Rapport Semesteroppgave i datasikkerhet Harald Dahle (795955) og Joakim L. Gilje (796196)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Semesteroppgave i datasikkerhet Harald Dahle (795955) og Joakim L. Gilje (796196)"

Transkript

1 Rapport Semesteroppgave i datasikkerhet Harald Dahle (795955) og Joakim L. Gilje (796196) Sammendrag Oppgaven går ut på å implementere RSA-krypteringen. Deloppgaver for denne krypteringen er å implementere nøkkelgenerator, kryptering og dekryptering. Det å implementere en nøkkelgenerator for RSA-krypteringen krever igjen at det er tilgjengelig en funksjon for å finne primtall. Valg av verktøy Da offentlig-nøkkel kryptering involverer bruk av store tall (som går langt utover 32 og 64-bits), har det også vært bruk for funksjonalitet for å jobbe med så store tall. Vi anså det som langt utenfor rammene av oppgaven å implementere et slikt bibliotek. På grunn av dette valgte vi å se etter et bibliotek og funksjoner for å jobbe mot svært store tall fra en tredje part. Valget falt på libcrypto, som er en del av OpenSSL [1]. Dette ga oss også en fordel da hovedoppgaven til libcrypto er nettopp kryptering, og vi har hatt muligheten til å verifisere f.eks. primtallene funnet ved vår implementasjon mot OpenSSL. Oppgaven er programmert i C. Utenom libcrypto er det kun benyttet standard C funksjoner. Oppgaven er utviklet og testet på IRIX, Solaris, MacOS X og Linux. Om RSA RSA er en algoritme for kryptering og dekryptering. Spesielt for RSA i motsetning tradisjonelle krypteringsalgoritmer er at man har en offentlig og en privat nøkkel. Den offentlige nøkkelen kan gjøres tilgjengelig for resten av verden (også «skumle» mennesker), mens man må se til at den private nøkkelen holdes hemmelig. RSA nøkkelgenerering består i 5 steg: 1. finn to ulike primtall, p og q 2. finn produktet av p og q, n 3. finn totient, (p-1)(q-1) 4. finn e, hvor e er mindre enn totient og relativt primtall til totient 5. finn d, som er invers av e modulo totient Offentlig nøkkel består av e og n, mens privat nøkkel består av d og n. Kryptering består da av C=M e mod n, mens dekryptering består av M =C d mod n. Her er M meldingen i klartekst, mens C er den krypterte meldingen (cipher-tekst). Implementering av oppgaven For å lære implementasjonen av RSA, har vi brukt Wikipedia [2] og Cryptography and Network Security [3]. Det å generere RSA nøkler krever i tillegg implementering av «Modular Exponentiation», «MillerRabin-test» og «Extended Euclidean Greatest Common Divisor». Her har vi fått hjelp av Wikipedia [4][5], Cryptography and Network Security [6], samt Algorithm Design [7]. RSA kryptering og dekryptering består kun av «Modular Exponentiation». «Modular Exponentiation» er regnestykker på følgende form: a b mod c. Årsaken til at man benytter en spesiell algoritme her, er for å slippe å regne ut a b som blir et nesten uendelig stort tall. I stedet «kortes» tallet hele tiden ned ved å trekke modulo-delen inn i regnestykket. «MillerRabin-test» er en algoritme for å sjekke om et tall kan være primtall. Dette er en av de største usikkerhetene ved hele nøkkelgenereringen da man aldri kan være sikker på at det er et primtall. For et tall n vil det kreve en sjekk på alle tall opp til n før man kan verifisere at n er et primtall. Da RSA-nøkler med størrelse på 2048 bit genereres ved to 1024-tall, blir det for mange tester å utføre i praksis. «MillerRabin-testen» vil istedet gi beskjed dersom det med sikkerhet kan

2 sies at tallet er faktoriserbart. For å minke sannsynligheten for å feilaktig godkjenne et faktoriserbart tall som et primtall, blir tallene testet 10 ganger. I gjennomsnitt skal man utføre 0.5 ln n søk [6]. «Extended Euclidean GCD» er en måte å regne ut den største felles nevner (GCD) mellom to tall. Det brukes under nøkkelgenerering under steg 4 og steg 5 (stegene er også angitt i kildekoden, under funksjonen generatekey(unsigned int)). I steg 4 ønsker en å sjekke at tallet e er relativt primtall til totienten, mens man i steg 5 ønsker å finne et tall d som tilfredstiller formelen de 1 mod totient. Begge deler kan finnes ved denne algoritmen, man må bare ta hensyn til hvilket tall som skal returneres fra funksjonen. Resultater Programmet er et enkelt kommandolinjebasert program. Man kan generere nøkler ved argumentet 'genkey' og ønsket bitlengde for nøkkelen. Programmet vil da generere et offentlig nøkkelpar og lagre offentlig nøkkel i filen pub, mens privat nøkkel lagres i priv. I tidligere versjoner av programmet ble libcrypto også brukt til å verifisere primtallene p og q under nøkkelgenerering. For å kryptere kaller man opp programmet med argumentet 'encrypt' samt hvilken nøkkel som skal brukes til krypteringen. Kryptert tekst lagres i filen cipher.txt. Tilsvarende for dekryptering kalles programmet med argumentet 'decrypt' samt hvilken nøkkel som skal brukes til dekrypteringen. Dekryptert tekst lagres i filen plain.txt. Programmet vil lese inn data fra stdin, og ofte er det enkleste på en Unix-plattform å bruke en «pipe»,, for å sende data inn til programmet. Eksempler på bruk # generering av et 2048-bits nøkkelpar./rsacrypt genkey 2048 # kryptere filen tekst cat tekst./rsacrypt encrypt mottakers-offentlige-nøkkel # dekryptere en mottatt fil mottatt-tekst cat mottatt-tekst./rsacrypt decrypt min-private-nøkkel Vi har verifisert «Modular Exponentiation», «Extended Euclidean GCD» og «Miller-Rabin test» mot implementasjoner som allerede eksisterer i OpenSSL, og fått bekreftet at disse fungerer korrekt. Begrensninger av implementeringen Når man krypterer en tekst blir den krypterte teksten lagret som en heksadesimal streng. Det betyr at den krypterte teksten bruker dobbel så stor plass som nødvendig. Under dekryptering blir den dekrypterte meldingen lagret som en streng, noe som forhindrer kryptering av binærer. Disse to tilfellene ville vært trivielle å forbedre, men vi ønsket ikke å komplisere oppgaven unødvendig. Vi har oppnådd hva vi ønsket. Konklusjon Programmet fungerer, og vi kan med sikkerhet si at programmet transformerer en klartekst til noe annet. Det er dessverre vanskelig for oss å verifisere en 2048-bits kryptering, men programmet har blitt testet ut fra blant annet eksempler gitt i boken med suksess.

3 Referanser [1] OpenSSL: [2] Wikipedia artikkel om RSA: [3] Cryptography and Network Security: kapittel 9 [4] Wikipedia artikkel om Miller-Rabin primtallstest: [5] Wikipedia artikkel om Extended Euclidean algoritmen: [6] Cryptography and Network Security: Kapittel 8 [7] Algorithm Design: Kapittel 10.1 Koden vår ligger under CVS-kontroll på

4 Kildekode Revision 1.13, Thu Oct 27 12:29: UTC CVS Tags: HEAD #include <math.h> #include <stdio.h> #include <stdlib.h> #include <string.h> #include <openssl/bn.h> BIGNUM* one; BIGNUM* two; BN_CTX* BN_context; millerrabin-testen skal kjã res flere ganger derfor opprettes det et sett med BN som er felles for hvert kall typedef struct millerrabinbntemp { BIGNUM* d; BIGNUM* a; BIGNUM* tmp; BIGNUM* compare; BIGNUM* range; BIGNUM* testm1; BIGNUM* r; millerrabinbntemp; denne koden er presentert flerne steder... (bl.a. Figur 9.7, side 273 i CNS) b: base, e: exponent, m: modulus target: BN hvor resultatet lagres r: temp-verdi (raskere kalkulasjon nã r denne kjã res ofte) void modexponentiationbn(bignum* target, BIGNUM* b, BIGNUM* e, BIGNUM* m, BIGNUM* r) { int i; BN_set_word(target, 1); for (i = BN_num_bits(e); i >= 0; i--) { BN_mod_sqr(r, target, m, BN_context); if (BN_is_bit_set(e,i)) { BN_mod_mul(target, r, b, m, BN_context); else { BN_copy(target, r); return; initialiser innholdet i struct millerrabinbntemp void millerrabinbninit(millerrabinbntemp* bntemp) {

5 bntemp->d = BN_new(); bntemp->a = BN_new(); bntemp->tmp = BN_new(); bntemp->compare = BN_new(); bntemp->range = BN_new(); bntemp->testm1 = BN_new(); bntemp->r = BN_new(); rydd opp etter millerrabin-testen void millerrabinbnfree(millerrabinbntemp* bntemp) { BN_free(bnTemp->d); BN_free(bnTemp->a); BN_free(bnTemp->tmp); BN_free(bnTemp->compare); BN_free(bnTemp->range); BN_free(bnTemp->testM1); BN_free(bnTemp->r); Dette er en implementasjon av algoritmen presentert side 244 i CNS, og test - nummer à teste (n i boka) times - antall ganger à test Miller-Rabin testen viser egentlig om et tall med sikkerhet kan faktoriseres. Derfor returnerer testen sann (1) hvis tallet test kan faktoriseres. int millerrabintestbn(bignum* test, unsigned int times, millerrabinbntemp* bntemp) { unsigned int twoexp = 0; unsigned int i, j; unsigned int ok = 0; BN_sub(bnTemp->testM1, test, one); BN_copy(bnTemp->d, bntemp->testm1); while (! BN_is_odd(bnTemp->d)) { twoexp++; BN_rshift1(bnTemp->d, bntemp->d); // selve testen for (i = 0; i < times; i++) { BN_rand_range(bnTemp->a, test); if (BN_is_zero(bnTemp->a)) BN_one(bnTemp->a); ok = 0; modexponentiationbn(bntemp->compare, bntemp->a, bntemp->d, test, bntemp->r); if (BN_is_one(bnTemp->compare)) { // printf("inconclusive on T1: modexponentiation(a, yarr, test) == 1\n"); continue;

6 for (j = 0; j < twoexp; j++) { BN_set_word(bnTemp->range, (unsigned long) j); BN_exp(bnTemp->tmp, two, bntemp->range, BN_context); BN_mul(bnTemp->tmp, bntemp->tmp, bntemp->d, BN_context); >tmp, test, bntemp->r); modexponentiationbn(bntemp->compare, bntemp->a, bntemp- if (! BN_cmp(bnTemp->compare, bntemp->testm1)) { // printf("inconclusive on T2: modexponentiation(a, pow(2, j) * yarr, test) == (test - 1)\n"); ok = 1; break; if (ok) continue; // printf("composite\n"); // printf("probably prime\n"); return 0; et ganske dã rlig funksjonsnavn... dette er en implementasjon av "extended euclidean algorithm" relprime: angir om man tester pã om man har funnet to relative primtall (steg 4 i RSA-keygen) void extgcdbn(bignum* target, BIGNUM* z, BIGNUM* x, int relprime) { BIGNUM *a, *b, *c, *p, *q, *r, *s, *quot, *new_r, *new_s, *temp; a = BN_new(); b = BN_new(); c = BN_new(); p = BN_new(); q = BN_new(); r = BN_new(); s = BN_new(); quot = BN_new(); new_r = BN_new(); new_s = BN_new(); temp = BN_new(); BN_copy(a,z); BN_copy(b,x); BN_one(p); BN_one(s); BN_zero(q); BN_zero(r); while (! BN_is_zero(b)) { BN_div(quot, c, a, b, BN_context); BN_copy(a,b); BN_copy(b,c); BN_mul(temp,quot,r,BN_context); BN_sub(new_r,p,temp); BN_mul(temp,quot,s,BN_context); BN_sub(new_s,q,temp); BN_copy(p,r); BN_copy(q,s); BN_copy(r,new_r); BN_copy(s,new_s); // printf("p %s, q %s, r %s, s %s\n", BN_bn2dec(p), BN_bn2dec(q),

7 BN_bn2dec(r), BN_bn2dec(s)); if (relprime) { BN_copy(target, a); else { if (q->neg) { BN_add(target,s,q); else { BN_copy(target,q); BN_free(a); BN_free(b); BN_free(c); BN_free(p); BN_free(q); BN_free(r); BN_free(s); BN_free(quot); BN_free(new_r); BN_free(new_s); BN_free(temp); // printf("target %s\n", BN_bn2dec(target)); genererer en 'bits' stor RSA-nà kkel privat nã kkel lagres i filen 'priv' offentlig nã kkel lagres i filen 'pub' void generatekey(unsigned int bits) { BIGNUM* p = BN_new(); BIGNUM* q = BN_new(); BIGNUM* n = BN_new(); BIGNUM* totient = BN_new(); BIGNUM* d = BN_new(); BIGNUM* e = BN_new(); BIGNUM* gcd = BN_new(); unsigned p_tests = 1; unsigned q_tests = 1; millerrabinbntemp bntemp; FILE* key; // pã de fleste *NIX-plattformer blir random-generatoren til // OpenSSL automatisk seeded if (! RAND_status()) { printf("error; random-generator has not been seeded\n"); exit(1); // STEG 1 // generer et tilfeldig oddetall if (! BN_rand(p, (bits / 2), 1, 1)) { printf("error generating rand p\n"); if (! BN_rand(q, (bits / 2), 1, 1)) { printf("error generating rand q\n"); millerrabinbninit(&bntemp); printf("generating p\n"); while (millerrabintestbn(p, 10, &bntemp)) { BN_add(p, p, two); p_tests++;

8 printf("generating q\n"); while (millerrabintestbn(q, 10, &bntemp)) { BN_add(q, q, two); q_tests++; millerrabinbnfree(&bntemp); printf("p tested %d times, q tested %d times\n", p_tests, q_tests); // STEG 2 BN_mul(n, p, q, BN_context); // STEG 3 BN_sub_word(p, 1UL); BN_sub_word(q, 1UL); BN_mul(totient, p, q, BN_context); // STEG 4 do { BN_set_word(e, 0); while (BN_is_one(e) BN_is_zero(e)) { BN_rand_range(e, totient); extgcdbn(gcd, totient, e, 1); while (! BN_is_one(gcd)); // STEG 5 extgcdbn(d, totient, e, 0); key = fopen("priv", "w"); BN_print_fp(key, n); fprintf(key, "\n"); BN_print_fp(key, d); fprintf(key, "\n"); fclose(key); key = fopen("pub", "w"); BN_print_fp(key, n); fprintf(key, "\n"); BN_print_fp(key, e); fprintf(key, "\n"); fclose(key); printf("remember TO PROTECT FILE 'priv'\n"); krypterer stdin, lagrer til cipher.txt bruker offentlig nã kkel fra 'key' void RSAencrypt(FILE* key) { BIGNUM *n, *e, *plain, *cipher, *temp; size_t n_size, e_size; char *nstr, *estr; unsigned char *plaintext; unsigned int textpos = 0; unsigned int bitsize = 0; FILE* ciphertext; n_size = 1; while (fgetc(key)!= 0x0a) n_size++; e_size = 1; while (fgetc(key)!= 0x0a)

9 e_size++; if (n_size < e_size) { printf("error; n_size < e_size\n"); exit(1); bitsize = n_size - 1; nstr = malloc(n_size); estr = malloc(e_size); rewind(key); fread(nstr, n_size, 1, key); fread(estr, e_size, 1, key); nstr[bitsize] = 0x0; estr[bitsize] = 0x0; n = BN_new(); e = BN_new(); plain = BN_new(); cipher = BN_new(); temp = BN_new(); BN_hex2bn(&n, nstr); BN_hex2bn(&e, estr); ciphertext = fopen("cipher.txt", "w"); plaintext = malloc(bitsize / 2); while (! feof(stdin)) { char current = getchar(); if (feof(stdin)) { plaintext[bitsize / 2] = 0x0; textpos = bitsize; // printf("end!\n"); else { plaintext[textpos] = current; textpos++; if (textpos >= (bitsize / 2)) { plaintext[bitsize / 2] = 0x0; BN_bin2bn(plaintext, bitsize / 2, plain); modexponentiationbn(cipher, plain, e, n, temp); // printf("%s => %s\n", BN_bn2hex(plain), BN_bn2hex(cipher)); fprintf(ciphertext, "%0*s", bitsize, BN_bn2hex(cipher)); textpos = 0; memset(plaintext, 0, bitsize / 2); fclose(ciphertext); dekrypterer stdin, lagrer til plain.txt bruker privat nã kkel fra 'key' void RSAdecrypt(FILE* key) { BIGNUM *n, *d, *plain, *cipher, *temp; size_t n_size, d_size; char *nstr, *dstr;

10 char *ciphertext; unsigned char *plaintext; unsigned int textpos = 0; unsigned int bitsize = 0; FILE* plaintext; n_size = 1; while (fgetc(key)!= 0x0a) n_size++; d_size = 1; while (fgetc(key)!= 0x0a) d_size++; if (n_size < d_size) { printf("error; n_size < d_size\n"); exit(1); bitsize = n_size - 1; nstr = malloc(n_size); dstr = malloc(d_size); rewind(key); fread(nstr, n_size, 1, key); fread(dstr, d_size, 1, key); nstr[bitsize] = 0x0; dstr[bitsize] = 0x0; n = BN_new(); d = BN_new(); plain = BN_new(); cipher = BN_new(); temp = BN_new(); BN_hex2bn(&n, nstr); BN_hex2bn(&d, dstr); plaintext = fopen("plain.txt", "w"); ciphertext = malloc(bitsize); plaintext = malloc(bitsize); while (! feof(stdin)) { char current = getchar(); ciphertext[textpos] = current; textpos++; if (textpos >= (bitsize)) { ciphertext[bitsize] = 0x0; BN_hex2bn(&cipher, ciphertext); modexponentiationbn(plain, cipher, d, n, temp); // printf("%s => %s\n", BN_bn2hex(cipher), BN_bn2hex(plain)); BN_bn2bin(plain, plaintext); fprintf(plaintext, "%.*s", bitsize, plaintext); textpos = 0; fclose(plaintext);

11 int main (int argc, const char * argv[]) { FILE* key; dir\n" dir\n"); one = BN_new(); two = BN_new(); BN_context = BN_CTX_new(); BN_set_word(one, 1UL); BN_set_word(two, 2UL); if (argc <= 1) { printf("usage: \n" "\t'genkey (bits)': Generate Private/Public\n" "\t'encrypt': encrypts stdin using key in current "\t'decrypt': decrypts stdin using key in current if (! strcmp(argv[1], "genkey")) { unsigned int bits; if (argc <= 2) { printf("missing keylength\n"); bits = strtol(argv[2], NULL, 10); printf("generating %d bits key\n", bits); // TODO: sjekk stã rrelsen av nã kkel generatekey(bits); return 0; if (! strcmp(argv[1], "encrypt")) { if (argc <= 2) { printf("specify which private keyfile to use\n"); key = fopen(argv[2], "r"); if (! key) { printf("failed to open keyfile\n"); RSAencrypt(key); fclose(key); return 0; if (! strcmp(argv[1], "decrypt")) { if (argc <= 2) { printf("specify which private keyfile to use\n"); key = fopen(argv[2], "r"); if (! key) { printf("failed to open keyfile\n"); RSAdecrypt(key); fclose(key); return 0;

12 return 0;

1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO

1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO 1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO Program fra sekunder Lag et program som leser inn en tid i sekunder (et stort tall). Deretter skal programmet skrive ut hvor mange timer, minutter og sekunder dette

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet består av:

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 14: Kryptering og steganografi

INF1040 Oppgavesett 14: Kryptering og steganografi INF1040 Oppgavesett 14: Kryptering og steganografi (Kapittel 19) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv - og Prøv selv - oppgavene. Fasitoppgaver 1. Krypter følgende strenger ved

Detaljer

Steg 1: Regneoperasjoner på en klokke

Steg 1: Regneoperasjoner på en klokke Diffie-Hellman nøkkelutveksling Skrevet av: Martin Strand Kurs: Python Tema: Tekstbasert, Kryptografi Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Du har tidligere

Detaljer

Database security. Kapittel 14 Building Secure Software. Inf329, Høst 2005 Isabel Maldonado st10900@student.uib.no

Database security. Kapittel 14 Building Secure Software. Inf329, Høst 2005 Isabel Maldonado st10900@student.uib.no Database security Kapittel 14 Building Secure Software Inf329, Høst 2005 Isabel Maldonado st10900@student.uib.no Kort introduksjon Database er en organisert samling av data. SQL(Structured Query Language)

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: DD.MM.YYYY Mål for denne øvinga:

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Lynkurs i shellprogrammering under Linux

Lynkurs i shellprogrammering under Linux Lynkurs i shellprogrammering under Linux Interaktiv bruk av shell Shell/skall er en applikasjon som lar bruker taste inn tekstlige kommandoer til Linux en og en linje om gangen (leser linjer fra stdin).

Detaljer

Kryptering Kongruensregning Kongruensregning i kryptering Litteratur. Hemmelige koder. Kristian Ranestad. 9. Mars 2006

Kryptering Kongruensregning Kongruensregning i kryptering Litteratur. Hemmelige koder. Kristian Ranestad. 9. Mars 2006 i kryptering 9. Mars 2006 i kryptering i kryptering i kryptering En hemmelig melding Kari sender til Ole den hemmelige meldingen: J MPWF V siden responsen er litt treg prøver hun påny med: U EVOL I Nå

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 1 LF LØSNINGSFORSLAG Mål for denne øvinga:

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Algoritmer og Datastrukturer

Algoritmer og Datastrukturer Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Torsdag 3. november 2, kl. 9. - 14. Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 3 Utlevert : Uke 7 Innleveringsfrist : 26. februar 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Gruppearbeid: 2-3 personer pr. gruppe. Oppgave 1 Vi skal lage

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Oppgaver til kapittel 19 - Kryptering og steganografi

Oppgaver til kapittel 19 - Kryptering og steganografi Oppgaver til kapittel 19 - Kryptering og steganografi Oppgave 1 - Cæsars kode (plenum) I symmetrisk kryptering brukes samme nøkkel både for å kryptere og dekryptere. Avhengig av hvordan nøkkelen utformes

Detaljer

Steg 1: Rest etter divisjon

Steg 1: Rest etter divisjon Primtall og effektivitet Skrevet av: Martin Strand Kurs: Python Tema: Tekstbasert, Kryptografi Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon I matematikktimene

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 2 Frist: 2016-01-29 Mål for denne øvingen:

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin.

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgaver uke 35: Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgave 1. Skriv et C-program som leser mål i tommer og skriver det ut i fot og tommer. (Det er 12 tommer

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Deklarasjon av nye typer Typekonvertering Regning med pekere Pekere til funksjoner Pekere til pekere til... Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere lint Kompilatormeldinger Egne

Detaljer

Løsningsforslag EKSAMEN

Løsningsforslag EKSAMEN 1 Løsningsforslag EKSAMEN Emnekode: ITF20006 000 Dato: 18. mai 2012 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater Faglærer: Gunnar Misund

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Ingen. Elektronisk (WiseFlow) Robert Pettersen

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Ingen. Elektronisk (WiseFlow) Robert Pettersen Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 20.02.2017 Klokkeslett: 09:00 13:00 INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Sted: Teorifagbygget, Hus 3,

Detaljer

Offentlig nøkkel kryptografi og RSA

Offentlig nøkkel kryptografi og RSA Offentlig nøkkel kryptografi og RSA Jens Otto Hatlevold Jan Magne Tjensvold Oktober 2006 Sammendrag Utgangspunktet for prosjektet er offentlig nøkkel kryptografi og hvordan denne teknikken benyttes i praksis.

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

Kryptering med vigenere-metoden

Kryptering med vigenere-metoden Kryptonøtt Skrevet av: Arve Seljebu Kurs: Python Tema: Tekstbasert Fag: Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Kryptering har lenge vært i bruk i kommunikasjon. Faktisk

Detaljer

Nybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker

Nybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker Nybegynnerkurs i C Øyvind Grønnesby 14. oktober 2004 Introduksjon pass-by-value svakt typet portabel assembler siste ISO-standard er C99 Hello world #i n c l u d e < s t d l i b. h> #i n c l u d e

Detaljer

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort INF1010 notat: Binærsøking og quicksort Ragnhild Kobro Runde Februar 2004 I dette notatet skal vi ta for oss ytterligere to eksempler der rekursjon har en naturlig anvendelse, nemlig binærsøking og quicksort.

Detaljer

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 Oppgave 1 I denne oppgaven skal vi lage et klassehiearki av drikker. Alle klassene i hiearkiet skal implementere følgende grensesnitt p u b l i c i n t e r f a c e Drikkbar

Detaljer

Hash-funksjoner. Introduksjon. Steg 1: Strekkoder. Eksempel. Skrevet av: Martin Strand

Hash-funksjoner. Introduksjon. Steg 1: Strekkoder. Eksempel. Skrevet av: Martin Strand Hash-funksjoner Skrevet av: Martin Strand Kurs: Python Tema: Tekstbasert, Kryptografi Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Tidligere har vi sett hvordan

Detaljer

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Introduksjon Vi vil nå jobbe videre med skilpaddekunsten fra tidligere. Denne gangen skal vi tegne forskjellige figurer som kalles fraktaler. Fraktaler er figurer

Detaljer

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen.

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen. Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Webprogrammering høsten 2015 //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo();

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser. Løsningsforslag

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser. Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser Løsningsforslag Oppgave 1 Redusert trappeform og løsning av lineære likningssystemer a) Totalmatrisa blir Vi tilordner dette i MATLAB: 5 1 1

Detaljer

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, metoder med returverdier og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve Repetisjon fra forrige uke: while Syntaks: while (condition) do1; do2;... Eksempel:

Detaljer

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 I denne oppgaven skal vi tenke oss at vi vil holde et register over alle norske ord (med alle bøyninger), og at vi skal lage operasjoner som kan brukes til f.

Detaljer

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

Sikkerhet i GSM mobilteleforsystem

Sikkerhet i GSM mobilteleforsystem Sikkerhet i GSM mobilteleforsystem Sikkerhet i GSM mobilteleforsystem... 1 En enkel krypteringsmetode... 1 Oversikt over GSM... 2 Autentisering av telefon og SIM-kort... 3 IMEI og sjekksum... 3 IMSI og

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 20 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Bokmål Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering Torsdag 27. november 2014 Tid: 09:00 14:00

Detaljer

Øvingsforelesning 3 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 3 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 3 Python (TDT4110) For og While-løkker Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Gjennomgang av øving 1 Programmering for Øving 3 2 Studasser og Piazza Studasser er der for å hjelpe

Detaljer

Populærvitenskapelig foredrag Kryptering til hverdag og fest

Populærvitenskapelig foredrag Kryptering til hverdag og fest IN1020 - Introduksjon til datateknologi Populærvitenskapelig foredrag 18.10.2017 Kryptering til hverdag og fest Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 18. oktober Populærvitenskapelig

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 Delkapittel 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær Side 1 av 16 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær 9.2.1 B-tre av orden 4 eller 2-3-4 tre Et rød-svart tre og et

Detaljer

Client-side Security

Client-side Security Client-side Security Kap. 15, Building Secure Software 31. oktober 2005 Inf 329, Utvikling av sikre applikasjoner Ståle Andreas Kleppe Innledning Never trust the client Klienten

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002

LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 LØSNINGSFORSLAG SIF55 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 8. desember 22 Oppgave a) Vi vil ha 77x (mod 3), så vi trenger en

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 11 - Delkapittel 11.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 11 - Delkapittel 11.2 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 11 - Delkapittel 11.2 11.2 Korteste vei i en graf 11.2.1 Dijkstras metode En graf er et system med noder og kanter mellom noder. Grafen kalles rettet Notasjon Verdien

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Skal kunne forstå og

Detaljer

Kryptogra og elliptiske kurver

Kryptogra og elliptiske kurver Kryptogra og elliptiske kurver Eivind Eriksen Høgskolen i Oslo Gjesteforelesning, 7. november 2007 Eivind Eriksen (Høgskolen i Oslo) Kryptogra og elliptiske kurver 1 / 23 Plan: 1 Generelt om kryptogra

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.3

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.3 Delkapittel 1.3 Ordnede tabeller Side 1 av 70 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.3 1.3 Ordnede tabeller 1.3.1 Permutasjoner En samling verdier kan settes opp i en rekkefølge. Hver

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 25. mai 2005 Varighet: 4 timer (9:00 13:00) Fagnummer: LO182D Fagnavn: Programmering i C++ Klasse(r): FU

Detaljer

Oversikt over kryptografi

Oversikt over kryptografi Oversikt over kryptografi Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Person A ønsker å sende meldingen Ha det! til person B, og ønsker å benytte RSAalgoritmen for å kryptere den. Den offentlige nøkkelen

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.8

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.8 Delkapittel 1.8 Algoritmeanalyse Side 1 av 12 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 1 - Delkapittel 1.8 1.8 Algoritmeanalyse 1.8.1 En algoritmes arbeidsmengde I Delkapittel 1.1 ble det definert og diskutert

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 5 Frist: 2016-02-19 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn?

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn? Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN

Detaljer

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer)

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer) Algoritmeanalyse (og litt om datastrukturer) Datastrukturer definisjon En datastruktur er den måten en samling data er organisert på. Datastrukturen kan være ordnet (sortert på en eller annen måte) eller

Detaljer

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 15. desember 1998 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 Delkapittel 9.1 Generelt om balanserte trær Side 1 av 13 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 9.1 Generelt om balanserte trær 9.1.1 Hva er et balansert tre? Begrepene balansert og

Detaljer

Kryptering med Vigenère-metoden

Kryptering med Vigenère-metoden Kryptonøtt Skrevet av: Arve Seljebu Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Python Tema: Tekstbasert Fag: Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Kryptering har vore i bruk

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN

KONTINUASJONSEKSAMEN Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi KONTINUASJONSEKSAMEN FAGNAVN: FAGKODE: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 9. august 2002 KLASSE(R): 01HIND*, 01HINE*, 01HDMU*, 01HING*

Detaljer

Oppgave 1 a. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 1 b

Oppgave 1 a. INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Oppgave 1 b Oppgave 1 1 a INF1020 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 14: Gjennomgang av eksamen vår 2001 oppgave 1,2,4 Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Oppgave 1 a Programmer en ikke-rekursiv

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

Mer om C programmering og cuncurrency

Mer om C programmering og cuncurrency Mer om C programmering og cuncurrency Lars Vidar Magnusson September 23, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 23, 2011 1 / 19 Oversikt Mer om C programmering

Detaljer

EKSAMEN. Algoritmer og datastrukturer. Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består av 11 sider inklusiv vedlegg og denne forsiden.

EKSAMEN. Algoritmer og datastrukturer. Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består av 11 sider inklusiv vedlegg og denne forsiden. EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: Eksamenstid: 20. mai 2008 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: 4 A4-sider (2 ark) med valgfritt innhold Kalkulator Faglærer: Mari-Ann

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Løsningsforslag for eksamensoppgave, våren 2004

Løsningsforslag for eksamensoppgave, våren 2004 Løsningsforslag for eksamensoppgave, våren 2004 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning Oppgave 1 Node.h // I oppgaven i n d i k e r e s d e t a t en s k a l kunne l a g r e t a l

Detaljer

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad.

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Tre på rad Erfaren Python Introduksjon På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Steg 1: Tegne

Detaljer

Repetisjon Novice Videregående Python PDF

Repetisjon Novice Videregående Python PDF Repetisjon Novice Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal vi repetere litt Python-syntaks. Hele dette kurset er for de som har programmert Python før. Dersom ikke har mye erfaring med

Detaljer

HØYSKOLEN I OSLO, AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

HØYSKOLEN I OSLO, AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING HØYSKOLEN I OSLO, AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Eksamensoppgave i kurset: Programmering i C++. Fagnr: LV 121 A Eksamensdato: 10 februar, 2003. Faglærer: Cecilie Rolstad Antall oppgaver: 5 Antall sider,

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 9: 19. - 25. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 9: 19. - 25. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 9: 19. - 25. okt (INF1000 - Høst 2011) HashMap, innstikksortering, javadoc (kap. 9.1-9.11, m.m. i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse er løsningsforslag. Løsningene

Detaljer

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Øving 7 1 Teori a) Konverter tallet 69 fra det desimale til det binære og

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap, programmering og datastrukturer L 176 A EKSAMENSDATO: 5. januar 1999 KLASSE: 97HINDA / 97HINDB / 97HDMUA TID: 09.00-14.00

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: 2014-01-24 Mål for denne øvinga:

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N FAGNAVN: Grunnleggende programmering FAGNUMMER: IMT 1031 EKSAMENSDATO: 19.desember 2005 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting Logikk er sentralt både i matematikk og programmering, og en innføring i de enkleste delene av logikken er hovedtema i dette kapitlet I tillegg ser vi litt

Detaljer

Administrivia INF 3110/ INF /02/2005 1

Administrivia INF 3110/ INF /02/2005 1 Administrivia Arild Fines Studentassistent for INF5110 Tok INF5110 våren 2004 Ingen tradisjonelle gruppetimer Veiledning over epost og/eller ved treffetid arild.fines@broadpark.no 03/02/2005 1 Lex/Flex

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Teorifagb, hus 3, og og Adm.bygget, Aud.max og B.

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Teorifagb, hus 3, og og Adm.bygget, Aud.max og B. Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 06.12.2016 Klokkeslett: 09:00 13:00 INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript I denne øvinga skal vi lære oss mer om skript. Et skript kan vi se på som et lite program altså en sekvens av kommandoer. Til sist skal vi se

Detaljer

static int ant_steiner; //antall steiner static int teller2 = 0; //teller for printing til Thread^ murer; //murertråden

static int ant_steiner; //antall steiner static int teller2 = 0; //teller for printing til Thread^ murer; //murertråden Øving 4 Thorstein Brekke Operativsystemer Oppgave 1 Kode for Murer: // Uke4oppgave1murer.cpp : main project file. #include "stdafx.h" using namespace System; using namespace Threading; using namespace

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

ECC i akademia vs. industrien

ECC i akademia vs. industrien Conax AS 2007 RSA ECC Utbredelse Kampen mellom ECC og RSA har pågått lenge. I akademia går ECC av som vinner, mens i industrien er det fortsatt RSA som gjelder. RSA RSA ECC Utbredelse I 1977 publiserte

Detaljer

Ny/utsatt EKSAMEN. Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00

Ny/utsatt EKSAMEN. Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Ny/utsatt EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet

Detaljer

Betinget eksekvering og logiske tester i shell

Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget

Detaljer

Kondisjonstest. Algoritmer og datastrukturer. Python-oppgaver. Onsdag 6. oktober Her er noen repetisjonsoppgaver i Python.

Kondisjonstest. Algoritmer og datastrukturer. Python-oppgaver. Onsdag 6. oktober Her er noen repetisjonsoppgaver i Python. Algoritmer og datastrukturer Kondisjonstest Python-oppgaver Onsdag 6. oktober 2004 Her er noen repetisjonsoppgaver i Python. Som alltid er den beste måten å lære å programmere på å sette seg ned og programmere

Detaljer

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon Tre på rad mot datamaskinen Erfaren Python Introduksjon I dag skal vi prøve å skrive kode slik at datamaskinen kan spille tre på rad mot oss. Datamaskinen vil ikke spille så bra i begynnelsen, men etterhvert

Detaljer

Kryptografi og nettverkssikkerhet

Kryptografi og nettverkssikkerhet Kryptografi og nettverkssikkerhet Kapittel : Blokkchiffere og DES (the Data Encryption Standard) Moderne symmetrisk kryptografi Skal se på moderne blokkchiffere, en av de mest brukte kryptoalgoritmene.

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Deklarasjon av nye typer Typekonvertering mellom pekere Regning med pekere Pekere til funksjoner Pekere til pekere til... Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere lint Kompilatormeldinger

Detaljer

Diverse eksamensgaver

Diverse eksamensgaver Diverse eksamensgaver Noen har fått den idé å lage et språk hvor klasser kan ha noe tilsvarende byvalue-result -parametere. Klasser har ingen konstruktører, og by-value-result parametere spesifiseres som

Detaljer

"Nelsons kaffebutikk"

Nelsons kaffebutikk "Nelsons kaffebutikk" et eksempel på systemutvikling med objekter Originale lysark av Jens Kaasbøll - mindre endringer av G. Skagestein og Knut Hegna IN105-javaNelson-1 Nelsons kaffebutikk Området som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5

Detaljer