MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Formannskapet Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 20/08 07/735 HØYRING - FORSLAG TIL NY LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 21/08 07/2767 EVALUERING AV KONTANTSTØTTE I FORHOLD TIL ØKONOMISK SOSIALHJELP Varhaug, Magnar Mattingsdal varaordførar Møteprotokollen etter møtet blir lagt ut på heimesida til Hå kommune under Politisk, samt sendt på e-post til medlemmer og varamedlemmer som får sakspapira og har oppgitt e-postadressen sin. Ved utsending av sakspapir til neste møte i utvalet, blir møteprotokollen frå forrige møte lagt ved.

2 HÅ KOMMUNE Sak 20/08 HØYRING - FORSLAG TIL NY LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Saksbehandlar: Ragnvald Riis Arkivkode: A00 &00 Arkivsaksnr.: 07/735 Utvalsak Utval Møtedato 4/08 Utval for opplæring og kultur /08 Formannskapet Vedtak i Utval for opplæring og kultur den : Hå kommune ber om at høyringa av ny læreplan for religion livssyn og etikk vert trekt, fram til forslag om lovendring knytta til KRL-faget er endeleg handsama av Stortinget. Utvalet vil likevel uttrykkja fylgjande synspunkt på føreslegne endringar: 1. Det er uheldig at målformuleringa om at faget skal styrkja eleven sin identitet har falle bort. Det er når ein er trygg på eigen tradisjon og eiga overtyding at ein best kan møta andre med respekt og toleranse. 2. Eleven skal ifølge forslaget ikkje lenger ha ei utforskande tilnærming til faget, men skildrane. Det er ei forunderleg teoretisering av fag med viktige dimensjonar av oppleving. 3. Det skal ifølge forslaget ikkje lenger vera råd å forskyva kompetansemål frå klassetrinn til 5. 7., men eleven skal møta heile livssynsmangfaldet frå første skuledag uavhengig av lokale tilhøve. Dette er unødvendig rigid og bryt med viktige prinsipp om å tilpassa undervisninga til elevane. 4. Dersom ein tek bort prosentfordelinga mellom hovudområda i faget, tek ein bort grunnleggjande føringar for faget utan gje prinsipp for lokal tilpassing. Behandling i Utval for opplæring og kultur: Jonas Skrettingland fremja følgjande forslag: Utvalet vil likevel uttrykkja fylgjande synspunkt på føreslegne endringar: 1. Det er uheldig at målformuleringa om at faget skal styrkja eleven sin identitet har falle bort. Det er når ein er trygg på eigen tradisjon og eiga overtyding at ein best kan møta andre med respekt og toleranse. 2. Eleven skal ifølge forslaget ikkje lenger ha ei utforskande tilnærming til faget, men skildrane. Det er ei forunderleg teoretisering av fag med viktige dimensjonar av oppleving. 3. Det skal ifølge forslaget ikkje lenger vera råd å forskyva kompetansemål frå klassetrinn til 5. 7., men eleven skal møta heile livssynsmangfaldet frå første skuledag uavhengig av lokale tilhøve. Dette er unødvendig rigid og bryt med viktige prinsipp om å tilpassa undervisninga til elevane. 4. Dersom ein tek bort prosentfordelinga mellom hovudområda i faget, tek ein bort grunnleggjande føringar for faget utan gje prinsipp for lokal tilpassing. Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Jonas Skrettingland sitt forslag blei samrøystes vedtatt. Rådmannen si innstilling: Hå kommune ber om at høyringa av ny læreplan for religion livssyn og etikk vert trekt, fram til forslag om lovendring knytta til KRL-faget er endeleg handsama av Stortinget. Side 2 av 5

3 HÅ KOMMUNE Sak 20/08 Vedlegg: Utdanningsdirektoratet : Invitasjon til høring Bakgrunn for saka: Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dom i den europeiske menneskerettsdomstolen sendt ut to høyringar: 1. Forslag til lovendring med frist 4 februar, som vart handsama av formannskapet i Hå 15. januar. 2. Forslag til ny læreplan i RLE, med frist 3. april Høyringsutkastet til ny læreplan kan lesast på Vurdering: Før fristen til høyringa på forslag til endringar i opplæringsloven knytt til KRL-faget har gått ut, har kommunane teke imot eit nytt høyringsbrev. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag frå statsråden alt endra læreplanen og svekka kristendommen si stilling i norsk skule. Ein har ikkje venta på høyringsinstansane sine uttaler når det gjeld forslag til lovendring og endring av namn på faget. Forslag til lovendring er heller ikkje handsama av Stortinget ennå. Ein hadde venta ein anna saksgang: At høyringsuttalane vart registrert og vurdert, at Stortinget så handsama forslag til lovendring, at ein så laga forslag til endring i læreplanen som vart sendt ut på høyring. Slik hadde ein synt respekt for demokratiske spelereglar. Slik prosessen nå er lagt opp framstår høyringsutsendingane som eit pliktløp for departementet, utan at ein eigentleg er interessert i kva høyringsinstansane meinar. Ein kan stilla spørsmål med om Soria Moriaerklæringa og regjeringa si reform av for meir folkestyre og mindre byråkrati er å regne som eit retorisk grep utan innhald, eit skuebrød? Rådmannen stiller spørsmål med om statsråden/direktoratet si handsaming av saka speglar ei oppfatning om at verdidebattar av denne art er uviktige for det lokale sjølvstyret? Slik saken nå handsama får det svært uheldige konsekvensar, og bidreg til ytterlegare svekking av lokalstyret og interessa for verdispørsmål. Handlemåte i denne saka er uheldig fordi: - Det vert tydeleg demonstrert at høyringa er ein demokratisk staffasje der ein ikkje er interessert i svaret. - Prosessen svekker interessa for lokalstyret (Den lokale meininga betyr likevel ikkje noko.) - Kommunaldepartementet sine prosjekt med satsing på rekruttering til lokalpolitikken (mellom anna Kvinner i lokalpolitikken ) vert på denne måten motarbeidd av eiga regjering - Soria Moria erklæringa si vektlegging av folkestyret framstår som eit retorisk omgrep utan innhald Med dette som grunngjeving har rådmannen ikkje gått inn på vurdering av læreplanforslaget, det vil, slik det nå framstår, vera eit fånyttes arbeid. Hå kommune bør be om at høyringa vert trekt, og at ny høyring vert gjennomført etter at forslag om lovendring er handsama i Stortinget. Side 3 av 5

4 HÅ KOMMUNE Sak 21/08 EVALUERING AV KONTANTSTØTTE I FORHOLD TIL ØKONOMISK SOSIALHJELP Saksbehandlar: Lars Staveland Arkivkode: 223 F01 Arkivsaksnr.: 07/2767 Utvalsak Utval Møtedato 5/08 Utval for helse- og sosialsaker /08 Formannskapet / Kommunestyret Vedtak i Utval for helse- og sosialsaker den : Kontantstøtte regnes med som inntekt ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Behandling i Utval for helse- og sosialsaker: Stein Aarsland fremja følgjande forslag: Dagens ordning held fram. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling Stein Aarsland sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 5 mot 3 røyster, Stein Aarsland, Marit S. Jakobsen og Odd Øverby. Rådmannen si innstilling: Kontantstøtte regnes med som inntekt ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Vedlegg: Rundskriv A-36/2007 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold. Bakgrunn for saka: Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 0036/01 ( ): 1. Rundskriv I-13/2001 legges til grunn for utbetaling av livsopphold, og sosialhjelpssatsene justeres til enhver tid etter de statlige veiledende satsene. Ved utmåling av sosialhjelp holdes kontantstøtte utenfor beregningen. 2. Administrasjonen får fullmakt til å gi hjelp innenfor 20% av 1G til andre spesielle utgifter som er nødvendig for livsopphold. 3. Boutgiftene justeres opp som følger: o Enslige eller ektepar uten barn boende fast, inntil kr o Enslige eller ektepar med inntil 2 barn boende fast, inntil kr o Enslige eller ektepar med 3 barn eller flere boende fast, inntil kr Erfaringene med å holde kontantstøtten utenfor beregningen av sosialhjelp evalueres om et år. Dessverre er det ikke blitt gjort noen politisk evaluering av punkt 4 i vedtaket. Erfaringene med å holde kontantstøtten utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp er fortløpende vurdert av administrasjonen. Situasjonen har endret seg fra 2002, der 5 familier mottok kontantstøtte, til 2007 der 15 familier mottok kontantstøtte. Om det ikke har vært grunnlag for endring av praksis tidligere er det momenter som tilsier en endring nå. Saken tar for seg punkt 1 og 4 i nevnte sak. Side 4 av 5

5 HÅ KOMMUNE Sak 21/08 Sosialtjenesten i Hå kommune 2006 i tall (KOSTRA) - Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned var på kr Dette var en nedgang i forhold til Kommunene Klepp og Time hadde henholdsvis utbetalinger på kr 5781 i og kr Gjennomsnittlig stønadslengde: 6 mnd. Dette utgjør en liten oppgang i forhold til 2005 for Hå. Stønadslengden var 4,4 mnd i Klepp og 5,1 mnd i Time. Vurdering: Både Hå, Klepp, Time og Gjesdal samt de fleste andre kommunene i Rogaland benytter statlige veiledende satser for stønad til livsopphold (Rundskriv A-36/2007). Ved å legge seg på staten sine veiledende satser oppnår en at utbetalingene blir fordelt etter noenlunde samme kriterier fra kommune til kommune. Kommunene regner i økende grad inn kontantstøtte på linje med andre inntekter når behovet for stønad til barnefamilier vurderes (jfr. St.prp. nr. 1 ( )). Kontantstøtte blir også regnet som inntekt i Klepp, Time og Gjesdal, men holdes pr i dag utenfor beregningen i Hå. Felles normer for satser i kommunene tilsvarer derfor ikke nødvendigvis like utbetalinger. Sosial utjevning og skjerming av enkelte grupper kan variere. Rundskriv til lov om sosiale tjenester ber kommunene legge særlig vekt på hensynet til barn når sosialhjelpen skal utmåles. Hå har fram til nå valgt å skjerme de minste som ikke har barnehageplass ved å holde kontantstøtten utenom inntektsgrunnlaget, samtidig som satsen for barn 0-5 år beholdes. Tallet på familier som mottar både kontantstøtte og sosialhjelp har steget noe i Hå kommune fra 2002 til Kontantstøtten blir gitt til familier med barn mellom 1-3 år, dvs. i 2 år pr barn. Økningen fra 5 familier i 2002 til 15 familier i 2007 kan anslagsvis tenkes å utgjøre en endring i årlig utbetalt kontantstøtte fra opp mot kr i 2002 til opp mot kr i I all hovedsak er det flyktningfamilier som mottar både økonomisk sosialhjelp og kontantstøtte. Hå kommune skiller seg klart fra Klepp og Time med et vesentlig høyere innslag av flyktninger blant de som mottar økonomisk sosialhjelp. For 2006 utgjorde flyktninger 38 % av mottakerne av sosialstønad i Hå mens prosentandelene i Klepp og Time var henholdsvis 18 % og 28 %. Klepp og Hå hadde nesten identisk antall mottakere av sosialstønad, mens Time kommune skiller seg ut med flere mottakere av sosialstønad totalt. Både forskjell i gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned og stønadstid pr. klient kan tenkes å ha sammenheng med flyktningsituasjonen i de ulike kommunene. Dette i kombinasjon med norm for beregning av økonomisk sosialhjelp fører til de faktiske utbetalinger av sosialstøtte. En flyktningfamilie på 9 personer i Hå blir for eksempel regnet som én mottaker. Verken Klepp eller Time har flyktningfamilier med så mange medlemmer som Hå. Når en flyktningfamilie i Hå både mottar sosialstønad for flere barn enn i de andre kommunene og ikke får kontantstøtten med i inntektsberegningen blir utbetalingene høyere og stønaden kan tenkes å strekke seg over lengre tid. Samme praksis for inntektsberegning som de andre jærkommunene må kunne forventes å få ned gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig stønadslengde i Hå. Rådmannen foreslår at kontantstøtte regnes med som inntekt ved beregning av økonomisk sosialhjelp med virkning fra mars Side 5 av 5