NEK 400 Landbruk Teknisk spesifikasjon

Transkript

1 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 NEK 400 Landbruk Teknisk spesifikasjon Høringsdokument Norsk Elektroteknisk Komité Mustads vei OSLO Tlf.: E-post: nek@nek.no

2 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Innhold Forord Innledning Forholdet mellom NEK 400 og NEK 400 landbruk Målet med dokumentet Kort om normal og krevende sone God planlegging er viktig Grunnlag for etterprøving Virkeområde Hvem dokumentet retter seg mot Hva dokumentet omhandler Normative referanser Termer og definisjoner Installasjonsfilosofi De ulike sonene Begrensning av risiko Planlegging Generelle og spesielle krav til elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus Nettsystem og systemjording Inntak Jordingsanlegg Generelt om jordingsanlegget Utjevningsforbindelser Elektriske lavspenningstavler Generelle krav til tavler Plassering av tavler Krav til tavler plassert i normal sone Krav til tavler plassert i krevende sone Tilleggskrav til tavler i veksthus Krav til tavlerom Valg av vern Overspenningsvern Lysbuevern Overstrømsbeskyttelse Jordfeilvern Selektivitet mellom jordfeilvern Føringsveier Valg og forlegning av kabler Dimensjonering Mekanisk beskyttelse Bevegelige kabler Tilleggskrav til kabler i krevende sone Belysning Generelt Tilleggskrav til lysarmaturer i krevende sone Tilleggskrav til belysningsanlegg i veksthus Termiske apparater og varmekilder Generelt... 15

3 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Strålevarmere Flyttbare varmeapparater og varmevifter Varmelamper Koblingsbokser, stikkontakter, brytere mm Maskiner Nødstrøm/reservestrøm/alarmer Batterier og lading Alarm og overvåkning Livsoppholdende systemer Brannalarm Ansvarsforhold Bestiller Planlegger Utførende Erklæring om samsvar og dokumentasjon Kontrollerende Sluttkontroll før anlegg tas i bruk Verifikasjon Idriftsettelse, igangkjøring Brukerveiledninger, opplæring Eier/bruker kontroll Vedlikehold Annex A (normativ) Vedlegg til NEK 400 Landbruk A.1 Planleggingskriterier for driftsbygninger i landbruket og i veksthus A.2 Maksimale kabellengder i forhold til spenningsfall og vern A.3 Krav til verifikasjon A.4 Krav til dokumentasjon og merking A.5 Overspenningsbeskyttelse A.6 Relevante forskrifter og normer Figur 1 Driftsbygning med sau og melkeproduksjon... 8 Figur 2 Eksempel på jordingssystem... 9 Figur 3 Eksempel på merkeskilt Figur 4 Automatsikringer med gartneriskinne Figur 5 Eksempel på skadedyr Figur 6 Eksempel på selektivitet mellom jordfeilvern Figur 7 Føringsvei i veksthus Figur A.1 Brann i ventilatorvifte Figur A.2 Eksempel på montering av overspenningsvern Figur A.3 Montering av overspenningsvern i serie Figur A.4 Defekt overspenningsvern Figur A.5 Havarert overspenningsvern... 26

4 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Forord Målet med NEK 400 landbruk er først og fremst å bidra til økt brannsikkerhet i veksthus og driftsbygninger i landbruket. Årlig registreres rundt 300 større branner i landbruket, og det anslås at verdier for nær en halv milliard kroner går tapt i disse brannene. I tillegg kommer de mange husdyrene som blir utsatt for unødvendige lidelser og som går tapt. Undersøkelser utført av Landbrukets Brannvernkomité viser at to av tre branntilløp i landbruksbygg oppstår i elektrisk anlegg eller elektrisk utstyr. Dette indikerer behov for særskilte tiltak. Elektriske anlegg (el-anlegg) i driftsbygninger og veksthus utsettes for påvirkninger langt utover normale forhold. Syreholdige gasser, fukt, vann, støv, temperaturvariasjoner, høy energiflyt og brennbare omgivelser krever at det gjennomføres grundig planlegging og fagmessig utførelse av el-anlegget. NEK 400 Landbruk skal, utover å oppnå bedre brannsikkerhet, bidra til høyne kvalitet på det elektriske anlegget og til å øke driftssikkerheten. I tillegg er målet bedre levetidskostnader for el-anlegget. NEK 400 Landbruk er utviklet i tett samarbeid med landbruksnæringen, representert ved Norges Bondelag og Landbrukets Brannvernkomite (LBK). Elektroinstallatørenes forening (NELFO) har også vært en viktig samarbeidspart og bidragsyter. Dokumentet er forankret i NEKs normkomite for elektriske bygningsinstallasjoner NK 64. NEK gjør oppmerksom på følgende: Minimumskravene i NEK 400 gjelder uansett der NEK 400 Landbruk ikke stiller strengere krav. NEK inneholder krav til utførelse av periodisk verifikasjon. NEK 405 stiller krav til hvordan elkontroll skal utføres dersom oppdraget gjennomføres av et kontrollforetak. NEK 420 kan være relevant å anvende i de tilfeller det identifiseres eksplosjonsfarlige områder, enten kilden til eksplosjon er gass eller støv. NEK 439 stiller krav til hvordan elektriske lavspenningstavler skal utføres. Vær imidlertid oppmerksom på at NEK 400 Landbruk stiller skjerpede krav til tavler, blant annet med hensyn til hvor tett komponenter kan samles. NEK 700 stiller krav til utførelse av ekom-anlegg (tele, data og TV). Målet er at denne tekniske spesifikasjonen/rapporten skal gjøre det enklere å koordinere ønsket kvalitet for de som planlegger, installerer, verifiserer, dokumenterer og bestiller landbruksinstallasjoner. Lilleaker 1. August 2015

5 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Innledning 1.1 Forholdet mellom NEK 400 og NEK 400 landbruk NEK 400 er en generell normsamling som gir tekniske sikkerhetskrav til elektriske lavspenningsanlegg (el-anlegg) i alle typer bygg. Normen gir et stort handlingsrom til planlegger og utførende med alternative metoder for å tilfredsstille sikkerhetskravene gitt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) «forskrift om elektriske lavspenningsanlegg». NEK 400 Landbruk gir skjerpede krav til planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av el-anlegg i landbruksbygninger og veksthus. NEK 400 Landbruk bygger på den overordnete risikovurderingen som er lagt til grunn i NEK 400, spesielt delnormen «NEK Installasjoner i landbruks- og/eller hagebruksområder», men stiller konkrete tilleggskrav. 1.2 Målet med dokumentet Målet med spesifikasjonen er å møte de krevende driftsforholdene som eksisterer i driftsbygninger og veksthus, ta hensyn til disse og avpasse handlingsrommet som ligger i NEK 400. I dette ligger også mål om å få til el-anlegg som er mindre utsatt for skade og som dermed gir lengre levetid på anlegget. Det stilles krav til planlegging og metoder for utførelse som styrker el-anleggets bestandighet. Dette gjøres for å sikre at valg av utstyr og installasjonsmetoder gir gode og varige elektriske anlegg. 1.3 Kort om normal og krevende sone Spesifikasjonen tar utgangspunkt i at noen områder i en driftsbygning kan ha normale påvirkninger, hvor det ikke skal tas spesielle hensyn ved valg av utstyr. I andre områder i driftsbygning kan omgivelsene være krevende, hvilket forutsetter valg av utstyr som er tilpasset slike omgivelser. 1.4 God planlegging er viktig Den som skal planlegge og utføre el-anlegg i driftsbygninger og veksthus skal sette seg inn i, og ta hensyn til, de spesielle og krevende miljøer anlegg og utstyr vil bli utsatt for. Man skal ved utforming av anleggene velge metoder som minimaliserer risikoen for skader og ulykker samt for å oppnå en god el- og driftssikkerhet. 1.5 Grunnlag for etterprøving NEK 400 landbruk er utformet med detaljerte krav som gjør det enklere å etterprøve at elanlegget er levert på det kvalitetsnivå som spesifikasjonen krever. 2 Virkeområde 2.1 Hvem dokumentet retter seg mot Spesifikasjonene er rettet mot alle som er involvert i en byggeprosess av landbruksbygninger, det vil si planleggere, elektroinstallatører, rådgivende ingeniører, montører, entreprenører, byggherrer, eiere/oppdragsgivere og brukere. 2.2 Hva dokumentet omhandler NEK 400 landbruk er en teknisk spesifikasjon som stiller tilleggskrav for el-anlegg og el-utstyr for driftsbygninger i landbruket og for veksthus. Spesifikasjonen kommer imidlertid først til anvendelse når bruk av spesifikasjonen er avtalt mellom partene (eier / bestiller / planlegger / utførende / leverandør). I slike tilfeller skal NEK 400 Landbruk legges til grunn for prosjektering og utførelse av el-anlegget, samt valg av elektrisk utstyr og materiell. NEK 400 Landbruk bygger på de generelle og spesielle kravene i NEK 400. De generelle kravene fremgår av NEK NEK 400-6, mens de spesielle kravene fremgår i NEK (NEK ).

6 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Normative referanser De følgende refererte dokumenter er viktige for anvendelsen at denne normen. For daterte referanser gjelder kun den utgaven som er spesifisert. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven av det refererte dokument, inkludert eventuelle rettelser. NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 405 Elkontroll i bolig og næringsbygg NEK 420 Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder NEK 439 Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer NEK 700 Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer MERKNAD NEK 420 er aktuelt i driftsbygninger hvor det kan forekomme eksplosjonsfarlige områder. NEK 700 er aktuelt i driftsbygninger med ekominstallasjoner. 4 Termer og definisjoner 4.1 ekom (elektronisk kommunikasjon) kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett. 4.2 elektronisk kommunikasjonsnett system for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel der radioutstyr, svitsjer, eller annet koblings- og dirigeringsutstyr, tilsvarende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive. 4.3 maskin sammenstilling av deler eller komponenter som er forbundet med hverandre, der minst én er bevegelig, og med de nødvendige drivenheter for maskinen, styre- og effektkretser, montert sammen for å brukes på en bestemt måte, særlig til bearbeiding, behandling, flytting eller pakking av et materiale. Termen maskin dekker også en sammenstilling av maskiner som, for å kunne oppnå et bestemt resultat, er oppstilt og styrt slik at de virker som en enhet. EKSEMPEL 1 Eksempler på maskiner kan være ventilasjonsanlegg, transportanlegg (kornskruer, elevatorer, forutleggere, transportbånd osv.), korntørkeanlegg, melkemaskiner, foringsautomater MERKNAD En maskinen inkluderer: Styring og automatikk Mykstartere og frekvensomformere 4.4 normal sone rom eller område med driftsforhold som i henhold til NEK , tabell 51A ansees som normale. EKSEMPEL 1 Sosiale birom, tekniske rom i egne brannceller med overtrykksventilasjon 4.5 krevende sone rom eller område med driftsforhold som i henhold til NEK , tabell 51A avviker fra normale forhold. EKSEMPEL 1 som normale Fjøs, husdyrrom, melkerom, lager for korn og for, veksthus og andre områder som ikke klassifiseres

7 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Installasjonsfilosofi Planlegger skal klargjøre hvilke omgivelser det vil være i ulike deler av driftsbygningen. Bygningsmessige tiltak kan i mange tilfeller være kostnadseffektivt som alternativ til å bruke spesialtilpasset og kostbart elektromateriell. En tett dialog med byggherren om slike forhold er en viktig del av planleggingsarbeidet og skal foretas som en del av planleggingen. En god strategi kan være å redusere omfanget av elektriske installasjoner i krevende sone til et minimum. Elektrisk utstyr skal alltid være tilpasset de ytre påkjenninger på stedet de er montert. Kraftige og eller ekstreme ytre påkjenninger vil generelt sett medføre en økt kostnad, enten i form av behov for tilleggsbeskyttelse eller ved at utstyret i seg selv blir dyrere for å takle de krevende omgivelsene. 5.1 De ulike sonene Denne spesifikasjonen skiller mellom normal og krevende sone, jf. definisjoner. Mens det er anledning til å montere standard materiell i normal sone, skal det velges utstyr som er spesielt egnet i krevende sone, jf. kravene som stilles i dette dokumentet. Planlegger skal markere tydelig på plantegningene hvilke deler av bygningen som anses normal og hvilke som anses krevende. Dersom det er gjort bygningsmessige tiltak, må disse ofte kombineres med andre tiltak for å forhindre at driftsbetingelsene fra krevende sone «smitter over» på normal sone. Eksempler på det kan være ventilasjonsanlegg som kjører overtrykk i normal sone. I den grad det ikke er gjennomført bygningsmessige eller andre tiltak som gir rimelig trygghet for at kriteriene for normal sone varig opprettholdes, skal aktuelt område anses som krevende sone. Planlegging skal baseres på kriteriene i vedlegg A.1. En risikovurdering, i samråd med kunde, skal likevel alltid gjennomføres og dokumenteres før anleggsstart. Dette sikrer at riktige metoder blir valgt ved prosjektering Begrensning av risiko I krevende sone skal el-anlegg og el-utstyr begrenses til det som er absolutt nødvendig. Eksempler på slike områder som normalt vil være krevende soner er dyre-rom/fjøs, kornlagre, områder for transport og bearbeiding av korn med videre. 6 Planlegging Planlegging er den viktigste fasen i alle prosjekter. Riktig planlegging bidrar til at man får et elanlegg som er godt egnet for den forutsatte bruk. De spesielle driftsbetingelsene i driftsbygninger og veksthus gjør planleggingen, herunder alle avklaringer med byggherren, spesielt viktig. El-anlegg i landbruksbygg skal være egnet for den forutsatte bruk. Dette krever at eier/bruker av anlegget skal være med i planleggingen slik at bruksmønster og eventuelle andre ønsker og behov blir kartlagt av planlegger. På bakgrunn av dette kan valg av utstyr og montering av det elektriske anlegget tilpasses behovet. Tiltakene som velges som beskyttelse mot brann og elektrisk sjokk skal tilpasses bruken av anleggene og være operative i hele anleggets levetid. Det stilles derfor store krav til at anleggene og de sikkerhetsfunksjoner som er påkrevet og valgt vil fungere tilfredsstillende i de miljøer hvor det monteres. Ved bygging og rehabilitering av landbruksinstallasjoner og veksthus vil flere fagområder involveres, og de elektriske anleggene skal være tilpasset de øvrige tekniske installasjoner. El-anlegg og utstyr som benyttes i landbruket utsettes for mange spesielle ytre påvirkninger i utfordrende miljøer. Fuktige, syreholdige/etsende, støvholdige brannfarlige miljøer med store

8 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 temperaturvariasjoner gir øket risiko for korrosjon og dårlig kontakt i elektrisk utstyr. Det kan medføre varmgang og fare for brann. El-anlegg i landbruket skal planlegges slik at: Alle sikkerhetskrav stillet i relevante forskrifter og normer nevnt i Vedlegg A.6 blir ivaretatt; og Alle tilleggskrav gitt i NEK 400 landbruk blir ivaretatt; og Funksjonskrav gitt av eier/bruker og/eller byggherre blir ivaretatt; og Føringer og krav fra andre fag blir hensyntatt. Landbruket er under stadig utvikling og endring og det skal derfor tas hensyn til endrede bruksforhold i planleggingen. Av denne årsak er anlegg for hold av dyr beskrevet med fleksibilitet mht. ulike typer besetninger. Figur 1 Driftsbygning med sau og melkeproduksjon 7 Generelle og spesielle krav til elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus 7.1 Nettsystem og systemjording Driftsbygninger i landbruket og veksthus skal fortrinnsvis forsynes med 400/230 V TN-C-S system. Det gir muligheter til å benytte 400 volt både for to- og trefaselaster. Planlegger skal tilstrebe mest mulig bruk av 400 volts laster der det er praktisk mulig. Dersom installasjonene skal tilknyttes en eksisterende transformator i et eksisterende forsyningssystem vil som regel nettsystem og systemjordingen være bestemt av netteier. Planlegger skal likevel drøfte handlingsrommet med lokal netteier. 7.2 Inntak Inntak skal arrangeres etter prinsippene i NEK 399 hva gjelder felles tilknytningspunkt, for jordingsanlegg (single entry) og koordinering av overspenningsvern. 7.3 Jordingsanlegg Generelt om jordingsanlegget Jordingsanlegget er et vesentlig element for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i et elektrisk anlegg, og sikkerheten avhenger av at jordingsanlegget til enhver tid fungerer etter de gitte forutsetninger. Som sikkerhet mot berøringsspenninger som er farlige for mennesker og dyr, samt beskyttelse mot brann og feilfunksjon skal et godt konstruert jordingsanlegg være montert i alle driftsbygninger. Jordingsanlegget skal bestå av jordelektroder og utjevningsforbindelser. Hensikten med utjevning er å oppnå samme potensiale for alle utsatte ledende deler og andre ledende deler. Store deler av jordingsanlegget vil være slik forlagt at det ikke er synlig etter montering, for eksempel forlagt i grunnen, innstøpt eller på annen måte utilgjengelig for inspeksjon. De ulike delene av jordingsanlegget vil på grunn av sin forlegning være utsatt for store ytre påvirkninger

9 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 som bevegelser i bakken, fukt, galvaniske strømmer og andre påkjenninger som krever oppmerksomhet og kunnskap ved valg av materiell, skjøter, sammenføyninger osv. Eventuelle skjøter som ikke kan inspiseres skal utføres med egnede klemmer som er tilpasset forholdene, f. eks. C-pressklemmer. Sikkerhetstiltaket skal prosjekteres og utføres slik at det vil være operativt i hele byggets levetid og gjennom alle årstider uansett uttørring, frost med videre Prinsipp for jordingsanlegget I bolighus og eventuelle garasjer/vognskjul kan jordingsanlegget være i henhold til kravene i NEK 400 Bolig. Der det er mulig etableres felles jordingssystem til alle bygninger som figuren nedenfor viser. Figur 2 Eksempel på jordingssystem Etablering av jordelektrode Det skal etableres en ringjordelektrode med dekningsområde som omfatter hele bygningen inkludert eventuelle avgreininger til utendørs anlegg og andre bygninger. Det vil derfor være nødvendig med egen ringjordelektrode for hver bygning. Ringjordelektroden skal monteres ca. 0,5 m under bakkenivå og ca. 0,5 m fra fundamentet. I tillegg skal det monteres det dypjordingselektroder minimum i hvert hjørne av bygningene. Disse dypjordingselektrodene skal monteres i en dybde på minimum 2 m (under frostfritt) og tilkobles til ringjordelektroden med så korte ledere som mulig. Tilkoblingene skal utføres med egnede klemmer. Dypjordingselektrodene vil ha funksjon for avledning av overspenninger fra overspenningsvern og eventuelt lynvernanlegg. Derfor skal en av dypjordingselektrodene monteres så nært til fordelingen hvor overspenningsvern er montert som mulig. Jordlederen skal føres korteste vei, uten skjøt og krappe bøyer/knekker, og tilkobles jordskinnen hvor jordtilkoblingen til overspenningsvernet er montert. En jordelektrode er installasjonens potensialutjevning i forhold til «sann jord», og overgangsmotstanden skal være så lav som mulig i i det området den monteres. Spesielt gjelder dette der jordelektroden skal utlade overspenninger fra lynvernanlegg og/eller fra monterte overspenningsvern Hovedutjevningsforbindelser Det skal etableres en hovedjordskinne i installasjonene hvor følgende ledere skal være tilkoblet: Jordingsledere. Beskyttelsesledere. Beskyttelsesjordleder fra netteier, gitt at dette tillates av netteier. Utjevningsleder for utjevning til avløpsrør for IT/TT anlegg.

10 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Vannledninger og andre rørføringer av metall samt innredningsdetaljer skal tilkobles potensialutjevningssystemet. Utjevningsledere til alle andre ledende deler som kan berøres av mennesker eller husdyr, der utjevning ikke er foretatt via oppstikk e.l. o Eksempler på andre ledende deler er røranlegg, bygningskonstruksjoner og innredninger av metall og som har forbindelse til jord Metallskjermer på ekomkabler. Tillatelse skal innhentes fra eier av ekomnettet. Alle klemmeforbindelser skal være tilpasset ledertverrsnitt og materiale, gi god og varig forbindelse og være tilgjengelig for inspeksjon. Det skal være en klemme for hver inngående og utgående leder, både på hovedjordskinne og på andre jordskinner i sikringstavler og skap. Beskyttelsesjordledere skal være tilpasset de maksimale strømmer de kan bli utsatt for og være beskyttet mot de ytre påvirkningene som kan påregnes. En blanding av edle og ikke edle metaller fører til galvaniske strømmer mellom metallene. Dette blir en form for elektrolyse hvor urin fra dyr i tillegg vil fungere som elektrolytt. Det skal derfor tas hensyn til korrosjon og galvaniske påvirkninger både for ledere og klemmeforbindelser. Rustfritt stål iht. NS-EN (nr) nummer med festemateriell i rustfritt stål A4 i henhold til NS-EN ISO 3504 (nr) som materiale har vist seg positivt for å forbygge slike galvaniske påvirkninger. Der metaller med ulike egenskaper må sammenkobles skal disse være så nær hverandre som mulig i spenningsrekkefølgen og påføres korrosjonsbeskyttelse før og etter sammenkoblingen. Eksempler på dette kan være rustfritt stål og epoxybelagt eller galvanisert stål Utjevningsforbindelser Gode utjevningsforbindelser er et viktig elementet både for beskyttelse mot brann, elektrisk støy og elektrisk sjokk. Det er viktig at alle utsatte ledende deler (kapslinger for elektrisk utstyr kl. I) og andre ledende deler innenfor rekkevidde av mennesker og dyr har samme spenningspotensiale. Dette oppnås ved å sørge for at det er utjevningsforbindelse mellom disse, og at denne utjevningsforbindelsen er tilknyttet hovedjordskinnen. Øvrige andre ledende deler bør om mulig også være tilknyttet utjevningsforbindelsen av hensyn til overspenning og EMC. I driftsbygninger skal det være utjevning til eventuell armering i gulvdekket ved at armering blir tilkoblet minimum i hvert hjørne av bygningen. Det skal vies stor oppmerksomhet til galvaniske strømmer ved bruk av ulike metaller, og egnet materiell skal benyttes ved tilkoblingene. Driftsbygninger som har større utbredelse enn 30 m skal ha tilkobling til armering med maksimalt 20 m mellomrom. Dyr er ømfintlig mot strømgjennomgang, og selv lave berøringsspenninger kan føre til ubehag og dårlig dyrevelferd. For å redusere slike berøringsspenninger til et absolutt minimum er effektive utjevningsforbindelser særdeles viktig. Videre vil utjevningsforbindelser sikre korrekt funksjon av utstyr og være en del av beskyttelsestiltakene mot virkningen av overspenninger. Montering av utjevningsforbindelser i driftsbygninger forutsetter en nøye planlegging i samarbeid med eier/bonden, bygg entreprenør, leverandør av innredninger osv. Nødvendige utjevningsforbindelser til innredninger osv. kan effektivt monteres med oppstikk i gulvdekket før støpning Tilleggskrav ved bygging inntil eksisterende bygg Dersom man bygger nytt tilbygg inntil eksisterende bygg, eller utvider/endrer eldre bygg hvor det ikke er utjevningsforbindelse til armering i betonggulv, kan det skapes farlige potensialforskjeller mellom eldre og nye innredninger eller gulv. Dette kan innebære stor fare for husdyr ved elektrisk feil og man må i slike tilfelle gjøre nøye vurderinger om hvilke tiltak som må gjennomføres for å minimere denne risikoen. Planlegger skal vurdere risikoen og om nødvendig treffe nødvendige tiltak.

11 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Elektriske lavspenningstavler Generelle krav til tavler Der det er praktisk mulig skal tavler bygges for betjening av ikke-sakkyndig personer i samsvar med NEK Der dette ikke er mulig skal tavlen være avlåst eller plassert i avlåst rom og merket «adgang kun for sakkyndig og/eller instruert person». Sakkyndig person er en person med elektrofaglig kompetanse og sikkerhetsopplæring, mens en «instruert person» er en person som gjennom årlig dokumentert opplæring, øvelse og instruksjon av en sakkyndig person gis anledning til å betjene slike tavler. Disse kravene er i henhold til «forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» (FSE). I tillegg til kravene i NEK 439-serien, skal tavler tilfredsstille følgende: Tavler skal ved normal drift ikke belastes mer enn 70 % av fordelingstavlens merkeytelse, Det skal minimum være 30 % ekstra plass for senere utvidelser/endringer. Maksimal temperatur inne i fordelingstavlen ved full last skal ikke overstige 45 C. Dersom omgivelsestemperatur for fordelingstavler kan bli lavere enn +5 C skal det monteres varmeelement som sikrer en innvendig temperatur på minimum +5 C i fordelingen Sikringstavler og skap skal merkes med nettsystem og merkespenning. Merkingen skal være synlig fra utsiden. Figur 3 Eksempel på merkeskilt Plassering av tavler Tavler bør plasseres i teknisk rom som tilfredsstiller vilkårene for normal sone og er en egen branncelle. Dersom tavler ikke er plassert i en normal sone skal tavlen være montert mot en vegg eller deler av en vegg som ikke er brennbar. Der hvor avstanden fra tavle til tak er mindre enn 1 m skal taket over tavlen også være i «ikke brennbart materiale» Krav til tavler plassert i normal sone For tavler plassert i normal sone skal tavlens kapsling være i samsvar med kravene i NEK 400 og NEK Krav til tavler plassert i krevende sone For tavler plassert i krevende sone gjelder følgende krav i tillegg til kravene i NEK 400 og NEK 439: Tavlen skal ha en metallisk kapsling Elektrisk utstyr montert i tavlen skal ha en kapslingsgrad på minimum IP 45, enten ved utstyret selv eller ved at tavlens kapsling gir tilsvarende kapslingsgrad. Tavle som ikke er i samsvar med NEK skal være avlåst slik a kun er tilgjengelig for betjening av sakkyndige eller instruerte personer Tilleggskrav til tavler i veksthus For tavler i veksthus gjelder følgende tilleggskrav til kravene i NEK 400, NEK 439 og avsnittene til Tavler bør plasseres i normal sone. Tavler skal ved normal drift ikke belastes mer enn 50 % av tavlens merkeytelse. Maksimal temperatur i fordelingstavler skal ikke overstige 30 C.

12 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Ved bruk av sikringsautomater skal det benyttes samleskinner som gir luft mellom automatene (minimum 5 mm, såkalt gartneriskinner). Dersom man benytter reléer til lysstyring bør man unngå multifunksjonsreléer. Tavler skal ikke plasseres nær brennbare deler som akryl etc. uten at det etableres brannskille. Figur 4 Automatsikringer med gartneriskinne Figur 5 Eksempel på skadedyr 7.5 Krav til tavlerom Alle gjennomføringer i vegger og tak til rom hvor tavler plasseres skal tettes slik at brannmotstanden opprettholdes. Det er videre en fordel med et lite overtrykk i slike rom slik at støv, smuss og skadelig atmosfære holdes utenfor. 7.6 Valg av vern Overspenningsvern Alle anlegg skal beskyttes mot overspenninger. For bygning i områder som er spesielt utsatt for tordenvær og for bygninger utstyrt med lynvernanlegg monteres et overspenningsvern type 1 (grovvern) ved inntaket. Det skal monteres et overspenningsvern type 2 (mellomvern) i første fordeling og videre i øvrige fordelinger som har en avstand fra første fordeling lengre enn ca. 30 m. Disse overspenningsvernene kan ha samme maksimale varige driftsspenning, Uc (tennspenning). Overspenningsvern type 3 (finvern), skal beskytte både mot tverrspenning (fase-fase) og langspenning (fase-jord), og monteres for spesielt følsomt elektrisk utstyr (overspenningskategori l) og så nær utstyret som praktisk mulig. Øvrige krav til montering og koordinering av overspenningsvern, se vedlegg A Lysbuevern Det anbefales at det monteres lysbuevern i fordelinger Overstrømsbeskyttelse Vern mot overstrøm skal velges slik at: Vern mot kortslutning gir momentan utkobling ved minste forekommende kortslutningsstrøm

13 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Vern for overbelastningsbeskyttelse av kabler med tverrsnitt 4mm 2 skal velges slik at kabelens strømføringsevne (Iz) vernets prøvestrøm (I2) Innstillbare overstrømsvern skal velges og innstilles så lavt som mulig, men slik at laveste forekommende feilstrøm gir momentan utkobling og at høyeste forekommende startstrømmer ikke gir utilsiktet utkobling. Det skal dokumenteres full selektivitet mellom vern som forsyner livsoppholdende systemer i husdyrrom (vann, fór, ventilasjon, osv.). For å oppnå nødvendig driftssikkerhet for øvrig skal det dokumenteres selektivitet mellom vern for forbrukskurser og oppstrøms vern på minimum 1,5 ka. Alle vern for hovedkurser skal ha en selektivitet oppstrøms på minimum 5 ka Jordfeilvern Jordfeilvern, alternativt jordfeilautomater og/eller effektbrytere med jordfeilmodul skal oppfylle følgende krav: Der jordfeilvern monteres som beskyttestiltak mot elektrisk sjokk for mennesker og husdyr, skal det benyttes jordfeilvern med utløsestrøm på maksimalt 30 ma. Der jordfeilvern monteres som et beskyttelsestiltak mot brann skal det benyttes jordfeilvern med utløsestrøm på maksimalt 300 ma. Jordfeilvern kan også benyttes for å sikre utkobling der jordfeilstrømmer i TN-systemer er lavere enn overstrømsvernets I5. Jordfeilvern skal være av type A, type B eller type F og i støtstrømsikker utførelse. På kurser hvor det er tilkoblet utstyr som gir glatte d.c. feilstrømmer skal det benyttes jordfeilvern type B Selektivitet mellom jordfeilvern Der det er nødvendig med flere jordfeilvern etter hverandre, for eksempel en felles jordfeilbryter for flere kurser som brannbeskyttelse og etterfølgende jordfeilbryter som beskyttelse mot elektrisk sjokk skal selektivitet mellom disse dokumenteres ved at: Jordfeilbryteren oppstrøms skal ha en utløsestrøm som er minimum 3 ganger utløsestrømmen for nedstrøms jordfeilbryter, og Jordfeilbryteren oppstrøms skal være tidsforsinket i forhold til utløsetiden for nedstrøms jordfeilbryter Figur 6 Eksempel på selektivitet mellom jordfeilvern

14 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Føringsveier Det skal monteres romslige føringsveier. For å ivareta dette kravet skal føringsveiene dimensjoneres med minst 50 % ekstra plass til utvidelser. Føringsveiene skal monteres slik at de blir minst mulig utsatt for mekanisk skade fra dyr, redskap eller annet som kan skade kablene. Kabler som legges på kabelstiger/armaturskinner i veksthus skal dimensjoneres for den høyeste omgivelsestemperatur de kan bli utsatt for under normale forhold. De skal forlegges under eventuelle skyggegardiner og i god avstand fra eventuelle varmerør, steamrør eller andre varmekilder. 7.8 Valg og forlegning av kabler Dimensjonering Figur 7 Føringsvei i veksthus Kabler til faste laster skal ikke varig belastes mer enn 80 % av kablenes strømføringsevne Mekanisk beskyttelse Kabler skal mekanisk beskyttes (for eksempel halvrør) slik at de ikke kan bli skadet av husdyr og/eller verktøy og maskiner. Kabler åpent forlagt i en høyde fra gulvet lavere enn 1,5 m skal ha tilleggsbeskyttelse i områder de kan bli beskadiget av dyr, maskiner e.l. I landbruksmiljøer skal man spesielt ta hensyn til skader forårsaket av smågnagere som rotter og mus. Kablene bør ikke forlegges i store rør eller kanaler hvor smågnagere kan oppholde seg og hvor kablenes tilstand ikke kan kontrolleres. Kablene skal forlegges slik at de ikke blir tildekket av fór, høy, gress eller annet materiale som hindrer normal og nødvendig varmeavledning ved bruk. Ved behov skal andre kabler (enn de nevnt i første avsnitt) ha tilleggsbeskyttelse mot ytre mekaniske påvirkninger som kan oppstå under drift. Som tilleggsbeskyttelsestiltak kan kabler trekkes i metallrør eller forlegges slik at de normalt ikke kan bli utsatt for angrep fra smågnagere. Dersom kablene blir forlagt på vegg kan dette gjennomføres ved å legge kablene i en avstand på minimum 50 cm over og 10 cm under liggende bjelker. Kablene skal i tillegg beskyttes mekanisk ved veggjennomføringer o.l Bevegelige kabler Der bevegelige kabler benyttes ved tilkoblinger av utstyr o.l. må riktig type velges. Det bør benyttes gummikabler av tradisjonell «forsterket» type, f.eks. H07BB, H07RN-F e.l. Det er videre svært viktig å benytte gode, sterke og stabile strekkavlastninger ved innføring til utstyr Tilleggskrav til kabler i krevende sone Det er viktig at man velger egnet kabeltype i samsvar med ytre påvirkning, jf. tabell 51A i NEK 400. Det bør benyttes føringsveier som i minst mulig grad utsetter kabler for ekstra påkjenninger. Det anbefales å konsultere leverandør av kabel for å sikre at kabeltyper som benyttes er egnet for den forutsatte bruk.

15 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Tradisjonelle PVC-isolerte kabler har best bestandighet mot inntrenging av fuktighet og andre tærende og korrosive stoffer og anbefales benyttet i driftsbygninger i landbruket og i veksthus. 7.9 Belysning Generelt Ved planlegging av et lysanlegg skal god el- og brannsikkerhet ivaretas. Lysanlegget skal gi optimal belysningsstyrke i forhold til dyrehelse og type produksjon sammen med god arbeidsbelysning når det kreves (se vedlegg VII for belysningsstyrke). Lysarmaturer skal være i samsvar med NEK EN serien. Lysarmaturer med drossel og glimtennere skal ikke benyttes. Montasje av gjennomgående ledninger i armaturer er kun tillatt når armaturene er beregnet for dette. Kabler for gjennomgående ledningsanlegg skal velges i samsvar med fabrikantens montasjeanvisning eller, i fravær av en montasjeanvisning, i samsvar med informasjon om temperaturforholdene på belysningsarmaturen, dog varmebestandig kabel beregnet for temperaturer på minimum 90 C Tilleggskrav til lysarmaturer i krevende sone De følgende kravene er spesielt tilpasset landbruksinstallasjoner med dyrehold. Lysarmaturene skal ha en kapslingsgrad på minimum IP65 På brennbare overflater er det kun tillatt å montere følgende: Termisk beskyttet forkoblingsutstyr/transformatorer i klasse P, merket med symbolet, eller Temperaturbegrenset forkoblingsutstyr/transformatorer, som er merket med symbolet. I brennbare omgivelser og hvor det er fare for tildekking av brannfarlig støv, skal det benyttes belysningsutstyr med temperaturmerking i samsvar med NEK EN Belysningsutstyr skal være montert på steder der det er sikret tilstrekkelig avstand fra brennbart materiale der det også tas hensyn til farlige arbeidsprosesser og lagring av brannfarlige stoffer. For belysningsutstyr montert i lager for høy og halm eller lignende, skal bryter ha synlig stillingsindikator (signal), med mindre de betjente armaturene er synlig fra betjeningsstedet Tilleggskrav til belysningsanlegg i veksthus Følgende krav stilles til belysningsanlegg i veksthus: Lysanlegget skal ha et spenningsfall på maksimalt 2 % fra inntaket, målt på armaturens klemmer. Lysarmaturer skal ha cos ɸ høyere eller lik 0,9. o Der det benyttes fasekompensering for å tilfredsstille kravet til cos ø, anbefales det felles kondensator for en gruppe lysarmaturer for enklere overvåkning av økt strømtrekk ved kondensatorhavari. o Det skal være montert instrument som overvåker lysanleggets cos ɸ, alternativt ampere-meter i fordelingene slik at eventuelle kondensatorhavarier avdekkes. Kabler til forsyning av lysanlegget skal ikke varig belastes høyere enn 50 % av kablenes strømføringsevne. Der det er 400V trefase forsyning tilgjengelig skal det velges fase-fase 400 V lysarmaturer for alle anlegg med årlig driftstid over 5000 timer Termiske apparater og varmekilder Generelt For lavest mulig strømtrekk i forhold til effekt skal det benyttes 400 V varmeutstyr der slik systemspenning er tilgjengelig.

16 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Termiske apparater og varmekilder skal: være utformet spesielt for bruk i områder med særlig risiko for brann og for husdyrrom og være fast montert. plasseres i henhold til montasjeanvisning fra produsent og i god avstand fra brennbare materialer. Elektriske varmeovner som benyttes i husdyrrom skal tilfredsstille NEK EN Strålevarmere Strålevarmere skal være montert i en avstand på minst 0,5 m fra husdyr og fra brennbare materialer med mindre produsentens montasjeanvisning har spesifisert en større avstand Flyttbare varmeapparater og varmevifter Flyttbare varmeapparater og varmevifter som skal brukes i driftsbygninger skal være konstruert for formålet og ha en kapslingsgrad på minimum IP 54. Varmevifter skal monteres etter montasjeanvisning fra produsent Informasjonsplikt ved bruk av flyttbare enheter for oppvarming Bruker skal informeres om at flyttbare enheter kun kan benyttes i begrenset tid. Bruker skal videre informeres om at når varmeviftene ikke benyttes skal de rengjøres og lagres i normal sone Varmelamper Varmelampene skal monteres minimum 50 cm fra brennbart materiale om ikke produsenten krever større avstand Koblingsbokser, stikkontakter, brytere mm Ved plassering av elektriske uttak, koblingsbokser, brytere osv. skal det tas hensyn til bruken av området. Slikt utstyr skal plasseres slik at skader fra dyr eller maskiner unngås. Videre skal plassering velges slik at man reduserer faren for utilsiktet betjening. Materiell som er plassert i krevende sone skal være spesielt egnet for de aktuelle driftsforholdene Informasjonsplikt om stikkontakter Utførende skal informere byggherre/eier/bruker om viktigheten av at man av og til trekker ut plugger fra stikkontakter og sjekker dem for varmgang eller annen skade. 8 Maskiner Maskiner skal monteres og brukes iht. leverandørens beskrivelse og tilfredsstille forskrift om maskiner og NEK En maskin skal i sin helhet samsvarserklæres og CE-merkes av maskinprodusent. Det skal ikke gjøres endringer på en maskin med mindre maskinleverandøren skriftlig opprettholder sin samsvarserklæring også etter endringen. Dersom der er nødvendig å bygge om en maskin som er beregnet for 230/400 V TN system for bruk i et 230 V IT system, bør slik ombygging foretas av maskinleverandør, eventuelt av andre etter skriftlig instruksjon og aksept fra maskinleverandør. Taljer og løfteinnretning skal tilfredsstille samme forskrift og normen NEK EN Avvik fra ovennevnte innebærer at installatøren eller maskinleverandør og må oppfylle derav følgende plikter. eier påtar seg ansvar som

17 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Nødstrøm/reservestrøm/alarmer 9.1 Batterier og lading For å unngå ulykker ved lading av batterier stilles det krav til beskyttelse mot farer som skyldes elektrisitet, gassutslipp og elektrolytter og eventuelle batterirom skal være tilstrekkelig ventilert. Batterier skal ikke lades i områder med særlig brannrisiko eller i nærheten av brennbare væsker. Både batterier og ladeutstyr skal være plassert på ubrennbare underlag. Der batterier og/eller ladeutstyr inngår i et elektrisk utstyr skal leverandørens montasjeanvisninger følges. Planlegger/utførende skal forvisse seg om at det oppnås utkobling ved feil også i batteridrift. 9.2 Alarm og overvåkning Livsoppholdende systemer Automatisk utkobling av jordfeilvern eller annen automatisk utkobling av strømtilførsel til livsoppholdende systemer skal føre til akustisk alarm. Ventilasjonssystemer i rom for dyrehold skal være tilkoblet alarm som varsler om ventilasjonssvikt. Varslingen skal fungere også ved svikt i strømtilførselen. Kravet til alarmutstyr gjelder ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om ventilasjonssystemet svikter. Der hvor temperaturforhold er kritisk for husdyr skal det monteres temperaturovervåkning med alarm. Alarmanlegget skal ha nødstrømsforsyning (normalt batteri) Brannalarm Alle driftsbygninger, som er definert i brannklasse I (ref. TEK 10) skal ha installert et brannvarslingssystem som tilfredsstiller «FG-regler for automatiske brannalarmanlegg i gårdsbruk og gartnerier». Forsikringsselskapene kan ha tilleggskrav i sine sikkerhetsforskrifter. 10 Ansvarsforhold 10.1 Bestiller Byggherren skal, gjennom god dialog med planlegger/utførende, klargjøre hvilke områder i driftsbygningen som kan betraktes som normal og krevende sone. Byggherren skal vurdere om bygningsmessige tiltak kan settes i verk for å redusere omfanget av krevende sone. En tett dialog med de tekniske entreprenører er viktig Planlegger Elektriske anlegg skal planlegges iht. kravene i denne spesifikasjonen, relevante forskrifter og normer som nevnt i vedlegg A.1, og eventuelle tilleggskrav fra bestiller. Den som planlegger el-anlegg i landbruk og veksthus skal ha tilstrekkelig kunnskaper iht. de krevende miljøer som forefinnes i slike produksjonslokaler. Planlegger skal kunne dokumentere kompetanse iht. NEK 400 Landbruk. Planlegger skal også ha kompetanse på den typen utstyr som skal velges og installeres i denne typen installasjoner. Planlegger skal utarbeide og holde oppdatert oversikt over henholdsvis normal og krevende sone i en driftsbygning. Planlegger skal tilstrebe å plassere mest mulig av det elektriske anlegg og utstyr i normal sone, videre ta hensyn til tilleggskravene som settes til el-anlegg og utstyr i krevende sone. Den som planlegger har et spesielt ansvar for at kravende i vedlegg A.1 gjennomføres. Planlegger og utførende kan være den samme.

18 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: Utførende Den utførende av el-anlegg i driftsbygninger skal ha tilstrekkelig kunnskaper iht. de krevende miljøer som forefinnes i slike produksjonslokaler. Utførende skal kunne dokumentere kompetanse iht. NEK 400 Landbruk. Den som utfører el-anlegg har spesielt ansvar for at kravene i A.2, A.3, A.4 og A.5 gjennomføres. Den valgte elektroinstallatøren skal montere det elektriske anlegget iht. planlegging som nevnt ovenfor. Nødvendige meldinger til netteier og eventuelle offentlige myndigheter skal utformes og oversendes. Utførende installatør skal overlevere erklæring om samsvar og tilhørende dokumentasjon iht. kravene i fel, NEK 400, NEK 400 Landbruk og eventuelle tilleggskrav fra byggherren Erklæring om samsvar og dokumentasjon Endelig fastsettelse av hvilke rom som tilhører kategorien normal og krevende sone skal dokumenteres skriftlig av planlegger/installatør, enten i referat, avtale eller tilsvarende. I dokumentasjonen skal det også inngå plantegninger som illustrerer hvor det er henholdsvis normal og krevende sone. Dette valget skal være førende for videre planlegging og utførelse. Anlegg anses ikke ferdigstilt før samsvarserklæring med tilhørende dokumentasjon er overlevert bestiller. Dokumentasjonen skal inneholde resultatet av nødvendig tester og prøvinger fra dokumentert sluttkontroll, iht. vedlegg A Kontrollerende For større, kompliserte anlegg anbefales det at partene avtaler verifikasjon inklusive termografering av uavhengig tredjepart etter NEK 405-serien. Slik kontroll kan med fordel gjennomføres etter 6-9 måneders drift. Planlegger skal foreta avklaring med byggherren om det ferdige elektriske anlegget for øvrig skal kontrolleres av en uavhengig tredjepart iht. NEK 405-serien. VEILEDNING Det gjøres oppmerksom på at elkontroll iht. NEK 405 kan være nødvendig av hensyn til krav i vilkårene hos forsikringsselskap. 11 Sluttkontroll før anlegg tas i bruk 11.1 Verifikasjon Før et anlegg tas i bruk og etter endringer skal det kontrolleres at utførelsen og/eller endringene er i henhold til regelverket. Verifikasjon skal gjennomføres iht. vedlegg A.3 og dokumenteres iht. vedlegg A Idriftsettelse, igangkjøring Elektriske anlegg, elektrisk utstyr og maskiner skal testes før den tas i bruk av eier. Spesielt skal det sjekkes at all sikkerhetsutrustning fungerer etter hensikten Brukerveiledninger, opplæring Eier/bruker av elektrisk anlegg, utstyr og maskiner skal få nødvendig opplæring slik at utstyr, elektriske anlegg og maskiner kan brukes, driftes og vedlikeholdes på en sikker måte og slik at de virker etter hensikten. Instruksjon/opplæring avtales med leverandør. Uansett skal nødvendige brukerveiledninger og råd om vedlikeholdsrutiner følge med anlegget. 12 Eier/bruker kontroll Iht. offentlig regelverk har bonden et lovpålagt krav til internkontroll iht. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Som metode anbefales «Kvalitetssystem i landbruket» Vedlikeholdet bør i tillegg til

19 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 kvalifiserte kontroller, inneholde kontroller utført av bruker selv. Sjekklister for dette vedlikeholdet skal være en del av dokumentasjonen som beskrevet i Vedlikehold El-anlegg skal vedlikeholdes. Eier/bruker er ansvarlig for vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller offentlige krav. Dette innebærer en god bevissthet og kontinuerlig overvåking fra eier/brukers side. Ved uregelmessigheter eller mistanke om feil eller mangler ved elanlegget skal fagpersonell kontaktes for vurdering. For driftsbygninger i landbruket og i veksthus er, i tillegg til egenkontroll som beskrevet ovenfor, periodisk kontroll et vesentlig element i vedlikehold av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Hyppigheten av slike kontroller følger av krav i Mattilsynet holdforskrifter og/eller av vilkårene hos forsikringsselskapene. Kontrollene skal utføres av kontrollør med dokumentert kompetanse iht. NEK og ansatt i kvalifisert selskap.

20 Høringsdokument NEK 400 Landbruk: 2015 Annex A (normativ) Vedlegg til NEK 400 Landbruk A.1 Planleggingskriterier for driftsbygninger i landbruket og i veksthus Planlegger skal i samråd med byggherren avklare hvilke områder i driftsbygningen som er normal eller krevende soner. Valget skal dokumenteres og sonene skal tegnes tydelig inn på plantegninger. A.1.1 Beskyttelse mot overstrøm Alle overstrømsvern skal ha momentan utkobling ved kortslutning, og ved TN-systemer også ved jordslutning (II 5 II kk(mmmmmm) ). Overstrømsvern som beskytter stikkontaktkurser skal velges slik at vernets II 2 II zz for ledningssystemet. For forsyning til stikkontakter skal det benyttes kabler med tverrsnitt minimum 2,5 mm 2. Vedlegg A.2 viser en tabell med maksimale lenger for spenningsfall og momentan utkobling i forhold til vern. A.1.2 Omgivelsestemperatur Ved planlegging skal det tas hensyn til de høyeste omgivelsestemperaturer vern, kabler og annet utstyr kan bli utsatt for under normale forhold. Planlegger skal også ta hensyn til at eventuelle lave omgivelsestemperaturer påvirker det termiske området for overstrømsvern. A.1.3 Kabler og luftledninger Kabler i bakken skal være nedgravet i en dybde på minimum 0,6 m Kabler i bakken i dyrkbar mark skal være nedgravet i en dybde på minimum 1 m Luftledninger skal ha en høyde over marken på minimum 6 m Kabler skal fortrinnsvis være forlagt i bakken av hensyn til overspenning og sammenkobling av jordingssystemer. A.1.4 Andre spesielle krav Kurser til utstyr som benyttes sporadisk (korntørker, utstyr ifbm. innhøsting osv.) skal ha utstyr for allpolig frakobling. Termoutløser skal gi allpolig utkobling og skal ikke ha automatisk gjeninnkobling. Dette kravet gjelder også i ventilasjonssystemer. Utstyr for frakobling, nødutkobling osv. skal være montert slik at det er utilgjengelig for husdyr. A.1.5 Spesielle krav ved stor tetthet av dyr og hvor livsoppholdende systemer kreves For husdyrhold med stor tetthet av dyr og hvor livsoppholdende systemer kreves, gjelder følgende: Ved feil på tekniske innretninger, skal funksjoner som vedrører dyrenes velferd og hygieniske forhold, innen rimelig tid kunne ivaretas ved alternative løsninger. Ved strømbrudd skal det finnes alternative løsninger som sikrer tilstrekkelig luftskifte. Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta dyrenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på strømaggregat ved strømbrudd. I slike tilfeller skal det være montert tilkoblingsmuligheter for strømaggregatet. Omkobling nett-alternativ drift kan være automatisk eller ved bruk av en manuell vender. Det skal være sikret selektivitet slik at ventilasjonsanlegg ikke faller ut i tilfelle overstrøm/feil på andre kurser Ventilasjonsanlegg skal ikke spre branngasser til dyrerom.