RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr Innhold PS 4/12 Godkjenning av protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen PS 5/12 PS 6/12 PS 7/12 Samarbeidsutvalget ved skolene og barnehagene - valg av representanter Endringer av vedtekter for barnehagene Tilstandsrapport for grunnskolen ny behandling PS 8/12 Drøftingssak: Behovsplan for barnehager i Risør kommune PS 9/12 Drøftingssak: Ekskursjoner til skoler og barnehager i kommunen Side 2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/12 Oppvekstkomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2007/ Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Samarbeidsutvalget ved skolene og barnehagene - valg av representanter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/12 Oppvekstkomitéen Rådmannens innstilling: Til samarbeidsutvalgene ved grunnskolene og barnehagene for perioden velges: Hope oppvekstsenter Representant Vararepresentant Søndeled skole Representant Vararepresentant Randvik barnehage Representant Vararepresentant Fargeskrinet barnehage Representant Vararepresentant Frydenborg barnehage Representant Vararepresentant Side 4

5 Kort resymé Oppvekstkomiteen skal velge representanter til samarbeidsutvalgene ved skolene og barnehagene for perioden I forrige møte ble det valgt representanter til samarbeidsutvalgene ved Risør ungdomsskole og Risør barneskole. I møtet i dag skal resten av representantene velges. Saksopplysninger Representanter til samarbeidsutvalgene ved grunnskolene I 11-1 i opplæringsloven heter det følgende i de to første setningene: Ved kvar grunnskole skal det være eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsatte, to fra foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal være rektor ved skolen. I bestemmelsens siste ledd heter det videre blant annet: Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Følgende ble valgt som representanter i forrige valgperiode: Hope oppvekstsenter Representant Randi Hope Søndeled skole Representant Ivar Tormod Eidet Risør barneskole Representant Tine Bang Risør ungdomsskole Representant Hermund Midttun Vararepresentant Nina Hognerud Vararepresentant Stian Lund Vararepresentant Hermund Midttun Vararepresentant Tine Bang Representanter til samarbeidsutvalgene ved barnehagene I henhold til barnehagelovens 4 skal alle barnehager ha et samarbeidsutvalg. I bestemmelsens tredje ledd heter det følgende: Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene Side 5

6 Etter punkt 3 i vedtektene for de kommunale barnehagene i Risør skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg bestående av: Medlem m/varamedlem valgt av hovedutvalget for oppvekst og omsorg. Medlem m/varamedlem valgt av og blant foreldrerådet. Medlem m/varamedlem valgt av og blant ansatte. Fra kommunen skal det velges en til to representanter med varamedlem(mer). De sitter hele valgperioden 4 år. For barnehager med nær tilknytning til skolen, kan det opprettes et felles samarbeidsutvalg skole/barnehage. Hope oppvekstsenter har ett samarbeidsutvalg. Det gjøres av praktiske grunner. De kommunale barnehagene er Randvik barnehage, Fargeskrinet barnehage og Hope barnehage. I punkt 5 i vedtektene for Frydenborg barnehage, som er en privat barnehage, heter det at samarbeidsutvalget skal bestå av: 2 representanter fra eiere. 2 representanter fra ansatte, med varamedlem. 2 representanter fra foreldre, med varamedlem. 1 representant fra barnehagenemnda, med varamedlem. I forrige periode ble Lill Jorunn Bredal Larsen valgt som politisk representant i samarbeidsutvalget i alle barnehagene, mens Steinar Gundersen ble valgt som vararepresentant. Valgt til samarbeidsutvalgene i møte : Risør ungdomsskole: Torgeir S. Torkjelson vara Bente Trulsvik Risør barneskole: Nina Christensen vara: Geir Arnesen. Vurderinger Valgene av representanter til samarbeidsutvalgene har tidligere vært foretatt av hovedutvalget for oppvekst og omsorg. Valgene bes nå foretatt av oppvekstkomiteen, som har skoler og barnehager som sine ansvarsområder. Saken trenger etter rådmannens mening ikke å sendes til bystyret for endelig vedtak, men kan sluttføres i komiteen. Rådmannens konklusjon Saken legges frem uten innstilling fra rådmannen. Side 6

7 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Oppvekstkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Følgende vedtekter vedtas for de kommunale barnehagene i Risør fra dato: 1. Eierforhold Barnehagene eies og drives av Risør kommune. I henhold til vedtak i bystyret og har hovedutvalget for oppvekst og omsorg ansvaret for forvaltningen og tilsynet med barnehagene. Fra er det Oppvekstkomiteen som har ansvaret for forvaltning og tilsyn. Oppvekstkomiteen har administrativ tilknytning til Enhet for barnehager og barneskoler. Barnehagene drives i samsvar med lov om barnehager av 17.juni 2005 og av de av departementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og barnehagenes egne årsplaner. 2. Formål Barnehagen skal sikre barna gode utviklingsmuligheter i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen - og humanistisk arv og tradisjon.(barnehageloven 1 andre ledd). 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for Side 7

8 fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3. Organisering Samarbeidsutvalget. Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg bestående av: medlem m/varamedlem valgt av oppvekstkomiteen. medlem m/varamedlem valgt av og blant foreldrerådet medlem m/varamedlem valgt av og blant ansatte For barnehager med mer enn en avdeling velges to representanter m/ varamedlemmer fra foreldrene og personalet. Fra kommunen velges det en til to representanter m/varamedlem(er) For barnehager med nær tilknytning til skolen, kan det opprettes et felles samarbeidsutvalg skole/barnehage. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. Representanter fra oppvekstkomiteen velges for hele valgperioden. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Barnehagens styrer er sekretær og har møte, tale og forslagsrett. Foreldreråd Foreldrerådet består av samtlige foreldre/foresatte med barn i barnehagen. Det skal gjennomføres minst to foreldrerådsmøter i året. Foreldresamtaler Foreldresamtaler gjennomføres to ganger i året. 4. Opptak av barn: Hovedopptak av barn forgår i løpet av vårhalvåret. Opptaket av barn foretas av rådmannen etter innstilling fra styrer i samarbeid med enhetsleder for barnehager. Suppleringsopptak og behandling av søknader som er innkommet etter hovedopptaket er avsluttet, behandles av enhetsleder for barnehage i samarbeide med styrer. Opptaket gjelder frem til skolestart. Gjensidig oppsigelsestid er 1 mnd., gjeldende fra den første dag i påfølgende mnd. Oppsigelse av plass for inneværende barnehageår, kan ikke skje etter 1. mai. Søknad om plass skal fremmes på fastsatt elektronisk skjema som ligger på kommunens hjemmeside. Det holdes av minst en plass i hver barnehage etter hovedopptaket av hensyn til eventuelle klagesaker. Det settes av minst en "kriseplass" i en av de kommunale barnehagene. 5. Opptakskriterier Tilbudet gjelder barn bosatt i Risør kommune. ( gjeldende fra den dato barnet skal begynne i barnehagen.) Dersom det er ledige plasser i barnehagene, kan barn fra andre kommuner få plass, men da kun for ett år av gangen. Barn som får barnehageplass, vil ha denne frem til barnet begynner på skolen. Vi har følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: Barn med funksjonshemninger ( 9 barnehageloven) 2. Barn med henvising fra barnevern el. andre relevante instanser. 3. Barn som har alvorlig syke foresatte( må dokumenteres) 4. Barn som ikke har norsk som morsmål. 5. Barn som bor sammen med en foresatt, hvor den foresatte er ute i arbeide. 6. Barn med foresatte som er utearbeidende. 7. Barn som allerede har søsken i kommunal barnehage. 8. Andre. Side 8

9 Alle som mener de har krav på en prioritert plass, må dokumentere sin begrunnelse. Dokumentasjonen må legges ved søknaden inn 1 mars. Alle som søker innen søknadsfristen, blir automatisk prioritert foran de som søker etter fristen. Unntak fra dette er barn fra kategori 1 og 2. Dersom barnets/familiens situasjon endrer seg etter søknadsfristen, kan de nye opplysningene betraktes som om de var gitt før søknadsfristen. Arbeide: Med arbeid menes: arbeid utenfor hjemmet, næringsvirksomhet i hjemmet, studier eller arbeidssøkende. En foresatt: En familie hvor det kun er en voksenperson i tillegg til barnet. Ved tildeling av plass må det også tas hensyn til gruppas sammensetning. 6. Åpningstider Barnehageåret starter fortrinnsvis første virkedag etter fellesferien og slutter fortrinnsvis siste virkedag før fellesferien. Barnehagen holdes stengt 4 hele uker om sommeren. Det er ellers åpent alle virkedager, unntatt lørdager. Barnehagen holdes stengt julaften og nyttårsaften. Barnehagen har i tillegg stengt 5 planleggingsdager i året. 7. Servering av mat / bleieavtale. Kemnerkontoret krever inn betaling for matservering og bleier sammen med betaling for opphold. Det er en forutsetning at betalingen svarer til utgiftene. 8. Arealutnytting Departementets veiledende norm for arealutnytting vedrørende leke- og oppholdsareal skal være veiledende. Disse er minst 4 kvm netto pr. barn over 3 år, og ca. 1/3 mer pr. barn under 3 år. 9. Helsetilsyn Barnehagene står under det helsetilsyn som er hjemlet i lov om barnehager. Foreldrene plikter å gi barnehagen nødvendige opplysninger om barnets helse. 10. Internkontroll Internkontroll utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og etter kommunenes fastsatte rutiner. 11. Klage på vedtak Formannskapet er klageinstans på enkeltvedtak fattet av administrasjonen. 12. Endringer av vedtektene Endringer av vedtektene kan foretas av bystyret etter forslag fra oppvekstkomiteen. Side 9

10 Kort resymé Vedtektene for de kommunale barnehagene ble vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og omsorg den Endringer i den politiske og administrative strukturen i kommune har gjort det nødvendig å endre på en del formuleringer slik at vedtektene er tilpasset ny ordning og stemmer overens med de vedtakene som er gjort. Saksopplysninger Dette er de nåværende gjeldende vedtekter for de kommunale barnehagene i Risør kommune fra 2008: (Sist endret av Hovedutvalget for oppvekst og omsorg ) 1. Eierforhold Barnehagene eies og drives av Risør kommune. I henhold til vedtak i bystyret og har hovedutvalget for oppvekst og omsorg ansvaret for forvaltningen og tilsynet med barnehagene. Hovedutvalget for oppvekst og omsorgs administrative tilknytning er Enhet for barnehage og ungdomstjeneste. Barnehagene drives i samsvar med lov om barnehager av 17.juni 2005 og av de av departementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og barnehagenes egne årsplaner. 2. Formål Barnehagen skal sikre barna gode utviklingsmuligheter i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Merknadene til barnehagelovens 1 utdyper dette nærmere: «Barnehagen skal bygge på eksisterende kunnskaper om barns utvikling og behov. Den skal legge forholdene til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig lek, utvikling av toleranse og omsorg for andre, sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering.» Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.(barnehageloven 1 andre ledd). Merknadene til barnehageloven 1 utdyper dette nærmere: Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæringen til tro er hjemmets ansvar. Den kristne formålsbestemmelsen må tolkes og praktiseres slik at den ikke kommer i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser jf. menneskerettsloven 21.mai 1999 nr 30 2 jf Organisering Samarbeidsutvalget. Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg bestående av: medlem m/varamedlem valgt av hovedutvalget for oppvekst og omsorg medlem m/varamedlem valgt av og blant foreldrerådet medlem m/varamedlem valgt av og blant ansatte For barnehager med mer enn en avdeling velges to representanter m/ varamedlemmer fra foreldrene og personalet. Fra kommunen velges det en til to representanter m/varamedlem(er) For barnehager med nær tilknytning til skolen, kan det opprettes et felles samarbeidsutvalg skole/barnehage. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for et år av gangen. Representanter fra hovedutvalget for oppvekst og omsorg velges for hele valgperioden. Side 10

11 Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Barnehagens styrer er sekretær og har møte, tale og forslagsrett. Foreldreråd Foreldrerådet består av samtlige foreldre/foresatte med barn i barnehagen. Det skal gjennomføres minst to foreldrerådsmøter i året. Foreldresamtaler Foreldresamtaler gjennomføres to ganger i året. 4. Opptak av barn: Hovedopptak av barn forgår i løpet av vårhalvåret. Opptaket av barn foretas av rådmannen etter innstilling fra styrer i samarbeid med enhetsleder for barnehage.. Suppleringsopptak og behandling av søknader som er innkommet etter hovedopptaket er avsluttet, behandles av enhetsleder for barnehage i samarbeide med styrer. Opptaket gjelder frem til skolestart. Gjensidig oppsigelsestid er 1 mnd., gjeldende fra den første dag i påfølgende mnd. Oppsigelse av plass for inneværende barnehageår, kan ikke skje etter 1. mai. Søknad om plass skal fremmes på fastsatt skjema og sendes til skolekontoret etter kunngjøring i lokalpressen. Det holdes av minst en plass i hver barnehage etter hovedopptaket av hensyn til eventuelle klagesaker. Det settes av minst en "kriseplass" i en av de kommunale barnehagene. 5. Opptakskriterier Tilbudet gjelder barn bosatt i Risør kommune. ( gjeldende fra den dato barnet skal begynne i barnehagen.) Dersom det er ledige plasser i barnehagene, kan barn fra andre kommuner få plass, men da kun for ett år av gangen. Barn som får barnehageplass, vil ha denne frem til barnet begynner på skolen. Vi har følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: Barn med funksjonshemninger ( 9 barnehageloven) 2. Barn med henvising fra barnevern el. andre relevante instanser. 3. Barn som har alvorlig syke foresatte( må dokumenteres) 4. Barn som ikke har norsk som morsmål. 5. Barn som bor sammen med en foresatt, hvor den foresatte er ute i arbeide. 6. Barn med foresatte som er utearbeidende. 7. Barn som allerede har søsken i kommunal barnehage. 8. Andre. Alle som mener de har krav på en prioritert plass, må dokumentere sin begrunnelse. Dokumentasjonen må legges ved søknaden inn 1 mars. Alle som søker innen søknadsfristen, blir automatisk prioritert foran de som søker etter fristen. Unntak fra dette er barn fra kategori 1 og 2. Dersom barnets/familiens situasjon endrer seg etter søknadsfristen, kan de nye opplysningene betraktes som om de var gitt før søknadsfristen. Arbeide: Med arbeid menes: arbeid utenfor hjemmet, næringsvirksomhet i hjemmet, studier eller arbeidssøkende. En foresatt: En familie hvor det kun er en voksenperson i tillegg til barnet. Ved tildeling av plass må det også tas hensyn til gruppas sammensetning. Side 11

12 6. Åpningstider Barnehageåret starter fortrinnsvis første virkedag etter fellesferien og slutter fortrinnsvis siste virkedag før fellesferien. Barnehagen holdes stengt 4 hele uker om sommeren. Det er ellers åpent alle virkedager, unntatt lørdager. Barnehagen holdes stengt julaften og nyttårsaften. Barnehagen har i tillegg stengt 5 planleggingsdager i året. 7. Servering av mat Kemnerkontoret krever inn betaling for matservering sammen med betaling for opphold. Det er en forutsetning at betalingen svarer til utgiftene. 8. Arealutnytting Departementets veiledende norm for arealutnytting vedrørende leke- og oppholdsareal skal være veiledende. Disse er minst 4 kvm netto pr. barn over 3 år, og ca. 1/3 mer pr. barn under 3 år. 9. Helsetilsyn Barnehagene står under det helsetilsyn som er hjemlet i lov om barnehager. Foreldrene plikter å gi barnehagen nødvendige opplysninger om barnets helse. 10. Internkontroll Internkontroll utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og etter kommunenes fastsatte rutiner. 11. Klage på vedtak Formannskapet er klageinstans på enkeltvedtak fattet av administrasjonen. 12. Endringer av vedtektene Endringer av vedtektene kan foretas av hovedutvalget for oppvekst og omsorg. Vurderinger Vedtektene for de kommunale barnehagene har tidligere vært behandlet av Hovedutvalget for oppvekst og omsorg. Nå er det oppvekstkomiteen som har dette ansvaret. Vedtektsendringen skal til bystyret for endelig behandling. Oppvekstkomiteen har heretter ansvar for forvaltning og tilsyn av barnehagene tilsvarende det hovedutvalget hadde tidligere. Rådmannens konklusjon Vedtektene endres slik at de er i samsvar med den politiske og administrative vedtatte ordningen i kommunen. Side 12

13 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2010/ Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Tilstandsrapport for grunnskolen ny behandling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/12 Oppvekstkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Ikke ferdig. Viser til bystyremøtets behandling av Tilstandsrapporten for grunnskolen Viser til oversendte spørsmål og kommentarer fra bystyrerepresentanter. Side 13

14 Kort resymé Bystyret behandlet tilstandsrapporten for grunnskolen 2011 i bystyret den Ordføreren fremmet utsettelsesforslag som ble enstemmig vedtatt. Grunnen til utsettelsesforslaget var de mange spørsmålene som ble stilt fra blant annet Mona S. Rambo (H), Kari Vibe ( R) og Heidi Tveide ( Ap) De var så omfattende at det ikke var mulig å gi dem en god nok respons i møtet. Saken ble derfor sendt tilbake til oppvekstkomiteen for ny behandling og justering av rapporten. Rapporten kommer deretter opp i bystyret til ny behandling senere. Saksopplysninger M. Rambo ( H) trekker frem at rapporten må ses i sammenheng med den vedtatte opplæringsplanen for grunnskolen. Hun trekker frem spørsmål rundt områdene: Lærernes kompetanse Spesialundervisningen Skolen som lærende organisasjon Etterspør skolenes prosjekter. Vil ha med VIRKs aktivitet i grunnskoleundervisning for voksne. Kari Vibe (R) Har fokus på følgende tema: Hovedutfordringen ligger på barnetrinnet. Hva med tidlig innsats? Kan noe gjøres på systemnivå? Vil ha sterkere politisk medvirkning i skolen. Vil at bystyret igjen ser på forslaget om sterkere samordning av tjenester til barn og unge i Risør kommune. ( Bystyremøte ) Utvidet leksehjelp vil det hjelpe? Vil ha en tilbakemelding på erfaringer med leksehjelp. Heidi Tveide ( Ap) Satte fokuset på begrepene kvalitet og god skole. For mange elever mestrer ikke grunnleggende ferdigheter. Holde fokus på det som virker. Gjennomføre en kunnskapsbasert skolepolitikk som har dokumentert virkning. Hva kan politikerne gjøre for å støtte skolen? Arbeide systematisk med kvalitetsutvikling. Følge opp mål og resultater politisk. Øke ambisjonene. Invitere forsatte til dugnad for skolen. Sikre god skolefaglig kompetanse i skolen. Sørge for en god tilpasset undervisning for alle. Fremme samarbeidet mellom grunnskole, videregående skole og arbeidsliv. Iverksette spesielle tiltak for dem som trenger det mest. Ta konsekvensen av at kvalitet koster penger og arbeide for gode rammevilkår. Side 14

15 Vurderinger Synspunktene over skal vi vurdere og eventuelt innarbeide i den reviderte Tilsynsrapporten. Politikerne vil tydeligvis ha en mer offensiv rapport med et høyere ambisjonsnivå for risørelevene. Å finne disse punktene blir hovedoppgaven i denne saken. Rådmannens konklusjon Ikke ferdig. Side 15

16 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/222-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Drøftingssak: Behovsplan for barnehager i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/12 Oppvekstkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Drøftingssak. Saken legges frem uten innstilling. Side 16

17 Vedlegg: 1 Befolkningsprognoser fram til Risør kommune 2 Behovsplan barnehageplasser Kort resymé I budsjettdebatten i desember ble det vedtatt å legge forutsetningene i budsjettfremlegget for drift av barnehagene i 2012 til grunn for endelig vedtak. Det betyr at fra legger vi ned en avdeling i Fargeskrinet barnehage som har vært drevet på dispensasjon i to år. Samtidig legges midlertidig gamle Randvik barnehage ned da den er i dårlig fysisk forfatning og det er i tillegg dyrt å drifte barnehagen på to steder samtidig. Dette skapte reaksjoner hos noen politikere som mente vi burde se nøyere på fordelingen av kuttene mellom de offentlige og de private barnehagene i fremtida. Andre mente det viktigste var at kommunen hadde nok tilbud og kvalitative gode tilbud til barna. Saksopplysninger Ved starten på barnehageåret i august 2012, vil vi ha rikelig med barnehageplasser i kommunen totalt sett. Etter de opplysninger som forligger vil vi ha en nedgang på 34 barn i aldersgruppen 0 5 år fra 2011 til Sentrum vil dermed ha en overkapasitet ut i fra det barnetallet som foreligger. Fargeskrinet har lite å gå på når det gjelder ledig kapasitet. Randvik barnehage vil måtte si opp ca 3 stillinger. Fargeskrinet vil si opp knapt 2 stillinger. Barnetallet generelt vil sannsynligvis stige svært forsiktig i årene fremover. Vurderinger Slik det kan se ut, vil Risør kommune ha nok barnehageplasser å tilby sine innbygger i årene fremover. Det er det positive i saken. Fordelingen mellom offentlige og private barnehageplasser må avklares politisk i forbindelse med behovsplanen. Gjøres det ikke noe på kommunalt hold, vil andelen private plasser øke med de privatutbyggingen som er i gang og som planlegges.. Barnehageåret 2011/12 var andelen 45 % offentlige plasser og 55 % private. Med det budsjettforslaget som er vedtatt, vil det i 2012/13 være 39 % offentlige plasser og 69 % private. Det kan synes som hovedproblemet blir å øke innbyggertallet i aldersgruppen 0 5 år. Vi ser at Risør kommune skiller seg svært negativt ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at antallet unge mellom 25 og 35 år er 30 % lavere enn det det burde være. Det er i denne aldersgruppen vi finner grunnlaget for barneproduksjon og økning i innbyggertallet. Rådmannens konklusjon Foreligger ikke. Side 17

18 Befolkningsprognoser fram til Risør kommune Sett i lys av historiske utviklingstrekk Audun Thorstensen Side 18

19 Innledning I dette notatet presenteres befolkningsutvikling og framskrivninger for Risør kommune. I forespørselen er det i utgangspunktet bare etterspurt befolkningsframskrivninger. Men vi finner det naturlig også å se på historiske utviklingstrekk som grunnlag for å utarbeide/utvikle et mer robust prognosemateriale. I tillegg til SSBs framskrivningsmateriale presenteres to alternative prognoser for Risør fram til Det første alternativet bygger på gjennomsnittlig årlig utvikling for kommunen totalt siste 5 år (dvs. at dagens aldersfordeling holdes uendret). I det andre alternativet forutsettes en utviklingen for den enkelte aldersgruppe lik utviklingen siste 5 år. Vi har også beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Risør kan få som følge av befolkningsutviklingen, basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi. Befolkningsutvikling etter 1964 Befolkningen i Risør nådde sitt hittil høyeste nivå i 2001 da innbyggertallet var på personer. I figurene under leses den årlige, relative befolkningsveksten av på den venstre aksen. Antall innbyggere (nivået), gitt ved den røde kurven, leses av på den høyre, vertikale aksen. 2,5 Årlig vekst i % Befolkning , , , , Figur 1 Utvikling av folketallet i Risør Kilde: SSB ble 0901 Risør og 0913 Søndeled slått sammen til en kommune 0901 Risør. Side 19

20 I et langsiktig perspektiv tilbake til midten av 1960-tallet har kommunen hatt flere perioder med befolkningsvekst: På og første del av 80-tallet var veksten i folketallet i Risør sterk, og i flere år over landsgjennomsnittet. På 1990-tallet var det igjen en periode med befolkningsvekst, men da med en noe lavere vekst. Etter 2000 har befolkningsutviklingen vært svak. Befolkningsutvikling etter 2000 I figuren under er befolkningsutviklingen etter år 2000 vist for Risør, fylket og landet. Som det fremgår av figuren, har Risør hatt betydelig svakere utvikling enn fylket og landet etter Risør Aust-Agder Hele landet 96 Figur 2 Utvikling av folketallet i Risør, Aust-Agder og hele landet etter Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Befolkningsutvikling dekomponert Befolkningsutviklingen kan splittes opp i tre ulike komponenter: Fødselsoverskudd, innenlands flytting og netto innvandring. Side 20

21 Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting (innenlandsk) Figur 3 Utvikling av folketallet i Risør etter 2000, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlandsk flytting. Kilde: SSB Fødselsoverskuddet (fødte - døde) betyr lite for befolkningsutviklingen i Risør. Kommunen har hatt fødselsunderskudd i alle år etter 2001, med unntak av Direkte innvandring fra utlandet har betydd mye, og Risør har hatt en relativt stor innvandring i forhold til folketallet, spesielt etter I 2008 var netto innvandring på rundt 1 prosent av folketallet. Risør har hatt negativ (innenlands) flyttebalanse i alle år etter 2000, med unntak av 2000 og En del av de som flytter ut av kommunen er antakelig personer som har innvandret tidligere. Den høye innvandringen er dermed litt av årsaken til at netto utflytting er så stor. Aldersfordeling 0-90 år Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren under har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Side 21

22 90 år 85 år 80 år år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Figur 4 Prosentvis avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn (0-90 år) mellom Risør og Norge i 2000 og Kilde: SSB Det som er karakteristisk for Risør er den lave andelen unge voksne, det vil si personer fra 25 til 35 år. I denne aldersgruppen er andelen i Risør i noen alderstrinn over 30 prosent lavere enn på landsbasis. Fra 50 år og eldre er andelen i Risør i de fleste alderstrinn høyere enn landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at det har skjedd store endringer fra 2000 til 2011, færre unge voksne, og flere over 50 år. I tabellen under er vist utviklingen for Risør i ulike aldersgrupper fra Utviklingen er her indeksert slik at nivået i 2000=100. Figuren viser at antall barn og ungdom i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år er redusert med hhv. 14 prosent og 10 prosent i denne perioden. Eldregruppene år og år er redusert med hhv. 6 og 10 prosent, mens antall eldre over 90 år har økt med 56 prosent. Samtidig viser innbyggertallet totalt en reduksjon på nær 2 prosent i samme periode. Side 22

23 Tabell 1 Utvikling i ulike aldersgrupper Risør Utvikling indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde SSB år år år år år år og eldre Totalt Befolkningsframskrivninger Siste befolkningsframskriving fra SSB ble publisert i juni 2011 og er basert på registrert folketall per 1. januar Kommunevise tall er tilgjengelige frem til SSBs mellomalternativ (MMMM) - som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring, blir sett på som det mest realistiske alternativet. Fra 2011 til 2020 foreskriver SSB en vekst for Risør på 5,0 prosent, eller 341 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 14,1 prosent og 13,7 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2011 videreført med SSBs framskrivninger fra Risør Aust-Agder Hele landet Figur 5 Befolkningsutvikling fra , videreført med SSBs framskrivninger fra (alternativ MMMM). Risør, Aust-Agder og landet. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. 2 Fra 2000 til 2011 har Risør hatt en befolkningsnedgang på 1,8 prosent, eller 129 personer. Aust-Agder har hatt en befolkningsvekst på 7,7 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 9,9 prosent. Side 23

24 SSB opererer med tre hovedalternativer for befolkningsprognoser; mellomalternativet, lavalternativet og høyalternativet. I figuren under er faktisk befolkningsutvikling for Risør fra 2000 til 2011, videreført med SSBs tre alternative vekstprognoser fra M L H Figur 6 Befolkningsutvikling fra , videreført med SSBs framskrivninger fra (alternativ M, L og H). Risør. Antall personer. Kilde: SSB. Fra 2011 til 2020 anslår mellomalternativet en vekst på 341 personer eller 5,0 prosent, mens lav- og høyalternativet anslår en vekst på hhv. 158 personer (2,3 prosent) og 520 personer (7,6 prosent). Som det framgår av tabellen under har Risør per i dag en eldre befolkning enn resten av landet. Tabell 2 Prosentandel av befolkningen i ulike alderstrinn pr Kilde: SSB. Risør Aust- Agder Hele landet 0-5 år 5,8 % 7,4 % 7,5 % 6-15 år 11,9 % 13,1 % 12,5 % år 65,9 % 66,5 % 67,0 % år 10,3 % 8,7 % 8,5 % 80 år og eldre 6,0 % 4,4 % 4,5 % Fra 2011 til 2020 foreskriver SSBs mellomalternativ at andelen barn 0-5 år skal øke fra 5,8 prosent til 6,7 prosent, mens andelen barn og ungdom i aldersgruppen 6-15 år skal reduseres fra 11,9 prosent til 10,8 prosent. I eldregruppene er det anslått at andelen år skal øke fra Side 24

25 10,3 prosent til 14,5 prosent, mens aldersgruppen over 80 år skal reduseres fra 6,0 prosent til 5,2 prosent. Tabell 3 Prosentandel av befolkningen i Risør i ulike alderstrinn 2000, 2005, 2011 og 2020 (SSB alt M). Kilde: SSB år 6,7 % 6,0 % 5,8 % 5,9 % 6,7 % 6-15 år 13,1 % 13,4 % 11,9 % 11,0 % 10,8 % år 63,6 % 64,1 % 65,9 % 65,4 % 62,8 % år 10,7 % 9,8 % 10,3 % 12,2 % 14,5 % 80 år og eldre 6,0 % 6,7 % 6,0 % 5,5 % 5,2 % I absolutte tall vil utviklingen i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2020 se slik ut: Tabell 4 Antall personer i ulike aldersgrupper i Risør 2000, 2005, 2011, 2015 og 2020 (SSB alt M). Kilde: SSB år år år år år og eldre Totalt Alternative prognoser Alternativ 1 I det første alternativet har vi tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige årlige utviklingen for Risør siste 5 år. Fra 2006 til 2011 har Risør hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,02 prosent. Tabell 5 Utvikling i ulike aldersgrupper Risør 2012 til 2020 (alternativ 1) Årlig vekst år ,02 % år ,02 % år ,02 % år ,02 % år ,02 % år og eldre ,02 % Totalt ,02 % Side 25

26 Videre har vi valgt å basere oss på at dagens aldersfordeling holdes uendret. Det vil si at det er lagt til grunn lik utvikling for alle aldersgrupper i hele perioden fram til Tabell 6 Prosentandel av befolkningen i Risør i ulike alderstrinn 2006, 2011 og 2020 (alternativ 1) år 5,78 % 5,84 % 5,84 % 6-15 år 13,14 % 11,93 % 11,93 % år 64,90 % 65,87 % 65,87 % år 9,60 % 10,32 % 10,32 % år 5,36 % 4,74 % 4,74 % 90 år og eldre 1,21 % 1,30 % 1,30 % Alternativ 2 I det andre alternativet har vi tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige årlige utviklingen i den relative aldersfordelingen for Risør siste 5 år. Det vil si at den relative aldersfordelingen utvikler videre slik den i gjennomsnitt har gjort siste 5 år, fram til Tabell 7 Utvikling i ulike aldersgrupper Risør 2012 til 2020 (alternativ 2) Årlig vekst år ,20 % år ,89% år ,32 % år ,47 % år ,39% år og eldre ,41 % Totalt Tabell 8 Prosentandel av befolkningen i Risør i ulike alderstrinn 2006, 2011 og 2020 (alternativ 2) år 5,78 % 5,84 % 5,87 % 5,89 % 6-15 år 13,14 % 11,93 % 11,02 % 9,96 % år 64,90 % 65,87 % 66,54 % 67,26 % år 9,60 % 10,32 % 10,91 % 11,66 % år 5,36 % 4,74 % 4,29 % 3,78 % 90 år og eldre 1,21 % 1,30 % 1,37 % 1,46 % Side 26

27 Oppsummering Vi har over presentert to alternative framskrivninger for befolkningsutviklingen i Risør fram til Det første alternativet bygger på gjennomsnittlig årlig utvikling for kommunen totalt siste 5 år (dvs. at dagens aldersfordeling holdes uendret). I det andre alternativet forutsettes en utviklingen for den enkelte aldersgruppe lik utviklingen siste 5 år. I figuren under er faktisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2011, videreført med de to alternative framskrivningene pluss SSBs alternativ M og L fra M L Alt 1 Alt Figur 7 Befolkningsutvikling Risør fra , videreført med ulike framskrivninger fra (SSB alt M og L + alt 1 og 2). Antall personer. I perioden 2000 til 2011 har Risør hatt en befolkningsnedgang på 1,8 prosent eller 129 personer. I den siste 5 års perioden ( ) har kommunen hatt en befolkningsvekst på 0,1 prosent eller 8 personer. Tabell 9 Befolkningsutvikling Risør Antall personer og % -vis endring. Kilde: SSB Risør ,12 % -1,84 % Som det fremgår av oppstillingen under gir de alternative framskrivningene et noe lavere vekstanslag i årene framover enn SSBs alternativ M og L. Fra 2011 til 2020 anslår SSBs alternativ M en vekst på nær 5 prosent (341 personer), mens våre to alternative prognoser opererer med en vekst på hhv. 0,2 prosent (14 personer) og 0,9 prosent (64 personer). Side 27

28 Tabell 10 Befolkningsutvikling Risør med ulike framskrivningsalternativer. Antall personer og % -vis endring M ,57 % 4,96 % L ,61 % 2,30 % Alt ,09 % 0,21 % Alt ,30 % 0,94 % Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi i mars 2011, indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter på om lag 2,5 mrd kr i 2012 pga. den demografiske utviklingen (fra ). 3 Tabell 11 Mer-/mindreutgift 2012 for kommunesektoren fordelt på aldersgrupper. Endring SSB alt MMMM (2010). Kilde: TBU april Kostnadsnøkkel Samlede utg. (mrd kr) Utgift pr innb. (2011- kr) Anslått endring i folketall Mer-/mindre utgift (mill kr) 0-2 år 0,076 21, år 0,106 30, år 0,340 96, år 0,132 37, år 0,016 4, år 0,036 10, år 0,094 26, år 0,040 11, år 0,018 5, år 0,085 24, år og 0,057 16, over Sum 1, , I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kr. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga. befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter (og ikke gebyrer og øremerkede tilskudd) kan anslås til om lag 2,5 mrd. kr. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd kommunene. Side 28

29 Under har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Risør kan få som følge av befolkningsutviklingen (basert på opplegget fra TBU). På bakgrunn av SSBs framskrivningsalternativ M fra , er det beregnet at Risør kan få mindreutgifter på om lag 2,3 mill kr i Tabell 12 Beregnede mer- og mindreutgifter for Risør knyttet til den demografiske utviklingen (SSB alt M). Kilde: SSB/TBU. Anslått endring i folketall Pers % Mer- /mindreutgift 2012 ( kr) 0-5 år 13 3,2 % år -30-3,7% år 7 2,6 % år 19 0,4 % år 14 2,0 % år -7-2,1% år og -3-3,4% eldre Sum 13 0,2 % Mens TBU bare har anslått mer-/mindreutgifter som følge av anslått befolkningsutvikling i 2012, har vi også sett på kostnadene i perioden frem mot Tabell 13 Beregnede mer- og mindreutgifter for Risør på bakgrunn av ulike framskrivningsalternativer. Faste mill 2011-kr. Kilde: SSB/TBU Alt M -2,3-6,2 3,3 1,7 1,9-1,7 1,2-0,1 1,5-3,5-0,7 Alt L -3,5-6,0 1,0 0,5-1,2-0,9-2,5-2,0-2,0-8,0-16,6 Alt 1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 0,7 Alt 2-2,1-2,0-1,9-1,8-1,7-1,6-1,6-1,5-1,4-7,7-15,5 I perioden 2012 til 2020 er det på bakgrunn av SSBs framskrivningsalternativ M anslått mindreutgifter på om lag 0,7 mill kr. I samme periode anslår våre alternative framskrivninger (1 og 2) hhv. merutgifter på 0,7 mill kr og mindreutgifter på 15,5 mill kr. 4 Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. Dersom denne aldersgruppen holdes utenom, reduseres mindreutgiftene til om lag 0,9 mill kr i 2012 (=2,3-1,4). 5 TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år fremover i tid. Side 29

30 RISØR KOMMUNE BEHOVSPLAN BARNEHAGEPLASSER Vedtatt av Bystyret xx. xxx xxxx Skrevet av: E<forfatter> Siste versjon: 1. februar 2012 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. Side 30

31 Behovplan barnehageplasser RISØR KOMMUNE INNHOLD <Dokumenttype>... Feil! Bokmerke er ikke definert. <Dokumentnavn>... Feil! Bokmerke er ikke definert. <Årstall>... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Vedtak Sammendrag av <anbefalinger> <Overskrift 1>... 5 Side 31 Side 2 av 15

32 RISØR KOMMUNE Behovplan barnehageplasser 1 VEDTAK Side 3 av 15 Vedtak Side 32

33 Behovplan barnehageplasser RISØR KOMMUNE 2 SAMMENDRAG AV <ANBEFALINGER> Sammendrag av <anbefalinger> Side 4 av 15 Side 33

34 RISØR KOMMUNE Behovplan barnehageplasser 3 INNLEDNING Budsjettvedtak for 2011 møte 9/ : Hovedutvalget for oppvekst og omsorg oppfordres til å starte arbeidet med en barnehageplan i Risør. Hovedutvalg oppvekst og omsorg 13/4-2011: 15/11: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg ber administrasjonen fremme forslag om opplegg for å utarbeide en barnehageplan. Rådmannen har ut fra dette og ut fra diskusjon med Oppvekstkomiteen, kommet frem til at det i denne omgang lages en plan for behov for barnehageplasser. Grunnen til dette er at tilbudet på barnehageplasser i kommunen er i endring og det er et behov for raskt å få på plass en plan for hvor mange plasser som trengs i fremtiden, samt hvor disse skal leveres og hvem som skal levere dem. Når det gjelder en plan for innhold i barnehagene mht. opplæring og kvalitet på barnehagetilbudet, vises det til prosessen som skal igangsettes rundt planer for hele oppvekstområdet. 3.1 Kort om regulering av barnehageområdet Lov om barnehager (barnehageloven). I bruk fra Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Ny barnehagelov. En ny stortingsmelding om fremtidens barnehagen er under utarbeidelse i de disse dager. Utredningen vil få betydning i den perioden vi utarbeider behovsplan for. Noen sentrale punkter blir hvilken kompetanse vi skal ha i barnehagene og hvilken bemanningsnorm som skal legges til grunn. Det antydes at halvparten av de ansatte skal være førskolelærere. Side 5 av 15 Innledning Side 34

35 Behovplan barnehageplasser RISØR KOMMUNE Utvalgets utredning danner utgangspunktet for departementets videre arbeid med ny barnehagelov og vil bli sendt på offentlig høring for å sikre bred involvering. Et av temaene utvalget tar opp er den adgangen ikke-kommunale barnehager i dag har til egen opptakskrets på tvers av kommunegrensene, herunder å lage egne opptakskriterier uavhengig av hvilke barn som har lovfestet rett til plass. I St. meld 41 ( ) Kvalitet i barnehagen varslet regjeringen en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å se om regelverket som styringsverktøy er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Forskjell på gammel og ny ordning Generelt Før januar 2011 kom tilskuddet direkte fra staten til barnehagene etter gitt nasjonal sats. En måtte bare oppgi antall barn i de ulike kategoriene. Fra januar 2011 er beløpet lagt inn i rammeoverføringen til kommunen. Tilskuddet til de private barnehagene ble fra samme tidspunkt knyttet opp i mot kostnaden i de kommunale barnehagene. Driver de kommunale barnehagene billig, blir tilskuddet til de private tilsvarende mindre og motsatt. Satsene varierer dermed fra kommune til kommune. Det skal være minimum ett telletidspunkt av barn i året. I Risør har vi valgt tre telletidspunkt. Tilskudd Rammefinansiering Stortinget vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Stortingets vedtak er basert på Ot.prp. nr. 57 ( ) om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager) Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 at hovedtyngden av de statlige tilskuddene til barnehager skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Forslag til ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble sendt på høring 19. april med frist 31. juli Regjeringen har i statsråd 29. oktober 2010 fastsatt ny forskrift. Forskriften ble trådde i kraft 1. januar Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager Finansieringsmodellen omfatter private, fylkeskommunale og statlige barnehager (ikkekommunale barnehager). Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Regjeringen varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 at den tar sikte på å oppnå likeverdig behandling gjennom en opptrappingsplan over fem år. Inntil likeverdig behandling er fullt ut innfaset i statsbudsjettet, vil det gjelde overgangsregler. Det kommunale tilskuddet Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. De offentlige tilskuddet skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende Innledning Side 6 av 15 Side 35

36 RISØR KOMMUNE Behovplan barnehageplasser kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass. I Risør utgjør det 100%. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd per heltidsplass som overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Ny beregningsmetode for tilskuddssatser Finansieringsmodellen er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddssatser for drift og kapital: For drift skal det fastsettes én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen skal fastsette satsene separat for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddssatsene for drift skal beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift. Kommuner som ikke har egne barnehager skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser som departementet fastsetter. For kapital skal det fastsettes én sats per barn med heltidsplass, uavhengig av barnas alder. Tilskuddet skal dekke avskrivnings- og rentekostnader. Kommunen skal fastsette separate satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Kommunen skal utarbeide satsene i forbindelse med arbeidet med kommunens årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Barnehageloven 14 fastsetter at inntil endelig vedtak er fattet, skal kommunen forskuddsvis utbetale tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. De nye reglene innebærer at regnearkmodellen for utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager som har vært i bruk siden 2004, ikke vil bli oppdatert for Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen budsjetterte med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Bestemmelsen er en videreføring av dagens regelverk. Godkjenning av nye barnehager Kommunens rolle ift. godkjenning og tilsyn Kommunene har hovedansvaret for at det etableres barnehager som oppfyller kravene i regelverket og som sikrer barna et likeverdig pedagogisk tilbud. Det skal være tilstrekkelig med plasser og av god kvalitet. Barnehager skal godkjennes av kommunen før virksomheten settes i gang. Godkjenningsordningen skal sikre at det etableres gode barnehager. Kommunen skal allerede i etableringsfasen se til at barnehagelovens krav vil bli fulgt og at det for øvrig legges opp til en forsvarlig virksomhet. Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet. Denne oppgaven er særlig viktig for å kontrollere at barnehagelovens krav følges opp, Side 7 av 15 Innledning Side 36