HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

Transkript

1 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

2 FORORD Politidirektoratet tok i februar 2001 initiativ til å iverksette tiltak utover det som normalt kreves i politidistriktene og ved særorganene når det gjelder bekjempelse av straffbar virksomhet fra høyreekstreme grupperinger. Etter samråd med Riksadvokaten ble det etablert en styringsgruppe på høyt nivå som skulle initiere og samordne tiltak. Denne styringsgruppen ledes av assisterende politidirektør Odd Berner Malme, Politidirektoratet og består for øvrig av førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer, Riksadvokatembetet og politiinspektør Øystein Berger, Politiets overvåkingstjeneste. Av de tiltak som er iverksatt for å fokusere på denne typen kriminalitet, kan avvikling av en konferanse på SAS Plaza hotell i Oslo, et seminar på Politihøyskolen samt oppføring av tema på kriminaletterretningsmøtene nevnes. Et annet tiltak var nedsettelsen av en arbeidsgruppe som ble gitt følgende mandat: «Styringsgruppe høyre-ekstrem virksomhet har tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport/hefte/dreiebok som kan veilede politiet og påtalemyndigheten i dets arbeid med bekjempelsen av straffbar høyre-ekstrem og rasistisk virksomhet. Gruppen skal sørge for å hente inn relevant informasjon, bl.a. ved å besøke utvalgte politidistrikter for å ta del i deres planverk og erfaringsmateriale. Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeide innen » Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Politispesialist Morten Løw Hansen, Oslo politidistrikt (leder) Politiinspektør Bjørn Pettersen, Politidirektoratet Seniorrådgiver Tor Tanke Holm, Politidirektoratet Politiinspektør Runa Bunæs, Oslo politidistrikt Politiførstebetjent Lasse Amundsen, Overvåkningssentralen Politiavdelingssjef Mari Bollingmo, Oslo politidistrikt HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 1

3 Arbeidsgruppens medlemmer har i fellesskap utarbeidet innholdet i håndboken og har i den forbindelse avholdt i alt fem møter, hvorav ett to-dagers møte. I tillegg har arbeidsgruppens medlemmer besøkt utvalgte politidistrikter for å ta del i deres planverk samt erfaringsmateriale innenfor temaet. Politidirektoratet vil med dette få rette en takk til de politidistrikter og enkeltpersoner som aktivt har bidratt til utarbeidelsen av håndboken, i særdeleshet til Oslo politidistrikt for avgivelse av personell til arbeidsgruppen. Politidirektoratet håper gjennom utarbeidelsen av en slik håndbok å bidra til å høyne kompetansen i politiet og påtalemyndigheten hva angår bekjempelsen av straffbar høyreekstrem og rasistisk virksomhet. Håndboken er på ingen måte ment å være uttømmende, men gjennom aktiv tilbakemelding fra brukerne, være et «levende» hjelpemiddel i bekjempelsen av denne type kriminalitet. Håndboken er utgitt i mappeform. I tillegg vil håndboken bli lagret på CD-rom som politidistriktene kan kopiere til sitt Intranett. Det er Politidirektoratets intensjon å legge håndboken ut på politiets Intranett når dette er etablert.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Siktemålet med håndboken Ytringsfriheten og hvilken handlefrihet den gir politiet FAKTADEL Internasjonalt Høyreekstreme organisasjoner og grupper i Norge Noen aktuelle norske grupper Boot Boys Blood & Honour Norway Vigrid Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse Trusselbildet/fiendebildet Internett Bruk og betydningen av Internett Rettslige problemstillinger Symbolikk Tall- og bokstavkombinasjoner Symboler Merkedager og arrangement STRAFFERETTSLIGE BESTEMMELSER Innledning Oversikt over og virkeområder for aktuelle straffebestemmelser Grupper av straffebestemmelser Strl. 135a, 349a og Straffebelagte tilstander som er aktuelle i forhold til høyreekstreme miljøer Straffebelagte forberedelseshandlinger Rasistisk motiverte handlinger Motarbeidelse av forfølgningen Særlig om begrepene rasistisk/rasisme Særlig om medvirkning Generelt Psykisk medvirkning Passiv medvirkning felleskriminalitet Påtalemessig ledelse av etterforskningen

5 4. STRAFFEPROSESUELLE SPØRSMÅL Etterforskningen Prioritering Mål og virkning Etterforskningens innretning Bevissikringen Oversikt Betydningen av politiets arbeid og samarbeid i bevissikringen Bevis for rasistisk motivasjon Bevis for forsett Anonym vitneførsel Tvangsmidler forholdsmessighet Ordinære tvangsmidler Innbringelse, pågripelse og fengsling Ransaking og evt. beslag I hvilken grad er ekstraordinære tvangsog etterforskningsmidler anvendelige Hemmelig ransaking og beslag Teknisk sporing Kommunikasjonskontroll POLITIETS FORVALTNINGSRETTSLIGE REGELVERK MED SÆRLIG VEKT PÅ DEMONSTRASJONER OG ARRANGEMENTER Den offentlige ro og orden Særlig om demonstrasjoner og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen Politilovens 11 evt. hjemmel til å nekte demonstrasjonen avholdt Politilovens 11 evt. hjemmel for å sette vilkår for avholdelse Lovlig eller ulovlig demonstrasjon hva så? Hva kan medføre ulovlighet Hvilke konsekvenser har ulovlige forhold i tilknytning til en demonstrasjon Nærmere om innbringelse etter politilovens Særlig om bortvisning av utlendinger pga. frykt for uro

6 6. POLITIETS ORGANISERING Politiets sikkerhetstjeneste og forholdet til politiet Politiets organisering og måte å bekjempe straffbar virksomhet fra høyreekstreme miljøer i dag Virksomhetsplaner POLITIETS ARBEIDSMETODER Forebyggende Tverretatlig samarbeid Holdningsskapende arbeid Oppsøkende målrettet forebyggende patrulje Reaktivt politiarbeid Etterretnings- og informasjonssamarbeid Taushetsplikt Ordenstjeneste Etterforskning bevissikring LOKAL PLANLEGGING OG PLANVERK POLITIETS INFORMASJONSSTRATEGI LITTERATUR OG KILDER

7 1. INNLEDNING 1.1. Siktemålet med håndboken Siktemålet med denne håndboken er å gi et bidrag til å sette politiet i stand til effektivt å bekjempe dvs. forebygge eller straffeforfølge rettsstridig eller straffbar virksomhet knyttet til de høyreekstreme miljøene her i landet. Denne oppgave vil være knyttet både til forebyggende arbeid, utøvelse av forvaltningsmyndighet, polisiær taktikk og straffeforfølgning, og håndboken omfatter derfor alle disse disipliner Ytringsfriheten og hvilken handlefrihet den gir politiet 1 Det fremstår som viktig å understreke på et tidlig tidspunkt i håndboken at ytringsfriheten setter vide grenser for hva som må anses som lovlige ytringer og aktiviteter formentlig videre enn politiet og folk flest ofte synes er hensiktsmessig og riktig. Ytringsfriheten representerer en av de grunnleggende menneskerettighetene og er viktig for et fungerende demokrati og en fungerende rettsstat. Hovedregelen er at enhver ytring eller meddelelse må anses som lovlig, med mindre det finnes en lovhjemmel som gjør den forbudt. Hvilke rammer som ytringsfriheten gir er det derfor viktig å være oppmerksom på. Til ytringsfriheten hører det en gjerne kaller de fire opinionsfrihetene: Meddelelsesfriheten retten til å gi uttrykk for meninger både skriftlig, muntlig og i handling. Informasjonsfriheten retten til å innhente og motta opplysninger og informasjon, herunder retten til å bli delaktig i andres kunnskap/informasjon. Demonstrasjonsfriheten retten til å arrangere og ta del i møter, demonstrasjoner mv i det offentlige rom med meddelelse av ytringer som formål. Forsamlingsfriheten retten til å ta del i møter, forsamlinger med opplysning, meningsytring eller annet lignende formål, eventuelt for fremføring av kunstneriske verk i det offentlige rom. 1 Teksten i dette avsnittet bygger på foredrag av pm Ragnar Auglend ved seminar på Politihøgskolen 14. juni 2001 SIDE 6 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

8 På nasjonalt plan er ytringsfriheten først og fremst vernet gjennom bestemmelsen i Grunnlovens 100. Bestemmelsen er vanskelig tilgjengelig, og for snever i forhold til dagens situasjon og utfordringer. Bestemmelsen er derfor foreslått endret av ytringsfrihetskommisjonen. Den rettslige reguleringen av ytringsfriheten får direkte betydning for politimyndighetens utøvelse og avgrensning, primært som formelle og materielle skranker for virksomheten. Adgangen til å innskrenke ytringsfriheten og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset. I utgangspunktet har både positivt mottatte ytringer og krenkende, forstyrrende og sjokkerende ytringer krav på den samme beskyttelse. Ytringsfriheten har likevel noen begrensninger av hensyn til offentlige interesser (bl.a. nasjonal og offentlig sikkerhet og forebyggelse av uorden og kriminalitet) og til beskyttelse av enkeltindividets privatliv og øvrige private rettigheter. Resultatet er at det i stor grad bare er de alvorligste, mest uønskede, og straffbare utslag av de høyreekstreme miljøenes virksomhet som det kan reageres mot. De relevante straffebestemmelser blir derfor en viktig premiss for politiets virksomhet også ut over den rene straffeforfølgning. Håndboken vil i kapittel 3 strafferettslige bestemmelser behandle noen av disse begrensingene i ytringsfriheten, som altså representerer unntaket fra hovedregelen: Det er lov å fremsette enhver ytring og å samles for å gi uttrykk for den! HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 7

9 2. FAKTADEL 2.1. Internasjonalt Utviklingen de siste årene i Europa og USA har vært preget av økende høyreradikale og fremmedfientlige strømninger. På midten av 1980-tallet begynte europeiske militante høyreekstremister å hente inspirasjon fra det amerikanske miljøet, som hadde produsert en rekke håndbøker om rasekrigens teori og praksis. Den mest kjente og som også er å regne som en «bibel» for mange, er boken «The Turner Diaries», skrevet av William Pierce. Han er leder av naziorganisasjonen National Alliance i USA. Ovennevnte bok er en slags håndbok i kunsten å bedrive terrorisme. En av de som hentet inspirasjon fra nettopp denne boken var Timothy McVeigh, som drepte 170 mennesker i terrorbombingen i Oklahoma City i En identisk kopi av bomben McVeigh brukte er beskrevet i The Turner Diaries. Den antistatlige ideologien, kjent under navnet ZOG (Zionist Occupation Government), har også sin opprinnelse fra det høyreekstreme miljøet i USA. Denne ideologien blir benyttet og brukt i stort sett alle høyreekstreme miljøer. Ideologien går i utgangspunktet ut på at de høyreekstreme oppfatter enkelte myndighetspersoner som medvirkere i en verdensomspennende jødisk konspirasjon, hvis mål er å tilintetgjøre den hvite rase. Den amerikanske høyreekstremisten David Lane er opphavsmann til de «14 ORD» som ofte blir brukt som «signatur» i brev og propagandamateriell fra miljøet. De «14 ORD» er følgende: «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn.» Vi kan trolig forvente at den amerikansk-inspirerte «Leaderless resistance» vil utvikle seg videre i Norge. «Leaderless resistance» vil si aksjoner fra enkeltindivider eller mindre celler uten synlig forbindelse til noen aktuell organisasjon. Dette er en forestilling om at rasekampen på beste måte føres på ulike fronter, i form av små celler og med ulike arbeidsmetoder. Høyreekstreme grupper og organisasjoner i Europa og USA samarbeider og utveksler informasjon og propaganda. Det norske miljøet har hyppigst kontakt med svenske og danske likesinnede. Kontakten med disse har også vært av personlig karakter. Dette har i stor grad skjedd i sammenheng med møter, demonstrasjoner og konserter/fester. I Sverige har de høyreekstreme siden slutten av 1990-tallet vært involvert i flere alvorlige voldshandlinger, som kulminerte med drapet på to polititjenestemenn og en fagforeningsleder i SIDE 8 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

10 I Tyskland registrerte myndighetene i år 2000 om lag kriminelle handlinger begått av høyreekstremister. Dette tallet inkluderer ulovlig besittelse og spredning av nazistisk propaganda og musikk, samt bruk av nazisymboler, som er forbudt i Tyskland. Det er i samme land anslått at over personer kan knyttes til høyreekstreme partier, grupper eller organisasjoner Høyreekstreme organisasjoner og grupper i Norge Det høyreekstreme miljøet i Norge består i dag i svært liten grad av organisasjoner og grupper med struktur, lederskap og vedtekter i tradisjonell forstand. Miljøet er representert ved mindre løst sammensatte grupper, ofte med utgangspunkt i en ungdomsgjeng med forankring i et lokalmiljø eller en bydel. Noen av disse gruppene har imidlertid etablert avdelinger utenfor sitt opprinnelige nedslagsfelt. De to viktigste er Boot Boys og Vigrid, som kjennetegnes av at de stort sett består av voldelige og kriminelle medlemmer og sympatisører. De høyreekstreme grupperingene er sterkest representert i det sentrale Østlandsområdet, på Sørlandet og periodevis på Vestlandet. Erfaringene har vist en økt rekruttering og aktivitet på steder hvor sentrale personer har tilhold. Det er følgelig viktig å ha kontroll på hvor disse har tilhold. I de årene politiet har fulgt med det høyreekstreme miljøet, har man registrert variabelt aktivitetsnivå. Dette har bl.a. sammenheng med politiets tiltak, både av forebyggende og straffeforfølgende karakter. Nedenfor følger en gjennomgang av de mest betydningsfulle og aktive gruppene høsten Noen aktuelle norske grupper Boot Boys Boot Boys-miljøet (BB) har eksistert siden 1987, men det ble først kjent for politiet i I ettertid har politiet fått opplyst at det ble antatt at høyreekstremister var tilknyttet BBmiljøet i Personene i miljøet har tidligere kun hatt tilhold i Østlandsområdet. Nå har de også knyttet til seg personer i Halden, Kristiansand og Bergen. BB består hovedsakelig av skinheads iført «bombejakker» og sorte boots. Gruppen har tidligere ikke hatt medlemmer i ordets egentlige betydning, men den har bestått av en gruppe høyreekstremister med tilhørighet til den voldelige skinheadkulturen, hvor uniformering (klesdrakt), utseende og festligheter har spilt en viktig rolle. Personene i miljøet har ikke vært spesielt opptatt av ideologi og politikk. De har imidlertid ekstremt rasistiske holdninger og de representerer et voldsforherligende miljø. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 9

11 BB er den største gruppen på Østlandet i dag. Den mest aktive delen består av personer med tilhold i Oslo og omegn. BB har hatt i oppdrag å stå for innvendig og utvendig vakthold i forbindelse med gjennomføring av høyreekstreme konserter. Dette ansvaret hadde de bl.a. under konserten i Råde utenfor Moss i regi av Blood & Honour Norway i februar En rekke profilerte personer tilknyttet BB-miljøet har de siste årene vært involvert i flere alvorlige voldshandlinger hvor antirasister eller personer med innvandrerbakgrunn har vært ofre. De har også vært involvert i annen alvorlig kriminalitet som drap, drapsforsøk og bankran. Trolig besitter flere personer i miljøet skytevåpen og sprengstoff. Generelt er det vanskelig å vurdere BB-miljøet, men det kan beskrives som relativt stabilt, selv om det har gjennomgått utskiftninger. BB har den siste tiden hatt som mål å få en mer slagkraftig organisasjon og stabilt medlemskap ved at eventuelle nye medlemmer må gjennom en prøvetid på ett år. BB har etablert en «støttegruppe» som kalles Gleipne. Gruppen skal gi støtte til fengslede personer i miljøet. Støtten kan være av økonomisk karakter, eller bestå av brev og oppmuntring og evt. juridisk bistand. Til orientering er Gleipne etablert etter mønster av tilsvarende støttegrupper for fengslede medlemmer av de kriminelle motorsykkelorganisasjonene Hells Angels MC og Bandidos MC. Høsten 2000 opprettet Boot Boys Oslo hjemmeside på Internett; Høsten 2000 tok BB initiativ til opprettelse av et konsept de kaller Club 22. Formålet med Club 22 var å samle høyreekstreme fra alle organisasjoner samt sympatisører uten organisasjonstilknytning, på ett sted. 1. mai 2001 ble det nye klubblokalet til Club 22 åpnet på Eidsvoll. Fremdeles pågår en viss form for rekruttering til Club 22, selv om de til nå ikke har lykkes med å samle mange under dette konseptet. Club 22 har sin egen hjemmeside på Internett: Blood & Honour Norway Blood & Honour Norway (B&H Norway) er en avdeling av den internasjonale B&H-bevegelsen som ble dannet og ledet av den britiske Hvit Makt-musikeren Ian Stewart Donaldson i Etter hans død i 1993 overtok sentrale personer i gruppen Combat 18 (C18) 2 styringen av B&H-bevegelsen. B&H generelt framstår i ulike sammenhenger som en militant og aksjonsrettet bevegelse. De 2 Gruppen ble etablert i Storbritannia i Medlemmene er i hovedsak rekruttert blant fotball-hooligans og skinheads og har virket som en høyre-ekstrem aksjonsgruppe med aksjoner bl.a. mot anti-rasister. SIDE 10 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

12 nære båndene til de meget voldelige medlemmene av gruppen C18 har hatt innflytelse på utviklingen av bevegelsen. B&H Norway ble første gang registrert med en postboksadresse i Norge i Fram til våren 1998 var det ingen utadrettet aktivitet fra B&H Norway, og det synes som om organisasjonen kun var en såkalt «postboksorganisasjon». Våren 1998 framsto B&H Norway med egen hjemmeside på Internett På siden ble det opplyst at organisasjonen nå hadde fått et nytt og aktivt lederskap som hadde til hensikt å bygge opp B&H Norway etter mønster av den internasjonale B&H-bevegelsen. Reaktiviseringen av B&H Norway ble sannsynligvis gjort på initiativ av Tor Erik Nilsen (heretter kalt Erik Blücher), kjent som aktiv og ledende person i det høyreekstreme miljøet i Norge fra 1972 inntil 1981, hvor han flyttet utenlands. Erik Blücher er leder for B&H Scandinavia, som i løpet av de to siste årene har hatt en stor økning i antall medlemmer og ikke minst i aktivitetsnivået. Blücher bor og driver sine aktiviteter fra Sverige. Avdelinger er opprettet i Danmark, Sverige og Finland. Innledningsvis vervet B&H Norway flere medlemmer til organisasjonen. Det hele kulminerte med den mye omtalte B&H-konserten i Råde i februar 1999, hvor omkring 80 høyreekstremister fra Norge, Sverige, Danmark, England og Tyskland deltok. Erik Blücher var hovedtaler på konserten. I løpet av siste halvdel av 1999 skal imidlertid flere av de mest aktive medlemmene ha trukket seg ut av B&H Norway. B&H Norway har samarbeidet med Boot Boys ved flere anledninger. I løpet av de siste årene har medlemmer av B&H Norway blitt siktet i forbindelse med et skadeverk mot et asylmottak på Klemetsrud i Oslo, drapstrusler rettet mot Det jødiske trossamfunn i Oslo og skadeverk (brannstiftelse) mot to kebabkiosker i Oslo i Vigrid Organisasjonen Vigrid ble etablert i løpet av 1998 av Tore Wilhelm Tvedt. I januar 1999 ble organisasjonen omtalt i førsteutgaven av månedsmagasinet Vigrid. I Vigrid nr. 1/99 opplyses det at organisasjonen har tatt navnet fra norrøn mytologi, og betegner den slagmarken hvor dommedagskampen Ragnarok utkjempes. Den består av et mindre antall totalt engasjerte og målrettede medlemmer som avstår fra bruk av alkohol og andre rusmidler. I følge tidskriftet til Vigrid er målet for organisasjonen «å sprenge det nåværende råtne og forræderske samfunnet innenfra, for så å bygge opp et HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 11

13 samfunn bestående av det enestående ariske folket».vigrid er en desentralisert nettverksorganisasjon bestående av små lokale grupper og enkeltindivider som kan fungere åpent eller skjult. Organisasjonen skal ha en sentral ledelse, men lokalledere skal utdannes til å operere selvstendig uten ordre fra den sentrale ledelse. Flere av artiklene i månedsmagasinet Vigrid bekrefter at Vigrid bygger sin ideologiske plattform på den amerikanske høyreekstremisten William Pierce`s ekstremt jødefiendtlige og antisemittiske ideologi. Likeledes gjenspeiler artiklene en miks av odinisme og nazisme. Pierce er lederen av den stadig mer ekspanderende organisasjonen National Alliance (NA), som ble grunnlagt i USA i I 1999 og 2000 har Vigrid gjennomført en aktiv kampanje for å rekruttere nye medlemmer til organisasjonen. Tvedt har vært svært aktiv på Sørlandet, hvor han har operert i et høyreekstremt miljø som omfatter opp mot 40 personer. Han har også rekruttert medlemmer i Bergen, på Sørvestlandet og i Østlandsområdet. Tvedts rekrutteringskampanje har særlig vært rettet mot yngre og uerfarne personer i det høyreekstreme miljøet. Vigrid har følgende hjemmeside på Internett: Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB) ble grunnlagt 24. desember 1988 under navnet ZORN 88. Det var en utbrytergruppe fra Nasjonalt Folkeparti (NF) som stod bak etableringen. NNSB framstår i dag som en organisasjon uten særlig innflytelse på de radikale og militante gruppene og organisasjonene i Norge. Mange av dem betegner seg som nasjonalister og ønsker ikke å bli identifisert med «gammelnazistene» i NNSB. Organisasjonen får likevel oppmerksomhet fra antirasistiske organisasjoner og media. Dette skyldes i hovedsak NNSB`s svært jødefiendtlige propagandavirksomhet som vekker avsky og frykt i enkelte miljøer i Norge. NNSB har eget nettsted på Internett Trusselbildet/fiendebildet Den høyreekstreme bevegelsen i Norge representerer ingen trussel for den nasjonale sikkerheten i den forstand at den er en trussel mot norske myndigheter. Høyreekstreme grupper og organisasjoner har alltid sett det som viktig å definere og beskrive et fiendebilde for sine medlemmer og sympatisører. I mange år har det vært kjent at det sannsynligvis eksisterer lister over personer som de anser som sine fiender eller politiske meningsmotstandere. Norske høyreekstremister inkluderer i større grad enn tidligere myndighetspersoner i sitt fiendebildet. Dette skyldes en forestilling om at politikere og andre beslutningstakere er deltakere i en verdensomspennende jødisk konspirasjon, hvis mål er å tilintetgjøre den hvite ariske rase. SIDE 12 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

14 Framveksten av høyreekstreme miljøer, grupper og organisasjoner i Norge har i vesentlig grad hatt sin bakgrunn i motstanden mot innvandring fra ikke-vestlige land. Et stort antall av de kriminelle handlingene har sin bakgrunn i rasistiske holdninger. Disse handlingene omfatter drap, drapsforsøk, legemskrenkelser, anslag mot flyktningemottak og næringsvirksomhet og ulike former for skadeverk. Antirasistiske miljøer har definert høyreekstremistene som sin hovedmotstander i arbeidet med å bekjempe fremmedfiendtlighet og rasisme i det norske samfunnet. Enkelte grupper innenfor det antirasistiske miljøet har kartlagt personer i det høyreekstreme miljøet, og denne informasjonen har blant annet blitt publisert på Internett. Personer i det høyreekstreme miljøet har svart på dette ved å definere profilerte antirasister som sine politiske fiender og dermed målgruppe for aksjoner. Norsk fagbevegelse har også engasjert seg i antirasistisk arbeid. Eksklusjon av høyreekstremister med medlemsskap i fagorganisasjoner er blitt diskutert internt i fagbevegelsen. Dette har blitt svært negativt mottatt i det høyreekstreme miljøet. Det høyreekstreme miljøet i Norge er relativt lite og uorganisert, og delvis preget av interne motsetninger og konkurrerende lederskikkelser. Dette medfører at det er vanskelig å forutsi den videre utvikling, men det er imidlertid ikke noe som tyder på at fenomenet svekkes eller forsvinner i nær framtid. Drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i januar 2001 utløste mange demonstrasjoner og markeringer mot rasisme og høyreekstremisme over store deler av landet. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at de omfattende folkelige reaksjonene og myndighetens fokus på miljøet, har resultert i interne fundamentale endringer. Selv om miljøet er relativt lite og i hovedsak dårlig organisert, må det ikke undervurderes. Personer innen dette miljøet har i mange tilfeller vist at de er villige til å bruke vold, og det er sannsynlig at dette vil skje igjen. Samtidig er det vanskelig å hindre personer i å begå spontane voldshandlinger. Politiet har kjennskap til at flere personer i miljøet er i besittelse av og har tilgang til våpen og sprengstoff INTERNETT Bruk og betydningen av Internett Internett er blitt et meget viktig arbeidsredskap for norske høyreekstremister, og mange personer i dette miljøet vet å utnytte de mulighetene som Internett i dag representerer. Det er særlig i de siste to årene at bruken av Internett har blomstret opp i disse miljøene. På mange måter kan en si at det høyreekstreme miljøet i Norge har «samlet seg på nettet». Likeledes HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 13

15 kan en si at det norske miljøet er blitt «internasjonalisert» i større grad enn tidligere ved at Internett er tatt i bruk for å kommunisere og holde kontakt med likesinnede i utlandet. Internett har fått spesiell stor betydning i forbindelse med spredning av høyreekstrem og rasistisk propaganda, som kommunikasjonsmiddel, som informasjonskanal internt i det høyreekstreme miljøet distribusjonskanal for kommersiell rasistisk virksomhet som f.eks. salg av såkalt Hvit Makt-musikk. Man kan skille det høyreekstreme miljøets virksomhet på Internett i en del som drives av organiserte grupperinger og en del som drives av enkeltpersoner eller grupper som er mer løselig sammensatt. Virksomheten fra de organiserte grupperingene er for eksempel Boot Boys Oslo, Vigrid, Blood and Honour Norway m.m. Når det gjelder den andre kategorien virksomhet på nettet, er motivasjon mer sammensatt. Ytringene påvirkes gjerne av den dagsaktuelle situasjon, politisk eller samfunnsmessig frustrasjon eller andre påvirkningsfaktorer, for eksempel gruppepress. Spesielt er bruken av Internett som et raskt, billig og «sikkert» kommunikasjonsmiddel, blitt viktig i dette miljøet. I dag benytter høyreekstremistene seg av krypteringsprogrammer i stadig større grad for å kryptere informasjon formidlet via Internett. Slike programmer benytter de også til å kryptere harddisken på sine PC er. Flere høyreekstreme nettsteder har opprettet diskusjonsforum eller debattsider. På disse sidene er det stor aktivitet, og ofte er det tema knyttet til innvandring og innvandringspolitikk som diskuteres. Flere av nettstedene har også en såkalt gjestebok (guestbook) hvor det er mulig for besøkende å skrive inn meldinger og ytringer. På verdensbasis antas det at det finnes over 300 chatkanaler som er av ren høyre-ekstrem karakter, hvor av er norske og hvor ytterligere er nordiske. I tillegg kommer rene svenske og danske chatkanaler. Det antas at noen av de norske chatkanalene drives av sentrale personer i miljøet. Aktiviteten på de norske chatkanalene varierer avhengig av dag og tidspunkt på døgnet. Det er f. eks. høyere aktivitet på kvelden, i helgene og på andre offentlige fridager enn på dagtid på virkedager. Det er også høyere aktivitet foran f. eks. en fest eller samling enn ellers. Videre bemerkes det også at ettersom chatsystemer er verdensomspennende, er det utstrakt kontakt over landegrensene. I dag kan man ved hjelp av Internett finne den informasjon som man ønsker. Ettersom informasjonstilgangen er lett, kreves det en mindre grad av bevisst handling for å delta i slike miljøer. Videre trenger man heller ikke å være aktiv i samme grad som før, men kan likevel ha god kontakt med miljøet. Dette medfører at selv om politiet har god oversikt over aktive medlemmer, finnes det nå en gruppe personer som politiet ikke uten videre har god oversikt over. SIDE 14 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

16 Det er også et poeng i denne sammenheng at interesserte ungdommer ikke trenger å kjenne noen i miljøet fra før for å delta aktivt eller sympatisere med slike miljøer. Man kan via Internett komme i kontakt med de grupperinger som man ønsker å identifisere seg med. Dette innebærer at innpassnivået til et miljø må kunne karakteriseres som mye lavere enn før. Politiet er kjent med at Internett også i stor grad brukes til rekruttering. Dette skjer gjerne i de tidligere bekrevne lukkede chatkanaler i kombinasjon med den informasjonen som ligger på grupperingens websted. Dette innebærer at de høyreekstreme i samme grad som før ikke har behov for å gå «ut i felten» for å rekruttere, tvert i mot får de en meget god «drahjelp» fra Internett til dette formålet. Dette er uheldig ettersom det er mange unge personer som er i en fase av livet hvor de er lettpåvirkelige og bruker Internett aktivt. Nettsidene utstyres stort sett alltid med pekere (linker) til andre tilsvarende nettsteder. På denne måten kan en ved noen få enkle museklikk, få tilgang til flere hundre høyreekstreme nettsteder. Bare i Tyskland er det registrert over 300 slike nettsteder. Teknologien og oppbyggingen av Internett innebærer i stor grad at operatørene og brukerne av Internett anonymiseres. Lovverket i og utenfor Norge er ikke tilpasset den teknologien som Internett representerer. Det er viktig å understreke at det er umulig å gi en god beskrivelse av det høyreekstreme miljøet i Norge ved kun å innhente opplysninger fra Internett.Virksomheten på Internett gir blant annet ikke noe svar på aktivitetsnivået eller på hvilke aktiviteter som bedrives. Det er derfor av større interesse å registrere at Internetts enkle teknologi og gode brukervennlighet har resultert i at så mange personer i det høyreekstreme miljøet opererer på nettet. For disse representerer Internett det mest grensesprengende, effektive, raskeste og billigste kommunikasjonsverktøyet de har hatt til disposisjon. For enkelte medarbeidere i politiet vil det være spennende å kommunisere på aktuelle chatkanaler, ofte med et ideelt motiv om å kunne få aktuell informasjon. Det er grunn til å advare mot denne virksomheten og overlate dette arbeidet til politiets dataspesialister Rettslige problemstillinger knyttet til rasistiske ytringer på Internett Ytringer som fremkommer på Internett reiser særlige problemstillinger. Å avdekke og overvåke den meget omfattende virksomheten på nettet er svært krevende. Riksadvokaten har besluttet å legge ansvaret for den innledende etterforskning til KRIPOS, som vil avdekke og gjøre grunnlagsundersøkelser, før saken sendes til det lokale politidistrikt (vanligvis hvor mistenkte har bopel) for videre etterforskning og iretteføring. En problemstilling som vil kunne gjøre seg gjeldende er straffelovens virkeområde. Straffelovens 12, som utvider virkeområdet utenfor Norges grenser, omhandler bare strl. 135 ikke 135a. Dersom Internettsiden er tilgjengelig via utenlandsk server er det ikke gitt at opphavsmannen kan straffes, selv om han er bosatt i Norge. Iretteføring av slike saker krever stor innsats og spesialkunnskap. Her må evt. den strafferettslige «periferi» undersøkes nærmere jfr. også under pkt. 2. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 15

17 2.6. SYMBOLIKK Oversikt over de mest brukte tall- og bokstavkombinasjoner 14 Viser til de 14 ord: Vi må sikre eksistensen for vårt folk og en fremtid for våre hvite barn. 88 Viser til bokstav 8 i alfabetet: H HH (Heil Hitler) 14/88 Kombinasjonen er ofte brukt i det høyreekstreme miljøet, se over. 22 Viser til bokstav 2 i alfabetet: B BB (Boot Boys) 5 De fem ord: I have nothing to say 311 evt. 3/11 3 x bokstav 11:K KKK (Ku Klux Klan) 18 Viser til bokstav 1 og 8 i alfabetet; AH (Adolf Hitler) 4/19 evt 19/4 Viser til datoen 19 april som igjen viser til Timothy McVeigh s bombeattentat i Oklahoma WOTAN Will Of The Aryan Nation WPWW White Power World Wide/White Pride World Wide ACAB All Cops Are Bastards RAHOWA Racial Holy War WAR White Aryan Resistance Oversikt over de mest brukte symbolene i miljøet Three sevens (Triskelon eller triskele). Blir brukt av blant annet Blood and Honour. De tre syv tallene skal symbolisere at nazismen er sterkere enn Djevelen (666). Symbolet er meget gammelt og ble allerede brukt i antikkens Hellas. I den germanske mytologien knyttes den til guden Tor. Lignende symbol har vært hyppig brukt av nasjonalister og apartheid-forkjempere i Sør-Afrika. Keltisk kors (Ringkorset). Symbolet blir ofte brukt i forbindelse med bokstavkombinasjonen WPWW. Symbolet har middelkristne aner fra Irland og Skottland. Kjent som logo for den amerikanske organisasjonen Stormfront. Samme betydning som keltisk kors. SIDE 16 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

18 Dødninghode.Populært symbol blant de fleste høyreekstreme organisasjonene. Hodeskallen ble brukt som merke for SS-avdelingene under WW2, en tysk enhet med navnet Totenkopf som hadde ansvaret for nazistenes konsentrasjons- og utryddingsleire. Dødsrunen. Dette er et symbol som ble brukt for å hedre døde SS-menn, både i aviser og på improviserte gravstener. Dette er et symbol som også norske høyreekstremister bruker. Hakekorset/Svastika. Det finnes flere former av hakekorset, bl.a. et med bueformede armer. Tegnet er et symbol på liv og lykke. Under WW2 ble det brukt av SS-divisjonene Wiking og Nordland. Heil Hitler (HH). Symbolet er brukt av mange høyreekstremister som en hilsning. H er den åttende bokstaven i alfabetet, derfor HH eller Heil Hitler. 88 blir ofte brukt som «signatur» i brev og propagandamateriell. Combat 18 (C18). Symbolet blir brukt av den engelske gruppen C18, som ble etablert i Medlemmene har i hovedsak blitt rekruttert blant fotballhooligans og skinheads. Organisasjonen har fungert som en terrorgruppe som bl.a. har aksjonert mot antirasister. Ku Klux Klan (KKK). Dette symbolet blir brukt av ulike klan-organisasjoner over hele USA og utlandet. Livsrunen. Symbolet ble brukt av SS som et symbol på livet, ofte i forbindelse med fødselsannonser for SS-barn og ved de nyhedenske navngiverseremoniene som ble holdt innen organisasjonen. Den ble også brukt av SSorganisasjonene Ahnenerbe og Lebensborn. Dette er et symbol som også norske høyreekstremister bruker. National Alliance (NA). Symbolet blir brukt av den amerikanske høyreekstreme organisasjonen National Alliance med baser i staten Virginia. I Norge bruker organisasjonen Vigrid dette symbolet. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 17

19 Odinrune.Viser tilknytning til Odinismen, en gammel hedensk religion. Odalrunen. I høyreekstrem sammenheng er odalrunen en av de viktigste symbolene ved siden av hakekorset. Odalrunen er den siste bokstaven i det germanske runealfabetet. Symbolet forekommer i to varianter, enten med rette eller med vinklede ben. Seiersrunen.Seiersrunen eller sigrunen var bokstaven S i de germanske og nordiske alfabetene. Det var et symbol på solen, striden og seieren. Blant høyreekstremister symboliserer den nazismens framtidige seier. Solhjulet/Solkorset.Symboliserer solen, og er i likhet med hakekorset et av de eldste symbolene. Den forekommer med stor geografisk spredning og i flere eldre kulturer, fra det gamle Kina til de syd-amerikanske indianerkulturer. White Aryan Resistance (WAR). Dette symbolet brukes av den meget kjente amerikanske høyreekstreme organisasjonen WAR. White Power (WP).Dette symbolet blir brukt av ulike rasistiske grupper. 4/14 ORD. 14 ORD: «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn». Denne «læresetningen», som den amerikanske høyreekstremisten David LANE er kjent for, brukes av flere høyreekstreme organisasjoner. 14 eller 14 ORD blir ofte brukt som «signatur» i brev og propagandamateriell. SIDE 18 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

20 Her følger en oversikt over de mest vanlige merkedagene/arrangementene 27.1 Holocaust-dagen Liten eller ingen aktivitet blant norske høyreekstreme. Noe aktivitet i Sverige. Kan bli en ny merkedag i Norge. 9.4 Invasjonsdagen Årsdagen for tyskernes invasjon av Norge. Høyreekstreme har markert dagen med kransenedleggelse på den tyske delen av Alfaset gravlund i Oslo 20.4 Hitlers fødselsdag Ofte markert med fest/konsert. 1.5 Arbeidernes dag Miljøet har de senere år valgt denne dag til å markere seg, ofte i forbindelse med FrP taler Nasjonaldagen Konserter 17.8 Hess` dødsdag Dødsdagen for Rudolf Hess har de senere årene blitt markert med en marsj til minne om ham Stuarts dødsdag Ian Stuart var en nestor i det høyreekstreme musikkmiljøet. Det arrangeres ofte konserter for å minnes ham Quislings dødsdag Vidkun Quislings dødsdag blir markert med kransenedleggelse på hans rettersted ved Akershus festning, og på hans grav i Skien Krystallnatten Det blir ofte arrangert en marsj for å markere krystallnatten. De senere år har marsjen funnet sted på mindre tettsteder på Østlandet. Det er ikke bare ovenstående datoer en bør være oppmerksom på. Det er ofte helgen før eller etter merkedagene som er mest aktuelt tidspunkt for fest, konsert eller lignende. I tillegg bør man være oppmerksom på fødselsdagsfeiringer for personer i miljøet. Disse feiringene skjer ofte i forbindelse med nærmeste helg. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 19

21 3. STRAFFERETTSLIGE BESTEMMELSER Innledning Årsaken til at de strafferettslige bestemmelser behandles først fremgår forutsetningsvis av pkt Fordi høyreekstrem virksomhet som sådan i utgangspunktet er lovlig politisk virksomhet, vil det bare være de mest graverende og alvorlige utslag av virksomheten, som politiet kan gripe inn mot med forvaltningsmessige og polisiære tiltak. Hvorvidt det foreligger eller er grunn til å frykte straffbare forhold er derfor en sentral og til tider helt avgjørende premiss for politiets tjenesteutøvelse generelt. Selv om gjennomgangen deles i strafferettslige, prosessuelle og polisiære hjemler, er det viktig å se dem i sammenheng og sørge for at politiet i planleggingen gjør det samme Oversikt over og virkeområdet for aktuelle straffebestemmelser Grupper av straffebestemmelser Diskriminerende utsagn og atferd Straffebelagte tilstander aktuelle i miljøene Straffebelagte forberedelseshandlinger Rasistisk motiverte handlinger Handlinger rettet mot straffeforfølgningen Diskriminerende, truende og forhånende utsagn og atferd straffeloven 135a og 349a, og 140 Straffeloven 135a Rasediskriminerende utsagn 135a. Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd. 3 Dette avsnittet bygger på foredrag av førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer ved konferanse på SAS Plaza Hotell 7. mars SIDE 20 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

22 Objektivt krever bestemmelsen at fire krav er oppfylt: Det må foreligge en uttalelse eller en meddelelse:dette dekker både skriftlige og muntlige utsagn, bilder, symbolske handlinger og realakter, jfr. Rt side 768. Det er likevel tvilsomt om bruk av nazistiske symboler alene vil rammes av bestemmelsen, i lys av hvordan ytringsfriheten forstås og fortolkes i dag. Men brukes symboler i kombinasjon med nedsettende/vulgære utsagn uten klart meningsinnhold, kan det totale meningsinnhold av ytringen lett rammes. Uttalelsene og meddelelsene skal fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten.hva som i straffelovens forstand regnes som «offentlig» er definert i straffeloven 7 nr. 2, jfr. nr. 1. Her er det tre alternativer: At uttalelsen eller meddelelsen er fremsatt i trykt skrift. At uttalelsen eller meddelelsen har skjedd i overvær av et større antall personer, og hvor ca. 30 personer antas å være tilstrekkelig. At uttalelsen eller meddelelsen har skjedd på et offentlig sted, dvs. et sted som er alminnelig beferdet, og her rent faktisk er hørt eller iakttatt av noen (men her er det ikke krav om et større antall personer). Uttalelsen eller meddelelsen må være truende, forhånende, eller utsette personer for hat, forfølgelse eller ringeakt.dette punkt er det sentrale og det vanskeligste punkt i bestemmelsen. Det må alltid skje en totalvurdering av utsagnet eller meddelelsen, fortolket i lys av den sammenheng de er fremsatt. Det er ikke uten videre avgjørende for straffbarheten om de fremsatte utsagn er uriktige eller ikke, men at utsagnene er korrekte og dekkende vil være av sentral betydning, ikke minst fordi det er på dette punkt kravene til ytringsfrihet i særlig grad påvirker forståelsen av bestemmelsen. Denne del av det objektive gjerningsinnhold var gjenstand for en omfattende vurdering og drøftelse i plenumsdommen i Høyesterett inntatt i Rt side 1821, jfr. nedenfor i pkt Jfr. også Rt side 114, 1978/1072 og 1981 side Gjerningsmannens motiv for å utsette personen eller gruppen av personer for trusler, hat, ringeakt m.v. må være deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Bestemmelsen i straffeloven 135a er ikke primært gitt for å gi den enkelte beskyttelse mot forhåning og forskjellsbehandling, men å forsvare den ideelle samfunnsinteresse det er at det alminnelige «klima» i samfunnet ikke preges av slike holdninger. Den har følgelig ingen privat fornærmet,og er følgelig undergitt ubetinget offentlig påtale. Medvirkning er straffbart, jfr. annet ledd og behandlingen nedenfor i pkt Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 2 år. Den forholdsvis lave strafferamme innebærer at de mest inngripende og hemmelige tvangs- og etterforskingsmidler ikke kan brukes. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 21

23 Påtalekompetansen ligger hos statsadvokatene med mindre den ligger hos riksadvokaten, fordi utsagnet er fremsatt i trykt skrift eller i radio eller fjernsyn, jfr. strpl. 65 første ledd nr. 3. Hvorvidt ytringer fremsatt på Internett vil bli regnet som trykt skrift, er ikke avklart. Straffeloven 349a Nektelse av varer eller tjenester 349a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som av slik grunn som nevnt i første ledd, nekter en person adgang til offentlig forestilling eller oppvisning eller annen offentlig sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre. På samme vis straffes også den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første eller annet ledd. Bestemmelsen nevnes for fullstendighetens skyld. Den er neppe særlig aktuell inn mot de høyreekstreme miljøene med mindre personer fra disse grupperinger skulle drive selvstendig næringsvirksomhet eller ha beskjeftigelse som dørvakt m.v. Utfordringen er her å klarlegge motivet for avvisningen. Som for 135a må motivet være rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse, jfr. nedenfor i pkt om etterforskingen og bevissikringen. Straffeloven 140 Oppfordring til straffbare handlinger 140. Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige. Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde Fra rasediskriminerende utsagn som rammes av straffeloven 135a kan det lett bli en glidende overgang til utsagn som rammes av straffeloven 140 hvis forhåningen/truslene gir seg konkrete utslag i at en person eller en gruppe personer av annen rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse skal «tas». For at bestemmelsen i 140 skal være anvendelig må det være oppfordret m.v. til en konkret straffbar handling, jfr. «en straffbar handling». Det kreves følgelig en forholdsvis klar avgrensning både angående hva som skal foregå og hvem det skal ramme. Men en offentlig oppfordring til «å banke opp A», «svi av huset til B» eller «ramponere bilen til C» kan rammes. SIDE 22 HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET

24 Medvirkning er straffbart, og medvirkningshandlingen behøver ikke å ha skjedd offentlig. Men det må ha ligget innenfor medvirkerens forsett at «hovedoppfordringen» ville bli fremsatt offentlig Straffebelagte tilstander som er aktuelle i forhold til høyreekstreme miljøer I dette punkt gjengis enkelte bestemmelser som rammer visse straffbare tilstander og som kan være aktuelle både når det skal planlegges politimessig innsats mot høyreekstreme miljøer, og når det i ettertid skal reageres strafferettslig. Punktet er ment som en påminnelse, og bestemmelsene gjengis derfor uten noen inngående behandling og tolking. Straffeloven 352a knivforbud 352a. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte. Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til, eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål. I kombinasjon med visitasjonsbestemmelsen i politiloven 11a eller når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse med ransakingsbestemmelsen i straffeprosessloven 195, kan straffebestemmelsen være et viktig middel til å hindre at mulige konfrontasjoner mellom personer eller grupperinger får et meget alvorlig utfall som følge av knivbruk. Våpenloven 33, jfr. 27b forbud mot skytevåpen på offentlig sted og krav til transport 33. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebud. Gjelder overtredelsen 27 b annet ledd eller ulovlig innføring, avhendelse, erverv eller besittelse av skytevåpen eller ammunisjon, kan bøter eller fengsel i inntil 2 år anvendes. Er overtredelse som nevnt i første ledd annet punktum grov, kan bøter eller fengsel i inntil 4 år anvendes.ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags og hvor mange våpen overtredelsen gjelder eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art. Medvirkning straffes på samme måte. 27b. Skytevåpen skal under transport være tømt for ammunisjon og sikret mot at det kommer på avveie. Våpenet skal normalt være tildekket. Skytevåpen må ikke uten aktverdig grunn has med på offentlig sted. Bestemmelsen i annet ledd gjelder også luft- og fjærvåpen, våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, og skytevåpen som etter 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart. HÅNDBOK POLITIETS OG PÅTALEMYNDIGHETENS BEKJEMPELSE AV STRAFFBAR HØYREEKSTREM OG RASISTISK VIRKSOMHET SIDE 23