091 - Anbefalte retningslinjer for Sikring av forsyninger og materiell i olje- og gassindustrien

Transkript

1 091 - Anbefalte retningslinjer for Sikring av forsyninger og materiell i olje- og Original versjon

2 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 2 FORORD Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og gass fagnettverk for Sikring, Norsk olje og gass HSE Managers Forum og av Norsk olje og gass Driftsutvalg. Videre er den godkjent av administrerende direktør. Ansvarlig fagsjef i Norsk olje og gass er fagsjef HMS som kan kontaktes via Norsk olje og gass sentralbord Det bør fremkomme i forordet hvorvidt retningslinjen gir uttrykk for en fellesløsning som er fremforhandlet mellom operatørene og/eller andre bransjeorganisasjoner, ref. punkt 2.5. Denne Norsk olje og gass-retningslinjen er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien representert av Norsk olje og gass. Administrasjonen er lagt til Norsk olje og gass. Norsk olje og gass Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Postboks Stavanger Telefon: Telefaks: Hjemmeside: E-post: firmapost@norog.no

3 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 3 INNHOLD Forord... 2 Innhold Innledning Formål Terminologi Definisjoner og forkortelser Referanser Revisjonshistorikk Omfang Dimensjonerende sikringshendelser Organisering av sikringsarbeidet Sikringsplaner Oppsett for sikringsplaner Sikring i henhold til ISPS-kodens bestemmelser Krav til grunnsikring Områdesikring Sikring av forsyninger og materiell Personellmessige sikringstiltak IKT-sikring Samarbeid/dialog med tredjepart Heving av sikringsnivået Økt omfang av sikringsrelaterte fare- og ulykkeshendelser Kriterier for heving av sikringsnivået sikringsnivå Offentlige vakt- og sikringsressurser Sikringsavtaler Tilsyn Vedlegg... 20

4 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 4 1 INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne retningslinjen er å etablere en samordnet og ensartet praktisering av selskapenes krav til sikring av forsyninger og materiell til oljeindustrien. Retningslinjene representerer industriens felles grunnlag for sikring av utstyr og forsyninger som benyttes i olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Formålet er å legge til rette for en robust og tilfredsstillende grunnsikring ved normaltilstand. Samt gi veiledning i forhold til endringer i sikringsnivå (det vises til Vedlegg 2 Sikring ved forhøyet beredskapsnivå [fortrolig]). Innsatsen skal primært rettes mot det normale trusselbildet, men det skal planlegges for en forhøyet trussel. Den sikringsmessige standard som er angitt i retningslinjene skal så langt det er praktisk mulig innarbeides i forpliktende avtaler mellom partene. Det skal legges vekt på fleksibilitet, samordning og kostnadseffektive tiltak for å avdekke, forsinke, og om mulig avverge trusler eller kriminelle handlinger. Virksomheten på baseområdet, leverandører, transportører og rederier som leverer tjenester til basene, skal i fellesskap søke å utvikle gode og helhetlige løsninger for sikring og beredskap. Leverandører som er samlokalisert utenfor basene bør samarbeide om felles løsninger for sikring av forsyninger og materiell. Operatørselskapene skal sikre at retningslinjenes prinsipper er lagt til grunn ved utforming av sikringsplaner og ved sikringsfaglige tilsyn, og at avtaler utformet med utgangspunkt i retningslinjene er gjort forpliktende gjennom kontrakt eller lignende. 1.2 Terminologi Implementering av retningslinjene skjer gjennom operasjonalisering av kontraktskrav mellom operatør og leverandør. 1.3 Definisjoner og forkortelser Autorisasjon: Adgang til informasjon med angitt beskyttelsesgrad, eller til område med angitt sikringsnivå. Baseselskap: Selskap som tilbyr basetjenester til rettighetshavere og leverandører i norsk oljevirksomhet. BFN: Entitet: Basefaglig Nettverk som på vegne av operatørene utformer felles standard, finner felles løsninger på utfordringer innen logistikk etc. En entitet kan være et menneske, en stat, en gjenstand, en tanke eller et annet subjekt som eksisterer. En antagelse kan også være en entitet.

5 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 5 Forhøyet sikringsnivå: Forsendelsesdokument: Fysisk sikring: Grunnsikring: Industrivernleder: Industrivernpliktige Bedrifter: ISPS-koden: Leietakere: Leverandør: NGO: Område: Organisert kriminalitet: Angir tiltak som er ment å iverksettes i en tidsbegrenset periode. Fraktbrev, pakkseddel eller manifest som følger gods som tas inn på basen. Tiltak som iverksettes for å oppdage, hindre eller forsinke inntrenger, inntil vakt eller politi ankommer stedet. Kan omfatte tekniske, organisatoriske eller personellmessige tiltak. Sikringstiltak som ivaretar en entitets sikringsbehov ved normaltilstand. Den person baseselskapets stedlige leder har gitt ansvaret for å organisere og sette i verk egenbeskyttelsestiltak iht. gjeldende bestemmelser og retningslinjer for industrivern. Alle virksomheter innen industri og håndverk som sysselsetter minst 40 personer skal etablere en beredskap. Denne beredskapen kalles industrivern, ref. Forskrift om Industrivern av International Ship and Port Facility Security Code, vedtatt av International Maritime Organization (IMO) i desember Selskap som har avtale med baseselskap om å drive industriell eller annen virksomhet på baseområdet. Virksomhet som leverer forsyninger og materiell til operatørselskap eller annen leverandørbedrift som betjener olje- og gassvirksomheten offshore. Non-governmental organization. Areal, bygning eller lignende, som kan være avgrenset med et nærmere angitt sikringsnivå (Kontrollert/Begrenset). Planlagte lovbrudd i vinnings hensikt eller for å oppnå makt, med lovbrudd som hver for seg eller samlet er av stor betydning, og som gjennomføres av mer enn to

6 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 6 personer som samarbeider innenfor en arbeidsfordeling over et lengre eller ubegrenset tidsrom. Personellsikring: Publikum: Risiko: Risikovurdering: Risikohåndtering: Sikringsavtale: Sikring: Sikringsleder: Sikringsnivå: Sikringsplan: Bruk av ID-kort, tilgangsautorisasjon og sikringsopplæring, foruten lederes, ansattes og innleides særlige plikter i sikringssammenheng. Besøkende uten forretningsmessig ærend. Uttrykk for forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet ovenfor den spesifiserte trusselen. Helhetsvurdering basert på verdivurdering eller konsekvensvurdering, trusselvurdering og sårbarhetsvurdering med mål om å angi en entitets risiko i en definert sikringsmessig kontekst. Tiltak som gjennomføres for å oppnå akseptabel grad av identifisert risiko. Avtale mellom mottaker av forsyninger og materiell på den ene side, og leverandør av forsyninger og materiell på den annen side, om etablering og vedlikehold av sikringstiltak ved pakking og plombering av lastebærere. Bruk av sikringstiltak ved håndtering av risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger. (Uønsket hendelse som forårsakes av en aktør som handler med hensikt) Virksomhetens formelle kontaktperson i sikringsanliggende som vedrører Norsk olje og gass retningslinjer. På forsyningsbasene vil baseselskapets sikringsleder også kunne inneha rollen som Port Facility Security Officer (PFSO) iht. ISPS-kodens bestemmelser. Summen av menneskelige, organisatoriske og tekniske tiltak utover grunnsikring som er ment til å iverksettes for en tidsbegrenset periode, eller for å møte en definert trussel. En samling rutiner og prosedyrer som regulerer etablering og vedlikehold av sikrings- og beredskapstiltak ved grunnsikring og forhøyet sikringsnivå for én eller flere virksomheter. Når flere virksomheter er involvert,

7 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 7 skal sikringsplanen formaliseres gjennom avtaler partene imellom. Sikringstiltak: Sårbarhet: Sårbarhetsvurdering: Trussel: Trusselvurdering: Trusselbilde: Virksomhet: Tiltak for å redusere risiko forbundet med tilsiktede, uønskede handlinger. Tiltakene kan grupperes i teknologiske, organisatoriske eller menneskelige tiltak. Manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller å opprette en ny stabil tilstand dersom en verdi er utsatt for uønsket påvirkning. Vurdering av en entitets sårbarhet overfor identifiserte trusler. Mulig uønsket handling som kan gi en negativ konsekvens for entitets sikkerhet. Beskrivelse av en entitets trusselbilde og en vurdering av trussel aktørens intensjon og kapasitet. Tidsavgrenset beskrivelse av identifiserte trusler mot en bestemt entitet. Aktør i forsyningskjeden. 1.4 Referanser [1] ISPS Code, 2003 Edition. International Ship and Port Facility Code and SOLAS Amendments, 12 December IMO Publication I116E, ISBN [2] FOR nr. 825: Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. [3] FOR nr. 1434; Forskrift om industrivern av [4] Sikringshåndboken (forsvarsbygg) (SHB). Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd (FG). [5] NS Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikk - Styringssystemer for informasjonssikkerhet - Oversikt og terminologi. [6] NS Informasjonsteknologi, Administrasjon av informasjonssikkerhet.

8 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: Revisjonshistorikk Rev. 1 2 Endringer: Retningslinjen er betydelig omarbeidet fra forrige versjon. Det er foretatt en omfattende revisjon av hele dokumentet med tilhørende vedlegg; Presisering og utvidelse av definisjoner / begreper Dokumentet er blitt forenklet Klarere beskrivelse av roller og ansvarsforhold Bedre beskrivelse av ansvarsfordeling Avklaringer er gjort vedrørende tilgrensende ansvarsområder Oppdatering av nye lover og forskrifter Basebrukerkomite fjernet Operatørselskapene skal føre tilsyn med inngåtte avtaler og kontrakter Sikringsnivå erstatter Beredskapsnivå 1.6 Omfang Retningslinjen omfatter sikring av hele forsyningskjeden for utstyr og forsyninger til olje- og på norsk kontinentalsokkel, og omhandler virksomheten på baseområdet, leverandører, transportører og rederier som leverer tjenester. Vedlegg 1 Krav til grunnsikring, beskriver hvilke tiltak som skal være iverksatt og forberedt for at aktørene i forsyningskjeden skal kunne håndtere et ordinært trusselbilde (normalsituasjonen) på en forsvarlig måte. Iverksetting av ytterligere sikringstiltak bestemmes av det til enhver tid gjeldende trusselnivå, slik dette er definert av operatørselskapene i samråd med norske myndigheter.

9 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 9 2 DIMENSJONERENDE SIKRINGSHENDELSER Virksomhetens risikoanalyse for sikring skal definere hvilke sikrings- og beredskapstiltak som kommer til anvendelse for de respektive sikringshendelser. I normalsituasjonen skal sikringsplanen, som et minimum beskrive tiltak ved følgende hendelser: Overtredelse av adgangsbestemmelsene Vinningsforbrytelser Overtredelse av driftsprosedyrer med sikringsmessige konsekvenser Skadeverk/sabotasje mot infrastruktur, forsyninger og materiell Skadeverk/sabotasje mot IKT-systemer Rusmiddelmisbruk blant eget eller innleid personell Smugling av rusmidler til og fra innretninger og fartøy Organisert kriminalitet Bombetrusler/terror Tiltak mot trusler og aksjoner fra NGOer og lignende interessegrupper skal samordnes av berørte aktører som anløper basen. Ved lovbrudd og trusler skal lokal politimyndighet kontaktes, og forholdet anmeldes. Hendelser som økonomisk utroskap, industrispionasje, industrisabotasje, datakriminalitet, skal normalt håndteres av den virksomheten som eier hendelsen. Hvordan de enkelte typer sikringshendelser skal håndteres, herunder ansvar, roller, ressurser og varsling, skal beskrives i sikringsplanen.

10 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 10 3 ORGANISERING AV SIKRINGSARBEIDET Operatørselskapene Operatørselskapene og Baseselskapene har etablert et Basefaglig Nettverk (BFN). Nettverk skal på vegne av operatørselskapene finne felles standard og løsninger på felles utfordringer innen drift, logistikk etc. BFN vil gjøre bruk av personer med sikringsfaglig kompetanse innen spørsmål relatert til sikringsfaglige utfordringer. BFN er ansvarlig for fordeling av sikringsavtaler mellom operatørselskapene. Operatørselskapene inngår sikringsavtale med gjeldende leverandør. BFN er ikke ansvarlig for prekvalifisering. Metodikk for sikringsanalyse er beskrevet i veiledning for sikkerhets og beredstiltak mot terrorhandlinger, Verdi Trussel Sårbarhetsvurdering skal benyttes. Kvalifisering og verifikasjoner (tilsyn) av leverandører med sikringsavtale kan på vegne av operatørselskapet kan foretas av konsulenter med opplæring i Retningslinje 091. Opplæring kan foretas av operatørselskapets sikringsrepresentant eller den som denne bemyndiger. Personell som foretar kvalifisering og verifikasjoner bør i tillegg ha gjennomgått kurs i Sikringshåndboken/Fysisk sikring hos Næringslivets Sikkerhetsråd. (NSR) Baseselskapet har ansvar for å avdekke, forsinke og eventuelt avverge sikringshendelser på basens fellesområder som er nærmere beskrevet i Vedlegg 1 Krav til grunnsikring. har ansvar for å utarbeide og ajourføre basens sikringsplan. Sikrings- og beredskapstiltak på baseområdet, som er organisert og satt i verk med utgangspunkt i Norsk olje og gass retningslinjer, skal i nødvendig grad samordnes med sikrings- og beredskapstiltak organisert og satt i verk iht. bestemmelser i Industrivernlovgivningen og ISPS-kodens bestemmelser. har et spesielt ansvar for å motivere og bevisstgjøre sine leietakere i sikringsmessige anliggende. skal ta initiativ til, og lede gjennomføringen av øvelser knyttet til sikringsplanens dimensjonerende fare- og ulykkessituasjoner. skal legge til rette for varsling og erfaringsoverføring av sikringshendelser av felles interesse i forsyningskjeden (PISAS). baseselskapets sikringsleder skal lede det daglige sikringsarbeidet på basene, slik dette er nedfelt i basens sikringsplan. Sikringsleder skal ivareta den formelle kontakt med Politiet og andre myndigheter i sikringsmessige forhold av felles interesse. Det vil være hensiktsmessig at sikringsleder har

11 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 11 gjennomgått kurs i Sikringshåndboken / Fysisk sikring gjennom Næringslivets Sikkerhetsråd. Leder av virksomhet på baseområdet skal oppnevne en kontaktperson for saker som vedrører sikring. Lederen skal gjennom instruks og fullmakt etablere koordineringslinjer direkte mellom denne kontaktpersonen og baseselskapets sikringsleder. skal selv håndtere sikringshendelser når konsekvensene av slike hendelser kun angår egen virksomhet. Kontakten med politimyndighetene ivaretas av selskapet selv. Leverandører til olje- og gassvirksomheten skal sikre oppdragsgivers forsyninger og materiell mot tyveri, hærverk, skadeverk, sabotasje og plassering av ulovlige gjenstander. skal motivere og bevisstgjøre sine ansatte i sikringsmessige anliggende. skal legge til rette for varsling og erfaringsoverføring av sikringshendelser av felles interesse i forsyningskjeden (PISAS). leverandører med sikringsavtale skal utarbeide og vedlikeholde en sikringsplan som ivaretar de sikringsmessige hensyn. leverandører med sikringsavtale skal utpeke en sikringsleder som skal koordinere det daglige sikringsarbeidet i egen virksomhet. Det vil være hensiktsmessig at sikringsleder har gjennomgått kurs i Sikringshåndboken / Fysisk sikring gjennom Næringslivets Sikkerhetsråd. virksomhet som er samlokalisert utenfor baseområdet, og som ser sikringsmessige og/eller kostnadsmessige fordeler av å samordne sine sikrings- og beredskapstiltak, bør etablere et område med felles sikringsstandard. Når det etableres et slikt sikringsmessig samarbeid, skal den virksomhet som inngår i samarbeidet utpeke en felles sikringsleder, og lage en felles sikringsplan. Transportører skal følge de sikringstiltak som til enhver tid er gjeldende ved baser og hos leverandører. Fartøy som betjener forsyningskjeden skal følge de avtalte sikrings- og beredskapstiltak som til enhver tid gjøres gjeldende.

12 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 12 Industrivernet Industrivernpliktige bedrifter er pålagt å organisere en sivilforsvarsavdeling i bedriften, med industrivernledelse, industriverngrupper, nødvendig materiell og utstyr for å håndtere hendelser, opplæring og øvelser. Når det er flere industrivernpliktige bedrifter i et område, skal den operative beredskapen samordnes. Bedrifter som selv ikke er industrivernpliktige, kan bli pålagt å avgi personell til et felles industrivern. Som et minimum skal alle bedrifter i området oppnevne en kontaktperson til industrivernet. Når virksomheten på basen er industrivernpliktig, er baseselskapet hovedansvarlig for at det organiseres industrivern og utarbeides industriverndokumentasjon for baseområde og næringspark. Leietakerne må selv organisere og drive industrivernet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Baseselskapet skal i denne sammenheng sørge for nødvendig samordning av næringsparkens og baseområdets industrivernaktiviteter. Slik samordning skal ikke på noen måte redusere sikringsnivået på baseområdet, heller ikke dersom en nød- eller ulykkessituasjon skulle inntreffe, med mindre dette følger av lov eller forskrift. Industrivernets tradisjonelle rolle gjelder egenbeskyttelse mot typiske nød- og ulykkessituasjoner som brann, personskader og oljesøl.

13 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 13 4 SIKRINGSPLANER 4.1 Oppsett for sikringsplaner Sikringsplaner skal dokumentere hvilke sikrings- og beredskapstiltak som er iverksatt ved normaltilstand (Grunnsikringstiltak, se Vedlegg 1) og hvilke tiltak som er forberedt for et forhøyet sikringsnivå. Planen skal ha to deler, én for et normalt sikringsnivå (grunnsikring), og én for et forhøyet sikringsnivå. Sikringsplaner for et forhøyet sikringsnivå skal gis begrenset tilgang. Sikringsplaner for baseområdene skal definere : aktørenes sikringsmessige ansvarog roller dimensjonerende fare- og ulykkessituasjoner avtalt områdeklassifisering felles tiltak innen teknisk, organisatorisk og personellmessig sikring, felles aktiviteter som opplæring og øvelser rapportering og erfaringsoverføring Planene bør samordnes med andre sikringsplaner i den grad dette er relevant. Når en sikringsplan angår flere aktører i forsyningskjeden, skal den refereres til i relevante kontrakter mellom partene. 4.2 Sikring i henhold til ISPS-kodens bestemmelser Forsynings- og hjelpefartøy med bruttotonnasje over 500 som har sertifikater for internasjonal fart, vil normalt være sertifisert iht. ISPS-kodens bestemmelser og fortrinnsvis kun anløpe ISPS-sikrede havneterminaler. For å kunne betjene ISPSsertifiserte fartøy, skal baseselskapet opprette egne ISPS-sikrede havneterminaler. Slike havneterminaler vil kunne grense til baseområdet, eller være en del av en eventuell næringspark.

14 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 14 5 KRAV TIL GRUNNSIKRING 5.1 Områdesikring Aktørene i forsyningskjeden skal sikre oppdragsgivers forsyninger og materiell mot tyveri, hærverk, skadeverk, sabotasje og tilførsel av ulovlige gjenstander. Fysiske tiltak for områdesikring er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Alle arealer og all bygningsmasse på basene skal være områdeklassifisert, og ha sikringstiltak som er tilpasset virksomhetens sikringsbehov. Områdesikring skal iverksettes på baseområdet og i kontrollerte og begrensede områder. Anbefalte sikringstiltak er beskrevet i Norsk olje og gass retningslinjer (vedlegg 1) til denne retningslinjen. Leverandører som er samlokalisert utenfor baseområdet, og som ser sikringsmessige og/eller kostnadsmessige fordeler ved å samordne sine sikringstiltak, bør etablere felles sikrede områder med en sikringsmessig standard tilsvarende det som er angitt for baseområdene, i tillegg til annen områdesikring som måtte være iverksatt av den enkelte aktør. Leverandører med sikringsavtale skal disponere et kontrollert område til oppbevaring av ferdig kontrollerte og plomberte lastebærere. Følgende områdeklassifisering benyttes: 1. Næringspark: Et område som strekker seg til basens yttergrense, med udisponerte arealer og arealer tilrettelagt for generell næringsvirksomhet. Det er normalt ingen begrensninger på publikums ferdsel i næringsparken, og det stilles ikke krav til fysiske sikringstiltak. 2. Baseområde: Ett eller flere inngjerdede områder på basen, der det er tilrettelagt for industriell virksomhet. Leietakerne på baseområdet samarbeider med baseselskapet om grunnleggende sikringstiltak iht. basens sikringsplan. Skilting, gjerde, belysning og trafikkbom skal bidra til at uvedkommende, tilsiktet eller utilsiktet, ikke tar seg inn på området. 3. Kontrollert område: En inngjerdet del av baseområdet, eller et inngjerdet område utenfor baseområdet, som disponeres av operatørselskap eller annen industriell virksomhet med spesielle sikringsbehov. Fysiske sikringstiltak skal hindre uvedkommende fri adgang. Grunnsikringstiltak for kontrollert område er beskrevet i Vedlegg Begrenset område: Avgrenset del av et kontrollert område (vaktsentral, datarom eller lignende), der uvedkommende ikke skal kunne ta seg inn uten bruk av fysisk makt, trusler, vold, eller manipulering av adgangskontrollsystemer. Grunnsikringstiltak for begrenset område er beskrevet i Vedlegg 1. På baseområdet og i kontrollerte og begrensede områder skal det iverksettes relevante tiltak for skilting, belysning, bruk av gjerder, porter, grinder, bommer og

15 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 15 andre adgangskontrollsystemer, rømningsveier, alarm og innbruddsikring. Det skal tas utgangspunkt i nasjonale eller internasjonale standarder når slike finnes. Baseselskapet og basens leietakere skal være årvåkne overfor ukjente personer, kjøretøy, etterlatte pakker, vesker mv., og annen unormal aktivitet. 5.2 Sikring av forsyninger og materiell Utstyr, materiell, større utstyrsenheter og konstruksjoner som brukes i olje- og gassvirksomheten skal sikres mot tyveri, hærverk, skadeverk, sabotasje og ulovlige gjenstander. Sikringen skal ivaretas ved en kombinasjon av områdesikring og kontroll i forsyningskjeden. Kontrolltiltakene ved et normalt sikringsnivå (grunnsikring) skal planlegges og gjennomføres slik at leveransene ikke forsinkes. 5.3 Personellmessige sikringstiltak Baseselskapet, operatørselskap og øvrige leietakere på baseområdet har ansvar for at egne medarbeidere og innleid personell er skikket til å utføre arbeid på baseområdet, og i kontrollerte og begrensede områder på basen,. Krav til personellmessige tiltak er beskrevet i Vedlegg 1. Leverandører med sikringsavtale, og transportører i forsyningskjeden, skal forholde seg til personellmessige tiltak beskrevet i Vedlegg IKT-sikring Det skal etableres beredskapsplaner for IKT-applikasjoner og IKT-tjenester som er nødvendige for å opprettholde logistikkoperasjonene på basen. Internasjonale standarder skal legges til grunn. 5.5 Samarbeid/dialog med tredjepart Når det er relevant, kan operatørselskapet eller baseselskapet ta initiativ til å få etablert samarbeid/dialog knyttet til; 1. Relevant myndighet om sperring av offentlige veier inn til baseområdet ved forhøyet sikringsnivå. 2. Samordnet bruk av personell fra sivile vaktselskap ved forhøyet sikringsnivå. 3. Samhandlingen mellom baseselskapet og offentlige vakt- og sikringsressurser ved forhøyet sikringsnivå.

16 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 16 6 HEVING AV SIKRINGSNIVÅET 6.1 Økt omfang av sikringsrelaterte fare- og ulykkeshendelser En heving av sikringsnivået i forsyningskjeden besluttes av operatørselskapene i fellesskap, med bakgrunn i f. eks. en forhøyet generell trussel, akutte sikringshendelser eller indikasjoner på at aksjoner mot petroleumsindustrien kan forventes. Baseselskapet, operatørselskaper, leietakere på baseområdet, fartøy som anløper basene, og andre aktører i forsyningskjeden, kan hver for seg, og til enhver tid, iverksette individuelle sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger som anses påkrevet for å beskytte egen virksomhet. Slike tiltak skal ikke være til hinder for iverksetting av felles sikringsnivå. Sikringstiltak kan også iverksettes etter pålegg fra nasjonale myndigheter. Tiltakene vil kunne omfatte én eller flere baser. Sikrings- og beredskapstiltak tilsiktede uønskede handlinger skal så langt det er praktisk mulig samordnes av operatørselskap, baseselskap og øvrige aktører på og utenfor baseområdet. Eksempel på prosess for heving av sikringsnivå: Indikasjon på forhøyet trussel blir kjent Varsling til andre baser/op eratørsel Operatørselsk. og baseselskap blir enige om å heve sikringsnivå Heving, redusering eller opprettholdelse av sikringsnivå. Relevante tiltak fra aktuelt sikringsnivå iverksettes Ny vurdering av trussel, og effekt av tiltak 6.2 Kriterier for heving av sikringsnivået Hvis omfanget av sikringsrelaterte hendelser i normalsituasjonen overstiger det som må anses som vanlig på en base, skal baseselskapet og/eller den skadelidende virksomhet rapportere situasjonen til den lokale politimyndighet. Dette kan for eksempel være aktuelt ved omfattende skadeverk, gjentatte og omfattende tyverier, og ved større aksjoner iverksatt av eksterne interessegrupper. Baseselskapet kan i en slik situasjon, i samråd med politiet og virksomheten på baseområdet, velge å iverksette felles tiltak fra sikringsnivå ALFA. Dersom hendelsene skulle true eller ramme virksomhet i forsyningskjeden som er lokalisert utenfor baseområdet, bør forholdet håndteres på en tilsvarende måte.

17 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 17 Den enkelte skadelidende virksomhet kan selv velge å iverksette egne tiltak som den måtte finne nødvendig. 6.3 sikringsnivå Det laveste sikringsnivået (ALFA) anvendes når det oppstår en generell trussel om sabotasje- eller terrorhandlinger rettet mot basene eller olje- og gassvirksomheten offshore, når arten og omfanget av trusselen ikke kan forutsies nærmere, og når omstendighetene forøvrig ikke tilsier et høyere sikringsnivå. Sikringstiltakene skal kunne opprettholdes på ubestemt tid uten at dette går ut over forsyningsvirksomheten. Tiltak fra høyere sikringsnivå kan iverksettes dersom dette anses nødvendig. Neste sikringsnivå (BRAVO) anvendes ved forhøyet og mer konkret trussel om sabotasje- eller terrorhandlinger. sikringstiltakene skal kunne opprettholdes noen uker uten vesentlig innvirkning på forsyningsvirksomheten. Det nest høyeste sikringsnivået (CHARLIE) anvendes når en hendelse eller tilgjengelig informasjon indikerer at sabotasje- eller terrorhandlinger mot basene eller olje- og gassvirksomheten offshore er en nær forestående mulighet. Sikringstiltakene vil normalt medføre forsinkelser og ekstra belastning på involvert personell, men virksomheten ved basen skal kunne opprettholdes i noen uker. Høyeste sikringsnivå i fredstid (DELTA) anvendes med øyeblikkelig virkning hvis det er foretatt en terrorhandling på forsyningsbase, landanlegg eller innretning offshore, eller når det mottas melding om at terrorhandling mot et slikt objekt er nært forestående. Ved dette sikringsnivået vil bare prioriterte deler av forsyningstjenesten på prioriterte baser bli opprettholdt. sikringsnivå 091 sikringsnivå ISPS Grunnsikringsnivå t.o.m nivå ALFA ISPS NIVÅ 1 BRAVO ISPS NIVÅ 2 CHARLIE DELTA ISPS NIVÅ Offentlige vakt- og sikringsressurser Ved nød- og ulykkessituasjoner som basen med et eventuelt industrivern ikke kan håndtere alene, skal det anmodes om bistand fra politiet. Lokalt brannvesen, helsevesen, forsvaret og/eller den lokale sivilforsvarskretsen med flere som industrivernet hører inn under kan også bli involvert. Baseselskapet skal legge til rette for at disse kan utøve sin virksomhet på en forsvarlig og effektiv måte. Følgende instanser konsulteres ved utvikling og vedlikehold av sikrings- og beredskapsplaner for den enkelte base: Fylkesmannens beredskapskontor (regional koordinator for sivil beredskapsplanlegging), den lokale politimyndighet, den lokale havnemyndighet, den kommunale beredskapsplan, og den lokale ledelse av Heimevernet. Kontakten med PTIL forutsettes ivaretatt av de respektive operatørselskaper.

18 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 18 7 SIKRINGSAVTALER For å sikre forsvarlig og mest mulig effektiv sikringskontroll av forsyninger og materiell, kan et operatørselskap, eller den operatørselskapet bemyndiger, velge å inngå sikringsavtale med sentrale leverandører. Likeledes kan sentrale leverandører, etter avtale med angjeldende operatørselskap, inngå sikringsavtale med egne underleverandører. Sikringsavtalen har et standardisert format og innhold, og skal ikke endres Utforming av sikringsavtalen er beskrevet i Vedlegg 1 samt i Tillegg 1 til Vedlegg 1, til dette dokument. Sikringsavtalen skal angi i hvilken grad den omfatter sikringstiltak ved forhøyet sikringsnivå. Operatørselskap og leverandører som har inngått sikringsavtale med sine underleverandører, skal føre tilsyn med hvordan sikringsavtalene etterleves. Operatørene og basene skal ha oversikt over hvilke leverandører som til enhver tid har gyldig sikringsavtale, og med hvem. Sikringsavtaler skal ha et unikt referansenummer, utstedt av Norsk olje og gass.

19 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 19 8 TILSYN Operatørselskapene skal føre tilsyn med baser og leverandører. Tilsynet skal omfatte etterlevelsen av avtaler og kontraktskrav inngått med bakgrunn i retningslinjenes anbefalinger. Leverandører er ansvarlig for kontraktsfestet oppfølging av sine transportavtaler. Tilsyn kan foretas av konsulentselskaper med den nødvendige sikringsfaglige kompetanse på vegne av operatørselskapene. Frekvens for tilsyn er minimum hvert 5. år eller etter operatørselskapets behov.

20 Nr: 091 Etablert: Revisjon nr: 2 Rev. dato: Side: 20 VEDLEGG Vedlegg 1: Krav til grunnsikring (Selskapsintern tilgang) Tillegg 1: Sikringsavtale for leverandører Vedlegg 2: Tiltak ved forhøyet sikringsnivå (Fortrolig) Vedlegg 3: Instruks for sikkerhetsplomber