Vedlegg 1-Strøm og hydrografimålinger

Transkript

1 Vedlegg 1-Strøm og hydrografimålinger Nordic Rutile AS Rapport Nr.: , Rev A Dokument Nr.: 18BHORT-1 Dato:

2 Innholdsfortegnelse, Vedlegg 1 1 MÅLEPROGRAM FOR STRØM OG HYDROGRAFI Generelt Oversikt måleprogram 1 2 INSTRUMENTERING Strømmålere CTD-målere 6 3 RESULTATER Strømmålinger Hydrografi 30 DNV GL Report No , Rev. A Page i

3 1 MÅLEPROGRAM FOR STRØM OG HYDROGRAFI 1.1 Generelt I dette appendikset beskrives måleprogrammet for strøm og hydrografi målinger i detalj, samt en presentasjon av innsamlede og analyserte data. Den totale måleperioden var fra august 2013 til august Av data er det innhentet kontinuerlig strømmålinger for hele året og hydrografiske målinger fordelt på 7 måleperioder. Totalt er det presentert 62 figurer i dette appendikset. I hovedrapporten presenteres analyseresultater basert på data i dette appendikset. Utsetting og opptak av strømmålere er utført med hjelp fra Flokenes Fiskefarm AS (båt og personell). Innhenting av hydrografiske data er utført av Kåre Russenes som også stod for båt. DNV GL stilte med personell ved tre av de 7 prøvetakingene utført av Russenes. 1.2 Oversikt måleprogram Strømdata fra Førdefjorden er innhentet gjennom et år. I måleprogrammet er det etablert 6 målestasjoner i Førdefjorden (Figur 1-1). Innhenting av data er fordelt på 4 måleperioder à 3 måneder. Ti strømmålere var fordelt på disse 6 målestasjonene. I tillegg ble det for siste måleperiode etablert en ny stasjon i foreslått deponiområde (stasjon 7; se Figur 1-1). Det er primært benyttet profilerende Aquadopp og Continental strømmålere fra Nortek AS med forskjellig frekvens. En beskrivelse av strømmålerne er gitt i 2. Figur 1-1 Stasjonsplassering for strømmålere i perioden august 2013 august Stasjon 7 ble etablert for siste måleperiode. DNV GL Report No , Rev Side 1

4 Strømmålerne ble satt ut i Førdefjorden 6. august 2013, og programmert til å logge strømdata hvert 15. min. Nedlasting av strømdata ble utført hver 3. måned. Data fra de fire måleperiodene er beskrevet i DNV GL strømrapporter (DNV GL, rapport nr: , , og ). I tillegg til strømmålinger ble det tilkoplet CT-sensorer (konduktivitet og temperatur) som ga kontinuerlig informasjon om salinitet- og temperaturendringer i vannsøylen på to av stasjonene. Sensorene ble satt i to forskjellige dyp på stasjon 1 (ytre Førdefjord) og stasjon 5 (foreslått deponiområde). Loggeintervallet på CT-sensorene ble satt til hvert 30. min. Hydrografimålinger (temperatur, salinitet, oksygen) gjennom hele vannsøylen ble utført på i alt 11 stasjoner i Førdefjorden. Måleintervallet var ca. hver 2. måned med totalt 7 måleperioder i løpet av et år (Figur 1-2). Disse målingene gir viktig tilleggsinformasjon for å forstå strømningsforholdene i fjorden. Figur 1-2. Kart med oversikt over foreslått deponiområde (orange avgrensning) samt strøm- og hydrografistasjoner i Førdefjorden 2013/2014. DNV GL Report No , Rev Side 2

5 2 INSTRUMENTERING 2.1 Strømmålere På hver strømmålestasjon ble det satt ut rigger med en eller to profilerende strømmålere for å kunne kartlegge strømsituasjonen i hele vannsøylen (Figur 2-1). Det ble valgt å bruke strømmålere fra Nortek med forskjellig frekvens; 190 KHz continental, 470 KHz continental og 400 KHz AQP ( (Figur 2-1). Disse målerne har generelt en rekkevidde for datainnsamling på henholdsvis 200 m, 100 m og 70 m i vannsøylen. Fysiske begrensinger på utstyret fører til såkalte «blanking»-soner eller støysoner mot sjøoverflaten og mot sjøbunn. Fra disse sonene kan man ikke innhente data. Det forventes at strømmen er noe høyere i blanking-sonen ved overflaten og lavere i sonen langs bunnen. Strømmålerne er satt enkeltvis eller parallelt på stasjonene. På stasjoner med store dyp er hver stasjonsrigg en kombinasjon av to målere, eksempelvis 190KHz langtrekkende på bunnen og en 400 KHz (70m rekkevidde) på ca m, avhengig av stasjonsdypet. I siste periode ble måleprogrammet forsterket med en ekstra målestasjon (stasjon 7) plassert inn mot «midten» av deponiområdet (Figur 1-2). Dette for styrke forståelsen av de lokale variasjoner av strømforholdene i deponiområdet, innhente data til validering av strømmodellen og bedre kunne fange opp en evt. dypvannsutskifting (påvist tidligere om våren). Continental Frequency: khz Number of beams: 3, slanted at 25 Beam width: 3.0 ci Maximum profiling range*: m Cell size: 2-10 m Minimum blanking: 2 m Maximum # cells: 128 Velocity range: ± 10 m/s Accuracy: 1 % of measured value Velocity resolution: 0.1 cm/s ty me Aquadopp profiler Acoustic frequency: 0.4 MHz Maximum profiling range*: Cell size: 2 8 m Minimum blanking: 1m Maximum number of cells: 128 Velocity Range: ±10m/s Accuracy: 1% of measured value ±0.5 cm/s Figur 2-1 Bildet illustrerer profilerende strømmålere som logger vannsøylen DNV GL Report No , Rev Side 3

6 Tabell 2-1 gir en oversikt over stasjonsoppsettet i Førdefjorden. Nøyaktighet på plassering av målerne på bunnen var avhengig av båtens posisjoneringsnøyaktighet og riggens avdrift i strømretning fra overflate til bunnen. Totalt sett hadde plassering av måleutstyret en usikkerhet på ca. 25 m i forhold til oppgitt posisjon. Denne usikkerheten var redusert i grunne områder som stasjon 6. Det var forholdsvis homogent dyp rundt stasjonspunktene, men en generell variasjon på måleutstyret er satt til +/- 6 meter på de dype stasjonene gjennom alle måleperiodene. Tabell 2-1. Stasjonsinformasjon for Førdefjorden 2013/2014 (strømmålere, posisjon, dyp samt tilleggssensorer). Posisjoner er fra siste måleperiode og kan avvike noe fra tidligere måleperioder. Station Sensor Lat (WGS84) Long (WGS84) Dyp (m) Kommentarer dyp (m) +/- 6 m St1_ / , , Salinitet/temperatursensor (50 m, 200 m) St , , St2_ ,48463 (61,48468)* 5,32235 (5,322667)* 317 *Flyttet 20 m øst nordøst i etter første måleperiode. St3_ * 61,48890 (61,48834)* 5,41983 (5,418650)* * *Flyttet i siste periode 88 m sydvest St4_ , , St4_ , , Forskøvet ca 100 m nord av hovedpunktet for stasjonen St5_ , , St5_ , , Salinitet/temperatursensor (50 m, 270 m) St6_ , , St7_punkt , , St7_ , , Hele måleperioden ble delt inn i 4 delperioder for å sikre datafangst og kontrollere data underveis i prosjektet. I tillegg var det nødvendig fordi ønskelig instrumentoppsett var så batterikrevende at det førte til minimum 3 batteriskifter i løpet av 1 år. Tabell 2-2 gir en oversikt over tidsintervallet på de 4 delperiodene. Videre i rapporten vil det henvises kun til måleperiode 1, 2, 3 eller 4. Tabell 2-2. Måleperioder, strømmålinger Periode Tidsperiode 8.aug-11.nov nov feb feb-5.mai mai-5.aug 2014 Instrumentoppsettet var tilnærmet likt for målere med samme frekvens. Langtrekkende Continentalmålere ble satt med 5 m cellestørrelse og 50 celler til måling. Gjennom prosesseringen og kvalitetskontrollen av dataene fjernes data utenfor instrumentets rekkevidde (se kap 5.1.3). Tilsvarende gjelder for Aquadopp 400 KHz (ca. 70 m rekkevidde) som ble satt med cellestørrelse 2,0/2,5 m og 40/35 celler til måling. Beskrivelse av oppsettet til hvert enkelt instrument er gitt i Tabell 2-3. DNV GL Report No , Rev Side 4

7 Tabell 2-3. Instrumentoppsett, alle målere i alle perioder. station instrument Profile interval Average interval Power level Horizon. vel. Precition cell size blanking distance Period 1 1 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 1 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 2 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 2 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,1 cm 2,5m 1,0m 3 ned 470 KHz 900 sek 60 sek High 2,2 cm 2,5m 1,0m 4 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 4 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 5 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 5 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 6 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,5m 1,9m Period 2 1 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 1 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 2 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 2 opp 470 KHz 900 sek 60 sek High 2,2cm 2,5m 1,0m 3 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 4 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 4 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 5 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 5 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High minus 2,7 cm 2,5m 1,0m 6 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,9m Period 3 1 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 1 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 2 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 2 opp 470 KHz 900 sek 60 sek High 2,2cm 2,5m 1,0m 3 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 4 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 4 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 5 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 5 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 6 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 2,7 2,0m 1,0m Period 4 1 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 2,7 cm 2,5m 1,0m 1 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 2,7 cm 2,5m 1,0m 2 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 2 opp 470 KHz 900 sek 60 sek High 2,2cm 2,0m 1,0m 3 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 4 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 4 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 5 ned 190 KHz 900 sek 100 sek High 2,1 cm 5,0m 2,0m 5 opp 400 KHz 900 sek 60 sek High 3,3 cm 2,0m 1,0m 6 ned 400 KHz 900 sek 60 sek High 2,7 cm 2,0m 1,0m 7 ned 600 m/z-cell 900 sek 60 sek High 2,2cm 2,0m 0,5m 7 pkt 2MHz 900 sek 150 sek High 0,9 cm NA 0,4m Figur 2-2. Utsetting av strømmåler (400 KHz Aquadopp profiler) ved stasjon 6, Ålesundet. DNV GL Report No , Rev Side 5

8 2.2 CTD-målere Hydrografiske målinger av vannsøylen er utført med to type CTD (konduktivitet, temperatur og tetthet) instrumenter: Seacat SBE 911 fra Sea-Bird Electronics og en SAIV CD204 fra SAIV AS (Figur 2-3). Begge CTDene er utstyrt med trykk-, temperatur-, salinitet-, oksygen-, turbiditet- og fluoresens-sensor. Responstid på sensorene for SAIV CTD var ca. 1 sek for Seabird CTD, ca. 0,5 sek. Tabell 2-4 beskriver spesifikasjonene for begge CTD-instrumentene. Kontroll av sensorer mellom CTDene viser mindre avvik som anses å ikke ha betydning i denne sammenheng. Figur 2-3. CTD fra Sea-Bird (venstre) og SAIV (høyre) DNV GL Report No , Rev Side 6

9 Tabell 2-4. Spesifikasjoner for CTD måleinstrumenter SAIV CTD model SD204 SEABIRD CTD SBE19 DNV GL Report No , Rev Side 7

10 2.2.1 Datainnsamling og Databehandling Strømmålinger Tabell 2-5 og Tabell 2-6 gir en oversikt over omfanget av datainnsamling. Alle instrumentene fungerte godt i alle periodene med unntak av stasjon 3 som stoppet grunnet tomt batteri siste måned av 4. måleperiode. Tabell 2-5. Data innhenting nedre målere: = OK, X =ikke målt, X = underkjent/tapt Utstyr Strømmålinger Kommentar Måleperiode /X /X P1: Tapt data 0-10 m over sensorhodet. Forstyrrelse fra riggoppsett) P4: Tapt juli/august (batterisvikt) 4 Forstyrrelse ca. 150m over sensorhodet, alle perioder 5 6 måler hele vannsøylen 7 Tilleggs måling utført kun periode 4 Tabell 2-6. Data innhenting øvre målere: = OK, X =ikke målt, X = underkjent/tapt Utstyr Strømmålinger Kommentar Måleperiode 1* Ikke samme dyp for periodene 5 Ikke samme dyp for periodene *Tauet som ble brukt på strømriggene strakk seg litt ved første gangs bruk. Dette førte til at strømmålere i øvre del av vannsøylen var noe grunnere enn forventet ved første måleperiode. Kontroll og analyse av dataene er gjennomført av DNV GL. Følgende 4 steg er benyttet: 1. Prosessering av data ved hjelp av Storm software (Nortek). Stroms prosesseringsverktøy gjennomgår strømdataene og merker data av «dårlig» kvalitet. I prosesseringen er SNR (Signal to Noise ratio) satt til 3 db. Det vil si at når forholdet mellom signalstyrke og støygulv er lavere enn 3 db forkastes data. Prosesseringen tar også hensyn til og fjerner «Sidelobe» (ekkoforstyrrelse) mot vannoverflaten (og mot sjøbunnen). 2. Strømmåleren består av et sensorhode med tre transdusere. Evaluering av datakvaliteten på de individuelle transduserene. 3. Fjerning av data som gjennom første prosesseringstrinn ikke blir akseptert. Ved gjennomgang av tidsserien fjernes alle måleceller (strøm-hastighet/-retning) der > 1% består av «dårlige data» (oppgitt som -99,00). 4. En manuell gjennomgang av målte og prosesserte data gjennomføres for å fastsette hvilke målerekkevidde som gir «gode» data. Fastsetting av maksimum målerekkevidde for målerne (fra sensor) for kvalitetsmessig gode data bestemmes i stor grad av målingenes signalstyrke mot et gitt støygulv (SNR) for cellen/dypet. DNV GL Report No , Rev Side 8

11 Hydrografiske målinger Tabell 2-7 gir en oversikt over omfanget av datainnsamling av hydrografiske parametere. Begge instrumentene fungerte godt i alle periodene. Tabell 2-7. CTD-målinger i Førdefjorden 2013/2014 (posisjon i WGS84, dyp, instrumenttype og dato/tid) Stasjon lat long Dyp (m) August 2013 Oktober 2013 Desember 2013 Februar 2014 Mai 2014 Juli 2014 August 2014 Dato Tidspunkt Seabird CTD Dato Tidspunkt Seabird CTD Dato Tidspunkt Seabird CTD Dato Tidspunkt Seabird CTD Dato Tidspunkt SAIV CTD Dato Tidspunkt SAIV CTD Dato Tidspunkt Seabird CTD :26 X :43 X :00 X :03 X :03 X :34 X :10 X :15 X :55 X :23 X :43 X :07 X :46 X :30 X :06 X :56 X :12 X :48 X :59 X :35 X :30 X :51 X :29 X :27 X :19 X :30 X :10 X :00 X :16 X :32 X :44 X :18 X :32 X :09 X :10 X :41 X :04 X :25 X :56 X :33 X :58 X :20 X :11 X :30 X :53 X :15 X :52 X :59 X :55 X :31 X :18 X :57 X :51 X :56 X :41 X :30 X :05 X :32 X :55 X :16 X :45 X :16 X :00 X :12 X :49 X :12 X :02 X :06 X :31 X :15 X :48 X :32 X :34 X :34 X :09 X :53 X :30 X De hydrografiske målingene ble utført som følger: 1. senke utstyret til rett under overflaten 2. henge ved overflaten i ca. 5 minutter (sensor tilvenning) 3. senke det ned til 10 m og opp til rett under overflaten 4. senke det ned til ca. 2 m over bunnen (hastighet 0,3-0,5 m/s), og opp igjen (hastighet 0,7-1,0 m/s) De faktiske måledata hentes kun fra punkt 4. Rådata eksporteres til Excel ved hjelp av software fra produsenten av utstyret. Prosesserte data kontrolleres og kvalitetssikres av DNV GL. Hovedsakelig benyttes målinger der CTD senkes mot bunnen. Måleverdier som gjøres fra bunnen til overflaten er regnet som back-up verdier. Seabird CTD hadde gjennomgått service og kalibrering hos leverandør i SAIV CTD var nyinnkjøpt i På bakgrunn av mulig drifting av sensorerne på CTDene, ble det kjørt sam-målinger som en validering av eventuelle måleforskjeller. For typiske saltholdighets- og temperaturverdier i Førdefjorden ble det observert små avvik. Grunnet responstiden for noen av sensorene til SAIV CTD, ble nedsenkningshastigheten satt til maks 0,5m/s. DNV GL Report No , Rev Side 9

12 3 RESULTATER 3.1 Strømmålinger Ved gjennomgang og kontroll av strømdata, ble målerekkevidden for hver strømmåler definert ved alle måleperioder. Tabell 3-1 viser godkjente rekkevidder for alle strømmålerne. Denne avgrensningen dannet grunnlag for datamengden ved videre analyse og presentasjon samt validering av strømmodell. Følgende figurer er presentert: Figur 3-1 til Figur 3-7 viser gjennomsnittlig strømhastigheter per måned og per måleperiode (3 måneder) for strømmålere ved bunnen og øvre del av vannsøylen. Figur 3-8 til Figur 3-18 viser hastighets- og retningsfordeling i vannmassens øvre og nedre del ved alle målestasjonene for hver av de fire periodene. Figurene er basert på et snitt fra alle godkjente måledyp. DNV GL Report No , Rev Side 10

13 Tabell 3-1. Godkjent målerekkevidde for hver strømmåler i alle måleperiodene Periode 1 Nedre måler Øvre måler Dyp (m) Celle nummer Dyp (m) Cell nummer Stasjon Nedre Øvre Nedre Øvre range Nedre Øvre Nedre Øvre x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x x Periode 2 Nedre måler Øvre måler Dyp (m) Cell nummer Dyp (m) Cell nummer Stasjon Nedre Øvre Nedre Øvre range Nedre Øvre Nedre Øvre x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x x Periode 3 Nedre måler Øvre måler Dyp (m) Cell nummer Dyp (m) Cell nummer Stasjon Nedre Øvre Nedre Øvre range Nedre Øvre Nedre Øvre x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x x x Periode 4 Nedre måler Øvre måler Dyp (m) Cell nummer Dyp (m) Cell nummer Stasjon Nedre Øvre Nedre Øvre range Nedre Øvre Nedre Øvre x x x x x x x x x x x x x x x range range range range DNV GL Report No , Rev Side 11

14 Figur 3-1 Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 1, Førdefjorden august 2013-august Merk ulik hastighetsskala mellom periodene. DNV GL Report No , Rev Side 12

15 Figur 3-2 Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 2, Førdefjorden august 2013-august Merk ulik hastighetsskala mellom periodene. DNV GL Report No , Rev Side 13

16 Figur 3-3. Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 3, Førdefjorden august 2013-august DNV GL Report No , Rev Side 14

17 Figur 3-4. Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 4, Førdefjorden august 2013-august DNV GL Report No , Rev Side 15

18 Figur 3-5. Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 5, Førdefjorden august 2013-august DNV GL Report No , Rev Side 16

19 Figur 3-6. Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 6, Førdefjorden august 2013-august DNV GL Report No , Rev Side 17

20 Figur 3-7. Snitthastigheter per måned/periode for stasjon 7, Førdefjorden mai-august DNV GL Report No , Rev Side 18

21 Figur 3-8 til Figur 3-18 viser hastighets- og retningsfordeling i vannmassens øvre og nedre del ved alle målestasjonene for hver av de fire periodene. Figurene er basert på et snitt fra alle godkjente måledyp. P1 P2 P3 P4 Figur 3-8. Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 1, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 19

22 P1 P2 P3 P4 Figur 3-9 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 1, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 20

23 P1 P2 P3 P4 Figur 3-10 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 2, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 21

24 P1 P2 P3 P4 Figur 3-11 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 2, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 22

25 P1 P2 P3 P4 Figur 3-12 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 3, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 23

26 P1 P2 P3 P4 Figur 3-13 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 4, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 24

27 P1 P2 P3 P4 Figur 3-14 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 4, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 25

28 P1 P2 P3 P4 Figur 3-15 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 5, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 26

29 P1 P2 P3 P4 Figur 3-16 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 5, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 27

30 P1 P2 P3 P4 Figur 3-17 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på Stasjon 6, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene. P4 Figur 3-18 Hastighetsfordeling (m/s) og retningsfordeling (deg.) på stasjon 7, nedre del av vannmassene i den fjerde måleperioden (mai-juli.). DNV GL Report No , Rev Side 28

31 Maksimum- og minimumsverdiene presentert i Tabell 3-2er basert på månedlige middelhastigheter (m/s). Verdiene som vises i tabellen er basert på en analyse av månedsmidler fra 4 perioder (verdier i kursiv angir månedsmiddel hvor data kun tilgjengelig fra 3 perioder). Stasjon 7 har verdier kun fra siste måleperiode (mai-august 2014). Månedene februar i periode 2, mai i periode 3 og august i periode er ikke inkludert i maks/min-analysen. Disse ble tatt grunnet få dager med målinger. Det bemerkes at Strømrapportene har rapportert middelhastigheter per periode for tre dyp fra hver strømmåler. Tabell 3-2 er imidlertid basert på månedlige middelhastigheter, hvor flere dyp med målinger er tatt med. Tabell 3-2. Oversikt over maksimum og minimum middelhastighet (basert på måneds middel) i et utvalg av dybdelag i undersøkelsesområdet, Førdefjorden. Indre Område Førdefjorden, ytre Foreslått deponiområde terskel Stasjoner St 1 St 2 St 3 St 4 St 5 St 7* St 6 Dyp (m) Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Stasjonsdyp 215m 310m m 281m 316m 57m DNV GL Report No , Rev Side 29

32 3.2 Hydrografi Hydrografidata fra CTD instrumentene er presentert ved dybdeprofiler av salinitet (PSU), temperatur ( C) og tetthet (density, kg/m3). For i større grad å kunne se tetthetsvariasjoner og mulig tegn på vannutskifting ved bunnen, er det også presentert figurer av tetthet som er zoomet inn fra 150 m vanndyp og ned til bunnen. Data er presentert ved enkeltstasjoner over tid og ved sammenlikning av et utvalg stasjoner (i transekt) ved gitte måleperioder. I tillegg presenteres temperaturdata fra CT-loggerne. Sensorene stod fastmontert på tauriggen på stasjon 1 ytterst i Førdefjorden og på stasjon 5 ved foreslått deponiområde. Sensorene var plassert på ca. 50 m vanndyp og ca. 10 m over bunnen. Måleintervall var hvert 30. minutt. Svikt i noen målesensorer førte til tap av data for enkelte måleperioder. Grunnet feil ved måleoppsettet til CT loggerne, er ikke salinitetsdata fra loggerne tilgjengelig. Temperaturmålinger fra alle strømmålerne er presentert. Temperatursensoren på Continental strømmåler ble påvirket av instrumentet (varmeutvikling fra strømsensor når den måler) og gir derfor høyere verdier enn reelt. Ved sammenlikning av temperaturdata med forskjellige strømmålere, er data fra Continental-målerne justert mot data fra Aquadopp strømmålere (Figur 3-37). Det er godt samsvar på temperaturdata fra CT-loggerne sammenliknet med temperaturdata fra strømmålerne. Følgende figurer er presentert: Figur 3-19 til Figur 3-29 viser enkeltstasjoner alle måleperiodene i 2013/2014. Figur 3-30 til Figur 3-36 gir oversikt over hydrografiske profiler fra hver måleperiode for et utvalg stasjoner langs et transekt fra ytre del av fjorden til foreslått deponi. Figur 3-37 viser temperaturmålinger (døgnmiddel) fra et utvalg av strømmålerne rett over bunnen i perioden februar august Figur 3-38 viser T-S plot for dyp > 100 m i 7 enkeltperioder. Figur 3-39 til Figur 3-48 viser temperaturdata fra CT-loggerne. Figur 3-49 til Figur 3-59 viser temperaturdata hentet fra strømmålere i alle måleperiodene. DNV GL Report No , Rev Side 30

33 Deponiet Stasjon 3 Figur Hydrografimålinger på stasjon 3 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 31

34 Stasjon 4 Figur 3-20 Hydrografimålinger på stasjon 4 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 32

35 Stasjon 5 Figur 3-21 Hydrografimålinger på stasjon 5 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 33

36 Førdefjorden Indre Stasjon 6 Figur 3-22 Hydrografimålinger på stasjon 6 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 34

37 Stasjon 7 Figur 3-23 Hydrografimålinger på stasjon 7 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 35

38 Førdefjorden Ytre Stasjon 1 Figur 3-24 Hydrografimålinger på stasjon 1 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 36

39 Stasjon 2 Figur 3-25 Hydrografimålinger på stasjon 2 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 37

40 Stasjon 9 Figur 3-26 Hydrografimålinger på stasjon 9 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 38

41 Stasjon 10 Figur 3-27 Hydrografimålinger på stasjon 10 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 39

42 Redalsvika Stasjon 8 Figur 3-28 Hydrografimålinger på stasjon 8 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 40

43 Stasjon 11 Figur 3-29 Hydrografimålinger på stasjon 11 (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen, samt tetthet (kg/m 3 ) for dyplaget (150 m og ned til bunnen) DNV GL Report No , Rev Side 41

44 Transekt Førdefjorden Figur 3-30 til Figur 3-36 gir oversikt over hydrografiske profiler fra hver måleperiode for et utvalg stasjoner langs et transekt fra ytre del av fjorden til foreslått deponi. August 2013 Figur 3-30 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i august 2013 DNV GL Report No , Rev Side 42

45 Oktober 2013 Figur 3-31 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i oktober 2013 DNV GL Report No , Rev Side 43

46 Desember 2013 Figur 3-32 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i desember 2013 DNV GL Report No , Rev Side 44

47 Februar 2014 Figur 3-33 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i februar 2014 DNV GL Report No , Rev Side 45

48 Mai 2014 Figur 3-34 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i mai 2014 DNV GL Report No , Rev Side 46

49 Juli 2014 Figur 3-35 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i juli 2014 DNV GL Report No , Rev Side 47

50 August 2014 Figur 3-36 Hydrografimålinger på alle stasjoner (temperatur ( C), salinitet (PSU) og tetthet (kg/m 3 )) for hele vannsøylen i august 2014 DNV GL Report No , Rev Side 48

51 Temperaturmålinger (døgnmiddel) fra et utvalg av strømmålerne i perioden februar august 2014 er vist i Figur Temperatursensor på Continentalmålerne (på st. 4 og 5) blir påvirket av instrumentet (varmeutvikling fra strømsensor når den måler) og gir derfor høyere verdier enn reelt. Derfor er data fra stasjon 4 og 5 justert mot data fra stasjon 3 (upåvirket og mer nøyaktig temperatursensor). Temperaturdata fra stasjon 4 og 5 er nedjustert med henholdsvis 0,33 C og 0,41 C. Figur Temperaturdata (døgnmiddel) fra strømmålere på stasjon 1, 3, 4, 5 og 7 for periode 3 og 4 Figur 3-38 viser T-S plot fra CTD for dyp > 100 m for stasjon 1, 2, 3, 4 og 5 i alle 7 måleperioder. DNV GL Report No , Rev Side 49

52 TS-diagram Enkeltstasjoner alle perioder 2013/2014 Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 5 Figur TS plot fra et utvalg av stasjoner i alle 7 måleperiodene (dyp: fra 100 m til bunnen). DNV GL Report No , Rev Side 50

53 Temperaturdata fra CT loggerne er vist i Figur 3-39 til Figur Sensorene stod fastmontert på tauriggen på stasjon 1 ytterst i Førdefjorden og på stasjon 5 ved foreslått deponiområde. Sensorene var plassert på ca. 50 m vanndyp og ca. 10 m over bunnen. Måleintervall var hvert 30. minutt. Svikt i målesensorer førte til tap av data for noen måleperioder. Grunnet feil ved måleoppsettet til CT loggerne, er ikke salinitetsdata fra loggerne tilgjengelig. Figur Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 1, P1-50m Figur Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 1, P3-50m Figur Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 1, P4-50 m

54 Figur Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 5, P2-50 meter Figur Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 5, P3-50 m Figur 3-44 Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 5, P4-50 m

55 Figur 3-45 Temperatur målinger hvert 30 minutt, St 1, P3- ved bunnen Figur 3-46 Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 1, P4- ved bunnen Figur 3-47 Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 5, P3- ved bunnen Figur 3-48 Temperaturmålinger hvert 30 minutt, St 5, P4- ved bunnen

56 Figur 3-49 til Figur 3-59 viser temperaturdata hentet fra strømmålere i alle måleperiodene. Continental strømmålere (st 2, st 4 og st 5 ved bunnen) er som tidligere nevnt påvirket av varmeutvikling fra sensor. Følgelig er disse verdiene et overestimat, men de viser riktig mønster. Figur Døgnmiddel temperatur ved stasjon 1, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

57 Figur Døgnmiddel temperatur ved stasjon 1, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 2, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

58 Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 2, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. Figur Døgnmiddel temperatur ved stasjon 3, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

59 Det finnes ingen temperaturmålinger fra mai i periode 4 ovenfor (st. 3, Figur 3-53), selv om det ser slik ut i diagrammet. X-aksen viser hver andre dag, og ikke hver tredje dag (noe alle de andre diagrammene gjør) grunnet det lavere antallet målinger. Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 4, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

60 Figur Døgnmiddel temperatur ved stasjon 4, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 5, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

61 Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 5, øvre del av vannmassene i de fire måleperiodene. Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 6, nedre del av vannmassene i de fire måleperiodene.

62 Figur Døgnmiddeltemperatur ved stasjon 7, nedre del av vannmassene i den fjerde måleperioden.

63 ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.