LM-sak 7-13 Organisasjonsendringer/vedtektsendringer

Transkript

1 LM-sak 7-13 Organisasjonsendringer/vedtektsendringer Innledning Som følge av utarbeidelse av ny strategi for foreningen har hovedstyret ansett det formålstjenlig å ta en gjennomgang av foreningens vedtekter for å vurdere nødvendige tilpasninger til ny strategi og ønskede mål for foreningen. Føringer Foreningens vedtekter er foreningens overordnede lover. Foreningens vedtekter skal være styrende for foreningens øvrige styringsdokumenter og handlinger/aktiviteter. Endringer i vedtektene krever to tredjedels flertall fra landsmøtets delegater. Foreningens vedtekter har en oppbygning og logikk som gjør at endring i én av vedtektenes paragrafer vil kunne medføre behov for endring i andre paragrafer for å bevare helheten i vedtektenes struktur og oppbygning. LM-sak 7-13 er delt opp i følgende delsaker: LM-sak Endringer i vedtektenes 1 Navn og formål LM-sak Endringer i vedtektenes 4 Landsmøtet LM-sak Endringer i vedtektenes 5 Hovedstyret LM-sak Endringer i vedtektenes 6 Fylkesledermøtet LM-sak Endringer i vedtektenes 7 Fylkesavdelinger LM-sak Endringer i vedtektenes 13 Desisorer, herunder følgeendringer i 3 Organisasjon og 4 Landsmøtet Hver paragraf med foreslåtte endringer vil bli behandlet separat. Foreslåtte endringer vil fremkomme i rød skrift med understrekning i forslag til vedtak. Det er også vedlagt et vedtektsspeil som viser gamle vedtekter med foreslåtte overstrykninger, og nye vedtekter med foreslåtte endringer i rød skrift, se vedlegg 3. Det er også gjort enkelte rettskrivningsendringer, for eksempel av tallord. Disse endringene medfører ingen innholdsmessige endringer. Endringer i noen paragrafer vil medføre endringer i andre paragrafer. Dette fremkommer av saksfremlegget og blitt redegjort for under behandlingen av saken. 1

2 LM-sak Endringer i vedtektenes 1 Navn og formål Landsmøtet 2011 ba hovedstyret om å ta en gjennomgang av alle foreningens politikkdokumenter og komme med en forenkling av disse. En gjennomgang av foreningens politikkdokumenter viser en blanding av mål, verdier, politiske standpunkt og tiltak. Hovedstyret har derfor gått igjennom alle foreningens dokumenter for å utarbeide enkle, men tydelige mål, verdier og politiske standspunkt. Hovedstyret mener dette vil gi et bedre grunnlag for rekruttering og synliggjøring av foreningen, samtidig som styrende organ i foreningen får klare retningslinjer på hva foreningen skal jobbe med. Samfunnsviternes vedtekter er foreningens øverste styringsdokument. Hovedstyret foreslår av den grunn å løfte Samfunnsviternes verdier og overordende mål inn i foreningens formålsparagraf. Disse vil da være overordnet og førende for alle dokumenter og handlinger/aktiviteter i foreningen. Hovedstyret foreslår en endring i formålsparagrafens tittel for å tydeliggjøre dette. Hovedstyret foreslår at ny tittel skal lyde 1 Formål og verdigrunnlag. Hovedstyret mener at den foreslåtte endringen i formålsparagrafen hever fokuset på god etisk refleksjon og på miljøhensyn til et overordnet nivå og at det følgelig er unødvendig med egne etiske retningslinjer og et policy-dokument om miljø. Endringene i formålsparagrafen innebærer derfor at hovedstyret foreslår at de etiske retningslinjene og miljødokumentet oppheves. Hovedstyrets forslag til vedtak: 1. Landsmøtet vedtar følgende: 1 Formål og verdigrunnlag Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. 2. Landsmøtet vedtar at Samfunnsviternes etiske retningslinjer oppheves, vedlegg 1 3. Landsmøtet vedtar at Samfunnsviternes policy-dokument om miljø oppheves, vedlegg 2. 2

3 Vedlegg 1: Samfunnsviternes etiske retningslinjer Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2011, foreslås opphevet av landsmøtet 2013 Formål Formålet med Samfunnsviternes etiske regler er å sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Samfunnsviterne. Samfunnsviterne skal i utøvelsen av sin virksomhet vise nasjonalt og internasjonalt samfunnsansvar. Tillit Alle medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Samfunnsviterne skal i sine roller arbeide for fellesskapets beste i tråd med lover og regler og med foreningens verdigrunnlag og politiske vedtak. Samfunnsviternes tillitsvalgte og ansatte skal opptre slik at de styrker foreningens omdømme og tillit i medlemsmassen og i befolkningen som helhet. Likebehandling og respekt Samfunnsviternes tillitsvalgte og ansatte skal møte alle medlemmer på en likeverdig måte og yte best mulig service til dem. Fagkunnskap, faglig skjønn og etisk kompetanse skal ligge til grunn i all rådgivning, myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Medlemmer av Samfunnsviterne skal i sitt profesjonelle virke møte publikum, brukere og samarbeidspartnere med respekt for enkeltmennesket og for regler og lovverk og anvende sine fagkunnskaper til beste for samfunnet. Personvern og informasjonssikkerhet Samfunnsviternes medlemmer, tillitsvalgte og ansatte skal overholde de lover og retningslinjer som er satt for å bidra til at medlemmenes personvern blir overholdt og informasjonssikkerheten ivaretas. Samfunnsviterne skal ha et informasjonssikkerhetssystem som skal tilfredsstille de til en hver tid gjeldende myndighetskrav. Miljø Samfunnsviternes medlemmer, tillitsvalgte og ansatte har individuelt og kollektivt et medansvar for å bidra til en miljømessig og sosialt bærekraftig samfunnsutvikling. Fellesskapets ressurser, spesielt ikke-fornybare ressurser, skal forvaltes i et mest mulig helhetlig og langsiktig perspektiv. Mangfold og like muligheter Samfunnsviterne skal arbeide for at likestilling og mangfold i arbeidslivet blir ivaretatt på alle områder og arenaer. Samfunnsviterne skal jobbe for et inkluderende arbeidsliv hvor ingen form for diskriminering skal forekomme. Samfunnsviterne skal arbeide for et likeverdig samfunn der alle mennesker gis like muligheter til skolegang, utdannelse, sosial deltakelse og livsutfoldelse. Samfunnsviternes sekretariat skal være en IA-bedrift. Åpenhet Samfunnsviterne skal være en åpen organisasjon som aktivt motarbeider adferd som kan utvikles i retning av kameraderi eller direkte resultere i korrupsjon eller korrupsjonslignende forhold. Samfunnsviternes medlemmer, tillitsvalgte og ansatte skal være årvåkne overfor slike forhold både i egen organisasjon, i arbeidslivet generelt og i samfunnet for øvrig. 3

4 Vedlegg 2: Samfunnsviternes policy-dokument om miljø Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2011, foreslås opphevet av landsmøtet 2013 Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske dokument, som stadfester at det skal arbeides for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk ved å sikre tilstrekkelig kunnskap som beslutningsgrunnlag i alle sammenhenger. Herunder - Ny klimalov - Grønne skatter - Grønn innovasjon Samfunnsviternes medvirkning i løsningen av miljøproblemer Klimaendringene har gitt og vil gi effekter på naturen, men også på samfunnet. Det meste av miljøforskningen og utredningen av klimautfordringer, -konsekvenser og -tiltak foregår på naturvitenskapens arena og utføres av klimaforskere og eksperter på fagområder som meteorologi, atmosfærekjemi, geologi, geofysikk, oseanografi, geografi, biologi, hav- og landis. I tillegg til disse faggruppenes kompetanse og innsats er det også nødvendig med bred samfunnsfaglig kompetanse for å bidra i planlegging av bærekraftige miljøtiltak og for å avdekke effekter av gjennomførte miljøtiltak og for å kunne tilpasse disse til samfunnet. Samfunnsviterne mener at klima- og miljøproblematikk bør settes i lys av følgende punkter: Samfunnsvitere og humanister kan bidra med innsikt i det som skal til for at samfunnet og enkeltmennesket skal kunne tilpasse seg til klimaendringer og gjennomføring av klimatiltak nasjonalt og globalt. Samfunnsviterne skal være en pådriver for at samfunnsvitere og humanister skal inngå som en naturlig del av de fagmiljøer som planlegger, utarbeider og evaluerer miljøtiltak. Samfunnsviterne mener at det er nødvendig å se på klima- og miljøspørsmål i et tverrfaglig lys for å kunne diskutere bærekraftig utvikling både nasjonalt og globalt. Den samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningen må styrkes for å sikre bærekraftig verdiskapning, viten om samfunnsvitenskapelige effekter av miljøutfordringer og velferd. Samfunnsvitere og humanister har kompetanse som kan hjelpe til med å avdekke og forstå påvirkningsmekanismer og prosesser. I klima- og miljøspørsmål har Samfunnsviterne ansvar for å bruke sin kunnskap og erfaring både ved å delta og forme den offentlige debatt, ved direkte og indirekte å påvirke beslutningstagere og gjennom å levere konkrete løsninger i enkeltsaker. Samfunnsviternes medlemmer oppfordres til å delta med sin innsikt og kompetanse i debatten rundt klima- og miljøspørsmål. Praktiske tiltak i organisasjonen Samfunnsviterne skal i sin virksomhet etterstrebe å være minst mulig til belastning for miljøet. Dette innbefatter både sekretariatet, tillitsvalgtapparatet og arrangementer i regi av foreningen. Samfunnsviterne skal, ved alle arrangementer og tiltak i regi av foreningen, være miljøbevisst. 4

5 Samfunnsviterne skal innføre konkrete miljøtiltak som er målbare, relevante og enkle å gjennomføre. Samfunnsviterne skal miljøsertifiseres Hovedstyret skal spesifisere hvilken sertifiseringsordning som benyttes. 5

6 LM-sak Endringer i vedtektenes 4 Landsmøtet Hovedstyret ba i sak Framdriftsplan og saker Landsmøte 2013 generalsekretæren om å legge frem en sak om utvidelse av landsmøteperioden fra to til tre år. Hovedstyret vedtok forslag til endringer i sak Vedtektsendringer for Samfunnsviterne. Hovedstyrets ønske om å innføre treårige landsmøteperioder springer ut i fra et behov for å ha større mulighet til å gjennomføre landsmøtets vedtatte føringer. Dagens modell med toårige landsmøteperioder anses som for kort, da store deler av tiden blant annet går med til å konstituere seg og arrangere påfølgende landsmøte. En innføring av treårige landsmøter vil ha som positiv effekt å gi hovedstyret større arbeidsro til å gjennomføre foreningens politikk og satsingsområder. Ulempen kan derimot være at det kan bli vanskeligere å få kandidater til å stille til styreverv eller sitte perioden ut. I forbindelse med en gjennomgang av vedtektenes 4 ønsket hovedstyret å klargjøre hvilke av hovedstyrets medlemmer som hadde forslags-, tale- og stemmerett ved å spesifisere at dette kun gjelder styrets faste medlemmer. Dette fordi det har vært litt uklart i forhold til styrets varamedlemmer og observatør. Hovedstyret ønsket videre å utvide tale og forslagsretten til foreslåtte kandidater til hovedstyret og foreslåtte kontrollkomite i 13. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar: 4 LANDSMØTET Landsmøtet er Samfunnsviternes øverste organ. Landsmøtet sammenkalles av hovedstyret hvert tredje år. Sted og tidspunkt gjøres kjent med tre måneders varsel. Dersom minst fire hovedstyremedlemmer, eller mer enn halvparten av fylkesavdelingene eller minst 20 % av medlemmene ber om det, kalles det inn til ekstraordinært landsmøte. Saker som skal behandles på landsmøtet må være hovedstyret i hende åtte uker før landsmøtet. Sakene fra hovedstyret sendes ut senest fire uker før møtet med hovedstyrets innstilling. Landsmøtet vedtar sin egen forretningsorden. Landsmøtet består av følgende: Landsmøtedelegater med tale, forslags- og stemmerett: a. Hovedstyrets faste medlemmer b. Valgte delegater c. Inntil fem studentdelegater Delegater etter pkt a, b og c har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avholdes omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet har leder dobbeltstemme. 6

7 Hovedstyrets medlemmer har stemmerett i alle saker unntatt årsmelding, regnskap og annet som angår tidligere disposisjoner gjort av hovedstyret. Hovedstyrets medlemmer kan ikke stille som valgte delegater. Landsmøtedeltakere med tale- og forslagsrett: a. Kandidater til hovedstyret b. Medlemmer av kontrollkomiteen Landsmøtedeltakere med talerett: a. Generalsekretæren i foreningen b. Landsmøtet kan etter forslag gi talerett til andre enn dem som er nevnt Landsmøtet er vedtaksdyktig når over 50 % av delegatene er til stede. Antallet delegater til landsmøtet fordeles på følgende måte: Delegatene til landsmøtet fordeles forholdsmessig mellom fylkesavdelingene avhengig av antallet medlemmer i fylkesavdelingen. Antall valgte delegater beregnes ut fra medlemstallet i fylkesavdelingen pr det år landsmøtet avholdes. Antallet delegater fra en fylkesavdeling kan ikke overstige 30 % av det samlede antallet delegater til landsmøtet. Det kan maksimum utnevnes til sammen 75 delegater utenom studentdelegatene. Det kan utnevnes to delegater fra hver aktive fylkesavdeling. Fylkesavdelinger uten tilstrekkelig aktivitet etter vedtekt 7 skal ikke ha delegatplasser. Studentdelegater på landsmøtet er fem studenter inkl. studentobservatøren i hovedstyret. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver: a. Behandle hovedstyrets årsberetning og godkjenne regnskap med eventuelle avsetninger b. Vedta rammebudsjett for landsmøteperioden c. Fastsette medlemskontingent for landsmøteperioden d. Vedta overordnede mål og strategier for Samfunnsviternes virksomhet e. Velge leder, nestleder, seks styremedlemmer og fem varamedlemmer til hovedstyret Funksjonstiden er tre år. Alle tariffområder bør være representert blant hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer f. Velge statsautorisert revisor og kontrollkomité. Funksjonstiden er tre år g.velge 4 medlemmer til valgkomité. Funksjonstiden er tre år h.vedta vedtektsendringer i. Behandle og fatte vedtak i saker som fremmes for landsmøtet j. Fastsette satser for godtgjøring av hovedstyrets medlemmer, herunder frikjøp av foreningens ledelse k. Føre protokoll over landsmøtets vedtak. Protokollen skal signeres av to protokollunderskrivere som velges av landsmøtet 7

8 LM-sak Endringer i vedtektenes 5 Hovedstyret På bakgrunn av forslaget om treårige landsmøteperioder mener hovedstyret at det er nødvendig å begrense varigheten av oppnevningsperioden for studentrepresentanter. Hovedstyret foreslår at valgperioden for studentobservatøren defineres til å være ettårig for å sikre at representanten er student og dermed knyttet opp mot studentmiljøet og studentarbeidet i hele styreperioden. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar: 5 HOVEDSTYRET Hovedstyret er Samfunnsviternes øverste politiske organ når landsmøtet ikke er samlet. Hovedstyret avgjør selv sin arbeidsform. Hovedstyret består av: a. leder b. nestleder c. seks direkte valgte medlemmer d. én studentobservatør e. fem varamedlemmer Første vara har møte-, tale- og forslagsrett. Studentobservatøren utpekes for ett år av gangen på studentlagenes årlige samling. Studentobservatøren har møte- og talerett. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Hovedstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Hovedstyret sammenkalles minimum fire ganger pr. år, eller hvis minst to av styrets medlemmer ønsker det. Hovedstyrets mandat og arbeidsoppgaver: a. Ledelse av Samfunnsviterne mellom landsmøtene b. Følge opp vedtak fattet av landsmøtet c. Vedta styringsdokumenter d. Nedsette arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg e. Føre protokoll over styremøtene f. Vedta ekstraordinær kontingentøkning i forbindelse med streik og lockout g. Overordnet ansvar for foreningens arbeidsgiverpolitikk, herunder ansette foreningens generalsekretær, samt fastsette lønns- og arbeidsvilkår for generalsekretæren h. Vedta budsjett innenfor rammer fastsatt av landsmøtet i. I samarbeid med revisor påse at regnskap føres i samsvar med landsmøtets vedtak j. Forberede alle saker til landsmøtet k. Avgjøre søknader om medlemskap på særlige vilkår l. Ekskludere medlemmer fra Samfunnsviterne som opptrer i strid med vedtektene m. Fastsette retningslinjer for Samfunnsviterne 8

9 n. Vedta frikjøp og godtgjøring av tillitsvalgte ved behov innenfor rammer satt på landsmøtet 9

10 LM-sak Endringer i vedtektenes 6 Fylkesledermøtet Fylkesavdelingene vil spille en sentral rolle i utvikling og gjennomføring av foreningens nye strategi. Det er derfor foreslått små justeringer både i fylkesledermøtet og fylkesavdelingenes oppgaver. Hovedstyret foreslår i 6 å utvide muligheten for flere fylkesledermøter ved å endre møtefrekvensen til minst to ganger pr. år i stedet for to ganger pr. år, som definert i dagens vedtekter. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar: 6 FYLKESLEDERMØTET Fylkesledermøte avholdes minst to ganger i året og er et rådgivende organ for hovedstyret. Fylkesledermøtet kan selv ta opp saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling. Fylkesledermøtet innkalles av hovedstyret, eller når ¼ av fylkeslederne krever det. 10

11 LM-sak Endringer i vedtektenes 7 Fylkesavdelinger Fylkesavdelingene vil spille en sentral rolle i utvikling og gjennomføring av foreningens nye strategi. Det er derfor foreslått små justeringer både i fylkesledermøtet og fylkesavdelingenes oppgaver. Hovedstyret foreslår endringer i vedtektenes i 7 andre ledd som gjelder fylkesavdelingens oppgaver. Ved å erstatte samlinger for tillitsvalgte med nettverk åpnes det for at fylkesavdelingene i større grad kan arrangere faglige/profesjonelle nettverk uten av den grunn å utelate tillitsvalgtnettverk. Hovedstyret foreslår også en endring i vedtektens siste avsnitt som gjelder fylkesstyrets sammensetning. Dagens formulering Styrets sammensetning bør ha en sektorvis fordeling foreslås endret til Styrets sammensetning bør gjenspeile medlemsmassen i regionen. Å gjenspeile medlemsmassen gir et bredere grunnlag for representativ styresammensetning fordi det ikke bare er sektortilknytning som ønskes representert. Det kan etter omstendighetene være like aktuelt å legge vekt på alderssammensetning, kjønn, fag osv. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar: 7 FYLKESAVDELINGER En fylkesavdeling består av medlemmer av Samfunnsviterne innenfor en geografisk enhet, avgrenset til et fylke eller en region. Opprettelse av fylkesavdelinger godkjennes av hovedstyret. Fylkesavdelingene skal arbeide innenfor foreningens vedtekter, mål og retningslinjer, med hovedfokus på: a. Organisasjonsbygging b. Rekruttering og studentarbeid c. Nettverksbygging og faglige aktiviteter Fylkesavdelingene skal holde seg innenfor årlige økonomiske rammer fastsatt av landsmøte/hovedstyret og kan utover dette ikke pådra Samfunnsviterne økonomisk ansvar. Fylkesavdelingene avholder årsmøte hvert år. Det må avholdes årsmøte minst ti uker før landsmøtet. Innkalling skjer med seks ukers varsel. Sakene sendes ut senest to uker før årsmøtet. Fylkesavdelingene skal søke om økonomisk støtte til de aktiviteter som er beskrevet ovenfor. På årsmøtet behandles: a. Årsberetning b. Oversikt over utgifter og inntekter i perioden c. Oppstilling av inntekter og utgifter i neste periode d. Handlingsprogram e. Årsmøtesaker f. Saker som ønskes framlagt for landsmøte, herunder forslag til vedtektsendringer og valg av delegater til landsmøtet. Fylkesavdelingene bør 11

12 etterstrebe at delegatene er representative for medlemsmassen. Årsmøtet kan gi styret fullmakter i slike saker g. Valg av styre Styret skal bestå av minimum en leder og en nestleder. Styrets sammensetning bør gjenspeile medlemsmassen i regionen. Studentlag i fylket/regionen kan representeres i fylkesstyret av representant valgt av studentmedlemmene. 12

13 LM-sak Endringer i vedtektenes 13 Desisorer Innføring av treårige landsmøteperioder vil kunne innsnevre landsmøtets politiske og økonomiske kontroll med hovedstyrets arbeid. Hovedstyret foreslår derfor at desisorordningen forsterkes ved at det oppnevnes tre desisorer som utgjør en kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver utvides til å ha både en politisk og en økonomisk kontrollfunksjon. Kontrollkomiteens ansvarsområde og oppgaver presiseres i vedtektene. Innføring av en kontrollkomité er i tråd med foreningens profesjonaliseringsarbeid. Endringer i vedtektenes 13 Desisorer får konsekvenser for ordlyden i 3 Organisasjon og 4 Landsmøte. Hovedstyrets forslag til vedtak: 1. Landsmøtet vedtar: 13 KONTROLLKOMITÉ Kontrollkomiteen er landsmøtets kontrollorgan og er kun ansvarlig overfor landsmøtet. Komiteen består av en leder og to medlemmer som velges for landsmøteperioden på tre år. Komiteen konstituerer seg selv. Bare medlemmer av foreningen kan velges som medlemmer til komiteen. Medlemmene av kontrollkomiteen kan ikke samtidig være medlem av hovedstyret, fylkesstyrer eller andre utvalg i foreningen. Kontrollkomiteen skal få tilsendt alle relevante dokumenter, herunder: a. Innkallinger og saksdokumenter til hovedstyrets møter b. Hovedstyrets møteprotokoller med alle vedlegg c. Møteinnkallinger og saksdokumenter til landsmøtet Dersom kontrollkomiteen mener å ha behov for informasjon utover det som er nevnt over, kan den kreve ytterligere informasjon fra hovedstyret. Kontrollkomiteens oppgaver: a. Kontrollkomiteen skal etter eget skjønn vurdere om hovedstyret styrer foreningens virksomhet i overensstemmelse med foreningens vedtekter og overordnede politikkdokumenter. b. Kontrollkomiteen skal vurdere om hovedstyret gjennomfører landsmøtets vedtak og følger opp dets henstillinger. c. Kontrollkomiteen skal vurdere om hovedstyret forvalter foreningens midler og øvrige ressurser forsvarlig og i samsvar med anerkjent forretningsskikk. d. Kontrollkomiteen skal fastsette foreningens regnskap endelig for hvert kalenderår etter avsluttet gjennomgang av hovedstyret. Hvis kontrollkomiteen avdekker vesentlige uregelmessigheter, kan den la være å fastsette regnskapet som endelig. Kontrollkomiteen skal i slike tilfeller umiddelbart og skriftlig underrette hovedstyret, foreningens revisor og generalsekretæren om sin konklusjon. e. Kontrollkomiteen skal avgi en skriftlig rapport til hvert ordinære landsmøte og en egen melding til hovedstyret og generalsekretæren i årene mellom to ordinære landsmøter, senest 1. mai. 13

14 2. Landsmøtet vedtar: 3 ORGANISASJON Samfunnsviterne har følgende organ: Landsmøtet Kontrollkomité Hovedstyret Fylkesledermøtet Tariffkonferansen Fylkesavdelinger Lokallag Studentlag Fagutvalget 14

15 Vedlegg 3: Vedtektsspeil Gjeldende vedtekter Foreslåtte vedtekter 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengige og er tilsluttet Akademikerne. 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Samfunnsviterne skal bidra til demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Samfunnsviterne skal bidra til verdiskapning, innovasjon og bærekraftig utvikling, hvor samfunnshensyn som miljø, arbeidstakerrettigheter, helse og velferd, global rettferdighet og sosial sikkerhet ivaretas. Samfunnsviterne skal i all aktivitet være etisk reflektert og fatte beslutninger som tåler offentlig oppmerksomhet. Samfunnsviterne er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Akademikerne. 2 MEDLEMSKAP 2.1 Medlemskap I foreningen kan opptas: a. Ordinære medlemmer: Personer med mastergrad eller tilsvarende fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag b. Studentmedlemmer: Studenter med påbegynt bachelorgrad fra universitetet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag c. Medlemskap på særlige vilkår: Hovedstyret avgjør søknader om medlemskap på særlig vilkår. 2 MEDLEMSKAP 2.1 Medlemskap I foreningen kan opptas: a. Ordinære medlemmer: Personer med mastergrad eller tilsvarende fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag b. Studentmedlemmer: Studenter med påbegynt bachelorgrad fra universitetet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag c. Medlemskap på særlige vilkår: Hovedstyret avgjør søknader om medlemskap på særlig vilkår. 15

16 Personer med minimum cand.mag.- grad eller annen 4-årig utdanning fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humansistiske fag tas opp under denne bestemmelsen 2.2 Rettigheter og plikter a. Foreningens aktiviteter og tilbud er åpne for alle medlemmer b. Individuell juridisk assistanse ved arbeidskonflikt er tilgjengelig etter 3 måneders ordinært medlemskap c. Medlemmer som ikke har betalt forfalt kontingent kan ikke påberope seg medlemsrettigheter d. Utmelding skal skje skriftlig med tre måneders varsel, som løper fra og med første dag i måneden etter at utmeldingen fant sted. 2.3 Eksklusjon Hovedstyret kan ekskludere medlemmer som opptrer i strid med foreningens vedtekter. Personer med minimum cand.mag.- grad eller annen fireårig utdanning fra universitet eller høgskole innen samfunnsvitenskapelige og humansistiske fag tas opp under denne bestemmelsen 2.2 Rettigheter og plikter a. Foreningens aktiviteter og tilbud er åpne for alle medlemmer b. Individuell juridisk assistanse ved arbeidskonflikt er tilgjengelig etter tre måneders ordinært medlemskap c. Medlemmer som ikke har betalt forfalt kontingent kan ikke påberope seg medlemsrettigheter d. Utmelding skal skje skriftlig med tre måneders varsel, som løper fra og med første dag i måneden etter at utmeldingen fant sted. 2.3 Eksklusjon Hovedstyret kan ekskludere medlemmer som opptrer i strid med foreningens vedtekter. 3 ORGANISASJON Samfunnsviterne har følgende organ: Landsmøtet Hovedstyret Fylkesledermøtet Tariffkonferansen Fylkesavdelinger Lokallag Studentlag Fagutvalget 3 ORGANISASJON Samfunnsviterne har følgende organ: Landsmøtet Kontrollkomité Hovedstyret Fylkesledermøtet Tariffkonferansen Fylkesavdelinger Lokallag Studentlag Fagutvalget 4 LANDSMØTET Landsmøtet er Samfunnsviternes øverste organ. Landsmøtet sammenkalles av hovedstyret hvert annet år. Sted og tidspunkt gjøres kjent med 3 måneders varsel. Dersom minst 4 hovedstyremedlemmer, eller mer enn halvparten av fylkesavdelingene eller minst 20 % av medlemmene ber om det, kalles det inn til ekstraordinært landsmøte. Saker som skal behandles på landsmøtet må være hovedstyret i hende 8 uker før landsmøtet. Sakene fra hovedstyret sendes ut senest 4 uker før møtet med hovedstyrets 4 LANDSMØTET Landsmøtet er Samfunnsviternes øverste organ. Landsmøtet sammenkalles av hovedstyret hvert tredje år. Sted og tidspunkt gjøres kjent med tre måneders varsel. Dersom minst fire hovedstyremedlemmer, eller mer enn halvparten av fylkesavdelingene eller minst 20 prosent av medlemmene ber om det, kalles det inn til ekstraordinært landsmøte. Saker som skal behandles på landsmøtet må være hovedstyret i hende åtte uker før landsmøtet. Sakene fra hovedstyret sendes 16

17 innstilling. Landsmøtet vedtar sin egen forretningsorden. Landsmøtet består av følgende: ut senest fire uker før møtet med hovedstyrets innstilling. Landsmøtet vedtar sin egen forretningsorden. Landsmøtet består av følgende: Landsmøtedelegater med tale, forslagsog stemmerett: a. Hovedstyrets medlemmer b. Valgte delegater c. Inntil 5 studentdelegater Delegater etter pkt a, b og c har 1 stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avholdes omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Hovedstyrets medlemmer har stemmerett i alle saker unntatt årsmelding, regnskap og annet som angår tidligere disposisjoner gjort av hovedstyret. Hovedstyrets medlemmer kan ikke stille som valgte delegater. Landsmøtedeltakere med talerett: 1. Kandidater til hovedstyret 2. Generalsekretær i foreningen 3. Landsmøtet kan etter forslag gi talerett til andre enn dem som er nevnt Landsmøtet er vedtaksdyktig når over 50 % av delegatene er til stede. Antallet delegater til landsmøtet fordeles på følgende måte: Delegatene til landsmøtet fordeles forholdsmessig mellom fylkesavdelingene avhengig av antallet medlemmer i fylkesavdelingen. Antall valgte delegater beregnes ut fra medlemstallet i fylkesavdelingen pr det år landsmøtet avholdes. Antallet delegater fra en fylkesavdeling kan ikke overstige 30 % av det samlede antallet delegater til landsmøtet. Det kan maksimum utnevnes til sammen 75 Landsmøtedelegater med tale, forslagsog stemmerett: a. Hovedstyrets faste medlemmer b. Valgte delegater c. Inntil fem studentdelegater Delegater etter pkt a, b og c har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avholdes omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Hovedstyrets medlemmer har stemmerett i alle saker unntatt årsmelding, regnskap og annet som angår tidligere disposisjoner gjort av hovedstyret. Hovedstyrets medlemmer kan ikke stille som valgte delegater. Landsmøtedeltakere med tale- og forslagsrett: 1. Kandidater til hovedstyret 2. Medlemmer av kontrollkomiteen Landsmøtedeltakere med talerett: a. Generalsekretæren i foreningen b. Landsmøtet kan etter forslag gi talerett til andre enn dem som er nevnt Landsmøtet er vedtaksdyktig når over 50 prosent av delegatene er til stede. Antallet delegater til landsmøtet fordeles på følgende måte: Delegatene til landsmøtet fordeles forholdsmessig mellom fylkesavdelingene avhengig av antallet medlemmer i fylkesavdelingen. Antall valgte delegater beregnes ut fra medlemstallet i fylkesavdelingen pr det år landsmøtet avholdes. Antallet delegater fra en fylkesavdeling kan ikke overstige 30 prosent av det samlede antallet delegater til landsmøtet. Det kan maksimum utnevnes til sammen 75 17

18 delegater utenom studentdelegatene. Det kan utnevnes to delegater fra hver aktiv fylkesavdeling. Fylkesavdelinger uten tilstrekkelig aktivitet etter vedtekt 7 skal ikke ha delegatplasser. Studentdelegater på landsmøtet er fem studenter inkl. studentobservatøren i hovedstyret. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver: a. Behandle hovedstyrets årsberetning og godkjenne regnskap med eventuelle avsetninger b. Vedta rammebudsjett for styreperioden c. Fastsette medlemskontingent for landsmøteperioden d. Vedta overordnede mål og strategier for Samfunnsviternes virksomhet e. Velge leder, nestleder, 6 styremedlemmer og 5 varamedlemmer til hovedstyret Funksjonstiden er 2 år. Alle tariffområder skal være representert blant hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer f. Velge statsautorisert revisor og 2 desisorer. Funksjonstiden er 2 år. g. Velge 4 medlemmer til valgkomité. Funksjonstiden er 2 år h. Vedta vedtektsendringer i. Behandle og fatte vedtak i saker som fremmes for landsmøtet j. Fastsette satser for godtgjøring av hovedstyrets medlemmer, herunder frikjøp av foreningens ledelse k. Føre protokoll over landsmøtets vedtak. Protokollen skal signeres av 2 protokollunderskrivere som velges av landsmøtet delegater utenom studentdelegatene. Det kan utnevnes to delegater fra hver aktive fylkesavdeling. Fylkesavdelinger uten tilstrekkelig aktivitet etter vedtekt 7 skal ikke ha delegatplasser. Studentdelegater på landsmøtet er fem studenter inkl. studentobservatøren i hovedstyret. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver: a. Behandle hovedstyrets årsberetning og godkjenne regnskap med eventuelle avsetninger b. Vedta rammebudsjett for landsmøteperioden c. Fastsette medlemskontingent for landsmøteperioden d. Vedta overordnede mål og strategier for Samfunnsviternes virksomhet e. Velge leder, nestleder, seks styremedlemmer og fem varamedlemmer til hovedstyret Funksjonstiden er tre år. Alle tariffområder bør være representert blant hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer f. Velge statsautorisert revisor og kontrollkomité. Funksjonstiden er tre år. g. Velge fire medlemmer til valgkomité. Funksjonstiden er tre år h. Vedta vedtektsendringer i. Behandle og fatte vedtak i saker som fremmes for landsmøtet j. Fastsette satser for godtgjøring av hovedstyrets medlemmer, herunder frikjøp av foreningens ledelse k. Føre protokoll over landsmøtets vedtak. Protokollen skal signeres av to protokollunderskrivere som velges av landsmøtet 5 HOVEDSTYRET Hovedstyret er Samfunnsviternes øverste politiske organ når landsmøtet ikke er samlet. Hovedstyret avgjør selv sin arbeidsform. 5 HOVEDSTYRET Hovedstyret er Samfunnsviternes øverste politiske organ når landsmøtet ikke er samlet. Hovedstyret avgjør selv sin arbeidsform. 18

19 Hovedstyret består av: a. leder b. nestleder c. 6 direkte valgte medlemmer d. 1 studentobservatør e. 5 varamedlemmer Første vara har møte, tale- og forslagsrett. Hovedstyret består av: a. leder b. nestleder c. seks direkte valgte medlemmer d. én studentobservatør e. fem varamedlemmer Første vara har møte-, tale- og forslagsrett. Studentobservatøren utpekes for ett år av gangen på studentlagenes årlige samling. Studentobservatøren har møte- og talerett. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Hovedstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Hovedstyret sammenkalles minimum 4 ganger pr. år, eller hvis minst 2 av styrets medlemmer ønsker det. Hovedstyrets mandat og arbeidsoppgaver: Ledelse av Samfunnsviterne mellom landsmøtene a. Følge opp vedtak fattet av landsmøtet b. Vedta styringsdokumenter c. Nedsette arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg d. Føre protokoll over styremøtene e. Vedta ekstraordinær kontingentøkning i forbindelse med streik og lockout f. Overordnet ansvar for foreningens arbeidsgiverpolitikk, herunder ansette foreningens generalsekretær, samt fastsette lønns- og arbeidsvilkår for generalsekretær g. Vedta budsjett innenfor rammer fastsatt av landsmøtet h. I samarbeid med revisor påse at regnskap føres i samsvar med landsmøtets vedtak i. Forberede alle saker til landsmøtet j. Avgjøre søknader om medlemskap på særlige vilkår k. Ekskludere medlemmer fra Samfunnsviterne som opptrer i strid med vedtektene l. Fastsette retningslinjer for Samfunnsviterne Studentobservatøren har møte- og talerett. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Hovedstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Hovedstyret sammenkalles minimum fire ganger pr. år, eller hvis minst to av styrets medlemmer ønsker det. Hovedstyrets mandat og arbeidsoppgaver: Ledelse av Samfunnsviterne mellom landsmøtene a. Følge opp vedtak fattet av landsmøtet b. Vedta styringsdokumenter c. Nedsette arbeidsgrupper, komiteer, råd og utvalg d. Føre protokoll over styremøtene e. Vedta ekstraordinær kontingentøkning i forbindelse med streik og lockout f. Overordnet ansvar for foreningens arbeidsgiverpolitikk, herunder ansette foreningens generalsekretær, samt fastsette lønns- og arbeidsvilkår for generalsekretæren g. Vedta budsjett innenfor rammer fastsatt av landsmøtet h. I samarbeid med revisor påse at regnskap føres i samsvar med landsmøtets vedtak i. Forberede alle saker til landsmøtet j. Avgjøre søknader om medlemskap på særlige vilkår k. Ekskludere medlemmer fra Samfunnsviterne som opptrer i strid med vedtektene l. Fastsette retningslinjer for Samfunnsviterne 19

20 m. Vedta frikjøp og godtgjøring av tillitsvalgte ved behov innenfor rammer satt på landsmøtet m. Vedta frikjøp og godtgjøring av tillitsvalgte ved behov innenfor rammer satt på landsmøtet 6 FYLKESLEDERMØTET Fylkesledermøte avholdes to ganger i året, og er et rådgivende organ for hovedstyret. Fylkesledermøtet kan selv ta opp saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling. Fylkesledermøtet innkalles av hovedstyret, eller når ¼ av fylkeslederne krever det. 6 FYLKESLEDERMØTET Fylkesledermøte avholdes minst to ganger i året og er et rådgivende organ for hovedstyret. Fylkesledermøtet kan selv ta opp saker som kan oversendes hovedstyret til videre behandling. Fylkesledermøtet innkalles av hovedstyret, eller når en fjerdedel av fylkeslederne krever det. 7 FYLKESAVDELINGER En fylkesavdeling består av medlemmer av Samfunnsviterne innenfor en geografisk enhet, avgrenset til et fylke eller en region. Opprettelse av fylkesavdelinger godkjennes av hovedstyret. Fylkesavdelingene skal arbeide innenfor foreningens vedtekter, mål og retningslinjer, med hovedfokus på: a. Organisasjonsbygging b. Rekruttering og studentarbeid c. Samlinger for tillitsvalgte d. Faglige aktiviteter Fylkesavdelingene skal holde seg innenfor årlige økonomiske rammer fastsatt av landsmøte/hovedstyret og kan utover dette ikke pådra Samfunnsviterne økonomisk ansvar. Fylkesavdelingene avholder årsmøte hvert år. Det må avholdes årsmøte minst 10 uker før landsmøtet. Innkalling skjer med 6 ukers varsel. Sakene sendes ut senest 2 uker før årsmøtet. Fylkesavdelingene skal søke om økonomisk støtte til de aktiviteter som er beskrevet ovenfor. På årsmøtet behandles: a. Årsberetning b. Oversikt over utgifter og inntekter i perioden 7 FYLKESAVDELINGER En fylkesavdeling består av medlemmer av Samfunnsviterne innenfor en geografisk enhet, avgrenset til et fylke eller en region. Opprettelse av fylkesavdelinger godkjennes av hovedstyret. Fylkesavdelingene skal arbeide innenfor foreningens vedtekter, mål og retningslinjer, med hovedfokus på: a. Organisasjonsbygging b. Rekruttering og studentarbeid c. Nettverksbygging og faglige aktiviteter Fylkesavdelingene skal holde seg innenfor årlige økonomiske rammer fastsatt av landsmøte/hovedstyret og kan utover dette ikke pådra Samfunnsviterne økonomisk ansvar. Fylkesavdelingene avholder årsmøte hvert år. Det må avholdes årsmøte minst ti uker før landsmøtet. Innkalling skjer med seks ukers varsel. Sakene sendes ut senest to uker før årsmøtet. Fylkesavdelingene skal søke om økonomisk støtte til de aktiviteter som er beskrevet ovenfor. På årsmøtet behandles: a. Årsberetning b. Oversikt over utgifter og inntekter i perioden 20

21 c. Oppstilling av inntekter og utgifter i neste periode d. Handlingsprogram e. Årsmøtesaker f. Saker som ønskes framlagt for landsmøte, herunder forslag til vedtektsendringer og valg av delegater til landsmøtet. Fylkesavdelingene bør etterstrebe at delegatene er representative for medlemsmassen. Årsmøtet kan gi styret fullmakter i slike saker g. Valg av styre Styret skal bestå av minimum en leder og en nestleder. Styrets sammensetning bør ha en sektorvis fordeling. Studentlag i fylket/regionen kan representeres i fylkesstyret av representant valgt av studentmedlemmene. c. Oppstilling av inntekter og utgifter i neste periode d. Handlingsprogram e. Årsmøtesaker f. Saker som ønskes framlagt for landsmøte, herunder forslag til vedtektsendringer og valg av delegater til landsmøtet. Fylkesavdelingene bør etterstrebe at delegatene er representative for medlemsmassen. Årsmøtet kan gi styret fullmakter i slike saker g. Valg av styre Styret skal bestå av minimum en leder og en nestleder. Styrets sammensetning bør gjenspeile medlemsmassen i regionen. Studentlag i fylket/regionen kan representeres i fylkesstyret av representant valgt av studentmedlemmene. 8 LOKALLAG Lokallag etableres i virksomheter der Samfunnsviterne har 3 eller flere medlemmer. Lokallagene skal arbeide innenfor Samfunnsviternes vedtekter, mål og retningslinjer. Lokallagene har ansvar for følgende oppgaver: a. Gjennomføre lokale forhandlinger b. Søke om økonomisk støtte til lokale aktiviteter c. Sette lokale saker på dagsorden d. Foreslå kandidater til fylkesstyret Lokallagene kan avholde årsmøte som da velger leder og styre. Leder av lokallaget opptrer som hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt for medlemmene i lokallaget. 8 LOKALLAG Lokallag etableres i virksomheter der Samfunnsviterne har tre eller flere medlemmer. Lokallagene skal arbeide innenfor Samfunnsviternes vedtekter, mål og retningslinjer. Lokallagene har ansvar for følgende oppgaver: a. Gjennomføre lokale forhandlinger b. Søke om økonomisk støtte til lokale aktiviteter c. Sette lokale saker på dagsorden d. Foreslå kandidater til fylkesstyret Lokallagene kan avholde årsmøte som da velger leder og styre. Leder av lokallaget opptrer som hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt for medlemmene i lokallaget. 9 STUDENTLAG Ved landets universiteter og høgskoler kan det opprettes studentlag for studenter som har studentmedlemskap i Samfunnsviterne. Studentlagene skal arbeide innenfor Samfunnsviternes vedtekter, mål og retningslinjer. 9 STUDENTLAG Ved landets universiteter og høgskoler kan det opprettes studentlag for studenter som har studentmedlemskap i Samfunnsviterne. Studentlagene skal arbeide innenfor Samfunnsviternes vedtekter, mål og retningslinjer. 21

22 Studentlagene bør representeres i styret til den fylkesavdelingen som geografisk omslutter universitetet/høgskolen hvor studentlaget er etablert. Studentlagene kan avholde årsmøte som velger leder. Det avholdes en årlig samling for studentlagenes ledere. Studentlagenes ledere samarbeider om å utpeke studentdelegater til landsmøtet og studentobservatør til hovedstyrets møter. Studentlagene bør representeres i styret til den fylkesavdelingen som geografisk omslutter universitetet/høgskolen hvor studentlaget er etablert. Studentlagene kan avholde årsmøte som velger leder. Det avholdes en årlig samling for studentlagenes ledere. Studentlagenes ledere samarbeider om å utpeke studentdelegater til landsmøtet og studentobservatør til hovedstyrets møter. 10 TARIFFKONFERANSEN Samfunnsviterne avholder hvert år en tariffkonferanse. Tariffkonferansen er et rådgivende organ for hovedstyret innen lønns- og arbeidsvilkår. Tariffkonferansen består av Samfunnsviternes tillitsvalgte som inviteres etter nærmere kriterier utarbeidet av hovedstyret. 10 TARIFFKONFERANSEN Samfunnsviterne avholder hvert år en tariffkonferanse. Tariffkonferansen er et rådgivende organ for hovedstyret innen lønns- og arbeidsvilkår. Tariffkonferansen består av Samfunnsviternes tillitsvalgte som inviteres etter nærmere kriterier utarbeidet av hovedstyret. 11 FAGUTVALGET Fagutvalget er et rådgivende organ for hovedstyret. Fagutvalget har ansvaret for Samfunnsviternes fagkonferanse. Fagutvalget kan selv ta initiativ til saker. 11 FAGUTVALGET Fagutvalget er et rådgivende organ for hovedstyret. Fagutvalget har ansvaret for Samfunnsviternes fagkonferanse. Fagutvalget kan selv ta initiativ til saker. 12 VALGKOMITÉ Valgkomiteen har 4 medlemmer valgt av landsmøtet. Valgkomiteen konstituerer seg selv. Valgkomiteen legger frem forslag til kandidater til de tillitsverv som velges på landsmøtet, samt forslag til revisor. Valgkomiteens innstilling bekjentgjøres for medlemmene senest 4 uker før landsmøtet. 12 VALGKOMITÉ Valgkomiteen har fire medlemmer valgt av landsmøtet. Valgkomiteen konstituerer seg selv. Valgkomiteen legger frem forslag til kandidater til de tillitsverv som velges på landsmøtet, samt forslag til revisor. Valgkomiteens innstilling bekjentgjøres for medlemmene senest fire uker før landsmøtet. 13 DESISORERNE Desisorene skal vurdere om hovedstyrets vedtak er forenlig med foreningens vedtekter, samt overordnede styringsvedtak og vedtak fattet av landsmøtet. Desisorene 13 KONTROLLKOMITÉ Kontrollkomiteen er landsmøtets kontrollorgan og er kun ansvarlig overfor landsmøtet. Komiteen består av en leder og to medlemmer som velges for 22

23 skal avgi en beretning om dette til landsmøtet. Desisorene skal ha fullt innsyn i og oversendes alle relevante dokumenter. landsmøteperioden på tre år. Komiteen konstituerer seg selv. Bare medlemmer av foreningen kan velges som medlemmer til komiteen. Medlemmene av kontrollkomiteen kan ikke samtidig være medlem av hovedstyret, fylkesstyrer eller andre utvalg i foreningen. 23 Kontrollkomiteen skal få tilsendt alle relevante dokumenter, herunder: a. Innkallinger og saksdokumenter til hovedstyrets møter b. Hovedstyrets møteprotokoller med alle vedlegg c. Møteinnkallinger og saksdokumenter til landsmøtet Dersom kontrollkomiteen mener å ha behov for informasjon utover det som er nevnt over, kan den kreve ytterligere informasjon fra hovedstyret. Kontrollkomiteens oppgaver: a. Kontrollkomiteen skal etter eget skjønn vurdere om hovedstyret styrer foreningens virksomhet i overensstemmelse med foreningens vedtekter og overordnede politikkdokumenter. b. Kontrollkomiteen skal vurdere om hovedstyret gjennomfører landsmøtets vedtak og følger opp dets henstillinger. c. Kontrollkomiteen skal vurdere om hovedstyret forvalter foreningens midler og øvrige ressurser forsvarlig og i samsvar med anerkjent forretningsskikk. d. Kontrollkomiteen skal fastsette foreningens regnskap endelig for hvert kalenderår etter avsluttet gjennomgang av hovedstyret. Hvis kontrollkomiteen avdekker vesentlige uregelmessigheter, kan den la være å fastsette regnskapet som endelig. Kontrollkomiteen skal i slike tilfeller umiddelbart og skriftlig underrette hovedstyret, foreningens revisor og generalsekretæren om sin konklusjon. e. Kontrollkomiteen skal avgi en skriftlig rapport til hvert ordinære landsmøte og en egen melding til hovedstyret og generalsekretæren i

24 årene mellom to ordinære landsmøter, senest 1. mai. 14 SEKRETARIATET Samfunnsviterne skal ha et sekretariat som ledes av en generalsekretær. 14 SEKRETARIATET Samfunnsviterne skal ha et sekretariat som ledes av en generalsekretær. 15 SAMFUNNSVITEREN Samfunnsviterne utgir tidsskriftet Samfunnsviteren. Hovedstyret er ansvarlig for faglig kvalitet og nivå på foreningens tidsskrift. 15 SAMFUNNSVITEREN Samfunnsviterne utgir tidsskriftet Samfunnsviteren. Hovedstyret er ansvarlig for faglig kvalitet og nivå på foreningens tidsskrift. 16 VEDTEKTSENDRINGER Endringer eller dispensasjoner fra disse vedtektene kan vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall, eller med simpelt flertall to landsmøter på rad. Endringsforslag må være hovedstyret i hende senest 8 uker før landsmøtet. 16 VEDTEKTSENDRINGER Endringer eller dispensasjoner fra disse vedtektene kan vedtas av landsmøtet med to tredjedels flertall, eller med simpelt flertall to landsmøter på rad. Endringsforslag må være hovedstyret i hende senest åtte uker før landsmøtet. 17 OPPLØSNING Eventuell oppløsning av Samfunnsviterne kan besluttes av landsmøtet med minst 3/4 flertall i to påfølgende møter. Landsmøtet bestemmer hvordan foreningens midler skal disponeres. 17 OPPLØSNING Eventuell oppløsning av Samfunnsviterne kan besluttes av landsmøtet med minst 3/4 flertall i to påfølgende møter. Landsmøtet bestemmer hvordan foreningens midler skal disponeres. 24