Modul 01: introduksjon til linux

Transkript

1 Modul 01: introduksjon til linux Del 1: Installasjon av Linux Installasjon: Ubuntu installerte seg helt automatisk etter at det ble oprettet, navn, brukernavn og root passord. Fikk ingen spm. angående språk, tidssone eller tastatur. Etter en rask oppdatering + restart var ubuntu klar til bruk. Debian ga flere valg enn ubuntu. Partisjoner, nettverks instilingers osv. + pakker, medfølgende og fra speiltjenere. Tilgang til installsjons filer: Både Debian og Ubuntu kan lastes ned som cd/dvd image fil. Debian kan og bruke en mini bildefil som kjører opp hardwaren og deretter laster inn resten av debian OS et over nett. Annen tungvint metode er å få tilsendt cd/dvd plate med OS i posten. Dyreste metode er å kjøpe en hel pc med ferdig installert linux OS installert. Versjon OS: Kjører commando terminal, finnes sikkert og en GUI måte å. Ubuntu: uname -a generic #42-Ubuntu SMP Thu Dec 2 02:41:37 UTC 2010 x86_64 GNU/Linux Debian: uname a #1 SMP Thu Nov 25 01:53:57 UTC 2010 i686 GNU/Linux Kernel: Ubuntu: uname -r generic (viser kun kjernen), kjører siste versjon av stabil kjerne. Debian: uname -r Finner siste utgave av kjerne på: Distroer: Finnes mange, veldig mange. Noen kjente og poulære er Redhat(nettverk), opensuse(brukere), Mandriva(brukere), Gentoo(Mot utviklere og nettverk), Slackware(nettverk og brukere). Kommando/program mot installsjon: Fdisk gir mulighet til å partisjonere harddisker, og forandre/slette eksisterende og nye. Andre verktøy som gir lignende, flere eller samme mulighet er: cfdisk, sfdisk og parted. De forskjellige verktøyene har sine svakheter og styrker og brukes på de felt der de er best. Hvis du kjører kommandoen man <verktøy> i terminal, vil du få opp en del informasjon om verkøyet som guider degt på veg imot hvilket du bør bruke. Kommando for å liste partisjoner med annet partisjonerings verktøy sfdisk l som gir følgende: Device Boot Start End #cyls #blocks Id System /dev/sda1 * Linux /dev/sda Extended /dev/sda Empty /dev/sda Empty /dev/sda Linux swap / Solaris Kan f.eks extende primær partisjonen sda1, lage ny swapfil partisjon og ny primær partisjon(max 4).

2 Annet verktøy som kan brukes var parted. Et par nettsider anbefalte parted eller cfdisk til bruk, fremfor fdisk og sfdisk. Avslutte og ctr alt del: Ctrl alt del funket i ubuntu, fikk opp avslutningsmeny. Få s opp så og si identisk meny i debian. Men i motsetning til windows får du ikke opp vindu over prosesser, minne og mulighet til å avslutte prosesser. Bruker terminal kill i linux(må først finne pid nummer, ved kommando ps). Del 2: Undersøke av Linux Kommando testing: Brukte denne siden for å finne ut hvordan kommandoene fungerte. Anbefales, ihvertfall for nybegynner som undertegnende. Brukte og en del man, for å finne ut info og syntaxer. Ls lister ut filer + mapper etter egne instilinger. F.eks: ls -1 v (1 pr. Line + natural sort) More og less lister ut text i terminal slik at du kan bla i den, less anbefales og bruke ettersom den er bedre, og kjører større filer raskere. Kan f.eks bruke less/more i sammenheng med cat eller ls. Ved bruk av piping: ls less // cat text.fil more Tekseditorerer i terminal, hvor vi finner nano og vim av mange. Kan åpne og redigere filer, f.eks systemfiler som fstab: sudo nano fstab. Søk i linux kan gjøres ved locate og find. Loacte søker utifra en databse updatedb som ligger i /etc mappen, igjennom hele systemet. Mens find søker i mappen/trestrukturen du velger. F.eks: locate SomeStuff, eller find thatfileinthisfolder. Man kommandoen i terminal er kjempegrei. Den gir informasjon om kommandoer, verktøy og det meste det finnes manualsider på. Eks: man cat // man fstab // man locate.

3 Rm, mv og cp. 3 kommandoer til sletting, flytting og kopiering. Eks: Rm fil.txt // mv fil.txt ~/Music/fil.text // cp fil.text kopiertil.txt. Mkdir brukes til å lage mapper. Feks: mkdir enmappe. For å fjerne mapper brukes det rmdir enmappe. Cd brukes til å bla igjennom mapper. Cd /mappen/supermappe/endaenmapper. Skriver du bare cd hopper du tilbake til homefoldern. /home/<user>. Kommandoen chmod brukes til å forandre/sette rettigheter til filer. Chmod gir rettigheter på to roskjellige måter i bash. Numerisk og symbols metode. Den numeriske metoden gir deg talene 0-7 som igjen gir deg kombinasjoner fra read(r) write(w) og execute(x). 1 betyr execute, 3 betyr write & execute osv... En numerisk chmod kommando vil bestå av chmod 3 tall og fil/mappe eks: chmod 777 enfil.txt. første tall gir rettigheter til owner, andre til gruppe og tredje til andre(verden/world). Chmod 777 enfil.txt vil gi: -rwx rwx rwx. Når du kjører ls l for å sjekke rettigheter. Altså eier gruppe og verden kan bestyre filen. Den andre symbolske metoden skrives slik: chmod hvem+/-rettigheter enfil.txt. Hvor + gir rettigheter og fjerner. Du har symbolene ugoa for hvem, rwxx for rettigheter pluss stugo som hjelpekommandoer. F.eks chmod a-r enfil.txt(deny for x-exectuin for a-alle). Chmod go+rw enfil.txt(add permission til de g-i fil gruppen, o-utenfor filgruppen + r-read, w-write). Ls l, sjekke tilgangsrettigher. Lister ut tilgangsrettigheter: Rettigheter user gruppe dato, klokke filnavn -rwxrwxrwx 1 eirik eirik :56 kopier Ps kommandoen brukes til til å vise prosessstatus. Du har flere syntaxer du kan velge for å liste ut ps info. Bare ps, gir aktive prosesser. For å vise alle prosesser: ps e, ps-ef + et par til. De viser i forskjellig listeform. Prosess tre: ps ejh. Ps U root for å vise root prosesser. OSV... mange flere, alt ettersom hva du vil vite. Oppdatering Oppdatering av Linux system. Kjører sudo apt-get update (henter pakke liste fra nett). Sudo apt-get upgrade, installer oppdateringer. Kan og bruke oppgraderingsverktøyet aptitude som skal være mer omdekkende, men måtte installere det ettersom det ikke følger med i ubuntu orig. pakken. (Ubuntu kjører automatiske GUI oppdatering, med varslingsystem). Partisjoner og disker: En partisjon er en logisk oppdeling av en harddisk, hver partisjon har sin tilgang til sin del av harddisken. Har selv en primær, en extended og en vekselfil(swap). Partisjoner i linux navngis etter hvilken type de er, og bruker ikke bokstaver som i windows. Harddisker gis navn hda, hdb(ide) eller sda, sdb(scsi) i alfabetisk rekkefølge. Kobler man opp en minnepenn vil den få neste bokstav i rekkefølgen. I mitt tilfelle får minnpennen /dev/sdb(scsi). Partisjonene i linux får tall i stigende rekkefølge fra 1. cd/dvd får eget navn /dev/scd0 og oppover i SCSI, mens ide cd/dvd rom får samme navn i som ide disker. Mounting i Linux: I linux blir disker, cd-rom, usb osv.. mounta. I filen fstab som ligger i /dev finner vi informasjon og alle disker, cd-rom, usb osv som er mounted. Og om de skal de skal mountes automatisk eller må gjøres manuelt. I ubuntu ligger det automatisk lagt opp, men du kan godt kontrollere dette ved å redigere fstab filen slik at f.eks cd-rom ikke skal legges opp automatisk. (skriver inn noauto i fstab filen på cd-rom tabben). Alt som blir mounted bli lagt opp mot plasser i linux. F.eks hvis du skal mounte en cd manuelt kan du si at cd-rommen skal bli vist med innhold i: mnt/cdrom. Du kan velge hvilken som helst som mappe, til å vise filene til en mounted disk, cd-rom osv, så lenge den eksisterer. I fstab filen

4 finner du flere velg, hauger av valg du kan forandre på mot mouting. En fin link jeg fant: som viser basic fstab redigering + link til how to manually mount. Root vs user: I linux har vi root, eller superuser som har tilgang på absolutt alt. Linux baserer seg på at den som er root user vet absolutt hva han/hun gjør, når man operer som root user. Vanlige users har tilgang til en del, men må skifte til root får og få permission. Grunnen til at man ikke kjører root konstant er at det øker sikkerheten betraktelig. Ettersom hvis noen snapper opp root kontoen dins passord når du er online som root. Etter som jeg har forstått det kaller jeg på priviligene til root hver gang jeg skal gjøre noe som krever root klarering, med f.eks kommandoen sudo, eller su. Kan kjøre f.eks sudo s eller sudo i for å bli root. Hjemmemappen til root ligger i /root mens hver user får sin egen hjemmemappe. OpenOffice folders: Finner openoffice i flere mapper på ubuntu. Var/lib, user/lib, user/share og etc/. I etc er det root som er eier. Var/lib også root. User/lib også root. + root på user /share. Med en gang openoffice startes startes også en prosess, finner den ved å skrive ps. Soffice.bin, som får et pid nr som du kan bruke til å drepe prosessen med kill Programpakken Opera: Prøvde å finne Opera pakken med cache search og software center men fant ingen programpakke. Men fikk beskjed av cache search i terminal at den var obsolete. Installerer istedenfor Pingus, en klone av lemmings spillet. Pingus ble lagt i mappen /usr/share/app-install/desktop/<program> Installasjon av program i linux: For å installere programvare i linux kan du bruke terminal eller software center. Sistnevnte er selvforklarende. I terminal kan du enten bruke apt-get install <programvare>. Man kan og bruke kommandoen aptidude istedenfor apt, aptitude er litt mer omfattende som jeg forsto det. Oprette windows-share: Opretter windows-share, eller mounter på linux med smbfs: sudo mount -t smbfs -o username=<username>,password=<password> //EIRICO/downloads /mnt/testmount. Det funket akkurat som det skulle, uten problem. Sjekket at alle filene kunne vises med ls. Deretter oprette fast i fstab filen. //server/mappe /mnt/testmount smbfs auto,gid=users,fmask=0664,dmask=0775,iocharset=iso , credentials=/etc/sambapasswords 0 0 legger inn dette ifstab, blir da mmounted ved boot. Sambapassword mappen blir oprettet med informasjon. Men det funket ikke, muligens pga. vmware. Testet dette på 2 pc r med forskjellige linux distro, men begge i vmware, sto at det kunne være årsaken både med vmware og virtualbox. Del 3: Linux Historikk og Kultur For lenge siden i et land lagde en gruppe GNU, dette skulle bli et OS, men kjerne(kernel) var ikke god nok. En finne ved navn Linus Torvlds lagde en egen kjerne, med sin it lærers kjerne(minix) som modell, eller utgangspunkt. Han forstod etterhvert at han var på veg til å bygge sin egen kjerne, og publiserte denne. Etterhvert oppstod det et sammarbeid mellom Gnu og Lins Torvalds kjerne som han bestemte seg for å kalle linux. Derav navnet Gnu/Linux. GNU/Linux ble lagt ut som open source code. Dvs. hvem som helst kunne bruke den til hva de ville. Ingen restriksjoner, i motsetning til tidens andre selskap. Linux ble dømt til døden av enkelte, men Linux har blitt utviklet frivillig og av selskap som kontributerer til Linux. Idag finner vi utrolig mange versjoner av Linux, også kjent som distroer.

5 Idag brukes Linux til alt mulig. Vi finner linux i mobiltelfon OS, desktops, servere osv... Ettersom det er open source code, kan den brukes til det meste. Det er flere kommersielle selskap som tar i bruk linux, f.eks ibm og novell. Begge de gir tilbake til open source samfunnet. Man kan på en måte si at linux og Microsoft er i krig idag. Open source vs. Lukket source. Hvor microsoft har prøvd å sverte linux til tider, men det aldri gått helt riktig og microsoft er idag kjent for å krasje mens linux for å være en duracell kanin.