Forskrift om studier ved NLA Høgskolen

Transkript

1 Forskrift om studier ved NLA Høgskolen Hjemmel: Fastsatt av styret ved NLA Høgskolen 8. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, [3-7], 3-9, 3-10, 4-2, 4-5 og 5-1 og forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder opptak, studier, grader og eksamener ved NLA Høgskolen. 2 Definisjoner I forskriften menes med a) student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved NLA Høgskolen i samsvar med universitets- og høyskoleloven 3-6 og 3-7 b) studium: et emne eller et studieprogram som studenter kan få opptak til c) emne: den minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering som kan inngå i et studieprogram eller som tilbys som frittstående studium d) studieplan: en plan for studiet som beskriver læringsutbytte, faglig innhold, oppbygning, vurderingsformer, normert progresjon og det enkelte emne som inngår i studiet e) eksamen eller avsluttende vurdering: grunnlaget for et vurderingsresultat som framgår på vitnemålet eller karakterutskriften eller er innregnet i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften f) utsatt eksamen: en eksamen eller avsluttende vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær fra ordinær eksamen g) ny eksamen: en vurdering som arrangeres for studenter som tidligere har gjennomført ordinær eksamen. Kapittel 2. Opptak 3 Opptakskrav I tillegg til minstekravene til opptak til studier og emner etter universitets- og høyskoleloven 3-6 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning skal søkere oppfylle opptakskravene til a) enkeltemner med forkunnskapskrav angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen b) påbyggingsstudier angitt i studieplanen c) betalings- og oppdragsstudier som følger av avtale om oppdrag d) masterstudier etter forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. 1

2 4 Særskilte opptakskrav til masterstudier Det faglige grunnlaget for opptak fastsettes i studieplanen i henhold til forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad 2. En søker til masterutdanning skal ha karaktergjennomsnitt C, 2,7 eller bedre på studiene som inngår i det faglige grunnlaget for opptaket, med mindre det framgår noe annet av studieplanen. En opptakskomité kan godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med kravene i andre ledd. Søkere med utdanning fra land utenfor Norden skal dokumentere at de oppfyller kravene til norsk- og engelskkunnskaper. Dersom ikke annet framgår av studieplanen, gjelder kravene i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 2-2. Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatoriske deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet foregår på engelsk. 5 Kapasiteten på og adgangen til å trekke studier Styret selv fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium. Høgskolen kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet. 6 Beregning av karakterpoeng Følgende tallverdier benyttes for bokstavkarakterer: A = 5 poeng, B = 4 poeng, C = 3 poeng, D = 2 poeng, E = 1 poeng. Følgende tallverdier benyttes for tallkarakterer: 1,0 2,1 = 5 poeng, 2,2 2,5 = 4 poeng, 2,6 2,7 = 3 poeng, 2,8 3,0 = 2 poeng, 3,1 4,0 = 1 poeng. Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for alle emnene i fordypningen, men for emner som utgjør minst 40 studiepoeng av fordypningen, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnittet. Søkere med emner fra utenlandsk høyere utdanning eller søkere med norsk karakterskala for mindre enn 40 studiepoeng av fordypningen må vurderes individuelt. 7 Beregning av tilleggspoeng Det kan gis tilleggspoeng (utdanningspoeng) for relevant utdanning utover minstekravet på følgende måte: 0,25 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 0,5 poeng. Det skal framgå av studieplan for det enkelte studium hva som er relevant utdanning. Det kan gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet på følgende måte: 0,25 poeng per halvår i inntil 2 år, maksimalt 0,5 poeng. Det skal framgå av studieplan for det enkelte studium hva som er relevant yrkespraksis. Relevant praksis skal være minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år. 8 Kvoter Ved opptak til masterstudier etter forskrift om krav til mastergrad 3 skal minimum 25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Prosentvis andel for det enkelte masterstudium fastsettes i studieplanen. Søkere innenfor kvoten som ikke når opp, konkurrerer videre i neste kvote. Tilleggskvalifikasjoner for søkere som konkurrerer i kvoten med tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng, må kunne poengberegnes. 2

3 Ved opptak til masterstudier etter forskrift om krav til mastergrad 3 som retter seg mot internasjonale søkere, kan det i studieplanen fastsettes at inntil 50 % av studieplassene forbeholdes utenlandske søkere. 9 Rangering av søkere Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne innbyrdes på følgende måte: a) Søkere som konkurrerer med karakterpoeng uten tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det faglige grunnlaget. b) Søkere som konkurrerer med tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det faglige grunnlaget pluss oppnådde tilleggspoeng. c) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ut fra en skjønnsmessig vurdering av det faglige grunnlaget. Opptak på dette grunnlaget krever kunnskaper og ferdigheter som vurderes som likeverdig med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende dersom ikke annet framkommer av studieplanen: a) Ved for øvrig lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre. b) Det kan fastsettes i den enkelte studieplan at det underrepresenterte kjønn skal prioriteres først. Søkere som har flere mulige rangeringsgrunnlag, skal poengberegnes på den måten som gir gunstigst resultat for søkeren. Rangeringsreglene gjelder ikke betalings- og oppdragsstudier etter 3 bokstav c. 10 Reservert studieplass En søker som har fått innvilget en studieplass, kan søke om å reservere den i ett år eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Grunnlaget for søknaden skal dokumenteres. En søknad kan innvilges dersom det foreligger tungtveiende grunner som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Tungtveiende grunner kan være sykdom, fødsel, adopsjon, innkalling til førstegangstjeneste eller lignende. En søknad innvilges med forbehold om at studiet blir satt i gang det påfølgende året. Søkere som har fått betinget opptak etter forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 5-1, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak. 11 Dokumentasjon Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må sendes høgskolen innen fastsatt frist. 12 Svar på tilbud om studieplass En søker som får tilbud om studieplass, kan miste plassen, dersom ikke høgskolen innen fristen i tilbudet har mottatt en bekreftelse om at tilbudet aksepteres. 13 Betinget opptak Søkere som på opptakstidspunktet ikke fyller de generelle opptakskravene, kan få betinget opptak fram til studiestart, dersom de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart. 3

4 Søkere som på opptakstidspunktet og ved studiestart ikke fyller de generelle opptakskravene, kan få betinget opptak dersom kravene i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 5-1 er oppfylt. 14 Opptakskomité Rektor oppnevner opptakskomiteer til å vurdere søknader som krever individuell faglig eller skjønnsmessig vurdering. En opptakskomité skal bestå av minst én faglig ansatt med tilknytning til studiet og minst én administrativt ansatt. 15 Klage Avslag på søknad om opptak og betinget opptak kan påklages skriftlig til NLA Høgskolen. En klage som ikke tas til følge, kan påklages videre til NLA Høgskolens klagenemnd. Kapittel 3. Grader og utdanning 16 Tildeling av grader og yrkesutdanning NLA Høgskolen tildeler grader og yrkesutdanning som angitt i forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Krav til sammensetningen av bachelorgraden Bachelorgraden oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram som gir minst 180 studiepoeng. Graden gis på grunnlag av ett av følgende krav: a) rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning som gir minst 180 studiepoeng b) treårig studieprogram på 180 studiepoeng som etter vedtak i styret ved NLA Høgskolen gir bachelorgrad c) yrkesrettet tverrfaglig studieløp på minst 120 studiepoeng og studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng d) bachelorprogram som skal inneholde 1. fordypningsenhet på minst 90 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet, der minst 30 studiepoeng skal bygge på emner på lavere nivå 2. bacheloroppgave eller et selvstendig arbeid på minst 10 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten 3. examen philosophicum og examen facultatum på totalt 20 studiepoeng e) de tre første studieårene på 180 studiepoeng av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. 18 Krav til sammensetning av mastergraden Kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. 19 Fellesgrader 4

5 Fellesgrader som tildeles i samarbeid med andre læresteder reguleres særskilt, jf. forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. 20 Tilleggsbenevnelser på grader Fullført studieprogram på lavere grads nivå benevnes «høgskolekandidat i [studiets navn]» eller «bachelor i [studiets navn]». Eventuelle tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. Fullført masterprogram benevnes «master i [studiets navn]». Eventuelle tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. Dersom de tre første studieårene av fireårig grunnskolelærerutdanning er fullført, benevnes graden henholdsvis «bachelor i grunnskolefag trinn» eller «bachelor i grunnskolefag trinn». Engelske gradsbenevnelser fastsettes av styret. 21 Godskriving av annen utdanning og fritak ved realkompetanse En student kan etter søknad fritas for eksamen eller prøve i samsvar med universitets- og høyskoleloven 3-5. Søknaden avgjøres av en komité som består av minst én faglig ansatt med tilknytning til studiet og minst én administrativt ansatt. Avgjørelsen skal framgå av vitnemålet med fritaksgrunnlaget og antall studiepoeng. 22 Krav til tilknytning til NLA Høgskolen for tildeling av grad eller yrkesutdanning Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fra NLA Høgskolen, skal være avlagt ved NLA Høgskolen, jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning Tildeling av ny grad En student som er tildelt grad eller yrkesutdanning, skal avlegge minst 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad eller yrkesutdanning ved NLA Høgskolen. En ny bachelorgrad skal ha en annen tittel enn den tidligere graden. En ny mastergrad skal inkludere en annen masteroppgave enn den som inngikk i den tidligere graden, og masteroppgaven skal være utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av NLA Høgskolen. 24 Vitnemål og sluttdokumentasjon Høgskolen utsteder vitnemål i samsvar med universitets- og høyskoleloven Vitnemål utstedes bare én gang. Er vitnemålet tapt, kan høgskolen etter begrunnet skriftlig søknad utstede duplikat mot et gebyr. Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres med karakterutskrift. Det samme gjelder ny eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål. Studenter som ikke har fullført utdanningen, skal, når de ber om det, gis karakterutskrift for beståtte emner. Vitnemål utstedes på norsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemål på engelsk. NLA Høgskolen oversetter ikke vitnemål. 5

6 Kapittel 4. Etableringer av, endringer i og nedlegging av studier 25 Etablering og nedlegging av studier Studier med mer enn 30 studiepoeng etableres og legges ned av styret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader. 26 Endringer i studieplan og emnebeskrivelse Endringer i en studieplan eller emnebeskrivelse gjelder fra nytt studieår. Kapittel 5. Studierett, permisjon og utdanningsplan 27 Studierett Den som har akseptert et tilbud om studieplass, har studierett i den normerte studietiden for studieprogrammet eller emnet han eller hun er tatt opp til så lenge han eller hun a) semesterregistrerer seg hvert semester b) betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist c) bekrefter utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert semester dersom studieprogrammet krever utdanningsplan d) følger progresjonskravene i studiet. Forsinkes studiene i forhold til normert tid, beholder studenten studieretten i inntil to år. Permisjoner og midlertidig utestengelse fra NLA Høgskolen inngår ikke i beregningen av forsinkelsen. Studieretten opphører når studenten har fått vitnemål eller karakterutskrift etter å ha fullført studiet, eller dersom studenten selv trekker seg fra studiet. Den som har fullført et studieprogram, har rett til å få åpnet studieretten for å forbedre karakterer på individuelle eksamener i inntil to år etter at programmet er fullført. Det gis karakterutskrift for den nye karakteren. 28 Tap av studierett En student mister studieretten a) dersom studenten har brukt opp sine eksamens- eller praksisforsøk i et obligatoriskemne b) dersom studenten unnlater å levere originale dokumenter eller vitnemål når dette blir etterspurt c) dersom studenten i løpet av et studieår ikke har fått innvilget permisjon eller endring av utdanningsplanen og ikke har bestått noen av studiepoengene som skulle vært avlagt ifølge utdanningsplanen eller normert studietid dersom studenten ikke har utdanningsplan. Et vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. En student som har mistet studieretten, kan først tas opp til samme studium ved NLA Høgskolen etter to år. 6

7 29 Utestenging m.v. Vedtak om utestenging m.v. fastsettes etter universitets- og høyskoleloven 4-8 til Permisjon En student kan søke om permisjon til studieadministrasjonen. Søknaden skal være begrunnet. Retten til foreldrepermisjon følger av universitets- og høyskoleloven 4-5. En student har også rett til permisjon ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Dersom det ikke foreligger lovfestede permisjonsgrunner, gis det bare permisjon når studenten har gjennomført studier innenfor studieprogrammet i minst ett semester. Det gis permisjon for inntil ett år. En permisjon innebærer at studenten sier fra seg studieretten i permisjonstiden. NLA Høgskolen skal så langt som mulig legge forholdene til rette slik at studenten kan komme tilbake til tilsvarende nivå som han eller hun hadde før permisjonen. Er studieprogrammet i mellomtiden endret, skal høgskolen og studenten sammen finne fram til et gunstig gjennomførbart studieløp. Studenter som har hatt permisjon, skal gjennomføre studiet etter gjeldende studieplan på det tidspunktet de gjenopptar studiet. 31 Eksamen i permisjonstiden Dersom en student i permisjon fyller studieplanens krav for å avlegge eksamen, kan studenten søke om å avbryte permisjonen for å melde seg opp til eksamen. Studenten blir da registrert som aktiv student og skal betale gjeldende avgifter. 32 Utdanningsplan En student som tas opp til studier med 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og plikter overfor studenten, og studentens plikter overfor høgskolen og medstudenter. Nærmere bestemmelser framgår av studiekontrakten. NLA Høgskolen kan opprette utdanningsplan for studier med under 60 studiepoeng, dersom dette vurderes som hensiktsmessig. En utdanningsplan skal være slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten. 33 Veiledningskontrakt En student som er tatt opp til et masterstudium, skal inngå veiledningskontrakt med NLA Høgskolen før studenten starter på arbeidet med masteroppgaven. Veiledningskontrakten skal regulere omfanget og varigheten av veiledningen. 34 Gjensidig informasjonsplikt underveis i studiet Frister, frammøtedatoer og godkjenning av arbeidskrav i et emne skal kunngjøres i læringsplattformen eller det studieadministrative systemet. 7

8 Studenten plikter å holde seg orientert om informasjon gitt i læringsplattformen og StudentWeb, spesielt om frister, frammøtedatoer og godkjenning av arbeidskrav. En student som ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet, skal straks kontakte høgskolen, som skal søke å finne tilrettelagte løsninger innenfor de fastsatte rammene. Kapittel 6. Vurdering og sensur 35 Vurderingsordning Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, og hvor lenge eksamener skal vare, skal framgå av emnebeskrivelsen. Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som arbeidskrav. Det skal framgå av emnebeskrivelsen dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener. 36 Vilkår for å gå opp til eksamen For å gå opp til eksamen skal en student innen fastsatt frist hvert semester registrere seg, melde seg til eksamen, ha betalt avgiftene som er fastsatt i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader med forskrifter, og ha betalt andre avgifter fastsatt av høgskolen. Obligatoriske krav fastsatt i emnebeskrivelsen skal være oppfylt før studenten kan avlegge eksamen. Unntak fra emnebeskrivelsen skal framgå av studieplanen. Er det stilt krav til frammøte, skal studenten ha et frammøte på minst 80 prosent, dersom studieplanen ikke har angitt noe annet. 37 Antall forsøk til eksamen En student kan avlegge eksamen i samme emne inntil tre ganger, uavhengig av om eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. Etter en skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk. Får en student vurderingen ikke bestått på bacheloroppgave eller andre størreprosjektoppgaver som forutsetter veiledning eller egenutformet problemstilling, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny sensur med mindre det er bestemt noe annet i studieplanen. Får en student vurderingen ikke bestått på en masteroppgave, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny sensur. Oppgaven kan ikke leveres før det har gått seks måneder og ikke etter at det har gått tolv måneder fra første sensur. Studenten kan etter søknad gis rett til veiledning under arbeidet med å revidere masteroppgaven. 38 Tidspunktet for eksamen 8

9 Tidspunktet for ordinær skriftlig eksamen kunngjøres på StudentWeb innen oppmeldingsfristen. Datoene for muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på StudentWeb seinest en måned før eksamen. Tidspunktet for utsatt eksamen kunngjøres innen to uker før eksamenen. Utsatt eksamen arrangeres seinest i påfølgende semester dersom det ikke framgår noe annet av studieplanen. Når det kreves at en eksamen er bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen, skal den utsatte eksamenen søkes avviklet slik at det er mulig å fortsette studieprogresjonen. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, sammen med utsatt eksamen eller på et eget tidspunkt. En student som møtte til ordinær eksamen eller dokumenterer gyldig fravær, har rett til at ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av nytt semester dersom a) det er krav om at eksamenen er bestått eller er bestått med særskilt karakterkrav for at videre studieprogresjon i studiet kan gjennomføres b) eksamenen er en gruppeeksamen og samarbeid og resultater kan slå uheldig ut for enkeltstudenter c) studenten mangler én enkelt eksamen i et yrkesstudium, og studenten skal ut i jobb. Søknad om ny eksamen skal sendes studieadministrasjonen innen en uke etter sensur. 39 Oppmelding og avmelding til eksamen En student med utdanningsplan melder seg til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i StudentWeb hvert semester. Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til eksamen gjennom StudentWeb, med mindre høgskolen har gitt annen informasjon. En student som skal melde seg av en eksamen, melder fra i StudentWeb seinest to uker før eksamensdatoen. En student er selv ansvarlig for å melde seg til eksamen innen oppmeldingsfristen og å melde seg av innen avmeldingsfristen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at oppmeldingen eller avmeldingen er korrekt og å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakterer, kan bare melde seg opp til ordinær eksamen. 40 Fravær fra og utsettelse av eksamen En student som trekker seg etter fristen for å melde seg av eksamen, regnes som å ha avlagt eksamen og registreres med «ikke møtt» og et tellende eksamensforsøk. Dette gjelder også studenter som uten dokumentert gyldig fravær uteblir fra eksamen eller ikke leverer eksamensbesvarelse innen innleveringsfristen. Hindrer sykdom studenten i å møte til eksamen eller å levere skriftlige besvarelser innen fristen, skal det framlegges legeerklæring som dekker eksamensdagen for at fraværet skal være gyldig og ikke regnes som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, skal den leveres eller poststemples seinest en uke etter eksamensdagen. Den som blir syk under en tidsavgrenset eksamen med tilsyn, kan trekke seg. Dersom det ikke leveres en legeerklæring i samsvar med kravene i første ledd, teller eksamenen som et eksamensforsøk. 9

10 Har studenten hjemmeeksamen av inntil syv dagers varighet, kan studieadministrasjonen før innleveringsfristen innvilge inntil 48 timers utsettelse med å levere besvarelsen, såframt det umiddelbart kan dokumenteres med legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke, eller dødsfall i nær familie. Har studenten hjemmeeksamen, mappevurderinger eller andre oppgaver av lengre varighet enn syv dager, avgjør studieadministrasjonen etter søknad om det skal gis utsettelse med å levere besvarelsen. 41 Ny og utsatt eksamen Utsatt eksamen arrangeres for dem som har dokumentert gyldig fravær etter 37 andre ledd fra ordinær eksamen. En student som ikke møtte til ordinær eksamen og som ikke har dokumentert gyldig fravær, har bare rett til ny eksamen i emnet ved neste ordinære eksamen. En student som ikke har bestått eksamen, har ikke rett til ny eksamen i emnet før ved neste ordinære eksamen. Avvikles det utsatt eksamen, kan likevel også studenter som ikke har bestått, melde seg opp til den. Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet i regi av NLA Høgskolen ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få rett til ny eller utsatt eksamen dersom det arrangeres slik eksamen. En student som ønsker å forbedre karakteren i et emne, går opp til eksamen etter den emnebeskrivelsen som gjelder på oppmeldingstidspunktet. Det samme gjelder en student som har rett til ny eller utsatt eksamen og som ikke har benyttet den første anledningen til ny eller utsatt eksamen. Studenter som etter at det er innført en ny studieplan eller emnebeskrivelse ønsker å gå opp til eksamen etter den studieplanen eller emnebeskrivelsen de startet på, må søke spesielt om dette innen oppmeldingsfristen. Når et emne opphører, skal det for den som er tatt opp til et studium ved NLA Høgskolen, arrangeres ny eller ekstraordinær eksamen i emnet innen to år etter siste ordinære eksamen. 42 Språk og målform Eksamensoppgaven i alle eksamensformer skal gis på undervisningsspråket. Eksamensoppgaver på norsk utarbeides på bokmål og nynorsk dersom det ikke er fastsatt noe annet i emnebeskrivelsen eller studieplanen. En student kan søke om å levere eksamen eller andre arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad skal leveres før oppmeldingsfristen til eksamen. 43 Hjelpemidler Emnebeskrivelsen eller studieplanen skal angi hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. Det skal framgå av eksamensoppgavens forside eller en egen liste i eksamenslokalet hvilke hjelpemidler som er tillatt. Kandidaten skal sette seg inn i hvilke hjelpemidler det er tillatt å bruke til den enkelte eksamen. 44 Tilrettelegging ved eksamen En student kan søke om tilrettelagt eksamen på fastsatt skjema innen fastsatte frister. Har studentens behov for spesiell tilrettelegging oppstått etter at søknadsfristen er gått ut, kan NLA 10

11 Høgskolen dispensere fra fristen. I slike tilfeller skal søknaden sendes uten ugrunnet opphold etter at behovet oppstod, og det skal dokumenteres at behovet oppstod etter fristen. En søknad om tilrettelagt eksamen skal omfatte dokumentasjon fra sakkyndig instans, for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist, av behovet studenten har. Det skal søkes for hvert semester, men en student med kroniske lidelser eller varige funksjonshemminger trenger ikke nye attester ved ny søknad. Tilretteleggingen skal ikke føre til at de faglige kravene reduseres. 45 Eksamenssted Eksamen gjennomføres normalt ved det studiestedet emnet er tilknyttet. Det skal opplyses om eksamenssted på StudentWeb seinest én uke før eksamen. En student kan søke om å få gjennomføre eksamen på et annet sted. Søknadsfristen er den samme som for å søke om tilrettelagt eksamen. Studenten skal selv inngå avtale med det godkjente eksamensstedet, oppgi stedets kontaktinformasjon til NLA Høgskolen, og betale kostnadene ved en slik gjennomføring. 46 Sensorer Eksterne sensorer skal ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være ansatt på høgskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon b) ha dokumentert vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor eller amanuensis ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. På andre nivåer enn masternivå kan eksterne sensorer som ikke har kvalifikasjoner etter første ledd bokstav a og b, godkjennes dersom de er kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant utdanning og yrkespraksis. Eksterne sensorer skal ikke ha vært ansatt ved NLA Høgskolen i det studieåret de sensurerer. Ved all sensur der karakteren ikke kan påklages, skal det være to sensorer. Masteroppgaver skal vurderes av to sensorer, hvorav minst en skal være ekstern. Veilederen skal normalt være til stede, men deltar ikke i karaktersettingen. 47 Sensur og kunngjøring av karakter Hvor lang tid sensuren kan ta følger av universitets- og høyskoleloven 3-9 fjerde ledd. Masteroppgaver skal være sensurert innen åtte uker. Sensuren kunngjøres i StudentWeb. En student er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren kunngjøres for studenten muntlig eller på StudentWeb samme dag som eksamen er gjennomført. Eksamensresultater kan kunngjøres før fastsatt sensurdato. Klagefristen begynner likevel ikke å løpe før sensurdatoen. 48 Vurderingsskala og endelig karakter Eksamen, prøve, oppgave eller annen innsats vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått, eller etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9. Benyttes bestått eller ikke bestått, kan 11

12 grensen for bestått settes høyere enn der grensen mellom E og F ville vært. Arbeidskrav vurderes med godkjent eller ikke godkjent. Hver emnebeskrivelse skal fastsette vektingen av den enkelte delvurderingen. Når en vektet samlekarakter havner midt mellom to trinn, skal den avrundes til gunst for studenten. Deleksamener som inngår i en samlekarakter for emnet, gir først studiepoeng når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal framgå av studieplanen dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge. Har en student bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder den beste karakteren. Gjennomføres det justerende muntlig prøve, skal den skriftlige prøven tillegges størst vekt og karaktersettes først. Den muntlige prøven kan deretter justere samlekarakteren maksimalt ett trinn opp eller ned. Vurderes den justerende muntlige prøven isolert sett til ikke bestått, må både den muntlige og den skriftlige prøven avlegges på nytt for kunne få bestått. 49 Klage over formelle feil ved eksamen Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage på formelle feil dersom klageretten følger av universitets- og høyskoleloven Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Studentenes rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen og å klage på karakteren følger av universitets- og høyskoleloven 5-3. Et krav om begrunnelse skal ikke føre til endring av karakteren. Karakteren kan likevel endres til gunst for studenten dersom det åpenbart ble gjort feil ved første gangs karakterfastsettelse. Ved gruppeeksamen kan hver student klage individuelt på karakteren dersom det ikke er fastsatt noe annet i studieplanen. En endring av karakteren etter klage gjelder bare for de studentene som har underskrevet den skriftlige klagen. Gjelder en klage en karakter som inngår i et vitnemål som er delt ut, skal vitnemålet leveres tilbake til høgskolen i påvente av ny sensur. 51 Fusk Regler om fusk til eksamen, reaksjoner på fusk og behandlingen av saker om fusk følger av 4-7, 4-8 og 4-11 i universitets- og høyskoleloven. Som fusk regnes blant annet a) bruk av ulovlige hjelpemidler b) ulovlig samarbeid mellom enkeltpersoner eller grupper c) plagiat eller manglende eller feil kildebruk slik at andres tekst framstår som kandidatens egen d) medvirkning til en annen kandidats fusk e) kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter f) manipulasjon av eksamensbesvarelsen etter at den er levert g) adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som gir vilkår for å gå opp til eksamen. h) godkjenning for å delta i obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter på grunnlag kandidaten vet er uriktig. 52 Annullering, utestenging og bortvisning 12

13 Adgangen til å annullere eksamen, prøve og godkjenning og å utestenge og bortvise en student som forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, følger av universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. Annullering etter universitets- og høyskoleloven 4-7 teller som ett forsøk til eksamen. 53 Privatister Med privatist menes den som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven 3-10 uten å være tatt opp som student ved NLA Høgskolen. En privatist har bare rett til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. En privatist skal melde seg opp til eksamen innen de fastsatte fristene for å få rett til eksamen. Oppmeldingen skal dokumentere generell og eventuell spesiell studiekompetanse. En privatist skal betale semesteravgift og fastsatt vederlag for privatisteksamen innen fastsatt frist. Vederlaget består av egenbetaling og vederlag for kostnader til eksamen. Kapittel 7. Veiledet praksis 54 Vurdering av praksis Praksis vurderes med bestått eller ikke bestått, eller en gradert karakterskala. Er praksis et obligatorisk arbeidskrav, vurderes perioden som godkjent eller ikke godkjent. Kravet til å være til stede, arbeidskrav og vurderingsformen skal framgå av studieplanen. Studieplanen skal inkludere bestemmelser fra en eventuell nasjonal rammeplan. En student har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Møtet skal avholdes seinest tre uker før praksisperioden avsluttes og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå eller få godkjent praksisen. Er praksisperioden på fem uker eller mindre, skal møtet holdes halvveis i perioden. Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen. 55 Ikke bestått praksis. Antall forsøk Dersom en praksisperiode blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent, skal hele praksisperioden tas om igjen så framt ikke annet er bestemt i studieplanen eller emnebeskrivelsen. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått eller ikke godkjent to ganger, skal studiet normalt avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få 13

14 tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom studiet ikke har rammeplan eller studieplan som hindrer dette. Kapittel 8. Utfyllende regler. Ikrafttredelse 56 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august Fra samme dato oppheves a) forskrift 27. januar 2011 nr. 999 om studier ved NLA Høgskolen b) forskrift 9. desember 2005 nr om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen c) forskrift 12. juni 2007 nr om bachelorgrad ved Mediehøgskolen Gimlekollen d) forskrift 10. mars 2006 nr. 338 om lokalt opptak og rangering av søkere til videreutdanninger ved Mediehøgskolen Gimlekollen e) forskrift 15. juni 2011 nr om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate. 14