Eksamen REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Transkript

1 Eksamen REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast ut samtidig når eksamen startar. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 timar ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 timar. Hjelpemiddel Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når som helst, men du kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne hjelpemiddel. Vedlegg som er stifta til oppgåva Vedlegg som skal leverast Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Vedlegg 1. Eige svarskjema for oppgåve 1 Vedlegg 1. Eige svarskjema for oppgåve 1 Svarark Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. Svarskjemaet er heilt til sist i oppgåvesettet, og skal rivast laus og leverast inn. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Bruk av kjelder Informasjon om oppgåva Skriv svara for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Om du bruker kjelder, skal du i så fall føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgåvene i både del 1 og del 2. Du kan ikkje velje bort nokon av oppgåvene. Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt rett svaralternativ på kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med eitt svaralternativ. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 2 av 44

3 Eksempel Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at A begge prosessane er uavhengige av enzym B begge prosessane skaffar energi til cellene C begge prosessane skjer i cytoplasmaet D begge prosessane skjer i mitokondriane Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Vurdering Ved vurderinga tel del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %. Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 3 av 44

4 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Den unge biologen 1) Kva forstår vi vanlegvis med «kontrollgruppe» i eit naturvitskapleg eksperiment? A Ei kontrollgruppe kontrollerer resultata og sikrar at dei er vitskapleg riktige. B Ei kontrollgruppe sikrar at eksperimentet er lovleg å gjennomføre i Noreg. C Ei kontrollgruppe blir brukt for å finne ut om det er den variabelen ein vil undersøke, som har ført til resultata. D Ei kontrollgruppe blir brukt for å finne ut om resultata kan publiserast i internasjonale tidsskrift. 2) Jenta på figuren ser ingenting i mikroskopet. Hypotesen hennar er at lyspæra er defekt, og ho testar hypotesen ved å gjere eit eksperiment: å skifte lyspære. Ho ser framleis ingenting. Kva seier den naturvitskaplege metoden at ho da skal gjere? A Ho må rekne hypotesen som bekrefta. B Ho må lage ein ny hypotese. C Ho må gjere hypotesen om til teori. D Ho må spørje ein ekspert om kva som er rett. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 4 av 44

5 3) Kva for eit av desse spørsmåla kan ein ikkje studere med den naturvitskaplege metoden? A Kor stor prosentdel av befolkninga kjenner namnet på minst 50 planteartar? B Kor stor prosentdel av dei som studerer biologi, er redd for edderkoppar? C Kva vilkår må vere til stades for at liv skal oppstå? D Kva av fenomena som ein kan oppleve i eit økosystem, må reknast som uforklarlege? Makromolekyl 4) Kva forskjell er det mellom sukkermolekyla vi finn i DNA, og dei vi finn i RNA? A Sukkermolekyla i DNA er heksosar og har seks karbonatom, mens sukkermolekyla i RNA er pentosar og har berre fem karbonatom. B Det er berre sukkermolekyla i DNA som er bundne til fosfatgrupper. C Sukkermolekylet i DNA inneheld eitt oksygenatom mindre enn sukkermolekylet i RNA. D Det er berre sukkermolekyla i RNA som er bundne til nitrogenhaldige basar. 5) Den genetiske informasjonen i eit DNA-molekyl finn vi i: A sukkergruppene B tertiærstrukturen C basesekvensane D fosfatgruppene Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 5 av 44

6 6) Figuren over viser eit stykke enkelttråds DNA (den eine sida av DNA-molekylet). Kva for eit av dei store tala står ved 5 - enden av sukkermolekylet? A 1 B 2 C 3 D 4 7) Ved kva tal på DNA-figuren over vil det neste nukleotidet bli lagt til? A 1 B 2 C 3 D 4 Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 6 av 44

7 8) DNA-figuren på førre sida viser den eine sida av DNA-molekylet. Kva vil den komplementære DNA-basesekvensen vere? A TACG B UACG C ATGC D AUGC Celleanding 9) Når oksygen ikkje er tilgjengeleg, blir pyruvat (pyrodruesyre) omdanna til: A NADH eller NAD + B fruktose eller glukose C etanol eller mjølkesyre D sitronsyre som straks blir omdanna vidare i sitronsyresyklus (Krebs-syklus) 10) Cyanid (blåsyregass) øydelegg enzyma / proteina som elektrontransportkjeda i mitokondriane er samansett av. Kva endring vil kome som ein direkte følgje av at elektrontransportkjeda sluttar å fungere? A Det blir mindre konsentrasjon av H + i rommet mellom mitokondriemembranane. B NADH vil bli spalta til NAD +, H + og to elektron. C ph i rommet mellom mitokondriemembranane endrar seg slik at det blir mindre alkalisk / meir surt. D Mitokondriane vil ta opp pyrodruesyre frå glykolysen. 11) Det blei gjort eit forsøk der mus pusta i luft som inneheldt radioaktivt merkt oksygengass. I kva molekyl frå musene fann forskarane igjen det radioaktivt merkte oksygenet? A ATP B C6H12O6 C CO2 D H2O Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 7 av 44

8 Fotosyntese 12) Membranane (tylakoidmembranane) i det indre rommet i ein kloroplast A er sete for den lysuavhengige reaksjonen B absorberer det grøne lyset og reflekterer det blå og det raude C inneheld ikkje pigment D inneheld klorofyll 13) Kva faktor har liten innverknad på fotosynteseaktiviteten? A bølgjelengda til lyset B temperaturen i lufta C mengda av O2 i lufta D vasstilførselen til planten 14) Kva for eit av alternativa under har mest direkte med produksjon av ATP å gjere? A fotosystem I B fotosystem II C produksjonen av oksygen D spaltinga (oppdelinga) av vassmolekyl 15) Når plantar stengjer spalteopningane på blada, blir det mindre fotosyntese. Det er mellom anna fordi plantane på grunn av dei stengde spalteopningane A misser mykje vatn B ikkje kan ta opp karbondioksid C ikkje kan ta opp oksygen D misser mykje varme Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 8 av 44

9 16) Figuren til høgre viser absorpsjons-spektret for eit tilfeldig fargestoff som ikkje er klorofyll. Kva farge vil dette fargestoffet ha når du ser på det i vanleg dagslys? A fiolett B blått C grønt D raudt Genetikk Bruk opplysningane om erteplantane i skjemaet under til å svare på dei to neste deloppgåvene. (I skjemaet er alt som gjeld frøform, belgform og blomsterplassering teikna med grått, fordi frøa, belgane og blomstrane får ulike fargar avhengig av kva allel for farge planten har.) 17) Kva for ein av desse plantane kan vere heterozygot for alle dei tre eigenskapane som blir nemnde? A Ein plante med grøne rynkete erter i grøne belgar. B Ein låg plante med fiolett endestilt blomster. C Ein plante med gule runde erter i grøne belgar. D Ein høg plante med kvit endestilt blomster. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 9 av 44

10 18) Kva for ein av dei følgjande plantane må vere homozygot for alle dei tre eigenskapane som blir nemnde? A ein plante med gule rynkete erter i samansnørte belgar B ein plante med grøne rynkete erter i samansnørte belgar C ein høg plante med kvit endestilt blomster D ein låg plante med fiolett sidestilt blomster 19) Når vi får fordelinga 1:2:1 av fenotypar i avkommet etter ein krysning, betyr det at A begge foreldra er heterozygote, og allela er fullstendig dominante og recessive B begge foreldra er heterozygote, og allela er kodominante eller ufullstendig dominante C begge foreldra er recessivt homozygote D den eine av foreldra er heterozygot, og den andre recessiv homozygot 20) På figuren ser du rekkjefølgja av 4 gen på det same kromosomet. Mellom kva gen er det størst sjanse for å få overkrysning? A Ι og ΙV B Ι og ΙΙ C ΙΙΙ og ΙV D ΙΙ og ΙV Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 10 av 44

11 Proteinsyntese og genregulering 21) Omtrent kor stor del av det menneskelege genomet består av kodar som cellene bruker til å lage protein? A 80 % B 40 % C 20 % D 2 % 22) Kva for ei av desse formene for regulering inngår ikkje i avlesinga av DNA eller i proteinsyntesen når eit enzym blir danna? A regulering ved aktivering av genet så transkripsjonen kan starte B regulering ved spleising av mrna etter transkripsjonen C regulering av kor mange gonger mrna kan translaterast D regulering med inhibitorar av det ferdige enzymet etter translasjonen Figuren til høgre skal brukast til denne deloppgåva og til den neste. 23) Kva aminosyre var den første som saman med sitt trna blei festa til ribosomet på figuren? A metionin B valin C histidin D arginin 24) Kva vil normalt skje mellom dei to aminosyrene som er festa til kvart sitt trna på figuren av ribosomet? A Det blir danna peptidbinding mellom dei to aminosyrene. B Mellomrommet fungerer som ein stoppfaktor for vidare produksjon av protein. C Det er her den store delen og den vesle delen av ribosomet blir skilde frå kvarandre. D Det er her det ferdigproduserte proteinet blir frigjort frå ribosomet. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 11 av 44

12 25) Hjerneceller, muskelceller og beinceller er ulike fordi A alle cellene inneheld ulike gen B ulike gen er aktiverte i dei forskjellige cellene C talet på gen er ulikt i dei forskjellige cellene D mutasjonar på fosterstadiet gjer at dei ulike celletypane vert danna 26) Kva er ein klar forskjell mellom embryonale stamceller og stamceller som finst i din eigen kropp (eit ferdig utvikla vakse menneske)? A Det er berre stamceller frå ferdig utvikla vaksne menneske som kan dele seg uavgrensa under laboratorieforhold. B Det er berre embryonale stamceller som under naturlege forhold kan gi opphav til alle ulike typar celler. C Embryonale stamceller er ofte vanskelegare å dyrke i kultur enn stamceller frå vaksne menneske. D Embryonale stamceller er den einaste stamcelletypen ein har funne i alle slags vev hos ferdig utvikla vaksne menneske. Bioteknologi Øverst på figuren til høgre ser vi ein del av eit DNA-molekyl. Pilene på figuren er stader der eit restriksjonsenzym har festa seg og delt DNA-et i tre fragment (bitar): I, II og III. 27) Kva for ein av elektroforese-gelane A, B, C og D viser rett innbyrdes plassering for dei tre fragmenta? A gel A B gel B C gel C D gel D Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 12 av 44

13 28) Det er lettare å lage levedyktige genmodifiserte plantar enn genmodifiserte dyr. Kvifor? A Det er fordi det berre er innan planteriket vi kan nytte vektorar som overfører gen mellom organismar. B Det er fordi plantecellene ikkje har cellevegg. C Det er fordi gena innan planteriket ikkje inneheld intron. D Det er fordi det er lettare for ei kroppscelle frå ein plante enn for ei kroppscelle frå eit dyr å vekse opp til eit ferdig individ. 29) I 1997 blei verdas første klona pattedyr født. Kva metode blei nytta? A Det blei brukt mitokondrie-dna frå ei jurcelle, og ei eggcelle frå ein annan sau. B Stamceller frå beinmergen til ein vaksen sau blei dyrka opp og sprøyta inn i ei surrogatmor. C Ein cellekjerne frå ei kroppscelle blei sett inn i ei eggcelle utan kjerne. D Stamceller som var henta frå eit embryo, blei overførte til ei surrogatmor. 30) Bruk av DNA-chip (genbrikke / mikromatrise) er eit stort framsteg med tanke på A at ein kan kople saman mange komplementære gensekvensar samtidig B at det kan brukast til å overføre genomet frå ein bakterie til ei anna celle C at vi kan bruke teknikken til å fjerne kva gen som helst frå genomet vårt D at det gjer restriksjonsenzym meir effektive så dei verkar raskare 31) Virus kan vere aktuelle å bruke som vektorar for å lage genmodifiserte dyr fordi A arvematerialet i virus er berre RNA og ikkje DNA B nokre virus kan overføre gen som går i arv C dei fleste antibiotika er effektive mot virus D det er ingen alvorlege sjukdomar som skuldast virus Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 13 av 44

14 Evolusjon Tenk deg ein populasjon med stor genetisk variasjon der det går føre seg evolusjon ved naturleg utval og dette skjer: 1. Godt tilpassa individ får fleire levedyktige avkom enn dårleg tilpassa individ. 2. Miljøet blir utsett for ei endring. 3. Den genetiske frekvensen i populasjonen endrar seg. 4. Det blir konkurranse om ressursar. 32) I kva rekkjefølgje er det mest sannsynleg at 1, 2, 3 og 4 skjer når det går føre seg evolusjon ved naturleg utval? A B C D ) Kva av dette medverkar ikkje til allopatrisk artsdanning? A Populasjonar blir isolerte geografisk frå kvarandre. B Ein isolert populasjon blir utsett for andre ytre faktorar enn den opphavlege populasjonen. C Ein isolert populasjon er liten, og det oppstår genetisk drift. D Den genetiske flyten mellom populasjonar aukar. Økologi 34) Når vi finn eit høgt innhald av miljøgifter i eit rovdyr, er dette eit eksempel på A eutrofiering B predasjon C oppkonsentrering D stoffkretsløp Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 14 av 44

15 I eit bestemt skogområde undersøkte ein kva del av greinene kvar fugleart brukte til å hamstre / gøyme mat for vinteren. Dei prikka linjene viser resultatet av undersøkinga. Bruk denne figuren når du svarer på dei to neste deloppgåvene. 35) Kva artar hadde hamstringsnisjar som overlappa kvarandre i stor grad? A trekrypar og svartmeis B svartmeis og fuglekonge C toppmeis og trekrypar D svartmeis og granmeis 36) Kva for utsegn er ifølgje figuren riktig for granmeis og toppmeis? A Begge konkurrerer med trekryparen. B Dei er ikkje i nær slekt. C Dei lever i forskjellige biotopar. D Ingen av dei konkurrerer med fuglekongen. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 15 av 44

16 Oppgåve 2 Skriv korte svar på oppgåve 2a), 2b) og 2c). Kvart av svara skal ikkje vere på meir enn éi A4-side. a) Forklar korleis DNA vert kopiert i samband med celledelinga. b) Vel to artar du observerte eller samla inn i løpet av feltarbeidet ditt og forklar korleis dei er tilpassa det økosystemet du undersøkte. c) Forklar korleis ATP blir danna i glykolysen, og kor mykje ATP som blir danna der. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 16 av 44

17 Del 2 Du skal svare på begge oppgåvene: både oppgåve 3 og oppgåve 4. Oppgåve 3 Tay-Sachs sjukdom Tay-Sachs sjukdom (forkorta til TSD), er ein svært alvorleg arveleg sjukdom. Eit barn med TSD verkar heilt normalt dei første månadene etter at det er født. Foreldra får først mistanke om at noko er gale når barnet er omtrent eit halvt år, fordi barnet ikkje klarer å sitje sjølv, men berre blir slappare, og reagerer merkeleg sterkt på lydar. I dag finst det inga effektiv behandling, og barn med Tay- Sachs sjukdom blir berre nokre få år gamle. Etter at Nikki og Jarrett Arbogast fekk dottera Payton (til venstre) med Tay-Sachs sjukdom, har dei arbeidd for å spreie kunnskap om sjukdommen og har samla inn midlar til forsking i håp om at det skal bli mogleg å lækje Tay-Sachs sjukdom ein gong i framtida. Kjelde: a) Studer stamtreet under og forklar kva type arv det er snakk om. Gjer greie for kva genotypar foreldregenerasjonen har. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 17 av 44

18 b) Verken person 16 eller 17 er sjuke eller berarar av sjukdommen. Forklar om det er mogleg at éin av dei kunne ha vore berar og den andre ikkje, og i så fall korleis? Dersom dei hadde vore toegga tvillingar, kor sannsynleg ville det da ha vore at éin av dei var berar? Allelet for TSD er nesten hundre gonger vanlegare blant folk av jødisk avstamming enn blant befolkninga elles. Det har vore foreslått fleire ulike forklaringar på dette. Éi forklaring byggjer på historiske observasjonar av at foreldre som hadde fått barn med TSD, kanskje var meir motstandsdyktige mot tuberkulose enn befolkninga elles. c) Gi ei genetisk forklaring på korleis tuberkulose i så fall kan ha bidrege til å gjere TSD vanlegare. Den forklaringa som har mest støtte i dag, er at populasjonane med jødisk avstamming fleire gonger har blitt svært små på grunn av forfølgingar og utvandring. d) Forklar korleis det at populasjonane blei små, kunne gjere TSD vanlegare blant folk med jødisk avstamming enn blant andre. Sidan 1970-talet har det vore store frivillige testprogram både blant amerikanske jødar og i Israel for å finne heterozygote berarar av TSD-allelet. Programma blir omtalte som svært vellykka, og for den jødiske populasjonen i USA skal det ha ført til meir enn 90 % reduksjon i talet på barn som blir fødde med TSD. e) Forklar korleis desse testprogramma kan ha redusert talet på TSD-tilfella så kraftig på så kort tid. Den vanlegaste årsaka til TSD er ein mutasjon (sjå figuren til høgre) der fire nye basepar blir lagde til midt inne i genet for eit enzym som er viktig for at nervesystemet skal utvikle seg normalt. f) Forklar kvifor vi vil vente at eit tillegg på fire basepar gjer meir skade enn eit tillegg på seks eller ni basepar ville gjort. Tenk deg at du er genetisk rådgivar og intervjuar eit ungt par som begge er fenotypisk normale. Den unge mannen fortel at han hadde ein onkel på farssida som døydde av TSD. Den unge kvinna fortel at ho hadde ein onkel på morssida som døydde av TSD. Ingen av dei har høyrt om andre tilfelle i familien sin. g) Bruk bokstaven t som symbol for TSD-allelet, og T for det normale allelet. Kva genotypar har besteforeldra og foreldra til den unge mannen og den unge kvinna? Forklar korleis du kan vite dette. Du kan ikkje vite sikkert genotypane til det unge paret. Lag krysningsskjema som viser ulike alternativ, og vurder kor stor sjansen er for at dei kan få barn med TSD. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 18 av 44

19 Oppgåve 4 Planlegg eit feltarbeid Den nordlege delen av bygda Herland på Atløyna (Kjelde: Wikimedia Commons) Tenk deg at du er på besøk på Atløyna, ei øy som ligg ved Askvoll, nord for Sognefjorden, skild frå fastlandet av eit 800 m breitt sund, og med mindre øyar, holmar og skjer utanfor. Atløyna er berre omtrent ei mil kvar veg, og du er overraska over at du finn så mange økosystem der, også slike som er meir typiske for innlandet: Det er eit høgtliggjande fjellområde med fjelløkosystem. Det er nake fjell med lav, og område kledde med mose, og med lyng og andre høgare plantar. Lenger nede i liene og dalane finn du parti med lauvskog, furu-blandingsskog og granskog. Du finn myrer og beitemark, mange små og eitt stort ferskvatn, og nokre små, nesten attgrodde pyttar i tilknyting til dyrka mark. I havstranda er det parti med langgrunn blautbotn, med steinstrand, og med klippestrand, og utanfor sørsida av øya er det tareskogar. Du kan få leige hus på Herland, og det blir drive aktivt kystfiske der, slik at du kan leige båt med skipper. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 19 av 44

20 Du skal undersøkje om øya eignar seg til eit feltarbeid for biologi 2-elevar. a) Kva økosystem vil du velje å undersøkje? Kva for dyr og plantar vil du leite etter, og korleis vil du finne dei og samle dei inn? b) Økosystema på øya vil ikkje vere heilt like det økosystemet du spesialiserte deg på i biologi 2- faget. Kva forskjellar kan du vente å finne, og kvifor ventar du at det vil vere slik? c) Kva for abiotiske faktorar vil du undersøkje på øya? Kva er viktig å passe på når ein gjer målingar av akkurat desse faktorane? Kva feilkjelder kan det vere? d) Du er på øya til ei heilt anna tid på året enn da du studerte eit økosystem i biologi 2. Det betyr at dei abiotiske faktorane du måler vil vere annleis enn dei var under feltarbeidet ditt. Forklar kvifor og på kva måtar dei abiotiske faktorane vil vere annleis. e) Vel ein abiotisk faktor, og oppgi eit område på øya der du meiner forholda vil endre seg når du beveger deg i ei bestemt retning, slik at du kan setje opp ei rekkje målepunkt og måle ei gradvis endring i denne abiotiske faktoren. Forklar kvifor du trur at akkurat dette området eignar seg for å gjere ei slik måling. Kartgrunnlag: Statens kartverk si gratisteneste: norgeskart.no Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 20 av 44

21 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgavene for del 1 og del 2 er stiftet sammen og skal deles ut samtidig når eksamen starter. Svarene for del 1 skal leveres inn etter 2 timer ikke før. Svarene for del 2 skal leveres inn innen 5 timer. Hjelpemidler Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når som helst, men du kan ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer etter at du har levert svarene for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatte hjelpemidler. Vedlegg som er stiftet til oppgaven Vedlegg som skal leveres Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Vedlegg 1. Eget svarskjema for oppgave 1 Vedlegg 1. Eget svarskjema for oppgave 1 Svarark Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. Svarskjemaet er helt bakerst i oppgavesettet, og skal rives løs og leveres inn. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Bruk av kilder Informasjon om oppgaven Skriv besvarelsen for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Hvis du bruker kilder i svaret ditt, skal de alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Hvis du bruker kilder, skal du i så føre opp forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgaver i både del 1 og del 2. Du kan ikke velge bort noen av oppgavene. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver med fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med ett svaralternativ. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 21 av 44

22 Eksempel Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at A begge prosessene er uavhengige av enzym B begge prosessene skaffer energi til cellene C begge prosessene skjer i cytoplasmaet D begge prosessene skjer i mitokondriene Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Vurdering Ved vurderinga teller del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 22 av 44

23 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svaret for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Den unge biologen 1) Hva forstår vi vanligvis med «kontrollgruppe» i et naturvitenskapelig eksperiment? A En kontrollgruppe kontrollerer resultatene og sikrer at de er vitenskapelig riktige. B En kontrollgruppe sikrer at eksperimentet er lovlig å gjennomføre i Norge. C En kontrollgruppe brukes for å finne ut om det er den variabelen man vil undersøke, som har ført til resultatene. D En kontrollgruppe brukes for å finne ut om resultatene kan publiseres i internasjonale tidsskrifter. 2) Jenta på figuren ser ingenting i mikroskopet. Hypotesen hennes er at lyspæra er defekt, og hun tester hypotesen ved å gjøre et eksperiment: å skifte lyspære. Hun ser fremdeles ingenting. Hva sier den naturvitenskapelige metoden at hun da skal gjøre? A Hun må regne hypotesen som bekreftet. B Hun må lage en ny hypotese. C Hun må gjøre hypotesen om til teori. D Hun må spørre en ekspert om hva som er rett. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 23 av 44

24 3) Hvilket av disse spørsmålene kan ikke studeres med den naturvitenskapelige metoden? A Hvor stor prosentdel av befolkningen kjenner navnet på minst 50 plantearter? B Hvor stor prosentdel av de som studerer biologi, er redd for edderkopper? C Hvilke betingelser må være til stede for at liv skal oppstå? D Hvilke av fenomenene man kan oppleve i et økosystem, må regnes som uforklarlige? Makromolekyler 4) Hvilken forskjell er det mellom sukkermolekylene vi finner i DNA, og dem vi finner i RNA? A Sukkermolekylene i DNA er heksoser og har seks karbonatomer, mens sukkermolekylene i RNA er pentoser og har bare fem karbonatomer. B Det er bare sukkermolekylene i DNA som er bundet til fosfatgrupper. C Sukkermolekylet i DNA inneholder ett oksygenatom mindre enn sukkermolekylet i RNA. D Det er bare sukkermolekylene i RNA som er bundet til nitrogenholdige baser. 5) Den genetiske informasjonen i et DNA-molekyl finner vi i: A sukkergruppene B tertiærstrukturen C basesekvensene D fosfatgruppene Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 24 av 44

25 6) Figuren over viser et stykke enkelttråds DNA (den ene siden av DNA-molekylet). Hvilket av de store tallene står ved 5 - enden av sukkermolekylet? A 1 B 2 C 3 D 4 7) Ved hvilket tall på DNA-figuren over vil det neste nukleotidet legges til? A 1 B 2 C 3 D 4 Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 25 av 44

26 8) DNA-figuren på forrige side viser den ene siden av DNA-molekylet. Hva vil den komplementære DNA-basesekvensen være? A TACG B UACG C ATGC D AUGC Celleånding 9) Når oksygen ikke er tilgjengelig, omdannes pyruvat (pyrodruesyre) til: A NADH eller NAD + B fruktose eller glukose C etanol eller melkesyre D sitronsyre som straks omdannes videre i sitronsyresyklus (Krebs-syklus) 10) Cyanid (blåsyregass) ødelegger enzymene / proteinene som elektrontransportkjeden i mitokondriene er bygget opp av. Hvilken endring vil komme som en direkte følge av at elektrontransportkjeden slutter å fungere? A Det blir mindre konsentrasjon av H + i rommet mellom mitokondriemembranene. B NADH vil bli spaltet til NAD +, H + og to elektroner. C ph i rommet mellom mitokondriemembranene forandrer seg slik at det blir mindre alkalisk / mer surt. D Mitokondriene vil ta opp pyrodruesyre fra glykolysen. 11) Det ble gjort et forsøk der mus pustet i luft som inneholdt radioaktivt merket oksygengass. I hvilket molekyl fra musene fant forskerne igjen det radioaktivt merkede oksygenet? A ATP B C6H12O6 C CO2 D H2O Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 26 av 44

27 Fotosyntese 12) Membranene (tylakoidmembranene) i det indre rommet i en kloroplast A er sete for den lysuavhengige reaksjonen B absorberer det grønne lyset og reflekterer det blå og det røde C inneholder ikke pigmenter D inneholder klorofyll 13) Hvilken faktor har liten innvirkning på fotosynteseaktiviteten? A lysets bølgelengde B temperaturen i lufta C mengden av O2 i lufta D vanntilførselen til planten 14) Hvilket av alternativene under har mest direkte med produksjon av ATP å gjøre? A fotosystem I B fotosystem II C produksjonen av oksygen D spaltingen (oppdelingen) av vannmolekyler 15) Når planter stenger spalteåpningene på bladene, blir det mindre fotosyntese. Det er blant annet fordi plantene på grunn av de stengte spalteåpningene A mister mye vann B ikke kan ta opp karbondioksid C ikke kan ta opp oksygen D mister mye varme Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 27 av 44

28 16) Figuren til høyre viser absorpsjonsspektret for et tilfeldig fargestoff som ikke er klorofyll. Hvilken farge vil dette fargestoffet ha når du ser på det i vanlig dagslys? A fiolett B blått C grønt D rødt Genetikk Bruk opplysningene om erteplantene i skjemaet under til å svare på de to neste deloppgavene. (I skjemaet er alt som gjelder frøform, belgform og blomsterplassering tegnet med grått, fordi frøene, belgene og blomstene får ulike farger avhengig av hvilke alleler for farge planten har.) 17) Hvilken av disse plantene kan være heterozygot for alle de tre egenskapene som blir nevnt? A En plante med grønne rynkete erter i grønne belger. B En lav plante med fiolett endestilt blomst. C En plante med gule runde erter i grønne belger. D En høy plante med hvit endestilt blomst. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 28 av 44

29 18) Hvilken av de følgende plantene må være homozygot for alle de tre egenskapene som blir nevnt? A en plante med gule rynkete erter i sammensnørte belger B en plante med grønne rynkete erter i sammensnørte belger C en høy plante med hvit endestilt blomst D en lav plante med fiolett sidestilt blomst 19) Når vi får fordelingen 1:2:1 av fenotyper i avkommet etter en krysning, betyr det at A begge foreldrene er heterozygote, og allelene er fullstendig dominante og recessive B begge foreldrene er heterozygote, og allelene er kodominante eller ufullstendig dominante C begge foreldrene er recessivt homozygote D den ene av foreldrene er heterozygot, og den andre recessiv homozygot 20) På figuren ser du rekkefølgen av 4 gener på det samme kromosomet. Mellom hvilke av disse genene er det størst sjanse for å få overkrysning? A Ι og ΙV B Ι og ΙΙ C ΙΙΙ og ΙV D ΙΙ og ΙV Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 29 av 44

30 Proteinsyntese og genregulering 21) Omtrent hvor stor del av det menneskelige genomet består av koder som cellene bruker til å lage proteiner? A 80 % B 40 % C 20 % D 2 % 22) Hvilken av disse formene for regulering inngår ikke i avlesingen av DNA eller i proteinsyntesen når et enzym dannes? A regulering ved aktivering av genet så transkripsjonen kan starte B regulering ved spleising av mrna etter transkripsjonen C regulering av hvor mange ganger mrna kan translateres D regulering med inhibitorer av det ferdige enzymet etter translasjonen Figuren til høyre skal brukes til denne deloppgaven og til den neste. 23) Hvilken aminosyre var den første som sammen med sitt trna ble festet til ribosomet på figuren? A metionin B valin C histidin D arginin 24) Hva vil normalt skje mellom de to aminosyrene som er festet til hvert sitt trna på figuren av ribosomet? A Det dannes peptidbinding mellom de to aminosyrene. B Mellomrommet fungerer som en stoppfaktor for videre produksjon av proteiner. C Det er her den store delen og den lille delen av ribosomet blir skilt fra hverandre. D Det er her det ferdigproduserte proteinet blir frigjort fra ribosomet. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 30 av 44

31 25) Hjerneceller, muskelceller og beinceller er ulike fordi A alle cellene inneholder ulike gener B ulike gener er aktivert i de forskjellige cellene C tallet på gener er ulikt i de forskjellige cellene D mutasjoner på fosterstadiet gjør at de ulike celletypene dannes 26) Hva er en klar forskjell mellom embryonale stamceller og stamceller som finnes i din egen kropp (et ferdig utviklet voksent menneske)? A Det er bare stamceller fra ferdig utviklede voksne mennesker som kan dele seg ubegrenset under laboratorieforhold. B Det er bare embryonale stamceller som under naturlige forhold kan gi opphav til alle ulike typer celler. C Embryonale stamceller er ofte vanskeligere å dyrke i kultur enn stamceller fra voksne mennesker. D Embryonale stamceller er den eneste stamcelletypen som man har funnet i alle slags vev hos ferdig utviklede voksne mennesker. Bioteknologi Øverst på figuren til høyre ser vi en del av et DNA-molekyl. Pilene på figuren er steder der et restriksjonsenzym har festet seg og delt DNA-et i tre fragmenter (biter): I, II og III. 27) Hvilken av elektroforesegelene A, B, C og D viser riktig innbyrdes plassering for de tre fragmentene? A gel A B gel B C gel C D gel D Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 31 av 44

32 28) Det er lettere å lage levedyktige genmodifiserte planter enn genmodifiserte dyr. Hvorfor? A Det er fordi det bare er innen planteriket vi kan benytte vektorer som overfører gener mellom organismer. B Det er fordi plantecellene ikke har cellevegg. C Det er fordi genene innen planteriket ikke inneholder introner. D Det er fordi det er lettere for en kroppscelle fra en plante enn for en kroppscelle fra et dyr å vokse opp til et ferdig individ. 29) I 1997 ble verdens første klonede pattedyr født. Hvilken metode ble benyttet? A Det ble brukt mitokondrie-dna fra en jurcelle, og en eggcelle fra en annen sau. B Stamceller fra beinmargen til en voksen sau ble dyrket opp og sprøytet inn i en surrogatmor. C En cellekjerne fra en kroppscelle ble satt inn i en eggcelle uten kjerne. D Stamceller som var hentet fra et embryo, ble overført til en surrogatmor. 30) Bruk av DNA-chip (genbrikke / mikromatrise) er et stort framskritt med tanke på A at man kan koble sammen mange komplementære gensekvenser samtidig B at det kan benyttes til å overføre genomet fra en bakterie til en annen celle C at vi kan benytte teknikken til å fjerne hvilket som helst gen fra genomet vårt D at det gjør restriksjonsenzymer mer effektive så de virker raskere 31) Virus kan være aktuelle å bruke som vektorer for å lage genmodifiserte dyr fordi A arvematerialet i virus er bare RNA og ikke DNA B noen virus kan overføre gener som går i arv C de fleste antibiotika er effektive mot virus D det er ingen alvorlige sykdommer som skyldes virus Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 32 av 44

33 Evolusjon Tenk deg en populasjon med stor genetisk variasjon der det foregår evolusjon ved naturlig utvalg og dette skjer: 1. Godt tilpassede individer får flere levedyktige avkom enn dårlig tilpassede individer. 2. Miljøet blir utsatt for en endring. 3. Den genetiske frekvensen i populasjonen endres. 4. Det blir konkurranse om ressurser. 32) I hvilken rekkefølge er det mest sannsynlig at 1, 2, 3 og 4 skjer når det foregår evolusjon ved naturlig utvalg? A B C D ) Hva av dette bidrar ikke til allopatrisk artsdannelse? A Populasjoner isoleres geografisk fra hverandre. B En isolert populasjon utsettes for andre ytre faktorer enn den opprinnelige populasjonen. C En isolert populasjon er liten, og det oppstår genetisk drift. D Den genetiske flyten mellom populasjoner øker. Økologi 34) Når vi finner høyt innhold av miljøgifter i et rovdyr, er dette et eksempel på A eutrofiering B predasjon C oppkonsentrering D stoffkretsløp Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 33 av 44

34 I et bestemt skogområde undersøkte man hvilken del av greinene hver fugleart brukte til å hamstre / gjemme mat for vinteren. De prikkete linjene viser resultatet av undersøkelsen. Bruk denne figuren når du svarer på de to neste deloppgavene. 35) Hvilke av artene hadde hamstringsnisjer som overlappet hverandre i stor grad? A trekryper og svartmeis B svartmeis og fuglekonge C toppmeis og trekryper D svartmeis og granmeis 36) Hvilket utsagn er ifølge figuren riktig for granmeis og toppmeis? A Begge konkurrerer med trekryperen. B De er ikke i nær slekt. C De lever i forskjellige biotoper. D Ingen av dem konkurrerer med fuglekongen. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 34 av 44

35 Oppgave 2 Skriv korte svar på oppgave 2a), 2b) og 2c). Hvert av svarene skal ikke være på mer enn én A4-side. a) Forklar hvordan DNA blir kopiert i forbindelse med celledelingen. b) Velg to arter du observerte eller samlet inn i løpet av feltarbeidet ditt og forklar hvordan de er tilpasset det økosystemet du undersøkte. c) Forklar hvordan ATP blir dannet i glykolysen, og hvor mye ATP som dannes der. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 35 av 44

36 Del 2 Du skal svare på begge oppgavene: både oppgave 3 og oppgave 4. Oppgave 3 Tay-Sachs sykdom Tay-Sachs sykdom (som forkortes til TSD), er en svært alvorlig arvelig sykdom. Et barn med TSD virker helt normalt de første månedene etter at det er født. Foreldrene får først mistanke om at noe er galt når barnet er omtrent et halvt år, fordi barnet ikke klarer å sitte selv, men bare blir slappere, og reagerer merkelig sterkt på lyder. I dag finnes det ingen effektiv behandling, og barn med Tay- Sachs sykdom blir bare noen få år gamle. Etter at Nikki og Jarrett Arbogast fikk datteren Payton (til venstre) med Tay-Sachs sykdom, har de arbeidet for å spre kunnskap om sykdommen og har samlet inn midler til forsking i håp om at det skal bli mulig å helbrede Tay-Sachs sykdom en gang i framtida. Kilde: a) Studer stamtreet under og forklar hvilken type arv det er snakk om. Gjør greie for hvilke genotyper foreldregenerasjonen har. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 36 av 44

37 b) Hverken person 16 eller 17 er syke eller bærere av sykdommen. Forklar om det er mulig at én av dem kunne ha vært bærer og den andre ikke, og i så fall hvordan? Hvis de hadde vært toeggede tvillinger, hvor sannsynlig ville det da ha vært at én av dem var bærer? Allelet for TSD er nesten hundre ganger vanligere blant folk av jødisk avstamning enn blant befolkningen ellers. Det har vært foreslått flere ulike forklaringer på dette. Én forklaring bygger på historiske observasjoner av at foreldre som hadde fått barn med TSD, kanskje var mer motstandsdyktige mot tuberkulose enn befolkningen ellers. c) Gi en genetisk forklaring på hvordan tuberkulose i så fall kan ha bidratt til å gjøre TSD vanligere. Den forklaringen som har mest støtte i dag, er at populasjonene med jødisk avstamning flere ganger har blitt svært små på grunn av forfølgelser og utvandring. d) Forklar hvordan det at populasjonene ble små, kunne gjøre TSD vanligere blant folk med jødisk avstamning enn blant andre. Siden 1970-tallet har det vært store frivillige testprogrammer både blant amerikanske jøder og i Israel for å finne heterozygote bærere av TSD-allelet. Programmene blir omtalt som svært vellykkede, og for den jødiske populasjonen i USA skal det ha ført til mer enn 90 % reduksjon i antallet barn som blir født med TSD. e) Forklar hvordan disse testprogrammene kan ha redusert tallet på TSD-tilfellene så kraftig på så kort tid. Den vanligste årsaken til TSD er en mutasjon (se figuren til høyre) der fire nye basepar blir lagt til midt inne i genet for et enzym som er viktig for at nervesystemet skal utvikle seg normalt. f) Forklar hvorfor vi vil vente at et tillegg på fire basepar gjør mer skade enn et tillegg på seks eller ni basepar ville gjort. Tenk deg at du er genetisk rådgiver og intervjuer et ungt par som begge er fenotypisk normale. Den unge mannen forteller at han hadde en onkel på farssiden som døde av TSD. Den unge kvinnen forteller at hun hadde en onkel på morssiden som døde av TSD. Ingen av dem har hørt om andre tilfeller i sin familie. g) Bruk bokstaven t som symbol for TSD-allelet, og T for det normale allelet. Hvilke genotyper har besteforeldrene og foreldrene til den unge mannen og den unge kvinnen? Forklar hvordan du kan vite dette. Du kan ikke vite sikkert genotypene til det unge paret. Lag krysningsskjemaer som viser ulike alternativer, og vurder hvor stor sjansen er for at de kan få barn med TSD. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 37 av 44

38 Oppgave 4 Planlegg et feltarbeid Den nordlige delen av bygda Herland på Atløyna. (Kilde: Wikimedia Commons) Tenk deg at du er på besøk på Atløyna, en øy som ligger ved Askvoll, nord for Sognefjorden, skilt fra fastlandet av et 800 m bredt sund, og med mindre øyer, holmer og skjær utenfor. Atløyna er bare omtrent en mil hver vei, og du er overrasket over at du finner så mange økosystemer der, også slike som er mer typiske for innlandet: Det er et høytliggende fjellområde med fjelløkosystemer. Det er nakent fjell med lav, og områder kledt med mose, og med lyng og andre høyere planter. Lenger nede i liene og dalene finner du partier med lauvskog, furu-blandingsskog og granskog. Du finner myrer og beitemark, mange små og ett stort ferskvann, og noen små, nesten gjengrodde pytter i tilknytning til dyrket mark. I havstranda er det partier med langgrunn bløtbunn, med steinstrand, og med klippestrand, og utenfor sørsida av øya er det tareskoger. Du kan få leie hus på Herland, og det drives aktivt kystfiske der, slik at du kan leie båt med skipper. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 38 av 44

39 Du skal undersøke om øya egner seg til et feltarbeid for biologi 2-elever. a) Hvilket økosystem vil du velge å undersøke? Hvilke dyr og planter vil du lete etter, og hvordan vil du finne dem og samle dem inn? b) Økosystemene på øya vil ikke være helt like det økosystemet du spesialiserte deg på i biologi 2- faget. Hvilke forskjeller kan du vente å finne, og hvorfor venter du at det vil være slik? c) Hvilke abiotiske faktorer vil du undersøke på øya? Hva er viktig å passe på når man gjør målinger av akkurat disse faktorene? Hvilke feilkilder kan det være? d) Du er på øya til en helt annen tid på året enn da du studerte et økosystem i biologi 2. Det betyr at de abiotiske faktorene du måler vil være annerledes enn de var under feltarbeidet ditt. Forklar hvorfor og på hvilke måter de abiotiske faktorene vil være annerledes. e) Velg en abiotisk faktor, og oppgi et område på øya der du mener forholdene vil endres når du beveger deg i en bestemt retning, slik at du kan sette opp en rekke målepunkter og måle en gradvis endring i denne abiotiske faktoren. Forklar hvorfor du tror at akkurat dette området egner seg for å gjøre en slik måling. Kartgrunnlag: Statens kartverks gratistjeneste: norgeskart.no Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 39 av 44

40 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 40 av 44

41 Vedlegg 1 Svarskjema Oppgåve 1 / Oppgave 1 Kandidatnr.: Skole: Oppgåve 1 / Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Oppgåve 1 / Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Oppgave 1 Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her: Oppgave 1 Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her: 1) 19) 2) 20) 3) 21) 4) 22) 5) 23) 6) 24) 7) 25) 8) 26) 9) 27) 10) 28) 11) 29) 12) 30) 13) 31) 14) 32) 15) 33) 16) 34) 17) 35) 18) 36) Vedlegg 1 skal leverast kl saman med svaret på oppgåve 2. Vedlegg 1 skal leveres kl sammen med svaret på oppgave 2. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 41 av 44

42 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 42 av 44

43 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 43 av 44

44 Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon