KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

Transkript

1 KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2011 Norges Rytterforbund NRYF

2 (KR IX 1. mars 2011)

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt Hensikt og generelle prinsipper Generelt om bedømmelse og resultat Definisjon av startende... 2 KAP 2 KJØRESTEVNER OG TEKNISKE KRAV 920 Stevnekategorier Konkurransene Klasseinndeling Kusken, antrekk og pisk Vogn og personer på vognen Seletøy, hodelag og skoning Undersøkelser og besiktigelser av hestene Tillatt og ikke tillatt hjelp Anmeldelse, starterklæring og startrekkefølge Kvalifikasjon KAP 3 SPESIELLE BEDØMMELSER M.V. 930 Avstraffelse Velt Enkeltkonkurranse og kombinert konkurranse Lagkonkurranser KAP 4 DRESSURKONKURRANSE (A-KONKURRANSE) 940 Generelt Dressurbanen Dommere Bedømmelsen Øvelsene Prinsipper for bedømmelse Bedømming og resultatrekkefølge KAP 5 MARATON (B-KONKURRANSE) 950 Generelt Maratonbanen Maratonhinder Tid og tidtaking Straffepoeng Start og hvilepauser Resultatrekkefølgen KAP 6 PRESISJONSKONKURRANSE (C-KONKURRANSE) 960 Generelt Banen Hinder Dømming Tid og straffepoeng (KR IX 1. mars 2011)

4 965 Straffepoengbedømmelse (bed. A) Tidsbedømmelse (bed. C) Bedømmelse over 2 deler (A1c) Clear round KAP 7 OVERDOMMER, TEKNISK DELEGAT, DOMMER, OBSERVATØR M.V. 970 Overdommer (OD) Teknisk delegat (TD) Kjøredommere (KD og KDD) Kjørebanebygger (KB) Observatører (OT) Hinderdommere (HD) Tidtagere (TT) Stewarder KAP 8 MESTERSKAP 980 Norgesmesterskap i kjøring (NM-K) og Norgesmesterskap i kjøring for ponniekvipasjer (NM-K-P) NM-K for klubblag (NM-K-Lag) Championat TILLEGGENE Tillegg 1 Dressurprogrammer, treningsskalaen og figurer Tillegg 2 Merking og mål for dressurbaner Tillegg 3 B-konkurransen hest banelengder og tempo Tillegg 4 B-konkurransen ponni banelengder og tempo Tillegg 5 B-konkurransen eksempel på maratonhinder Tillegg 6 Eksempel på rivbare deler i maratonhinder Tillegg 7 Maraton-tabell for underskredet tid på etapper Tillegg 8 Maraton-tabell for overskredet tid på etapper Tillegg 9 Maraton-tabell for anvendt tid i hinder Tillegg 10 C-konkurransen skisse over breddetillegg Tillegg 11 C-konkurransen tempi og maksimumstid alternativ presisjonskjøring Tillegg 12 C-konkurransen enkelthindere Tillegg 13 C-konkurransen kombinasjonshindere med avstander etc Tillegg 14 C-konkurransen serpentinhinder Tillegg 15 C-konkurransen sikksakk-hinder Tillegg 16 C-konkurransen bro og vannhinder Tillegg 17 Presisjonskjøring tabell for maksimumstid (min.sek) Tillegg 18 Presisjonskjøring tabell over straffepoeng for overskredet maksimumstid (KR IX 1. mars 2011)

5 KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt 1. «Generelt konkurransereglement» (KR I) og «Konkurransereglement for kjøring» (KR IX) danner til sammen det reglementsmessige grunnlag for nasjonale kjørekonkurranser i Norge. Reglementets hensikt er først og fremst å skape rettferdige konkurranseforhold. Likevel kan stevnearrangørene anvende eget initiativ for å gjøre sine stevner interessante for deltagerne og attraktive for tilskuerne. 2. Reglementet kan ikke dekke enhver situasjon som måtte oppstå. Ved enhver uforutsett og eksepsjonell hendelse er det dommerens oppgave å ta beslutninger i en sportslig ånd og i så nær overensstemmelse som mulig med paragrafene i KR I og dette KR. KR I 113 skal iakttas. 3. Klubbene vil møte praktiske problemer med hensyn til vei- og trafikklov. Det vil også være forskjeller mellom ekvipasjenes vogner og seletøy. NRYF godkjenner derfor at klubbene må kunne bruke fornuften i mange spørsmål som ikke spesifiseres i dette reglement. Det er imidlertid viktig at alle stevner følger reglementet. 911 Hensikt og generelle prinsipper 1. Hensikten med A-konkurransen dressur er å bedømme friheten og regelmessigheten i gangartene, harmonien, fremadbydningen, smidigheten og lettheten i øvelsene, og om hestene er riktig stilt. Kusken bedømmes også for stil, nøyaktighet og generell evne til å kjøre sin ekvipasje, samt hvordan ekvipasjen presenteres generelt. 2. Hensikten med B-konkurransen maraton er å teste hestenes kondisjon, utholdenhet og trening, samt kuskens kjøredyktighet og evne til å holde foreskrevne gangarter og tempi. 3. Hensikten med C-konkurransen presisjonskjøring er å teste hestenes kondisjon, lydighet og smidighet etter maratonkjøringen, og kuskens dyktighet og kompetanse. 4. A- og C -konkurranser avvikles inne på en bane (ikke nødvendigvis samme bane). B- konkurranser skal avvikles på veier og stier typiske for trakten og inkludere naturlige og konstruerte hinder. GP klasse for firspann, par og tandem kan slås sammen til en klasse. 912 Generelt om bedømmelse og resultat 1. Metodene for poengberegning for hver enkeltkonkurranse gis i de detaljerte reglene for de respektive enkeltkonkurransene. Resultatet bestemmes ut fra et system med straffepoeng. I alle enkeltkonkurranser angis straffepoengene med to desimaler. Antall plasserte og premiering er regulert i Reglene som angår hver enkeltkonkurranse og hele konkurransen, skal nøye følges og gjennomføres. Deltagere som bryter disse reglene, kan elimineres, nektes å starte og/eller ilegges sanksjon. For en del regelbrudd er aktuell reaksjonsmåte angitt i den 1 (KR IX 1. mars 2011)

6 aktuelle paragraf. Ved eventuelle uklarheter i dette reglement skal det til en hver tid gjeldende FEI reglement legges til grunn for bedømmelsen. 3. Deltaker som trekker seg, utelukkes eller elimineres fra hvilken som helst enkeltkonkurranse, kan ikke plasseres eller premieres i enkeltkonkurransen eller i den kombinerte konkurransen. Ekvipasje som elimineres eller trekker seg i en enkeltkonkurranse som inngår i kombinert konkurranse, kan likevel starte i de følgende enkeltkonkurransene. 4. Hest i ikke konkurransemessig stand Hest som er halt eller ikke i konkurransemessig stand til å delta, skal elimineres eller nektes å starte (KR I 123.3). Hest som er eliminert/nektet start på dette grunnlag i en enkeltkonkurranse, kan ikke delta mer under det aktuelle stevnet. 913 Definisjon av startende 1. En ekvipasje har startet i A-konkurranse når den, etter at startsignal er gitt og innen 90 sekunder, kjører inn på banen ved A for å begynne sin oppvisning. 2. En ekvipasje har startet i B-konkurranse og i C-konkurranse når den, etter at startsignal er gitt og innen nærmere angitt tidsfrist, passerer startlinjen i riktig retning med hestens/første hest(er)s bringen, om ikke annet er angitt i ryttermeldingen. 3. En ekvipasje har startet i kombinert konkurranse når den har startet i første enkeltkonkurranse som angitt ovenfor. 2 (KR IX 1. mars 2011)

7 KAP 2 KJØRESTEVNER OG TEKNISKE KRAV 920 Stevnekategorier Stevnekategoriene for kjørestevner fremgår av KR I Konkurransene 1. Dette reglement gjelder tre typer kjørekonkurranser: Dressur Maraton Presisjon A-konkurranse B-konkurranse C-konkurranse Hver for seg omtales disse som enkeltkonkurranser eller separate konkurranser i kjøring. En kombinasjon av to eller tre av disse, kalles en kombinert kjørekonkurranse. I konkurranse med mer enn én enkeltkonkurranse må samme kusk kjøre hesten(e) i alle enkeltkonkurranser. 2. Stevnearrangøren bestemmer hvilke(n) av disse enkeltkonkurransene som passer til sitt stevne, og kan ta med én, to eller alle tre. L-stevner skal gjennomføres som kombinert kjørekonkurranse over minimum 2 dager dersom B-konkurranse inngår, men alltid med A- foran B-konkurranse. E-stevne skal gå over minimum 3 dager og inneholde alle 3 enkeltkonkurranse (A, B og C). Det angis i proposisjonene hvilket dressurprogram som skal benyttes. 3. Stevnearrangøren kan skrive ut fri dressurkonkurranse (kür) med eller uten musikk, forutsatt at den ikke er en del av en kombinert konkurranse. Klassenivå, obligatoriske figurer og bedømmelsesmetoder skal klart gå frem av proposisjonene. I prinsippet skal dommerne gi en karakter for innhold og en annen for allment inntrykk. Programmet må ikke være lengre enn 6 minutter. Signal skal gis første gangen etter 5 minutter og andre gangen etter 6 minutter for å vise at kusken umiddelbart må avslutte sin oppvisning. 4. Kjørekonkurranse kan arrangeres for enspent, par, firspann eller tandem. Spannet må ha det foreskrevne antall hester gjennom hele konkurransen. 5. Alle typer ekvipasjer kan delta i samme stevne, men bør deles inn i ulike klasser. Ved sammenslåing av klasser skal den enkelte kategori hest (H, P) eller kategori ekvipasje (enspent, par, firspann, tandem) kjøre og bedømmes ut fra reglene for den respektive kategori. 6. For ponniekvipasjer gjelder spesielle regler for dimensjoner og tempi som fremgår av Tillegg 4. Hvis det utskrives egne klasser for kaldblodshester, gjelder spesifikasjoner og bestemmelser som for ponni kat Proposisjonene for D-, L- og E-stevner sendes NRYF innen gitte tidsfrister. 8. NRYFs offisielle dommerprotokoller og startkort skal benyttes i alle stevner med unntak av miniklasse. 3 (KR IX 1. mars 2011)

8 922 Klasseinndeling 1. Kjøreklasser (gammel betegnelse i parentes) Lett C LC (Utdanningsklasse) Lett B LB (Lett klasse) Middels B MB (Middels klasse) Middels A MA (Middels klasse) Vanskelig B VB (Vanskelig klasse) Vanskelig A VA (Vanskelig klasse) 2. A-konkurransen Klassenivå Kategori Program Banemål LC H/P H/P enspent/par enspent/par Utdanningsprog NRYF Utd.prog innendørs x60-80m 20x60-80m LB MB H/P H H/P H/P H H/P H H/P enspent/par firspann enspent/par enspent/par firspann enspent/par firspann enspent Lett program NRYF Lett program NRYF Lett test for ridehus 2010 Program 2 Middels-FEI Program 2 Middels-FEI Middels Svensk nr 3 Middels Svensk nr 3 Middels test for ridehus 40x80m 40x100m 20x60-80m 40x80m 40x100m 40x80m 40x100m 20x60-80m MA H/P enspent/par Prog nr 3 FEI Advanced 40x80(100)m VB H P H H P H/P enspent par par, firspann og tandem enspent enspent enspent Program nr 6 FEI Program nr 6 FEI Program nr 6 FEI Program nr 7 FEI Program nr 7 FEI Vanskelig test for ridehus 40x80/100m 40x80/100m 40x100m 40x80/100m 40x80/100m 20x60-80m VA H H H/P P H/P firspann og tandem par enspent firspann par og tandem enspent Program 8a Program 8b FEI test 9 FEI test nr 10 Grand Prix for ridehus 40x100m 40x100m 40x100m 40x100m 20x60-80m 4 (KR IX 1. mars 2011)

9 3. B-konkurransen Klassenivå Etapper to/tredagers Etapper endags Antall hinder to/tredagers Antall hinder endags Antall porter Rivbare deler per hinder LC A, D, E E A, B, C Valgfritt LB A, D, E E el A, B, C, D Valgfritt A, D, E MB-MA A, D, E A, D, E A, B, C, D, E Valgfritt VB A, D, E A, D, E A, B, C, D, E, Valgfritt valgfri F VA A, D, E A, B, C, D, E, F Valgfritt Tempo og banelengder er i hht Tillegg 3 og 4. For endagsstevner bør etappenes lengde ligge så tett på minimum lengde som etappens beskaffenhet tillater. 4. C-konkurransen Klassenivå Hinderbredde Sporvidde + xx cm Banelengde 70x120 m Banelengde 20x60(80) m Antall hinder Komb.-hinder LC + 40 el. 50 Min 300 m Maks 500 m LB + 30 el. 40 Min 500 m Maks 800 m MB-MA + 30 Min 500 m Maks 800 m VB Enspent og par +20 Min 500 m Firspann og Maks 800 m tandem +30 VA Fast bredde: Min 600 m Enspent 160 cm Maks 800 m Par og tandem 170 cm Firspann 190 cm Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning Ingen begrensning Maks Maks Maks 3 20 Maks 4 Vognens sporvidde i hht Tillegg 10. Tempo i hht Tillegg (KR IX 1. mars 2011)

10 923 Kusken, antrekk og pisk 1. A- og C-konkurranse Kuskens, passasjerenes og medhjelpernes antrekk må stemme overens med vognens og seletøyets stil. Kjøreforkle, hodebekledning, hansker samt pisk i hånden er obligatoriske for kusken. På Landsstevne og høyere skal kusken dessuten bære jakke. Medhjelperne skal bære hodebekledning og hansker når det er en naturlig del av antrekket i klasse VB/VB-P og lavere. I klasse VA/VA-P skal alle på vognen bære hatt, jakke og hansker. Hoveddommer kan ved sterk varme tillate lettelse i antrekk, og ved svært fuktig vær bruk av regntøy som står i stil med vogn og seletøy. Pisken må være av passende type og tilstrekkelig lang til å nå alle hester. Kusken kan binde snerten. Avvik fra ovenstående medfører reduserte poeng i SP ( 933) og straffepoeng i A- og C-konkurransen ( 944 og 964). 2. B-konkurranse a) I B-konkurranse aksepteres et mindre formelt antrekk, men ekvipasjen må være ren og ordentlig. Kortbukser ol., er ikke tillatt. Samtlige personer på vognen skal bære sikkerhetshjelm av godkjent type med hakebåndet i funksjon. Alle på vognen under 18 år skal bruke sikkerhetsvest av godkjent type. Kjøreforkle og hansker er frivillig. b) Pisk er obligatorisk klassene LC t.o.m. VB. I disse klassene kan pisken, unntatt i straffesoner, settes ned, men den må ikke overrekkes til annen person for annet enn i bytte med en annen pisk. I klassen VA er pisk ikke obligatorisk i noen del av maraton, og pisk må ikke håndteres av andre enn kusken. Overtredelse av en av disse regler medfører 5 straffepoeng. 924 Vogn og personer på vognen 1. Dommeren har rett til å nekte bruk av vogner og eliminere ekvipasjer med vogner som anses å være farlige for hest(er), deltagere, funksjonærer eller publikum, som ikke oppfyller betingelsene i KR, eller som i stor grad avviker fra tradisjonell type. 2. Det er forbudt for kusk eller medhjelper å spenne eller binde seg fast til vognen. Slik fastspenning eller -binding medfører at ekvipasjen blir eliminert. I B-konkurransen kan kusk anvende et mavebelte/stropp, som festes i vognen i den ene enden, går rundt kuskens midje og holdes av medhjelper i den andre enden uten å være surret fast på noen som helst måte. 6 (KR IX 1. mars 2011)

11 3. Bestemmelser for hjul og bremser a) Antall hjul og bestemmelser for bremser Spanntype Antall hjul A og C-konkurranse B-konkurranse LC-MB B-konkurranse MA-VA Obligatorisk brems Antall hjul Obligatorisk brems Antall hjul Firspann 4 Ja 4 Ja 4 Ja Par 4 Nei* 4 Ja 4 Ja Tandem 2 eller 4 Nei* 4 Nei* 4 Ja Enspent 2 eller 4 Nei* 2 eller 4 Nei* 4 Ja Obligatorisk brems * Hvis brems ikke brukes, er baksele obligatorisk. Brudd på denne bestemmelsen medfører eliminering. b) Typer hjul Hjulene skal ha ringer av jern eller massiv gummi med glatt utside. I Middels klasse og lavere kan oppumpbare dekk med mønster benyttes. Dekk fylt med silikon eller lignende likestilles med oppumpbare dekk. Ponni tandem og enspent kan benytte oppumpbare dekk opp t.o.m. klasse Vanskelig B. Brudd på denne bestemmelsen medfører eliminering. 4. Annet utstyr a) Vognen skal være utstyrt med svingel og trekkliner. Unntak ved bogtresele: Se Faste dokker eller lignende anordninger kan likevel benyttes i A- og C- konkurranser. Hastighetsmåler og veimåler er ikke tillatt. b) I klasse VA og VA-P skal vognen være utstyrt med lamper og baklykt eller refleks i A-konkurransen. I A-konkurransen gis straffepoeng av hoveddommer. 5. Personer på vognen a) A-konkurranse: Kusk og én medhjelper (firspann to). Passasjerer er ikke tillatt. b) B-konkurranse: Kusk og minimum en medhjelper (firspann to). Passasjerer er ikke tillatt. c) C-konkurranse: Kusken og en medhjelper (firspann to). Passasjerer er ikke tillatt. 6. Vekt og sporvidde a) A- og C-konkurranse Sporvidde måles på bakre hjulpar. Til og med klasse VB anses sporvidde som veiledende. I VA skal den utvendige sporvidden på det bakerste hjulparet i A- og C-konkurransen ikke være smalere enn det som er angitt i tabellen. Det er ingen vektbestemmelser i A- og C-konkurranser. 7 (KR IX 1. mars 2011)

12 Spanntype Minimum sporvidde cm Klasse VA Medhjelpere på vognen i alle klasser Hest firspann Hest par 148 Hest tandem 1 Hest enspent Ponni firspann 2 Ponni par 138 Ponni tandem Ponni enspent 1 b) B-konkurranse Sporvidde måles på bakre hjulpar. Ingen del av vognen kan være bredere en sporvidden med unntak av navkapsel og sprutbrett. I Middels klasse og lavere er det ingen begrensninger på vekt eller sporvidde. I VB er det ingen begrensninger på sporvidde. Vekt skal ikke være mindre enn det som er angitt i tabellen for hester og ponni kat.1og 2 (ingen vektbegrensning for ponni kat. 3 og 4 ). På enakslet vogn skal trykket fra vognen på hestens manke, målt på flatt underlag med kusk og medhjelper ombord, ikke overstige 30 kg. Dette bør sjekkes av steward før B- konkurransen. Vekt og utvendig sporvidde for klasse VA skal ikke være mindre enn det som er angitt i tabellen. Spanntype Minimum sporvidde cm Klasse VA Minimumsvekt kg klasse VB-VA ( unntatt ponni kat. 3 og 4 i klasse VB ) Medhjelpere på vognen i alle klasser Hest firspann Hest par 350 Hest tandem Hest énspent Ponni firspann Ponni par 225 Ponni tandem 90 1 Ponni énspent Minimumsmål a) Fra hest til vognens fremste del når hestene står i trekk 40 cm (enspent 50 cm), til svingel 50 cm. b) Svingel skal være minimum 60 cm bred. I fase E kan svingelbredden justeres inn til å harmonere med sporvidden hvis dette ikke medfører at svingelens bredde blir mindre enn 8 (KR IX 1. mars 2011)

13 60 cm. For firspann skal forløpernes svingler være minst 50 cm og tverrstang minst 100 cm. c) For par og firspann hest skal stangen minst rekke til midt på stanghestenes hals. d) Ved bruk av yoke er minimumsbredden 45 cm. e) Avvik fra bestemmelsene i denne paragrafen skal rettes før start, ellers nedlegges startnekt. Start i strid med bestemmelsene medfører eliminering, og kusken ilegges dessuten advarselskort. 8. Ekvipasjenummer skal være festet slik arrangør angir ved oppslag på stevneplassen. Dersom dette ikke er angitt, skal det festes på vognen slik at det er godt lesbart under kjøring. Hver ekvipasje beholder samme ekvipasjenummer fra ankomst til konkurransenes slutt. Nummeret må være synlig på alle vogner som anvendes i konkurransene og under arbeid på øvelsesbaner, slik at ekvipasjen lett kan identifiseres av alle dommere og funksjonærer. Nummerlapp på hestene, se KR I, Kusken kan bringe med seg nødvendige reservedeler og utstyr for alle konkurranser. 10. Samme vogn må anvendes i A- og C-konkurransene. En vogn må ikke forandres mellom noen av enkeltkonkurransene, men skadet del av vognen kan byttes ut. I tilknytning til registrering av vognbredden må også relevante kjennetegn for den aktuelle vogn registreres på en liste e.l. 11. Sponsor- og produsentmerke, se KR I Seletøy, hodelag og skoning 1. Seletøyet behøver ikke være det samme i A-, B- og C-konkurransen. I alle konkurransene må det være rent og sikkert, i bra stand, tilnærmet likt utført og i en passende stil, utstyrt med trekkliner. Ved bruk av bogtresele kreves det ikke liner i Lett klasse og lavere. Dette gjelder også i A- og C-konkurransen i Middels klasse og høyere. 2. I B-konkurranse kan kusken anvende en hvilken som helst type sele, forutsatt at den er sikker og i god stand. Travsele er likevel ikke tillatt. Ved bruk av brystsele bør bryststykket («brøstet») ikke være smalere enn 5 cm. 3. I alle konkurranser kan forbindelsesremmer bare anvendes mellom bogtrær eller bryststykker. Forløperne må ikke være festet til hverandre på noen annen måte (utenom tømmene). Alle typer hjelpetømmer og check er forbudt. Hale må ikke festes til vogn eller trekkliner. Det er forbudt å binde fast tømmenes håndstykker. Brudd mot noen av bestemmelsene i pkt 3 medfører eliminering. 4. Bandasjer og stryksokker er ikke tillatt i A-konkurranse. Hvis en kusk har fullført A-konkurransen med bandasjer eller stryksokker, skal disse tas av straks etter at ekvipasjen har forlatt banen, og hesten skal undersøkes av stevneveterinær, steward eller dommer. Brudd mot forbud mot bandasjer medfører 10 straffepoeng. Ekvipasje som ikke møter til undersøkelsen, blir eliminert. 5. Forspenning: Hestene må være korrekt forspente. Om noe materiell går i stykker eller løsner i A- eller C-konkurranser, skal dommeren gi signal (og stoppe klokken i C- konkurranse), og kusken må la en medhjelper stige av for reparasjoner. Straffepoeng påløper, se og For B-konkurranse se (KR IX 1. mars 2011)

14 6. Bisling og hodelag a) Bislingen er i prinsippet fri. Bittløs bisling, inkludert hackamore, er likevel ikke tillatt. Binding av tungen er ikke tillatt. b) Hver hest kan bruke ulik type bitt i hver enkeltkonkurranse. Innen et flerspann kan hestene ha hver sin type bitt. c) Bittkontroll etter A-konkurranse er obligatorisk i alle klasser under Elitestevner og under alle Norgesmesterskap. Bislingen bør også sjekkes etter hver enkeltkonkurranse og før start i B-konkurranse. Avvik fra bislingsbestemmelsene medfører eliminering. d) Hodelaget skal være tilpasset så det ikke kan skade eller irritere hesten. Skylapper må ikke berøre hestens øyne eller hindre fritt utsyn fremover, og neserem må ikke kunne hindre hestens frie åndedrett. 7. Skoing Hester kan skos med valgfrie sko av konvensjonell type, men doble sko og sko fylt med bly er forbudt. Det kan ikke byttes sko i løpet av konkurransen, bortsett fra å erstatte mistet, skadet eller bøyd sko. Hest som starter i B-konkurranse, skal være skodd på alle fire høver. Brudd mot noe av dette medfører eliminering. 926 Undersøkelser og besiktigelser av hestene 1. Besiktningskommisjonen består av OD og stevneveterinæren (SV). SV skal ha en assistent til rådighet. OD har ansvaret for at besiktigelse og mønstring skjer i henhold til reglementet og skal ta avgjørelser i henhold til reglementet. OD skal følge SV s veterinærfaglige anbefalinger. Se også KR I Første undersøkelse finner sted når hestene ankommer stevnestallen. Formålet med undersøkelsen er å kontrollere at hestene ikke har smittsomme sykdommer hestenes identitet mot hestepasset, som skal forevises uoppfordret at hestene er korrekt vaksinert i henhold til regelverket at hestene har helseattest dersom arrangøren krever det. Undersøkelsen skal utføres av en kompetent person over 18 år som er oppnevnt av arrangørklubben. Hester som viser tegn på smittsom sykdom eller mangler hestepass, korrekt vaksinasjonsattest eller eventuell helseattest, skal avvises. Det skal samtidig forevises og sjekkes gyldig medlemskap i klubb tilsluttet NRYF for kusk og grønt kort og/eller gyldig lisens i klasser det er påkrevd. 3. Første besiktigelse finner sted før A-konkurransen ved alle mesterskap, ellers før B-konkurransen, og utføres av besiktningskommisjonen. Hestepass skal forevises uoppfordret. Hestene skal vises for hånd, påsatt nummerlapp, med bitt, uten dekken og bandasjer, og på et fast underlag. En steward med pisk skal være 10 (KR IX 1. mars 2011)

15 tilstede. Kommisjonen skal eliminere hester som anses uskikket for konkurransen på grunn av halthet, sykdom eller generelt for dårlig kondisjon eller skikkethet. 4. Andre besiktigelse finner sted i 10-minutters-pausen etter etappe D i B-konkurransen og utføres av stevneveterinæren. Denne besiktigelsen må utføres hensynsfullt og raskt for å gi kusken tid til å ta seg av sin(e) hest(er). Hestens kondisjon sjekkes klinisk. Måling av puls, respirasjon og temperatur kan utføres om nødvendig. Registreringene skal skrives ned. Hester som er halte, skadde eller åpenbart overanstrengte, skal elimineres. 5. Tredje besiktigelse finner sted før C-konkurransen ved alle mesterskap og utføres av besiktningskommisjonen. Besiktigelsen foregår forspent. Kusken kan vise hesten(e) med bandasjer/stryksokker, men disse skal fjernes på forespørsel fra besiktningskommisjonen. Halte, skadede og åpenbart overanstrengte hester skal elimineres. Arrangøren kan bestemme å ha tredje besiktigelse også ved andre konkurranser. 6. Beslutning om eliminering av hest i forbindelse med besiktigelse kan ikke appelleres. Angjeldende kusk og ansvarlig person har krav på å få vite årsaken til elimineringen. 7. Tilpasninger Ved stevner med separate konkurranser eller stevner med annen startorden av enkeltkonkurransene må ovenstående anvendes så langt det er relevant. Informasjon om gjennomføring av undersøkelser og besiktigelser må alltid gis i proposisjonene. 927 Tillatt og ikke tillatt hjelp 1. Kusken er den eneste person som i løpet av enkeltkonkurransen kan benytte tømmer, pisk og brems fra vognen. Vedrørende B-konkurransen i VB/VA se b). Dersom en kusk mister eller ødelegger sin pisk, kan en medhjelper ta den opp og overrekke den til ham, eller overrekke en annen pisk uten at det medfører eliminering. 2. Ikke tillatt hjelp Enhver inngripen, med eller uten kuskens samtykke, med den hensikt å lette kuskens arbeid eller hjelpe hans hester, betraktes som ikke tillatt hjelp og medfører eliminering. Sanksjon kan også ilegges. Spesielt er følgende forbudt: leie ekvipasjen inn på eller ut av dressurbanen med vilje å slå følge med en ekvipasje gjennom hele eller del av banen ved hinder å ha plassert noen som hjelper kusk eller hester på noen som helst måte å anvende kommunikasjonsapparater at hinderdommer, tidtager eller funksjonær hjelper kusken ved å gi råd eller direktiv. 3. Tillatt hjelp Hjelp ved obligatoriske holdt, for å forhindre ulykker, til å rette opp en veltet vogn etter et uhell utenfor straffesonen, eller å hjelpe hester i nød i forbindelse med ulykke innenfor en straffesone, betraktes som tillatt hjelp. Dommeren bestemmer om gitt hjelp skal regnes som tillatt, og denne beslutningen kan ikke ankes. 11 (KR IX 1. mars 2011)

16 4. Medhjelpere kan stige av når som helst for å se til vognen eller hestene uten at straffepoeng pådras dersom vognen står stille, unntatt i A-konkurranse (se 944.4), i B- konkurranse i straffesonene på etappen E (se c og b) og under C- konkurranse (se 964.3). 928 Anmeldelse, starterklæring og startrekkefølge 1. En kusk kan starte med flere spann i samme klasse, dersom arrangøren ikke tar forbehold om dette i proposisjonene. I mesterskap kan samme kusk likevel ikke starte mer enn én gang. En hest kan starte 2 ganger med forskjellige kusker samme dag, men bare der B- konkurranse ikke inngår, og bare en gang i samme klasse. Samme kusk må kjøre alle enkeltkonkurranser i en kombinert konkurranse. 2. I enspent klasse kan ekvipasjen anmeldes med to hester, men bare én kan tas med til stevnet. Kusken skal oppgi i sekretariatet hvilken hest han starter med. Se KR I c. 3. I klasser for par (par) og tandem kan ekvipasjen anmeldes med seks hester, men bare tre kan tas med til stevnet. Den tredje hesten kan erstatte annen hest før start av hver enkeltkonkurranse, men ikke i løpet av en enkeltkonkurranse. Kusken skal skriftlig oppgi i sekretariatet senest 60 minutter før start av den enkelte enkeltkonkurransen hvilke hester han starter med i denne enkeltkonkurransen. 4. I firspannklasse kan ekvipasjen anmeldes med ti hester, men bare fem kan tas med til stevnet. Den femte hesten kan erstatte én i spannet før start av hver enkeltkonkurranse, men ikke i løpet av en enkeltkonkurranse. Kusken skal skriftlig oppgi i sekretariatet, senest 60 minutter før start av den enkelte enkeltkonkurranse hvilke hester han starter med i denne enkeltkonkurransen. 5. Om startrekkefølge og starterklæring, se KR I Kvalifikasjon 1. Generelle bestemmelser om bl.a. kusk, medhjelper og hest(er), herunder aldersgrenser, er gitt i KR I, kap. 2. Generelle bestemmelser om kvalifikasjoner er gitt i KR I 126. For FEI-stevner er kvalifikasjonskravene kun veiledende for uttakskomiteen. 2. Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. rytterlisens og hestelisens, kuskens plikter, antrekk (herunder bruk av sikkerhetshjelm), reklame mv. er gitt i KR I, kap. 3. Kravet til rytterlisens følger hovedregelen med følgende unntak: For LC med bedømmelse clear round kreves det ikke lisens, men kusken må ha grønt kort. Medhjelper for kusk yngre enn 15 år må ha Grønt kort. 3.a) For å starte den aktuelle klassen må kusk og hest(er) i løpet av de to foregående og/eller inneværende kalenderår fylle minst ett av følgende krav: - Ha gjennomført klasse av samme vanskelighetsgrad uten å ha blitt eliminert eller utelukket, eller - Ha gjennomført A-konkurranse med minimum 50 %, samt godkjent maraton og presisjon som angitt nedenfor: 12 (KR IX 1. mars 2011)

17 Klasse Kvalifiseringskrav Lett Ingen krav Middels 2 Lett en-, to- eller tre-dagers. Vanskelig 2 Middels to- eller tredagers b) For enspent kan kravet være oppnådd av kusk og hest sammen eller hver for seg. Ved flere hester i spannet må kravet være oppnådd av kusken og minst halvparten av hestene. Kusk og hester kan ha oppnådd kravet sammen eller hver for seg. c) For start i Middels klasse må kusk og hest(er) være kvalifisert i alle deløvelser som inngår i den aktuelle konkurransen, gjennomført som separate enkeltkonkurranser eller som kombinerte konkurranser. d) For start i Vanskelig klasse (VB/VA og VB-P/VA-P) må kusk og hest(er) gjennomføre kvalifikasjonskravet i kombinert konkurranser der alle tre enkeltkonkurranser A-, B- og C-konkurranse inngår. e) Kusk med godkjent resultat fra klasse ved FEI-stevne i løpet av de tre foregående og inneværende kalenderår er kvalifisert med alle hester til og med dette klassenivå på nasjonale stevner. For NM gjelder likevel kravene i Krav til hestene a) Minstealder for hest er 5 år med følgende unntak: - for utdanningsklasse og LC kan hest starte fra den er 4 år - for VA må hest være 6 år b) Enspent ponni kan ikke starte i klasse for hest i Middels klasse og høyere på D-, L- og E- stevner (jfr KR I e). c) Klasse VA-P er kun åpen for flerspann, samt for enspent ponni kategori 3 eller større. d) B-konkurranse for ponni kat. 4 kan kun arrangeres for flerspann. 5. Aldersbestemmelser for kusk i tillegg til KR I 122: Spanntype Minstealder enspent P 12 år enspent H par P tandem P firspann P par H tandem H firspann H 13 år 14 år 15 år 16 år Minstealder gjelder f.o.m. det år kusken fyller oppgitt alder. Medhjelper/groom på vognen må være minimum 14 år, med følgende unntak: - Lett klasse P enspent, hvor minstealder er 12 år. - Kusk yngre enn 15 år, der medhjelper må være fylt 18 år. 6. Kvalifikasjon til KM og NM: se KR I og (KR IX 1. mars 2011)

18 KAP 3 SPESIELLE BEDØMMELSER M.V. 930 Avstraffelse Enhver handling som kan karakteriseres som avstraffelse av hest, skal det reageres mot i henhold til KR I kap. 7. Slike handlinger er nærmere beskrevet i KR I Velt Vognen har veltet dersom den ene sidens hjul har forlatt bakken på en slik måte at både kusk og medhjelpere faller av eller forlater vognen samtidig, uansett om vognen blir liggende på siden eller ikke. 932 Enkeltkonkurranse og kombinert konkurranse 1. Enkeltkonkurranse I enkeltkonkurranse rangeres ekvipasjen i hht antall straffepoeng. Den ekvipasjen som har fått lavest antall straffepoeng, er vinner. Se nærmere bestemmelsene for hver type enkeltkonkurranse. 2. Kombinert konkurranse a) I kombinert konkurranse fastsettes ekvipasjens sluttresultat ved å legge sammen straffepoengene fra hver enkeltkonkurranse. Fra C-konkurransen gjelder straffepoeng fra grunnomgangen. Den ekvipasjen som har lavest antall straffepoeng, er vinner. b) Ved like antall straffepoeng vinner den ekvipasjen som har lavest antall straffepoeng i B-konkurransen. Om det fremdeles er poenglikhet, avgjør straffepoengene i A- konkurransen rekkefølgen. 933 Lagkonkurranser Et lag består av 2 eller 3 ekvipasjer. Resultatet i lagkonkurranse fremkommer ved å legge sammen resultatene for ekvipasjene i laget slik: De to beste i A-konkurransen, de to beste i B-konkurransen og de to beste i C-konkurransen. Dersom en av ekvipasjene i laget er eliminert, har trukket seg eller er utelukket i noen av enkeltkonkurransene, vil imidlertid ingen av denne ekvipasjens poeng kunne telle med i lagresultatet. Dersom to av lagets ekvipasjer er eliminert, har trukket seg eller er utelukket i noen av enkeltkonkurransene, er hele laget eliminert i lagkonkurransen. 14 (KR IX 1. mars 2011)

19 KAP 4 DRESSURKONKURRANSE (A-KONKURRANSE) 940 Generelt 1. Hensikten med A-konkurransen er å bedømme friheten og regelmessigheten i gangartene, harmonien, fremadbydningen, løsgjortheten og lettheten i øvelsene, og om hestene er riktig stilt og bøyd etter sporet de følger. Kusken bedømmes også for stil, nøyaktighet og generell evne til å kjøre sine hester, samt hvordan ekvipasjen presenteres generelt. 2. Allment inntrykk inngår i alle dressurprogrammene. Her bedømmes (med unntak for utdanningsprogrammet, se dette): a) Gangarter. Regelmessigheten og friheten i bevegelsene. (Hvis flerspann: At gangartene holdes av alle hester.) b) Fremadbydning. Schwung og fremadbydning. (Hvis flerspann: Alle hestene skal arbeide.) c) Lydighet og letthet. Positivt svar på hjelperne uten motstand. Korrekt stilling og samling. d) Kusken. Bruk av hjelperne, håndtering av tømmer og pisk, sittestilling på vognen, korrekt utførelse av øvelsene (figurene). e) Presentasjon. Fremtreden av kusk og medhjelpere, puss, kondisjon, tilpasning samt helhetsinntrykk av hest(er), seletøy og vogn. Eventuelle straffepoeng for manglende/feil utstyr angis her. 3. I A-konkurranse bedømmes hestene i et spann som en helhet og ikke som individuelle hester, og vurderingen av gangartene gjelder alle hestene i spannet. 4. Bruken av programmene fremgår av Dressurprogrammet kjøres etter hukommelsen. 6. Vedrørende utrustning i A-konkurransen henvises til 923, 924, Hoveddommer og/eller Overdommer kan pålegge kontrollmåling av vognens sporvidde etter A-konkurransen, på enkelte ekvipasjer eller alle. 941 Dressurbanen 1. Dressurbanens mål skal være i hht tabellen i Ridehus eller utendørs ridebane 20x 60 (80)m kan benyttes der det ikke er mulig å finne annet passende område utendørs, men bare på D-stevne. Slik konkurranse virker imidlertid ikke kvalifiserende eller oppklassende og gir ikke stevnepoeng. 2. For rene ponniklasser for kategori 3 og 4 kan banestørrelsen reduseres til 30 x 60 m, forutsatt at det aktuelle program lar seg gjennomføre på så liten bane. Figurenes størrelse reduseres proporsjonalt med den reduserte banestørrelse. 15 (KR IX 1. mars 2011)

20 3. Banen bør være plassert slik at trafikk o.l. ikke virker forstyrrende på ekvipasjene. Om mulig legges banen i retning nord-sør med C-dommeren på søndre kortside. 4. Avstanden fra dressurbanen til publikum skal være minst 3 m, men bør være minst 5 m. Ikke under noen omstendigheter må publikum kunne komme nærmere en dommer enn at denne kan jobbe uforstyrret. Avsperringer bør være satt opp. Det er ingen krav om å kunne kjøre rundt banen på utsiden av gjerde/ rail før start. 5. Dressurbanen måles mellom banemarkeringens (gjerdets/railens) innsider. Hjørnene skal være tydelig markert med sammenhengende lavt gjerde/rail, som aldri kan være av tau, og sidene skal markeres med lignende gjerdedeler, maksimum så langt fra hverandre at det viser en tydelig ytterkant og bane. Ved L-stevner og lavere er minimumskravet markering av hjørnene. 6. Banen skal være merket ifølge Tillegg 2. Midtlinjen og punktene D, X og G, evt. også I og L, bør være markert på en tydelig, men samtidig diskret måte, slik at hestene ikke blir skremt. På gressbane kan midtlinjen markeres ved at gresset klippes kortere enn for øvrig på banen, på grusbane kan den markeres med rive e.l. Kritt eller sagflis skal ikke benyttes. 7. Punktene langs sporet skal markeres med foreskrevne bokstaver, om mulig plassert ½ 1 meter fra yttermarkeringene av banen og godt synlige over gjerdet. På selve inngjerdingen bør punktet markeres med ca. 5 cm bred sort eller rød tapestripe rundt railen. 8. Når dressurbanen er klar for konkurranse, har kusken ikke lenger rett til å ferdes på banen med hest før han starter. Det er tillatt for kuskene å gå dressurbanen på tidspunkt fastsatt av stevneledelsen. 9. Egen fremkjøringsplass bør være tilgjengelig. Den bør være inngjerdet og skal være adskilt fra publikum. Kravet til inngjerding kan fravikes på Landsstevner og lavere, men sikkerhet til publikum og funksjonærer må ivaretas. 942 Dommere 1. Når det er fem dommere, skal de sitte ved C, R, S, V og P. Når det er tre dommere, skal de sitte ved C, B og E. Ved ridehusprogram kan de eventuelt sitte på kortenden ved C, H og M. Når fem dommere dømmer test 8a, skal hoveddommer sitte ved C, en dommer på hver side av C, 5 m innenfor langsidene av banen, og de resterende dommerne ved B og E. Når tre dommere dømmer test 8a, skal hoveddommer sitte ved C, med de resterende dommerne ved B og E. Avstand fra dommere til rail bør være minimum 3 m. 2. Dommerne tildeler poeng individuelt, og det skal ikke forekomme samarbeid om dette mellom dommerne etter at konkurransen har startet. 16 (KR IX 1. mars 2011)

21 943 Bedømmelse av holdt og gangarter 1. Holdt Hesten(e) skal stå rektangulært og rett med vekten likt fordelt på alle fire ben. Hesten(e) skal forbli oppmerksom(me) og urørlig(e), klar(e) til å bevege seg ved den minste innvirkning fra kusken. 2. Skritt a) Skrittet skal være rent (4-taktig) og regelmessig, løsgjort, elastisk og jordvinnende. Hesten(e) skal gå energisk og rolig, med jevne og besluttsomme steg. b) Mellomskritt skal være regelmessig og løsgjort, og med moderat steglengde. Hesten(e) skal beholde en lett kontakt på tømmen (hodet skal nikke i takt med benflyttingen), bevege seg livlig, med energiske, rolige og besluttsomme steg, og bakhoven settes foran framhovens spor. c) Fritt skritt er en øvelse der hesten(e) energisk og løsgjort med jordvinnende steg skritter frem med full frihet for tømmene. Bakhoven skal settes foran framhovens spor. 3. Trav a) Arbeidstrav er et aktivt trav med god fremdrift, hvor hestens holdning, tilpasset dressurstandpunktet, bærer seg i balanse og rytme med elastiske, løsgjorte steg og god haseaksjon. Bakbena skal tråkke frem til frambenas spor. b) I mellomtrav skal hesten(e) gå i en noe friere og lavere holdning enn i arbeidstrav, og med øket steglengde vinne mer mark. Hesten(e) må forbli i balanse mens rytmen i benflytningen beholdes. c) I samlet trav forblir hesten(e) på tømmen og beveger seg energisk fremover med større grad av engasjement, som igjen leder til en økt reisning, mer undersatte og bøyde bakben og koder og letthet i framparten, som gir økt bevegelighet og høyere steg. Nakken skal være høyeste punkt, og halsen er mer reist og buet. Nesen skal ikke være bak loddplan, og halsen må ikke bli for kort. d) I øket trav forlenger hesten(e) steget så den vinner så mye mark som mulig, som et resultat av større engasjement fra bakparten. Kusken lar hesten(e), som forblir på tømmen uten å lene seg på den, forlenge rammen for og vinne mer mark, med nesen en anelse foran loddplanet. Bakbena må tråkke klart foran frembenas spor. Hesten(e) skal forbli i balanse med bibeholdt rytme og med jevn steglengde. Hastigere rytme (løping) er uønsket og en alvorlig feil. 4. Galopp Arbeidsgalopp er en fremovergående, aktiv gangart med regelmessige steg i jevn tretakt. Hesten(e) skal vise god balanse, bli til tømmen uten å ligge tungt i hånden og bevege seg fremover med lett kadenserte steg og god haseaksjon. Høyregalopp har eksempelvis følgende fotflytting: Venstre bak, venstre diagonal (venstre fram og høyre bak samtidig), høyre fram, fulgt av et svevmoment hvor alle fire bena er i luften før neste steg begynner. 17 (KR IX 1. mars 2011)

22 Galoppkvaliteten bedømmes ut fra det generelle inntrykket og regelmessigheten og lettheten i den tretaktige gangarten. Hesten(e) må forbli på tømmen med godt engasjerte bakben og god haseaksjon og må kunne beholde rytmen og naturlig balanse gjennom øvelsen og overgangene. Hesten(e) må være rett på rette linjer og bøyd på bøyde linjer. 944 Øvelsene 1. Rygging Hesten(e) må gå bakover på en rett linje, mens bena løftes og settes ned i diagonale par. Hesten(e) må forbli på tømmen, rett(e) og uten å slå seg fri eller gå mot kontakten. Overgangen til neste gangart må skje mykt og umiddelbart. 2. Versade Versade utføres i samlet trav. Forløperne posisjoneres slik at utvendige forløpers hale er rett foran stanghestens hode. Forløpernes skuldre tas inn med en konstant vinkel på omtrent 30 grader og med en lett, men konstant bøyning i halsen. Innvendig bakben trår frem i linje mot det utvendige frambenet slik at hesten beveger seg på tre spor. Fremadbydning, rytme og samling må beholdes gjennom øvelsen. For sterk bøyning i halsen resulterer i tap av rytme og løsgjorthet. Stanghestene må forbli rette og uten kontrabøying. 18 (KR IX 1. mars 2011)

23 3. Overganger Endring av gangart må alltid utføres mykt og presist med hesten(e) i balanse og på tømmen. En overgang skal utføres når (de fremste) hesten(e)s nese er ved det angitte punktet, dersom ikke annet er anvist. 4. Endring av gangart og øvelse Endring i gangart, og påbegynnelse av øvelse skal skje når hesten eller fremste hest(er)s hode er ved det angitte punkt som angis i testen. 945 Prinsipper for bedømmelse Følgende må tas i betraktning ved bedømmelse av kjøredressurøvelser: a) Hestene i et par, tandem og firspann som en helhet, og ikke som individuelle hester. b) Lydighet og letthet: Hestene skal raskt, mykt og villig følge kuskens hjelpere uten motstand og med korrekt bøyning. c) Regelmessighet: Regelmessigheten, renheten og rytmen hvor hestens ben går i bakken. d) Kontakt: Forbindelsen i tømmen mellom kuskens hånd og hesten. Den skal til enhver tid være lett, fleksibel og stabil og lik til begge tøyler. e) Fremadbydning: Viljen til enhver tid å bevege seg energisk fremover og reagere raskt og jevnt ved endring i gangart. Hesten(e) må bevege seg i balanse og med jevn steglengde innen samme tempo. f) Retthet: Hesten(e) skal holde hodet, halsen og kroppen på samme linje på både rette og bøyde spor og med vekten jevnt fordelt mellom alle fire ben. g) Samling: Rundhet og engasjement med god haseaksjon, og reist nakke som tillater skuldrene å bevege seg med letthet. En livlig bydning gir letthet i framparten og engasjement av bakparten. Hesten(e)s energi beholdes i et noe langsommere tempo enn i arbeidstrav. Hasene er mer bøyd, krysset senket og framparten tilsvarende reist. Steget er kortere, men mer kraftfullt enn i arbeidstrav, og frembena beveger seg fra skulderen med større letthet og eleganse, som igjen resulterer i større og lettere bevegelser gjennom hele hesten. Halsen skal være mer buet. Rammen skal ikke bli kortere fordi kusken trekker tømmen bakover, men fordi hesten(e) får bevege seg frem og inn i kuskens hånd. h) Nøyaktighet: Nøyaktighet i vendinger, sirkler/volter, serpentiner, langs firkantsporet og i buer/avvikelser. i) Allment inntrykk Det er fem rubrikker på slutten av dommerprotokollen for å sette karakterer for allment inntrykk. - Gangarter Regelmessighet og frihet (hvis flerspent, par eller tandem, at alle hestene beholder gangarten). Kvaliteten i gangen i hver øvelse markeres under den aktuelle øvelsen. Karakteren for allment inntrykk må reflektere gangarter og overganger gjennom hele programmet. 19 (KR IX 1. mars 2011)

24 - Fremadbydning Bevegelse fremover, engasjement av bakparten (for firspann, par og tandem at alle hester arbeider). Graden av engasjement kan variere mellom øvelsene og gangartene, men karakteren for fremadbydning må reflektere hesten(e)s utførelse gjennom hele programmet. - Lydighet og letthet Hesten(e)s svar på hjelperne villig og uten motstand. Samt korrekt bøyning, løsgjorthet og aksept av bittet. - Kusken Bruk av hjelpere, håndtering av tømmer og pisk, sittestilling på vognen, figurenes nøyaktighet. Karakteren må reflektere det gjennomgående nivået av nøyaktighet og overgangenes kvalitet. - Presentasjon Fremtreden av kusk og medhjelper, puss, kondisjon, tilpasning samt helhetsinntrykket av hest(er), seletøy og vogn. Dersom kusk, medhjelper, seletøy eller vogn ikke fyller disse krav, eller utstyr eller antrekk er manglende, kan hoveddommer ilegge 5 straffepoeng, etter 944, stk Bedømming og resultatrekkefølge 1. Programmet begynner når ekvipasjen kommer inn på banen, og slutter når ekvipasjen setter seg i bevegelse igjen etter avsluttende hilsning. Det skal ikke tas tid på dressurprogram. Tiden som vises på dommerprotokollen, er bare ment som informasjon for tidsskjemaet. 2. Kusken må starte sitt dressurprogram innen 90 sekunder fra signal er gitt. Dersom ekvipasjen starter før startsignal eller etter angitt tid fra signal er gitt, skal ekvipasjen elimineres. 3. Halthet og uren gangart a) Dersom hoveddommeren finner at en hest viser tydelig halthet, som ikke kan anføres som en mer eller mindre tilfeldig urenhet i gangen, skal den elimineres fra A- konkurransen. Kusken skal straks informeres om dette og forlate banen i skritt. Hoveddommerens avgjørelse kan ikke ankes. b) Hvis en hest ikke viser tydelig halthet, men hoveddommer likevel er i tvil om det er forsvarlig at hesten gjennomfører B- og C-konkurransen, skal hoveddommeren informere overdommeren. Overdommeren kan rekvirere undersøkelse av stevneveterinær eller dommer etter at kusken har gjennomført A-konkurransen. Overdommer treffer på bakgrunn av denne undersøkelsen avgjørelse om hesten skal elimineres. 20 (KR IX 1. mars 2011)

25 4. Karakterskala Det tildeles poeng for hver nummererte øvelse og for hver rubrikk under «Allment inntrykk» på følgende grunnlag: 10 Utmerket 9 Meget bra 4 Ikke tilfredsstillende 8 Bra 3 Ganske dårlig 7 Ganske bra 2 Dårlig 6 Tilfredsstillende 1 Meget dårlig 5 Godkjent 0 Ikke utført (helt mislykket) 5. Feilkjøring a) Hvis kusken forsøker å utføre en øvelse eller holde en gangart slik som beskrevet i programmet, men blir værende på samme linje uten å lykkes i dette, kan hoveddommer enten behandle det som feilkjøring (se pkt b), eller overlate til dommerne å gi en passende karakter for utførelse av øvelsen. Hvis kusken ikke gjør noe forsøk på å utføre en angitt øvelse, bestemmer hoveddommeren om det skal behandles som feilkjøring. b) En feilkjøring oppstår når kusken følger en annen linje enn den som er beskrevet i programmet, eller når en øvelse utføres på feil sted eller utelates fullstendig. Hvis kusken kjører feil, skal hoveddommer gi signal og stoppe ekvipasjen, som deretter må fortsette programmet fra det sted der feilen ble gjort. Ved behov skal hoveddommer meddele kusken hvilken øvelse som skal utføres og fra hvilket sted oppvisningen skal fortsette. 6. Seletøy som løsner eller går i stykker. Hvis seletøy løsner eller går i stykker, gir hoveddommer signal til å stoppe, og en medhjelper eller kusken må gå av for å reparere. Det gis følgende straffepoeng for at medhjelper eller kusk forlater vognen: Første gangen 5 straffepoeng Andre gangen 10 straffepoeng Tredje gangen Eliminering 7. Straffepoeng og eliminering a) Det gis også straffepoeng av hoveddommer for: - Kusk har ikke pisk i hånden (mangler, mister, setter ned) 5p - Kusk har ikke kjøreforkle, hansker, jakke eller hodeplagg 5p - En eller flere medhjelpere(e) har ikke hansker eller hodeplagg 5p - Foreskrevne lykter og/eller reflektorer mangler i vanskelig klasse 5p - Bandasje(r), stryksokk(er) eller lignende på en eller flere hester 10p - Kusk forlater vognen 20p - Medhjelper(e) forlater vognen Første gangen 5p Andre gangen 10p Tredje gangen Eliminering 21 (KR IX 1. mars 2011)

26 b) Følgende fører også til eliminering: - Hele ekvipasjen kommer utenfor banen samtidig - Velt - Ikke tillatt hjelp (jf 927) - Halt hest (jf pkt 3) 8. Del av ekvipasjen kommer utenfor banen i en øvelse Bedømmes som unøyaktighet i øvelsen. 9. Ulydighet Enhver motstand mot å gå frem, sparking og steiling regnes for ulydighet og straffes av hoveddommer som følger: - Første gangen 5 p - Andre gangen 10 p - Tredje gangen Eliminering 10. Ikke godkjent resultat Dersom en ekvipasje ikke oppnår godkjent resultat(50%) i A-konkurransen, bortsett fra feilpoeng for feilkjøring, skal overdommer ta stilling til om ekvipasjen er skikket til å kjøre B- og C-konkurransen. Overdommer kan kun utelukke ekvipasjen dersom sikkerheten og hestevelferden ellers kan kommer i fare. 11. Resultatberegning Poengsummene fra hver dommer legges sammen og deles med antall dommere. Hvis maksimal poengsum for programmet er høyere enn 160, multipliseres resultatet med en koeffisient som er angitt på det enkelte dressurprogram for å justere vekten av dressurprøven. Straffepoeng som er gitt av dommeren ved C, trekkes så fra dette tallet og gir en sum. Denne summen trekkes fra det maksimale poengtall som kan oppnås for programmet, avrundes til to desimaler og gir straffepoeng. Den ekvipasjen som oppnår lavest straffepoeng, plasseres først i A-konkurranse. Eksempel: Sammenlagt poengsum fra alle dommerne 355 Delt på antall dommere: 3 118,33 Fradrag for straffepoeng fra dommer C 5. = sum = 113,33 Maksimalsum for programmet 113,33 = straffepoeng 22 (KR IX 1. mars 2011)

27 KAP 5 MARATON (B-KONKURRANSE) 950 Generelt 1. Hensikten med B-konkurransen maraton er å teste hestenes kondisjon, utholdenhet og trening, samt kuskens kjøredyktighet og evne til å holde foreskrevne gangarter og tempi. 2. Funksjonskontroll (se ) er ikke obligatorisk i klasse VB og VA. I andre klasser skal funksjonskontroll utføres på hver ekvipasje før start i B-konkurransen av overdommeren eller en av denne utpekt person. Det skal føres protokoll for alle startende, som skal overleveres overdommer etter at funksjonskontrollen er over for alle ekvipasjene. Oppviser ekvipasjen slike mangler i utstyret at det kan sette sikkerheten på spill, skal kusken pålegges å utbedre dette før start. Også andre mangler og avvik kan pålegges utbedret. Om ekvipasjen starter uten at pålagte utbedring er foretatt, skal ekvipasjen elimineres og kusken ilegges advarselkort. 951 Maratonbanen 1. a) En full maratonbane består av tre etapper, som benevnes A, D og E. I etappe A er gangarten fri, i etappe D er gangarten skritt, i etappe E er gangarten fri med følgende unntak: Etter siste hinder, men maks 500m fra mål, er gangarten skritt eller trav. Lengder og tempi for hver etappe: se Tillegg 3 og 4. b) Den totale lengden av banen skal ikke overstige 17 km inklusive korteste kjørbare vei i hinder. Transportstrekninger mellom etappene regnes ikke med. E-etappen skal motsvare ca 1 km pr hinder 2. Naturlige hinder i form av gjerdeåpninger, skarpe svinger, vann og bratte bakker kan legges inn på alle etapper. Bakker bør unngås på skrittetappene. 3. På etappe E kan kunstige hinder komplettere naturlige hinder. Hinder omgis av en straffesone, innenfor hvilken ekvipasjen straffes for kjørefeil og påløpt tid. 4. Optimaltiden på hver etappe skal kunne regnes ut i hele minutter, og distansene tilpasses dette. 5. START-skilt på hver etappe må plasseres slik at ekvipasjen kan starte fra holdt. Ved avslutningen av hver etappe skal det være et MÅL-skilt. Etter ca. 50 meter plasseres START-skiltet for neste etappe. Ved slutten av etappen D skal det være en passende plass for obligatorisk pause. 6. Hele banen skal merkes med tydelige retningsmerker, som bør plasseres på høyere side av kjøreveien, for eksempel svarte piler på gul bunn. På etappene A og E skal avstandsmarkeringer settes ut for hver kilometer fra starten på etappen. 23 (KR IX 1. mars 2011)