. Arkitekt Hans Magnus, galleri. Hasvik kirke, 8-kantet kirke bygget i 1955 i tre. Arkitekt Waldemar Hansteen. 220 sitteplasser, galleri. Breivikbotn kapell, langkirke bygget i 1968 i tre. Arkitekt Rolf Harlew Jenssen, 90 sitteplasser. Sørvær kapell, langkirke bygget i 1968 i tre og stein. Arkitekt Sverre Flåto, 130 sitteplasser. I år er Vadsø, Vardø, Gamvik og Kautokeino kirker hele 50 år. Børselv kapell kan feire det samme 50 år. Vi gratulerer! De vel 1900 kirkebygg som finnes i vårt land, er hver for seg og til sammen det stykke levende historie vi som nasjon besitter. Det er en helt uvurderlig kunst- og kulturskatt. Det er uvurderlig som kulturbærer. Ja, kirken er selve sentrum i ethvert lokalsamfunn, grend som bysenter. Kirken er hovedstasjonen for vår alles ferd gjennom livet. Kilde: Våre kirker. A.L.Nora