Kapittel I Firma og føremål

Transkript

1 Kapittel I Firma og føremål 1 Firma Vestskog BA er eit andelslag for skogeigarar. Andelslaget har vekslande kapital og skiftande tal andelseigarar. Andelseigarane heftar berre for føretaket sine forpliktingar med sin innbetalte andelskapital. Andelslaget sitt hovudkontor er i Granvin. Andelslaget med sine eigarar er tilslutta Norges Skogeierforbund. 2 Føremål Vestskog BA er ein samvirkeorganisasjon og har som føremål å arbeida for andelseigarane sine økonomiske interesser knytt til deira skogeigedom ved å: Utvikla produkt, driva omsetnad og sikra best mogleg pris og avsetnad. Driva ein næringspolitikk som trygger privat eigedomsrett ved aktiv næringsutøving i skog og utmark. Gi andelseigarane tilbod om best mogleg marknadstilpassa skog- og utmarkstenester og medverka til skogfagleg utviklingsarbeid innan organisasjonen. Arbeida for god forståing for ei bærekraftig skog- og utmarksnæring. La andelseigarane ta del i den verdiutvikling som andelslaget sin kapital får gjennom eigarskap og kapitalforvalting. Føremålet skal søkast fremja i samarbeid med dei andre skogeigarandelslaga og med Norges Skogeierforbund. Kapittel II Medlemskap og andelskapital 3 Andelseigarar Ein kvar fysisk eller juridisk person som innan Rogaland og Hordaland eig skog, kan takast opp som andelseigar. Årsmøte kan vedta mindre endringar i det geografiske området. Innmelding skal vera skriftleg. Ved eigarskifte eller ved andre grunnar til at andelseigaren ikkje lenger har eigedomsrett eller bruksrett til skog, skal andelane løysast inn i samsvar med 11. Føreligg det særskilte grunnar, kan styret gjera unnatak frå vilkår om eigarskap til andelar etter fyrste lekken. 4 Andelseigarane sine rettar og ansvar Ein kvar andelseigar pliktar å ta del i finansieringa av organisasjonen sin eigenkapital med andelsinnskot, jamfør 5. Andelseigarane har rett å verta orientert om dei til ei kvar tid gjeldande leveringsvilkår for skogsvyrke og andre aktuelle saker i organisasjonen. Andelseigarane har fyrsterett til å selja alt sitt tømmer til andelslaget, og til å gjera seg nytte av dei tenester andelslaget har, til dei prisar og vilkår som til ei kvar tid gjeld. Side 1

2 Styret kan ved omfram høg avverking som fylgje av store stormfellingar, risiko for insektangrep eller liknande omstende knytt til store naturkatastrofar, redusera eller stogga andelseigarane si avverking. Dette kan gjerast utan omsyn til skrivne kontraktar i den grad det er turvande for å unngå ein vesentleg ubalanse i tømmermarknaden. Andelseigarane har ved sin eigarskap godteke andelslaget sine vedtekter og dei vedtak som vert gjort etter desse, vidare dei forpliktingar som andelslaget har bunde seg til i høve Norges Skogeierforbund og skogeigarsamvyrke elles. 5 Andelsinnskot Kvar andel er på kr Andelane er eigd av den juridiske skogeigar. a) Obligatorisk andelsinnskot Ved innmelding vert det for kvar andelseigar fastsett eit bestemt tal andelar knytt til skogeigedomen sitt produktive skogareal. Tal andelar vert berekna slik: ((skogareal x 770) 0,7 ) / 5000 Andelslaget pliktar gi oversyn som etter denne berekning viser samanheng mellom skogareal og andelsinnskot. Tal andelar skal korrigerast ved tilkjøp eller fråsal og skal til ei kvar tid omfatta alt skogareal vedkomande andelseigar eig og disponerar innan laget sitt område. Andelseigaren pliktar gi skriftleg melding ved tilkjøp eller fråsal av areal. Minste tal andelar for ein andelseigar er ein andel. Største tal andelar ein andelseigar kan påleggast er 6 andelar. Andelane kan ikkje omsetjast. b) Frivillige tilleggsandelar Årsmøte kan gjera vedtak om å utvida andelskapitalen med frivillige andelsinnskot (B-kapital) frå eksisterande andelseigarar. Styret fastset fordeling av andelar etter prinsipp fastlagde av årsmøte. Slike andelsinnskot skal innbetalast i samband med teikninga. Tilleggsandelar gir ingen stemmerett. Andelseigar har høve til å be om å få sin frivillige andelskapital løyst inn utan at medlemskapen vert sagt opp. Tilleggsandelar kan omsetjast til andre eigarar i andelslaget. For utbetaling gjeld same vilkår som for det obligatoriske andelsinnskotet, jamfør Betaling av det obligatoriske andelsinnskotet Innbetaling av det obligatoriske andelsinnskotet skal, fram til dette er fullt innbetalt, jamfør 9, 2. lekken, gjerast ved: a) Årleg innbetaling av ein fast sum, fastsett til 5% av verdien av ein andel og b) Trekk med 2% av andelseigaren sitt brutto virkesoppgjerd for sal gjennom andelslaget Andelseigarar kan fritt velja ei snøggare innbetaling. Side 2

3 7 Auke av andelen sin pålydande Årsmøte kan i samsvar med reglane for særskilde vedtektsendringar - vedta å auka kvar andel sin pålydande eller endra utrekninga av tal andelar den einskilde andelseigar er forplikta til å ha i føretaket. Eit slikt vedtak krev i tillegg til ordinært fleirtalskrav som ved vedtektsendringar, eit 2/3-fleirtal basert på røysting etter andelar, jamfør 23, tredje lekken. Auke i andelsinnskotet kan og gjerast ved overføring frå fondsmidlar, jamfør Pant Andelseigarar kan ikkje setja andelane til pant eller stilla dei som tryggleik for forpliktingar. Kapittel III Utmelding 9 Utmelding Utmelding må skje skriftleg til andelslaget sitt hovudkontor. Utmelding får verknad frå fyrstkomande årsskifte etter at utmelding er motteke. Manglande innbetaling av andelskapital i 3 etterfylgjande år, tel som utmelding av laget, jamfør 6, punkt a. Eventuelle økonomiske mellomverande knytt til samhandel mellom utmeldt andelseigar og andelslaget skal avsluttast i samsvar med kontraktar og avtalar som er gjort mellom andelane. 10 Brot på vedtektene og eksklusjon Andelseigar som bryt vedtektene eller reglar som er gitt i medhald av desse, kan etter vedtak i styret ekskluderast etter at vedkomande er gitt høve til å uttala seg. Andelseigaren kan innan to månader etter at han er gjort kjent med styret sitt vedtak, anka avgjerda inn for fyrstkomande årsmøte i andelslaget. Ved eksklusjon fell alle medlemsrettar og tillitsverv straks bort. Ekskludert medlem sin innbetalte andelskapital skal betalast attende etter same vilkår som ved ordinær utmelding or laget, jamfør Innløysing av andelskapital Årsmøte fastset verdien på andelane ved handsaming av rekneskapen. Denne verdien skal leggjast til grunn ved krav om innløysing som er framkome i siste rekneskapsår med unnatak av krav etter punkt d) i denne paragraf sin 3. lekk. Er deler av andelskapitalen tapt, skal verdien av andelane reduserast tilsvarande. Elles skal den nominelle verdien av andelsinnskotet leggjast til grunn ved innløysing. Ut over dette har utmeld andelseigar ingen krav i andelslaget si eiga. Punkt a til d nedanfor regulerar utbetaling ved alle krav om innløysing av obligatorisk og frivillig andelskapital. Side 3

4 a) Ved utmelding vert andelseigar sin andelskapital bunden for ein periode på 5 år frå medlemskapen opphøyrer. b) Styret kan etter skriftleg søknad redusera bindingstida. c) Ved eigarskifte vert andelskapitalen bunden for ein periode på eitt år. d) Andelskapital skal utbetalast utan opphald til dødsbu. Verdi på andelane vedteke i siste ordinære årsmøte, skal ved innløysing etter dette punktet leggjast til grunn. Ved eigarskifte innan familie, kan andelane overdragast til ny eigar etter forenkla retningsliner fastslagde av årsmøte. Kapittel IV Oppbygging av organisasjonen 12 Organ Vestskog BA sine organ er: - Eigarmøte i valkrins - Årsmøte - Styre 13 Eigarmøte i valkrinsar Andelslaget sitt geografiske område er inndelt i valkrinsar etter vedtak i årsmøte. Desse fylgjer dei grenser som gjeld for tilslutta skogeigarlag. Eigarmøte i valkrinsane har valmynde og er rådgivande for utsendingar til andelslaget sitt årsmøte. Eigarmøte skal haldast kvart år innan utgangen av mars. Møtet skal kallast inn med minst 8 dagar varsel. Sakliste skal fylgja innkalling. Berre dei saker som er nemnde i innkallinga skal handsamast i møtet. Omframt eigarmøte skal kallast inn når andelslaget sitt styre eller minst 1/3 av andelseigarane i valkrinsen krev det. Det ordinære eigarmøte i valkrinsen skal: a) Handsama innstilling til andelslaget sitt årsmøte om årsmelding og rekneskap. b) Handsama innstilling til eventuelle framlegg til vedtektsendringar i andelslaget. c) Velja utsendingar med personlege varafolk til årsmøte, jamfør 15. Vala gjeld til nye val er føreteke. d) Handsama andre saker som er nemnde i innkallinga. Framlegg som andelseigarar ynskjer å få handsama i ordinært eigarmøte, må vera styre i skogeigarlaget i hende innan utgangen av januar. 14 Røysterett i valkrins I eigarmøtet har kvar andelseigar éi 1 røyst. Møter andelseigar med ektefelle eller sambuar, har begge éi røyst kvar. Det er ikkje høve til å røysta med fullmakt frå andre andelseigarar. Juridiske personar har éi 1 røyst. Side 4

5 Ved røysting om endring av 2 eller 5, jamfør 7 fyrste lekken, har kvar andelseigar røyster etter innskote obligatoriske andelar ved sist avslutta årsrekneskap, jamfør 23, tredje lekken. Ein kvar andelseigar eller denne sin ektefelle/sambuar/andelnar kan veljast til tillitsverv. Veljast kan og andre som etter fullmakt kan opptre for andelseigar. 15 Årsmøte Årsmøte er andelslaget si øvste styremakt. Det skal haldast ordinært årsmøte kvart år innan utgangen av april månad etter at dei ordinære eigarmøta er helde i valkrinsane. Utsendingar frå valkrinsane saman med styret er representantar i årsmøte, jamfør 13. Styret og styra i dei tilslutta skogeigarlag har rett til å fremja saker for årsmøte. Framlegg til saker til handsaming i årsmøte, må vera styret i hende seinast innan utgangen av februar månad. Den einskilde valkrins har ein utsending for kvar påbyrja 4% av det samla medlemstal i laget. Kvar frammøtt utsending har ei røyst i årsmøte. Det vert gitt tilleggsutsendingar etter kvar oppnådd 3% av den samla tømmeromsetnaden siste året. Tal tilleggsutsendingar er avgrensa til 2 tilleggsutsendingar. Største representasjon frå ein valkrins er 3 utsendingar. Andelslaget sine styremedlemer har møteplikt i årsmøte. Revisor og kontrollutval har rett til å møta. Årsmøte er vedtaksført når minst 50% av utsendingane møter. Alle saker vert avgjort med vanleg fleirtal av det samla tal røyster i årsmøte når ikkje anna er fastlagd i vedtektene. Ved likt røystetal vert avgjerd teke ved lutdraging. Styret har ikkje røysterett i handsaming av årsmelding og rekneskap. Årsmøte vert innkalla av styret. Omframt årsmøte vert innkalla når dette eller utsendingar som representerar minst 1/3 av røystetalet krev det. Innkallinga skjer med minst 14 dagar varsel. Sakspapira skal sendast til utsendingane minst 8 dagar før årsmøtet. Årsmøte kan ta avgjerd i saker som ikkje er nemnde i innkallinga om 2/3 av frammøtte røyster gir sin tilslutnad til at saka vert teke opp. Unnateke frå dette er saker som er nemnde i 23 og 24. Det skal førast protokoll for møta som skal underskrivast av møteleiar saman med to utsendingar i møtet. Utskrift av protokollen skal sendast Norges Skogeierforbund etter kvart møte. 16 Årsmøte sine oppgåver Årsmøte skal: - Velja møteleiar mellom dei frammøtte årsmøterepresentantane - Godkjenna innkalling og sakliste - Velja to utsendingar i årsmøtet til å skriva under møteboka i lag med møteleiar - Handsama styret si årsmelding, resultatrekneskap og balanse og disponera året sitt resultat, jamfør 17 - Fastsetja godtgjersle til organisasjonen sine tillitsvalde og godkjenna godtgjersle til revisor. - Velja styret, jamfør 18 - Velja styret sin leiar og nestleiar innan det valde styret, jamfør 18 - Velja 5 varamedlemer i nummerrekkje, jamfør 18 - Velja revisor og kontrollutval, jamfør 20 Side 5

6 - Velja leiar for kontrollutvalet, jamfør 20 - Velja valnemnd, jamfør 21 - Velja leiar av valnemnda, jamfør 21 - Handsama andre saker som er nemnde i innkallinga. 17 Disponering av resultat Årsmøte kan disponera andelslaget sitt resultat på fylgjande måte: a) Overføra til / frå fond for opptent eigenkapital. b) Dela ut til andelseigarane som bonus på tømmeromsetnad gjennom laget siste året. c) Dela ut til andelseigarane som utbytte på andelskapitalen. Årsmøte kan ikkje vedta større utbytte etter punkt b) og c) enn det framlegg styret har lagt fram. Samla disponering etter punkt c) kan ikkje vera større enn summen som vert disponert etter punkt b). Er verdien av innbetalt andelskapital mindre enn 20 % av bokført eigenkapital, kan årsmøte gjera vedtak om utdeling av tilleggsandelar. Utdeling av tilleggsandelar skal skje til andelseigarane i samsvar med deira relative del av innbetalt andelskapital. Utdeling av tilleggsandelar kan ikkje skje med større sum enn samla innbetalt andelskapital. 18 Styret Styret har 5 medlemer valde av årsmøtet frå 5 geografisk avgrensa valområde. Vala gjeld for 2 år i gongen. Dagleg leiar møter fast i styret med talerett, men utan røysterett. Styret sin leiar og nestleiar vert valde kvart år mellom dei valde styremedlemene. Det skal veljast 5 varamedlemer i nummerrekkje til styret som er på val kvart år. Styret vert innkalla så ofte leiaren finn det turvande eller det vert kravd av minst 2 styremedlemer. Styret er vedtaksført når minst 3 av medlemene er til stades, og mellom dei leiar eller nestleiar. Ved likt røystetal avgjer leiaren med si røyst. Unntak gjeld ved val, då likt røystetal vert avgjort ved lutdraging. For gyldig vedtak i styret må 3 styremedler røysta for. Styremedlem som har forfall, melder frå til administrasjonen slik at varamedlem kan innkallast. Det skal førast protokoll frå styremøta som skal underskrivast av dei som møter. Om vedtak ikkje er samrøystes, kan kvar av styremedlemene krevja protokollført si avrøysting. Tilsette har rett til val av styremedlemer i samsvar med protokoll mellom Norsk Landbrukssamvirke og Landsorganisasjonen i Noreg av 16. mai 1974 med seinare tillegg. 19 Styret sitt ansvar Styret skal leia andelslaget si verksemd i samsvar med vedtekter og vedtak i årsmøtet. Styret fastset planar og budsjett for andelslaget si verksemd. Styret skal halde seg orientert om føretaket si økonomiske stilling og pliktar å sjå til at drift, rekneskap og forvalting av laget si eiga er under forsvarleg kontroll. Styret skal syta for at laget oppfyller si rekneskapsplikt etter lover og forskrifter og at det vert utarbeidd årsrekneskap og årsmelding etter gjeldande lovverk. Styret skal føra tilsyn med den daglige leiinga og andelslaget si verksemd. Side 6

7 Styret skal leggja fram årsmelding og rekneskap innan midten av mars. Styret skal førebu saker som eigarmøta og årsmøte skal handsama, jamfør 13 og 16. Styret har ansvar for tømmerpristingingar og utbetalingsordningar for tømmer. Styret tilset og avset andelslaget sin daglege leiar. Styret fastset instruks for dagleg leiar. Laget er forplikta ved underskrift av leiar og dagleg leiar i felleskap. Styret kan gi prokura. 20 Revisjon og kontrollutval Andelslaget skal ha ein årsmøtevald revisor som skal granska andelslaget sitt årsoppgjer og rekneskap og sjå til at dette er i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vera statsautorisert. Selskap som driv revisjonsverksemd kan óg veljast som revisor. Andelslaget skal ha eit kontrollutval med 2 årsmøtevalde medlemer med personlege varafolk. Valet gjeld for 2 år. Kvart år er eit medlem på val. Leiar for kontrollutvalet vert vald kvart år mellom dei to årsmøtevalde medlemene. Kontrollutvalet skal føra kontroll med at andelslaget sitt styre og administrasjon gjer sine oppgåver i samsvar med vedtektene og vedtak i årsmøte. Årsmøte vedtek instruks for kontrollutvalet. Kontrollutvalet gir uttale til årsmøte om styret si årsmelding og rekneskap, og gir innstilling til årsmøte ved eventuelt val av ny revisor. 21 Valnemnd Årsmøte vel ei valnemnd på 5 medlemer med personlege varafolk. Årsmøte vel for eitt år om gongen leiar av valnemnda. Vala gjeld for 2 år. Valnemnda skal vera sett saman med eit medlem frå kvar av dei geografiske valområda i andelslaget. Valnemnda skal gi innstilling til val og godtgjersle til tillitsvalde. Årsmøte vedtek instruks for valnemnda. 22 Valordning Val av styret sin leiar er skriftleg. Andre val er skriftleg når ein av utsendingane krev det. Har ein kandidat ikkje fått meir enn helvta av røystene, skal det haldast omval mellom dei to kandidatane som har flest røyster. Er det berre ein kandidat, må vedkomande få meir enn helvta av røystene for å verta vald. Ved likt røystetal vert valet avgjort ved lutdraging. Tillitsvalde kan ikkje ha tillitsverv eller leiande stilling i foreining eller selskap som konkurrerar med andelslaget. Side 7

8 Kapittel V Andre bestemmelsar 23 Vedtektsendringar Endring av desse vedtekter skjer i årsmøte. Det skal stå i innkallinga kva framlegget til endring går ut på. Før handsaming i årsmøte, skal framlegg til vedtektsendringar ha vore handsama i ordinært eller omframt eigarmøte i valkrinsane. Utsendingane sitt mandat i andelslaget sitt årsmøte, skal avgjerast med simpelt fleirtal i valkrinsane, jamfør 13. Endring av vedtekter i andelslaget sitt årsmøte, krev minst 2 /3 fleirtal av det røystetal som er representert i årsmøte. For endring av 2 og 5 er det i tillegg krav om at 2/3 av gitte røyster i valkrinsane etter andelskapital, har røysta for framlegg om endring, jamfør 14. Tilsvarande gjeld ved endring av fleirtalskrava i denne paragraf. Vedtektene og endring av desse skal godkjennast av styret i Norges Skogeierforbund. 24 Oppløysning Framlegg om oppløysning av andelslaget må vera teke opp i eit ordinært årsmøte. Framlegget skal etter dette handsamast i ordinære eigarmøte i valkrinsane, og etter dette leggjast fram til avgjerd i neste ordinære årsmøte i andelslaget. Oppløysing er vedteke når framlegget får fleirtal etter same krav som i 23, 2. og 3. lekken. Etter at alle forpliktingar er oppgjort, skal innskot som tilleggsandelar, deretter ordinært innbetalt andelskapital betalast andelseigarane. Eiga utover dette skal delast på andelseigarane etter deira del av tømmeromsetnaden gjennom laget siste 10 år. Side 8