EIENDOMSMEGLERBRANSJENS BOLIGPRISSTATISTIKK September 2012

Transkript

1 EIENDOMSMEGLERBRANSJENS BOLIGPRISSTATISTIKK September 2012 Utgitt av Utarbeidet av for Finn.no Inneholder: 1 HOVEDPUNKTER PRISENE, MÅNED FOR MÅNED OG ÅR FOR ÅR OMSETNINGSTAKT BOLIGBAROMETER DATAGRUNNLAG OG METODE VEDLEGG: PRISENE I BYER OG FYLKER Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), Finn.no, og Pöyry oppgis som kilde. 1

2 1 Hovedpunkter Gjennomsnittlige priser på boliger formidlet gjennom Finn.no i september 2012 var: 0,3 prosent lavere enn i august Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,3 prosent høyere enn forrige måned, det vil si at den underliggende prisutviklingen i september var svakt positiv. Differansen mellom faktisk og sesongkorrigert prisendring indikerer at september er en måned som normalt har en svakere prisutvikling enn gjennomsnittsmåneden. 7,3 prosent høyere enn i september Gjennomsnittsprisen hittil i 2012 er 7,3 prosent høyere enn snittprisen i Med uendrete priser resten av 2012 blir veksten fra ,9 prosent. Figur 1 Nominell prisendring i perioden august-september og september 2011-september Alle boliger. Prosent Foreløpige tall: Statistikken produseres normalt 3-4 virkedager før månedsslutt. Alle tall som inneholder informasjon om den siste måneden er derfor foreløpige. Tallene for den nest siste måneden revideres månedlig, slik at vi også får med observasjonene for de siste virkedagene. Vanligvis gir ikke revisjonen store utslag på pristallene. Omfang: Statistikken omfatter boliger som er annonsert på Finn.no, det vil si nærmere halvparten av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år. Areal: Til og med des brukte vi Boligareal (BOA) NS 3940 som arealmål i statistikken. I løpet av 2008 ble flere og flere boliger solgt og registrert med primærromsareal. I 2009 ble BOA kun brukt i svært få tilfeller og f.o.m 2010, ikke i det hele tatt. Nå er det primærromsareal som brukes som arealmål i statistikken. 2

3 For de ulike boligtypene endret prisene seg slik: Prisene på eneboliger steg med 0,7 prosent fra august 2012 til september Prisene i september 2012 var 5,1 prosent høyere enn i september Prisene på delte boliger falt med 0,3 prosent fra august 2012 til september Prisene i september 2012 var 6,9 prosent høyere enn i september Prisene på leiligheter falt med 0,7 prosent fra august 2012 til september Prisene i september 2012 var 8,1 prosent høyere enn i september Prisene på eierleiligheter var uendret mellom august 2012 og september Prisene i september 2012 var 8,6 prosent høyere enn i september Prisene på andelsleiligheter falt med 1,2 prosent fra august 2012 til september Prisene i september 2012 var 7,7 prosent høyere enn i september Figur 2 Nominell prisvekst siste måned og siste 12 måneder. Eneboliger, delte boliger og leiligheter. Prosent 3

4 2 Prisene, måned for måned og år for år Nedenfor viser vi, i figurer og tabeller, hvordan prisene svinger gjennom året, og hvordan de har utviklet seg historisk. Alle figurene og tabellene viser faktiske nominelle priser, figur 4 og tabell 1 og 2 viser i tillegg sesongkorrigerte tall, figur 6 og tabell 5 viser i tillegg realpriser. Figurene har ulike skalaer på de vannrette og loddrette aksene for å bedre få frem informasjonen i hver enkelt figur. Det må man være oppmerksom på dersom man skal se flere figurer i sammenheng. Figur 3 Gjennomsnittlig pris pr. m Nominelle priser. Månedstall. Alle boliger kroner Figur 4 Gjennomsnittlig pris pr. m Nominelle priser. Faktiske og sesongkorrigerte månedstall. Alle boliger kroner Note: Prisene for 2012 gjelder kun t.o.m. januar. 4

5 Tabell 1 og 2 på side 7 viser flere detaljer for priser og prisendringer siste år. Tolvmånedersveksten i figur 5 nedenfor angir prisvekst fra januar 2000 til januar 2001, fra februar 2000 til februar 2001, og så videre frem til intervallet fra september 2011 til september Tolvmånedersveksten sier noe om temperaturen i markedet nå i forhold til temperaturen for et år siden. Figur 5 Tolvmåneders nominell prisvekst. Alle boliger. Månedstall Prosent 20% 10% 0% -10% jan. 01 jan. 03 jan. 05 jan. 07 jan. 09 jan. 11 Figur Gjennomsnittlig pris pr. m Nominelle og reelle årstallspriser. Alle boliger kroner. Realpriser målt i 2011-kroner Nominell pris Realpris Note: Prisene for 2012 gjelder kun t.o.m. januar. 5

6 Tabell 3 og 5 på side 8 og 9 viser ytterligere detaljer. Figur 7 nedenfor viser prisutviklingen for eneboliger, delte boliger og leiligheter, samt eier- og andelsleiligheter som undergrupper av leiligheter. Selv om utviklingen fra måned til måned varierer mellom boligtypene beveger prisene seg klart i samme retning over tid. Figur 7 Gjennomsnittlig pris pr. m 2 for ulike boligtyper. Nominelle priser. Månedstall kroner 6

7 Tabell 1 Gjennomsnittlig pris pr. m 2 for ulike boligtyper. Nominelle priser. Månedstall sep 2011 sep kroner Enebolig Delt Leilighet EIER-Leilighet ANDELS-Leilighet Gjennomsnitt (E, D og L) Sesongkorrigert gjennomsnitt sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep ,3 18,8 18,8 18,2 19,4 19,6 19,8 20,2 20,2 20,0 19,1 20,2 20,3 24,6 24,5 24,5 24,2 25,2 25,3 25,6 25,9 25,9 25,8 25,0 26,4 26,3 34,0 34,0 34,0 33,7 34,8 35,0 35,5 35,9 36,0 36,0 36,5 37,0 36,8 36,1 35,9 36,2 35,6 37,0 37,2 37,6 37,9 38,2 38,2 38,6 39,2 39,2 32,5 32,5 32,4 32,3 33,1 33,4 33,9 34,4 34,4 34,4 34,8 35,4 35,0 28,3 28,1 28,2 27,7 28,9 29,1 29,4 29,8 29,9 29,8 29,7 30,5 30,4 28,2 28,3 28,5 28,7 28,9 28,9 29,1 29,4 29,4 29,7 30,0 30,2 30,3 Tabell 2 Nominell prisendring fra forrige måned for ulike boligtyper. September september Prosent sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 Enebolig 2,1-2,9 0,3-3,5 6,8 0,8 0,9 2,4 0,0-1,0-4,9 5,8 0,7 Delt -0,2-0,6 0,4-1,6 4,5 0,4 0,9 1,1 0,1-0,4-3,1 5,5-0,3 Leilighet -0,3-0,1 0,1-0,8 3,1 0,7 1,4 1,2 0,2 0,1 1,2 1,5-0,7 EIER-Leilighet -0,3-0,3 0,7-1,7 4,0 0,4 1,2 0,9 0,6 0,0 1,2 1,4 0,0 ANDELS-Leilighet -0,2 0,1-0,4-0,1 2,4 0,9 1,5 1,5-0,1 0,1 1,2 1,6-1,2 Gjennomsnitt (E, D og L) 0,2-0,8 0,1-1,4 4,0 0,7 1,2 1,4 0,2-0,2-0,5 2,8-0,3 Sesongkorrigert gjennomsnitt 0,9 0,4 0,7 0,5 0,7 0,2 0,6 0,9 0,3 0,8 1,1 0,6 0,3 7

8 Tabell 3 Gjennomsnittlig pris pr. m 2 for ulike boligtyper. Nominelle priser kroner Enebolig 4,1 5,3 4,8 4,5 4,7 5,3 5,8 6,3 6,8 7,6 8,2 9,4 9,9 10,4 10,7 11,8 12,7 14,4 16,3 16,2 16,4 17,6 18,8 19,9 Delt 4,4 5,7 5,3 5,0 5,2 6,2 6,6 7,2 8,0 8,9 9,9 11,4 12,1 12,6 12,8 14,2 15,7 17,9 20,5 20,0 20,4 22,4 24,2 25,7 Leilighet 5,3 7,1 6,7 6,0 6,5 7,3 7,9 8,9 9,8 11,5 13,3 15,5 16,7 17,8 18,1 20,5 22,4 26,1 28,7 27,1 28,0 30,3 33,3 36,0 EIER 19,3 22,0 24,0 27,8 30,6 28,9 29,9 32,3 35,5 38,1 ANDEL 17,1 19,3 21,2 24,7 27,3 25,8 26,6 28,8 31,7 34,3 Snitt (EDL) 5,0 6,6 6,0 5,5 5,9 6,7 7,2 8,0 8,7 10,0 11,3 13,0 14,0 14,9 15,2 17,1 18,6 21,5 23,9 22,9 23,5 25,4 27,7 29,7 Note: Prisene for 2012 gjelder kun t.o.m. januar. Tabell 4 Nominell prisendring fra foregående år for ulike boligtyper Prosent Enebolig ,8 Delt bolig ,4 Leilighet ,8 EIER ,4 ANDEL ,2 Snitt (EDL) ,3 Note: Prisene for 2012 gjelder kun t.o.m. januar. 8

9 Tabell 5 Gjennomsnittlig pris pr. m 2 for ulike boligtyper. Korrigert for endring i konsumprisindeksen. Årstall kroner. (2011-priser) Enebolig 8,7 8,3 7,2 6,6 6,8 7,6 8,0 8,6 9,1 9,9 10,5 11,6 11,8 12,4 12,3 13,5 14,5 16,0 17,9 17,2 17,0 17,9 18,8 19,8 Delt 9,2 8,8 8,0 7,3 7,5 8,7 9,2 9,9 10,7 11,6 12,6 14,0 14,5 14,9 14,8 16,4 17,8 19,8 22,5 21,2 21,1 22,7 24,2 25,6 Leilighet 11,1 11,1 10,1 8,8 9,3 10,4 10,9 12,1 13,1 15,0 17,0 19,2 20,0 21,1 20,9 23,6 25,4 28,9 31,6 28,8 29,0 30,7 33,3 35,8 EIER 22,4 25,4 27,3 30,8 33,7 30,7 31,0 32,7 35,5 38,0 ANDEL 19,8 22,2 24,0 27,4 30,0 27,3 27,6 29,2 31,7 34,2 Snitt (EDL) 10,5 10,2 9,1 8,2 8,5 9,6 10,0 11,0 11,6 13,0 14,4 16,0 16,8 17,7 17,6 19,6 21,1 23,8 26,2 24,2 24,3 25,7 27,7 29,6 Note: Prisene for 2012 gjelder kun t.o.m. januar. Tabell 6 Total salgspris for ulike boligtyper. Nominelle priser. Årstall kroner Enebolig Delt bolig Leilighet EIER ANDEL Snitt (EDL) Note: Total salgspris er den prisen som betales for boligen. 9

10 3 Omsetningstakt Nedenfor viser vi formidlingstiden for boliger i statistikken, samt omfanget av usolgte boliger i Finn.no sin database. Formidlingstiden er definert som tiden fra siste gang en boligannonse legges ut for salg på Finn.no til boligen registreres som solgt. Gjennomsnittlig formidlingstid for boliger omsatt i september 2012 var 24 dager. Det er 2 dager mindre enn i august 2012, og èn dag mindre enn i september Figur 8 Gjennomsnittlig formidlingstid for alle boliger på Finn.no. Antall dager. Januar 2002 til september 2012 Formidlingstiden slik vi har definert den, viser ikke nødvendigvis den reelle salgstiden (tiden fra første gang en bolig ble annonsert for salg på Finn.no til den registreres som solgt). Det skjer at boligannonser tas inn og ut av meglernes systemer, noe som påvirker den observerte salgstiden (tiden fra siste gang annonsen legges ut på Finn.no til boligen registreres som solgt). Denne praksisen skyldes både at meglerne ønsker å få boligene opp som første annonserte bolig når potensielle kjøpere legger inn søk som fanger opp den aktuelle boligen, og for å generere e-poster til abonnenter av bestemte søk. Vi kjenner ikke omfanget av denne praksisen, eller hvordan den har variert over tid. Det er trolig reelt at salgstiden falt i periodene og , da aktiviteten i markedet var høy, samt at den begynte å stige sommeren I tillegg observerer vi sesongmessige økninger i salgstiden noe før og etter jul og om sommeren, da mange objekter blir liggende usolgt noen uker lenger enn når det ikke er høytid og ferietid. Figur 8 viser at formidlingstiden varierer fra måned til måned. Tabell 7 nedenfor viser at formidlingstiden også varierer mye fra region til region. 10

11 Tabell 7 Formidlingstid i byer og fylker. Antall dager og Sortert etter formidlingstid i september sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep Oslo Trondheim Bergen Stavanger Akershus Buskerud Trøndelagsfylkene Rogaland u Stavanger Hordaland u Bergen Tromsø Vestfold Nord-Norge Oppland Hedmark Møre og Romsdal Østfold Telemark Agderfylkene Gjennomsnitt

12 Figur 9 nedenfor viser hvor mange boliger som ligger i Finn.no sin database, og hvor lenge de har ligget der. Den øverste delen av figuren viser totalt antall boliger i basen. Den nederste delen av figuren viser hvor stor andel av totalen som har ligget henholdsvis kortere enn to uker, to til fire uker, en til tre måneder, tre til seks måneder, seks til tolv måneder og mer enn ett år. Figur 9 Usolgte boliger i Finn.no sin database. Antall og liggetider. Februar 2003-september 2012 Antall boliger til salgs. Note: Antallet er angitt på to toppunkt, ett bunnpunkt og siste måned. Topp- og bunnpunktene er angitt med grønn sirkel, alle septembermånedene er markert med rødt. Liggetider for boliger til salgs. 12

13 4 Boligbarometer Med utgangspunkt i boligprisene, rente- og inntektsstatistikk har vi beregnet hvor stor andel av inntekten som går med til å dekke renteutgifter for tre eksempelhusholdninger. Disse er: 1) en enslig førstegangsetablerer med relativt lav inntekt som kjøper en gjennomsnittlig blokkleilighet og låner 80 prosent av kjøpesummen, 2) Et ungt par med relativt lav inntekt som kjøper et gjennomsnittlig rekkehus og låner 80 prosent av kjøpesummen, og 3) et etablert par med relativt høy inntekt som kjøper en gjennomsnittlig enebolig og låner 60 prosent av kjøpesummen. Vi beregner årlige renteutgifter etter skatt med utgangspunkt i rentesatser og boligpriser det året kjøpet gjennomføres, og sammenligner dette med inntekten etter skatt samme år. Renteutgiftene som andel av inntekt hittil i 2012 er noe høyere enn de var i 2011 (se Figur 10 og Tabell 8 nedenfor). Renteutgiftsandelen hittil i 2012 er 21 prosent for den enslige førstegangsetablereren 12 prosent for det unge paret 7 prosent for det etablerte paret. Renteutgiftene som andel av inntekten bestemmes av følgende nominelle størrelser: boligprisene, rentene og husholdningenes inntekter. Boligprisene er 7,3 prosent høyere hittil i 2012 enn de var i 2011: Prisene på eneboliger er 5,8 prosent høyere enn i 2011, prisene på delte boliger er 6,4 prosent høyere og prisene på leiligheter er 7,8 prosent høyere. (Se Tabell 9 nedenfor). De nominelle rentene hittil i 2012 har vært noe høyere enn de var i De nominelle rentene for lån innenfor 60 prosent av lånetakst er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2011, mens lån innenfor 80 prosent av lånetakst er 0,2 prosentpoeng høyere. (Se Tabell 10 nedenfor). Vi har forutsatt at inntektene vil øke med 4,2 prosent fra 2011 til 2012 for alle. Det innebærer en brutto husholdningslønn på kr ,- for førstegangsetablereren, kr for det unge paret og kr for det etablerte paret. (Se Tabell 11 nedenfor). 13

14 Figur 10 Husholdningenes renteutgifter etter skatt som andel av lønnsinntekt etter skatt Kilde: NEF, EFF, FINN.no og Pöyry Note: Tallene i 2011 gjelder tom. fjerde kvartal. Tabell 8 Husholdningenes renteutgifter etter skatt som andel av lønnsinntekt etter skatt År Enslig Ungt par Etablert par % 12% 9% % 10% 7% % 10% 8% % 10% 7% % 8% 6% % 13% 9% % 15% 10% % 16% 11% % 18% 12% % 17% 11% % 12% 8% % 8% 5% % 8% 5% % 10% 6% % 14% 9% % 17% 12% % 10% 6% % 9% 6% % 11% 7% % 12% 7% Kilde: NEF, EFF, FINN.no og Pöyry Note: Tallene i 2011 gjelder tom. fjerde kvartal. 14

15 Tabell 9 Boligpriser endringer. Prosent Enebolig 2% 10% 8% 13% 13% -1% 1% 7% 7% 5,8% Delt bolig 1% 11% 10% 14% 15% -2% 2% 10% 8% 6,4% Leiligheter 2% 13% 9% 16% 10% -6% 3% 8% 10% 7,8% Gjennomsnitt 2% 12% 9% 15% 11% -4% 3% 8% 9% 7,3% Kilde: NEF, EFF, FINN.no, Pöyry. Note: Tallene i 2011 gjelder tom. fjerde kvartal. Tabell 10 Nominelle renter. Prosent Renter (60 %) 5,8% 3,4% 3,4% 3,9% 5,2% 7,0% 3,9% 3,6% 3,9% 4,0% Renter (80 %) 6,2% 3,7% 3,7% 4,3% 5,4% 7,3% 4,2% 3,8% 4,2% 4,4% Kilde: Note: Tallene i 2011 gjelder tom. fjerde kvartal. Tabell 11 Lønn og lønnsvekst. Prosent Nivå 2012 Lønnsvekst Enslig kroner 5,4% 5,7% 4,3% 3,7% 4,1% 4,2% Ungt par kroner 5,0% 6,7% 4,5% 4,1% 4,2% 4,2% Etablert par kroner 6,1% 5,2% 4,0% 3,8% 4,4% 4,2% Nivå 2012 Vekst i disponibel inntekt Enslig kroner 5,3% 5,6% 4,4% 3,7% 4,0% 4,2% Ungt par kroner 4,9% 6,5% 4,5% 4,0% 4,1% 4,2% Etablert par kroner 5,9% 5,2% 4,1% 3,8% 4,3% 4,2% Kilde: : og Pöyry 15

16 5 Datagrunnlag og metode Eiendomsmeglerbransjens Boligprisstatistikk er et samarbeid mellom bransjen og Finn.no. Fra november 2011 er Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) eier av statistikken. Frem til og med oktober 2011 var statistikken eid felles av Eff og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Tallgrunnlag fra før 2002 eies av NEF. Statistikken utarbeides av Pöyry Management Consulting (Norway). Statistikken er beregnet på grunnlag av følgende opplysninger om de solgte boligene: boligtype, antall kvadratmeter boligareal (p-rom), kommune og datoene for innmelding av salg og inngåelse av kontrakt mellom kjøper og selger. Statistikken er ikke en totaltelling over solgte boliger. Frem til 2002 er statistikken basert på frivillig rapportering fra medlemmer av NEF, deretter er den basert på salg formidlet av meglere som er medlem av NEF og EFF og annonsert gjennom Finn.no. For 2002 til 2011 har vi registrert 2-4 ganger så mange salg som i Det skyldes først og fremst at vi har lagt om rutinene for datainnsamlingen. I september 2012 var det i alt solgte boliger med i statistikken. Statistikken er produsert før månedsslutt, og boliger solgt de to til tre siste dagene i gjeldende måned mangler i statistikken. Statistikken revideres derfor etter månedslutt, og erfaringsmessig stiger da antall solgte boliger med prosent. Revisjonen betyr imidlertid vanligvis lite for de beregnede prisnivåene. Tabell 12 viser antall solgte boliger i statistikken i perioden 1996-september

17 Tabell 12 Antall solgte boliger i statistikken september 2012 År og måned Enebolig Delt bolig Leilighet SUM Eierleiligheleilighet Andels Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Boliger med manglende opplysninger om kommunen boligen er solgt i, boligtype, areal og priser er ikke med i statistikken. I tillegg trekker vi ut: Boliger som er større enn 500 m 2 Eneboliger og delte boliger som er mindre enn 50 m 2 Leiligheter som er mindre enn 20 m 2 Boliger med priser under kroner pr. m 2 Boliger med priser over kroner pr. m 2. 17

18 5.1 Landsgjennomsnitt og nivåtall De ulike tallene i denne statistikken er regnet ut i flere trinn. Først har vi regnet ut prisnivåene for henholdsvis eneboliger, delte boliger og leiligheter i 52 geografiske regioner. Deretter har vi regnet ut et landsgjennomsnitt for hver boligtype, og til slutt et landsgjennomsnitt for alle boligtyper i Norge. Landsgjennomsnitt for hver boligtype er regnet ut ved å vekte prisene i hver region med andelen omsatte boliger i denne regionen de foregående tre årene. Landsgjennomsnitt for alle boligene er regnet ut ved å vekte prisene på hver boligtype med omsetningen av denne boligtypen de foregående tre årene. Se Tabell 13 nedenfor. Tabell 13 Grunnlag for beregning av vekter som brukes for å lage landsgjennomsnitt for alle boliger VEKTER Basert på Enebolig Delt Leilighet Totalt Fortsettelse Tabell 13 VEKTER Basert på Enebolig Delt Leilighet Totalt De totale salgsprisene for hver boligtype er regnet ut ved hjelp av det som til en hver tid er gjennomsnittlig størrelse på boligene som omsettes. Størrelsen på standardboligen endrer seg noe over tid, og er som vist i Tabell 14 nedenfor. 18

19 Tabell 14 Grunnlag for beregning av vekter som brukes for å lage landsgjennomsnitt for alle boliger AREAL Basert på Enebolig Delt Leilighet Totalt Fortsettelse Tabell 14 AREAL Basert på Enebolig Delt Leilighet Totalt Frem til 2001 er datagrunnlaget salgsinformasjon fra NEF. Fra og med 2002 er datagrunnlaget salgsinformasjon fra Finn.no. Dette innebærer et potensielt brudd i statistikken. For å unngå bruddet korrigerer vi for skiftet i vektene på følgende måte: Årsveksten fra 2002 til 2012 regner vi ut ved å bruke faste vekter. Deretter bruker vi vekstratene til å regne ut nivåtallene bakover. Dette betyr at nivåtallene for tidligere år ikke eksakt tilsvarer de nivåene vi har beregnet i første omgang, men differansen er ikke vesentlig. 5.2 Sesongkorrigering Normalt stiger prisene mest om våren, mens de synker eller flater ut på høsten. For å kunne skille mellom sesongfaktorer, sesongkorrigerer vi tallene. Differansen mellom endringen i faktiske priser og sesongkorrigerte priser tilskrives sesongvariasjoner. Sesongkorrigeringen er gjort ved hjelp av et X-12- ARIMA-program. 19

20 5.3 Definisjoner og begreper i boligbarometeret I boligbarometeret i kapittel 4 benyttes rente etter skatt samt boligpriser og rentekostnadene i forhold til disponibel inntekt før lån er tatt opp, for tre forskjellige husholdninger: A. Enslig førstegangsetablerende som kjøper leilighet i blokk. Husholdningen låner 80 prosent av kjøpesummen og har lån med sikkerhet innenfor 80 prosent av kjøpesummen. Personen har en bruttolønn i 2012 på kroner. Som tilsvarer gjennomsnittlig lønn i «Arbeidere i NHO-bedrifter Arbeidere i alt», jf. Tabell 2.1 i rapport fra TBU etter lønnsoppgjørene B. Førstegangsetablerende par som kjøper rekkehus. Husholdningen låner 80 prosent av kjøpesummen og har lån med sikkerhet innenfor 80 prosent av kjøpesummen. Den ene ektefellen har en bruttolønn i 2012 på kroner, mens den andre har en bruttolønn på kroner. Som tilsvarer gjennomsnittlig lønn i henholdsvis «Staten» og «Kommunene I alt», jf Tabell 2.1 i rapport fra TBU etter inntektsoppgjørene Til sammen har paret en bruttolønn på kroner. C. Etablert par som kjøper enebolig. Husholdningen låner 60 prosent av kjøpesummen og har lån med sikkerhet innenfor 60 prosent av kjøpesummen. Den ene ektefellen har en bruttolønn i 2012 på kroner, mens den andre har en lønn på kroner. Som tilsvarer gjennomsnittlig lønn i henholdsvis «Funksjonerer i NHO-bedrifter I alt» og «Varehandel», jf Tabell 2.1 i rapport fra TBU etter inntektsoppgjørene Til sammen har paret en bruttolønn på kroner. Følgende er felles for alle husholdningene: Ingen nettoformue og de betaler derfor ikke formuesskatt. 28 prosent fradrag for gjeldsrenter. Ingen fradrag utover minste- og oppgjørsfradrag på kroner (2012). Fra og med 2005 er fordelsbeskatningen for bruk av egen bolig opphevet. I boligbarometeret inngår følgende tallstørrelser: Gjennomsnittlig pris på enebolig, delt bolig og leilighet. Prisene er hentet fra Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk. Renter på nye lån med sikkerhet innenfor 60 prosent og 80 prosent av lånetakst. Fra og med 2003 er renteopplysningene hentet fra rentebarometeret til VG/Dine Penger og er basert på rentene i Etnedal Sparebank, DNB Bank, Nordea, Skandiabanken, Storebrand bank, Grue Sparebank, KLP Banken AS, Indre Sogn Sparebank og Sparebank 1 Oslo. I perioden 2002 til 2005 ble opplysingene hentet fra rentebarometeret til Dine Penger, og perioden 1992 til 2002 fra rentebarometeret til Økonomisk rapport. Før 1992 ble rentene anslått på bakgrunn av gjennomsnittlige renter i forretnings- og sparebanker. Lønnsnivåene er vurdert ut fra rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Lønnsveksten fra 2011 til 2012 er hentet fra SSBs prognose i Økonomiske analyser nr. 4/

21 Vedlegg: Prisene i byer og fylker Både gjennomsnittlige boligpriser, formidlingstider og antall solgte boliger varierer betydelig mellom de ulike regionene i statistikken. Variasjonene skyldes først og fremst reelle forskjeller mellom regionene, men også tilfeldige avvik. Prisstatistikken i regionene er mer usikker enn for landet totalt, på grunn av lavt antall solgte boliger i enkelte regioner, samt variasjoner i omsatte boligers kvaliteter fra måned til måned som det ikke kan korrigeres for. Eksempelvis kan enkelte nybygg påvirke prisene relativt mye i områder med få solgte boliger. Tabellene V1 til V4 viser detaljerte tall for prisutviklingen i byer og fylker. Vi presenterer ikke priser for regioner der det ble omsatt fem eller færre boliger i løpet av én måned. Oslo, Bergen og Trondheim er delt opp i bydeler og områder. Bydelene i Oslo omfatter følgende steder: O1 Gamle Oslo: Gamle Oslo + sørvestre del av Helsfyr-Sinsen, Ekebergskråningen og øyene O2 Grünerløkka: Grünerløkka-Sofienberg minus Hausmannskvartalene + nordre del av Helsfyr- Sinsen O3 Sagene: Sagene-Torshov O4 St.Hanshaugen: St.Hanshaugen-Ullevål minus Ullevål hageby mm + Hausmannskvartalene og en del av Sentrum O5 Frogner: Bygdøy-Frogner og Uranienborg-Majorstuen minus øyene + Aker brygge og Filipstad O6 Ullern: Ullern O7 Vestre Aker: Vindern og Røa minus Gaustadområdet O8 Nordre Aker: Grefsen-Kjelsås og Sogn + Ullevål Hageby mm og Gaustad området O9 Bjerke: Bjerke O10 Grorud: Grorud og Romsås O11 Stovner: Stovner og Høybråten O12 Alna: Hellerud og Furuset minus Nordre Trasop og Høybråten + sørøstre del av Helsfyr- Sinsen O13 Østensjø: Bøler, Manglerud og Østensjø + Nordre Trasop O14 Nordstrand: Ekeberg-Bekkelaget, Nordstrand og Lambertseter, minus Ekebergskråningen O15 Søndre Nordstrand: Søndre Nordstrand Områdene i Bergen dekker følgende steder: B1 Arna og Åsane: Kvamme, Arnavågen, Festtangen, Arnatveit, Haukeland, Eidsvåg, Haukås, Jordal, Haukedal, Tertnes, Rolland B2 Bergenhus og Årstad: Fjellsiden, Nordnes, Nøstet, Møhlenpris, Nygard, Sentrum, Løvstakken, Fantoft, Fjøsanger, Landås, Solemsviken B3 Fana og Ytrebygda: Minde, Flesland, Nordås, Kokstad, Sandsli, Titlestad, Sele, Fjellbirkeland, Riple, Haugland B4 Fyllingsdalen og Laksvåg: Varden, Bønes, Fjøsanger, Knappen, Straume, Kongshavn, Håkonsvern, Lyngbø, Ørnafjell, Loddefjord Områdene i Trondheim dekker følgende steder: T1 Sentrum og Byåsen: Tømmerdal, Byåsen, Lade, Leangen, Ringve, Singsaker, Øya T2 Strindheim og Nardo: Nardo, Dragvoll, Lerkendal, Myrvang, Tyholt, Moholt, Kleiva, Dragvoll T3 Saupstad og Heimdal: Haukåsen, Munkvoll, Saupstad, Heggstad, Kattem, Heimstad 21

22 - EFF - FINN.no - Pöyry Management Consulting (Norway) AS Tabell V1 Pris pr. kvadratmeter for alle boliger. Nominelle priser. Års- og månedstall kroner Regioner Årstall Årlig %vis endring Månedstall %endring Antall sep. 11 aug. 12 sep. 12 t-1 sep. 11 aug. 12 sep. 12 Moss 21,5 22,7 23,7 6 % 4 % 23,1 24,4 24,2-0,5 % Sarpsborg 17,0 18,0 19,0 6 % 6 % 18,4 19,4 19,2-1,2 % Fredrikstad 19,3 20,5 21,7 6 % 6 % 20,8 22,2 22,0-1,0 % Resten av Østfold 16,4 17,6 18,8 7 % 6 % 18,1 19,3 19,1-1,1 % SNITT Østfold 18,1 19,3 20,4 6 % 6 % 19,7 20,9 20,7-1,0 % Asker 31,4 34,0 35,9 8 % 6 % 34,6 36,6 36,6-0,1 % Bærum 34,7 38,4 40,4 11 % 5 % 39,1 41,0 41,2 0,5 % Follo 27,5 29,6 31,4 8 % 6 % 30,1 32,0 31,8-0,6 % Øvre Romerike 21,1 22,9 24,6 8 % 7 % 23,3 25,2 25,1-0,6 % Nedre Romerike 25,3 27,2 29,2 7 % 8 % 27,9 29,9 29,7-0,8 % SNITT Akershus 27,3 29,7 31,6 9 % 7 % 30,3 32,3 32,2-0,4 % SNITT Oslo 36,2 39,7 42,8 10 % 8 % 40,7 43,8 43,9 0,2 % Hamar 20,7 22,1 22,7 7 % 3 % 22,4 23,2 22,9-1,4 % Hedmark utenom Hamar 15,4 16,5 17,1 7 % 4 % 16,6 17,6 17,4-1,2 % SNITT Hedmark 17,1 18,2 18,8 7 % 3 % 18,4 19,4 19,1-1,4 % Lillehammer 21,9 24,1 26,3 10 % 9 % 24,9 27,0 26,8-0,6 % Oppland utenom Lillehm. 16,5 18,0 19,3 9 % 7 % 18,4 19,6 19,4-1,0 % SNITT Oppland 18,3 20,0 21,5 9 % 8 % 20,5 22,0 21,8-0,8 % Drammen 21,2 23,7 26,4 12 % 12 % 24,3 27,2 27,1-0,3 % Buskerud utenom Dram. 19,4 20,8 22,6 7 % 9 % 21,2 23,2 23,1-0,8 % SNITT Buskerud 20,0 21,8 24,0 9 % 10 % 22,3 24,8 24,6-0,6 % Tønsberg 22,6 24,0 25,3 6 % 5 % 24,3 26,1 25,9-0,7 % Sandefjord 20,3 21,5 22,7 6 % 5 % 21,9 23,2 23,2-0,1 % Larvik 19,1 19,9 21,2 4 % 6 % 20,2 21,9 21,7-0,8 % Vestf. utm Tøb, Sfj & Lav 19,1 20,2 21,3 6 % 5 % 20,5 22,1 22,0-0,6 % SNITT Vestfold 20,2 21,3 22,5 6 % 5 % 21,6 23,2 23,1-0,5 % Telemark 16,2 17,4 18,4 8 % 6 % 17,8 18,8 18,4-2,0 % Kristiansand 26,4 27,9 28,7 6 % 3 % 28,2 29,0 28,7-1,2 % Agder utenom Krist.sand 20,0 21,5 22,3 8 % 4 % 21,7 22,8 22,6-0,8 % SNITT Agderfylkene 23,3 24,9 25,7 7 % 3 % 25,2 26,0 25,8-1,1 % Stavanger 33,3 37,2 39,9 12 % 7 % 38,2 40,9 41,0 0,3 % Sandnes 28,6 32,2 34,9 13 % 8 % 33,0 35,9 36,0 0,3 % Rogaland utenom S&S 22,7 25,0 26,5 10 % 6 % 25,6 27,1 27,0-0,2 % SNITT Rogaland 28,0 31,2 33,4 11 % 7 % 32,0 34,2 34,3 0,1 % B1 Arna og Åsane 23,6 25,7 27,5 9 % 7 % 26,2 28,1 27,9-0,7 % B2 Bergenhus og Årstad 31,7 34,7 37,3 9 % 7 % 35,4 38,1 38,0-0,2 % B3 Fana og Ytrebygda 26,9 29,5 31,6 9 % 7 % 30,0 32,4 32,4 0,0 % B4 Fyllingsdalen og Laksevåg 24,4 27,0 28,7 11 % 7 % 27,4 29,5 29,4-0,3 % SNITT Bergen 27,6 30,2 32,3 10 % 7 % 30,8 33,0 32,9-0,3 % Hordaland utenom Bergen 21,6 22,6 23,9 5 % 6 % 22,8 24,5 24,2-0,9 % SNITT Hordaland 25,9 28,2 30,0 9 % 6 % 28,7 30,7 30,5-0,5 % Møre- og Romsdal 19,7 21,1 22,4 7 % 6 % 21,6 22,9 22,7-0,8 % T1 Sentrum og Byåsen 28,5 31,4 34,0 10 % 8 % 32,2 35,0 35,1 0,2 % T2 Strindheim og Nardo 27,0 29,9 32,3 11 % 8 % 30,6 33,4 33,4-0,2 % T3 Saupstad og Heimdal 21,9 24,7 26,8 12 % 9 % 25,5 27,6 27,5-0,6 % SNITT Trondheim 26,7 29,6 32,1 11 % 8 % 30,4 33,1 33,1-0,1 % Resten av Trøndelag 18,3 19,9 21,2 8 % 6 % 20,3 21,8 21,5-1,4 % SNITT Trøndelagsfylkene 23,4 25,8 27,9 10 % 8 % 26,4 28,8 28,7-0,4 % Tromsø 26,1 27,5 29,1 5 % 6 % 27,8 30,3 30,2 0,0 % Resten av Nord-Norge 18,9 20,5 22,2 8 % 8 % 20,9 22,8 22,5-1,2 % SNITT Nord-Norge 20,7 22,2 23,9 7 % 8 % 22,6 24,7 24,5-0,8 % SUM 25,4 27,7 29,7 9,0 % 7,3 % 28,3 30,5 30,4-0,3 % Kilde: NEF, EFF, FINN.no og Pöyry Prisene for 2011 gjelder kun t.o.m. november Note: " " betyr at det kun er obsertvert 5 eller færre salg - og da publiseres ingen priser 22