Når du har gjennomført trinn 2, skal du ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å få godt utbytte av trafikal opplæring i trinn 3.

Transkript

1 Når du har gjennomført trinn 2, skal du ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å få godt utbytte av trafikal opplæring i trinn 3. Du skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter. Du skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med vogntoget. Ved avslutningen av trinn 2 skal du gjennomføre veiledningstime i samsvar med 7-5.

2 Hele dette trinnet bygger på dine tidligere erfaringer fra klasse C. Er det lenge siden du fikk førerkort for klasse C, vil læreren gå grundig gjennom målene. Kravene gjelder manøvreringsferdigheter hensynet til andre trafikanter overblikk over trafikksituasjoner planlegging beslutningstidspunktene behandlingen av vogntoget hensynet til vogntogets plassbehov, vekt og sideflater Stans litt fra tilhengeren. Juster tilhengerdraget. Kontroller alltid at høyden og retningen er riktig. Figur 2.2 Automatkopling for slepvogn klar for tilkopling Til- og frakopling av tilhenger er så praktisk betont at du under kyndig veiledning bør øve deg på å utføre de ulike arbeidsoperasjonene. En erfaren sjåfør kan gi mange nyttige tips på dette området. Ved til- og frakopling av tilhenger er det svært viktig operasjonene skjer i riktig rekkefølge. Da går alt mye raskere og lettere, og du risikerer ikke å bli overkjørt eller klemt i hjel av tilhengeren. Figur 2.1 Kontroller alltid at høyden og retningen er riktig ved tilkopling av tilhenger. Prøv å plassere lastebilen slik at du kan rygge rett bakover ved tilkopling av hengeren. Øv deg på å bruke speilene. Figur 2.3 Strømkabler og ABS-kabler Åpne tilhengerkoplingen. Senk eventuelt boggien. Kjør forsiktig slik at du ikke skader koplingen eller draget dersom du «bommer». Uforsiktig innrygging kan føre til skade på koplingen, duomaticen o.l. Gå ut av bilen for å se om du er på rett veg. Rygg videre. «Rugg» bilen litt fram og tilbake for å være sikker på at tilkoplingen sitter som den skal. Kopl til strømtilførsel og bremseslanger (luftslanger). Se figur 2.3.

3 Figur 2.4 Åpning av tilhengerkoplingen Løsne parkeringsbremsen på til hengeren dersom den er manuell. Fjern eventuelle klosser ved hjulene. Ta først ut bremseslanger, ABS-kabel og strømkabel. En manuell tilhengerkopling åpner du ved å løfte på håndtaket. Er koplingen utstyrt med luftservo, betjener du bare ventilen. Er det vanskelig å få opp bolten, kan det skyldes manglende vedlikehold eller at tilhengeren drar eller skyver på bilen slik at bolten «står i bend». Det kan hjelpe at du setter parkeringsbremsen på lastebilen av og på. Husk bare at både bilen og tilhengeren må ha bremsene på før du prøver å få opp bolten igjen! Figur 2.5 Kopling med signal- og låsestift

4 Alle koplinger skal i dag være utstyrt med signal- og låsestift. Se figur 2.5. Det er for å signalisere om koplingen er i åpen eller låst stilling, og for å sikre at koplingen holder seg låst. Koplinger med luftservo kan også ha indikasjonslamper inne i førerhuset som signaliserer om koplingen er åpen eller stengt. Fortsatt må vi kontrollere visuelt om koplingen er låst. Når tilhengerdraget er på plass, faller bolten automatisk ned i låst stilling. Du må forsikre deg om at bolten er helt nede, og at den er gått i lås. Det gjør du ved å kontrollere signal- og låsestiften. Du må også kontrollere at det er ca. 1 cm «dødgang» på håndtaket etter tilkoplingen. Når koplingen er åpnet opp, blir bolten stående i åpen stilling slik at du kan kjøre fram bilen. Bolten skal gå tilbake til nedre stilling (låst stilling) når lastebilen blir frigjort fra tilhengeren. Dette bør du likevel kontrollere, siden koplingsmekanismen lett blir full av smuss hvis du kjører med bolten i øvre (åpen) stilling. Koplingen skal være låst ved kjøring uten henger. Skal du kople til tilhengeren, er det bare å åpne koplingen og rygge forsiktig mot tilhengerdraget. Har du en kopling med luftservo, må du i tillegg betjene ventilen for åpning og stenging av koplingen. Bruk ikke slagverktøy på tilhengerkoplingen. Går mekanismen tregt, skyldes det gjerne dårlig vedlikehold fra din side: smuss eller mangel på olje. Reingjør mekanismen regelmessig. Figur 2.7 Tilsetting av manuell parkeringsbrems Legg klosser ved bakhjulene. Ta ut bremseslangene mellom bilen og tilhengeren. Løsne tilhengerkoplingen. Kopl fra strømtilførselen. Kopl til parkeringsbremsen dersom den er manuell. Tøm tankene for luft dersom tilhengeren har fjærbrems. Pass på at bremseslangene ligger slik at de ikke blir fylt med fuktighet eller skitt. Kjør bilen fram. Figur 2.6 Bruk aldri slagverktøy på koplingen! Framgangsmåten er stort sett den samme som ved tilkopling av andre hengere, men ved tilkopling av semitrailer må du i tillegg justere støttebeina på semitraileren litt for lavt (maksimalt 2 cm), slik at fjæringen på bilen blir presset noe ned når du rygger svingskiva under. Da unngår du

5 å skade kingpinnen. Når den bunner i sporet i svingskiva, blir koplingen automatisk låst sikre utløserhåndtaket med låsekrok eller hengelås sveive opp støttebeina etter tilkopling Heis chassiset bak på trekkbilen ved hjelp av luftfjæringen. Sett ned støttebeina. Husk å sjekke underlaget. Senk trekkbilen slik at semitraileren ikke hviler på den. Kjør fram trekkbilen. Figur 2.10 Åpning og frakopling av svingskive Figur 2.8 Sveiv opp støttebeina etter tilkopling. a) Åpning av svingskive Figur 2.9 Heising av chassiset på trekkbilen med luftføring b) Svingskiva er frakoplet. Trekkbilen kan kjøres fram. Ved frakopling av en semitrailer må du kople fra bremseslanger, strøm- og eventuell ABS-kabel åpne låsmekanismen på svingskiva ved å fjerne låsekroken og dra utløserhåndtaket helt ut. Koplingen er da klar for automatisk låsing ved neste tilkopling Rygging med vogntog kan være vanskelig og krever øving. Det er viktig at du plasserer vogntoget i riktig posisjon for rygging, slik at du får lettest mulig manøver bakover. Husk at du alltid har vikeplikt for alle andre trafikanter når du rygger.

6 igur 2.11 Bruk v hjelpemann Dårlig sikt bakover gjør det ofte nødvendig med en hjelpemann ved rygging. Det er også påkrevd dersom du ikke selv har forvisset deg om at det er klart, og at ryggingen kan skje uten risiko eller fare for uhell. Kjører du vogntog med kort tilhengerdrag, er ryggingen ekstra vanskelig fordi tilhengeren lett «sakser». Da kan det være lett å kjøre skapene på bilen og tilhengeren sammen slik at det oppstår skader. «Sakser» tilhengeren, må du «strekke» vogntoget litt fram for å begynne på nytt, gjerne flere ganger om nødvendig. Den vanligste feilen ved rygging er at du bruker rattet for mye, og at du stadig stopper opp samtidig som du dreier rattet. Husk «sperreeffekten» når boggi og løftbare hjul er nede. Holder du løftbare hjul oppe ved rygging, blir plassbehovet i svingene mindre, du rygger lettere, og dekk slitasjen og den mekaniske slitasjen på kjøretøyene blir betydelig mindre. Dette kan du bare gjøre så lenge du ikke overskrider tillatt aksellast. De neste temaene er dels repetisjon fra kravene til førerkort i klasse C (lastebil). Læreren vil vektlegge det som er spesielt når du kjører vogntog. Den største forskjellen blir tyngden og at du nå skal kjøre to eller flere kjøretøy. Du skal kunne plassere vogntoget korrekt i kjørebanen med tilstrekkelige sikkerhetsmarginer til sidene. Hovedmomenter: plassere vogntoget riktig i kjørebanen skaffe sikkerhetsmarginer på begge sider

7 Du skal kunne stanse vogntoget ved vegkanten med korrekt observasjon, tegngiving og plassering. Hovedmomenter: bruke bremsesystemet på en effektiv og behagelig måte kunne stanse med korrekt observasjon, tegngiving og plassering hard nedbremsing Du skal vite hvordan føreren må opptre for å redusere områdene rundt vogntoget der andre trafikanter kan være skjult. Hovedmomenter: områder rundt vogntoget der andre trafikanter kan være skjult betydningen av førerens sittestilling for omfanget av blindsoner hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt Tenk gjennom hva som skjer med blindsonene når du svinger. Du skal kunne bruke giret presist og rolig og velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre og vogntogets last. Hovedmomenter: bruke giret presist og rolig velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre, vegens stigning/helling og vogntogets last Du skal ha et bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov, plassering og plassbehov ved svinging. Hovedmomenter: bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov og plassbehov plassere vogntoget korrekt foran, gjennom og etter svinger risiko for velt Figur 2.13 Plassbehov ved svinging til høyre a) I hvilke av disse områdene har du dårligst oversikt? b) Personbiler kan lett «bli borte» i speilenes blindsone, særlig på høyre side. Figur 2.12 Blindsoner rundt vogntoget

8 Hvorfor blir plassbehovet større med vogntog? Hva blir forskjellen i utforbakker når du kjører vogntog sammen liknet med bare lastebil? Figur 2.14 Du skal ha riktig kjøreteknikk i utforbakker. Hovedmomenter: lastens betydning fartsreduksjon før bakken valg av gir bruk av hjelpebrems bremseteknikk parkeringsbrems som nødbrems Du skal ha riktig kjøreteknikk i motbakker. Hovedmomenter: lastens betydning fartsnivå før bakken turtall og utnytting av motoreffekt tidspunkt for girskifte bruk av parkeringsbrems ved igangsetting

9 Figur 2.15 Tilhengerens oppbygning Svingkrans 2, 3 Bremseklokker 4 Trykklufttank 5 Ramme 6 Sidehinder 7, 8 Fjærer (belger for luftfjæring) 9 Foraksel Ramma på tilhengeren har samme funksjon som på bilen og danner ryggraden på tilhengeren. Til ramma fester vi alt som har med fjærer, aksler, påbygg og annet utstyr å gjøre. Ramme, fjærer, aksler/boggi og påbygg kjenner du fra før. Det er de samme delene som på lastebilen. Repeter kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss) dersom det er en stund siden du tok førerkortet. Se figur Her skal vi legge spesiell vekt på forbindelsen mellom lastebil og tilhenger. Denne forbindelsen består av flere deler, blant annet trekkbjelke og tilhengerkopling. Figur 2.16 Komponenter i forbindelsen mellom lastebil og tilhenger

10 Figur 2.17 Skilt på trekkbjelken og tilhengerkoplingen viser maksimal belastning. Nyere biler har disse opplysningene i vognkortet. Bakerst på lastebilens ramme finner du trekkbjelken. Den må være solid festet til ramma med kraftige bolter, og den må tåle de påkjenningene den blir utsatt for i henhold til gjeldende forskrifter. Kontroller at det ikke finnes løse bolter, sprekker og liknende. det ikke oppstår slark i innfestingen. Det er ikke tillatt. Slark fører til slitasje og gjør at tilhengeren vil «vandre» og rykke unødig i bilen. Dermed kan det oppstå brudd i innfestingen. Det er også svært ubehagelig å kjøre med tilhenger når det er slark i innfestingen. Vi har tre hovedtyper av tilhengerkoplinger: manuelle koplinger automatkopling svingskive Figur 2.18 Manuelle koplinger De manuelle koplingene er beregnet på å trekke tilhengerredskap (arbeidsbrakker, kompressorer o.l.) i lav fart. Har bilen automatkopling, finnes det en overgang fra den til manuelle koplinger. Tilhengerkoplingen er festet med en kraftig mutter på innsiden av trekkbjelken. Mutteren skal trekkes til med et bestemt moment ut fra hvilken type tilhengerkopling som er montert. Dette momentet må kontrolleres med jevne mellomrom, slik at Figur 2.19 Overgang fra automatkopling til manuell kopling

11 Figur 2.20 Automatkopling for påhengsvogn og slepvogn Det finnes automatkoplinger som bare er konstruert for å trekke slepvogner, og automatkoplinger som kan trekke både slep- og påhengsvogner. Se figur Automatkoplinger for slepvogner har en mer fleksibel og komfortabel innfesting fordi det der blir brukt gummielementer (gummilagret kopling) foran og bak på trekkbjelken. Automatkoplinger kan ha trykkluftservo, se figurene 2.21 og En trykkluftservo er grei å ha hvis koplingen sitter vanskelig til, og dersom du ofte kopler tilhengeren til og fra. På de fleste automatkoplingene er det mulig å ettermontere trykkluftservo. Vær oppmerksom på at bolten i koplingen kan ha ulike dimensjoner. Ikke alle koplinger og tilhengerdrag passer sammen, noe du må kontrollere. Hvorfor heter det automatkopling? Figur 2.21 Automatkopling for slepvogn med trykkluftservo Figur 2.22 Manøverventil for servo

12 Vær nøye med at lastebil og tilhenger passer sammen, slik at tilhengerdraget er horisontalt og bevegeligheten størst mulig. Det gir også mindre rykk og slitasje på lastebilen og på deg som sjåfør. igur 2.23 oplingseskyttelse Kjører du i perioder uten tilhenger, kan du bruke en koplingsbeskyttelse. Se figur Den beskytter effektivt mot smuss, fuktighet o.l. Kan vi trekke alle slags hengere med automatkopling? Alle typer tilhengerkoplinger har begrensninger i høyderetningen. Har du en lastebil med langt overheng og en tilhenger med kort drag, må du være varsom når du kjører på sterkt kupert veg og for eksempel ved innkjøring og utkjøring fra ferjer. Skapene på lastebilen og tilhengeren må ikke ta borti hverandre. Sidevegs er det ingen fare for skade når du kjører framover. Men under rygging er det fort gjort å forårsake skade på tilhengerdraget om du er uforsiktig med vinklene (se figur 2.25), eller om tilhengeren sklir på glatt føre. Et bøyd tilhengerdrag skal ikke rettes ut, det skal byttes! Figur 2.24 Koplingen er merket med skilt som viser belastningene den er godkjent for. Tilhengerkoplingen må være konstruert for å kunne trekke den aktuelle tilhengeren. På koplingen finner du et typeskilt som viser hvilken type tilhenger du har lov til å trekke med koplingen, dessuten tillatt vogntog- og tilhengervekt. Se figur Følg disse anvisningene. Tillatt tilhengervekt og tilhengertype framgår av vognkortet. Belastningsverdiene for koplinger og bjelker oppgis i kilonewton (kn). Det opereres med D-, Dc- V- og S-verdi. Figur 2.25 Vær forsiktig med vinklene under rygging slik at tilhengerdraget ikke blir bøyd. Mange tilhengere har drag med justerbar lengde. Det er for at du skal kunne tilpasse lengden på vogntoget til lengdebestemmelsene på forskjellige veger og i ulike land. Husk at den maksimale tillatte lengden

13 Figur 2.26 Automatdrag der du kan justere lengden ved å betjene låssylinderen på draget. VBG Automatdrag er et forlengbart tilhengerdrag med to eller flere faste innstillingsposisjoner med luftmanøvrert låsing. Automatdrag er EU-godkjent. Figur 2.27 Skjematisk skisse av autumatdraget. for vogntog i Norge vanligvis er 19,50 m, og 18,75 m i internasjonal transport (se veglista). Drag som kan lengdejusteres, kalles automatdrag. Da er det montert en låsebolt mellom framdel og bakdel som er luftoperert. Se figurene 2.26 og Hvorfor har vi mulighet til å endre lengden på draget? Selv om den maksimale lengden på vogntog i Norge er 19,5 m, har vi fra hatt et prøveprosjekt med såkalte modulvogntog på et begrenset vegnett. De kan ha en lengde på inntil 25,25 m og en tillatt totalvekt på 60 tonn. I første omgang skal ordningen vare fram til Dette er tatt inn i riksveglista, og alle tekniske krav etter kjøretøyforskriften gjelder også disse kjøretøyene. Forutsetningen for at totalvekta kan være 60 tonn, er at avstanden fra første til siste aksel er minst 19 m. Som nevnt er det bare på spesielle strekninger at slike vogntog kan kjøres. Det kan være både på kommunale veger, fylkes veger, riksveger og europaveger. En del detaljerte krav er satt til lengdene på disse vogntogene, som kan ha opptil to tilhengere. Detaljer finner du på Det stilles ikke ekstra førerkortkrav til sjåførene av slike vogntog, men de må ha de nødvendige kunnskapene. Farlig gods kan ikke transporteres med modulvogntog.

14 Figur 2.28 Bilens bremsesystem Store tilhengere har trykkluftmekaniske bremser. Som du ser på figurene 2.28 og 2.29, omfatter anlegget komponenter som du kjenner fra bremseanlegget på lastebil eller buss, i tillegg til bremseventil og rangeringsventil. (europarelé) som regulerer trykket til hengerens manøverdel. I tillegg kan du sette på tilhengerbremsene når du bruker bilens parkeringsbrems, ved å trekke ut blokkeringsventilen. Det kan være en stor fordel når du for eksempel må ut for å legge på kjettinger i en bakke. Du har da bremser på alle akslene på tilhengeren. En bil som skal dra en tilhenger, må være utstyrt med et trykksikringsrelé Bilen må også være utstyrt med en tilkoplingsenhet for tilhengerens bremseslanger Duomatic Rangeringsventil Bremseventil (styreventil) Trykklufttank (4) ALB-ventil ALB-ventil Ventil (1) Fjærbrems (3) Manuell parkeringsbrems sveiv (2) Figur 2.29 Tilhengerens bremsesystem Hurtigutløserventiler

15 (luftslanger), for eksempel duomatic. Se figurene 2.30 og 2.31: Tidligere var det et krav at tilhengerbremsen ikke skulle levere mer enn 40 % av maksimalt trykk (ca. 3 3,5 bar) for å unngå overbremsing av hengeren. Nye biler har ikke separat tilhengerbrems (EU-krav), men på en del biler finnes det en tilsvarende hengerbrems som bare virker når farten er under 5 km/t. Figur 2.30 Bilens duomatic Figur 2.31 Tilhengerens duomatic Den ene ledningen, vanligvis den høyre, kalles mateledning fordi den har til oppgave kontinuerlig å mate tilhengerens tank(er) med luft. Lufta kommer direkte fra bilens beskyttelsesventil (fire kretser). Denne slangen står altså under trykk hele tida. Den andre ledningen, vanligvis den venstre, kalles manøverledning (styreledning) fordi luftmengden i den styrer manøvreringen av tilhengerbremsen. Under kjøring er slangen trykkløs. Den blir mer eller mindre fylt med trykk fra bilen etter hvor kraftig tilhengeren skal bremse. Dette er det bilens bremseventil som styrer. På hvilken side ligger mateslangen? De fleste bilene har en separat tilhengerbrems, også kalt korrigeringsbrems. Når du betjener fotbremsen, den separate tilhengerbremsen (korrigeringsbremsen) eller nødbremsen, sender bilens styreventil for hengeren det nødvendige trykket gjennom manøverledningen fram til tilhengerens bremseventil. Bremseventilen åpner så tilsvarende for trykk fra hengerens trykklufttank(er) og ut til bremseklokkene. Legg merke til at tilhengeren blir bremset med luft fra egne tanker. Den bruker ikke luft fra bilen, bortsett fra den vesle mengden manøverluft som blir sendt for å gi hengerens bremseventil «beskjed». Som tidligere nevnt blir tilhengerens tank(er) fylt kontinuerlig fra bilen gjennom mateledningen. På bilens bremseanlegg finner du også en trykksikringsventil (se figur 2.28). Den har til oppgave å sikre trykk i bilens bremseanlegg dersom det skulle oppstå lekkasje i bremseanlegget på tilhengeren. Figur 2.32 Hendler for innkopling av parkeringsbremsen (til venstre) og tilhengerbremsen (til høyre)

16 Trykksikringsventilen stenger matelufta til tilhengeren når trykket er 5,5 6 bar. Ventilen sikrer også et resttrykk på bremseanlegget på hengeren hvis det skulle oppstå lekkasje i bilens bremseanlegg. På den måten unngår du at katastrofebremsen til tilhengeren går på. Er det luft i tanken, blir fjæra holdt sammenpresset. Bremsene er da i kjørestilling. Er tanken tom for luft, er fjærbremssylinderen også tom for luft. Fjæra er da spent, altså i parkeringsstilling. Trykksikringsventilen kan kontrolleres på denne måten: Du åpner duomaticen og presser ned på mateledningen, for eksempel med håndtaket på en skrutrekker for å unngå skade på pakningen. Tenningen må stå på. Du tapper så til det ikke lenger kommer ut luft. Manometeret skal nå stå på 5,5 6 bar. Har trykket falt mer enn dette, virker ikke trykksikringsventilen, og alarmen for lavt lufttrykk blir aktivert. Figur 2.34 Ventil for betjening av fjærbremsen Figur 2.33 Manuell parkeringsbrems Hvorfor har vi trykksikkringsventil? Se figur Tilhengeren kan ha fjærbrems (3) som betjenes ved hjelp av en ventil (1), samme funksjon som parkeringsbremsen på lastebilen/trekkbilen fjærbrems uten betjeningsventil. Du må da tappe trykklufttanken (4) for å aktivere fjærbremsen manuell parkeringsbrems, en sveiv (2) Virkemåten til fjærbremsen er enkel. En luftledning går direkte fra tanken til klokka på fjærbremsen. Skal du flytte (rangere) en tilhenger, for eksempel med en traktor eller truck inne på et område, kan du løsne driftsbremsen på tilhengeren ved å trykke inn rangeringsventilen. Du kopler inn bremsene igjen ved å dra ventilen ut på nytt, så lenge det er trykk igjen i tanken(e). Ved tilkopling av bilen skal rangeringsventilen returnere til normal stilling (ut). Figur 2.35 Rangeringsventil Har tilhengeren fjærbrems, bør du slippe lufta ut av tanken(e) med dreneringskrana på tanken(e) under parkering. Da blir rangeringsventilen satt ut av funksjon, og fjærbremsen går på.

17 Husk at barn lett kan trykke inn rangeringsventilen. Som nevnt skal derfor en eventuell manuell parkeringsbrems alltid være innkoplet, i tillegg til at du bør sikre tilhengeren med klosser. sprekker eller løsner, vil tilhengerbremsene gå på fullt og ukontrollert. Det er virkelig en skummel opplevelse, særlig på vinterføre! Bilens sperreventil (blokkeringsventil) kan ha en tilleggsfunksjon. Vanligvis er ikke tilhengerbremsene koplet inn når bilens parkeringsbrems er innkoplet. Det kan være en ulempe, for eksempel om du må ut av bilen for å legge på kjettinger i en vanskelig bakke. På enkelte biler kan du kople inn driftsbremsen på tilhengeren ved å dra ut knappen for blokkeringsventilen. Men husk at denne framgangsmåten ikke egner seg ved parkering! Figur 2.37 Kontroller bremseslangene nøye. På nye biler blir driftsbremsen på hengeren koplet til når du bruker bilens parkeringsbrems. Hvorfor har vi rangeringsventil? Skjer det samme med manøverledningen, vil tilhengeren i begynnelsen være uten bremser. Du får ikke noe varsel før du kjenner at hengeren har overtatt kontrollen og skyver bilen foran seg. Etter én eller flere bremsinger fører lekkasjen til at trykket i hele anlegget faller. Tilhengerens automatiske brems blir da koplet inn for fullt. Er du i tvil om slangene er fullgode, må du ikke nøle med å bytte dem. Bruk slanger som er godkjent for å tåle oljesøl og nødvendig trykk og temperatur. Bruk ikke «hageslanger» e.l. Skift også alltid til nye slangeklemmer når du bytter slange. Figur 2.36 Her blir tilhengerbremsen satt på ved hjelp av bilens parkeringsbrems. Når vogntoget er i ro 1 Kontroller ofte slanger og slangeklemmer. Se etter at de ikke er skadd på noen måte. Bryt på slangene for å se om det er tendenser til sprekkdannelse. Tenk over alvoret: Dersom mateledningen Forskriftene sier at slangene mellom bilen og påhengsvogna/slepvogna skal være lange nok til å rekke i alle vinkler. Det er nødvendig for at de skal kunne rykkes ut av duomatic-koplingen dersom tilhengeren sliter seg og hengerens automatiske bremser trer i funksjon. Slangene er spesielt utsatte, men kontroller også regelmessig at resten av tilhengerens trykkluftanlegg er tett, på samme måte som på trekkbilen. Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss).

18 2 Kontroller slitasjen på bremsebåndene, eventuelt bremseklossene. Mål slaglengdene (alle tilhengere har automatisk etterjustering) og prøv eventuelle ALBventiler (en på hver aksel) på samme måte som på bilen. 3 Kontroller tilhengerens bremseventil og rangeringsventil. Kopl bremseslangene fra bilen og kontroller at tilhengerens driftsbrems automatisk blir koplet inn: 5 Kontroller at fjærene på tilhengerens fjærbrems blir spent til når du tømmer fjærbremsklokkene for luft. Vogntog står sjelden stille i mange timer om gangen. Er tilhengerens trykkluftanlegg tett og i orden, har kanskje ikke fjærene blitt spent på flere måneder. Du bør derfor forsikre deg om at det ikke er brudd på eller andre defekter ved fjærbremsene, slik at du kan stole på dem ved parkering. Når vogntoget er i bevegelse 1 På samme måte som for trekkbilen kontrollerer du at bremsene virker med en gang du begynner å kjøre. I en fart på minst 50 km/t undersøker du så om tilhengeren drar til en av sidene (er «urolig»). Gjennomfør deretter en fullbrems med lastet vogntog i 60 km/t. Mål at bremselengden ikke overstiger 37 m. Figur 2.38 Kopl fra bremseslangene og kontroller at tilhengerbremsen blir koplet inn. Kontroller så at slangene løsner når du trykker inn rangeringsventilen. Kopl slangene til bilen igjen og kontroller at rangeringsventilen spretter ut på nytt, slik at tilhengerbremsene blir styrt av bilen på vanlig måte. 2 Prøv å vurdere om bremsefordelingen mellom bil og tilhenger er korrekt. Tilhengeren skal bremse sin egen tyngde. Teoretisk skal du kunne fjerne tilhengerdraget under bremsing og beholde den samme avstanden mellom bil og tilhenger! 4 Kontroller bilens trykksikringsrelé (europarelé). For å gi størst mulig sikkerhet skal trykksikringsreleet påvirkes av både bilens forhjulskrets, bakhjulskrets, nødkrets (parkeringskrets) og eventuelt av den separate tilhengerbremsekretsen. Blir en av bilens bremsekretser ødelagt, skal de gjenværende virke slik at hengeren bremser på vanlig måte. Prøv om dette er tilfellet, ved å tappe tom en og en tank på bilen. La en medhjelper trå på fotbremsen og kontroller at tilhengerbremsene fungerer. Figur 2.39 Begynn ikke vintersesongen uten en grundig sjekk av bremsene! Planlegg en bremsesjekk før vinteren kommer, så har du en tryggere arbeidsplass.

19 Synes du bremsene tar bedre når hengeren er tilkoplet enn når du kjører med bare trekkbilen, er det et tegn på at tilhengeren bremser for kraftig eller at bilen bremser for svakt! I motsatt fall føles det som om du har dårligere bremser fordi tilhengeren skyver på bilen. Har du brukt bremsene en del, kan du også vurdere bremsefordelingen ved å kjenne på varmen fra bremsetromlene. Varmeutviklingen bør være mest mulig lik på alle akslene på vogntoget. Feil bremsefordeling kan gi ujevn slitasje og overoppheting av bremsene, noe som går ut over sikkerheten. En skikkelig tilpasning av bremsene på vogntoget krever fagfolk med spesialkunnskaper! Et tips til deg under vinterkjøring er å helle litt frosthindrende «bremsesprit» (et spesialmiddel, se kravene til førerkort i klasse C eller D) i tilhengerens mateledning før du kopler ledningen til bilen. Det smører trykkluftsystemet i tilhengeren og sikrer det mot rust og frost. Vi skal kort se hva som kreves av påbudt lysutstyr på tilhengere og tilhengerredskap. Med konstruktiv fart opp til 30 km/t foran: to hvite reflekser bak: minst to lykter som gir oransje blinkende retningslys, minst to lykter som gir rødt baklys, minst to trekantete, røde reflekser og et varselskilt som varsler at det er et saktegående kjøretøy Figur 2.40 Tilkopling av tilhengerens strømkabel 3 Kontroller bilens separate tilhengerbrems (korrigeringsbrems), dersom den finnes. Når det gjelder muligheten du har som sjåfør til å tilpasse bremsekreftene mellom akslene og mellom bilen og tilhengeren, viser vi til de rådene som gjelder for tilsvarende kontroll av trekkbilen. Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss). Tilhengerens elektriske anlegg består av en tykk kabel, vanligvis med fjorten eller flere ledninger, som overfører strøm fra en stikkontakt bak på bilen (se figur 2.40) til en forgreiningsboks (koplingsboks) på hengeren. Herfra går ledninger til hver enkelt lykt og annet elektrisk utstyr på tilhengeren. Med konstruktiv fart over 30 km/t foran: to hvite reflekser pluss to hvite markeringslys dersom bredden er over 160 cm eller tilhengeren er bredere enn den trekkende motorvogna bak: minst to lykter som gir oransje blink ende retningslys, minst to lykter som gir oransje blinkende nødsignallys, minst to lykter som gir rødt baklys, minst to lykter som gir rødt stopplys, minst to trekantete, røde reflekser og et lys for kjennemerket (gjelder ikke tilhengerredskap) I tillegg til det obligatoriske lysutstyret kan tilhenger og tilhengerredskap ha retningslys foran og på sidene markeringslys gule refleksanordninger på sidene svakt lysende eller belyste reklameskilt arbeidslys ryggelys tåkelys bak

20 Figur 2.41 Kontroller lys og reflekser på tilhengeren. Husk at det er ditt ansvar at alle lys og reflekser som er montert på tilhengeren, er i orden til enhver tid. Kontroller dette regelmessig. Når du skal flytte et tilhengerredskap, har du nesten alltid behov for å sette på lysutstyr som mangler. Det kan derfor være nødvendig å lage en lysbjelke der alle påbudte lys er montert. Heng denne bjelken bak på tilhengerredskapet. Tilhengerkoplingen er en viktig del av forbindelsen mellom bilen og tilhengeren. Følg produsentens anvisninger for ettersyn og vedlikehold. Da kjører du tryggere med tanke på at forbindelsen til hengeren tåler de belastningene den er konstruert og garantert for. Koplingen får også lengre levetid, og du sparer penger på sikt. Tilhengerkoplingen krever regelmessig kontroll og vedlikehold: Regelmessig reingjøring er nødvendig for at tilhengerkoplingen skal fungere tilfredsstillende. Koplingen skal smøres i samsvar med leverandørens anvisninger, gjerne en gang i uka. Bruk en egnet olje, ikke motorolje eller fett. Husk at du må reingjøre mekanismen først! Se etter at koplingen sitter ordentlig fast. Er koplingen festet med gummielementer, må du kontrollere at festemutteren er trukket til med riktig moment, og at gummielementene blir skiftet ut med B A Slitasjegrenser Når koplingsbolten er nedslitt til minste tillatte mål, skal mekanismen byttes. For enkel kontroll, benytt VBG slitasjetolk, delenr (for 50 og 57 mm) eller delenr (for 40 mm). (Trekkøyets slitasjegrenser kontrolleres også enkelt med slitasjetolken.) Figur 2.42 Måleverktøy for kontroll av dragøye og boltslitasje Slitasjetolk Koplingsbolt Ø 57 Ø 50 Ø 40 A min 55 mm 47 mm 36,5 mm

21 jevne mellomrom etter produsentens anvisninger. Kontroller at tilhengerens trekkøye ikke har sprekkdannelser. Kontroller også regelmessig at det ikke finnes sprekker i trekkbjelken eller innfestingen av bjelken i bilramma. Er det sprekkdannelser i trekkbjelken eller gavler, må den eller de byttes ut. På en automatkopling må du kontrollere slitasjen på bolten og dragøyet med jevne mellomrom. Maksimal tillatt slitasje på bolten er 2 mm. På fôringen i tilhengerdragets øye kan slitasjen være høyst 3 mm. Det innebærer maksimalt 5 mm slark i koplingen i lengderetningen. Når slitasjen er større enn tillatt, skal mekanismen og øvre og nedre fôring byttes. Bytt også sliteringen i hengerens trekkøye samtidig. Se figurene 2.43 og På slepvogna må du i tillegg kontrollere slitasjen i «hengslingen» på tilhengerdraget. Det gjør du ved å bremse tilhengeren og samtidig bevege bilen rykkvis fram og tilbake. Enhver synlig slark betyr at fôringene bør skiftes ut om det er bevegelse i slepvognas svingkrans når du beveger bilen rykkvis. Det avslører om boltene som holder svingkransen, er løse, eller om lagringen er helt ødelagt En rask kontroll av lageret i svingkransen kan du gjøre ved å føre en skrutrekker inn i sprekken på lageret. Får du bladet på skrutrekkeren inn på samme måte rundt hele kransen, indikerer det at lageret neppe er utslitt. Er derimot avstanden blitt mindre siden siste kontroll, er det grunn til å oppsøke et verksted. Du foretar en fullverdig kontroll ved å løfte opp fronten på tilhengeren ved hjelp av kran eller jekk til forakselen henger fritt. Bruk et spett for å kontrollere at det ikke er større vertikal slark (slark opp ned) enn 3 mm. Svingkransen må du smøre ofte, for eksempel en gang i uka. Ellers skal tilhengeren ha samme smøring og ettersyn av ramme, aksler, fjærer, bremser og hjul som bilen. Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss). Figur 2.44 Bytte av fôring i trekkøyet Figur 2.43 Bytte av mekanisme En stor del av vekta på tilhengeren blir overført til trekkbilen gjennom svingskivekoplingen. Presset på svingskiva og glideflata blir derfor svært stort. Ved enhver bevegelse du gjør med rattet, glir svingskiva og glideflata mot hverandre. Blir friksjonen for stor på grunn av smuss eller

22 Figur 2.45 Vedlikeholdsinstruksjon for svingskiver manglende smøring, kan det føre til at det blir vanskelig å svinge vogntoget, eller at det retter seg dårlig opp etter en sving. Særlig merker du dette på vinterføre, og det kan få katastrofale følger. Svingskiva, kingpinnen, glideføringen og løpemekanismen må reingjøres med jevne mellomrom. Sand og skitt fra vegbanen vil sammen med fettet danne en effektiv slipepasta som gir økt friksjon og slitasje. Etter reingjøringen må du sette inn mekanismen med olje og svingskiva med fett. Smør svingskivefoten med fettpresse. Trekkbilen kan også være utstyrt med sentralsmøreanlegg der mekanismen automatisk blir tilført smøremiddel under kjøring, eller den kan ha et teflonliknende belegg som ikke skal smøres. Kontroller at ingen festebolter er løse. Se etter sprekkdannelser i innfestingen av svingskiva og i bilramma. Kontroller at kingpinnen ikke er løs eller skadd, og at slitasjen ikke overstiger 1 1,5 mm (slik at bolten ikke er rund). Bank lett på den med en hammer for å finne ut om den er løs! Undersøk om det er slark i koplingen ved å bremse tilhengeren og rykke trekkbilen fram og tilbake. På enkelte typer svingskiver kan du justere slarken før det blir nødvendig å bytte mekanismen. Det er viktig at du øver inn gode rutiner for daglig tilsyn av vogntoget. Tidligere har du jo lært hva som skal kontrolleres på bilen. Her følger en oversikt over det som kommer i tilegg på hengeren. Før du kjører et vogntog, og etter hver stopp, bør du foreta en kontroll av vogntoget. En kontroll av tilhengeren bør minst omfatte disse punktene: Hjul og dekk: Kontroller lufttrykk, dekkmønsterdybde, dekkskader, felgskader og hjulbolter.

23 Med utgangspunkt i elevens prestasjoner skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinn 2 er nådd. Elev og lærer skal sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Læreren skal gi eleven en tilråding i spørsmålet om eleven har den nødvendige kompetansen for å få et godt læringsutbytte av opplæringen i neste trinn. Veiledningstimen skal vare 45 minutter og inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Veiledningstimen er obligatorisk. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene. Figur 2.46 Kontroller tilhengeren grundig før du begynner å kjøre, og etter hver stopp. Lys og reflekser: Kontroller at lykter og reflekser er reine og hele. Gjør en funksjonsprøve av lyset, bruk eventuelt rensespray i den elektriske kontakten til tilhengeren. Bremseslanger: Kontroller tilstanden til alle luftslanger, inkludert slangeklemmer og innfesting. Last og lastsikring: Kontroller plasseringen og sikringen av lasten. Kontroller strammingen av sikringen og presenningen. Påbygg: Kontroller lemlåser, dører og kapell. Dokumenter: Kontroller at du har med deg vognkortet og eventuelt andre nødvendige dokumenter for tilhengeren. Som et vurderingsgrunnlag kan læreren for eksempel gi eleven disse oppgavene: Kopl fra tilhengeren, vis gode arbeidsrutiner. Kopl til tilhengeren, vis gode arbeidsrutiner. Start vogntoget på rett strekning, øk farten, gir til høyeste gir og hold stø kurs i fart opp til km/t. Reduser farten og stans ved oppgitt sted på en behagelig måte. Start vogntoget i motbakke og i utforbakke, øk farten og gjennomfør oppgiringer, reduser farten og stans i bakken på en behagelig måte. Gir ned og velg riktig gir før og i motbakker. Gir ned og velg riktig gir før og i utforbakker. Tilpass farten og plasser vogntoget korrekt i kjørebanen ved kjøring rett fram, til høyre og til venstre med tanke på plassbehov, overheng osv. Tilpass farten og plasser vogntoget hensiktsmessig ved møte og passering av hindringer Observer og gi tegn ved igangsetting, stans og svinging i kryss.