Nummer 2 desember 2015

Transkript

1 Nummer 2 desember 2015

2 Treteknisk Informasjon NORDIC TIMBER GRADING RULES Nordic Timber erstatter Nordisk Tre. Nordic Timber på engelsk omhandler sorteringsregler for skurlast av gran og furu. Reglene omfatter firesidig kvalitetssortering. De omfatter ikke trelast til konstruktive formål. Nordisk Tre utkom første gang i 1994 og var en revidering av «Gröna Boken» og Østlandets Skurlastmåling. Inndeling av sorteringsklasser A, B, C og D er nå i Nordic Timber erstattet av de gamle betegnelsene fra «Gröna boken» dvs. US, V, VI og VII. Det er nå en markedstilpasset form for endrede grenseverdier. Boken inneholder rikholdige fotografiske eksempler på virkesfeil. Boken er utgitt av: Svensk Trätekniskt Forum (STTF), Treindustriens Tekniske Forening (TTF) og Soumen Sahateollisuumiesten Yhdistys (STMY) Pris kr 500 pr. stk. inkl. forsendelseskostnader. 10 % rabatt på øvrige. Bestilling: Treindustriens Tekniske Forening Boks 113 Blindern, 0314 Oslo Tlf [email protected] Jeg bestiller antall. Navn Bedrift Adresse Trebygg for fremtiden på Bygg Reis Deg TreFokus og Treteknisk stilte på Bygg Reis Deg med budskapet Bygg for fremtiden. Ved en slik deltakelse blir man spurt om alt mellom himmel og jord, og da er det bare å svare med sine fagfolk! Foredragene Bygg for fremtiden samlet 50 deltakere og fordragene var meget gode. Ønsker du pdf av foredragene kontakt [email protected] Miljø en viktig konkurransefaktor Lars Gunnar Tellnes, Treteknisk Studentboliger - et markedsområde i vekst for trebaserte konsepter Bjørn Nordermoen, itre AS Campus Evenstad - et miljøbygg i verdensklasse Michael Lommertz, Statsbygg Almenningstråkket 9500 kvm trebyggeri til nesten samme pris pr kvm Knut Narvestad, Gran Almenning Erfaringer og utfordringer med å bygge verdens høyeste trehus Magne Aanstad Bjærtnes, Sweco Treteknisk - en medspiller i utvikling av treprosjekter og treindustri Thomas Orskaug, Treteknisk Treteknisk Informasjon nr (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.) Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo Tel.: [email protected] Redaktør: Per Skogstad Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS ISSN Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon Omslag: Rabothytta, foto Einar Aslaksen.

3 Kurs 1 Nye, unge og lærevillige kursdeltakere I løpet av høsten 2014 og våren 2015 merket Treteknisk en betydelig økning i etterspørsel og gjennomføring av kurs. Vi har arrangert kurs i sortering av konstruksjonsvirke for 55 personer, fordelt på 5 kurs. En fellesnevner for kursdeltakerne var at de var unge og ivrige etter å lære. Tyder dette på et generasjonsskifte i trelastbransjen? Ved kurs i sortering av konstruksjonsvirke lærer man om trevirkets oppbygning og hva som påvirker trevirkets styrke. Det legges stor vekt på praktiske sorteringsøvelser. Deltakerne jobber både selvstendig og med gruppeoppgaver. Vi kan tilby en rekke ulike kurs, hvor innholdet og lengden kan skreddersys. Kontakt oss gjerne, så utarbeider vi et kursopplegg sammen. Kontakt: [email protected] Ulike kurstilbud: Høvellastsortering. Kurset tar for seg både innvendig panel og utvendig kledning. Regelverket diskuteres i praksis. Dyp konsentrasjon. Sortering av konstruksjonsvirke. Du lærer om ulike virkefeil og deres betydning for trevirkets styrke. Kurset egner seg for både skurlast og høvellast. Treteknologi. Generell opplæring i trevirkets oppbygging og egenskaper. Spesialtilpassede kurs etter forespørsel. Bl.a. i denne utgaven: TTF til UK 2 Treprisen I Berlin 12 Studentpris ved AHO 14 Trekonstruksjonsdagen 15 Trebaserte produkter 18 Konferanse Kroatia 21 Brann og sikkerhet 22 SWST Tungestølen 27 Tre på bad 31 #LAFTEROM 33 Batimat i Paris 36 Tømmer 40 Treoverflater 41 Silent Timber 43 Latter og humør på sorteringskurs!

4 2 TTF i England og Skottland TTF lot seg imponere i Hull og Lockerbie Av Knut Amund Skatvedt og Per Skogstad Treindustriens Teknisk Forening hadde lagt årets hoved-utferd til England og Skottland. Turen gikk til Hull på østkysten og til Lockerbie syd for Edinburgh. Trelastimportører, videreforedlingsbedrifter og sagbruk ble besøkt. Studieturen viste de 31 deltakerne at britisk treindustri er i rask utvikling, og særlig møtet med sagbruket James Jones imponerte. Økende trelastmarked Økende trelastproduksjon Økende tømmerproduksjon noen år til Meget ryddige bedrifter For andre gang i "Silicon Glen" Utferden i 1997 var også lagt til Skottland, og siden den gang har treindustrien virkelig tatt seg opp. Deltakerne fikk se at samfunns- og velstandsutviklingen hadde beveget seg et langt stykke fremover på disse årene. Særlig rundt de skotske byene fikk man inntrykk av høy aktivitet. Skotsk økonomi er markedsstyrt, men med reguleringer fra myndighetene - ganske likt slik vi har det i Norge. Området vest for Edinburgh har hatt høy vekst helt siden 80- tallet og en rekke teknologibedrifter har etablert seg i området. Dette har gitt området kallenavnet "Silicon Glen". skotske grense sydover gjennom Midlands ned til London. SCA har sine aner fra Nord-Sverige, og konsernet har totalt ansatte. Basisen er langsomtvoksende PEFC- og FSC-sertifisert skog fra Nord-Sverige. Selskapet eier 26 millioner mål med skog. Trelasten produseres i Rundvik, Lugnvik, Bollsta og Tunadal. I England har Høvel med hurtigskifting av verktøy. Kutterflis stableautomat. de 3 virksomheter. I Hull foredles m 3 trelast på 3 skift. Produksjonsutstyret består av dobbel båndsag, to høvellinjer, flerbladsag, precut, kutterflispakking SCA Timber UK Ltd i Hull Bedriften lå i et nyetablert industriområde, Melton, på nordsiden av Humber Bay i Hull. Humber Bay er historisk det området i England hvor den importerte trelasten ble tatt inn via de mange havneanleggene. Området er utgangspunktet for en velutviklet distribusjon til et stort geografisk område fra den

5 TTF i England og Skottland 3 Klar for høvling. Kompetanseoverføring. og krympefolieutstyr. Det virket som om ingen ordre var for liten og lagrene var velordnet. Mye ble produsert i faste lengder. SCA (Svenska Cellulosa Aktiebolaget) har kjøpt en tidligere Ingen ordre for liten. teppefabrikk hvor de har installert sitt høvelanlegg. Bygningsmassen består av m 2 og er av høy standard. Anlegget var nytt og hadde stålhaller med flate tak. Lufta var resirkulert for å ta vare på varmen. Her var det rent, pent og ordentlig. Produktspekteret var innholdsrikt. Lekter, glattkant, paneler, kledninger, listverk og dørprofiler produseres av importert råstoff. I tillegg ble det produsert konstruksjonsvirke av "homegrown" britisk skurlast i C-16 kvalitet. Impregnering ble gjort hos en underleverandør, men SCA har planer om å investere i eget impregneringsanlegg integrert med den øvrige produksjonen i Melton. Enheten i Melton har som forretningsmodell å produsere varer til byggevarehandelen. SCA har også et distribusjonssenter i Stoke-on- Trent hvor distribusjonen til byggevarehandlerne koordineres med et bredt spekter av plate- og limtreprodukter. "Bulkprodukter", -skurlast og halvfabrikata til industrimarkedet blir produsert i Skandinavia og distribuert til kunden fra et eget havneanlegg i Hull. Hjemme i Skandinavia er eksportindustrien inne i en trend med å integrere videreforedlingsanlegget med tørrsorteringen. Integrerte produksjonslinjer høvler enkle produkter på hastigheter helt opp mot m/min. I Melton fikk vi se produksjonsanlegget som gjør SCA s konsept komplett. Anlegget var bygget for høvlingshastigheter fra m/min. Produktiviteten sikres gjennom høy tilgjengelighet. Driftsorganisasjonen var organisert rundt Weinigs Powermat teknologi. Dette innebærer et verktøysystem som muliggjør hurtig verktøyskifte med CNC-data trådløst fra sliperom til høvelmaskin. Sentralt plassert er et avansert sliperom hvor verktøyskifte og sortbytte ble planlagt av en "engineer" som hadde omstilling som hovedoppgave. Arbor Forest Products Ltd Østover fra SCA, på sydsiden av Humber Bay ligger bedriften Arbor Forest Products. Da broen over Humber Bay ble åpnet i 1981, kjøpte eierne av Arbor hele området der man drev vedlikehold av fergene. Dette er i dag et havneområde der det importeres store volum av bulkvarer. Trelastvirksomheten er samlet øst på kaiområdet og het tidligere Howarths Timber. I motsetningen til SCA, som er eiet av produsentene, har Howarths-konsernet sitt eierskap forankret i byggevarehandelen. Howarths Timber er i

6 4 TTF i England og Skottland dag omstrukturert til et konsern og produksjonsvirksomheten er skilt ut i et eget selskap - Arbor Forest Products. Industrivirksomheten har i oppgave å levere trelastprodukter til Howarths egen byggevarekjede, som består av 28 byggevareutsalg. Konsernet består i tillegg av en egen dør- og vindusproduksjon, og en egen divisjon for byggesystemer. Arbors forretningsmodell består av tre områder; produksjon, distribusjon og import til industri. Hos Arbor blir alt dette løst inne på ett geografisk område. Totalt håndterer Arbor m 3 i året gjennom sitt anlegg. I tillegg leier Arbor ut et areal til Crown Timber, som her driver distribusjon av m 3 importert trelast til industrikunder. Arbors produksjonsopplegg består av tre høvellinjer. Konstruksjonsvirke eller "Carcassing" blir produsert på en Leadermac høvel. Resterende produkter blir høvlet på to Weinig Powermat. Arbor hadde nylig investert i et anlegg spesialisert for malt listverksproduksjon i MDF. Nytt var også et helautomatisk impregneringsanlegg levert av WTT. 400 kubikk ble impregnert hver dag og det ble blått, grønt og brunt. I løpet av to år har bedriften investert 60 millioner kroner i produksjonsutstyr, men de ønsker å utvide ytterligere. Grunnarbeider var igangsatt til en ny dør og vindusfabrikk på et tilstøtende areal. Bedriften var ikke så begeistret for fotografering, så her kommer noen utendørs: Det var også noen AFP ere med på turen. På spørsmål om hvor dyp floden var, - så fikk vi se det her. Biprodukter ble blåst fra silo og rett inn i containere. James Jones & Sons Ltd. TTF fikk i Lockerbie se et anlegg og et konsept som imponerte. Her produseres m 3 trelast fra kl til Sagbruk og videreforedlingsbedriften inngår i James Jones-konsernet, som i alt har fire sagbruk, to videreforedlingsbedrifter samt to emballasjefabrikker, i England og Skottland. I tillegg er J. Jones Ltd medeiere i et amerikansk konsern innen emballasjeproduksjon. Det produseres 3,7 mill. m 3 skurlast i UK, og produksjonen har økt med 5 % de siste tre årene. J. Jones sitt anlegg i Lockerbie produserer 10 % av britisk produksjon. Det har blitt investert 45 millioner i Lockerbie-anlegget de siste årene. Siste investering for J. Joneskonsernet er en fabrikk for produksjon av I-bjelker. Bjelkene som benytter OSB i steget, produseres i opptil 450 mm høyde, og i lengder fra 8 til 12 meter. Basert på innkjøpt OSB og flensvirke importert fra Skandinavia var resonnementet rundt investeringen: "Vi måtte bygge en fabrikk ellers ville noen andre gjøre det." Tømmer Tømmer ble omsatt etter vekt. Tømmerprisene var omregnet til kubikk, 40,- for småtømmer/ emballasjetømmer og 65,- for skurtømmer. De finner tømmeret innenfor en radius på 6 mil. Nærmere 90 % av tømmeret er sitka og det blir veldig fort grovt. 50 års omløpstid holder for 50 cm diameter. Så da kan man nesten få en panel uten årringer! Allerede på tømmersorteringsanlegget leter man etter muligheter for å øke videreforedlingsgraden. Tømmer av emballasjekvalitet ble sortert på lengder slik at ferdige emner til palleproduksjon ble kappet og klargjort i råsorteringen. Tørking og varmebehandling skjer først når pallene er ferdig produsert. Dette

7 TTF i England og Skottland 5 gir mindre svinn og bedre paller. Saganlegget består av småtømmerlinje og grovtømmerlinje. Småtømmerlinja Den produserer emballasjevirke med fast postning og produktivitet som viktig parameter. Saglinja er 15 år gammel og klarer et utbytte på 50 %. Tømmeret er 2,5 meter eller 3,1 meter langt. Den består av sirkelreduserer og bandsag til slutt. Her skjæres det i 12 timer hver dag med ca. 75 m/min. Med tømmer fra 14 til 22 cm topp blir det kubikk trelast pr år. Grovtømmerlinja Den nye grovtømmerlinja med maskiner fra Söderhamns og styringsutstyr fra Microtec hadde mulighet for stor oppdelingsgrad, dette også for å øke videreforedlingsgraden. Her var det verken stort tømmerlager eller varelager. Tømmeret sorteres i 20 lommer i lengdene 4,8 meter og 4,2 meter. I en 3D-skanner velges 14 forskjellige utbytter. Sidebordene er i 17 og 22 mm tykkelse. Grovtømmerlinja er laget for høyt utbytte opp mot 60 %. Saglinja består av 13 bånd, og den nest siste er horisontal for å splitte det grøvste virket. Linja er 5 år gammel og i den nye produksjonshallen er det montert en kranbane i hele hallens lengde. Derved sparer man 3 uker monteringstid. Det er abonnert på en serviceavtale slik at leverandøren kommer 2 3 ganger i året for å følge opp utstyret. Bladposisjonen på hjulene overvåkes automatisk og det er dimensjonskontroll etter siste maskingruppe. De har bestilt et målesystem etter alle båndgrupper for å kontrollere mål: tykkelse/bredde (registrere avvik). Da registreres bredde (blokkhøyde) samtidig, samt avvik som bølgeskur mm. Videreforedling Hovedproduktene var konstruksjonsvirke til byggevarehandelen. Sammen med denne er emballasjeproduksjonen integrert med egeneide emballasjefabrikker. Høvellast ble produsert på et eget videreforedlingsanlegg. Anlegget hadde høy automatiseringsgrad med en Ledinec høvel som hovedmaskin. Sortering og optimering ble gjort av en Microtec Golden Eye. Småtømmerlinja A Skanner B Stokkroterer C Reduserer D Vender av kantblokk E Reduserer F Profilering av sidebord og sag G Blokkvender H Profilering av sidebord og sag I 4-bandsag Grovtømmerlinja A Skanner B Automatisk stokkrotering C Stokk sentrering D Reduserer E 4-bandsag F Blokk sentrering G Reduserer H 4-bandsag I Horisontal bandsag J 4-bandsag K Kantverk

8 6 TTF i England og Skottland Da vi var tilstede ble det produsert to C-16-rekker av en 50x150. Sorteringen ble gjort før splitting i høvelen. Lengden på råstoffet var 4,8 m 2, som ble kappet i 2,4 lengder i pakkeavdelingen. Produktene ble emballert og klargjort for å selges i byggevarehandelen. Den nye saglinja er designet for å minimere behov for renhold. En alvorlig støveksplosjon ved et biobrenselanlegg i Skottland har medført stort fokus fra arbeidsmiljømyndighetene for å redusere støvplagen. Anlegget har fått ettermontert et støvviftesystem og et støvsugeranlegg slik at anlegget hele tiden skal være rent for støv. Marked Det er bare 60 % som tørkes på bruket. Fuktighetsnivået er 18 % og lite sidebord tørkes, da de går til gjerder og paller. Britene er veldig glad i gjerder, så her går det med mye korte lengder i tynne materialer. Det er faktisk et godt marked for biomasse/energivirke. Her er det mange kjøpere å spille på. Det er stor byggeaktivitet for tiden. I trelastindustrien var en god del bonusbasert lønn, og den gikk til alle. Noen palleprodusenter har lønn pr stk! Faste lengder og rett i sorteringa. Omsetningen er på 140 millioner pund og produksjonen fordeles på: 36 % byggtre 34 % paller 16 % takbord! 12 % gjerde 2 % spesial grove dimensjoner mv. Avvirkningsnivå, en utfordring fremover Eddie Balfour for James Jones i Lockerbie holdt et foredrag om det britisk trelastmarkedet: Det blir avvirket ca. 11,5 mill m 3 tømmer i UK årlig. Mesteparten er sitkagran. 60 % går til sagbrukene, og 11 % til plateindustrien. Lite lagerplass og stor omløpshastighet. 13 båndsager. Dimensjonskontroll.

9 TTF i England og Skottland 7 De tre svarte boksene er varmevekslere. Den varme dampen er med på å varme opp vannet til tørkene. Moderne høvleri er mye stål, og lite tre. Sortering og optimering. Massevirkeindustrien tar 5 %, og 25 % går til biomasse, dvs. energi. Dette er resultatet av mange år med satsning på skogreising fra myndighetenes side. Denne politikken er imidlertid endret de siste årene, slik at arealet som plantes til nå er mindre enn det som avvirkes. Fortsetter plantingen av skog på dagens nivå er det å forvente tømmermangel etter Dette bekymrer trelastindustrien og dette vil kunne føre til en kapitalflukt fra bransjen om ikke skogplantingen igjen stimuleres. Totalmarkedet 10,5 mill. m 3 For litt siden var trelastprisen 190 pund, mens den nå er nede i 150. På grunn av lavere kvalitet må bedrifter i UK vanligvis legge seg pund under de nordiske. Markedet er ganske intenst og en stor andel virke er nede i 2 timers ordre. De kan levere på dagen i London. Britisk trelastmarked er avhengig av importert kvalitetsvirke. Totalmarkedet for trelast i UK er på 10,5 mill. m 3, hvorav 60 % blir importert. Det importeres 36 % fra Sverige og 14 % fra Latvia. Finland står for 13 %, Irland 8 % og Tyskland 5 %. Norge var ikke nevnt, tallet er ca m 3! I løpet av de siste 7 årene har trelastproduksjonen øket med en million kubikk. Det har markedet klart å ta unna. Denne kutteren koster kroner og står i høvelen i en uke! Hvis du gjør 10 mm innstikk, så får du impregnert gran i yta, i alle fall. Egenproduksjonen har økt markant de seneste årene, fra 2,8 mill. m 3 i 2009 til 3,8 mill. m 3 i fjor, i takt med økende avvirkning. Avvirkningen ventes nå å flate ut for deretter å avta om ti-femten år. Andelen import har hatt en nedadgående trend. Tilbake i 2007 var importandelen 75 %. Forholdet

10 8 TTF i England og Skottland mellom import og egenprodusert har sin bakgrunn i kvalitetsforskjeller på råstoffet. De høyere kvaliteter brukes til listverk, emner og paneler. C-24 konstruksjonsvirke importeres. C-16, forskaling og emballasjevirke produseres av "home-grown" - lokalt tømmer. De siste årene har dette vært i balanse hvor import og egenprodusert har utfylt hverandre. Den britiske trelasten må på grunn av lavere kvaliteter prises 10,- til 20,- under importert virke for å kunne konkurrere. Markedet for C-16 og emballasje er i dag dekket, slik at nyinvesteringer i britisk sagbrukskapasitet er lite sannsynlig. Antall sagbruk synker årlig. Nydelig trapp i botanisk hage. Byggeskikk Nyere boliger bygges ofte med tre i stendere, etasjeskillere og tak. Teglsten brukes så utvendig. Rupanel er et vel ansett produkt på takene. Takkasetter klar for takstein eller papp er blitt populært, særlig på grunn av behov for kort byggetid i et ofte skiftende vær. Skogens synkende betydning? Etter krigen kjøpte staten eiendommer og plantet skog. For Limtre i botanisk have i Edinburgh. Landskap mellom Lockerbie og Edinburgh. private jordeiere ble det innført et skogreisingsprogram med skattefordeler. Dette er nå avsluttet og ny-plantingen har gått drastisk ned, i tillegg til at bare en mindre del av avvirkede bestand gjenplantes. Det er kommet krav om mer løvtre og mindre gjenplanting. Om 15 år vil dette medføre mindre tømmer og færre arbeidsplasser i næringen, både for skog- og sagbruk. Det var faktisk lite gjengroing å se. Ved nyplanting må det markberedes. Mesteparten av de nye skogarealene er sitka, men også noe edelgran og lerk. Og mens vi for tiden gleder oss over svekket krone, er situasjonen motsatt i UK: De strever med et sterkt pund. Dessuten må egenprodusert trelast selges billigere enn importlast, fordi kundene oppfatter den å være av lavere kvalitet.

11 Treprisen Arkitektselskapet Jarmund / Vigsnæs Arkitekter fikk Treprisen 2015 Av TreFokus / trearkitektur.no Noe av begrunnelsen for prisvinneren er at kontoret har tilført trearkitekturen nye formuttrykk og godt håndverk. Jarmund / Vigsnæs Arkitekter har over lang tid og gjennom et bredt spekter av prosjekter i ulike størrelser, utforsket og utviklet norsk trearkitektur. I juryuttalelsen heter det også at hvert enkelt prosjekt utgjør et formalt eksperiment som viser nye estetiske muligheter med tre som bygningsmateriale. Treprisvinnerne har bidratt til å styrke interessen for ukonvensjonell trearkitektur både blant fagfolk og hos et bredt og internasjonalt publikum. Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter MNAL Jarmund/Vigsnæs Arkitekter er etablert i 1996 av Håkon Vigsnæs og Einar Jarmund. I 2004 ble Alessandra Kosberg tatt opp som tredje partner. Firmaet har kontorer i Oslo og har om lag 13 ansatte. Firmaets virksomhet spenner fra små hytter og eneboliger til større offentlige bygg. Jarmund/Vigsnæs Arkitekter har mottatt en rekke utmerkelser og noen arbeider er omtalt i internasjonal arkitekturlitteratur. Treprisen Treprisen er en av landets mest prestisjetunge arkitekturpriser og har vært utdelt siden 1961 i over 50 år. Prisen forvaltes av TreFokus i et samarbeid mellom Norske Arkitekters Landsforbund og skogtrenæringen i Norge. Den er en hederspris for god trearkitektur i Norge og tildeles arkitekter som en anerkjennelse for særlige kunstneriske kvalifikasjoner og teknisk dyktighet ved riktig bruk og behandling av norsk trevirke som byggemateriale. Juryens begrunnelse Daglig beskjeftiger arkitekter seg med å balansere mellom det å bevare og det å tilføre, mellom å bygge nytt og reparere gammelt, mellom fokus på håndverkstradisjoner og det nytenkende. Godt håndverk fordrer objektivitet og nybrottsarbeid fordrer disiplin. Nye formuttrykk og godt håndverk er fremtredende i trearkitekturen til årets prisvinnere, Jarmund/ Vigsnæs Arkitekter. Kontoret har over lang tid, og gjennom et bredt spekter av prosjekter i ulike størrelser, utforsket og utviklet norsk trearkitektur. Hvert enkelt prosjekt utgjør et formalt eksperiment som viser nye estetiske muligheter med tre som bygningsmateriale. Treprisvinnerne har slik bidratt til å styrke interessen for ukonvensjonell trearkitektur både blant fagfolk og hos et bredt og internasjonalt publikum. Prosjektene preges av en uredd og presis bruk av så vel moderne som tradisjonelle byggeteknikker. Treprisvinnerne har eksperimentert med limtre og laft, kledninger og interiører i ulike treslag, trebaserte platematerialer og ukonvensjonell overflatebehandling. Mange av prisvinnernes treprosjekter har en ekspressiv utforming og inneholder uvanlige rom og romforløp. Kontorets prosjekter rommer store, geometrisk utfordrende trekonstruksjoner, men også utformede detaljer der eksempelvis valg av fasadekledningens profil og den eksakte plasseringen av det enkelte bord bidrar til helheten. Kontoret har også i stor grad utforsket tre i kombinasjon med andre materialer med mange vellykkede og overraskende resultater. Jarmund/Vigsnæs Arkitekter benytter tre til konstruksjon, kledning og interiør. Dette gjør prisvinnerne med bevissthet, eleganse og en eksperimenterende nysgjerrighet. Resultatet er mange bygninger av meget høy arkitektonisk kvalitet, som inspirerer både fagfolk og publikum. Utdeling av Treprisen Håkon Vigsnæs og Alessandra Kosberg. Foto: Knut Werner L. Alsén.

12 10 Treprisen 2015 Juryen: Marit Justine Haugen, Haugen/Zohar Olav Kristoffersen, NTNU Magdalena Haggärde, 70N Arkitekter Aasm. Bunkholt, TreFokus AS Fra en betydelig produksjon av eneboliger, undervisningsbygg, turistprosjekter og hytter, vil treprisjuryen særlig fremheve følgende verk: Farm house på Toten Farm house på Toten viser en detaljert og virtuos gjenbruk av en eldre låvebygning, der både den romlige organiseringen og uttrykket har slektskap til det gamle. Fasadene har en iderik utforming der gjenbrukt kledning fra låven er presist plassert jamfør sin opprinnelige form, størrelse og vinkel. Med sin romlige kompleksitet og materielle enkelhet fremstår huset som et moderne ekko av den gamle låven. Dune House Dune House fremstår som en svevende takform i et engelsk kystlandskap. Dette feriehuset har en ekspressiv form og et forfinet interiør full av overraskende kontraster. Foto: Farm House: Nils Petter Dale Dune House: Ivar Kvaal Svalbard: Nils Petter Dale Log House: Nils Petter Dale Rabot Tourist Cabin: Einar Aslaksen (ute) Jan Inge Larsen (inne)

13 Treprisen Universitetssenteret på Svalbard Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har en avansert geometrisk form med komplekse, flytende romforløp. Interiørene har fått særegne romlige kvaliteter der synlige bærekonstruksjoner i limtre og utstrakt bruk av tre i overflater skaper en stemning, som kontrasterer det barske klimaet i Longyearbyen. interiøret. Prosjektet er oppført delvis på dugnad av lokale entusiaster. Innervegger er utført i bjørkefiner. Kledningen er jernvitriolbehandlet. Rabot-hytta ved Okstindan Rabot-hytta ved Okstindan er en selvbetjent turisthytte i høyfjellet der utsikten spiller hovedrollen i Log House på Oppdal Log House på Oppdal er en forfriskende nytolkning av tradisjonelle laftede våningshus. De to bygningene kombinerer laft og en tradisjonell bygningsform med et moderne arkitektonisk uttrykk. En oppfinnsom og virkningsfull bruk av glass i samspill med laftekonstruksjonen karakteriserer prosjektet. Tak og etasjeskiller er i massivtre.

14 12 I Berlin I Berlin Våren 2015 har femteårs arkitektstudent Simen Andreas Aas fra NTNU vært på utveksling ved Technische Universität Berlin. Ved universitetet og ved egenstudier har han studert arkitektur og interiør i tre, og fått et spennende innblikk i det tyske synet på tre som materiale i arkitektur og design. Simen er svært interessert i treets muligheter som bygningsmateriale, og har også tidligere vært med på byggeprosjekter hvor tre har vært hovedmaterialet. Simen valgte Tyskland som utvekslingsland fordi han mener det er viktig å få norske arkitekturstudenter ut i Europa for å bygge relasjoner og for å vise frem norsk design, og da særlig ved bruk av tre som materiale. Reisebrev For meg var kanskje det mest interessante ved mitt studieopphold i Berlin de forskjellige synene vi har på tre som byggemateriale i Norge og Tyskland. Begge land har rikelig tilgang på treverk, men mens tre i Norge er et svært viktig materiale, både i konstruksjon, fasadekledninger og interiør, kan ikke det samme sies å være tilfellet i Tyskland. I Berlin, og andre byer jeg besøkte, opplevde jeg at tre ble sett på som et materiale for interiør og mindre fasadedetaljer. Det ble sett på som noe litt trendy, men ikke som et urbant materiale som hører hjemme i byens gatebilde. Det var veldig interessant å høre hvordan professorer og andre praktiserende arkitekter ser på tre som materiale. I Tyskland virker det fremdeles å være kun puss og betong som hører hjemme i byene. Blant arkitektstudentene virket det imidlertid å være en større interesse for treets muligheter som bygningsmateriale. Den kommende generasjon tyske arkitekter var mer åpne for bruken av tre både i konstruksjon og fasade. Særlig ble det trukket frem treverkets rykte for å være både bærekraftig, miljøvennlig i forhold til CO 2 -utslipp, og for å gi godt inneklima. I løpet av de siste fem årene har det dukket opp noen få urbane bygg med trekonstruksjoner i Berlin. Ett eksempel er Esmarchstraße 3, et Esmarchstraße 3, et boligbygg med trekonstruksjon. Stipendmottager fra TTF og artikkelforfatter: Simen Andreas Aas, femteårs arkitekstudent ved NTNU. Har vært på utveksling ved TU Berlin (Technische Universität Berlin). syvetasjes bygg i den trendy bydelen Prenzlauer Berg. Kanskje ikke overraskende er det et arkitektkontor som holdt til i byggets førsteetasje. Det kanskje mest oppsiktsvekkende ved dette bygget, sett gjennom norske øyne, er imidlertid at det vanskelig kan sees fra utsiden at dette er et trebygg. Fasadene er dekt i hvit puss, og bygget er til forveksling lik et betong- eller teglbygg. Når det benyttes tre i et prosjekt er det nesten alltid av hensyn til miljøet, og foreløpig er bruken forbeholdt kunder eller arkitekter som er svært opptatt av bærekraftighet og et sunt inneklima. Et spesielt bygg i Berlin var Kapelle der Versöhnung ( Forsoningskapellet ) fra 1999, hvor bærende vegger (indre kapellvegger) er av leire, mens de ytre kapellvegger er åpne spilevegger i tre og noe stål. Mens det er et spesielt og flott bygg med trefasade, illustrerer det kanskje også dagens tyske arkitekters syn på tre som et trendy materiale som er best egnet for enkle fasadedetaljer. Dagens tyske arkitektstudenter viser større interesse for tre som

15 I Berlin 13 Prosjektet har også store innvendige arealer for vinterlagring av planter og utstyr. Kapellet. bygningsmateriale, og skandinavisk arkitektur og design nyter høy anseelse i Tyskland. Samtidig får de impulser fra andre tysktalende land som Sveits og Østerrike, hvor bruk av tre er mer utbredt også i urban kontekst. Det vil bli interessant å se hvordan bruken av tre i tyske byer utvikler seg i løpet av de neste årene, etter hvert som flere treprosjekter kommer til og dagens arkitektstudenter slipper til i arbeidslivet. Kanskje får vi i fremtiden se synlig treverk i en by dominert av betong og tegl? Prosjektoppgave Prosjektkurset ved universitetet var et kurs i komplekse boligbygg. Her prosjekterte jeg et boligkompleks for 350 mennesker, samt næringslokaler vendt ut mot gaten i byggets førsteetasje, på tomten Rendering av prosjekt, fasade. Prinzessinnengarten (Kreuzberg, Berlin). Prosjektets hovedmaterialet er tre. Kreuzberg er en ung og hip bydel i Berlin, med et stort fokus på bærekraft og miljøvennlige løsninger, og er det ett sted hvor det ville være naturlig å vise synlig tre i Berlin, så er det nettopp på denne tomten. Prinzessinnengarten er en ubebygd tomt sentralt i bydelen, som per i dag benyttes til urban dyrking, og er blitt et ikon for urban dyrking langt utenfor Tysklands grenser. Interessant nok dyrkes ingenting direkte i grunnen, men i flyttbare jordkasser. Det var utfordrende å skulle utvikle denne tomten for bebyggelse, ettersom tomten allerede har en annen viktig og kjær funksjon i bydelen. I prosjektet søkte jeg å bevare den urbane dyrkingen, ved å tilrettelegge for dyrking både i prosjektets gårdsrom og på terrasserte lommer i to promenader i prosjektets andre og fjerde etasje. Interiørdesign Ved siden av studiene ved det tekniske universitetet i Berlin, jobbet jeg også på egenhånd med noe interiørdesign, som jeg har som en sideinteresse til arkitektur. Tidligere har jeg blant annet designet og bygget et bymøbel i eik og rustfritt stål sammen med to studiekamerater. Dette semesteret har jeg hovedsakelig fokusert på belysning. Av disse arbeidene har jeg laget en fysisk versjon av et design til en taklampe. Lampens ramme er i lyst tre, mens lampeskjermene er i hvitt papir. Designet er en undersøkelse av geometrisk form og distribusjon av lys. Lampen har formen av et regulært tetraeder, en pyramide av fire likesidede trekanter. Lampens enkle geometriske form gir den et enkelt og rolig design, men gir samtidig et variert uttrykk sett fra ulike vinkler. Rendering av prosjekt, fugleperspektiv. Taklampe, designet og bygget av stipendmottageren. Konklusjon Jeg føler jeg har fått et stort faglig utbytte av mitt opphold i Tyskland, og føler meg nå klar til å gå løs på diplomoppgaven ved NTNU og fortsette mine egne studier i interiør, med tre som hovedmateriale. Jeg takker Fondet til Treindustriens Fremme for midler til fordyping i tre.

16 14 Studentpris Studentpris ved AHO Vinner av studentpris for fremragende bruk av tre i arkitektur. Juryens begrunnelse var: Prosjektet er utmerket på flere områder. Konstruksjonen i samspillet med omgivelsene er imponerende. Konstruksjonen i tre er original, arkitektonisk signifikant og strukturelt meget interessant. Studenten gjør en original bruk av bæreelementer, som fungerer godt som romavdelere og samtidig beskriver terrenget. Her kan vi lese terrengformasjonene på en ny måte. Prosjektet skiller seg ut; det er komplekst, lekent, og utfordrende. Juryen fant prosjektet veldig interessant. Strukturen og de romskapende elementene spiller sammen på en god måte. Treteknisk sin utsendte synes for øvrig at konstruksjonsløsningen har potensiale for høy grad av prefabrikkering, og at det er en arealeffektiv løsning med tilhørende mulighet for lavt energiforbruk. TreFokus bidrar med stimulerende penger. (Lars Gunnar Tellnes) Årets vinner av prisen for fremragende bruk av tre i arkitektur ved AHO er Maria Hummelsund med prosjektet «Cabin in Vennesla». Arbeid ble utført som en semesteroppgave i kurs med hytte i norsk landskap som tema. Vinneren trakk «tjern» som landskap, og utviklet en løsning som gjør at hytta går i ett med landskapet. Hytta har et stort tak, og områdene mellom rommene er utendørs. Denne åpne løsningen mellom rommene gjør at man kommer mer i kontakt med omgivelsene, samtidig som man oppnår tilstrekkelig komfort. Takkonstruksjonen er flat med bærende limtrebjelker, mens veggene er tenkt utført i aerogel for transparent, kompakt og energieffektive yttervegger.

17 Trekonstruksjonsdagen Trekonstruksjonsdagen 2015 Av Preben Aanensen Trekonstruksjonsdagen gikk av stabelen for første gang i juni i Ingeniørenes hus i Oslo. Tema var høyhus i tre, og arrangementet samlet 55 personer til foredrag og diskusjon innenfor trehusbygging. Nasjonale og internasjonale foredragsholdere presenterte ulike prosjekter med fokus på bæresystem, statikk/dynamikk, brann og lyd. Trekonstruksjonsdagen ble arrangert av Faggruppen for bygg og anlegg, Tekna/NITO og Treteknisk. Trebyggeri er i den siste tiden kommet frem som et interessant materiale og stort potensiale innen husbygging. Dette mye på grunn av miljø- og klimagassfordelene trevirke innehar sammenlignet med stål og betong. I dag stiller flere og flere krav til det totale klimagassutslipp og energiforbruket til bygninger. Fokuset på trekonstruksjonsdagen var ikke miljøaspektet i seg selv, men innovative løsninger som innfrir krav til bæreevne (statikk og dynamikk), brann og lyd. Kort byggetid og lett bearbeidelig materiale ble trukket frem som viktige fordeler. Det ble et bredt spekter av foredrag med god variasjon i nasjonaliteter, hvor foredragsholderne var: - Geir Brendeland Brendeland & Kristoffersen (Norge) - Magne Aanstad Bjertnæs Sweco (Norge) - Greger Lindgren Martinsons (Sverige) - Johan Åhlen Moelven (Sverige) - Jonathan Fovargue Eurban (Storbritannia) - Tobias Götz Pirming Jung (Sveits) - Karl-Heinz Weiss Lend Lease (Australia) - Andrea Bernasconi Borlini & Zanini SA (Sveits) Møteleder Thomas Orskaug fra Treteknisk og Tor. B. Mosland i Tekna hadde satt sammen programmet. Åpningen ble holdt av arkitekt Geir Brendeland, som begynte å jobbe med massivtre/clt konstruksjoner i Han delte inspirasjon og glød for tremateriale i husbygging. Han mente at nordmenn sitt kjennskap og forhold til tre begynner helt fra barndommen, og han opplever begeistring med bygging i tre. Bærende elementer i samme materiale som møbler gir ofte et spesielt uttrykk for beboeren, sier han. Det ble trukket frem to eksempelprosjekter; studentboliger i Trondheim, Svartlamoen Housing og boliger i Longyearbyen Spitsbergen, Svalbard Housing. Husbygget i Trondheim retter seg mot unge folk med aktiv livstil (fester, innendørs røyking, osv.) og Svalbard-huset plassert i rolige omgivelser i kaldt og tørt klima. Arkitekten, som er opptatt av eksponerte treoverflater, har fått gode tilbakemeldinger på begge prosjektene fra beboere. «Treet» i Bergen (2015) Videre ble «Treet» presentert fra Magne Aanstad Bjertnes fra Sweco. Et norsk prosjekt som vil bli verdens høyeste leilighetsbygg i tre. Bygget forventes ferdig i høst og er lokalisert i Bergen. Selv om Bergen er en by med mye nedbør, blir bygging av høyhuset gjort uten telt over konstruksjonen. Det blir fortalt at «Treet» har ingen problemer med stå ute i fuktig miljø over korte perioder, men at man skal være varsom med å dekke/ tette fuktige elementer som vil avgi fuktighet. Konstruksjonen sammenlignes med en fagverksbru som er vendt 90. Huset har betongfundament, som står på peler til fjell. Fra fundamentet er de fire første etasjene selvbærende moduler som står fritt. Ytterkonstruksjonen i fagverk har først betydelig vertikalbelastning fra og med 5 etasje, som er en såkalt «power-etasje». Over en poweretasje er det 4 nye moduler

18 16 Trekonstruksjonsdagen 2015 som gjennom poweretasje og søyler fører krefter ned til fundamentet. Samme prinsipp fortsetter oppover. Fagverket er av limtre fra Moelven med knutepunkter av innslissede stålplater og dybler. Den største utfordringen i prosjekteringsfasen var sammenhengen mellom statisk og dynamisk beregningsdel. Ved å endre for mye på dimensjoner og løsninger med hensyn til statikken vil det påvirke byggets egenskaper i dynamisk oppførsel. Når det snakkes om dynamisk oppførsel er det i dette tilfellet snakk om vindpåvirkning, da bygningen falt under utelatelseskriterie for jordskjelv. Han sier også at bygget slik det er prosjektert er nært maksimalt utnyttet med hensyn til svingninger fra vind. Det er et håp, ved ferdigstillelse av bygget, å måle reelle svingninger i toppen av bygget fra vind til sammenligning mot beregninger. Presentasjonen og konstruksjonen ble i alt møtt med stor begeistring fra deltakerne. Strandparken i Stockholm Svenske Martinsons presenterte Strandparken som er et leilighetsprosjekt med flere bygg med 8 etasjer (32 m høyt). Bygget er i hovedsak sammensatt av prefabrikerte CLT-elementer i tak og vegg, CLT kassett-elementer til etasjeskillere og bindingsverk vegger mellom enhetene. Prosjekter ble utført med selvbærende og høyderegulerbart telt over hele konstruksjonen. Teltet skapte gode og forutsigbare arbeidsforhold og arbeiderne var svært fornøyde. Martinsons forteller at i tillegg til de statiske beregninger var brann og lyd også utfordringer som måtte løses. Brannkrav ble løst med innvendig påforing av gipsplater, selv om kravet også kunne innfris med å øke tykkelsen på CLT-elementet. Ved lyd har elementene en utfordring med lav egenvekt. Lyder med lav frekvens vil være vanskelig å stoppe. Lydprofil ekstra platelag gjorde at de kom innenfor kravene. I mangel på preaksepterte løsninger eller informasjon på valgte løsninger ble både brann og lyd testet for å sikre at kravene innfris. Fleretasjes trehus i Vallén, Växjö Johan Åhlén fra Moelven valgte å fokusere på søyle-bjelke-system (post-beam system). Det ble belyst effektiv og kjapp montering, gjerne med et utgangspunkt i en heissjakt i betong som avstivning. Han sier også at trebransjen ikke må bli blinde på å kun bygge 100 % trebygg, men derimot bli flinke til å kombinere materialer til hvert sitt formål. Han viste også sin glede over det er blitt fokus på trebygg igjen etter at trebransjen innen bygg sin hundreårige stagnasjon ( tallet). I den perioden ble man mange steder tvunget til å bygge i mur, betong og stål på grunn av brannfare. Vallén-prosjektet ble trukket fram som eksempel hvor det er benyttet et enkelt og godt byggesystem, med hjelp av søyler og bjelker i henholdsvis limtre og parallellfinér. Etasjeskillere ble laget i moduler og heist på plass. Åhlén trekker mange likheter mellom byggemåten i Vallen og betongelementbygg, men her er vekten og montasje lettere. Etter foredraget ble det en diskusjon om at toleranse mot andre byggematerialer kan være en utfordring. Åhlén svarte at en må være bevisst på toleranse og nøyaktighet, og velge løsninger som er tilpasset dette. Knutepunkt på millimeterpresisjon vil i de fleste tilfeller ikke fungere godt mot en betongkonstruksjon der krav til toleranser og nøyaktighet ofte er mildere. 8-etasjers trehus i massivtre (CLT), Bridport London Jonathan Fovargue fra det britiske konsulentselskapet Eurban presenterte blant annet «Bridport House» - prosjektet i London som er et høyhus sammensatt av massivtreelementer (CLT), med 41 leiligheter fordelt på 8 etasjer. Han forteller at dette er det største trebygget i Storbritannia. Lokasjonen for bygget hadde dårlige grunnforhold, og med tanke på mengde grunnarbeid ble et trebasert bygg valgt. Da reduserte de kostnader knyttet til fundamentering og peler. Byggemetoden beskrives av Fovargue som forholdsvis enkel, og kan sammenlignes med bygging av byggeklosser. Fovargue nevner

19 Trekonstruksjonsdagen spesielt noen nye løsninger som er valgt med tanke på trykk på tvers av fiber. I stedet for å føre hele dekket imellom over- og underliggende vegg, er halve tykkelsen av underliggende vegg i kontakt med overliggende vegg. Da skapes en kontaktflate hvor begge flater er langs fiberretning, og på grunn av treets egenskaper i forskjellige retning vil det bli høyere styrke og stivhet i er forhold til sammenpressing. Vinner av tysk trekonstruksjonspris, C13 Berlin Tobias Götz fra sveitsiske Pirming Jung presenterte prosjekt C13, som er et trebygg hvor mange behov skal innfris. Bygget har leiligheter, næring, barnehage og kafé/ restaurant fordelt på 7/5 etasjer. Götz forteller at de basert på flere hundre prosjekterte trebygg, nå satser de nå på løsninger med samvirke mellom tre og betong. I Tyskland er det mer vanlig å bruke tyngre etasjeskillere med innhold av betong, pukk, etc. for å oppnå nok masse i etasjeskiller for å utelukke lavfrekvente lyder. Götz er Modell av C13 bygget i Berlin. Kilde: Pirming Jung opptatt av å få utnyttet disse ekstramaterialene også i statikken fordel. I tillegg til lyd og bæring er betongen gunstig for brannkravene. I C13- prosjektet er betong benyttet i overkant av dekke og også i knutepunkter med vegg-dekke. Götz forteller hvor vellykket prosjektene har vært med tanke på fukt, kryp og krymping i konstruksjonene. Han baserer seg på at det er mulig å beregne svinn og kryp til betong og det samme med krymp og kryp til tre om man vet forholdene rundt. Høyhus i massivtre (CLT) i Melbourne, Australia Karl-Heinz Weiss fra Lend Lease kom helt fra Australia for å presentere prosjektet på trekonstruksjonsdagen. Forté var den gang det ble ferdigstilt verdens høyeste leilighetsbygg i tre med en høyde på 32 m. I forprosjektfasen hadde de få løsninger eller erfaringer å støtte seg på for å bygge høyhus i massivtre (CLT) over 4 etasjer. Dette mente han kunne skape usikkerhet og risiko hos byggherrer. Men det må bekjempes med å få frem fordeler med å bygge på en slik måte. I tilfellet for Forte Living var det lav egenvekt på konstruksjonen, miljøaspektet, det visuelle utrykket og brukernes nærhet til tre som materiale som var argumentene for å bygge i tre. Weiss poengterer også fordeler som rask byggetid (opptil 30 % raskere enn betong), mindre anleggstrafikk, færre avbrudd, mindre avfall og færre skader. Gjennom hele byggeperioden hadde de ingen skadede arbeidere som måtte være borte fra arbeidsplassen. Leilighetsbygg Forté i Melbourne. Kilde: makeitwood.org Leilighetskompleks i Milano, Via Cenni l Milano Andrea Bernasconi fra det sveitiske konsulentselskapet Borlini & Zanini delte tekniske innspill knyttet til byggene Via Cenni I Milano i massivtre (CLT). Italia ligger i et område med høy risiko for jordskjelv og det var derfor vik-tig å få god oversikt over dynamisk oppførsel og kapasitet under jordskjelv. Bernasconi forteller at konstruksjonen er en enkel puslespillkonstruksjon sammensatt av vegger og gulv hvor gulvdekkene ligger over underliggende vegg. Innfestninger mellom elementene er utført med skruer. En av utfordringene var å finne riktig total stivhet på bygget, noe man må vite for å få jordskjelvlasten. Det var vanskelig å få en reell stivhet når det er så mange sammenkoblede elementer. Største del av leilighetskompleks Via Cenni I Milano laget av krysslaminerte massivtre-elementer. Kilde:

20 18 Trebaserte produkter Effekten trebaserte produkter har på mennesker i innemiljø Av Kristian Bysheim Wood2New: Vi tilbringer over 90 % av tiden innendørs, og dette påvirker vår fysiske og psykiske velvære. Hvilke materialer assosieres med et godt innendørs miljø, og hvordan påvirker bruken av byggematerialer innendørs beboerne i en bygning? Hva forbinder folk med et naturlig byggemateriale? Dette er spørsmål som Treteknisk, sammen med forskningspartnere i flere europeiske land, har forsøkt å finne svar på gjennom en serie med fokusgrupper blant folk med og uten tilknytning til byggebransjen. Fokusgrupper For å undersøke hvordan vanlige folk og aktører med tilknytning til byggebransjen vurderer sammenhengen mellom byggematerialer og opplevelse av innemiljø, ble det gjennomført fokusgrupper i Frankrike, Sverige, Østerrike, Finland og Norge. Med unntak av Frankrike, er dette alle land med en lang og sterk tradisjon for å bygge med tre. Totalt ble det gjennomført ni fokusgrupper med i alt 61 deltakere. Tema som ble diskutert i fokusgruppene var erfaring med oppussing og byggearbeid, naturlighet for materialer, etikk og miljøproblematikk i forbindelse med materialvalg, trender for materialbruk, velvære i innendørs miljøer, rengjøring og trematerialer. Resultatene viste at deltakerne hadde ulike forventninger til innendørs miljø avhengig av funksjonen til bygget. I offentlige bygg (f.eks. skoler) uttrykte mange vanlige folk en preferanse for visuelt «kjølige» og funksjonelle miljøer, gjerne med store, minimalistiske overflater i glass. Men det var ingen som kunne tenke seg å ha det slik hjemme, da idealet for et hjem var en koselig og varm atmosfære. Fagfolk fra byggebransjen fokuserte i større grad på det funksjonelle ved byggematerialer. Materialene bør gi en antatt varme, kontrast og flyt i rommet. Materialprøver som ble vist deltakerne i fokusgruppene. Fra venstre til høyre: Hvitmalt furu, kvistfri furu (not og fjær), OSB og MDF med hvit overflate. Foto: Kristian Bysheim, Treteknisk. KVINNE 1: Jeg tror jo at det er mange andre faktorer som spiller en rolle. Materialer som gir lyd og klang i et rom, rytme og kontraster og estetikk er kjempeviktig. Rytme i materialer, teksturer, overgang mellom glatte eller mer relieff. Både fag- og lekfolk mente at det i stor grad var underbevisste faktorer som påvirket velvære i innendørs miljøer. MODERATOR: Ser dere en sammenheng mellom materialers naturlighet og velvære innendørs? KVINNE, arkitekt: Det er jo veldig avhengig av definisjonen av naturlighet. Når folk oppfatter noe som naturlig så vil de vel oppfatte det som behagelig. Det tror jeg. MANN, arkitekt [1}: Det er vel en ubevisst trygghet at du ser hva ting er laget av. MANN, arkitekt [2]: Det gir deg en trygghet når du ser kjente materialer. MANN, arkitekt [2]: Jeg tror egentlig at de fleste synes at det er trygt og at det er en fordel med naturlige materialer, de de opplever som naturlige. Det er ikke noe skummelt, de kjenner det fra før. Tre ble sett på som et materiale som kan gi et eksklusivt uttrykk i innemiljø, mens manglende bruk av tre kan gi et institusjonelt preg. Lyse, åpne omgivelser ble også sett på som viktig for velvære. Varme materialer, spesielt tre, ble også sett på som viktig for velvære, siden det er et mykt materiale som kan virke isolerende og gi varme til omgivelsene. Lukten av trevirke ble nevnt av flere av deltakerne. Valg av kvalitetsmaterialer ble fremhevet av flere.

21 Trebaserte produkter 19 Renhold av overflater blir av de fleste sett ikke sett på som et stort problem. Foto: Flickr.com KVINNE, arkitekt: Velvære har jo også å gjøre med det forholdet du får til noe. Noe som du er glad i over tid og du kan se hvor det utvikler seg så er det jo nesten en positiv form av slitasje eller spor av bruk. Størrelsen på rommet ble nevnt som viktig for hvilke overflater som skulle vektlegges med tanke på velvære. I små rom er gjerne lite gulvflate som er synlig grunnet f.eks. bord, noe som gjør valg av veggmateriale viktig. I større rom med store synlige gulvflater blir valg av gulvmateriale viktig. I rom med stor takhøyde blir valg av himling viktig, mens det i små rom med lav takhøyde gjerne ikke er så viktig. Innendørs luftkvalitet og renslighet var blant av mange faktorer som ble nevnt som viktige for velvære. Kvinne, Østerrike: For meg er mine egne forventninger til et bygg og funksjonen til bygget avgjørende. Et kontor må være lyst og rent, men jeg liker også at det har menneskelige elementer, som for eksempel planter. Lyse omgivelser kan være fint, men mørke kirker kan også ha en koselig atmosfære. Luftesystemer er viktig for meg, men lukten i en gammel trebygning er også fint. Det verste er tepper; de blir skitne med tiden. Mann, Østerrike: Velvære i offentlige bygg avhenger av hvor rene de er og bare indirekte av hvilke materialer som er brukt. Mange naturlige materialer er vanskelige å rengjøre og kan dermed ha negativ påvirkning på velvære. De fleste deltakerne, med få unntak, var enige om definisjonen av hva det vil si at et produkt er naturlig: Det er et produkt som er basert på råmaterialer som finnes i naturen. Det er et unikt materiale som kan formes av mennesker, men ikke skapes. Eksempler på naturlige materialer som ble nevnt var tre og stein. Mann, Sverige: Jeg synes spørsmålene går mye over i hverandre. Det jeg tenkte på først og fremst er at det er ubehandlet. Det er noe som finnes i naturen, som vi ikke modifiserer. Du kan modifisere det, men ikke skape det. Autensitet, at materialet ikke er noe annet enn det det utgir seg for å være, ble nevnt som viktig for opplevelsen av naturlighet. Et naturlig materiale må også være nedbrytbart og resirkulerbart. Mann, Østerrike: [ ] Naturlige materialer er unike; ingen av dem er like. Du kan ikke reprodusere Wood2New er et europeisk samarbeidsprosjekt, der målet er å styrke konkurransekraften til trebaserte interiørprodukter og systemer. I prosjektet forsøker forskerne å identifisere muligheter og begrensninger for bruk av tre i innendørs miljøer gjennom vurdering av effekten materialet har på menneskelig velvære. Resultatene fra denne forskningen vil bli brukt i design, utvikling og evaluering av bærekraftige, lønnsomme og multifunksjonelle trebaserte interiørmaterialer, produkter og systemer både for nye bygg og oppussing av eldre bygg. Forskningsprosjektet er finansiert gjennom WoodWisdom-net ERA- NET+. dem. Sponplater er i grenseland til naturlige materialer. Bare se på produkter som imiterer tre; de greier til og med å imitere de fysiske inntrykkene man får ved å ta på tre, men etter noen meter ser man repetisjonen i strukturen. Det er forskjellen! Lekfolk uttrykte at naturlige materialer ikke måtte gjennomgå for store endringer for å fortsatt kunne bli oppfattet som naturlige. Naturlige materialer må ikke behandles kjemisk, og bare i mindre grad endres mekanisk. Kvinne, Østerrike: For meg utgjør partiklene i materialet den store Fokusgrupper består av 5-10 deltakere, ofte med samme bakgrunn, som skal diskutere utvalgte temaer. Gruppediskusjonen ledes av en moderator, som med utgangspunkt i en intervjuguide leder diskusjonen. Fokusgrupper skil-ler seg fra vanlige intervjuer ved at samhandling og diskusjon mellom deltakerne er viktig. Gjennom diskusjon og argumenter deltakerne i mellom, kan man finne ut på hvilke områder det hersker enighet, og hvor man eventuelt er uenig.

22 20 Trebaserte produkter Tre blir sett på som et trendy materiale. Foto: Kevin Flickr.com. forskjellen. I OSB-panel kan man fremdeles gjenkjenne trestrukturen i overflaten. MDF-plater kan derimot være hva som helst, det har ingen trestruktur. Det er ingen retning på fibrene, og så videre. Treteknisk har tidligere gjennomført fokusgrupper med samme tema, og resultatene er i hovedsak sammenfallende. Resultatene fra den forrige undersøkelsen kan leses i Treteknisk rapport nr. 80 «Byggematerialer og opplevelse av innemiljø». Med veiledning fra Statistisk Sentralbyrå utviklet Treteknisk i forbindelse med forrige rapport en intervjuguide for fokusgruppene med vanlige folk. Building Research Establishment (BRE) i England utviklet en egen guide for aktører fra byggebransjen basert på intervjuguiden til Treteknisk, men tilpasset den til å dekke tema som er relevante for profesjonelle aktører som arkitekter, byggherrer og byggingeniører. Du kan lese mer om forskningsprosjektet Wood2New på prosjektets hjemmeside Årsmøte i Kledningskontrollen og ny nettside 2. november avholdt Kledningskontrollen sitt årsmøte hos Treteknisk. Årsmøtet er forbeholdt medlemmer av kontrollordningen og er en arena for faglig diskusjon. Det ble ikke foretatt endringer i kontrollordningens regelverk eller styresammensetning. Styret består i dag av: Styreleder Halvard Nørbech fra Moelven Wood AS som reprsenterer kledningsprodusentene, Morten Bjerknæs fra Akzo Nobel Coatings AS som representerer malingsprodusentene, Nils Jørgen Brodin som representerer Byggmesterforbundet og Turid Sigvartsen som representerer Treteknisk. I tillegg har alle styremedlemmene sin personlige vara. Kledningskontrollen er en frivillig kontrollordning for bedrifter som er involvert i fremstillingen av industrielt overflatebehandlet kledning. Malingsprodusentene som leverer sine produkter til medlemmene av kontrollordningen er også medlemmer. Tilslutning til Kledningskontrollen er et bevis på at produsenten har et forhøyet fokus på produktkvalitet, og at de er underlagt en ekstern kontroll fra Treteknisk to ganger i året. Per i dag er følgende bedrifter medlemmer (etter innmeldingsdato): Gausdal Bruvoll SA, Beiseservice AS, Gran Tre ANS, Kjeldstad Trelast AS avd. Levanger, Hasås AS, Birkeland Bruk Trelast AS, Inntre AS avd. Kirknesvaag, Sandermoen AS, Moelven Granvin AS, Moelven Østerdalsbruket AS, Moelven Trysil AS, Moelven Soknabruket AS, Moelven Van Severen AS, Moelven Are AS, Slaatto Sag og Høvleri AS, Moelven Sør-Tre AS, Moelven Langmoen K AS, Moelven Eidsvold Værk AS, Akzo Nobel Industrial Coatings AB, Tikkurila Norge AS, Teknos Norge AS, Jotun AS, Sødra Timber AS og Moelven Edanesågen AB. Etter årsmøte ble det også avholdt et informasjonsmøte der alle som ønsket å vite mer om kontrollord-ningen kunne delta. I tillegg til informasjon om ordningen delte Morten Bjerknæs litt av sin kunnskap om farger og kvalitet. Fagkonsulent i Byggmesterforbundet, Nils Jørgen Brodin, snakket litt om reklamasjoner. Halvard Nørbech ledet debatten om hvilken terminologi bransjen bør enes om å benytte. Finnes det ferdig behandlet kledning i lagerhylla? For alle interesserte har Kledningskontrollen nå egen nettside,

23 Konferanse Kroatia 21 Internasjonal konferanse for konstruksjonsteknikk i tre Av Preben Aanensen Årets konferanse med INTER (International Network on Timber Engineering Research) ble avholdt i Šibenik i Kroatia. Fordelt over fire dager ble forskningsarbeid presentert etterfulgt av diskusjon med deltakerne. Samlingen hadde 80 deltakere hvor Europa, Asia, Amerika og Oseania var representert. Arrangementet og presentasjoner blir drevet av deltakerne selv. For tilgang til foredrag fra tidligere møter finnes det på internettadressen: Årets foredrag vil først bli samlet og utgitt til deltagere av konferansen, og etter hvert lagt ut til allmennheten på samme nettside som nevnt over. Arbeidet som legges frem i møter med INTER, tidligere kalt CIB- W18, er en del av grunnlaget for eventuelle endringer i standardarbeidet for prosjektering av trekonstruksjoner. Hvert år siden 1973 har det blitt avholdt møte der såkalte «papers» blir presentert. Paper gjengir som oftest doktorgradsavhandlinger eller andre forsknings- og utviklingsrelaterte arbeider. På konferansen diskuteres forskningsarbeidet og eventuelle forskjeller mellom de ulike nasjonale standardene. Det er hele tiden fokus på at arbeid som presenteres skal ha relevans til dagens europeiske regelverk for trekonstruksjoner; Eurokode 5. Tilstedeværelsen gir fordeler med å fremme de nasjonale interessene i Eurokode 5-standarden. Norden og Norge kan ofte ha særskilte behov for eksempel relatert til andre klimatiske betingelser enn andre land i mer sydlige strøk. Samtidig blir vi oppdatert på forskning og utvikling innen dagens trekonstruksjonsteknikk. Overordnede temaer i presentasjonene var knutepunkt/forbindelser, brann, konstruksjonsstabilitet, bruddmekanikk og konstruksjonsregler. Mye av arbeidet var relatert til massivtre (CLT), der det trengs mer forskning for å fastsette gode beregningsregler. Variasjonen av oppbygning og kvaliteter i massivtrelementene gjør det krevende å fastsette gode og forenklede beregningsmetoder. Et annet tema som ble diskutert mye er stabilitet og stivhet relatert til jordskjelvprosjektering. Trekonstruksjoner har ofte i praksis vist seg å klare seg bra under jordskjelv, men regler og bestemmelser rundt prosjektering av trekonstruksjoner har vært lite dokumentert. Standarden for prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning (Eurokode 8) har i liten grad gitt egne spesifikke bestemmelser til trekonstruksjoner. Stål og betong har mer utfyllende regler. For land med høy seismisk risiko vil jordskjelv være en stor utfordring med tanke på prosjektering av bygg. I Norge er jordskjelv et mindre problem selv om små jordskjelv forekommer. Store og høye bygg i Norge vil i de fleste tilfeller få største sideveis belastning fra vind. Arbeidet rundt stivhet og stabilitet vil uansett være til nytte for oss i Norge for å få et mer realistisk bilde på hvordan trekonstruksjoner oppfører seg ved dynamisk lastpåkjenning, som for eksempel vind. Fra Kroatia. Foto: Arne Rambøl

24 BRANN & SIKKER Forebygging Forebygging Synnøve Haran T Tekst ekst og ffoto: oto: Synnøv Synnøve e Har Haram am BRANN & SIKKER 16 22

25 BRANN RANN & SIKKER ii i i

26 BRANN & SIKKER BRANN & SIKKER Forebygging Forebygging 18 24

27 Nye «element-standarden» Europeisk produktstandard for bærende tre-elementer. Det har lenge vært arbeidet med en europeisk produktstandard for bærende tre-elementer: (EN Timber structures Structural prefabricated wall, floor and roof elements Requirements). Arbeidet har nå stoppet opp, da den opprinnelige tidsfristen er passert. Det må derfor et nytt vedtak til for igjen å igangsette arbeidet. Forslag om å gjenoppta arbeidet basert på eksisterende utkast ble nylig nedstemt. Dette skyldes i stor grad spørsmålet om åpne elementer skal være inkludert i standarden. Det er stor motstand mot dette, særlig i Tyskland. Forslaget må derfor omarbeides før videre arbeid kan komme i gang. Dette vil forsinke standarden vesentlig, og den vil neppe utkomme før tidligst om et par års tid. Vi kan brann på industriens meninger og og vann interesser. Kontakt: Treteknisk vil følge med på utviklingen av saken, og vi vil aktivt Erik Aasheim delta i revisjonsarbeidet når det blir [email protected] igangsatt. Vi vil holde industrien orientert, og vi vil bygge Grove vårt Knutsen arbeid er en 909 av 94 Norges 037 ledende leverandører av brann- og industrivernutstyr. Vi lagerfører blant annet slangetromler, brann- poster, kuplinger og slanger. Alle våre produkter har høy kvalitet og lang holdbarhet. BRANN RANN 1925 & SIKKER

28 26 SWST 2015 Fornybare materialer og bioøkonomi Av Kristian Bysheim SWST 2015 International Convention: Årets konferanse i regi av Society of Wood Science and Technology hadde fornybare materialer og bioøkonomi som hovedtema. Den 58. utgaven av den årlige konferansen foregikk i år i Wyoming i USA i juni. Konferansen var i år delt opp i flere sesjoner, hvor forskning innen alt fra lignocellulose, nanoteknologi og neste generasjons komposittmaterialer, til innovasjon i trekonstruksjoner, markedsføring og bioenergi ble presentert. Under konferansen ble det også avholdt en egen IUFRO markedssesjon. Michael Burnard, som tidligere har samarbeidet med Treteknisk, holdt en interessant presentasjon om hvordan offentlig tilgjengelige data relatert til produksjon, ressursbruk og økonomi kan hjelpe med å identifisere muligheter for forbedringer i trebaserte næringer i Slovenia. Ved å identifisere næringsklynger i land med lignende råmaterialer, kan man komme med innspill til videre forskning, utdanning og næringspolitikk. David DeVallance ved West Wirginia University presenterte resultater fra et prosjekt hvor de identifserte områder med utstrakt bruk av tre i bygg i LEED-prosjekter i USA (tilsvarende BREEAMprosjekter i Norge). Resultatene viste at trebygg utført i henhold til strenge miljøkrav hadde en tendens til å bli bygget i nærheten av andre eksisterende miljøbygg. I tillegg ble bruken av tre i slike miljøbygg i stor grad påvirket av befolkningens utdanningsnivå, befolkningstetthet, prisnivå på strøm, i hvilken grad produktene var miljøsertifisert og antall produsenter med miljøsertifiserte treprodukter i nærområdene. Produsenter av treprodukter ble anbefalt å satse på markedsføring mot områder med eksisterende miljøbygg, hvor det i tillegg er høy befolkningstetthet og utdanningsnivå. I tillegg ble det anbefalt å tilby produkter med miljøsertifisering (f.eks. FSC, PEFC) som gir poeng ved bygging av nybygg med miljøsertifiseringer, eksempelvis gjennom å utarbeide EPD er for produktene. Per Otto Flæte fra Treteknisk presenterte resultater fra et prosjekt om lasermåling av tømmer for å kunne beregne verdi og kvalitet på tømmeret i forkant av hogst. Resultatene viste at lasermåling er et nyttig verktøy for å simulere optimal kapping av tømmer i forkant av hogst. Kristian Bysheim fra Treteknisk presenterte foreløpige resultater fra forskningsprosjektet Wood2New, som er gjengitt i artikkelen «Wood2New» i denne utgaven av Treteknisk Informasjon (2/2015). I tillegg ble resultater fra en sammenlignende studie av innemiljø- og klima i studentboliger ved Ås presentert. Dette arbeidet er basert på en masteroppgave av Maren Grønseth, og vil bli utgitt som en egen Treteknisk Rapport. Totalt deltok 171 deltakere fra 23 land og fem kontinenter, hvorav 109 var foredragsholdere og 69 deltakere presenterte postere. En fullstendig oversikt med innhold fra alt som ble presentert på konferansen er tilgjengelig på SWSTs hjemmesider. Fullstending program med lenker til presentasjonene: 15/pdfs/finalprogramLinks.pdf 15/pdfs/proceedings_2015.pdf

29 Tungestølen 27 Snøhetta vant konkurransen DNT-hytta Tungestølen Norske og utenlandske arkitekter stod i kø for å få tegne DNT ś nye turisthytte i Luster i Sogn og Fjordane. Snøhetta vant med Virveltre! - Resultatet er utrolig bra. Arkitektene har klart å tenke både utradisjonelt og tradisjonelt, og jeg er sikker på at dette vil bli nok et fyrtårn i DNT, sa juryleder Anne Mari Aamelfot Hjelle fra Den Norske Turistforening. sin interesse for å tegne den nye hytta, 3 ble valgt ut til å konkurrere om oppdraget. - Det har vært enorm interesse, det virker som om dette er et drømmeoppdrag for mange arkitekter. Og det er ikke så rart, Tungestølen har en spennende historie og en fantastisk beliggenhet. - Dette er en veldig moderne hytte, men samtidig er den av bidragene som lignet mest på den opprinnelige hytta. Vi har lagt vekt på at skal være ei hytte som andre DNT-hytter, der det enkle friluftslivet får sin plass, sier Aamelfot Hjelle. Prosjektet vil bli gjennomført i et nært samarbeid mellom Luster Turlag, DNT, TreFokus og Innovasjon Norge/Trebasert Innovasjonsprogram. Det er Luster turlag som blir eier av den nye hytta. «DNT har hatt et godt samarbeid med Trebasert Innovasjonsprogram. Tre står for bærekraft og er prisgunstig. Programmet søker etter nye bruksområder og dette er et godt forbildeprosjekt. Her er det gode muligheter for repeterbare løsninger. IN vil gjerne være med Dramatisk historie Den kjente turisthytta Tungestølen ble rasert da orkanen Dagmar herjet på Vestlandet 1. juledag Hytta ligger i Luster i Sogn, i flotte omgivelser innunder Jostedalsbreen. 67 arkitektfirmaer meldte Før 1. juledag Fra premieutdelingen i DNT sine lokaler. Bakerst i midten: Kathrine Pia Lund, prosjektleder for Merkevaren Norge (Innovasjon Norge) og generalsekretær Nils Øveraas i DNT. Fra Snøhetta fra venstre: Kent Erlend Horne, Anne Cecile Haug, Tonje Verdal Frydenlund og Ketil Trædal Thorsen. på flere slike prosjekter. Denne hytta er jo en attraksjon i seg selv», sa Kathrine Pia Lund under premieutdelingen. Snøhetta AS gjør ikke bare store ting, sa Ketil Trædal Thorsen. Arkitektfirmaet bærer sitt navn med rette, og hver høst samles ca. 100 ansatte på turisthytta Snøhetta i Rondane for oppdatering, åndelig påfyll og sosialt lag i fjellet.

30 28 Tungestølen Virveltre Tunet er rammet inn av tre bygninger, som står tett sammen for å skape en intim plass. Tunet/ uteplassen er veldig viktig på turistforeningens hytter. Tunet fungerer som en utvidet stue. Tunets form og utstrekning, sammen med høydene på de omkringliggende bygg er avgjørende for dens suksess som oppholdsrom. De tre bygningene som har flest gjester får være med og danne tunet. De ligger vakkert til rundt den høyeste delen av tomten, akkurat som Tungestølen har ligget i alle år. De andre bygningene som er med på å utgjøre stølen ligger lavere ned og mer spredt. Konseptet for utformingen av hyttene bygger på en tanke om en industrialisert bruk av tre. Dette er en måte å bygge hytter på som kan brukes flere steder og som baserer seg på prefabrikkerte (gjerne lokale) elementer som enkelt og raskt kan settes sammen på tomta. Femkanten Femkanten representerer en limtrekonstruksjon. Den kan snus, repeteres, utvides og fraktes i mindre deler. Femkanten byr på forskjellige muligheter for utsyn, integrert møblering, variasjon og gode rom med rause takhøyder. Femkanten produseres etter mål som oppfyller behovene til hvert enkelt bygg, settes opp på plass og kles med veggelementer. Veggelementene kan både være lettvegger ferdig produsert på fabrikk med vinduer og ytterpanel, eller massivtre elementer med ferdig innvendig overflate, med vindtetting, isolering (i noen tilfeller) og ytterkledning. Veggtypene vil variere ut fra den enkelte hyttes programstandard og tilgang på lokale materialer. Mens limtrekonstruksjonen vil være den samme. Lettveggelementer er rimelige, og bidrar til en rask byggeprosess. De kan enkelt utformes med ulik

31 Tungestølen 29 karakter, u-verdi, åpninger etc. Massivtre-elementene har andre egenskaper som god brannisoleringsevne, god u-verdi, det er konstruktivt sterkt og gir et godt inneklima. Det kan magasinere varme og har gode muligheter for integrering av møblement. Med svært god presisjon trengs ikke listverk. For et prosjekt som Tungestølen kan det brukes begge typer vegg til forskjellige bygg. Felleshuset Felleshuset har peis, resepsjon/bar og felles spisebord. Felleshuset bygges med limtrekonstruksjon og masssivtrevegger. Veggene vil stive av bygget, ha fast inventar som benker integrert, og ha god nok u-verdi slik at man slipper å isolere. De har en fin overflate og god luftkvalitet innvendig. Sovehuset Sovehuset er Tungestølens selv/ ubetjente helårshytte. Den ligger som et av de tre husene rundt tunet. Sovehuset ligger godt over bakken, noe som er en fordel da det kommer mye snø i området. Sovehuset bygges med limtrekonstruksjon og massivtrevegger som isoleres og kles utvendig. Servicebygget, som ligger nedenfor tunet består av limtrekonstruksjon og isolerte lettvegger med trekledning. Småhyttene De ligger lavest i terrenget og helt ut mot kanten av tomten. Hyttene skal lages av selvbærende massivtreelementer og kles med vindtetting og trepanel. Småhyttene punktfundamenteres som alle de andre byggene, men her fyller man ikke opp med stein mellom bygningskroppen og bakken. Her lar man naturen stå uberørt, så små dyr og fugler fritt kan passere under. Småhyttene har to hengslete trelemmer som brettes ned og fungerer

32 30 Tungestølen Felleshuset. som en terrasse om sommeren. De brettes opp over det store vinduet og fungerer som beskyttelse om vinteren. Lageret Lageret har takflaten mot sør dekket med solceller. Hele tunets solceller er samlet her, det er også batteribanken. Dette forenkler vedlikehold og tilkomstmuligheter. Strømmen fra solcellene skal brukes til belysning (LED) og lading av elektriske artikler, samt noe kjøkkenmaskiner. Solcellene vil primært være i drift om sommeren, da sola står høyt og er oppe lenge. Det er 60 m 2 med solceller, som er vendt noen grader mot sør-vest. Lagerbygget bygges med limtrekonstruksjon og uisolerte lettvegger. På turisthyttene i Norge er det lite betong og stål. Oppvarming er basert på lokale ressurser, og det er ingen varmekabler. Materialene er i stor grad naturlig og pustende trevirke. På Tungestølen skal det brukes ubehandlet trevirke innendørs i alle oppholdshytter. Materialer som ask, som det finnes mye av i Luster, er med på å lage gode inneklimatiske forhold. Vinduer med gode u-verdier og godt utført vindtetting sammen med en ytterkledning av lokalt trevirke vil bidra til at det blir sunne bygg. Energi Strømbehovet dekkes av solceller. I tillegg til dette må det være et aggregat for å sikre nok strøm til bruk av kjøkkenmaskiner og for å eventuelt toppe opp varmen på vannet. Varmebehovet dekkes av lokalt levert ved. Vind Stormen Dagmar i 2011 viste oss at vindstyrken kan bli enorm i uvanlige situasjoner, og byggene som nå skal bygges skal kunne stå imot slike stormer. Den femkantete bygningskroppen er formet slik at vinden avtar i hastighet når den beveger seg rundt bygget, og suget på baksiden blir minimert. Det er kraften i vindsuget som river med seg hus. Alle byggene vender den spisse delen ut mot det lavereliggende landskapet for å ta imot vinden som bygger seg opp fra de tre dalbunnene. Plassering og orientering av bygg på tunet skal bidra til å redusere hastigheten, men åpner seg enkelte steder for å lette på vindtrykket og gjøre uteplassen lun. Miljøhensyn i alle ledd tar vare på det biologiske mangfoldet i naturen, og strekker seg fra tanken om gjenbruk og deling til kortreist mat og lokal energiproduksjon. (Sammendrag av Per Skogstad) Miljø

33 Tre på badet 31 Glem varmekabler, velg tre på badet Av Kristine Nore Publisert i Bergens Tidene 18. oktober 2015 ENERGI // Varmen fra dusjdamp absorberes i trepanelene, og hever temperaturen i rommet med over to grader. dersom temperaturen uansett økes i den mest kritiske fasen når du går ut fra dusjen og er våt. Vi vet at vi kan varme opp huset med vedovn, radiator eller med luft fra et ventilasjonsanlegg, og at huset må isoleres slik at ytterveggene ikke er kalde på innsiden. Men visste du at vanndamp også kan hjelpe huset med å holde på varmen? Hemmeligheten er å utnytte treoverflater på en smartere måte, eller rettere sagt benytte gammel kunnskap på en moderne måte. Slipper duggete speil I de rike deler av verden forventer vi at det er minst to-tre grader varmere på badet enn i andre rom i huset. Den ekstra varmen er god når en kommer ut av dusjen, naken og våt. Slik har det vært de siste årene. Men tilleggsoppvarmingen trenger ikke å komme fra dyre og energislukende varmekabler eller ovner. Vanndampen etter dusjen gjør susen hvis det er trepaneler i rommet. Norsk Treteknisk Institutt har målt bad med tre på halve veggflaten og i himlingen. Varmen fra dampen i dusjen absorberes i trepanelene, og hever temperaturen i rommet med over to grader. Og du må dusje svært lenge for at det skal dugge på speilet. Med tre-paneler blir det nemlig ikke så mye fuktighet i rommet. Man kan derfor spørre seg om det er nødvending å bruke penger på mer oppvarming på baderommet Og solen går sin gang Hvis alle norske bad hadde hatt trepanel, ville vi ikke trengt tilleggsvarmen. Hver bolig kunne da ha spart rundt 300 kwh årlig, som tilsvarer koking av kopper kaffe eller fylling av 100 badekar. Samlet hadde Norge spart 1 TWh. Trepanel på bad kan altså redusere energiforbruket tilsvarende husstander. I Bergen er det husstander. Hvordan er det mulig? Treet er et levende materiale som tilpasser seg klimaet, på samme måte som kroppen vår.

34 32 Tre på badet Solen er vår viktigste energikilde, og bidrar også aktivt når huset har materialer som har en viss mulighet til å ta opp og avgi fukt. Hvis du har trepanel, svinger temperaturen med solens gang. Om dagen tar panelet imot varmen og tørker ut fuktigheten. Om kvelden og natten går temperaturen ned, og fuktinnholdet i luften øker. Da tar trepanelet opp fuktigheten igjen, og sender den samme solvarmen tilbake ut i huset. Siden trevirket i utgangspunktet ikke leder varme så veldig godt, går mesteparten av strålingsvarmen tilbake til rommet. Ved å utnytte passiv solenergi, kan vi på den måten slippe ekstra oppvarming av huset. Trepanel er altså nesten et solcellepanel, som holder på solenergien og slipper den ut når solen har gått ned. Ikke mer teknologi Flere og flere bor i hus som er tettere og bedre isolert. Da vil vi ikke miste så mye varme, men det kreves mer energi for å sikre et godt innemiljø. Byggeforskriften i Norge krever at du må løse det ved et balansert ventilasjonsanlegg. Et ventilasjonsanlegg er fint, men det kan forenkles. Mange tilskuddsordninger er rettet mot å innføre mer teknologi, men kanskje kommer vi like langt ved å utnytte egenskapene til materialene rundt oss? Energiutvekslingen er avhengig av en endring av fuktighet i luften. Moderne ventilasjonssystemer gir en jevnere, og ofte svært lav luftfuktighet. Moderne ventilasjonsaggregater motarbeider altså den naturlige prosessen som følger solens gang. Fukt er ikke forurensning Selv om vi lenge har kjent til treets egenskaper og hvordan det oppfører seg under ulike forhold, er dette ignorert av byggenæringen også innen forskningen og rådgivningen. I alle beregningsmodeller og simu-leringer er fuktens energipotensial i bygg satt til å ha null betydning i energiregnskapet. Det I dag ser vi på fukt som forurensning, men det er feil. Fukt og vanndamp er en uutnyttet ressurs. er fordi beregningene blir tyngre når man tar med fukten. I tillegg er det ennå lite forskning på hvordan fukt utveksles med overflatene i et rom. I dag ser vi på fukt som forurensning. Men det er feil, det viser forsøkene våre. Fukt og vanndamp er en uutnyttet ressurs, også når vi kommer til energi. Treet er et levende materiale som tilpasser seg klimaet, på samme måte som kroppen vår. Vannets kretsløp kjenner vi godt fra meteorologien og fra daglig hygiene. Alle vet at vi må drikke, en femdel av energitapet til mennesker skjer ved fordamping og svetting. Denne effekten har ikke vært med i bygningers standard energikretsløp til nå. Flere positive effekter Hva kan vi oppnå ved å bruke vanndamp? I løpet av dagen vil høyere temperatur, spesielt ved solinnstråling, tørke ut materialer som kan holde på fukt. Man kan si at solenergien fanges opp og lagres i materialet. Når det blir fuktigere, vil disse tørre overflatene ta opp damp fra luften og samtidig avgi energi til rommet. Dette forklarer hvordan treverk kan holde på varmen. Når vi får overskuddsvarme ved å tørke ut treoverflater, vil temperaturen ikke svinge så raskt som den ville gjort i rom uten materialer med evne til å ta opp fukt. Bedre isolerte bygninger har økt behovet for kjøling, også i Norge. Treoverflater kan fuktes opp om natten ved å slippe inn uteluft (som har høyere fuktinnhold som følge av lavere temperatur og fordampning fra omkringliggende vegetasjon). Om dagen, når det er behov for kjøling, kan uønsket varme heller brukes til å tørke ut treoverflatene. Mindre behov for ventilasjon I dag trenger vi ventilasjonsanlegg i boligene stort sett for å redusere innvendig luftfuktighet. Ved å jevne ut større fuktbelastninger, for eksempel fra matlaging, dusjing eller pusten fra mange mennesker i rommet, vil det ikke være samme behov for å ventilere ut fuktig luft. Faktorer som CO 2 eller andre forurensninger styrer da ventilasjonsbehovet Mindre behov for dampsperre i ytterveggene Naturlige materialer med evne til å ta opp fukt, kan holde på fukt i noen timer dersom det over tid holdes ganske tørt. I tillegg vil disse materialene sikre at luftfuktigheten ikke blir for høy. Eventuelle luftlekkasjer får da ikke med seg så mye fukt ut i veggkonstruksjonen, der det kan kondensere og skape fare for muggvekst og råte. FAKTA Forskningsprosjektet HOME Står for holistic monitoring of the indoor environment, en helhetlig tilnærming til et godt innemiljø, med passive tiltak og energigjerrig, men smart, styringssystem. Undersøker om det er mulig å kombinere effekten av varmelagring i form av fukt, smarte vinduer, komfort og et intelligentstyringssystem. Smarte vinduer utvikles på Institutt for energiteknikk ved Kjeller i Oslo. De legger på et nanobelegg som dimmer solen ved sterk uv-stråling. Visuell komfort ivaretas av Institutt for Byggekunst, form og farge ved NTNU. Et intelligent styringssystem kobler sammen de tre delene. Systemet er utviklet ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU.

35 Laft 33 #LAFTEROM - et moderne byggesystem i laft Av Bodil Reinhardsen Siden 2003 har REINHARDSEN arkitekter utforsket laftekonstruksjonens arkitektoniske muligheter, gjennom diverse konkurransebidrag og skisseforslag, men det har vært vanskelig å komme i gang og få realisert det første prosjektet. Våren 2013 dukket det imidlertid opp en oppgave hvor en ny laftekonstruksjon var innlysende og byggherren interessert! Og da de to små hyttene ble nabovarslet, ville naboen også ha en laftehytte. Laftehyttene er planlagt i sammenheng med eksisterende sommerhytter, oppført i maskinlaft/ plankelaft på 1920-tallet. Den ene hytta viste seg å inneholde en klassisk sommerhytte, typisk for områdene omkring Oslofjorden, men var kraftig ombygd. Diverse påbygg ble revet og glassverandaen rekonstruert. En laftet soveromsbygning bestående av tre soverom på rad, ble plassert i forlengelsen av den eksisterende hytta og forbundet med en lang, massiv treplatting. Et laftet arbeidsrom/ gjesterom ble lagt på et nivå lengre nede på tomta. Hytta på den andre eiendommen var godt bevart, med stor åpen veranda mot Oslofjorden, men eieren ønsket seg et bad og et ekstra soverom. Et betongbadekar utgjør fundamentet til badet og soverommet fikk en foldedør fra vegg til vegg slik at hele frontfasaden kan åpnes. Mellomrommet mellom badet og soverommet har fått en arbeidsbenk som henger mellom de to laftekassene. Tanken var å kunne bade inne ute i naturen, å sitte og skrive ute i formiddagslyset filtrert gjennom skogen, og å slappe av på en veranda i solnedgangen. De nye laftehyttene ble rammesøkt og godkjent i første halvdel av 2014, deretter produsert og montert i andre del av Høsten 2015 ble hyttene ferdigstilt. Det er nå mulig å innhente erfaringsdata på laftekonstruksjonene, for en videre utvikling av et nytt byggesystem i laft. Laftehytte mellom fjellvegg og trær. Liggende tretak på åskonstruksjon. Laftestokken Glatte laftevegger av firkantede stokker har vært utgangspunktet for alle prosjektene vi har tegnet, men å få produsert en firkantet stokkprofil med skarpe kanter, var ikke så enkelt. På prøveveggen som Selbu bygdesag hadde satt opp da vi kom, hadde stokkene 2 mm avfasede kanter, men det var jo ikke det vi ønsket. Etterhvert kom de frem med det andre høvelsettet de også hadde bestilt, og som gav

36 34 Laft Takkonstruksjonen forrykkes med en stokkhøyde for hvert rom. Gulvene består av liggende lafteplank som er skrudd sammen, og oppnår dermed bæreevne lignende et massivtredekke. Dekkene er felt inn i veggene. Alle beregninger er gjort av David Alexander Avann Hagle hos Cowi AS. Uterommet mellom badet og soverommet. helt skarpe kanter! Selv om faren for at kantene kan bli skadet under transport er større, gir skarpe kanter et annet uttrykk, hvor eventuelle ujevnheter på kantene aksepteres. Stokkene er høvlet av tettvokst malmfuru fra Selbudistriktet. Selbu Byggtre AS, med daglig leder Hans Morten Kulseth, har vist stor interesse for å se på nye måter å bruke lafteprinsippet på! Bedriften har en CNC-fres og egenutviklet lafteknute som vanligvis brukes på avrundede stokker til mer tradisjo-nelle laftehytter. CNC-fresen ble omprogrammert for å kunne lage lafteknuter på firkantstokker. dessuten tilgang på høykvalitetsvirke i denne dimensjonen. Pulttaket er konstruert som et åstak hvor takåsenes innbyrdes avstand er beregnet utfra den største rombredden. Siden åsene laftes inn i endeveggene, alltid i midten av stokken, gir dette takvinkelen. Tretaket i mellomrommet. Stabilitet, utkragning og synk Laftestokkene fikseres i høyden med not og fjær, i tillegg stabiliseres veggen ved at det bores gjennomgående hull for tredybler med jevne mellomrom. Gjengestag som kan etterstrammes brukes der hvor samvirke mellom stokkene er ekstra viktig. I laftehytte #03 er de tre stokkene over foldedøren spent sammen med gjengestag slik at disse fungerer som en bjelke. Også veggskivene som krager ut over fundamentene og ikke har en lafteknute som stabiliserer dem sideveis, har gjengestag. I de fremre hjørnene, der hvor laftehjørnene mangler på grunn av de store glassdørene, er det laget spesialbeslag i råstål som er festet i Lik stokkdimmensjon En selvpålagt utfordring var å bruke kun én dimensjon til alle trekonstruksjonene, til lafteveggen og til tak- og gulvkonstruksjonene, dette for å utforske profilens konstruktive egenskaper. Den valgte stokkdimensjonen tilsvarer dimensjonen Selbu Byggtre AS pleier å bruke til lafteveggene i sine småhytter. Laftebedriften hadde derfor erfaring med lafteveggens stabilitet og krav til fundamentering. De hadde

37 Trebroer 35 Med to erfarne laftere fra Selbu Byggtre AS og 3 lokale tømrere ble alle konstruksjonsdelene montert på en dag, en lang dag riktignok. Vinduer og dører, samt undertak med papp, lekter og liggende tretak ble montert etterpå. EL-utstyr er montert utenpå vegg med synlige galvaniserte stålrør opp til bryter og stikkontakter med fordelingsrør under gulvene. Toalett og vask er tilkoblet gjennom gulvet til underliggende rørsystem og varmtvannsbereder. Soverommet har en enkel spesiallaget peisovn i råstål. Hytta har ingen isolasjon. Dette er ei sommerhytte. #LAFTEROM Vindusramme hengslet direkte i lafteveggen. veggen. Beslaget stabiliserer veggene sideveis, samtidig som det tar hensyn til at veggene synker over tid. Dørene er tegnet med spesialkarmer tilpasset veggens tykkelse og bevegelse, og utgjør også utvendig belistning. Luftevinduene er montert direkte i lafteveggen, laftestokken er kuttet og vindusrammene er hengslet direkte i overkant, og har lukkemekanisme som festes rett inn i trestokkene på innsiden. Den doble balkongdøra er satt oppå betongbadekaret, og den 4 meter lange foldedøra hviler på en stålbjelke, begge dørene står utenfor laftekonstruksjonen som dermed kan få synke uavhengig. Vindu- og dørprofiler ble utviklet i samarbeid med Asbjørn Solfjeld og vinduene er produsert ved Solfjeld AS i Tvedestrand. Foldedøra ble laget av Dørfabrikken Vatnestrøm. Montering Fundamentene, et badekar og søyler ble støpt i betong på stedet. De prefabrikerte trematerialene og vinduer/ dører ble pakket for helikoptertransport og fløyet over heia mellom veien og byggeplassene. Den tradisjonelle laftekonstruksjonen i kombinasjon med nye prinsipper for samvirke av laftestokkene, utvider laftets brukbarhet og gir nye arkitektoniske muligheter. Samtidig som trestokkens massivitet og lafteknutens enkle logikk representerer varige kvaliteter som kan gi vakre bygninger. Ut i fra vår erfaring med de tre laftehyttene ønsker vi nå å utvikle byggesystemet videre med tanke på boliger og større bygninger. Da blir det viktig å utforske laftekonstruksjonens egenskaper i forhold til brann og lyd, samt å dokumentere lafteveggens evne til å magasinere varme. Arkitekt og prosjektansvarlig: REINHARDSEN arkitekter, ved sivilarkitekt Bodil Reinhardsen, Medvirkende: Selbu Byggtre AS ved Hans Morten Kulseth Cowi AS ved David Alexander Avann Hagle Solfjeld AS ved Asbjørn Solfjeld Castor Mekaniske AS ved Dagfinn Langseth Byggmester Øyvind Nygaard Utviklingen av #LAFTRROM er støttet av Fondet til Treindustriens Fremme.

38 36 Batimat Byggevaremessen Batimat i Paris Av Per Skogstad utstillere besøkende Verdens største byggevaremesse, Batimat, ble ekstra stor i år da den også omfattet baderom, klima og energi. Hundegger TURBO-Drive Den kapper elementer på mm til mm. Den beveges over 5 akser 360 grader, og kan vinkles 90 grader. Sagbladet drives av 7,5 kw, og en borrenhet har en motor på 2.2 kw. Det er de som skal bygge landet. Treøyne Tre var godt representert og de fleste hadde iøynefallende utstillinger. Men sammenlignet med andre byggevarer var det heller enkelt. Innen glass, beslag, kjøkken etc. var det enorme utstillinger, mørkere dresser og mer bobler i glasset. Det må være lov å stille seg litt undrende til franskmennene. Å invitere til en internasjonal messe og helst bare snakke fransk med kundene. Dessuten ha bare franske brosjyrer, selv om produktene kom fra utlandet! Her er noen glimt fra en vandring gjennom 90 mål med utstilling, - ikke alt ble gjennomgått. Z laserprosjektor Laseren monteres i taket og viser plasseringen av elementer i for eksempel takkonstruksjoner og elementproduksjon i 1 : 1. Z LASER 2D/3D. Hundegger TURBO-Drive. TigerAngle Kapper virke på 200 x 420 (500) mm. Modell ZS 200N 3 D kapper horisontale vinkler grader og vertikale vinkler grader.

39 Batimat 37 Suteki. Byggesystem fra Japan basert på innebygde mekaniske treforbindelser. (Spesielt egnet for områder utsatt for jordskjelv.) Fabrikk også i Østerrike. TigerAngle. Mafell fres til stort og smått. Lignotrend Heltre byggesystemer. Suteki Fagverk kombinasjon av tre og stål med bolteforbindelser.

40 38 Batimat Isolasjon tilskjæring EDMA kan skråstilles vertikalt og horisontalt. Parallelfiner Russisk produsent av ca m 3 LVL med bearbeidingsfabrikker i Tyskland. Finnes i tykkelser fra mm, bredde mm og lengder opp mot 18 meter. Det gamle rustikke er populært, også som en etterligning av trelast. EDMA. Ultralam. SFS skruen har bidratt til mange nye muligheter innen trekonstruksjoner. Med disse skruene kan du lage avstand med plass til isolasjon. IKO enertherm er isolasjonsplater med densitet 32 kg/m 3. Her legges sløyfer og lekter på, i alle fall i mindre snørike land. Schmid Schrauben hadde nok skruer. Har du riller på terrassen, får du kjøpt små og store maskiner for rengjøring.

41 Batimat 39 Drone for spraymaling, bl. a. for de som ikke vil opp i stigen. Kartongmøbler og trefjøler blir det kubikk av. Massivtre får man også kjøpt i Latvia. Elementer med størrelse opptil 3,1 meter bredde, 13,80 meter lengde og tykkelse 400 mm. C24 og fuktighet 12 % +/- 2 %. Treskaft må det være. Egentlig er det vel Fein-maskinene som har bidratt til det store fremskrittet for snekkerne. Naboer synes de ikke bør brukes utendørs til alle mulige fomål, i alle fall i helgene! Den tøffeste flata vender ut. Virkesutnyttelse. Resirkulering. Trestiger holder seg. Hullborring. «Tommestokk» for vinkler.

42 40 Tømmer EUs tømmerforordning Anders Q. Nyrud Treteknisk Espen Tuveng Treindustrien Treindustrien og Treteknisk har det siste året fått noen henvendelser om EU ś tømmerforordning. Tømmerforordningen er relevant for våre medlemsbedrifter, og andre aktører som opererer i verdikjeden skog-industrimarked. EUs tømmerforordning ble innlemmet i EØS-avtalen 1. mai i år, og har dermed også virkning for EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein. For EU-landene trådte den imidlertid i kraft allerede i mars Tømmerforordningen har til hensikt å bidra til bekjempelse av ulovlig hogst, samt handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogstvirksomhet. Internasjonalt er dette et stort problem, selv om vi i Norden sjelden har slike problemstillinger med råvarer fra vår region. Forordningen forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som kan knyttes til ulovlig avvirkning, og den pålegger virksomhetene å følge opp internt for å avdekke produktenes opprinnelse og lovlighet. Tømmerforordningen omfatter alle typer treprodukter, alt fra ved og energiflis, tømmer, trelast, byggematerialer og emballasje til produkter med høy videreforedlingsgrad som møbler, sammensatte bygningsdeler og ferdighus. Tømmerforordningen kommer i tillegg til konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES), og trevarer som denne gjelder for skal fremdeles innføres etter det norske CITES-regelverket. Handel med tømmer og treprodukter etter Tømmerforordningen, reguleres i Norge gjennom to forskrifter, henholdsvis for importert og norskprodusert tømmer. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for importert tømmer og treprodukter, mens Landbruksdirektoratet har ansvar for norskprodusert tømmer og treprodukter. Tømmerforordningen pålegger virksomheter som produserer og handler med tømmer og treprodukter forpliktelser. Bedrifter som innfører tømmer og treprodukter til EØS-markedet fra land utenfor EØS-området må vise aktsomhet (Due Diligence) ved å implementerte et system for tilbørlig aktsomhet (Due Diligence System). Dette innebærer at ansvarlige myndigheter skal ha tilgang til informasjon om gjennomføring av aktsomhetskrav og risikovurdering. Kravene til et slikt aktsomhetsvurderingssystem er beskrevet i Tømmerforordningens artikkel 6 og skal omfatte informasjonsinnhenting, risikovurdering og risikohåndtering for hver leveranse eller leverandør. Hvis det er mistanke om at treprodukter er ulovlig hogd, må virksomhet gjøre en vurdering av risikoen, og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen. Virksomheter som handler med tømmer og trevarer som allerede er plassert på EØS-markedet (dette gjelder både virke med opprinnelse fra EØS-området og virke med opprinnelse utenfor EØS-området som selges videre). Virksomheter må kunne identifisere treslag, hvem som har bragt tømmeret/treproduktet inn i EØS-området, og hvilke forhandlere det eventuelt er solgt videre til. Informasjonen må oppbevares i fem år, og kunne forevises myndighetene på anmodning. Forhandlere trenger ikke et system for tilbørlig aktsomhet. Sertifisering, for eksempel i henhold til PEFC eller FSC, er et relevant element i risikovurderingen. Det er imidlertid ikke avgjørende i vurderingen av om kravene er oppfylt. I praksis innebærer dette at man ved å være sertifisert iht. PEFC skal overholde dokumentasjonskravene som stilles i Tømmerforordningen. I Norge er det etablert systemer for registrering og måling av norsk tømmer som skal tilfredsstille aktsomhetskravene i forordningen og oppfylle rapporteringsbehov for norske tømmerprodukter. Videre har Skog-Data AS systemer som kan ivareta behovet for sporbar dokumentasjon for norsk virke. Disse systemene skal brukes av alle parter i verdikjeden. Brudd på tømmerforordningen, dvs. forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, håndheves i henhold til naturmangfoldloven, hvis overtredelsen ikke rammes av strengere staffer. Blant annet kan det ilegges tvangsmulkt og miljøerstatning, mens grov overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel.

43 Treoverflater 41 Treoverflater: en gratis naturlig varmgjennvinnende panel Av Dimitrios Kraniotis og Kristine Nore De siste forskningsaktivitetene til bygningsfysikkgruppen hos Treteknisk er presentert i to internasjonale konferanser: i den 6. Internasjonale Bygningsfysikkonferansen (IBPC) i Torino, Italia, og i det 11. møtet i det nord-europeiske nettverket for trevitenskap og -teknikk (WSE) i Poznań, Polen. De hygroskopiske materialene kan jevne ut innendørs luftfuktighet og bidra til å redusere ventilasjonsbehovet i bygg. Fuktbufringskapasiteten til hygroskopiske materialer viser at fuktigheten som produseres i et rom ikke overføres direkte til ventilert luft som forutsatt i gjeldende designmetoder for ventilasjon. Siden varme- og fukttransport er koblet, vil den materialtemperaturen øke når fukten samler seg i den hygroskopiske strukturen. Badstue Figur 1: 3D skisse av badstuen på Treteknisk. Termografikameraets posisjon og måleområde er vist. Badstue er et karakteristisk eksempel på latent varmeovergang i overflater innendørs. Fokuset i studien er den intense temperaturøkningen som føles når en kaster vann på ovnen. Da produseres det damp som tas opp i den hygroskopisk trestrukturen. Det ble gjennomført både reelle målinger i en badstue og hygrotermisk simulering. Eksperimentene ble gjennomført i badstuen hos Treteknisk (Figur 1). Hele rommet har granpanel (picea abies) på alle overflater, inkludert gulv og tak. Hver måling varte i t = 20 min. I begynnelsen av hver måling ble døren åpnet så personen som utførte forsøket kom inn i badstuen. Deretter ble døren lukket og forseglet. Første oppfukting skjedde etter fem minutter, slik at rommet først oppnådde en likevekt. Den andre oppfukting skjedde 10 minutter etter den første. Logging varte fem minutter til, til tiden t = 1200 s (= 20 min). Tre oppfuktingsforløp ble etablert der vannmengder på 1, 2 eller 3 liter ble helt på badstustein på t = 300 s og t = 900 s. Termografi brukes for å måle varmestråling av overflatene, og for å beregne den tilsvarende overflatetemperaturen. En del av taket ble valgt som måleområde for termografi fordi dampen etter å ha helt vann på ovnen stort sett beveger seg oppover. Termografikameraet lå på gulvet vendt opp mot måleområdet. De samme oppfuktingsforløpene Figur 2: Overflatetemperaturen øker omtrent 3 grader når RF øker i badstuen. Figur 3: Maksimumsverdiene for Ts (treoverflatens temperatur) og RF forekommer samtidig.

44 42 Treoverflater Increase of temperature T in the ceiling of sauna x = 0 mm x = 0.8 mm x = 2.5 mm x = 5.5 mm x = 8.5 mm Test A (1 lt) 2.0 / 2.9 C 2.0 / 3.0 C 2.2 / 3.1 C 2.4 / 3.1 C 2.3 / 3.1 C Test B (2 lt) 2.9 / 3.1 C 3.0 / 3.4 C 3.2 / 3.5 C 3.5 / 3.7 C 3.4 / 3.7 C Test C (3 lt) 3.1 / 1.7 C 3.3 / 1.8 C 3.7 / 1.9 C 3.7 / 2.1 C 3.6 / 2.1 C Tabell 1: Temperatur øker i den hele trepanelen når RF øker i badstuen. fra eksperimentene er simulert med en hygrotermisk modell (WUFI Pro 1D), og resultatene er sammenlignet med den eksperimentelle. Resultatene fikk god overenstemmelse med eksperimentene, dermed er modellen validert. Overflatetemperaturen øker omtrent 3 grader når RF øker i badstuen (Figur 2). Maksimumsverdiene for Ts (treoverflatens temperatur) og RF forekommer samtidig (Figur 3). Økning av overflatetemperaturen var svært lik i eksperimentene og i simulering. Basert på den valideringen ble den hygrotermiske modellen brukt for å beregne flere parametere som ikke var mulig å måle i eksperimentene. Spesielt er temperatursøkningsprofilen (ΔΤ) i taket, fra overflaten (0 mm) og inn til en dybde på 10 mm inn i panelet (Tabell 1). Temperaturen økte mest 5,5 mm under overflaten. Dette gjaldt for begge oppfuktingene i de tre ulike oppfuktingsforløpene. Det ser ut som at denne dybden har mest effektiv binding av vannmolekylene. Forskning viser at det ikke bare er temperaturen på overflaten som øker, men temperaturen i hele det Figur 4a og 4b: Plan og snitt til testhuset A på Ås (Michael Gruner, NTNU). ytterste volumet av trepanelet. Latent varmeovergang skjer altså i hele trepanelet. Trestrukturen fungerer da som "naturlig" oppvarmingspanel. Testhus De overnevnte undersøkelsene brukes som bakgrunn i pågående forskning på Treteknisk. Nå fokuserer bygningsfysikkgruppen på å studere latent varme i storskalas eksperimentelle fasiliteter. Testhusene som ligger ved den NMBUs meteorologiske stasjon på Ås, vil bli brukt. Husene er isolert og bygget av limt massivtre (CLT). De har blitt brukt i ulike eksperimenter i sammenheng med WEEE-prosjektet (Wood - Energy, Emissions, Experience) som Treteknisk ledet i perioden Nå har modulene blitt modifisert og tilpasset det nye forskningsprosjektet, HOME (Holistic Monetoring of Indoor Environment). To nye rom har blitt bygd i hvert testhus (Figur 4a og 4b). De innvendige veggene er bygget av massive treelementer som tilbys av 'Laft og Design "(arkitekt Roy Sundbye). Det nye gulvet og taket er isolert ved hjelp av trefiberisolasjon, slik at U-verdier når samme nivået som veggene. Alle partnerne i HOME-prosjektet (Treteknisk, NTNU-, NTNU- og IFE) vil gjennomføre de felles eksperimentene på Ås. Flere opplysninger om HOME-prosjektet se: Treteknisk informasjon, Nr.1, juni Referanser Nore, K.; Kraniotis, D.; Brückner, C. The principles of sauna physics. Energy Procedia In press. Kraniotis, D.; Nore, K. On simulating latent heat phenomena in a sauna. In Proceedings of the 11th Annual Meeting of Northern Europe Network for Wood Science and Engineering September, Poznan, Poland.

45 Silent Timber 43 Silent Timber Build Av Thomas Orskaug I regi av det europeiske WoodWisdom-Net forskingsprosjekt «Silent Timber Build» ble det i vår arrangert et todagers lydtekniskseminar hos Sveriges Träbyggnadskansli i Stockholm. Målet til prosjektet er å utvikle beregningsmetoder for å kunne forutse lydisoleringen i høyhus med bæresystem i tre. Silent Timber Build ble startet i 2014 av 16 bedrifter, har en varighet på tre år og har et totalbudsjett på ca. 19 millioner kroner. Norge er representert ved SINTEF og Norgeshus AS. Seminaret samlet 64 deltakere fra hele Europa, med foredragsholdere fra Sverige, Finland, Norge, Frankrike, Slovenia, Østerrike, Sveits og Canada. Første dag holdt akustikere fra konsulentfirmaet Tyréns AB en presentasjon om svenske lydkrav, de mest anvendte løsningene de siste femti årene og en evaluering av Lindbäcks Bygg sitt konstruksjonssystem for prefabrikkerte moduler i tre. Tyréns gjorde i perioden tilsammen 123 tester av trinnlyd og vertikal luftlyd på 30 soverom og 30 stuer, begge typer rom umøblert. De samme romtypene hadde lik planløsning og gulvoppbygning med elastomeropplagere. Målingene ga verdier for luftlyd (inkl. korreksjonsfaktor) mellom 56,9 og 58,9 db, samt trinnlyd (inkl. korreksjonsfaktor) mellom 52,7 og 54,2 db. Undersøkelsene viser at det er ekstremt vanskelig å måle etterklangstiden til lavfrekvent lyd (under 100 Hz) for lette konstruksjoner og usikkerheten knyttet til lydisolering for trinnlyd er stor. Tyréns AB mener at den store variasjonen i deres empiriske data fra lette konstruksjoner kan skyldes Strandparken i Stockholm. usikkerhet rundt både målingene spesielt trinnlyd i lavfrekvensområdet Hz, og nøyaktigheten på utførelsen av trekonstruksjonen. Videre er de av den oppfatningen at fremtidig utvikling av lette konstruksjoner bør fokusere mer på å forbedre trinnlydsisolasjon, samtidig som de ønsker seg nye beregningsmodeller for lette konstruksjoner. Ved Bällstaviken i bydelen Sundbyberg har utbyggeren Folkhem satt opp «Strandparken» som består av to åtte etasjers høge trehus levert av Martinsons AB. Wingårdh Arkitektkontor har tegnet byggene og benyttet tre både som overflatemateriale og i bærende massivtrekonstruksjon. Martinsons AB har levert prefabrikkerte vegg, gulv og tak- Cedertrekledning på Strandparken. elementer som de har montert under et hevbart værbeskyttelsessystem. I prosjektet har man anvendt Martinsons egenutviklede lydtekniske løsninger, med bl.a. kassettbjelkelag i massivtre og limtre, som tilfredsstiller svenske lydkrav for leiligheter (R w+c =53db, L n,w+ci, =56db). De to leilighetsbyggene i Strandparken har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin arkitektur og materialvalg. Etter foredraget besøkte man to boligprosjekter i tre i Stockholm. Det andre prosjektet vi besøkte var Tyresö Trädgårdar: et fireetasjes leilighetsbygg med i alt 120 leiligheter bygget av Lindbäcks Bygg AB i moduler av tre for utbyggeren Oscar Properties/Wallenstam. Modulkonstruksjonen ble bygget med doble skillevegger og dekker/himlinger slik at hver leilighet lydteknisk er skilt fra naboleiligheter. Lindbäcks Bygg AB er en av Sveriges fremste modulleverandører og leverer rundt 1200 m 2 med nøkkelferdige leilighetsbygg hver uke.

46 44 Silent Timber Oversikt av Tyresöprosjektet. Modulskjøt, leilighetskillere. I løpet av dag to på seminaret ble det holdt i alt 12 foredrag av forskerne som deltar i prosjektet Silent Timber Build. Her var høydepunktene: finske Valtteri Hongistos foredrag om «Subjektiv gradering av lydisolering», franske Gerard Borellos presentasjon av «Statistisk energianalyse av trekonstruksjoner», og sveitsiske Hansueli Schmids presentasjon av «Europeisk database over lydtekniske løsninger». Den finske forskeren Valtteri Hongisto la frem resultatene fra et treårige prosjektet «Brukerorientert utvikling av lydisolering av bygg». Prosjektet består av to deler: sosioakkustisk undersøkelse og laboratorie- eksperimenter i form av psykoakkustikkeksperimenter. En brukerundersøkelse omfattet 594 respondenter fra 28 bygninger med seks forskjellige bygningstyper. Undersøkelsen avdekket at vekten av og tykkelsen til, konstruksjonen ikke har noen signifikant betydning for hvordan respondentene oppfatter lydisoleringsegenskapene til konstruksjonen. Lydeksperimentene utført på respondentene i lab hjalp forskerne med å rangere ulike signalstøykvotienter ut i fra hvor godt de gjenspeilet den subjektive rangeringen av luftlyd, trinnlyd og lyd fra fasade. Riktignok ble forskningen utført på betongkonstruksjoner, men de ga veldig interessante resultater som har ført at man vil endre Finske standarder. Resultatene har relevans for trekonstruksjoner og det foreligger nå planer om å benytte de samme metodene der. Franske Dr. Gerard Borello fra InterAC viste hvordan man kan forutse lydoverføring i en konstruksjon ved hjelp av statisk energianalyse (SEA). Både luftbåren lyd og strukturbåren lydoverføring blir inkludert i SEA-modellen. Ved hjelp av SEAWOOD programmet kan man simulere de vibroakustiske forholdene i en trekonstruksjon. Man har mulighet til å forutsi lydoverføringen fra komplekse, doble veggoppbygninger og kortvarige impulser, som f.eks. fra en støtmaskin som blir benyttet for å simulere trinnlydsproblematikk. Programmet gir også muligheten til en kobling med deterministisk lavfrekvent finite elementmetode Utvendige svalganger. Modulskjøt. som øker det simulerte frekvensområdet. Til slutt presenterte Hansueli Schmid fra treorganisasjonen Lignum i Sveits arbeidet med å lage en europeisk internettdatabase med lydtekniske løsninger for trekonstruksjoner. Lignum har også bedt Treteknisk om å gi innspill til databasen med tegninger og måleverdier på konstruksjonsløsninger som er testet og mye anvendt i Norge. page=expertsearch&bauteiltyp= typdecken

47 Sorteringsdag på Biri Treindustriens Tekniske Forening har 9. februar fagdag innen sortering og kamerateknologi for tørt virke. Nye Nordic Timber grading rules blir også presentert. Det blir samling på Honne og befaring på Moelven Mjøsbruket AS. Hilsen Sten Jarle Solheim, og Per Skogstad, -sertifisering Norsk Treteknisk Institutt ble i høst akkreditert for PEFC sporbarhetssertifisering i henhold til PEFC ST 2003:2012. Akkrediteringen av Treteknisk ble gjort av Norsk Akkreditering, og vi er nå også notifisert for sertifisering hos PEFC Norge. Økende fokus på miljørelaterte spørsmål i byggebransjen gjør sporbarhetssertifisering aktuelt for å bekrefte at råstoff kommer fra bærekraftig drevet skog. Kontakt Anders Q. Nyrud eller Carlos Myrebøe dersom du vurderer å sporbarhetssertifisere bedriften. Som sine forgjengere er også denne utgaven av LIMTREBOKA ment å være et praktisk hjelpemiddel ved prosjektering av limtrekonstruksjoner. Boka omhandler sertifisert limtre, fra produksjon til anvendelse i de fleste aktuelle konstruksjonsformer. Det gis utførlige råd og anvisninger for utforming og dimensjonering av bjelker, søyler, buer, fagverk og rammer etter gjeldende standarder, dvs. Eurokodene, i både brudd- og bruksgrensetilstand. Viktige tema som avstiving og brann er utførlig behandlet. Det samme gjelder forbindelser som er trekonstruksjoners akilleshæl. Beskyttelse og bestandighet er også omtalt. Boken er en bearbeidet oversettelse av en engelsk utgave utarbeidet på oppdrag fra limtreprodusentene i Finland, Norge og Sverige. Prosjektet omfattet også en rekke beregningseksempler. I Norge er denne delen valgt utgitt digitalt i sin opprinnelige form, på engelsk. En pdf-versjon av eksempelhåndboken kan lastes ned fra: Utgiver av Limtreboka i Norge er Norske Limtreprodusenters Forening. Prisen for boka på 310 sider er kr. 400,- + porto. Bestilling kan sendes til: Limtreprodusentene eller [email protected] Foreningen er forøvrig 40 år i år. Produkter/ Normativt dok. PEFC ST 2003:2012 NS-EN 15497:2014 NS-EN 13986:2004 NS-EN 14080:2013 NS-EN :2005+A1:2011 NS-EN 14250:2010 Kompetanseområde Requirements for Certification Bodies operating Certification against the PEFC International Chain of Custody Standard Fingerskjøtt konstruksjonsvirke Ytelseskrav og laveste produksjonskrav Trebaserte plater til bruk i bygg og anlegg Egenskaper, evaluering av samsvar og merking Trekonstruksjoner Limtre og limt laminert heltre Krav Trekonstruksjoner Styrkesortert konstruksjonstrevirke med rektangulært tverrsnitt Del 1: Generelle krav Trekonstruksjoner Produktkrav for prefabrikkerte takstoler med spikerplater

48 Returadresse: Norsk Treteknisk Institutt Postboks 113 Blindern B0314 Oslo