HÅNDBOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

Transkript

1 Trygghet i lederrollen Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd er en grunnbok som skal gi rådsmedlemmene innføring i hva det innebærer å sitte i menighetsråd og kirkelig fellesråd. Hensikten er å gi trygghet i lederrollen og kjennskap til bestemmelser og rammer som gjelder for rådenes virksomhet. For å få til et godt samarbeid mellom menighetsråd, fellesråd og prest, er det viktig å kjenne til hva som er de enkelte organers myndighet og ansvar. Håndbokens sikte er å gi folkevalgte innsikt, men ikke detaljkunnskap. For medlemmer som skal ivareta særskilte oppgaver, for ledere av menighetsråd, daglig ledere av rådet og for andre ansatte og medlemmer, henvises det til veiledningshefter som går nærmere inn på de enkelte temaene. Stikkordregisteret bak i boken gjør det enkelt å finne frem til hvor de ulike temaer er omtalt. HÅNDBOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd Handbok for sokneråd og kyrkjeleg fellesråd ISBN: Kirkerådet / Kyrkjerådet KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Omslag_HANDBOK.indd 1 9/9/ :54:57 AM

2 Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd Handbok for sokneråd og kyrkjeleg fellesråd HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 1

3 ISBN: Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Oktober 2011 Bestilles fra Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: , telefaks: E-post: Opplag: Design: Omslagsfoto: Kristin Walstad Trykk: BK Grafisk, Sandefjord 2 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

4 HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 3

5 Innhold 1. Valgt til å lede En overkommelig og meningsfull oppgave Muligheten til å påvirke Kirkens plass i lokalsamfunnet Lokalkirkens handlingsrom Utfordringer fra nasjonalt nivå Styringsorgana i soknet og samarbeidet mellom dei Soknerådet - ansvar og oppgåver Kyrkjeleg fellesråd - ansvar og oppgåver Presten og råda Kyrkjelydsmøte - kyrkjelydens årsmøte Nokre fakta om Den norske kyrkja 2.6 Val til kyrkjelege organ Oppgaver i soknet Sentrale oppgaver Diakoni Barn, unge og trosopplæring Kirkemusikk Gudstjenesteliv Miljø, klima, forbruk og rettferd Misjon, økumenikk og religionsdialog Kulturengasjement i menigheten Informasjon og kommunikasjon Kirkebygg og andre eiendommer 3.11 Bruk av kirken Kvalitet i kirkelig arbeid Gravferdsforvaltning og gravferdspolitikk Forvaltning av gravplassene Arbeidsgiveransvar Gravplasser i de kommunale planer 4.4 Lokale gravplassvedtekter Gravlegging Gravminner Gravferdsritualet Gravplassene som kulturminne og kulturmiljø Ulike driftsformer Gravferdsavgifter Nye gravskikker, livssynsmessig mangfold og andre utfordringer Samarbeidsforhold Lokalt planarbeid ansvar og arbeidsmåter Menighetsrådets planarbeid helhetstenkning Planarbeidet i kirkelig fellesråd Soknet som arbeidsgiver Generelt Forankring av arbeidsgiveransvaret 6.3 Menighetsråd med egne stillinger Daglig leder Lov og avtaleverk KAs tariffområde Uenighet om forståelse av tariffavtale Reglement Administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg Forhandlingsutvalg Sentrale og lokale forhandlinger Daglig leder og lønn mv Tilsettinger En aktiv arbeidsgiverpolitikk Kompetanseutvikling Kirkelig fellesråd og menighetsrådet Frivillige Arbeidsmiljø Arbeidsgiveransvar og tilsynsansvar Opphør av arbeidsforhold Økonomiarbeid Finansieringsordning for Den norske kyrkja HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

6 7.2 Ansvaret til kyrkjeleg fellesråd og soknerådet Kommunale og statlege tilskot og kompensasjonsordningar og andre inntektskjelder Når utgiftene blir større enn inntektene Sentrale føresegner om økonomiforvaltinga Budsjett Om rekneskapen Om årsrapporten Handsaming av årsrekneskapen Revisjon Økonomistyring Statistikk og rapportering Forsvarleg økonomiforvalting Finansforvalting Offentlege innkjøp Soknerådet og kyrkjeleg fellesråd i arbeid Verksemdsreglar sakshandsaming 8.2 Konstituering og val av leiar Møteplan Innkalling sakliste saksdokument Møteleiing Gangen i eit møte Røysting Møte- og røysterett, møterett for andre, opne møte Møtebok protokoll og oppfølging Årsrapport Kyrkjeleg årsstatistikk Medlemsregisteret til Den norske kyrkja Arkiv Forvaltingslova Teieplikt og ugildskap Offentleglova Møtegodtgjersle o.a Sjølvevaluering i soknerådet Organisering av arbeidet i råda Leiar og nestleiar Dagleg leiar sekretær for soknerådet Arbeidsutval dagleg leiar delegering Andre utval Forholdet til andre organer Kommunen Prostiet Prosten Bispedømmerådet Biskopen Bispemøtet Lærenemnda Kirkemøtet Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Stortinget Kongen i kirkestyret KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Riksantikvaren Frivillige organisasjoner og institusjoner... Vedlegg Kirkeloven Gravferdsloven Regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet Ansvarsfordeling og samarbeid mellom menighetsrådet og kirkelig fellesråd (rundskriv fra Kirkerådet og KA) Stikkordregister HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 5

7 6 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

8 Forord Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd gir deg som rådsmedlem innføring i rådenes myndighet, ansvar og oppgaver. Boken tar utgangspunkt i din oppgave og rolle i menighetsråd og kirkelig fellesråd. Det gis enkel informasjon om menighetens plass i nærmiljøet, kirkemedlemmenes ulike behov, sentrale virksomhetsområder i kirken og kirkens organer. For å få til et godt lokalt samarbeid og samvirke mellom menighetsråd, kirkelig fellesråd og prest, er det viktig å kjenne til hva som er de enkelte organers myndighet og ansvar. Menighetsråd og kirkelig fellesråd er offentlige organer som er pålagt viktige forvaltningsoppgaver. Det er derfor en del lover og bestemmelser som rådene er forpliktet på. Slike bestemmelser er tatt med i teksten der de naturlig hører hjemme. For medlemmer som skal ivareta særskilte oppgaver, for valgte ledere, daglig ledere og for andre ansatte henvises det til veiledningshefter som går nærmere inn på de enkelte temaene. Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd er skrevet av medarbeidere i sekretariatene i Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, (red.komite: Gunnar Westermoen og Per Tanggaard i Kirkerådet og Oscar J. Garnes og Betty Haga i KA). Enkelte kapitler er på nynorsk, mens andre er på bokmål. Håndboken er laget slik at den er lett å bruke som oppslagsverk. Stikkordregisteret bak i boken gir hjelp til å finne hvor de ulike temaer er omtalt. Stikkordregisteret har også henvisning til lover og forskrifter. Et godt arbeid i de valgte rådene innebærer å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse av menighetens virksomhet slik at kirkens medlemmer kan næres i troen og utfordres i tjenesten. Vi håper denne håndboken gir hjelp til dette. Med ønske om Guds velsignelse. Jens-Petter Johnsen Direktør i Kirkerådet Frank Grimstad Adm.dir. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 7

9 1 Valgt til å lede 8 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

10 1.1 En overkommelig og meningsfull oppgave Menighetens medlemmer har valgt deg inn i menighetsrådet for perioden Du er ikke alene om oppgaven. Ca 7500 medlemmer og 5000 varamedlemmer ble valgt inn i et menighetsråd ved valget høsten Noen har sittet i flere perioder tidligere, men mange er nye. Dette er et godt utgangspunkt for kontinuitet og fornyelse. I hvert sokn skal det være et menighetsråd, valgt av medlemmene. Slik har det vært siden 1920 da Den norske kirke ved lov fikk sine første menighetsråd. Pr. i dag finnes det vel 1270 sokn. 147 av disse er sammenfallende med kommunegrensene, og disse kommunene kalles gjerne «ettsoknskommuner». I disse kommunene utfører menighetsrådet også de oppgavene som kirkeloven legger til kirkelig fellesråd. I nesten 80 kommuner er det to sokn, og de øvrige kommuner (220) er det tre eller flere sokn. I disse kommunene skal det være et kirkelig fellesråd i tillegg til menighetsrådene. Menighetsrådet består av 4, 6, 8 eller 10 valgte medlemmer samt soknepresten, jf. kirkeloven (kl) 6. Enkelte sokn deltar i en forsøksordning, der to eller flere sokn kan ha felles menighetsråd. I en kommune med mer enn ett sokn, skal ett eller to medlemmer av menighetsrådet også være representert i et kirkelig fellesråd, som ivaretar viktige fellesoppgaver på vegne av alle soknene i kommunen. Det er det enkelte menighetsråd som velger hvem av rådets medlemmer som skal sitte i kirkelig fellesråd. Det er antallet sokn i kommunen som avgjør om det skal velges en eller to representanter til fellesrådet, jf. kl 12., se kap Kirkelig fellesråd består for øvrig av en representant valgt av kommunen, foruten prosten eller en annen prest oppnevnt av biskopen. Det kan være arbeidskrevende å sitte både i menighetsråd og kirkelig fellesråd. Mange opplever samtidig at det å påta seg styringsansvar i Den norske kirke er interessant, lærerikt og spennende. Det finnes tradisjoner og arbeidsformer i kirken og i lokalsamfunnet som rådene kan bygge på og videreutvikle. Alt skal ikke gjøres på nytt eller bygges opp fra grunnen. Mange har kanskje store ideer om forandring, mens andre er mer usikker på hva de har sagt ja til. HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 9

11 1.2 Det er lurt å bruke noe tid i starten på å skaffe seg en viss oversikt over hvordan kirka er organisert. Det er også viktig at rådsmedlemmene har kjennskap til hva som faktisk foregår i egen menighet. Gjennom dette vil mulighetene for videre utvikling, ny satsning og eventuell nedtrapping av arbeidsfelter og innsatsområder bli lettere å få øye på. Rådene oppfordres til å bruke de første møtene til å bli kjent med hverandre, lytte til hverandre og arbeide seg sammen. Mange menighetsråd har hatt en weekendsamling og har opplevd det som en god investering, slik at en får lagt en god basis for samarbeidet. I tillegg vil det være naturlig at de nye menighetsrådene inviterer de ansatte med inn i fellesdrøftinger av erfaringer, målsettinger og realistiske prioriteringer for den kommende fireårsperiode. Et nært og godt samarbeid med staben er viktig, slik at en kan stå sammen om å videreutvikle menigheten. Det overordnede ansvaret for å fastsette mål og innsatsområder og for å prioritere ressurser, tilligger menighetsråd og kirkelig fellesråd. Rådene har imidlertid mindre myndighet når det gjelder innholdsmessig utforming av gudstjenester og kirkelige handlinger og ressursdisponeringen av prestetjenesten. Styringsansvaret for denne delen av menighetslivet, tilligger prost, biskop og sentralkirkelige myndigheter (Bispedømmerådet, Kirkemøtet og Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)). Å finne fram til gode samhandlingsrutiner med disse instansene, er derfor særdeles viktig på en rekke områder. 1.2 Muligheten til å påvirke Et viktig spørsmål for engasjerte rådsmedlemmer er om det er mulig å få utrettet noe. Ved å ta hensyn til følgende forhold vil sjansene for å kunne påvirke bli større: Rolleforståelse (innsikt i mandat og ansvarsfordeling) Åpne og tillitskapende beslutningsprosesser Bredt faktagrunnlag (vær forberedt) Evnen til å se muligheter der andre ser problemer Samspill med andre Som valgt medlem har du ulike roller. Kjernerollen er imidlertid styringsrollen. Den handler om å ta endelige og overordnede avgjørelser om mål og retning for arbeidet og deretter styre ressursbruk og personell slik at retningen opprettholdes og målene blir nådd. For å gjøre en god jobb som styremedlem trengs derfor at du har: styringsvilje du må ville noe, styringsevne du må ha kunnskap om sakene og evne til å gjennomføre det du brenner for, styringsfrihet du må se hvor det finnes ressurser, tid og formelt handlingsrom. 10 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

12 1.3 Den norske kirke har ikke kirkepolitiske partier som stiller kandidater til valg til menighetsråd. Det innebærer at du som rådsmedlem ikke har et «partiprogram» du står til ansvar for. Valg av menighetsråd er et personvalg. Det er derfor viktig å tenke på seg selv som en representant for kirkemedlemmene i det lokalsamfunnet du bor i og de som ga deg din stemme. Det er deres beste og deres kirke du er satt til å være med å bestyre. Det er viktig å øve seg i å tenke på andre aldersgrupper, sosiale grupper og livssituasjoner enn din egen. Som rådsmedlem har du mulighet til å påvirke menighetenes tjenestetilbud, profil og aktiviteter slik at flest mulig av kirkens medlemmer kjenner seg hjemme i menighetens gudstjenesteliv og fellesskap. Som medlem skal du bruke din erfaring, din kompetanse og ditt sunne skjønn. Samtidig legger kirkeloven, gravferdsloven, forvaltningsloven og andre lover og bestemmelser fastsatt av stortinget, departementet, kirkemøtet o.a. både føringer og begrensninger for hva som er mulig å gjøre. Nærmere informasjon og veiledning om rådenes arbeidsform og saksbehandlingsregler er behandlet i kap Kirkens plass i lokalsamfunnet Noen lokalsamfunn er fortsatt preget av tette fellesskap og en enhetlig tradisjon og historie, mens andre er preget av brytninger mellom motstridende kulturtradisjoner og grupper, og har et mer pluralistisk og sammensatt preg. Slike faktorer har betydning for om kirkehuset er et sentralt møtested i bygda eller bydelen, om folk kjenner tilhørighet til kirken, om og når det er tradisjon for å gå i kirken, om det er samarbeid og integrasjon eller konkurranse og konfrontasjon mellom bedehus/vekkelsesbevegelsene og lokalsamfunnet for øvrig, om lokalpressen gir et bilde av kirken som er preget av motsetninger og konflikter, og av tomme kirker osv. Det er historien, tradisjonen og de mange små og store hendelsene som til sammen gir et bilde av kirken i lokalsamfunnet - og bildet er ikke minst avhengig av hvem som tegner det. Formålsparagrafen i kirkeloven, som ble vedtatt av Stortinget i 1996, er «å legge til rette for aktivt engasjement og stadig fornyelse i kirken» (kl 1). I forhold til tidligere kirkelig lovgivning er økt myndighet lagt til den lokale kirkes styringsorganer. Den lokalkirkelige styringsretten over økonomi og personell ble styrket ved at myndighet som tidligere lå til kommunestyret, er overført til kirkelig fellesråd. Det overordnede formålet for menighetsrådets arbeid er beskrevet på følgende måte i kirkeloven 9: Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 11

13 1.4 Menighetens grunnleggende oppdrag er å forkynne Guds Ord, feire gudstjeneste, drive trosopplæring, diakoni og misjon. Formålet er at mennesker skal komme til tro og leve i troen på Kristus, i et felleskap preget av omsorg og åpenhet. Kirken kjennetegnes ved en slik dobbelt bevegelse: samlet for å møte Herren i tilbedelse og tro, og sendt til verden for å dele tro, håp og kjærlighet.. Kirkens sentrale oppgave er å hjelpe alle døpte på veien videre. Oppdraget finnes i misjonsbefalingen som Jesus ga sine disipler: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere Det er en kontinuerlig utfordring å finne tjenlige former, ordninger og arbeidsmåter, som på en best mulig måte ivaretar kirkens oppgave. Hvordan skal vi være kirke på dette stedet? Hvordan kan menighetsrådet og kirkelig fellesråd bidra til å realisere kirkens oppgave? Disse spørsmålene bør rådene samtale om med jevne mellomrom. Når Stortinget behandlet endring i kirkeloven i 1996 uttalte komiteen: [det er] eit overordna mål for lovendringane å leggje eit lovmessig grunnlag for utvikling og fornying av kyrkjelydane sitt liv og øvrige verksemd. Og de uttaler videre: Kyrkja skal vere ein møtestad for eksistensielle og åndelege lengslar, men også ei ramme og kjelde for gjenkjenning og livstolkning. Kyrkja skal møte einsame og etterlatne, menneske i sorg og fortviling, men også menneske i glede og takksemd. Det er ei stor oppgåve for kyrkja å forkynne livsvon og glede. Samstundes er kyrkja ein stad for gudsteneste, trudomsfellesskap og tilbeding. Kyrkja skal vere ei røyst inn i si samtid, synleg og utfordrande, med omsorg og rettleiing for den einskilde og for institusjonar i samfunnet. Kyrkja skal vere ei vedkjennande, misjonerande og diakonal folkekyrkje. Det er ei stor utfordring for kyrkja å forvalte kristen tru og etikk på ein måte som gjer at det kristne verdigrunnlaget framleis utfordrar og er til stades i familie- og samfunnsliv (Innst.O.nr.46 ( ) s.9). Disse grunnleggende oppgavene står fast, samtidig som Den norske kirke i årene som ligger foran står overfor store utfordringer og omstillinger når det gjelder forholdet til staten. Se kap Lokalkirkens handlingsrom De lokalkirkelige styringsorganene, menighetsrådet og kirkelig fellesråd, kan selv bestemme hvilke områder som skal prioriteres, men det foretas også vedtak på regionalt og nasjonalt nivå som legger føringer for det lokale planarbeidet. Mesteparten av personalressursene i Den norske kirke er bundet opp til gjennomføring av såkalte «forordnede gudstjenester» og «kirkelige handlinger». Forordnede gudstjenester er betegnelsen på det antallet gudstjenester som skal avholdes i den enkelte kirke i løpet av ett år. Dette antallet fastsettes av biskopen og det er Kirkemøtet som fastsetter liturgi, tekstrekker og salmebok som regulerer hvordan disse gudstjenestene skal gjennomføres. Ny ordning for hovedgudstjeneste skal innføres i alle norske menigheter fra 1. søndag i advent 2011 og skal tas i bruk innen 1. søndag i advent Her 12 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

14 1.4 vil menighetsrådet få en betydelig større innflytelse på utformingen av gudstjenestelivet gjennom å fastsette en Lokal grunnordning for gudstjenestene i soknet. Se nærmere kap Når det gjelder kirkelige handlinger (dåp, gravferd og vigsel) er omfanget mer styrt av medlemstall og lokale forhold. Kirkelig personell skal yte disse tjenestene etter nærmere regler som også i hovedsak er fastsatt via nasjonalt regelverk. De områdene som de lokalkirkelige styringsorganene har større innflytelse over er barne- og ungdomsarbeid, diakoni, barnehagedrift, kulturaktiviteter, bruk av kirkebygg osv. Personalressursene på disse områdene varierer fra sted til sted og vil ofte være avhengig av lokalt innsamlede midler, givertjeneste eller av tilskudd fra kommunen. På noen av disse områdene har også Kirkemøtet pekt på spesielle utfordringer og vedtatt retningsgivende planer, som vil være et godt utgangspunkt når menighetsrådet skal lage lokale planer og strategier. Se nærmere i kap. 3 og kap. 5. Visjoner for arbeidet Kirkemøtet har også utviklet en felles visjon for Den norske kirke som helhet: «I Kristus, nær livet en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke» bekjennende, ved at vi stadig fornyes i troen på den treenige Gud misjonerende, ved at vi lokalt og globalt vitner om forsoningen i Jesus Kristus tjenende, ved at vi viser omsorg for medmennesker og arbeider for fred, rettferdighet og vern om skaperverket åpen, ved at vi bygger fellesskap med respekt for ulikheter. Denne visjonen kan egne seg som utgangspunkt for en samtale om egne visjoner for arbeidet i menighetsråd og kirkelig fellesråd. Enkelte bispedømmeråd har også utarbeidet egne regionale visjoner som i større grad får frem Den norske kirkes regionale særpreg. Mange menigheter har, uavhengig av dette, satt i gang prosesser for å finne fram til lokale menighetsvisjoner som kan fungere samlende og inspirerende for det lokale arbeidet. Også en del fellesråd har i samspill med menighetsrådene utarbeidet en visjon, der en med utgangspunkt i de felles utfordringer forsøker å utforme en kirkevisjon for alle soknene i kommunen. Dette mangfoldige knippet av kirkevisjoner viser at mange bærer på drømmer om hvordan Den norske kirke bør være. Menighetsrådets oppgaver og utfordringer er særlig tatt opp i kap. 3. og 5. HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 13

15 Utfordringer fra nasjonalt nivå Den norske kirke har utfordringer både nasjonalt og lokalt. Lokalkirkelige styringsorganer har mulighet til og ansvar for å gi bidrag/høringsuttalelser inn i de pågående prosessene som foregår både i Stortinget og departementet og i Kirkemøtet/Kirkerådet. Uten innspill fra lokalkirkelig hold vil disse prosessene ikke kunne drives videre på en god måte. Den norske kirkes relasjon til staten Stortingsmelding nr. 17 ( ) Staten og Den norske kirke og den politiske avtalen, Kirkeforliket som ble inngått mellom samtlige partier på Stortinget april 2008, åpner for endringer i forholdet mellom stat og kirke. I 2012 skal etter planen alle paragrafer i Grunnloven som regulerer statskirkeordningen endres eller oppheves ( 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27). Som følge av dette vil det også bli endringer i kirkeloven. Kirkelig statsråd skal avvikles, og myndighet som lå til kirkelig statsråd må plasseres i andre organer. Myndighet til å utnevne proster og biskoper vil bli lagt til kirkelige organer. Kirkeforliket gjelder ut Stortingsperioden Innenfor rammen av Kirkeforliket ser det ut til at endringene i den kirkelige forvaltningen vil bli beskjedne, men de nye grunnlovsparagrafene åpner muligheten for en videre utvikling av kirkelig selvstendighet etter Med tanke på årene som kommer etter 2013 arbeides det med ny kirkelov og ny kirkeordning. Hovedansvarlig for denne prosessen vil være Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kirkerådet. Rådene vil bli trukket inn i dette arbeidet med muligheter til å komme med innspill til hvordan den framtidige relasjonen mellom staten og Den norske kirke og framtidens kirkeordning bør være. Aktuelle spørsmål vil være organiseringen av kirken, valgordninger, arbeidsgiveransvaret for kirkelig tilsatte, finansieringen osv. Gudstjenestereformen Kirkerådet har i flere år arbeidet med forslag til ny og mer fleksibel og involverende gudstjenesteordning for Den norske kirke. Kirkemøtet 2011 vedtok Ordning for hovedgudstjeneste og Ordning for dåp i hovedgudstjenesten og i egen dåpsgudstjeneste. Det ble også vedtatt et nytt regelverk for gudstjenestelivet (Alminnelige bestemmelser). Disse bestemmelsene legger opp til at menighetene i større grad skal kunne utvikle sin egen lokale grunnordning for gudstjenestelivet. Menighetsrådene skal i løpet av sitt første år i rådet utarbeide en Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten og sende denne til biskopen via prosten for godkjenning. Nærmere informasjon om gudstjenestereformen, se kap Trosopplæringsreformen Stortinget vedtok i 2003 å trappe opp de statlige bevilgningene til Den norske kirke for å sikre at alle kirkens barn mellom 0 og 18 år får et utvidet tilbud om trosopplæring. Kirkemøtet vedtok Plan for trosopplæring i Den norske kirke i Menighetene vil få tildelt midler til denne opptrappingen og det skal utarbeides lokale planer for trosopplæring i alle menigheter. Se kap HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

16 HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 15

17 1.5 Retningsgivende planer for diakoni og kirkemusikk Kirkemøtet vedtok Plan for diakoni i 2007 og Plan for kyrkjemusikk i Planene vil være et redskap for menighetene, og gir rammer og føringer for menighetenes arbeid på disse områdene. Se kap. 3.2 og 3.4. Aldersgruppen år Siden 2007 har Ungdommens kirkemøte initiert en særslig satsing på aldersgruppen 18 til 30 år Kirkemøtet 2009 behandlet ressursdokumentet Myndig tru mangfoldige fellesskap, og utfordret Den norske kirke til å fornye og videreutvikle arbeidet med aldersgruppen år. Dette er en utfordring til hele kirkens virksomhet. Se kap Bærekraftreform, kultursatsing og tverrgående perspektiver På bakgrunn av et kirkemøtevedtak i 2007 deltar Den norske kirke med i et økumenisk samarbeidsprosjekt med Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd: Skaperverk og bærekraft et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn. Dette er en konkretisering av diakoniplanen og en styrking av Den norske kirkes engasjement for miljø, klima, forbruk og rettferd. Se kap 3.6. Kirkemusikk og kultur er også vedtatt som et satsingsområde i perioden Det er en målsetting for kirken å legge til rette for et levende kulturliv. Kirkens kulturmelding «Kunsten å være kirke» gir mange innspill til dette. Det er nå opprettet kirkelige kulturrådgiverstillinger i alle bispedømmer. Disse kan menighetsråd og fellesråd henvende seg til for å få råd og veiledning. Andre satsingsområder Kirkemøtet har understreket en del tverrgående perspektiver som skal prege alt kirkelig arbeid: Menneskeverd og menneskerettigheter. (Se bl.a. kap. 3.6) Kjønn og likestilling. (Se kap. 3.1) Kulturelt mangfold og urfolks rettigheter. (Se bl.a. kap. 3.8) Kontakt og samarbeid med andre kirker. (Se kap. 3.7) Tilrettelegging for, og inkludering av mennesker med fysiske funksjonshemninger og mennesker med utviklingshemninger. (Se kap. 3.6 og 3.7) Rekruttering og frivillighet. (Se bl.a. kap. 3.1 og kap. 6.17) Menighetsrådene må i samvirke med kirkelig fellesråd vurdere hvilke områder som skal prioriteres, utarbeide planer for hvordan disse skal utformes og når de skal iverksettes. Som en vesentlig del av alt som har med menighetsarbeid å gjøre, må en legge vekt på at dette arbeidet ikke skal utføres av menighetsrådet alene, men i et samspill med kirkens ansatte og frivillige medarbeidere. Rekruttering og utrustning av frivillige medarbeidere står derfor sentralt når menighetsrådet skal bygge menighet. Samarbeid mellom sokn og mellom fellesråd Mange av soknene er svært små. Dette gjør den kirkelige virksomheten sårbar både 16 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

18 1.5 i forhold til personell og til rasjonell drift. En del sokn har også problemer med å få tilstrekkelig antall kandidater til å stille til valg. Det har i flere år vært stilt midler til disposisjon over statsbudsjettet for å stimulere til sammenslåing og samarbeid over sokne- og kommunegrensene. Lovverket setter imidlertid en del grenser for hva slags modeller som kan prøves ut, men kirkeloven 5 åpner for forsøks- og utviklingsarbeid som fokuserer på kirkens lokale organisering og oppgavefordeling. Se kap Dette er viktige utfordringer som kommer til å sette sitt preg på arbeidet både i menighetsråd og kirkelig fellesråd i denne perioden. HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 17

19 2.1 2 Styringsorgana i soknet og samarbeidet mellom dei 18 HANDBOK FOR SOKNERÅD OG KYRKJELEG FELLESRÅD

20 Lokalkyrkja, dvs kyrkjelyden og dei som bur der, skal vere i fokus. Kyrkja sin organisasjonsstruktur må sikre at kyrkjas medlemer opplever at kyrkja er til stades i glede og sorg, i kvardag og fest. Medlemene skal kunne feire gudstenester, delta i kyrkjelege handlingar, oppleve diakoni, trusopplæring, kultur og kyrkjeleg fellesskap i sitt eige lokalmiljø. At medlemmene kjenner at dei har innverknad på si eiga kyrkje er avhengig av verksemda i soknerådet og kyrkjeleg fellesråd. Andre forvaltingseiningar i kyrkja må byggje opp om dette. For å få gjort ein god jobb som medlem av sokneråd og kyrkjeleg fellesråd må ein vite kva ansvar, fullmakter og rolle ein har. Soknet er grunneininga i kyrkja. Utgangspunktet er at soknerådet er styre for det kristelege livet i soknet. som tek hand om visse definerte oppgåver på vegner av soknet. Det er ikkje storleiken på soknet som avgjer om det skal vere fellesråd, men talet på sokn i kommunen. For eksempel er både Utsira med 214 innbyggjarar og Fjell med innbyggjarar, kommunar med berre eitt sokn. I nesten 150 kommunar er det berre eitt sokn i kommunen. Både sokneråd, kyrkjeleg fellesråd og prestetenesta har styringsansvar i soknet. I tillegg har kyrkjelydsmøtet avgjerdsrett i visse saker. Sjå kap I det følgjande blir det, med utgangspunkt i dei juridiske føresegnene, gitt ei kortfatta framstilling av oppgåver og ansvar som ligg til sokneråd, kyrkjeleg fellesråd og presteskapet. Der det er fleire sokn i kommunen, skal det etter lova vere eit kyrkjeleg fellesråd Kven gjer kva i soknet? Soknerådet Fellesrådet Soknepresten Ansvar for strategisk utvikling i kyrkjelyden Vedtek mål og planar for soknet Organiserer aktivitetar Vedtek lokale planar for kyrkjeleg undervisning, diakoni og kyrkjemusikk Vedtek lokal grunnordning for gudstenestelivet og vedtek føremål for kyrkjeofringar Ansvar for bruk av kyrkja og utleige av kyrkja Førebur saker for kyrkjelydsmøtet Sørgjer for rammevilkåra for sokna i kommunen Vedtek mål og planar for den kyrkjelege verksemda i kommunen og forvaltar statlege og kommunale tilskot Styrer planprosessar Er arbeidsgjevar Forvaltar kyrkjer og gravplassar/ kyrkjegardar Varetek sokna sine interesser overfor kommunen Samarbeidsorgan for sokna Leier prestetenesta Ansvar for gudstenester og kyrkjelege handlingar Forkynning og sjelesorg Forrettande prest har det overordna ansvaret for førebuing og gjennomføring av gudstenestene Medlem av soknerådet og eventuelt av fellesrådet Utøver pastoralt leiaransvar HÅNDOK FOR MENIGHETSRÅD OG KIRKELIG FELLESRÅD 19