Gjermundnes videregående skole

Transkript

1 Gjermundnes videregående skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Beskrivelse av virksomheten: Om skulen: Gjermundnes vgs har dei siste åra hatt om lag 12 elevar. Skulen tilbyr internatplass til elevar utanom nærområdet. Vi tilbyr opplæring innan naturbruk, mekaniske fag og allmennfagleg påbygging. Gjermundnes vidaregåande skule kombinerer tradisjon og nytenking. Skulen ligg i eit naturskjønt område ved Romsdalsfjorden, i Vestnes kommune, med gode kommunikasjonstilhøve i alle retningar Mekaniske fag: Innanfor dei mekaniske faga har vi utvikla eit opplegg i samarbeid med industrien i kommunen. Utdanninga kombinerer grunnopplæring på skulen med utplassering i den mekaniske industrien i kommunen. Saman tilbyr vi ei opplæring på eit fagleg høgt nivå. Naturbruk: Skulegarden eig ca 3 dekar jordbruksareal, og leiger ca 1 dekar i tillegg. Jordbruksarealet er fulldyrka. Vi har også ca. 12 dekar skog. Skulegarden har moderne driftsbygningar og har teknisk undervisningsutstyr for jordbruks-, skogbruks- og hagebruksdrift. Hest: Dei siste åra har skulen satsa sterkt på utvikling av tilbodet innan hest. Vi har knytta til oss fagpersonar i Norgeseliten innan feltet. Vi har eit nært samarbeid med desse kreftene for å kunne gje opplæring innan hestefaget av ypperste klasse. Skulen har stallplass til ca 2 hestar. Dette gjer det mogleg for elevane å ha med eigen hest til skulen. Skulen har gode beiter, luftegard, treningsbane og rundpaddock for dressur. Gjermundnes som samansett skule gir elevane ein god ballast for seinare studie og arbeid. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole, Leietaker 1/16

2 Systemkrav Årlige driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) ,61 mill 26,1 mill Driftsutgifter i mill. kr ,46 mill 24,2 mill Antall årsverk for rapporteringsåret ,39 5,49 48,59 48,92 53 Antall årsverk /16

3 Antall elever og ansatte 25 Antall elever og ansatte /16

4 Innkjøp Antall miljømerkede produkter til egen drift (frivillig å fylle ut) Antall produkter /16

5 Antall leverandører som har et sertifisert miljøledelsessystem som Miljøfyrtårn, ISO 141, EMAS eller tilsvarende Antall leverandører Andel (%) av innkjøpsvolum (målt i kroner) som er brukt på 3dje part miljømerkede/ miljøsertifiserte varer og tjenester ,6 % Kommentarer til Innkjøp Tal leverandørar og forbruk av papir er overslak gjort av rektor. 5/16

6 Energi Energiforbruk kwh kwh kwh kwh kwh kwh Energiforbruk pr. kvadratmeter kwh/m ,86 kwh/m2 19,5 kwh/m2 197,49 kwh/m2 21,94 kwh/m /16

7 Transport Flyreiser Flyreiser Norden Europa CO2 utslipp fra flyreiser ,53 Tonn/CO2 7 6 Tonn CO ,52 Tonn/CO2 1,74 Tonn/CO2 1,84 Tonn/CO /16

8 Drivstofforbruk, totalt liter 12 liter 12 liter 12 liter 1 Liter ,25 liter Drivstofforbruk per mil liter/mil 25,86 liter/mil 24 liter/mil 24 liter/mil 2 liter/mil ,68 liter/mil /16

9 Kommentarer til Transport Kommentarer: Tal kjørety: 4 minibussar og 1 traktorar av forskjellig storleik og type. Gjermundnes driv eit etter måten stort grrdsbruk. Så det meste av dieselforbruket vert brukt utanfor offentleg veg og til anna enn transport. Dieselforbruket fordeler seg om lag slik: 9 5 l på garden og 2 5 l til minibussane Tal km godtgjering er eit estimat gjort av rektor Skulen arrangerte personaltur til Irland i 218, og dette forklarer det høge talet på flyreiser til Europa utanom Norden. 9/16

10 Avfall Avfall kg kg 29 2 kg kg kg 25 Kilo kg kg 19 2 kg kg kg kg 1 kg 1 kg 1 kg Restavfall Kildesortert avfall Totalt 1/16

11 Kildesortert avfall Kilo Farlig avfall EE-avfall Fett fra fettutskiller Glass og metall Jern og andre metaller Annet Annet plastavfall Papp og papir (løst i kontainer/stativ) Papp og papir (løst i beholder) Trevirke Emballasjeplast og annen mykplast 11/16

12 Avfall fordelt på antall elever og ansatte 2 159,55 kg/pers 163,6 kg/pers 165,91 kg/pers 159,94 kg/pers 167,52 kg/pers 15 Kilo per person 1 16,72 kg/pers 17,5 kg/pers 19,9 kg/pers 14,7 kg/pers 52,83 kg/pers 55,56 kg/pers 56,82 kg/pers 55,25 kg/pers 82,35 85,17 kg/pers Restavfall per person Kildesortert avfall per person Totalt avfall per person Sorteringsgrad 7 66,89 % 65,93 % 65,75 % 65,46 % 6 Sorteringsgrad (%) ,84 % /16

13 Kommentarer til Avfall Mjuk emalasjeplast er i all hovudsak landbruksplast (avfallsplast frå rundballar) Annet: Blyakkumulatorer, stratbateri frå bilar Vannforbruk Vannforbruk liter Forbruk (liter) liter liter liter liter Kommentarer til Vannforbruk Dette er første året vi har målingar på samla vassforbruk til skulen. Forbruket av vatn må sjåast i samanheng at i tillegg til forbruket som er vanleg på ein skule, har Gjermundnes vgs eit internat med 7 ungsommar buande og eit stort gardsbruk med allsidig husdyrhald og gartneri. Dette medvører stort vassforbruk. 13/16

14 Gjennomførte tiltak Innkjøp og materialbruk Oppfordra til å bruke miljømerka varer er gitt til innkjøpsansvarlege i organisasjonen Avfall Inngått avtale med Moen Renovasjon på all avfallhandtering. Dette vert sortert i alle fraksjonar med unntak av matavfall. Moen Renovasjon har ikkje tilbod om dette enno. Energi Har i 218 etablert Geovarmeanlegg for oppvarming av A bygget og C bygget. Det er dimensjonert for at også verkstaden skal få varme frå dette anlegget Transport Fokuserer på vedlikehald av traktorar og kjøyrety. Utslipp til luft og vann Har etablert nytt anlegg for avløpsvatnet med nytt slamavskiljingssystem 14/16

15 Handlingsplan Miljøpolicy inkludert HMS mål Halde sjukefråveret innanfor fylkeskommunen sine mål også neste år. Aktiv bruk av reiskap skulen disponerer gjennom IA avtalen er viktig i dette arbeidet Handlingsplan Gjermundnes vidaregåande skole Handlingsplan 217/218 - utdrag Område som Gjermundnes spesielt må utvikle tiltak for å betre kvaliteten; 1. Skolen må utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat frå PULS-databasen med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gje eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sitt utviklingsprosjekt. Tiltak: i. Vurdering av skuleresultata frå Hjerne&Hjerte databasen skal gjennomgåast avdelingsvis. Funn på avdelingsnivå som krev at særlege tiltak vert set i vert identifisert. ii. Tiltak vert så å setje i verk avdelingsvis, leia av avdelingsleiar 2. Skolen har for svak gjennomføring på Vg1, Vg2- og Vg3-nivå. Sjølv om mange elevar som startar på skolen har svake resultat frå ungdomsskolen har skolen ei utfordring med gje ei betre tilpassa opplæring. Spesielt for Vg3 påbygging er gjennomføringsgraden alt for låg når ein samtidig ser at elevane oppfattar læringsmiljøet som godt. Bruken av «NyGIV»-metodikk i faga kan vere eit verkemiddel for å betre gjennomføring i fag. Skolen må utarbeide tiltak for å betre gjennomstrømminga på skolen slik at gjennomsnittet for alle elevar som fullfører og består opplæringa blir minst 78%. Tiltak: i. FYR (yrkesretting av fellesfaga) er sentralt i å auke gjennomføringa. Skulen har etablert strukturar for dette arbeidet, og vi har gjort oss nytte av fylkeskommunen sit tilbod om opplæring av nøkkelpersonell. ii. Skulen har sterkt fokus på utarbeiding av gode individuelle opplæringsplaner for elevar som har trong for dette. iii. Skulen sitt arbeid med fokus på å utvikle klasseleiing er ein viktig del av dette arbeidet iv. Skulen gjer seg nytte av den rike opplæringsarenaen vi har til rådvelde for å motivere til høgare gjennomføring v. Arbeidet som vert gjort med oppfølging av elevane på ettermiddagstid i tilknyting til skulen sitt elevinternat er eit viktig element i dette arbeidet vi. Skulen har fokus på kontaktlærar si rolle i dette arbeidet med gjennomføring vii. Skulen har eit nært og formalisert samarbeid med PPT Vestnes. Som eit resultat av dette har skulen tilgang til høg helsefagleg og pedagogisk kompetanse som gjer tiltak og vurderer tiltak der det vert avdekka trong. viii. Skulen legg tiltrette for at Helsesøster og OT koordinator får gjort arbeidet sitt til hjelp for nettopp gjennomføring. 3. Skolen må fortsatt arbeide systematisk med klasseleiing og regelhandtering. Fleire elevar melder om arbeidsuro i klassane, ulik regelhandtering på skolen, òg mellom utdanningsprogram. Det er difor ei oppgåve å utvikle nokre grunnleggjande reglar for pedagogisk praksis, klasseleiing og reglar som skal etterlevast av heile skulemiljøet. Tiltak: i. Ved Gjermundnes har vi sidan hausten 212 arbeidd systematisk med klasseleiing. Resultat frå Elevundersøkinga har vist at skulen har hatt utfordringar på dette området. Skulen har utarbeida eigne retningslinjer klasseleiing. Desse er å finne i «handbok for tilsette». Det er også utarbeida eige skjema som skal brukast når undervisninga vert vurdert. Vi gjer oss nytte av kollegarettleiing i dette arbeidet. ii. Skulen har sterkt fokus på Vurdering for læring. Alle pedagogisk tilsette gjennomfører SkoleVFL. Dette er eit etterutdanningskurs som er utarbeida av Høgskulen i Lillehammer etter oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Gjennom SkoleVFL skal alt pedagogisk personell gjennomføre ei modulbasert opplæring om Vurdering for læring. Denne opplæringa skal gå over to skuleår, og ende opp i at alt pedagogisk personale" 15/16

16 Innkjøp: Mål, miljømerkede produkter eget bruk (frivillig) 6 produkter Innkjøp: Mål, Økologiske varer til egen drift (frivillig) 2 varer Innkjøp: Mål, Miljøsertifiserte leverandører 1 leverandører Innkjøp og materialbruk: Tiltak Oppmode alle innkjøpsansvarlege om å prioritere dette. Energi: Mål 2 kwh per kvadratmeter Energi: Tiltak Vedlikehald av ventilasjonsanlegga. Etablering av geovarmeanlegget på verkstaden Transport: Mål, total mengde drivstoff (frivillig) 12 liter Transport: Tiltak Mål på drivstoffforbruket pr mil gjev lite meining då det meste av forbruket går til landbruksproduksjonen. Avfall: Mål, Restavfall 1 kg Avfall: Mål, Kildesortering 65 % Avfall: Tiltak Større fokus på kjeldesortering på klasseromma. Utslipp til luft og vann: Tiltak Utslipp til luft og vann: Tiltak Fekk i 217 fått etablert nytt oppsamlingssystem for all kloakk frå skulen sine anlegg med forskriftsmessig system for slamavskiljing. Dette vil føre til radikal reduksjon av utslepp av kloakk. Har fasa ut oljefyren på C bygget i 217. Geovarme og varmevekslar er erstatta som energikjelde på C bygget. Dette vil medføre omfattande reduksjon av utslepp av avgassar. 16/16