Førebuing/ Forberedelse

Transkript

1 Førebuing/ Forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Vedlegg 1 Utdrag frå: Stortingsmelding nr. 37 ( ): Straff som virker: ( ) Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Vedlegg 2 Utdrag frå: Leif Petter Olaussen, Førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge (2010) ( ) Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 2 av 10

3 Tema: Kriminalitet Du skal førebu deg på å svare på èi oppgåve om korleis samfunnet kan kjempe mot kriminalitet. Under førebuinga skal du arbeide med relevante kompetansemål i læreplanen og aktuelle fagomgrep og teoriar. Her finn du aktuell informasjon og nokre perspektiv på temaet kriminalitet: Vedlegg 1 Utdrag frå: Stortingsmelding nr. 37 ( ): Straff som virker: ( ) Vedlegg 2 Utdrag frå: Leif Petter Olaussen, Førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge (2010) ( ) Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 3 av 10

4 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder For norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Vedlegg 1 Utdrag fra: Stortingsmelding nr. 37 ( ): Straff som virker: ( ) Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Vedlegg 2 Utdrag fra:leif Petter Olaussen, Førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge (2010) ( ) Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 4 av 10

5 Tema: Kriminalitet Du skal forberede deg på å skrive èn oppgave om hvordan samfunnet kan bekjempe kriminalitet. Under forberedelsen skal du arbeide med relevante kompetansemål i læreplanen og aktuelle fagbegreper og teorier. Her finner du aktuell informasjon og noen perspektiver på temaet kriminalitet: Vedlegg 1 Utdrag fra: Stortingsmelding nr. 37 ( ): Straff som virker: ( ) Vedlegg 2 Utdrag fra: Leif Petter Olaussen, Førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge (2010) ( ) Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 5 av 10

6 SAM3016-V14 VEDLEGG 1 (Side 1 av 2) St.meld. nr. 37 ( ) (Utdrag) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn 2 Innledning Med en helhetlig tilnærming til kriminalpolitikken ønsker regjeringen å forebygge ny kriminalitet og skape mer trygghet. Et hovedbudskap i denne meldingen er «Straff som virker» og bedre rehabilitering. Straff er det sterkeste uttrykket for myndighetenes makt over borgerne. Tydeligst er dette når straffen er frihetsberøvelse. Hva som straffes og hvordan straff gjennomføres, gir et bilde av hva som er grunnleggende verdier i et samfunn. For regjeringen er det viktig at straffegjennomføringen bygger på tanken om solidaritet med de svake i samfunnet. Kriminalpolitikk og velferdspolitikk er ofte to sider av samme sak. Samtidig skal samfunnet reagere med fasthet når ressurssterke personer velger å bruke sine evner på en måte som skader enkeltpersoner og samfunnet som helhet. En god kriminalpolitikk bygger på gode verdier og på kunnskap om hvordan målene kan nås. Kriminalitet og straff utløser lett et stort engasjement i befolkningen. Det er naturlig at spørsmål om straff og straffegjennomføring engasjerer mange. Det er et ansvar for både myndigheter og enkeltmennesker å støtte de som blir ofre for kriminaliteten. Det er samtidig regjeringens ansvar å holde fast ved de grunnleggende prinsipper og ikke forlate den kunnskapsbaserte politikken selv om reaksjonene i enkelte saker kan være sterke. Målet er ikke primitiv hevn, men straff som virker som minsker sannsynligheten for nye lovbrudd. Det er hele samfunnet tjent med. Temaet skaper daglig debatt i massemedia og på arbeidsplassen ofte på bakgrunn av enkelthendelser. Jevnlig er det imidlertid behov for en mer prinsipiell debatt som kan gi grunnlag for utvikling og forbedring. Viktige diskusjoner om kriminalomsorgen har hatt sitt utspring i politiske dokumenter: St.meld. nr. 104 ( ) Om kriminalpolitikken, Justisdepartementets kriminalpolitiske handlingsplan fra oktober 1990, St.meld. nr. 23 ( ) Om bekjempelse av kriminalitet, St.meld. nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen, Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff (straffeloven) og St.meld. nr. 20 ( ) Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere. Bakgrunnen for denne meldingen er Soria Moria-erklæringen, som er den politiske plattform for Regjeringen Stoltenberg II. Erklæringen uttrykker regjeringens standpunkt på sentrale politikkområder i samfunnet. Om kriminalomsorgen heter det: «Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og kriminalpolitikk. Vi vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte. Regjeringen vil: utarbeide en konkret plan for avvikling av soningskøene, bygge flere fengsler og utvide soningskapasiteten i flere eksisterende fengsler at det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene Vi vil innføre en Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 6 av 10

7 SAM3016-V14 VEDLEGG 1 (Side 2 av 2) tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og atferdsendring utvide bruken av samfunnsstraff særlig for yngre lovbrytere. Vi vil styrke rusbehandlingstilbudet i og utenfor fengslene, styrke ettervernet og gjennomgå situasjonen for nye domfelte under 18 år styrke fengselsopplæringen og fengselsbibliotekene forske mer på årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken og effekten av tiltak må evalueres» Rettssikkerhet og likebehandling er viktige prinsipper ved utøvelse av makt. Et godt lovverk og høy kompetanse skal sikre den enkeltes rettigheter når et lovbrudd er begått. Samtidig må det tas hensyn til at mennesker som straffes er i en sårbar situasjon. Korrekt behandling og tilstrekkelige materielle betingelser er nødvendig, men ikke nok. Kriminalomsorgen og alle andre som deltar i straffegjennomføringen, må vise medmenneskelighet. Målet om et varmere samfunn gjelder også innenfor fengselsmuren. Soria Moria-erklæringen peker på flere områder hvor det er behov for reformer i kriminalomsorgen. Det norske samfunnet kan ikke si seg tilfreds med et så høyt tilbakefall til ny kriminalitet etter soning. Med denne meldingen heves ambisjonsnivået for straffegjennomføringen, ved å gå et skritt lenger enn å straffe og rehabilitere: vi skal få til en reell reintegrering i samfunnet. Forventningene til et redusert tilbakefall må imidlertid være realistiske. Mange av de som domfelles, og særlig gjengangerne, har en lang historie bak seg som klient i andre offentlige etater. Skole, barnevern, rusomsorg, sosialetat og helsevesen kan ha vært inne med tiltak og støtte uten at det har fått domfelte på rett kjøl. Det er ikke realistisk at kriminalomsorgen i løpet av kort tid skal kunne endre situasjonen fullstendig. Mye kan likevel gjøres for å redusere tilbakefallet, og formålet med meldingen er å utdype regjeringens politikk med særlig sikte på utvikling og forbedring. Meldingen beskriver en balansert straffegjennomføringspolitikk som tilrettelegger godt for et liv uten kriminalitet. Regjeringen vil øke bruken av alternative reaksjons- og straffegjennomføringsformer i den grad det ivaretar samfunnets sikkerhet. Fra samfunnets side er det viktig å respektere at den som har gjennomført en straff, har gjort opp for seg, og møte domfelte med tillit. Det endelige valget ligger hos den domfelte selv. Straffen må være slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Det innebærer blant annet å rehabilitere bedre. Det krever fleksibilitet innenfor rammene av den idømte straffereaksjonen, med gode virkemidler både innenfor og utenfor fengsel. Det krever også en mer planmessig gjennomføring av straffen, med kontinuitet og koordinering av tiltak i en «sømløs» straffegjennomføring, uten skott mellom fengsel og friomsorg, og med et tett samarbeid med andre virksomheter. Tilbakeføringsgarantien viderefører denne tankegangen ut i samfunnet med nødvendig oppfølging. Til slutt i meldingen redegjøres det for hvilke konsekvenser en omlegging vil få for blant annet bemanning, kompetanse og organisering. Regjeringen vil konkretisere tiltakene og komme tilbake til forslag om iverksetting av dem når de er nærmere gjennomgått og i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Kilde: /2.html?id= (Nedlastingsdato: ) Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 7 av 10

8 SAM3016-V14 VEDLEGG 2 (Side 1 av 1) Umiddelbare oppfatninger om straffenivået (Utdrag) I telefonintervjuene kommer det fram meninger som tyder på at svært mange er misfor- nøyde med straffenivået, særlig for voldskriminalitet: 68 % mener at straffene i Norge stort sett er for milde 63 % går generelt inn for lengre fengselsstraffer 84 % mener at voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn i dag. Dessuten er 53 % enig i påstanden Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det alt for godt. Halve befolkningen er altså enig i at fengselsstraffens straffemessige verdi er for lav. Og dette er en viktig grunn til at så mange uttrykker misnøye med straffenivået. Det er bare små og usystematiske forskjeller i oppfatning mellom kvinner og menn og mellom folk i forskjellig alder. Men blant de som har høyskole- /universitetsutdanning er det mindre misnøye enn blant de som har lavere utdanning. Dette henger igjen sammen med at færre av de som har høyskole-/universitetsutdanning mener at fengselsstraffen er som et hotellopphold, at de innsatte har det alt for godt. Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 8 av 10

9 Blank side Førebuing/forberedelse SAM3016 Sosialkunnskap Side 9 av 10

10 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon