Møteinnkalling. Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni

Transkript

1 Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Møteinnkalling Utvalg: Sektorstyre for oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefonnr.: , eller e-post: postmottak@porsanger.kommune.no. Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling Lakselv, Bente Larssen Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 2

3 Saksliste Utvalgsnr:. Tittel Lukket PS 19/18 RS 18/8 RS 18/9 PS 20/18 PS 21/18 PS 22/18 PS 23/18 Godkjenning av innkalling, saksliste, samt signering av protokoll Orienteringer Felles ordensreglement for Porsangerskolen Røyk- og parfymefrie skoler og barnehager Porsanger museum i framtiden Rullering av idrettens anleggsplan kortsiktig del Et styrket samisk og kvensk barnehagetilbud PS 24/18 Kvartalsmelding PS 25/18 Budsjettdrøfting 3

4 PS 19/18 Godkjenning av innkalling, saksliste, samt signering av protokoll RS 18/8 Orienteringer 4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Irmelin Klemetzen Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/9 Sektorstyre for oppvekst og kultur Felles ordensreglement for Porsangerskolen Vedlegg til saken: 1 Forskrift om ordensreglement Sakens bakgrunn Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole jf. opplæringsloven 9 A-10. Et ordensreglement kan bidra til å få et mer velfungerende skolesamfunn ved at det gis regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Dette rundskrivet skal være et hjelpemiddel for kommuner/fylkeskommuner og skoler både ved utforming av reglement og ved bruk av ordensreglementet i praksis. Ordensreglementet retter seg hovedsakelig mot elever i grunnskole eller videregående skole. Reglementet vil også være viktig for rektor, ansatte og foreldre/foresatte til elever ved skolen. Hva er formålet med ordensreglementet? Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen i Norge. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel oppførsel, vil også gjøre oppfølging av uønsket oppførsel enklere. Elevene skal selv ta del i å skape en god skole. Kapittel 9 A i opplæringsloven viser både til elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og til at elevene skal delta i skolens planlegging og gjennomføring av arbeidetet med et trygt og godt skolemiljø, se opplæringsloven 9 A-8, jf. 9 A-2. Elevråd, skolemiljøutvalg/skoleutvalg og samarbeidsutvalg, der elever er representert, er viktige samarbeidsorganer ved utformingen av et ordensreglement, og de må også høres før et ordensreglement fastsettes. Reglementet bør i så stor grad som mulig være positivt utformet, slik at man i større grad fokuserer på hvordan man vil ha det på skolen enn hvordan man ikke vil ha det. Ordensreglementet skal være med på å skape et godt forhold både mellom elever, og mellom elever, lærere og andre ansatte. 5

6 Det er viktig at skolen ser elevenes utfordringer, skaper gode relasjoner og jobber sammen med elever og foreldre/foresatte for å hindre uønsket atferd. Her vil også andre ressurser og hjelpemidler enn de som kommer frem av ordensreglementet være sentrale. Skolen kan bruke ordensreglementet til å tydeliggjøre sitt idégrunnlag for å skape gode vilkår for læring og trivsel. Selv om ordensreglementet primært skal vise til atferd knyttet opp mot sikkerhet, miljø og undervisning, bør ikke reglementet kun vise til plikter og sanksjoner. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? Det er kommunens plikt å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole de eier. At ansvaret ligger hos skoleeier følger eksplisitt av opplæringsloven 9 A-10. Det er ikke nødvendig at skoleeier ved kommunestyret selv vedtar ordensreglementet. Skoleeier kan: vedta en lokal forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene i kommunen. fastsette fellesregler for alle skolene i en lokal forskrift, men delegere til den enkelte skole å gi særregler tilpasset lokale forhold Der skolene er delegert muligheten til å gi utfyllende regler, må disse reglene være i tråd med det vedtatte ordensreglementet. Vurdering Porsangerskolen har i sitt Kvalitetssystem og gjennom arbeidet med å utarbeide en mål- og utviklingsplan for Porsangerskolen etablert en vilje til å ha felles standarder og kvalitetskrav i alle skolene i kommunen. Det er derfor naturlig at det blir fastsatt et felles ordensreglement for kommunen. Det er likevel naturlig at det på den enkelte skole kan utarbeides en konkretisering. Eksempel på slike konkretiseringer kan for eksempel være: IKT-reglement reglement for pc reglement for bibliotek reglement for læremidler parkeringsbestemmelser bruk av spesialrom ekskursjonsreglement verkstedregler og andre sikkerhetsregler regler for heldagsprøver Disse reglene skal likevel ikke være i strid med det felles ordensreglementet. Delegasjonsreglementet til Porsanger kommune har delegert myndigheten til å vedta et ordensreglement i henhold til 9 A til Rådmannen. Rådmannen velger likevel å orientere sektorstyret for Oppvekst og kultur, siden dette er en ny lokal forskrift i Porsanger kommune. Rådmannens innstilling Orienteringen tas til etterretning 6

7 7

8 Forskrift om ordensreglement Porsangerskolen Ordensreglementet for grunnskolene i Porsanger kommune er en forskrift fastsatt med hjemmel i opplæringslova 9A-10, 9A-11 og 3-5, 3-6, 3-7 i forskrift til opplæringslova. Ordensreglementet gjelder fra xxx etter administrativt vedtak av oppvekstsjefen/rådmannen. 1 FORMÅL Alle elever har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel jamfør opplæringslova 9A-1. Ordensreglementet inneholder regler som skal sikre samarbeid, engasjement, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Reglementet inneholder: regler om orden og atferd sanksjoner ved brudd saksbehandlingsregler 2 VIRKEOMRÅDE Ordensreglementet gjelder for elever ved alle grunnskolene i Porsanger. Reglementet gjelder i skolens bygninger og uteområder, samt ved opplæring som er organisert av skolen utenfor skolens områder. I tillegg gjelder ordensreglementet også for elever ved voksenopplæringa. Reglementet inneholder ikke rettigheter og plikter som er fastsatt i lov (se 9A-10 i opplæringslova) 3 REGLER OM ORDEN OG ELEVENS PLIKTER Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. (Forskrift til opplæringslova 3-5). Elevene har plikt til å rette seg etter bestemmelser i lov, forskrift, reglement og instrukser. a. Elevene deltar i opplæringen i den form som er avtalt og bestemt. b. Elevene møter til undervisning og andre avtaler med det lærestoffet, utstyret og materiellet som kreves og er avtalt. c. Eleven plikter å melde fra til skolen fra første fraværsdag dersom han/hun er forhindret fra å møte opp på grunn av sjukdom eller andre årsaker. Eleven skal gi beskjed til skolen om han/hun må forlate opplæringen i løpet av dagen. d. Eleven informerer skolen om planlagt fravær på forhånd e. Eleven leverer planlagte arbeid til avtalt frist. Eleven informerer skolen dersom skolearbeidet ikke kan følges opp til avtalt tid. f. Skolens eiendom, bygninger og utstyr behandles forsiktig og holdes ryddig. 8

9 g. Læremidler på utlån og annet materiell lånt fra skolen leveres tilbake til avtalt tid eller umiddelbart etter avbrutt skolegang. Manglende innlevering vil medføre krav om erstatning h. Elevene følger verne- og sikkerhetsregler og bruker det arbeidstøyet og verneutstyret som kreves i læreplan eller som er påbudt av skolen eller andre myndigheter. i. Elevene følger regler skolen har bestemt lokalt, jamfør 8 i ordensreglementet 4 REGLER OM ATFERD OG ELEVENS PLIKTER Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. (Forskrift til opplæringslova 3-5). Elevene retter seg etter bestemmelser i lov, forskrift, reglement og instrukser. a. På skolen opptrer vi hensynsfullt og høflig mot hverandre. b. All bruk av ukvemsord og diskriminerende språkbruk for eksempel uttrykk som referer til etnisitet, religion, kjønn, legning og kropp, er uakseptabelt. c. Mobbing og krenkende atferd tolereres ikke. Dersom man er vitne til episoder som kan oppfattes som mobbing eller trakassering, skal dette straks meldes til lærer, rådgiver eller skoleleder. d. I timene er det arbeidsro, og alle viser respekt for undervisningen og medelevers læringsarbeid. e. IKT er et læringsredskap og skal i undervisningstiden ikke benyttes til utenomfaglige aktiviteter. f. Ingen får bruke Internett til å laste ned, lese eller spre pornografisk, rasistisk eller annet materiale som kan oppfattes som krenkende, eller som er i strid med norsk lov g. Det oppfattes som fusk eller forsøk på fusk: - når det brukes andre hjelpemidler på prøver enn avtalt - når innleverte arbeider ikke er elevens eget produkt. (Sitat og lån fra andre skal være oppgitt med kildehenvisning.) h. Det er ikke lov å legge ut krenkende materiale om medelever eller skolens personale på Internett, heller ikke digitalt distribuere materiale om medelever/ansatte uten personens samtykke i. Skolen, skolens uteområder og andre lokaler som skolen nytter er snus- og røykfrie. j. Ingen elever får være på skolen i ruspåvirket tilstand. All bruk eller oppbevaring av alkohol og andre rusmidler er forbudt. k. Det er forbudt å ha farlige gjenstander eller våpen på skolens område 5 SANKSJONER VED REGELBRUDD Brudd på ordensreglementet og andre regler som skolen har gitt, medfører konsekvenser. Refsingstiltak som benyttes må stå i rimelig forhold til regelbruddet, og tiltakene bør komme så nær regelbruddet i tid som mulig. Skolen kan kun benytte refsingstiltak som er hjemlet i ordensreglementet. Følgende refsingstiltak kan benyttes ved brudd på ordensreglementet - Muntlig eller skriftlig påtale fra lærer eller rektor - Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver 9

10 - Pålegg om oppgaver for å rette opp skade som eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler. - Erstatningsansvar - Nedsatt ordenskarakter - Nedsatt karakter i atferd - Bortvisning fra en undervisningsøkt etter lærers avgjørelse i inntil to klokketimer (opplæringslova 9A-11) Ved alvorlige og vedvarende brudd på ordensreglementet, kan særskilte tiltak iverksettes: - Bortvisning inntil to dager etter rektors avgjørelse avgrensa til enkelttimer eller resten av dagen for elever på trinn, i inntil 3 dager for elever på trinn (opplæringslova 9A-11) 6 REGLER OM SAKSBEHANDLING Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. (Opplæringslova 9A-10). Denne uttaleretten gjelder ved alle typer refsingstiltak, og eleven har rett til å uttale seg direkte til den som fatter vedtak om refsing. Ved særskilte tiltak skal rektor først rådføre seg med elevens lærere. Før særskilte tiltak tas i bruk skal skolen først vurdere behov og mulighet for alternative tiltak, for eksempel hjelpetiltak og/eller individuell kontrakt, og rådgiver eller sosialpedagogisk personale skal ha hatt anledning til å uttale seg. Foresatte skal varsles før en elev på trinn blir bortvist for resten av dagen. (Opplæringslova 9A- 11). Særskilte tiltak regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer bl.a. krav til dokumentasjon, utredning, skriftlighet og begrunnelse. Eleven har rett til dokumentinnsyn, partsuttalelse og til å klage på vedtaket i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV-VI i Forvaltningsloven. Eleven har rett til nærmere veiledning om partsrettigheter og framgangsmåte ved klage. 7 KLAGEINSTANS Klageinstans for vedtak om refsing i henhold til ordensreglementet er kommunen. 8 ANDRE REGLER For spesielle forhold som ikke dekkes av nasjonale lover og forskrifter eller fylkets ordensreglement, kan skoleutvalget ved den enkelte skole vedta egne regler. Slike regler kan blant annet omfatte: - IKT-reglement - reglement for pc - reglement for bibliotek - reglement for læremidler - parkeringsbestemmelser - bruk av spesialrom - ekskursjonsreglement 10

11 - verkstedregler og andre sikkerhetsregler - regler for heldagsprøver 11

12 Fraværsreglene i 3-47 i Forskrift til Opplæringsloven Det skal kun føres fravær i hele timer og hele dager. I dette ligger at timer ikke skal leggs sammen til dager. Minste fravær som skal føres er enkelttimer. Elever som kommer for seint til timer skal ikke ha dette fraværet på vitnemålet. Stadig forseintkomming kan få konsekvenser for ordenskarakteren. Kontaktlærer skal følge opp elever som har kommer for seint til timer eller har annet fravær som ikke skal føres. Vurdering i orden skal være et tema i all underveisvurdering. OPPMØTE OG FRAVÆR. a. Elevene er forpliktet til å møte presis til alle aktiviteter. Eleven skal melde fra ved første dags fravær til kontaktlærer. Dersom eleven ikke melder fra om fravær, tar kontaktlærer kontakt med eleven. b. Dersom en elev blir syk eller av annet tvunget grunn må forlate undervisningen i løpet av skoledagen, skal han/hun melde fra til kontaktlærer eller faglærer. c. Alt fravær skal føres på vitnemålet. Fravær skal føres i dager og enkelttimer. Timefravær som strekker seg over hele dagen, føres som dagsfravær. Enkelttimer kan ikke konverteres til dager. d. Eleven kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet, dersom han eller hun legger fram dokumentasjon på årsaken til fraværet. Dersom det er mulig, skal eleven legge fram dokumentasjon av fraværet fra opplæringen på forhånd. Eleven har ansvar for selv å innhente informasjon om og sette seg inn i fagstoff som er gjennomgått i perioder eleven ikke har vært på skolen. e. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller rektor, skal ikke regnes som fravær. Møte hos rektor, rådgiver, PP - tjenesten, helsesøster, ansvarsgrupper, miljøarbeider eller deltakelse i elevrådsarbeid samt elevsamtaler regnes som skoleadministrative gjøremål. f. Rektor kan innvilge fratrekk fra opplæringen i inntil 10 skoledager uten at fraværet føres på vitnemålet. En elev kan kreve at følgende fravær ikke blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes: helsegrunner innvilga permisjon etter opplæringsloven Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. 12

13 For at fravær som skyldes helsegrunner etter kulepunkt 1 ikke skal føres på vitnemålet, må eleven legge fram en legeerklæring som dokumenterer dette. Fravær som skyldes helsegrunner må vare mer enn tre dager, og det er bare fravær fra og med fjerde dagen som kan strykes. Ved dokumentert risiko for fravær etter kulepunkt 1 på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom, kan fravær strykes fra og med første fraværsdag. Jf. bestemmelsene om fravær til forskrift til Opplæringsloven

14 Orden og adferd for elevene (Forskrift til opplæringsloven 3-7) I orden og adferd skal disse karakterene brukes: a. God (G); vanlig orden og vanlig atferd b. Nokså god (NG), klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd c. Lite god (LG), i ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd. Orden: Ved fastsetting av karakter i orden, vil skolen vurdere om du har vist vanlig god arbeidsinnsats, og om du har fulgt ordensreglene for skolen. Ugyldig fravær kan føre til nedsatt karakter i orden. Adferd: Ved fastsetting av karakter i atferd, vil skolen vurdere om du med din opptreden overfor andre elever, lærere og andre tilsatte er hensynsfull, real og høflig på skoleområdet og ellers når skolen har ansvaret for tilsyn med elevene. Det vil også bli lagt vekt på om du er med på å fremme et trygt og godt miljø. Felles om vurdering i orden og adferd Den vurderingen skolen gir i orden og adferd skal holdes atskilt fra vurderingen av faglige prestasjoner. En skal ta hensyn til eleven sine forutsetninger og til vanlig ikke legge vekt på enkelthendinger. Ved fastsettelse av ordens- og atferdskarakteren skal helhetsinntrykket av eleven vurderes. Det er viktig at det benyttes skjønn og ikke en ensidig telling av antall anmerkninger. For å sikre en mest mulig lik vurdering av eleven, følger en veiledning for fastsettelse av ordens og atferdskarakter. Forskriften sier at kriteriene for ordens- og atferdskarakter skal gjøres kjent for elevene. VEILEDENDE grenser til bruk ved fastsettelse av ordens og atferdskarakteren: God: 0-7 mindre alvorlige forseelser eller 1 alvorlig mindre alvorlige forseelser Nokså god vurderes brukt ved: 8-15 mindre alvorlige forseelser eller 2-3 alvorlige eller 1 svært alvorlige forseelse Lite god vurderes brukt ved: Mer enn 15 mindre alvorlige forseelser 4 eller flere alvorlige forseelser 2 eller flere svært alvorlige forseelser 1 eller flere ulovlige handlinger/ svært avvikende atferd 14

15 Også andre kombinasjoner av forseelser kan gi grunnlag for å vurdere nedsatt karakter. Dokumentasjon: Orden: Føre forseintkomminger, manglende innleveringer o.l og levere disse umiddelbart til kontaktlærer. Atferd: Notere ned når ulike situasjoner oppstår. Læreren gir beskjed til eleven om at anmerkning er gitt. Varsel angående eventuelt nedsatt karakter i orden og atferd sendes av kontaktlærer uten ubegrunnet opphold. 15

16 Kriterier for ordens- og atferdskarakteren ved xx skole: Mindre alvorlige forseelser Alvorlige forseelser - Forsøpling og uorden i klasse/ fellesrom. - Manglende innlevering av arbeider. Svært alvorlige forseelser Svært avvikende atferd Orden Atferd - Forseintkomming - Spising/ drikking i timene - Glemming av bøker, utstyr uten tillatelse m.m. - Prating i timene - For sein innlevering av - Forlate skolen i oppgaver undervisningstiden uten å gi beskjed til kontaktlærer/faglærer Røyking - Bruk av mobiltelefon i undervisningstiden uten avtale med lærer. - Røyking/ bruk av snus i skolens bygninger. - Forstyrre undervisningen. - Forfalskning av underskrifter - Ikke rette seg etter læreren ved anmodninger. - Uhøflig opptreden. - Mobbing/ plaging av medelever og/ eller personalet - Sabotere undervisningen - Beviselig fusk - Avskrifter/ kopi fra internett uten å oppgi kilder. - Opptre beruset på skolens område - Medbringing, bruk eller omsetning av alkohol - Medbringing, bruk eller omsetning av narkotika. - Tyveri, hærverk - Gjentatt mobbing/ plaging av medelever og/ eller personalet. 16

17 Arkiv: J07 Arkivsaksnr: 2018/203-3 Saksbehandler: Silvia Annette Siri Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/24 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20/18 Sektorstyre for oppvekst og kultur /18 Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyret Røyk- og parfymefrie skoler og barnehager Vedlegg til saken: Høring forslag om parfyme- og røykfrie skoler og barnehager Sakens bakgrunn Porsanger kommune fikk e-post fra Norges Astma- og Allergiforbund Region Nord med forespørsel om vår kommune har røyk- og parfymefrie skoler og barnehager. I våre barnehager og skole er det ikke satt noe forbud mot bruk av parfyme eller at ansatte røyker. Norges Astma- og allergiforbund Region Nord skriver til oss: Det er godt dokumentert at dårlig inneklima kan forverre plagene hos personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet. Også de uten allergier og overfølsomhet kan bli syke av å oppholde seg i et dårlig inneklima. Økt fokus på hvordan vi kan sikre oss godt inneklima i skoler og barnehager er med på å forebygge sykdom, og at de som allerede er syke, unngår økte helseplager. Tiltakene som kan gjøres for å bedre inneklima har ofte vist seg å være enkle og kostnadslave. Luft kort og effektivt når barna er ute, hold temperaturen på grader, hold det ryddig og lagre utstyr i skap og leker i kasser med lokk. Og ikke minst, være bevisst på det kjemiske innholdet i dagligdagse produkter og luftforurensing fra røykere. De siste årene er det blitt mer og mer vanlig å tilsette duft i ulike produkter. Disse produktene er en av årsakene til dårlig inneklima. Et enkelt tiltak for bedre inneklima er derfor at alle brukere og ansatte velger såper, sjampo, vaske og skyllemidler, deodoranter, fuktighetskremer og hårspray uten parfyme. Noen kan også reagere på tobakksrøyk. Røyklukt setter seg i hår og klær. Passiv røyking, det inkluderer røyklukt fra klær og hår kan utløse 17

18 astmaforverring. De ansatte bør derfor ikke røyke i skolens /barnehagens åpningstid. 20 % av barna har eller har hatt astma innen ti års alder. Forekomsten av astma blant voksne er 8 %. Antall som utvikler astma og allergisykdommer er økende. Endringer i Tobakksskadeloven pr 1. juli 2013 har betydning for saken. Selve formålsbestemmelsen i loven er endret til å inneholde en visjon om et tobakksfritt samfunn på sikt. Endringer i Tobakksskadeloven fra 1. juli 2013 har i hovedsak som formål å forebygge at barn og unge begynner med tobakk og styrke vernet mot passiv røyking. Her er det en rekke tiltak for å redusere barn og unges etterspørsel etter tobakksvarer gjennom at flere arenaer i samfunnet blir røyk- eller tobakksfrie, og for å styrke vernet mot passiv røyking. Sentrale endringer i Tobakkskadeloven pr. 1. juli 2013 som har betydning for kommunen: Alle skoler og barnehager gjøres tobakksfrie både inne og ute, og det lovfestes tobakksfri skoletid for elevene. Skolene må se til at ordensreglementet m.v. er i samsvar med endringen. I og med at forbudet også gjelder alle som oppholder seg i skolens lokaler eller på dens uteområder, også utenfor ordinær skoletid, så må skolene informere brukergrupper om dette, og se på behov for skilting. Dette må skolene gjøre sammen slik at det blir en ens praksis i kommunen. Tobakksbruk forbys i alle barnehagers lokaler og uteområder. Forbudet vil gjelde både kommunale og private barnehager, herunder private familiebarnehager. Ansatte kan ikke bruke tobakk i barnehagenes lokaler eller på dens uteområde. Å forby ansatte å røyke i arbeidstiden kan oppleves som et inngrep i retten til respekt for privatlivet. Av bestemmelser i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, følger det av konvensjonspraksis at inngrepet må være i samsvar med lov, ivareta legitime formål og være nødvendig. «Artikkel 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv. 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» Beskyttelse av helse og andres rettigheter og frihet anses som et legitimt formål. Lovgrunnlaget for å vedta denne type retningslinjer er hjemlet i Tobakkskadelovens kapittel 1 og 5 og 12, Arbeidsmiljølovens 4-1 og i sedvanerett i forhold eierrådigheten til bygg, lokaler, biler og maskiner Arbeidsmiljøloven 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet 1. Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, 18

19 helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. 2. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den tiden arbeidstakeren ikke står til disposisjon, betegnes som "arbeidsfri". Rådmannen følger anbefaling til Astma- og allergiforbundet, og ser behovet for en restriktiv linje for å sikre godt HMS-miljø for barn og unge. Fra 2025 skal alle kommunale bygg være universell utformet, altså tilgjengelig for alle som har behov for tilrettelegging enten fysisk tilrettelegging eller luktfri for å unngå allergifremkallende reaksjoner (parfyme, røyk, blomster mv.). Saken har vært tidligere vært drøftet i Porsanger kommune, men siden den gang er lovgivningen skjerpet og oppfordringen til Astma- og allergiforbundet kommet. Saken vil bli sendt til de hovedtillitsvalgte til høring i tillegg til de oppsatte utvalg. Høringsfristen er satt til 17. september og høringssvarene vil deretter sammenfattes og legges ved saken. Rådmannens innstilling Alle skoler og barnehager i Porsanger kommunen skal være parfyme og røykfrie. koler og barnehager endre sine reglement i henhold til vedtaket. Private barnehager oppfordres til det samme. Saksprotokoll i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtak: 19

20 Fra: Silvia Annette Siri Sendt: :50:22 Til: Postmottak Kopi: Emne: Høring - forslag om parfyme- og røykfrie skoler og barnehager Vedlegg: Fra: Bente Larssen Sendt: mandag 17. september :24 Til: Silvia Annette Siri <silvia.siri@porsanger.kommune.no> Emne: VS: Høring forslag om parfyme og røykfrie skoler og barnehager Fra: Ole Petter Kåven Sendt: torsdag 13. september :37 Til: Bente Larssen <bente.larssen@porsanger.kommune.no> Emne: SV: Høring forslag om parfyme og røykfrie skoler og barnehager "Rådmannens innstilling Alle skoler og barnehager i Porsanger kommunen skal være parfyme og røykfrie. Skoler og barnehager endrer sine reglement i henhold til vedtaket. Private barnehager oppfordres til det samme." Vi i utdanningsforbundet stiller oss ikke negativ til rådmannens innstilling. Disse to momentene føler vi likevel kan være greit å få på bordet: 1. Opplæring og bevisstgjøringskampanjer for ansatte og foresatte. 2. Aktiv hjelp til røykeslutt i kommunal regi. Med vennlig hilsen / Dearvuodaiguin / Ystävälissii tervheissii Ole Petter Kåven Lærer/HTV Utdanningsforbundet Porsanger Tlf: E post: postmottak@porsanger.kommune.no Postboks 400, Rådhuset, 9712 Lakselv Fra: Bente Larssen Sendt: 28. august :10 20

21 Til: Tillitsvalgte Kopi: Bente Moen; Kjell Magne Rasmussen; Tom Jøran Olsen; Irmelin Klemetzen; Trine Persen; Linn Carina Utsi Emne: Høring forslag om parfyme og røykfrie skoler og barnehager Hei dere, Vedlagt følger sak som fremmes til politisk behandling. Den er planlagt fremlagt til kommunestyret i oktober. Høringsfristen settes til 17. september og høringssvarene vil deretter sammenfattes og legges ved saken slik at kommunestyret er kjent med de innspill dere som tillitsvalgte kommer med. Høringsinnspillene merkes med sak 2018/203. Med vennlig hilsen/ Dearvuođaiguin/ Ystävälissii tervheissii Bente Larssen rådmann Telefon: Telefon: E post: postmottak@porsanger.kommune.no Adresse: Postboks 400, Rådhuset, 9712 Lakselv Webside: 21

22 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Irmelin Klemetzen Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 21/18 Sektorstyre for oppvekst og kultur Kommunestyret Porsanger museum i framtiden Vedlegg til saken: 1 Kultursenter i Porsanger muligheter og utvikling 2 Strategiplan _ Sakens bakgrunn Porsanger kommune er eier av Riddo Duottar Museat Porsanger museum. Det er derfor viktig at museet kan utvikle seg og ha en drift som kommunen ønsker. I dag har museet utstillingslokaler i Skoganvarre med en temautstilling om krigen i Porsanger. I tillegg har museet de siste to årene hatt lokaler i lakselv sentrum med kombinert utstilling og turistinformasjon. Det siste vedtaket gjort av kommunestyret var i 2012 da det le vedtatt at museet skulle samlokaliseres med Stabbursnes Naturhus. Dette ble ikke realisert. Det ble i sak 28/16 gjort vedtak i at det skulle at: 1. Porsanger kommunestyre viser til de utredningene/prosjektbeskrivelsene som er levert med hensyn til kultursenter i Porsanger. 2. Kommunestyret ser klare fordeler med en samlokalisering av de tjenestene som er omhandlet i prosjektbeskrivelsen. 3. Kommunestyret i Porsanger stiller seg positive til at NAV tilbys lokaler i Porsanger rådhus når NAV s nåværende leieavtale utgår. 4. Kommunestyret ber om at det arbeides videre med konseptet om ett kultursenter i Porsanger og at dette fremmes til endelig behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen for I budsjettbehandlingen for 2017 ble dette ikke vedtatt. Saken fremmes for at kommunestyret som eier skal gi Porsanger museum et nytt mandat for sitt arbeid. Vurdering For at Porsanger kommune som eier skal være med å styre utviklingen av Porsanger museum, er det nødvendig å gi museet et mandat for det videre arbeidet med utviklingen av museet. Dette er viktig for at Porsanger kommunes ønsker skal være tydelige for styret i Riddo Duottar Museat slik at det helhetlige arbeidet for Riddo Duottar Museat også er i tråd med Porsanger kommunes ønsker og behov. 22

23 RiddoDuottarMuseat peker på følgende utfordringer for Porsanger i sin strategiplan : Leide lokaler i Skoganvarre og Lakselv Lokalene er ikke tilpasset moderne museumsdrift (Strategiplan , s. 7) Porsanger kommune anerkjenner utfordringene som er beskrevet i strategidokumentet. Det har tidligere vært utredet flere alternativer for Porsanger museum, forstudie for Porsanger kultursenter, Sam-kven utredingen og samlokalisering med Stabbursnes naturhus. Ingen av disse planene eller vedtakene er realisert. Det er i alle disse utredningene grundige beskrivelser av museets behov og kommunens ønsker. Porsanger museum har en fast utstilling i Skoganvarre. Tema for utstillingen er krigen i Porsanger. Utstillingen ble fornyet i Museet leier lokaler i den gamle skolen av Skoganvarre bygdelag. Som det framkommer av strategiplanen til Riddo Duottar Museat, er utstillingslokalet ikke optimalt. Porsanger museum har i tillegg til den faste utstillingen i Skoganvarre, de siste to årene hatt lokaler i Lakselv sentrum. Her har det vært ulike utstillinger med ulke tema. Erfaringens som er gjort med dette, som også understøtter tidligere utredninger, er at det er ønskelig for museet å være tilstede i Lakselv sentrum. Dette er viktig i forhold til å nå aktuelle brukergrupper som skoler og barnehager, og eldreinstitusjoner, men også i forhold til å tiltrekke seg turister. Porsanger kommune som eier bør i form av et vedtak gi Riddo Duottar Museat Porsanger museum et mandat for videre arbeid med å videreutvikle museumstilbudet. Et slikt vedtak er også en viktig premiss for hvordan styret skal prioritere ressurser og tiltak. Som tidligere nevnt er det utredet ulike løsninger for Porsanger. I disse utredningene er det samlet nødvendige fakta og mulige løsninger. Det er derfor naturlig å bruke kunnskapen som finnes i det videre utviklingsarbeidet. Porsanger kommune og Riddo Duottar Museat Porsanger museum har hatt felles mål om at museet skal være til stede i Lakselv. Det finnes ikke per i dag konkrete planer om kulturbygg eller tilsvarende. Et vedtak om videre arbeid trenger derfor ikke bindes opp i et fremtidig kulturhus slik det er utredet i sak 28/16. Et realistisk mandat er at museet skal ha som mål at det er ønskelig med en tilstedeværelse i sentrum og at dette skal være styrende for arbeidet til Riddo Duottar Museat Porsanger museum, RiddoDuottarMuseat og Porsanger kommune. Dette vil ikke nødvendigvis få konsekvenser for utstillingen i Skoganvarre. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Riddo Duottar Museat Porsanger museum, Riddo Duottar Museat og Porsanger kommune skal ha som mål at Riddo Duottar Museat Porsanger museum skal ha egnede lokaler i Lakselv sentrum. 23

24 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: C56 Saksbeh: Leif Andersen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Sektorstyre for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Møtedato Kultursenter i Porsanger muligheter og utvikling Dokumenter i saken: - Utredning om flerspråklig og flerkulturell senter i Porsanger SamKven- bygget, utarbeidet av daglig leder Alf E Nystad, Samisk språk og kultursenter og daglig leder Kvensk institutt Hilde Skanke. Udatert men oversendt Porsanger kommune RuddoDuottarMuseat prosjektbeskrivelse «Porsanger kultursenter 2015», datert Bakgrunn for saken Det vises til ovennevnte dokumenter i saken og til møter avholdt mellom RuddoDuottarMuseat og den politiske og administrative ledelsen i Porsanger. Her har museet bedt om Porsanger kommunes oppfølging av den utredningen som er gjort. Videre framkommer det her helt klart at museet har behov for en mer sentral plassering enn det de har i dag i Stabbursnes, samlokalisert med Stabbursnes naturhus. Saken har også aktualisert seg i forbindelse med at NAV sitt leieforhold i dagens lokaler går ut høsten 2017 og de er på søken etter nye lokaler. NAV er som kjent en virksomhet som består av både en kommunal og statlig del av tjenestetilbudet. En ønsker nå å ta stilling til om Porsanger kommune skal tilby lokaler til NAV. Nav har satt som frist for slik tilbakemelding. De lokalene som eventuelt kan være aktuelle for NAV er i dag lokaler som disponeres av biblioteket i rådhuset. I prosjektbeskrivelsen for «Porsanger kultursenter» så er følgende vurdert som aktuelle parter: - Biblioteket - Samisk språk- og kultursenter - RidduDuottarMuseat (RDM). Videre vil det være aktuelt med å vurdere følgende også dersom dette kan tilpasses: - Ett eventuelt kvensk språk- og kultursenter - Kulturskolen 24

25 - Turistinformasjonstjeneste I en annen sak så behandles spørsmålet om flytting av Samisk språksenter fra dagens lokaler ved kurssenteret til andre midlertidige lokaler. Dette har bl.a. sammenhengen med vedtaket om samlokaliseringen av flyktningetjenesten i Porsanger og voksenopplæringen. Her er det forutsatt at dette skal samordnes til kurssenteret. Saksutredning Bakgrunnen for utredningen fra RDM om Porsanger kultursenter kommer med bakgrunn i at politisk ledelse i 2014/2015 ønsket mer synlighet for Porsanger museum. RDM igangsatte da ett arbeid å kartlegge muligheten for å etablere et kultur/museumstilbud i Lakselv sentrum. Tilbudet som ifølge utredningen var tenkt lokalisert i kultursenter er arena for kunst, språk- og kulturformidling med fokus på samisk, kvensk og norsk kultur i Porsanger. Museet ønsker å bruke dette som arena for turneutstillinger, kunstutstillinger og historiske bilder samt forskjellige kulturaktiviteter. Ut fra utredningens vurdering så vil naturlige samarbeidspartnere være biblioteket og Samisk språk- og kultursenter med bl.a. Mari Boine utstillingen. RDM har i samarbeid med Porsanger i utvikling (PIU) i perioden mai desember 2014 utført en forstudie med prosjektnavn «Porsanger kultursenter». Det langsiktige prosjektmålet er å etablere Porsanger kultursenter som et kulturelt møtested og et attraktivt opplevelsessted i bygda et sted for opplevelser innen historie og kultur. Porsanger museum ønsker seg derfor arena for kunst-, språk-, og kulturformidling. I forbindelse med arenautvikling blir det mulig å utvikle også museumspedagogiske aktiviteter til alle aldersgrupper i Porsanger kommune og være lett tilgjengelig i mer sentralt lokalitet. PM ser også fordel i samlokalisering av flere kulturinstitusjoner under samme tak det blir mer synergi og aktiviteter for alle de involverte. I første prosjektfase så arbeidet en med å bruke Coop Mega bygget til formålet, men dette ble senere av styret i RDM avslått å gå videre med det bygget. Senere i prosjektet er bygget til Coop (Coop varesenter) tatt opp for å få etablert ett kultursentrum i Lakselv sentrum. Men det vil også finnes andre lokasjoner i sentrumsnære områder som kan være aktuelle. Ut fra foreløpige beregninger med hensyn til rombehov så skisseres dette i utredningen slik: - Porsanger museum, 240 kvm - Porsanger bibliotek, 330 kvm - Samisk språk og kultursenter, 150 kvm - Fellesarealer for partene, 210 kvm. Hovedspørsmålet i denne sammenhengen som bør vurderes er: - Skal Porsanger kommune tilby lokaler til NAV i Rådhuset - Ønsker en større grad av samordning av de tilbudene de ulike aktørene har - Har en behov for «nye» kulturlokaler, eks. til utstillinger, mindre konserter, mindre scene kapasitet - Ønske om lokalisering i sentrumsnære områder i Lakselv - Økonomi i ett slikt tiltak - Hva finnes av aktuelle bygg hvor en slik samkjøring kan gjennomføres - Forholdet til offentlige anskaffelser 25

26 - Kjøpe eller bygge til permanente lokaler Vurdering Det vil være en fordel at de institusjonene som er omtalt ovenfor kunne blitt mer samordnet. Dette vil kunne gi synergieffekter for alle parter, både med hensyn til tjenestetilbud og økonomi i driften av disse. Når en ser på mulighetene til økonomi i denne sammenhengen, og ser på hva den enkelte institusjon har i dag av kostnader med hensyn til sin drift, og da spesielt med tanke på husleiekostnadene så kan dette skisseres slik: Samisk språk og kultursenter Porsanger museum Videre så har Porsanger kommune kostnader med drift av turistinformasjon med rundt kr Dette er noe av det som eventuelt kan innfases i prosjektet. Dersom en tilbyr NAV lokaler i Porsanger rådhus så vil denne leieinntekten også kunne være på å finansiere kostnadene for de arealene som biblioteket vil trenge i ett nytt bygg. Dersom NAV skal ha lokaler i Porsanger rådhus (tidligere biblioteklokaler) så må det foretas mindre ombyggingsarbeider. Kostnadene for dette må innarbeides i husleien overfor NAV og må eventuelt fremmes som særskilt budsjett regulering senere i Når en ser hvordan en samlokalisering kan løses i framtiden så finnes følgende muligheter: 1. Kjøp av eksisterende bygningsmasse i Lakselv sentrum 2. Inngå langsiktige leieavtaler med bygg som arealmessig er store nok til å kunne tilby en samlokalisering 3. Nybygg Når det gjelder nybygg så er det nok det alternativet som vil være vanskeligst å gjennomføre. Fordelen vil da være at en får ett bygg som er tilpasset nøyaktig de behovene som framkommer. Ved kjøp av eksisterende bygningsmasse så vil en måtte påregne en del ombyggingskostnader som må innarbeides i fremtidige budsjetter. Ved langsiktige leieavtaler så vil en også måtte påregne ombyggingskostnader, men da må man også innkalkulere dette slik at det vil komme inn i den husleien som skal betales til utleier. På dette tidspunktet så vil en ikke ha klar noen detaljerte kostnadsbilder Rådmannens innstilling 1. Porsanger kommunestyre viser til de utredningene/prosjektbeskrivelsene som er levert med hensyn til kultursenter i Porsanger. 2. Kommunestyret ser klare fordeler med en samlokalisering av de tjenestene som er omhandlet i prosjektbeskrivelsen. 3. Kommunestyret i Porsanger stiller seg positive til at NAV tilbys lokaler i Porsanger rådhus når NAV s nåværende leieavtale utgår. 26

27 4. Kommunestyret ber om at det arbeides videre med konseptet om ett kultursenter i Porsanger og at dette fremmes til endelig behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen for

28 Strategiplan

29 Innhold Forord Prosess Samfunnsoppdrag og visjon Status utfordringer og muligheter Besøkstall Bygninger Fagkompetanse Økonomisk utvikling Strategiske utfordringer oppsummert Veivalg og strategiske prioriteringer RDMs visjon Hvordan skal RDM jobbe mot vår visjon? Kort sikt: satse på effektivitet dreining mot fag og formidling Mellomlang sikt: satse på publikum, kompetanse og infrastruktur Lang sikt: bli en ledende nasjonal samisk museumssammenslutning Forord Strategi handler om å se det langsiktige bildet - en plan på hva vi skal, uten å si så mye på hvordan vi skal gjøre det. Strategien sier noe om de overordnede prioriteringer man har valgt for perioden. Strategiplanen og prosessen med dette arbeidet har vært en selvransakelse av RDM. Det er viktig at vi kjenner til årsakene for hvor vi er i dag, for å kunne utarbeide en strategi på hva vi vil være. Mye av det RDM er og kommer til å bli i fremtiden, er bevisste valg og prioriteringer gjort av både de ansatte, styre og eiere. Flere av målene våre er ikke realistiske på få år, og vil kreve at det kommer nye strategiske planer eller revidering av eksisterende strategiske plan. Det vil være sundt å reflektere om den strategien man har valgt har ført RDM nærmere den målsetting man hadde i utgangspunktet. Vi har valgt en strategiplan periode på 3-5 år. Denne planen skal revideres eller erstattes av en ny senest våren år

30 1. Prosess Høsten 2016 begynte arbeidet med en strategiplan for RiddoDuottarMuseat. Denne planen startet med workshop for museumsledere og enkelte ansatte i administrasjonen september og 19. oktober, som gav grunnlag for det videre arbeidet. Prosessen har blitt ledet av Ravna Nystad i 2016, i tillegg til styreleder Johan Ailo Kalstad og direktør Anne May Olli. 28. november 2016 ble det gjennomført workshop med styret, og januar 2017 var det personalsamling med strategiworkshop for alle ansatte. Utkastet ble sendt på høring til våre eiere, museumsforeninger, kommuner og Sametinget med frist for høringsuttalelse 10.mai. Den 24 mai hadde vi Strategisamling sammen med eiere, sametinget og kommuner. Dette utkastet er en oppsummering av de ulike workshopene som er gjennomført. Alt vi gjør, skal lede oss mot visjonen vi har satt oss og som vi skal ivareta våre samfunnsoppgaver gjennom. Dette skal vi oppnå gjennom en strategisk plan, som igjen brytes ned til konkrete oppgaver, budsjett og rapportering. Dette er som et sykkelhjul med mange eiker er ikke alle eikene på plass, vil det dessverre bli et meget ustabilt hjul og ikke like hyggelig å sykle. Arbeidet vi gjør, skal kunne måles etter målene som er satt for å nå visjonen. Dette vil hjelpe oss med å vurdere og evaluere om vi når målene. Visjonen i seg selv er ikke et mål som er konkret og målbart. 2. Samfunnsoppdrag og visjon Vedtektene er styringsverktøyet vårt. De beskriver samfunnsoppdraget vårt tydelig, men ikke nødvendigvis hvordan vi skal ivareta det. Formålet vårt er at vi aktivt skal bidra til at samisk identitet, språk og kulturtradisjon vernes, synliggjøres og utvikles, gjennom kulepunktene som er nevnt i vedtektene. 3 30

31 I tillegg skal RDM være veldig åpen for samarbeid. Vi skal ikke se på andre samiske organisasjoner og bedrifter som en trussel, men heller en styrke. Om vi skal utvikle samisk til hovedspråk, tydeliggjør det behovet for å legge til rette for språkopplæring for de ansatte. Dessuten tydeliggjør dette at RDM må jobbe med rekrutteringen blant samiskspråklige studenter. RDM har interessenter. Dette er personer, institusjoner, organisasjoner, eiere, lokalsamfunn, «kommende generasjoner» med flere. Interessentene våre er både de som direkte vil påvirke eller bli påvirket av RDMs arbeid, og de som indirekte gjennom premisser og retningslinjer påvirker arbeidet vårt (Sametinget, Norsk kulturråd mfl.). 4 31

32 Skal vi lykkes med samfunnsoppdraget, må vi være bevisst interessentene våre. Interessenter som er stolte av museet, vil kunne ha lettere for å bidra til utvikling og også til å bidra økonomisk. Vi må derfor ha en visjon for hva interessentene skal kunne forvente av oss. Noe av det som har kommet frem i workshoper, er at RDM Nedenfor ser vi eksempler på visjonene til kjente selskaper. Visjonen synliggjør hva vi kan forvente av Disney, Statkraft og NRK Sápmi. På samme måte ønsker RDM at visjonen vår skal fortelle hva som kan forventes av oss. 3. Status utfordringer og muligheter Museumssammenslutningen RDM har flere gode forutsetninger for å lykkes: Vi forvalter de største og mest omfattende samiske samlingene. Vi har engasjerte medarbeidere med unik samisk kompetanse og interessenter som brenner for samisk/lokal historie, tradisjon og kultur. RDM er til stede i sentrale samiske områder med en levende kultur og språk samt viktige steder for revitalisering av sjøsamisk kultur. Bååstede-prosjektet tilbakefører samiske gjenstander og gir mulighet for en enda sterkere nærhet til vår egen kulturarv. RDM har gjennom flere prosjekter vist at vi kan være en relevant kulturinstitusjon som skaper engasjement i lokalmiljøet. Vi er på god vei til å rydde opp i mange forhold som har skapt uro og konflikter internt. 5 32

33 RDM har dermed et godt grunnlag til å lykkes med jobben vi skal gjøre, men selv om grunnlaget er der, er vi avhengig av en del faktorer for å lykkes: 3.1 Besøkstall Vi ser at besøkstallene går ned. Totalt for RDM er besøkstallene redusert med 1357 de siste tre årene. Sammenligner vi oss med museer vi liker å sammenligne oss med, ligger vi langt bak. For å få sammenlignbare tall er dette fordelt på innbyggertall / gjennomsnitt per innbygger. Museumssammenslutningen RDM ligger under landsgjennomsnittet. Vi ligger noe desentralisert til i samisk område, men det gjør også de andre samiske museene. RDM har 0,7 besøk pr innbygger, mens Siida har 7,9 og Ájtte har 7,8. Hva betyr dette? Vi er i hvert fall ikke så interessant for våre egne som vi skulle ønske. Grunnet tellesystemet eller manglende automatiserte tellesystemer kan det hende vi går glipp av noen besøkende, men fortsatt er vi langt under de samiske museene vi sammenligner oss med. Dette gir oss derfor en indikasjon på at vi ikke er så relevant for innbyggerne våre som vi liker å tro. 3.2 Bygninger SVD har et prekært behov for nytt bygg. Vi skal rehabilitere og samtidig sette oss i stand til å jobbe tydeligere for å realisere kunstmuseet. 6 33

34 Kunstmuseet er ikke på plass, og i dag et det opprettet et magasin som midlertidig løsning. Det er ikke museum i Kokelv. I dag er det lokalisert i det som selv er museets samling, og leier kontorlokaler på butikken, noe som også gir utfordringer med HMS. Både ved Porsanger museum og Kautokeino bygdetun er det behov for oppgradering. 3.3 Fagkompetanse Museumssammenslutningen RDM har utfordringer med spisskompetanse innen museumsfag. Vi har i dag for få ansatte med utdanning innen museologi og museumsformidling, utstillingsteknikere og ansatte med forskerkompetanse. Vi har også veldig lite forskning innen samiske museumsrelevante utfordringer slik som tradisjonell teknologi i museumsarbeidet. Vi har begrensede ressurser. Vi må gjøre prioriteringene mye tydeligere og jobbe strukturelt med oppgaver til de er gjennomført. Vi må sørge for at vi får på plass grunnleggende elementer slik at museumssammenslutning vi bygger opp, får en solid og stabil grunnmur. Rekruttering er en utfordring. Siden vi ikke har et bedre «rykte» i lokalsamfunnene, får vi heller ikke samisktalende ungdom til å satse på museumsfaglige utdanninger. Vi må synliggjøre mangfoldet innenfor museumsfaget bedre og alle mulighetene for å gjøre karriere. Vi må gjøre det tidsaktuelt og spennende på museet. Kun 5 av 11 faste årsverk jobber med fag fordelt på fem avdelinger/lokasjoner. Flere museer har prekære behov for fagpersoner. Kjerneoppgaver vies ikke nok oppmerksomhet. veldig stor bredde i oppgaver, fra arkivdokumentasjon til litteraturkvelder behov for rolleavklaring og prioritering Vi har behov for rekruttering i årene som kommer. 7 34

35 Vi har behov for å prioritere for å dekke inn pris-/lønnsvekst og tidligere overforbruk. Vi forventer ingen (nominell) vekst i tilskudd for Organiseringen av administrative funksjoner er ineffektiv. 6 av 11 faste årsverk er knyttet til administrasjonen. Til sammenligning har Deanu Varjjat museumssiida kun 2 av 12 ansatte i administrasjonen. Mange prosesser er manuelle, lite er automatisering/digitalisert, og mye programvare er utdatert. Vi gjør «alt» selv og kjøper få eksterne tjenester. Vi mangler kritisk backup ved f.eks. sykdom. Vi har høye utgifter til pensjon og forsikringer. 3.4 Økonomisk utvikling Museumssammenslutningen RDM har hatt svakere økonomisk utvikling enn resten av museumssektoren i Norge dette synes i bevilgningene Sametinget har gitt de samiske museene, sammenlignet med hva de norske museene har fått fra staten. Da konsolideringen var gjennomført og museumssammenslutningen var et faktum, var det forventet at de samiske museene skulle få det samme som de norske museene var lovet men dessverre ble vi utelatt fra denne veksten fordi vi var under Sametinget. 8 35

36 3.5 Strategiske utfordringer oppsummert lite relevans hos publikum manglende bygg, rehabiliteringsetterslep tynt fagmiljø og behov for flere hender trange økonomiske rammer med behov for effektivisering og prioritering på kort sikt svak (men forbedret) forankring i lokalsamfunnet 4. Veivalg og strategiske prioriteringer RDM må være tydelig på hvordan vi ønsker å fremstå, og hva vi skal prioritere. Hvis vi skal oppnå utviklingen vi ønsker, må vi prioritere og legge føringer for hvordan vi skal jobbe med strategiske utfordringer. Bildet over viser to av våre strategiske utfordringer. Når det gjelder å bli mer relevant for brukerne, må vi ha vilje til fornyelse, og vi må lytte til brukerne. På den måten vil vi kunne være aktuelle samfunnsaktører, og besøkstallene vil stige. Når det gjelder kompetanse, må vi prioritere å ansette faglig utdannet personale, slik at vi beveger oss mer mot profesjonalisme. Vi må også kunne dele den fagkompetansen vi har, på tvers av de lokale museene, og vi må være åpne for samarbeid, selv om det innebærer at vi må dele på innflytelse og påvirkning på det vi jobber med. Bildet nedenfor viser tre områder vi må vurdere. RDM har en tilsynelatende stor administrasjon, der vi gjør mye arbeid internt. Vi har en administrativ stab bestående av direktør, arkivpersonale, itpersonale, formidlingskonsulent, økonomikonsulent og vaktmester. Spørsmålet er om vi trenger å gjøre alle disse tjenestene selv. Vi må også se nærmere på hva vi jobber med, og vi må bli flinkere til å prioritere. Vi må prioritere mer og gjøre et grundigere og mer solid arbeid innenfor enkelte prioriterte områder fremfor å gjøre et heller dårlig arbeid på mange områder på en gang. Vi må dra nytte av de andre samiske institusjonene, som kan gjøre oss sterkere enn om vi står alene. Når det 9 36

37 gjelder nye bygg, må vi se på alternativer. Vi kan ikke klare å ivareta og realisere alt på egenhånd, vi vil være avhengig av å jobbe sammen med flere for å få større vekt i sakene vi jobber med. 5. RDMs visjon «RDM er en ledende nasjonal samisk museumssammenslutning» Det betyr: en ansvarlig og faglig kompetent forvalter av kulturarven vår besøkssteder som er førstevalget for folk som ønsker å oppleve og lære mer om samisk historie, tradisjon, kultur og kunst en bygningsmasse som muliggjør forsvarlig oppbevaring av kulturarven vår, gode opplevelser for publikum og et godt arbeidsmiljø, herunder bygging av et eget samisk kunstmuseum et ledende og attraktivt fagmiljø på tvers av museene en foretrukket samarbeidspartner for samiske, norske og internasjonale museer, samt andre relevante samiske institusjoner og lokale aktører solid forankring i lokalmiljøet og hos øvrige hovedinteressenter 10 37

38 6. Hvordan skal RDM jobbe mot vår visjon? 6.1 Kort sikt: satse på effektivitet dreining mot fag og formidling signalbygg for å samle og styrke tilbudet rettet mot publikum og få opp besøkstallene - fortsette med kunstmuseumsprosjektet og prioritere dette - byggfasiliteter basert på innholdet RDM skal ha i fremtiden - jobbe for å realisere byggeplaner i samtlige museer i RDM, Lage en prioritert plan for bygg og infrastruktur for hele RDM, fri til interessenter og finansieringskilder for å få støtte til å oppgradere flere bygg - finne finansiering, planlegge og initiere oppgraderinger av utstillingene prioritere museumsfaglig kompetanse og effektivisere administrasjonen - kompetanseplan som definerer fagområder, kartlegge behov - vurdere hva vi må ha, og hva som kan kjøpes av tjenester - samarbeid med andre institusjoner m.m. - kulturendring tydelig styring og oppfølging av mål, ha god forankring i organisasjonen, der behovet er tydelig og hvorfor det er viktig - utbedre fasiliteter - faglig samarbeid og prosjekter - samordning/samlokalisering av funksjoner og samarbeid med andre museer - Samarbeid med utdanningsinstitusjoner som utvikler museumsrelevant utdanning på VGS og høyskolenivå lokalt samarbeid og lokal forankring jobbe videre med primusarbeidet (digitalisering av samlingene) forberede og være klar til å ta imot de første gjenstandene gjennom Bååstede-prosjektet Markedsstrategi plan (Næringsutvikling/samarbeid med Reiselivet, skilting/synliggjøring)

39 6.2 Mellomlang sikt: satse på publikum, kompetanse og infrastruktur temabasert museum: sjøsamisk, innlandssamisk og kunst fornye utstillingene i prioritert rekkefølge skaffe finansering til samisk kunstmuseum og rehabilitering av SVD prioritere og skaffe finansiering til bygg og infrastruktur i henhold til plan ta imot gjenstander gjennom Bååstede på en forsvarlig måte dekke museumsfaglig spisskompetanse på samtlige felt med fagfolk som holder et anerkjent nivå (gjennom eksisterende ansatte, rekruttering eller samarbeid) 6.3 Lang sikt: bli en ledende nasjonal samisk museumssammenslutning temabaserte destinasjoner: sjøsamisk, innlandssamisk og kunst relevante og tidsaktuelle museer museene som synlige samfunnsaktører, også i et urfolksperspektiv få kunstmuseum på plass Eierstruktur; Vurdere former for eierstruktur, spesielt når kunstmuseet blir realisert større interessenter enn bare det museale levende og ledende formidler av samisk kultur, historie og språk som viser mangfoldet i samisk kultur, som en nasjonal museumsaktør som er førstevalg innen kulturformidling og være en sterk museumssammenslutning RDM skal være viktig, ekte, synlig og ha riktige fasiliteter slik at RDM blir foretrukket tilby relevante og attraktive utstillinger med besøkstall på minimum landsgjennomsnittet per innbygger ha et konkurransedyktig og attraktivt kompetansemiljø som tiltrekker seg ledende fagfolk innen museumsfag som er relevant ifht urfolksperspektiv og tradisjonell kunnskap ferdigstille et nasjonalt samisk kunstmuseum som det samiske samfunnet er stolt av rehabilitere og bygge en samlet infrastruktur som gir gode opplevelser for publikum, et godt arbeidsmiljø og tilfredsstiller krav til en forsvarlig konservering av objekter i henhold til samfunnsoppdraget ta del i samarbeidsprosjekter med ledende internasjonale og nasjonale institusjoner i et urfolksperspektiv være en solid støttespiller og samarbeidspartner for samiske og lokale institusjoner/aktører Tilby relevante og attraktive forskningsbaserte utstillinger, fokusere på forskning og utviklingsarbeid 12 39

40 Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Magnus Gjøvik Martinsen Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 22/18 Sektorstyre for oppvekst og kultur Kommunestyret Rullering av idrettens anleggsplan kortsiktig del Vedlegg til saken: 1 Oversikt over anlegg i Porsanger Kommune_ Definisjoner av begreper- spillemidler Sakens bakgrunn I forbindelse med fylkeskommunes årlige frister for søknad om spillemidler, må den kortsiktige del av Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv revideres årlig. Dette fordi det er et krav om at tiltak som søkes delfinansiert gjennom spillemiddelordningen skal stå på prioritert plass på den kommunale anleggslisten for å få sine søknader behandlet. fylkeskommune ønsker rullert anleggsplan tilsendt dersom det er søkere fra Porsanger. Kommunale anlegg må i tillegg dokumenteres å være vedtatt inn på kommunebudsjettets investeringsdel. Dette gjelder både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Porsanger kommune sendte den forslag til liste ut på høring for innspill. Det har kommet innspill og det er av det utarbeidet et forslag til anleggsliste. Vurdering På den gjeldende anleggsplanen er både hovedanlegg og anleggsenhet spesifisert for større anlegg. Dette da større anlegg ofte har flere anleggsenheter (deltiltak) som skal prioriteres inn i anleggsplanen. Dette oppsettet tilsvarer det man finner i det nasjonale anleggsregisteret og innfrir kravet i bestemmelsene om at den enkelte anleggsenhet skal fremkomme i oversikten. 40

41 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Porsanger vedtar følgende: Tiltak til prioritert liste ordinære anlegg: NR HVEM HVA 1 Porsanger kommune Skifte kunstgress i Porsangerhallen 2 Porsanger idrettslag Toalettanlegg, garderobe, kiosk, speakerbu, sentralidrettsanlegget 3 Halkkavarre skytterlag Etablering av elektronisk skytebane 100m 4 Lakselv Motorklubb Rehabilitering av gokartbane 5 Idrettslaget STIL Trase for akebakke og alpinanlegg 6 Idrettslaget STIL Tillegg alpinanlegg: skitrekk 7 Porsanger kommune Skifte av dekke Lakselv Sportshall 8 Billefjord idrettslag Klubbhus, garderobe 9 Billefjord idrettslag Belysningsanlegg 10 North Cape golfklubb Hus for vedlikeholds-drift og idrettsmateriell 11 Lakselv jeger og fiskeforening Leirduebane 12 Halkkavarre skytterlag Etablering av elektronisk skytebane 300m, utendørs 13 Ungdoms og idrettslaget SILFAR Lysanlegg lysløype 14 Porsanger kommune Kjøkkenfasiliteter Porsangerhallen 15 Dagsturhytte(r) 16 Pistolklubben Skytebane, pistol Uprioritert liste: NR HVEM HVA 1 Porsanger kommune Skifte toppdekket på løpebane sentralidrettsanlegg 2 Lemmivaare klatreklubb Rehabilitering av klatrevegg, Porsangerhallen Tiltak til prioritert liste nærmiljøanlegg: NR HVEM HVA 1 Porsanger idrettslag Trinn 3, nærmiljøanlegget, skatepark 2 Porsanger kommune Nærmiljøanlegg Lakselv barneskole 41

42 Prioritert liste lokale kulturbygg: 1 Børselv bygdehus Rehabilitering 2 Kolvik og omegn bygdehus Utbygging 42

43 Anleggsnr. Anleggsnavn 1242 Lakselv Motorsportssenter- Gairasmoen- go-kartbane 1243 Lakselv Motorsportssenter- Gairasmoen- snøscooterbane 2334 Stabbursnes idrettsplass- grusbane fotball 3345 Billefjord skole- gymnastikksal 3346 Billefjord skole- svømmebasseng 3347 Billefjord skole- skyteanlegg 3348 Billefjord idrettsplass- grusbane fotball 3349 Billefjord samfunnshus- "Klubbhuset" Billefjord IL 4272 Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger- skytebane 100m 4273 Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger- skytebane 200m 4274 Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger- skytebane 300m 4275 Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger- skytterhus 5760 Russenes skole- gymnastikksal 5761 Russenes skole- svømmebasseng 6584 Indre Billefjord- orienteringskart 6830 Indre Billefjord- Mæstarvarri orienteringskart 6838 Billefjord skyteanlegg- Klubben skytebane 100m 6839 Billefjord skyteanlegg- Klubben skytebane 200m 7962 Kistrand bygdehus- "Marathon"- badstue 7963 Kistranda lysløype Børselv idrettspark- alpinbakke North Cape Airport Golfbane Lakselv barneskole- ballbinge Lakselv stadion- balløkker x Børselv idrettspark- hoppbakke Smørfjord lysløype Kistrand bygdehus- "Marathon" Olderfjor stadion- friidrettsbane Olderfjord idrettsplass- grusbane Olderfjord lysløype Olderfjord stadion- grusbane Børselv idrettspark- skiløype uten lys Børselv idrettspark- lysløype Børselv skole- gymnastikksal Børselv skole- svømmehall Børselv skole- hoppbakke Børselv stadion- fotballbane gress Børselv stadion- friidrett grusbane Brennelv lysløype Lakselv barneskole- kino- og kultursal Russenes skole- grendehus Børselv bygdehus Brennelv bygdehus Kolvik grendehus- "Aigirhuset" Billefjord gressbane- Jekkirbanen Otermoen i Porsanger- orienteringskart 43

44 22578 Porsvannene i Porsanger- orienteringskart Lakselv Fritidspark- paintballbane Porsanger storhall- "Porsangerhallen"- fotball kunstgress Porsanger storhall- "Porsangerhallen"- klatrevegg Lakselv skianlegg- lysløype Lakselv barneskole- Sportshall/aula Lakselv barneskole - svømmebasseng Lakselv barneskole- skyteanlegg Lakselv sentralidrettsanlegg- friidrettsbane kunststoff Lakselv sentralidrettsanlegg- fotballbane kunstgress Lakselv sentralidrettsanlegg- garasje/lager Lakselv sentralidrettsanlegg- fotballbane grusdekke Lakselv stadion- fotballbane grus Lakselv stadion- friidrett grusbane Lakselv stadion- Klubbhuset Porsanger IL Lakselv stadion- fotballbane gress Lakselv ungdomsskole- varmebassenget Porsanger Friskvernsenter - gymnastikksal "Lille-gymsalen" Igeldas skianlegg- lysløype Børselv idrettspark- akebakke Fossestrand/Karenhaugen i Porsanger- turløype Banak golfpark i Porsanger - Hus for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell Banak golfpark i Porsanger- sanitæranlegg Lakselv skianlegg- Juniorbakken skileikanlegg Lakselv Motorsportssenter- Gairasmoen- motocrossløype Banak golfpark i Porsanger- 9-hulls links golfbane Igeldas skianlegg- klubbhus Igeldas skianlegg- lassokasterarena Lakselv gamle herredshus- BMX- bane Kotaniemi/Fossestrand i Porsanger- turløype Lohtivaara i Porsanger- turløype Rochi i Porsanger- turløype Saarela aktivitetspark- ballbinge Børselv idrettspark- slalåmbakke Igeldas skianlegg- skileiktrasé lavterskel Igeldas skianlegg- skileiktrasé høyterskel Igeldas skianlegg- alpinanlegg Lakselv Fritidspark- dirtbane Lakselv Fritidspark- sandvolleyballbane Lakselv Fritidspark- juniorsykkelbane Lakselv Fritidspark- klatresopp Lakselv Fritidspark- skatepark Lakselv ungdomsskole- ballbinge Russenes- ballbinge Børselv Idrettspark- Klubbhus Lakselv Motorsportssenter- Gairasmoen- klubbhus Lakselv Motorsportssenter- Gairasmoen- garderobebygg 44

45 70913 Saarela boligfelt aktivitetspark- gapahuk, ski- og sykkelløype 45

46 Sted Lakselv Motorsportssenter Lakselv Motorsportssenter Stabbursnes idrettsplass Billefjord skole Billefjord skole Billefjord skole Billefjord idrettsplass Billefjord samfunnshus Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger Gairasmoen skyteanlegg i Porsanger Russenes skole Russenes skole Indre Billefjord Indre Billefjord Billefjord skyteanlegg Billefjord skyteanlegg Kistrand bygdehus Kistranda lysløype Børselv idrettspark Banak golfpark i Porsanger Lakselv barneskole Lakselv stadion Børselv idrettspark Smørfjord Lysløype Kistrand bygdehus Olderfjord stadion Olderfjord idrettsplass Olderfjord lysløype Olderfjord stadion Børselv idrettspark Børselv idrettspark Børselv skole Børselv skole Børselv skole Børselv stadion Børselv stadion Brennelv lysløype Lakselv barneskole Russenes skole Børselv bygdehus Brennelv bygdehus Kolvik grendehus Billefjord fotballanlegg- Jekkir Otermoen i Porsanger Eier LAKSELV MOTORKLUBB LAKSELV MOTORKLUBB IDRETTSLAGET STIL PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE BILLEFJORD IDRETTSLAG BILLEFJORD IDRETTSLAG HALKKAVARRE SKYTTERLAG HALKKAVARRE SKYTTERLAG HALKKAVARRE SKYTTERLAG HALKKAVARRE SKYTTERLAG OLDERFJORD TURISTSENTER AS OLDERFJORD TURISTSENTER AS BILLEFJORD IDRETTSLAG BILLEFJORD IDRETTSLAG PORSANGER SKYTTERLAG PORSANGER SKYTTERLAG KISTRAND IDRETTS- OG BYGDELAG KISTRAND IDRETTS- OG BYGDELAG UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR NORTH CAPE GOLF CLUB PORSANGER KOMMUNE Lakselv IL UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR SMØRFJORD BYGDELAG KISTRAND IDRETTS- OG BYGDELAG OLDERFJORD TURISTSENTER AS OLDERFJORD IDRETTS OG BYGDELAG OLDERFJORD IDRETTS OG BYGDELAG OLDERFJORD TURISTSENTER AS UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR PORSANGER BOLIGSTIFTELSE PORSANGER BOLIGSTIFTELSE PORSANGER KOMMUNE UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR Brennelv IL PORSANGER KOMMUNE OLDERFJORD TURISTSENTER AS BØRSELV OG OMEGN BYGDELAG BRENNELV BYGDELAG KOLVIK OG OMEGN BYGDELAG BILLEFJORD IDRETTSLAG Lakselv IL 46

47 Porsvannene i Porsanger Lakselv Fritidspark Porsanger storhall Porsanger storhall Lakselv skianlegg Lakselv barneskole Lakselv barneskole Lakselv barneskole Lakselv sentralidrettsanlegg Lakselv sentralidrettsanlegg Lakselv sentralidrettsanlegg Lakselv sentralidrettsanlegg Lakselv stadion Lakselv stadion Lakselv stadion Lakselv stadion Lakselv ungdomsskole Porsanger Friskvernsenter Igeldas skianlegg Børselv idrettspark Palojoki/ Brennelva Banak golfpark i Porsanger Banak golfpark i Porsanger Lakselv skianlegg Lakselv Motorsportssenter Banak golfpark i Porsanger Igeldas skianlegg Igeldas skianlegg Lakselv gamle herredshus Palojoki/ Brennelva Palojoki/ Brennelva Palojoki/ Brennelva Saarela aktivitetspark Børselv idrettspark Igeldas skianlegg Igeldas skianlegg Igeldas skianlegg Lakselv Fritidspark Lakselv Fritidspark Lakselv Fritidspark Lakselv Fritidspark Lakselv Fritidspark Lakselv ungdomsskole Russenes skole Børselv idrettspark Lakselv Motorsportssenter Lakselv Motorsportssenter Lakselv IL PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE Lakselv IL PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE Lakselv IL Lakselv IL Lakselv IL Lakselv IL PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE IDRETTSLAGET STIL UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR BRENNELV BYGDELAG NORTH CAPE GOLF CLUB NORTH CAPE GOLF CLUB PORSANGER IDRETTSLAG LAKSELV MOTORKLUBB NORTH CAPE GOLF CLUB IDRETTSLAGET STIL IDRETTSLAGET STIL PORSANGER KOMMUNE BRENNELV BYGDELAG BRENNELV BYGDELAG BRENNELV BYGDELAG SAARELA VEL UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR IDRETTSLAGET STIL IDRETTSLAGET STIL IDRETTSLAGET STIL PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER IDRETTSLAG PORSANGER KOMMUNE PORSANGER KOMMUNE UNGDOMS OG IDRETTSLAGET SILFAR LAKSELV MOTORKLUBB LAKSELV MOTORKLUBB 47

48 Saarela aktivitetspark SAARELA VEL 48

49 Anleggskategori Anleggstype Anleggsklasse Kommune Motorsportanlegg Gokartbane Ordinært anlegg Porsanger Motorsportanlegg Snøscooterbane Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshaller og aktivitetssaler Fleraktivitetssal Ordinært anlegg Porsanger Svømme- og stupeanlegg Opplæringsbasseng (inne) Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Skytebane (inne) Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Riflebane (ute) Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Riflebane (ute) Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Riflebane (ute) Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshaller og aktivitetssaler Fleraktivitetssal Ordinært anlegg Porsanger Svømme- og stupeanlegg Opplæringsbasseng (inne) Ordinært anlegg Porsanger Kart Orienteringskart Ordinært anlegg Porsanger Kart Orienteringskart Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Riflebane (ute) Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Riflebane (ute) Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Alpinbakke Ordinært anlegg Porsanger Golfanlegg Golfbane Ordinært anlegg Porsanger Mindre ballanlegg Liten balløkke/-bane Nærmiljøanlegg Porsanger Mindre ballanlegg Liten balløkke/-bane Nærmiljøanlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Hoppbakke Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Friidrettsanlegg Friidrettsstadion grus Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Idrettshaller og aktivitetssaler Fleraktivitetssal Ordinært anlegg Porsanger Svømme- og stupeanlegg Opplæringsbasseng (inne) Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Hoppbakke Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane gress Ordinært anlegg Porsanger Friidrettsanlegg Friidrettsstadion grus Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Langrennsanlegg Nærmiljøanlegg Porsanger Kulturarena Kino Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Kulturarena Flerbrukslokale for kultur Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane gress Ordinært anlegg Porsanger Kart Orienteringskart Ordinært anlegg Porsanger 49

50 Kart Orienteringskart Ordinært anlegg Porsanger Mindre aktivitetsområder Flerbruksområde (ute) Nærmiljøanlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballhall Ordinært anlegg Porsanger Klatreanlegg Klatre/buldrevegg (inne) Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Idrettshaller og aktivitetssaler Fleridrettshall Ordinært anlegg Porsanger Svømme- og stupeanlegg Trenings-/konkurransebasseng (inne) Ordinært anlegg Porsanger Skyteanlegg Skytebane (inne) Ordinært anlegg Porsanger Friidrettsanlegg Friidrettsstadion kunststoff Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane kunstgress Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane grus Ordinært anlegg Porsanger Friidrettsanlegg Friidrettsstadion grus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Fotballanlegg Fotballbane gress Ordinært anlegg Porsanger Svømme- og stupeanlegg Opplæringsbasseng (inne) Ordinært anlegg Porsanger Idrettshaller og aktivitetssaler Fleraktivitetssal Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Langrennsanlegg Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Akebakke Nærmiljøanlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tursti Nærmiljøanlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Sanitærbygg Ordinært anlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg UDEFINERT Nærmiljøanlegg Porsanger Motorsportanlegg Motocrossbane Ordinært anlegg Porsanger Golfanlegg Golfbane Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Garderobebygg Ordinært anlegg Porsanger Samiske idrettsanlegg Lassokastingsanlegg Ordinært anlegg Porsanger Mindre aktivitetsområder Flerbruksområde (ute) Nærmiljøanlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Porsanger Mindre ballanlegg Ballbinge Nærmiljøanlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Skileikanlegg Nærmiljøanlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Skileikanlegg Nærmiljøanlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Skileikanlegg Nærmiljøanlegg Porsanger Ski- og alpinanlegg Alpinbakke Ordinært anlegg Porsanger Sykkelanlegg BMX-anlegg Nærmiljøanlegg Porsanger Mindre ballanlegg Sandvolleyballbane Nærmiljøanlegg Porsanger Mindre aktivitetsområder Flerbruksområde (ute) Nærmiljøanlegg Porsanger Klatreanlegg Klatre/buldrevegg (ute) Nærmiljøanlegg Porsanger Skateanlegg Skatepark Nærmiljøanlegg Porsanger Mindre ballanlegg Ballbinge Nærmiljøanlegg Porsanger Mindre ballanlegg Ballbinge Nærmiljøanlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Klubbhus Ordinært anlegg Porsanger Idrettshus og servicebygg Garderobebygg Ordinært anlegg Porsanger 50

51 Mindre aktivitetsområder Flerbruksområde (ute) Nærmiljøanlegg Porsanger 51

52 Fylke 52

53 53

54 54

55 Veileder (V-0798B) for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, Kulturdepartement 2014, har følgende definisjoner av begreper. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Klima- og miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Ordinære anlegg Ordinære anlegg er de tilskudds berettigede anlegg som fremgår av Kulturdepartementets publikasjon V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. De ordinære tilskudds berettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. 10 Kulturdepartementet Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Ved samlokalisering med 55

56 idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. 56

57 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Irmelin Klemetzen Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 23/18 Sektorstyre for oppvekst og kultur /18 Formannskapet Kommunestyret Et styrket samisk og kvensk barnehagetilbud Vedlegg til saken: 1 BARNEHAGEUTREDNING 2 Søknad om skjønnsmidler til kommuner i forvaltningsområdet for samisk Sakens bakgrunn Kommunestyret har gjort to vedtak som berører barnehagedriften i Lakselv og Porsanger: Vedtak i sak 57/18 4. Kommunestyret ber rådmannen utrede en omorganisering av det samiske barnehagetilbudet. Dette for å imøtekomme en økt søknad om et samiskspråklig barnehagetilbud, samtidig rekruttere og gi flere foreldre mulighet til å velge samiskspråklig opplæring i barnehagealder. Utredelsen skal ha fokus på infrastruktur, et språktilbud tilpasset behov og være i et samarbeid /dialog med sametinget. Budsjett 2018: Ramme 1340, Barnehagedrift, herunder administrasjon Nytt kulepunkt under overskriften Utvikling Tidlig innsats og inkluderende lærings- og lekemiljø i skoler og barnehager skal være et satsingsområde i Porsanger kommune. Prosjekt «Trekulturell barnehage». Det igangsettes et utviklingsarbeid for å gjøre barnehagene i Porsanger kommune til vårt flaggskip for tre stammers møte, med utgangspunkt i norsk, samisk og kvensk språk og kultur som basis for et flerkulturelt og mangfoldig tilbud. På bakgrunn av vedtakene har det vært satt ned en arbeidsgruppe som har utredet vedtakene. Arbeidsgruppa legger til grunn at det som skal utredes er hvordan Porsanger kommune gjennom å omorganisere infrastrukturen skal finne en løsning som gir et bedre samisk barnehagetilbud. I en slik utredning er det derfor pedagogikk og kvalitet som skal være det viktigste premisset. Likedan vil en utredning med fokus på struktur også utrede økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak. Arbeidsgruppa utreder hvordan kvensk språk og kultur skal være synlig i det kommunale barnehagetilbudet for å synliggjøre det trespråklige Porsanger. 57

58 Hovedmål for utredningen: Gi en anbefaling av videre drift av det kommunale barnehagetilbudet i Lakselv sentrum med et styrket samisk tilbud. Gi en anbefaling om hvordan det trekulturelle skal ivaretas i det kommunale barnehagetilbudet Utredningen er utarbeidet av en gruppe på fem personer: Irmelin Klemetzen, oppvekst og kultursjef Karin Thomassen, barnehagekonsulent Marit Stranden, styrer Lakselv barnehage Synnøve R. Leonhardsen, fungerende styrer Ajanas barnehage Mona Skanke, styrer Bærtua barnehage, representant for de private barnehagene Arbeidsgruppa har utredet krav i lov og forskrift, inkludert rammeplan for barnehage. Videre har arbeidsgruppa utredet anbefalinger slik de er presentert i forskningsrapporter og offentlige utredninger. Arbeidsgruppa har hatt støtte av teknisk sjef, Tom Jøran Olsen og økonomisjef Linn Carina Utsi i den delen av utredningen som angår bygg og økonomi. Vurdering Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres en trekulturell og trespråklig barnehage i Lakselv sentrum lokalisert der Lakselv barnehage er i dag. Kommunen disponerer der en tomt som gir mulighet for et større bygg samtidig som behovet for uteareal blir ivaretatt. Porsanger er en trekulturell kommune der samisk, kvensk og norsk har levd i et fellesskap. Mange i Porsanger har røtter i alle tre kulturer. En trekulturell barnehage har derfor flere viktige funksjoner i lokalsamfunnet. Synliggjøre det trekulturelle Revitalisere kvensk språk og kultur Bevare/revitalisere samisk språk og kultur Forskning på språk anbefaler sterke språkmodeller. En trekulturell barnehage må derfor utformes arkitektonisk på en slik måte at det er enkelt å legge til rette for aktivitet på ulike arenaer for å ivareta dette. Det er krever også at organiseringen av barnehagen og innholdet ivaretar det samme. I sin utredning Hjertespråket (NOU 2016:18) slår regjeringen fast at det viktige arbeidet med å skape en identitet og tilhørighet begynner i barnehagen, som slik blir den viktigste læringsarena for språk og kultur: «Utvalget anser samiskspråklig barnehage som det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere samiske språkbrukere». (Hjertespråket kap. 9.5) Kommunestyrets vedtak har åpnet muligheten for å sikre et kvalitativt god barnehagetilbud som styrker kvaliteten i det pedagogiske, det trekulturelle og det trespråklige i tråd med anbefalingene i Hjertespråket. Vedtakene åpner også for å sikre en mer effektiv drift som gir et økonomisk handlingsrom. Arbeidsgruppa mener at et salg av bygget der Ajanas barnehage holder til, og en sanering og nybygg av dagens Lakselv barnehage vil gi en mer økonomisk drift, i tillegg til et kvalitetsmessig pedagogisk løft. 58

59 Økonomiske analyser viser at barnehagestruktur er en viktig kostandsdriver når det gjelder kommunens utgifter til barnehager. (Håvard Moe, KS Konsulent) En større barnehage i Lakselv sentrum vil slik være rimeligere i drift enn dagens løsning med to barnehager. Forskning viser også at det er lettere å etablere og å utvikle gode fagmiljøer i en mellomstor barnehage. (Barnehageutredningen kap. 2.3) Begge barnehagebygg i sentrum er eldre bygg. Oppsummert er situasjonen slik at dagens barnehagebygg ikke tilfredsstiller kravene innenfor Rammeplan for barnehage, HMS som for eksempel inneklima, støydemping og personalfasiliteter. Det kan som et eksempel nevnes at i Lakselv barnehage er skriver/kopimaskin plassert i korridor der både personal og barn ferdes. Dette er utilfredsstillende i forhold til luftkvalitet og i forhold til skjerming av sensitive opplysninger. Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et forprosjekt med en arbeidsgruppe bestående av representanter for politisk barnehageeier, teknisk avdeling, administrativ barnehageeier og brukere. Forprosjektet skal etablere et nært samarbeid med Sametinget og Kvensk institutt i tillegg til våre egne språk og kultursenter slik at vi sikrer at vi utvikler et barnehagetilbud som tilfredsstiller alle krav. Sametinget og Kvensk institutt er positive til å delta i prosjekteringsfasen av en trespråklig og trekulturell barnehage. I forprosjektet er det behov for å kjøpe kompetanse innen byggprosjektering. Forprosjekt skal: 1. Utrede alternativer og identifisere behov. Barnehageutredningen skisserer tre mulige alternativer til endelig realisering. Forprosjektet skal kartlegge kommunens behov i forhold til dimensjonering, antall barnehageplasser og annet. 2. Sikre at bygningstekniske krav er ivaretatt. 3. Utarbeide en realistisk finansieringsplan. Avhengig av hvilket type bygg forprosjektet anbefaler, skal alle eksterne finansieringskilder kartlegges og utredes. Som eksempel vil et flerbrukshus kunne gi en ekstern finansiering i spillemiddelordningen for kulturhus. Forprosjektet skal kvalitetssikre de reelle kostnaden ved et endelig byggeprosjekt. Det er søkt samiske skjønnsmidler til prosjektfasen for å sikre kvaliteten på det pedagogiske innholdet. Rådmannens innstilling Det settes av i investeringsbudsjettet for Midlene skal brukes til å kjøpe nødvendig kompetanse for å: 1. Utrede alternativer og identifisere behov. Barnehageutredningen skisserer tre mulige alternativer til endelig realisering. Forprosjektet skal kartlegge kommunens behov i forhold til dimensjonering, antall barnehageplasser og annet. 2. Sikre at bygningstekniske krav er ivaretatt. 3. Utarbeide en realistisk finansieringsplan. Avhengig av hvilket type bygg forprosjektet anbefaler, skal alle eksterne finansieringskilder kartlegges og utredes. Som eksempel vil et flerbrukshus kunne gi en ekstern finansiering i spillemiddelordningen for kulturhus. Forprosjektet skal kvalitetssikre de reelle kostnadene ved et endelig byggeprosjekt. 59

60 BARNEHAGEUTREDNING -Et styrket trekulturelt og trespråklig barnehagetilbud Jamfør vedtak i sak 57/18 4. Kommunestyret ber rådmannen utrede en omorganisering av det samiske barnehagetilbudet. Dette for å imøtekomme en økt søknad om et samiskspråklig barnehagetilbud, samtidig rekruttere og gi flere foreldre mulighet til å velge samiskspråklig opplæring i barnehagealder. Utredelsen skal ha fokus på infrastruktur, et språktilbud tilpasset behov og være i et samarbeid /dialog med sametinget. Budsjett 2018: Ramme 1340, Barnehagedrift, herunder administrasjon Nytt kulepunkt under overskriften Utvikling Tidlig innsats og inkluderende lærings- og lekemiljø i skoler og barnehager skal være et satsingsområde i Porsanger kommune. Prosjekt «Trekulturell barnehage». Det igangsettes et utviklingsarbeid for å gjøre barnehagene i Porsanger kommune til vårt flaggskip for tre stammers møte, med utgangspunkt i norsk, samisk og kvensk språk og kultur som basis for et flerkulturelt og mangfoldig tilbud. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 1 60

61 INNHOLD 1 Mål for utredningen Hovedmål Prosess Saksgang Lov og regelverk Barnehagens formål og innhold God kvalitet i barnehagen Effektive barnehager Rett til barnehageplass Evaluering av årets barnehageopptak: Hjertespråket (NOU 2016:18) Framtidens barnehage i Lakselv Kvalitet i det pedagogiske innholdet En attraktiv arbeidsplass som rekrutterer gode medarbeidere med nødvendig kompetanse En barnehage som revitaliserer og bevarer samisk og kvensk Samisk språk og kultur Kvensk språk og kultur Sikre en effektiv drift som gir et nødvendig handlingsrom Økonomi Eksisterende barnehagebygg Et nytt barnehagebygg som rommer en trekulturell barnehage: Arbeidsgruppas anbefaling Innledning Anbefaling til infrastruktur Alternative modeller: En trespråklig og trekulturell barnehage Et flerbrukshus som rommer en trekulturell barnehage samt samisk og kvensk språk og kultursenter Et flerbrukshus som rommer en trekulturell barnehage samt samisk og kvensk språk og kultursenter i tillegg til RDM Porsanger museum Anbefaling til organisering Realisering Vedlegg Indikatorer Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 2 61

62 6.2 Oversikt ansatte i de kommunale barnehagene totalt Ajanas Lakselv barnehage Billefjord Antall barn som er i barnehage Kommunebarometeret Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 3 62

63 1 MÅL FOR UTREDNINGEN Arbeidsgruppa legger til grunn at det som skal utredes er hvordan Porsanger kommune gjennom å omorganisere infrastrukturen skal finne en løsning som gir et bedre samisk barnehagetilbud. I en slik utredning er det derfor pedagogikk og kvalitet som skal være det viktigste premisset. Likedan vil en utredning med fokus på struktur også utrede økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak. Arbeidsgruppa utreder hvordan kvensk språk og kultur skal være synlig i det kommunale barnehagetilbudet for å synliggjøre det trespråklige Porsanger. 1.1 HOVEDMÅL Gi en anbefaling av videre drift av det kommunale barnehagetilbudet i Lakselv sentrum med et styrket samisk tilbud. Gi en anbefaling om hvordan det trekulturelle skal ivaretas i det kommunale barnehagetilbudet 1.2 PROSESS Utredningen er utarbeidet av en gruppe på fem personer: Irmelin Klemetzen, oppvekst og kultursjef Karin Thomassen, barnehagekonsulent Marit Stranden, styrer Lakselv barnehage Synnøve R. Leonhardsen, fungerende styrer Ajanas barnehage Mona Skanke, styrer Bærtua barnehage, representant for de private barnehagene Arbeidsgruppa har utredet krav i lov og forskrift, inkludert rammeplan for barnehage. Videre har arbeidsgruppa utredet anbefalinger slik de er presentert i forskningsrapporter og offentlige utredninger. Arbeidsgruppa har hatt støtte av teknisk sjef, Tom Jøran Olsen og økonomisjef Linn Carina Utsi i den delen av utredningen som angår bygg og økonomi. 1.3 SAKSGANG Arbeidsgruppa legger planen lagt frem for kommunestyret slik at kommunestyret kan vedta en videre prosess. 2 LOV OG REGELVERK Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter 2.1 BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 4 63

64 grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2.Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplanen sier dette om samiske barnehager: Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap. I samiske barnehager er samisk hovedspråk. Barnehageeieren skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet i et barnehagemiljø med samisk språk og samisk kultur. Barnehagetilbudet skal være en integrert del av det samiske samfunnet. Det er en forutsetning at personalet behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Samiske barnehager skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven og synliggjøre samisk språk, kultur, levemåter og verdier i vår tid. Barnehagen skal bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, og at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet. Samiske barnehager skal ta i bruk tradisjonelle lærings- og arbeidsmetoder, på barnas premisser i vår tid. Barnehagen skal gi barna mulighet til aktiv deltakelse i tradisjonelle aktiviteter der personalet gir veiledning og slik hjelper barna til å bli selvstendige. Barnehagen skal bygge på en samisk forståelse av naturen og bidra til at barna kan leve i harmoni med naturen, nyttiggjøre seg og høste av naturen og utvikle respekt for naturfenomener. Samisk historie og kulturytringer som duodji, joik og fortellinger skal inngå som en del av barnehagens innhold, tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. Rammeplanens føringer for samiske barnehager gjelder tilsvarende for samiske avdelinger i andre barnehager. Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Hverken barnehageloven eller rammeplanen berører et kvensk barnehagetilbud i 2 står det imidlertid: ( ) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. ( ) I dette ligger en klar forventning i regelverket om et tilrettelagt kvensk tilbud. Vi kan utover dette velge å sidestille kravene som er satt i regelverket gjeldende et samisk tilbud til også å gjelde et kvensk tilbud. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 5 64

65 2.2 GOD KVALITET I BARNEHAGEN For at barn skal ha en god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet. Forskning har vist noen kjennetegn ved barnehagen som er avgjørende for hvilken kvalitet det er på det tilbudet som barna får. For det første kjennetegnes gode barnehager av at de voksne kommuniserer og resonnerer med barna, stiller aktive spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket (Nordahl og Qvortrup 2012). Dette krever blant annet at det er tilstrekkelig bemanning i barnehagen (Zachrisson mfl. 2012). Videre er det viktig med både kvinnelige og mannlige ansatte, ansatte med ulik etnisk bakgrunn og et stabilt personale med lite utskiftning (Bauchmüller mfl. 2011). Internasjonal forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen (Dalli mfl. 2011). Kvaliteten på samspillet mellom de voksne og barna i barnehagen blir også sett på som en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagen. De voksne må forstå konsekvensene av sine handlinger og den påvirkningen de har på barnas utvikling. En annen faktor er at de voksne bør være erfarne og sensitive, noe som kan bidra til et stressfritt miljø. Dette avhenger blant annet av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er. De yngste barna har også behov for små barnehagegrupper der det ideelle ser ut til å være små grupper med 6 8 barn (Bjørnestad mfl. 2012). Rene småbarnsgrupper har også vist seg å være best for barna under tre år (Zachrisson mfl. 2012). 2.3 EFFEKTIVE BARNEHAGER IRIS (International Research Institute of Stavanger) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet forsket på hvordan størrelsen på barnehager påvirker dens kvalitet (Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet Rapport IRIS -2011/029). Denne rapportens hovedkonklusjon er at mellomstore barnehager kommer best ut på ulike strukturelle kvalitetsindikatorer. Her er følgende kvalitetsindikatorer lagt til grunn: Ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal pr barn, rom til å skjerme de yngste barna, gruppestørrelser, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene, og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager defineres som barnehager med rundt 60 barn. IRIS har kommet frem til at større (ofte nye) barnehager med fleksibel organisering ser ut til å mangle den stabiliteten, oversiktligheten og de trygge rammene for barna som de små avdelingsbaserte barnehagene legger til rette for. I de små avdelingsbaserte barnehagene vil det derimot ofte innebære lite fagmiljø og potensielt svakt grunnlag for faglig nyorientering blant de ansatte. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. 2.4 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Retten til barnehageplass ble utvidet i lovendring 21. juni loven krever et fleksibelt barnehagetilbud med mulighet til inntak gjennom hele året. Ordningen med et samordnet opptak en gang i året er ikke lenger lovfestet, kommunen kan selv utarbeide retningslinjer for opptak til barnehager. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 6 65

66 12 a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Endringer i forskrift til barnehageloven har vært ute til høring, og det ventes en endelig endring i forskriften. Porsanger kommune vil på bakgrunn av ny forskrift gjøre de nødvendige endringer i egne rutiner og retningslinjer når det gjelder opptak til barnehageplass. Kravet om at kommunen skulle ha «minimum ett opptak i året» i barnehageloven 12 a tredje ledd ble fjernet våren 2016, i forbindelse med utvidelsen av rett til barnehageplass. I høringsnotat av 26 februar 2016 skrev departementet følgende (Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass punkt 5): Det følger av 12a tredje ledd at kommunen skal ha minimum ett hovedopptak i året. Praksis viser at de fleste barn tas inn gjennom hovedopptaket, men at både kommunene og de private barnehagene har løpende opptak gjennom året. Departementet mener regelen om ett hovedopptak er unødvendig. Hvordan opptaket organiseres bør være overlatt til kommunen. Gjennom bestemmelsen om rett til barnehageplass, er barn sikret plass innen en bestemt frist. Kommunene er således uavhengig av bestemmelsen om «ett hovedopptak», pliktige til å sørge for plass innen den lovfestede retten inntreffer. Departementet foreslår derfor å fjerne bestemmelsen om at kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. 12a tredje ledd første setning. Det betyr at det ved eventuelle fremtidige endringer i når retten til barnehageplass inntrer, ikke er nødvendig å tallfeste antall opptak kommunen må ha. Med bakgrunn i dette, har departementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gå igjennom forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og foreslå forskriftsendringer. Departementet viser til at siden «det ikke lenger er et krav i loven om at kommunen har minimum ett opptak i året (hovedopptak), bør forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage gjennomgås og oppdateres slik at den henger sammen med reglene om rett til barnehageplass og ikke legger unødvendige føringer for kommunen om antall opptak». Konsekvensene av lovendringen er at kommunen bør ha en fleksibel dimensjonering av antall barnehageplasser gjennom hele året. Det er altså ikke lenger slik at antall barn per 1.8 hvert år er førende for for eksempel bemanning resten av barnehageåret. 5.Evaluering av årets barnehageopptak: Årets fellesopptak viser at det er større søkning til Lakselv barnehage enn det var foregående år. Ajanas barnehage opplever flere søkere enn det er plasser til i barnehagen. I kommunen som helhet har alle barn som har rett til barnehageplass fra 1. august har fått tilbud om plass. Det er imidlertid barn på venteliste som har rett til plass i november og desember. Det gjelder også barn Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 7 66

67 som har søkt samisk barnehagetilbud. Bemanningsnormen er endret i den forstand at det ikke er opp til barnehageeier å utvise skjønn i forhold til bemanningsnorm og pedagognorm. I realiteten kan ett barn utløse behov for ett ekstra årsverk. Dagens barnehagestruktur er ikke fleksibelt på en slik måte at ressursene kan allokeres etter behov. 2.5 HJERTESPRÅKET (NOU 2016:18) For å bevare og vitalisere samiske språk mener utvalget at det må utvikles klare målsettinger om å få flere språkbrukere. I dette arbeidet er barnehager helt sentralt, ettersom barnehagen har en viktig rolle i barns språklige utvikling. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og bruk av samiske språk i barnehagen gir samiske barn et grunnlag for å utvikle sitt samiske språk. Dette er særlig viktig for samiske barn som ikke snakker samisk hjemme. Barnehagene kan dermed bidra til å legge grunnlag for utvikling av barnets språk, som må utvikles videre i opplæringen i skolen. Framtiden for samiske språk er derfor avhengig av at samiske barn og unge kan tilegne seg og bruke språkene i barnehage og skole. Utvalget vil framheve at vitalisering og utvikling av de samiske språkene er avhengig av arenaer hvor man kan bruke språket i fellesskap med andre. Barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn. På steder hvor den samiske befolkningen er i klart mindretall vil det kunne være vanskelig å gjøre språket til en naturlig del av barnas hverdag, barnehage vil i disse tilfeller være særlig viktige språkarenaer. Utvalget vektlegger erfaringer fra Aotearoa/New Zealand som viser at barnehagene har vært viktige i revitaliseringen av språket maori. Utvalget anser samiskspråklig barnehage som det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere samiske språkbrukere. I sin utredning Hjertespråket slår regjeringen fast at det viktige arbeidet med å skape en identitet og tilhørighet begynner i barnehagen, som slik blir den viktigste læringsarena for språk og kultur. Porsanger kommune tilhører det samiske språkområdet, og i forslag til lovendring Hjertespråket er følgende foreslått: Ny 8a skal lyde: 8a Samiskspråklig barnehagetilbud Kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter sterk språkmodell til samiske barn. I kommuner utenfor det samiske språkområdet med svært få samiske barn, kan samiskspråklig barnehagetilbud gis som deltidstilbud, i form av språkbadsamlinger, hospiteringsordninger eller tilbud til enkeltbarn eller enkeltgrupper av barn. Kommunen skal informere om retten til et samiskspråklig barnehagetilbud. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 8 67

68 Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra kravet om samiskspråklig kompetanse for inntil ett år av gangen, etter at stillingen har vært offentlig utlyst, og det ikke har meldt seg samiskspråklig kvalifisert søker. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter bestemmelsen her, herunder nærmere vilkår for dispensasjon etter fjerde ledd. I dette ligger en klar plikt for Porsanger kommune å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter sterk språkmodell. Kvensk språk er mer utsatt enn det samiske språket, både lokalt og nasjonalt. Status for kvensk språk per i dag viser at Porsangerkommune har flest kvenske språkbrukere. (Kilde: Kvensk institutt). Det er derfor naturlig å sammenligne utredningen og anbefalingene som framkommer i Hjertespråket til også å gjelde for kvensk språk og kultur i Porsanger. Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Utvalget mener kommunene må avdekke etterspørsel etter samiske barnehagetilbud, og plikter å dimensjonere tilbudet i tråd med etterspørsel. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal bistå kommunene med å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud. Utvalget mener Kunnskapsdepartementet i større grad må synliggjøre kommunens plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud, og de samiske barnehagetilbudene som eksisterer. Utvalget mener en mye større andel av tilskuddsmidler må brukes til tiltak direkte knyttet til samiskspråklig barnehagetilbud, og særlig rettes mot barnehager med få samiske barn. Hjertespråket NOU 2016:18 3 FRAMTIDENS BARNEHAGE I LAKSELV Porsanger kommune er et trespråklig og trekulturell kommune. I dag har vi en språklig og kulturell utfordring som en følge av en fornorskingsprosess. Det er derfor viktig at vi etablere et kommunalt tilbud som stimulerer og rekrutterer til en økt forståelse og kompetanse om samisk og kvensk kultur i tillegg til den norske. Et helhetlig og samlet barnehagetilbud vil samlet gjenspeile det tradisjonelle og særpregede for Porsanger, nemlig at tre språk og kulturer lever side om side. Det må ikke være slik at det er konkurranse mellom samisk, kvensk og norsk, det må være sidestilt og likestilt. En ny barnehagestruktur i sentrum med en stor barnehage vil gi en mer effektiv drift, både bygningsmessig og pedagogisk. Dagens kommunale barnehagebygg tilfredsstiller ikke dagens krav til barnehagebygg. Dette gjelder teknisk i form av luftkvalitet, støy og tilfredsstillende fasiliteter for drift og barneaktivitet. Det Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 9 68

69 gjelder også i utformingen av byggene slik at det leggs til rette for en kvalitetsmessig godt pedagogisk innhold. Dagens barnehagestruktur gir et for lite samisk barnehagetilbud, og vi har ikke et kvensk barnehagetilbud. I de små avdelingsbaserte barnehagene er det ofte et lite fagmiljø og potensielt svakt grunnlag for faglig nyorientering blant de ansatte Hjertespråket anbefaler samisk barnehage etter sterk modell Hjertespråket anbefaler at kommunen skal plikte å gi tilbud i henhold til etterspørsel Funnene i Hjertespråket kan også overføres til å gjelde kvensk språk I en trekulturell kommune kan det ikke være en konkurranse mellom språkene To innfallsmetoder: 1. Definere hva en samisk barnehage er, for så å se på struktur 2. Definere en struktur, for så å se på hvordan vi legger til rette for samisk og kvensk Sametinget legger følgende definisjon til grunn for hva en samisk barnehage/avdeling er: «Med samisk barnehage menes en barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samiskspråklig pedagogisk personale. Ansatte i barnehagen er samisktalende og driftsspråket er samisk.» Arbeidsgruppa har valgt å bruke innfallsmetode 2. Det betyr at hensynet til eksisterende barnehagebygg med et behov for oppgradering samt effektivisering har vært utgangspunktet. Med det som utgangspunkt har arbeidsgruppa utarbeidet forslag til hvordan et styrket samisk barnehagetilbud kan etableres. Arbeidsgruppa foreslår også hvordan et kvensk barnehagetilbud kan etableres. Rekruttering til samisk og kvensk- ansatte- vil styrke de vi allerede har til å formalisere Krav til barnehagebygget: Må fysisk kunne gi et trespråklig og trekulturell barnehagetilbud Må være fleksibelt slik at tilbudet er i henhold til søking Må være fleksibelt i forhold til endringer i innbyggertallet (GP) Må tilfredsstille dagens tek Må gi ansatte gode arbeidsforhold, arbeidsplasser, garderober etc. Utearealet må være en del av den pedagogiske virksomheten Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 10 69

70 Et viktig hensyn ved organisering av et trekulturelt og trespråklig barnehagetilbud i Porsanger er hvordan vi skal sikre barnehagen blir en arena der norsk, samisk og kvensk sameksisteres uten at det går ut over det viktige Gjennom tilskuddsordningene opererer Sametinget med følgende kategorier av barnehager 1 : a) Samiske barnehager, det vil si en barnehage som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. De fleste slike barnehager ligger i det nordsamiske området innenfor samisk distrikt. Det finnes blant annet også samiske barnehager i Oslo, Tromsø og Alta. b) Barnehager med samisk avdeling, det vil si norske barnehager med samisk avdeling som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. De fleste slike barnehager ligger utenfor samiske distrikt for eksempel Tromsø, Sør-Varanger, Nordreisa og Alta. c) Barnehager med tilbud om samisk språkopplæring, det vil si språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. En slik språkopplæring kan organiseres på ulike måter. Disse barnehagene har som regel ikke ansatte med samiskkunnskaper, men barnehagen henter inn samiskspråklige som kan gi dette tilbudet. De barna som skal få et samisk språkopplæringstilbud vil ha ulik språkbakgrunn. For noen barn vil dette tilbudet være språkopplæring, mens andre som allerede er samiskspråklige, vil få et tilbud om å beholde og videreutvikle sitt språk. Samiske barnehager eller barnehager med samisk avdeling med enkeltbarn som har et annet samisk språk enn barnehagens driftsspråk kan også gi et tilbud om samisk språkopplæring til dette barnet. Alle disse barnehagene kan søke tilskudd fra Sametinget til samisk språkopplæring. Slike tilbud gis blant annet i Tromsø, Kåfjord, Harstad, Kvænangen, Overhalla og Bodø. revitaliserings- og bevaringsarbeidet barnehagen har ansvar for. Det er nødvendig å se på hva forskning en sier om dette samtidig som vi kan lære av hvordan andre kommuner har organisert sitt barnehagetilbud. Sametinget har god kompetanse om samisk språk. Samtidig er det viktig at Porsanger kommune finner en løsning som gir en tilfredsstillende barnehagedrift både ressursmessig og kvalitetsmessig. En framtidig barnehagestruktur skal oppfylle flere krav: 1. Kvalitet i det pedagogiske innholdet 2. En attraktiv arbeidsplass som rekrutterer gode medarbeidere med nødvendig kompetanse 3. En barnehage som revitaliserer og bevarer samisk og kvensk 4. Sikre en effektiv drift som gir et nødvendig handlingsrom Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 11 70

71 3.1 KVALITET I DET PEDAGOGISKE INNHOLDET Ny rammeplan for barnehage ble vedtatt i Barnehagene har fokus på å innarbeide denne. I tillegg deltar kommunen i inkluderende oppvekstmiljø med fokus på å forebygg og avdekke mobbing og andre krenkelser. Dette er et viktig og grunnleggende arbeid som vi må lykkes med. En ny barnehagestruktur må legge til rette for at det er gode betingelser for å drive det nødvendige utviklingsarbeidet kontinuerlig. Fokus på tidlig innsats skal ha en naturlig plass i Porsangerbarnehagen. Barn som trenger ekstra trening for å mestre det sosiale samspillet, eller trenger ekstra språkstimulering eller andre tiltak, skal få dette i barnehagen. 3.2 EN ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS SOM REKRUTTERER GODE MEDARBEIDERE MED NØDVENDIG KOMPETANSE De kommunale barnehagene har utfordringer når det gjelder rekruttering. Det er særlig det samiske barnehagetilbudet som har får eller ingen søkere. En ny struktur må ta hensyn til aktuell forskning som sier noe om størrelse og (..) fordeles barnehagene i tre grupper: små toavdelingsbarnehager med rundt 40 barn, mellomstore avdelingsbarnehager med rundt 60 barn og store avdelingsfrie barnehager med mer enn 100 barn. IRIS 2010 rekruttering. Forskingen som IRIS har utført, viser at en mellomstor barnehage også er en attraktiv arbeidsplass. Det er viktig med et passe stort fagmiljø for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Kvalifiserte ansatte henger nøye sammen med kvaliteten i barnehagetilbudet. Det er de ansatte som setter standarden. 3.3 EN BARNEHAGE SOM REVITALISERER OG BEVARER SAMISK OG KVENSK Porsanger kommune er en trekulturell og trespråklig kommune. Tradisjonelt har samisk, kvensk og norsk levd side om side i kommunen. I all språktrening er det pedagogisk ståstedet at det er den voksne som er språkbæreren. Den voksne skal være tydelige språkbrukere og forbilder for barn. Dette gjelder uansett hvilket språk barnet skal lære. Forskning viser at minoritetsspråkene taper i konkurranse med majoritetsspråket. Det kan med et slikt ståsted oppleves som en faglig utfordring å organisere en barnehagedrift som skal ivareta tre språk. Det kan også oppleves som en styrke at tre språk kan utvikle seg på en felles arena. I Porsanger kommune har norsk samisk og kvensk levd side om side og til sammen skapt det særpregede trespråklige og trekulturelle Porsanger. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 12 71

72 Siste års barnehagesøkning viser at det er et økende behov for samiske barnehageplasser. De siste års erfaring med kvensk språkreir viser at det også er en økende interesse for å revitalisere kvensk språk. Anbefalingene i Hjertespråket er også at vi tilbyr et sterkt språktrykk. Nesseby kommune har en samisk barnehage med norsk avdeling. Tana kommune har en norsk barnehage En sterk språkmodell er det Baker kaller «immersion» og som til norsk gjerne blir oversatt med «språkbad». I praksis vil det si at det minoritetsspråket som skal læres, må være det språket som brukes i klasserommet også i andre fag enn i språkfaget. En svak modell vil etter Bakers kriterier være der det kun er undervisning i minoritetsspråket noen timer i uka, men der all annen undervisning og kommunikasjon foregår på majoritetsspråket. med flerkulturell fokus. Det er mulig å sikre minoritetsspråkene på flere måter. Porsanger kommune ønsker å rekruttere flere til å ta i bruk kvensk og samisk språk. For barn og foresatte kan en trespråklig barnehage gjøre det enklere å velge samisk eller kvensk for sine barn. Porsangerskolen har vedtatt i sin utviklingsplan at alle elever skal kunne grunnleggende fraser på samisk og kvensk, i tillegg til at alle elever skal ha grunnleggende kunnskap til det trekulturelle. Det er en negativ utvikling i norsk skole der færre elever velger samisk eller kvensk språkopplæring. Utviklingen forsterkes ved at flere elever I situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker samisk blir barnehage og skole særdeles viktige språkarenaer, og utvalget vurderer at samiskspråklig barnehage er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk. Hjertespråket Kap. 9.1 velger bort samisk og kvensk i videregående. En barnehage som har et styrket tilbud på samisk kvensk vil kunne bidra til på motvirke denne negative trenden. Etter ordningen med kvensk språkreir er det flere barn i barnehagealder som ønsker opplæring i kvensk videre i barnehage, det viser erfaringene fra Saarela barnehage som har opprettet et eget kvensk barnehagetilbud. Når disse barna begynner på skolen, er det stor sannsynlighet for at de velger opplæring i kvensk. I et revitaliserings- og bevaringsperspektiv, er dette en ønsket utvikling. Samisk språk og kultur Porsanger kommune tilhører det samiske språkforvaltningsområdet og har et ansvar for å revitalisere og å bevare det samiske språket. Porsanger kommune har tilbud om samisk som dagligspråk i en kommunal barnehage, Ajanas. For barnehageåret 2018/19 er det flere søkere enn det er plasser i barnehagen. Samtidig har Bærtua barnehage samiskspråklig avdeling. Dette viser at det er behov for et samisk barnehagetilbud, og at kommunen ikke møter dette i dag. Det er flere modeller for organisering av et samisk barnehagetilbud. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 13 72

73 Barnehageloven regulerer også kommunens ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn i 8 tredje ledd. Bestemmelsen lyder: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur». Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. sameloven 2-6. Med samisk distrikt menes forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven 3-1. Barnehageloven gir ikke en plikt for kommunen til å gi et samiskspråklig barnehagetilbud, og da heller ikke en individuell rett til plass i en samiskspråklig barnehage eller avdeling. Hjertespråket, Kap Sametinget sier Arbeidsgruppa og Barnehageseksjonen ved Sametinget hadde møte Innsendt problemstilling i forkant var følgende: Hvordan kan Porsanger kommune sikre det samiske språket og perspektivet i et trespråklig og trekulturelt barnehagetilbud Fra Sametinget møtte: Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen Marianne Helene Storjord, fagleder barnehageseksjonen Anne Jannok Eira, rådgiver barnehageseksjonen Sametinget anbefaler en barnehage etter sterkt språkmodell for å hindre at samisk som minoritetsspråk blir dominert av norsk. I utgangspunktet anbefaler Sametinget dermed en egen samisk barnehage. Sametinget ser imidlertid at det er mulig å sikre en sterk språkmodell i en egen samisk avdeling i en norsk eller flerspråklig barnehage. Da kreves det en god organisering og logistikk i hele barnehagetilbudet. Sametinget er positive til at Porsanger kommune ønsker å styrke det samiske barnehagetilbudet og ser at i Porsanger kommune vil et styrket kommunalt barnehagetilbud totalt sett bidra til å øke rekrutteringen til samisk språk. Sametinget har et eget barnehageprosjekt som skal definere og utvikle kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet. Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen sier i en kronikk at: «Den nye rammeplanen setter krav til barnehageansatte og eiere, og etter at samisk innhold er styrket og tydeliggjort i rammeplanen så følger Sametinget dette opp med et barnehageprosjekt. Resultatene i prosjektet kan være bidrag til implementering av ny rammeplan. Barnehageprosjektet skal være et verktøy for å definere hva en samisk barnehage er, hva samisk barneoppdragelse er, hvordan skal man jobbe etter sterke språkmodeller og hva som er samiske Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 14 73

74 verdier og normer og ikke minst hvordan jobbe med samisk kultur i barnehagene.» I forbindelse med Sametingets barnehageprosjekt ønsker Sametinget å ha et nært samarbeid med Porsanger kommune i forbindelse med etableringen av en trespråklig barnehage, både som veiledere men også for å få innspill til sitt prosjekt. Kvensk språk og kultur Porsanger kommune er et kjerneområde når det gjelder antall personer som behersker kvensk. Utfordringen er at disse tilhører den eldre generasjonen, og at det er få i dagens foreldregenerasjon som behersker kvensk. De siste to årene har Kvensk Institutt gjennomført et prosjekt som kalles kvensk språkreir. Tilbudet er gitt til alle barnehager, men bare de private barnehagene har deltatt. Kvensk språkreir er et revitaliseringsprosjekt som skaper organiserte møteplasser mellom barnehagebarn og besteforeldregenerasjonen for å overføre kvensk språk og kultur. Prosjektet har også utdannet barnehagelærere i metoden. Kvensk institutt har et nasjonalt ansvar for å bevare kvensk språk, og Porsanger kommune har et særlig ansvar for å revitalisere kvensk språk og kultur. Tradisjonelt er kommunen en trespråklig kommune der tre språk har eksistert side om side. Bærtua barnehage etablerer høsten 2018 et kvensk barnehagetilbud Kvensk institutt sier Forskningen som er gjort på minoritetsspråk gjelder også for kvensk. Kvensk er i tillegg i en særstilling fordi det ikke er noen i dagens foreldregenerasjon som i dag har kvensk som hjemmespråk. Erfaringene med kvensk språkreir viser at det er mange som ønsker at barn får innføring i og opplæring på kvensk. Det er viktig å se at språk og kultur henger sammen. Det er ikke mulig å skille dette. Derfor blir opplæringen i kultur viktig i et kvensk barnehagetilbud. Det er også viktig å legge til rette slik at ansatte og foresatte får tilbud om opplæring i kvensk. Et kvensk språk- og kultursenter vil ha en nøkkelrolle. Kommunen må legge til rett med en ordning for ansatte og gjerne også foresatte som skal ha eller ønsker opplæring i kvensk. Kvensk institutt ønsker å bidra i den videre prosessen for å sikre at et framtidig kvensk barnehagetilbud holder høy kvalitet. 3.4 SIKRE EN EFFEKTIV DRIFT SOM GIR ET NØDVENDIG HANDLINGSROM En barnehagestruktur med små enheter er en kostnadskrevende organisering. I tillegg til utfordringene med hensyn til rekruttering og et stort nok fagmiljø, innebærer det også et effektiviseringstap. Kommuneøkonomien nasjonalt står overfor en innstramming, noe som også gjelder Porsanger kommune. Det er i et slikt perspektiv nødvendig også å se på en effektiv økonomisk drift innenfor det som er pedagogisk forsvarlig. Dagens struktur medfører også høye driftskostnader til bygg og vedlikehold. I en videre prosess er det naturlig å se på bygningsmassen og behov for oppgradering eller nybygg, noe som vil forsterke det pedagogiske innhold, arbeidsmiljøet og driftskostnader. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 15 74

75 Økonomiske beregninger og enge erfaringstall viser at små enheter er reltaivt dyre og drifte. Egne tall viser at Ajanas barnehage har 12 barn. Antall barn per voksen er 5,67 noe som er over ansattnormen. Lakselv barnehage har i barn. Antall barn per voksen er 6,06. Kommunebarometeret viser at landssnittet er 6,0 barn per voksen. Våre tall viser at barnehagedriften er dimensjonert i henhold til kravene til bemanning i barnehager. Ajanas barnehage har færre barn per voksen, og barnehagen ligger også over normkravet til bemanning. Dette henger sammen med barnehagens størrelse. I tillegg gir små enheter behov for stilinger mindre enn 100%, noe som sammen med et lite fagmiljø gir ytterligere utordringer når det gjelder rekruttering. En framtidig effektivdrift må også være fleksibel i forhold til befolkningsutviklingen. 4 ØKONOMI Driftsbudsjett utenom utgifter til bygg for Lakselv barnehage er og for Ajanas barnehage , samlet kr for Av dette utgjør om lag faste lønnsutgifter. En sammenslåing vil ikke gi en besparelse på lønnsutgiftene. Pedagognormen og bemanningsnormen stiller minimumskrav til antall ansatte per barn uavhengig av barnehagestørrelse. Selv om antall styrere blir halvert, vil ikke dette gi en synlig innsparing Det kan være potensiale for en innsparing på leke- og sysselsettingsutstyr, datautstyr etc. den største innsparingen ligger i driftskostnader på bygninger. Beregninger viser at gamle og tungdrevne bygg genererer høye kostnader til renhold og vedlikehold. Også en struktur med flere barnehager forsterker disse kostnadene. Moderne bygg gir lavere kostnader. En omstrukturering med ett barnehagebygg gir lavere kostnader. Utgifter til renhold og vedlikehold er med i beregningsgrunnlaget for kommunens tilskudd til private barnehager. Et moderne lettdrevet bygg vil kunne gi et lavere kommunalt tilskudd til de private barnehagene. 4.1 EKSISTERENDE BARNEHAGEBYGG Porsanger kommune eier og drifter to kommunale barnehager i Lakselv sentrum. Ajanas barnehage holder til i en tidligere enebolig som er tilpasset barnehagedrift. Lakselv barnehage har et bygg som har utlevd sin levetid, og tilfredsstiller blant annet ikke krav til ventilasjon, støydemping og arbeidsplasser og garderober til ansatte. Det er heller ikke et hensiktsmessig barnehagebygg i sin utforming. Det vil ikke vær et alternativ å oppgradere eksisterende bygg. Plasseringen i bygda gjør at området er godt egnet til et nytt barnehagebygg for en trekulturell barnehage. Driftskostander til renhold og vaktmester: 2015 Konto Konto(T) Regnskap Revidert budsjett (1) Forbruk i % 7201 Lakselv barnehage bygg , ,00 123, Ajanas barnehage bygg , ,00 98,05 Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 16 75

76 , Konto Konto(T) Regnskap Revidert budsjett (1) Forbruk i % 7201 Lakselv barnehage bygg , ,00 120, Ajanas barnehage bygg , ,00 93, , Revidert Konto Konto(T) Regnskap budsjett (1) Forbruk i % 7201 Lakselv barnehage bygg , ,00 120, Ajanas barnehage bygg , ,00 111, ,47 Regnskapet viser lønnsutgifter for renhold og vaktmestertjenester for Lakselv barnehage og Ajanas barnehage de tre siste regnskapsårene. Renhold: LBH 60% Ajanas 30% 4.2 ET NYTT BARNEHAGEBYGG SOM ROMMER EN TREKULTURELL BARNEHAGE: Rambøll har beregnet at det koster omlagt ,- eks mva å bygge en barnehageplass. (Rambøll 2017) En overflatisk undersøkelse viser at prisen per kvadratmeter på nye barnehagebygg er mellom kr og Tomta Porsanger kommune disponerer, er på om lag m2. Arealet kan romme et større bygg enn dagens barnehagebygg. Det er derfor interessant å vurdere muligheten til å bygge et bygg som i tillegg til barnehage også kan ha lokaler til andre institusjoner, som for eksempel kvensk og samisk språk- og kultursentre, alternativt også museum. Et flerbrukshus vil gi en bedre utnyttelse av arealet ved at flere grupper kan bruke samme fasiliteter. Eksempler på dette er garderober, møterom, teknisk utstyr som lyd- bilde studio etc. Driften blir også mer effektivt, som for eksempel IT- teknisk support, renhold og vaktmestertjenester. I tillegg vil arealet også benyttes flere timer i døgnet og uka. Noe av den utadrettede aktiviteten til et språksenter vil kunne foregå i de samme lokalene barnehagen benytter. For barnehagen vil det være en ressurs å ha språk- og kultursentrene i samme bygg. Ved å velge et flerbrukshus kan ordningen med spillemidler til kulturbygg bidra til å finansiere 2-6 millioner kroner avhengig av løsning. 5 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALING 5.1 INNLEDNING Kommunestyrets vedtak har åpnet muligheten for å sikre et kvalitativt god barnehagetilbud som styrker kvaliteten i det pedagogiske, det trekulturelle og det trespråklige. Vedtakene åpner også for å sikre en mer effektiv drift som gir Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 17 76

77 et økonomisk handlingsrom. Arbeidsgruppa mener at et salg av bygget der Ajanas barnehage holder til, og en sanering og nybygg av dagens Lakselv barnehage vil gi en mer økonomisk drift i tillegg til et kvalitetsmessig pedagogisk løft. Ved å bygge et flerbrukshus som rommer flere funksjoner og institusjoner kan Porsanger kommune totalt sett ha en mer effektiv drift. 5.2 ANBEFALING TIL INFRASTRUKTUR Økonomiske analyser viser at barnehagestruktur er en viktig kostandsdriver når det gjelder kommunens utgifter til barnehager. En større barnehage i Lakselv sentrum vil slik være rimeligere i drift enn dagens løsning med to barnehager. Forskning viser også slik det er gjort rede for i kap. 2.2 at det er lettere å etablere og å utvikle gode fagmiljøer i en mellomstor barnehage. Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres en trekulturell og trespråklig barnehage i Lakselv sentrum lokalisert der Lakselv barnehage er i dag. Kommunen disponerer der en tomt som gir mulighet for et større bygg samtidig som behovet for uteareal blir ivaretatt. Begge barnehagebygg i sentrum er eldre bygg der det er behov for betydelig renovering og oppgradering for å tilpasse disse til kravene i rammeplanen for barnehage. Det gjelder særlig det samiske tilbudet. Dagens barnehagebygg tilfredsstiller ikke kravene innenfor HMS til for eksempel inneklima, støydemping og personalfasiliteter. Det kan som et eksempel nevnes at i Lakselv barnehage er skriver/kopimaskin plassert i korridor der både personal og barn ferdes. Dette er utilfredsstillende i forhold til luftkvalitet og i forhold til skjerming av sensitive opplysninger. 5.3 ALTERNATIVE MODELLER: En trespråklig og trekulturell barnehage Det bygges en ny barnehage tilpasset det trespråklige og trekulturelle perspektivet. Et flerbrukshus som rommer en trekulturell barnehage samt samisk og kvensk språk og kultursenter Tysfjord kommune har etablert et senter som rommer flere kulturinstitusjoner og kompetansemiljøer i tillegg til en barnehage. Arkitekturen til Arran ivaretar behovet til barnehagen som samtidig har tilgang til kompetanse og lokaler. Det er anledning til å etablere en tilsvarende løsning med et flerbrukshus med samisk språk og kultursenter samt kvensk språk og kultursenter i samme bygg som barnehagen. Dette vil gi en effektiviseringsgevinst for kommunens driftsbudsjett. Samtidig vil en slik samlokalisering gi en stor gevinst innenfor det språklige revitaliserings- og bevaringsarbeidet. Språksentrene vil slik bli viktige kompetansesenter som er lett tilgjengelig for barn, ansatte og foresatte i barnehagen. Et flerbrukshus som rommer en trekulturell barnehage samt samisk og kvensk språk og kultursenter i tillegg til RDM Porsanger museum Det er også mulig å se for seg at RDM Porsanger museum har lokaler i samme bygg. Dette vil skape et kultursentrum lokalisert litt utenfor sentrum, og dette vil Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 18 77

78 kunne være utfordrende for museet. Med en slik løsning er vi i nærheten av å realisere et kulturbygg. Det må vurderes om dette er hensiktsmessig og ønskelig i forhold til lokaliseringen, og det disponible arealet. 5.4 ANBEFALING TIL ORGANISERING Porsanger er en trekulturell kommune der samisk, kvensk og norsk har levd i et fellesskap. Mange i Porsanger har røtter i alle tre kulturer. En trekulturell barnehage har derfor flere viktige funksjoner i lokalsamfunnet. Synliggjøre det trekulturelle Revitalisere kvensk språk og kultur Bevare/revitalisere samisk språk og kultur Forskning på språk anbefaler sterke språkmodeller. En trekulturell barnehage må derfor utformes arkitektonisk på en slik måte at det er enkelt å legge til rette for aktivitet på ulike arenaer for å ivareta dette. Det er krever også at organiseringen av barnehagen og innholdet ivaretar det samme. Det er viktig at det i den videre prosessen inngår et nært samarbeid med Sametinget og Kvensk institutt i tillegg til våre egne språk og kultursenter slik at vi sikrer at vi utvikler et barnehagetilbud som tilfredsstiller alle krav. Sametinget og Kvensk institutt er positive til å delta i prosjekteringsfasen av en trespråklig og trekulturell barnehage. Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres en prosjektorganisering som skal sikre en kvalitetsmessig organisering av tilbudet og som skal bistå i utformingen av bygget. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 19 78

79 5.5 REALISERING Det vil uavhengig av løsning som blir valgt måtte igangsettes et forprosjekt for å sikre at en endelig realisering av et bygg er gjennomarbeidet. Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et forprosjekt som skal utrede og prosjektere alternativer til nybygg og prosjektere og realisere et endelig bygg. Ulike trinn og faser i planleggingsfasen for nye barnehage- og skoleanlegg: 1. Grunnlag I dette ligger behov, lovkrav og annet som er nødvendig for å sikre legitimiteten i prosjektet. I dette tilfellet er denne utredningen en viktig del av grunnlaget. 2. Programmering I programmeringen legges føringer for byggesakens omfang og økonomi. Programmeringen har ikke som mål å frembringe konkrete løsninger, i motsetning til prosjekteringsfasen. Målet for programmering er, i tillegg til utarbeidelse av et byggeprogram, å gi tiltakshaver et bevisst forhold til sine behov og synliggjøre interesser som kan komme i konflikt med hverandre, evt som kan bidra til berikelse for hverandre. 3. Prosjektering Engasjement av arkitekt og rådgivere og utførende entreprenører Skisseprosjekt Innredning og møblering 4. Brukermedvirkning Brukergruppene bør delta i alle deler av planleggingsprosessen og så tidlig som mulig inviteres med i denne, slik at deres kunnskaper, erfaringer og ideer blir tilført prosjektet før byggeprogrammet er fastlagt. Dette har også stor betydning for brukernes senere medvirkning og deres forståelse av planleggings- og byggeprosessen. 5. Finansiering Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 20 79

80 6 VEDLEGG 6.1 INDIKATORER Strukturindikatorer Sum Antall barn per voksen 5,70 Andel ansatte med pedagogisk utdanning 44,64 % Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 17,86 % Andel årsverk styrere med dispensasjon 0,00 % Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 0,00 % Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Leke og oppholdsareal per barn (m2) 6,97 Andel med pedagogisk bemanning 40,56 % 6.2 OVERSIKT ANSATTE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE TOTALT Oversikt ansatte i barnehagene Sum Antall styrere 3 Årsverk styrere 4,30 Styrere andel menn 0 % Antall pedagogiske ledere 19 Årsverk pedagogiske ledere 16,40 Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 21 80

81 Pedagogiske ledere andel menn 10,5% Antall annen grunnbemanning 28 Årsverk annen grunnbemanning 22,14 Annen grunnbemanning andel menn 0 % Antall barnehagelærer eller tilsvarende 0 Årsverk barnehagelærer eller tilsvarende 0,00 Barnehagelærer eller tilsvarende andel menn 0 % Antall barne- og ungdomsarbeider 0 Årsverk barne- og ungdomsarbeider 0,00 Barne- og ungdomsarbeider andel menn 0 % Antall assistenter 0 Årsverk assistenter 0,00 Assistenter andel menn 0 % Antall tospråklige assistenter 1 Årsverk tospråklige assistenter 0,70 Tospråklige assistenter andel menn 0 % Antall øvrige personale 6 Årsverk øvrige personale 2,85 Øvrige personale andel menn 50 % Antall annet personale 5 Årsverk annet personale 3,80 Annet personale andel menn 20 % Antall totalt 62 Årsverk totalt 50,19 Andel menn totalt 9,7 % 6.3 AJANAS Utvalg Gjennomføring Prikket Sist oppdatert Ajanas barnehage (2017) Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 22 81

82 Oversiktsrapport Sum Antall barn totalt (0-6) år 12 Antall barn 1-5 år 12 Antall barn 3-5 år 7 Antall barn 1-2 år 5 Antall ansatte totalt 5 Antall styrere og pedagogiske ledere 2 Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 0 % Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon 0 % Andel styrere med godkjent utdanning - Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100 % Strukturindikatorer Antall barn per voksen 5,67 Andel ansatte med pedagogisk utdanning 50,00 % Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 0,00 % Andel årsverk styrere med dispensasjon 0,00 % Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 0,00 % Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Leke og oppholdsareal per barn (m2) 9,53 Andel med pedagogisk bemanning 47,06 % Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 23 82

83 6.4 LAKSELV BARNEHAGE Utvalg Gjennomføring Prikket Sist oppdatert Lakselv barnehage (2017) Oversiktsrapport Sum Antall barn totalt (0-6) år 29 Antall barn 1-5 år 28 Antall barn 3-5 år 16 Antall barn 1-2 år 12 Antall ansatte totalt 12 Antall styrere og pedagogiske ledere 4 Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 0 % Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon 0 % Andel styrere med godkjent utdanning 100 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100 % Strukturindikatorer Antall barn per voksen 6,05 Andel ansatte med pedagogisk utdanning 36,36 % Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 27,27 % Andel årsverk styrere med dispensasjon 0,00 % Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 0,00 % Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) 0 1 Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 24 83

84 Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) 0 Leke og oppholdsareal per barn (m2) 9,43 Andel med pedagogisk bemanning 33,56 % 4.2 PRIVATE BARNEHAGER 6.5 BILLEFJORD Utvalg Gjennomføring Prikket Sist oppdatert Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter Avd Billefjord barnehage (2017) Oversiktsrapport Sum Antall barn totalt (0-6) år 13 Antall barn 1-5 år 13 Antall barn 3-5 år 9 Antall barn 1-2 år 4 Antall ansatte totalt 6 Antall styrere og pedagogiske ledere 2 Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 0 % Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon 0 % Andel styrere med godkjent utdanning - Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100 % Strukturindikatorer Antall barn per voksen 5,13 Andel ansatte med pedagogisk utdanning 60,00 % Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 0,00 % Andel årsverk styrere med dispensasjon 0,00 % Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 0,00 % Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) 0 Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 25 84

85 Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) 1 0 Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (pedagogiske ledere med godkjent utdanning) Leke og oppholdsareal per barn (m2) 10,00 Andel med pedagogisk bemanning 51,28 % 6.6 ANTALL BARN SOM ER I BARNEHAGE Utvalg Gjennomføring Prikket Sist oppdatert Porsanger kommune (2017) Oversikt antall barn i ordinære- og familiebarnehager Sum Antall barn totalt (0-6) år 164 Antall barn 1-5 år 161 Antall barn 3-5 år 105 Antall barn 1-2 år 56 Antall barn 0 år 3 Antall barn 1 år 22 Antall barn 2 år 34 Antall barn 3 år 33 Antall barn 4 år 40 Antall barn 5 år 32 Antall barn 6 år 0 Andel barn med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 4,9 % Andel 1-5 åringer med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 5 % Andel 1-2 åringer med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 5,4 % Andel 3-5 åringer med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 4,8 % Andel barn med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 95,1 % Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 26 85

86 Andel 1-5 åringer med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 95 % Andel 1-2 åringer med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 94,6 % Andel 3-5 åringer med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 95,2 % Antall barn i barnehager med 1-25 barn 49 Antall barn i barnehager med barn 58 Antall barn i barnehager med barn 57 Antall barn i barnehager med barn 0 Antall barn i barnehager med 101 barn eller flere 0 Minoritetsspråklige barn Minoritetsspråklige barn Sum Antall minoritetsspråklige barn totalt 29 Antall minoritetsspråklige barn 1-5 år 28 Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år 13 Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 15 Antall 0 årige minoritetsspråklige barn 1 Antall 1 årige minoritetsspråklige barn 6 Antall 2 årige minoritetsspråklige barn 7 Antall 3 årige minoritetsspråklige barn 1 Antall 4 årige minoritetsspråklige barn 10 Antall 5 årige minoritetsspråklige barn 4 Antall 6 årige minoritetsspråklige barn 0 Antall minoritetsspråklige barn med særskilt tilbud om språkstimulering 5 Andel minoritetsspråklige barn med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre Andel minoritetsspråklige barn 1-2 år med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre Andel minoritetsspråklige barn 3-5 år med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 6,9 % 7,7 % 6,7 % Andel minoritetsspråklige barn med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer Andel minoritetsspråklige barn 1-2 år avtalt med oppholdstid på 41 timer eller mer 93,1 % 92,3 % Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 27 86

87 Andel minoritetsspråklige barn 3-5 år med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 93,3 % 6.7 KOMMUNEBAROMETERET Kommunebarometeret plasserer Porsanger kommune på en god 39. plass. Et trekulturelt barnehagetilbud i Porsanger 28 87

88 Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Kultur- og oppvekstavdelingen FYLKESMANNEN I FINNMARK Statens hus Damsveien VADSØ Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2018/1198-2/233 Irmelin Klemetzen irmelin.klemetzen@porsanger.kommune.no Søknad om skjønnsmidler til kommuner i forvaltningsområdet for samisk Porsanger kommune søker med dette om skjønnsmidler til å etablere et styrket samisk barnehagetilbud i Lakselv. Beløp: ,- Omsøkt beløp skal dekke en prosjektlederstilling i ett år. Prosjektleder skal sikre at et nytt barnehagetilbud tilfredsstiller lovkrav og anbefalinger i henhold til et godt samisk barnehagetilbud. Begrunnelse: Bakgrunn for søknaden er to vedtak gjort av kommunestyret i Porsanger: Vedtak i sak 57/18 Kommunestyret ber rådmannen utrede en omorganisering av det samiske barnehagetilbudet. Dette for å imøtekomme en økt søknad om et samiskspråklig barnehagetilbud, samtidig rekruttere og gi flere foreldre mulighet til å velge samiskspråklig opplæring i barnehagealder. Utredelsen skal ha fokus på infrastruktur, et språktilbud tilpasset behov og være i et samarbeid /dialog med sametinget. Budsjett 2018: Ramme 1340, Barnehagedrift, herunder administrasjon Nytt kulepunkt under overskriften Utvikling Tidlig innsats og inkluderende lærings- og lekemiljø i skoler og barnehager skal være et satsingsområde i Porsanger kommune. Prosjekt «Trekulturell barnehage». Det igangsettes et utviklingsarbeid for å gjøre barnehagene i Porsanger kommune til vårt flaggskip for tre stammers Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 400, Rådhuset Rådhuset Lakselv 9700 Lakselv Telefaks Org.nr E-post: postmottak@porsanger.kommune.no

89 Side 2 av 2 møte, med utgangspunkt i norsk, samisk og kvensk språk og kultur som basis for et flerkulturelt og mangfoldig tilbud. Det er satt ned en administrativ arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa legger til grunn at det som skal utredes er hvordan Porsanger kommune gjennom å omorganisere infrastrukturen skal finne en løsning som gir et bedre samisk barnehagetilbud. I en slik utredning er det derfor pedagogikk og kvalitet som skal være det viktigste premisset. Likedan vil en utredning med fokus på struktur også utrede økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak. Arbeidsgruppa utreder hvordan kvensk språk og kultur skal være synlig i det kommunale barnehagetilbudet for å synliggjøre det trespråklige Porsanger. Arbeidsgruppas hovedmål er å: Gi en anbefaling av videre drift av det kommunale barnehagetilbudet i Lakselv sentrum med et styrket samisk tilbud. Gi en anbefaling om hvordan det trekulturelle skal ivaretas i det kommunale barnehagetilbudet Arbeidsgruppa består av: Irmelin Klemetzen, oppvekst og kultursjef Karin Thomassen, barnehagekonsulent Marit Stranden, styrer Lakselv barnehage Synnøve R. Leonhardsen, fungerende styrer Ajanas barnehage Mona Skanke, styrer Bærtua barnehage, representant for de private barnehagene Arbeidsgruppa utreder krav i lov og forskrift, inkludert rammeplan for barnehage. Videre utreder arbeidsgruppa anbefalinger slik de er presentert i forskningsrapporter og offentlige utredninger. Arbeidsgruppa har støtte av teknisk sjef, Tom Jøran Olsen og økonomisjef Linn Carina Utsi i den delen av utredningen som angår bygg og økonomi. Arbeidsgruppa og Barnehageseksjonen ved Sametinget hadde møte Innsendt problemstilling i forkant var følgende: Hvordan kan Porsanger kommune sikre det samiske språket og perspektivet i et trespråklig og trekulturelt barnehagetilbud Fra Sametinget møtte: Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen Marianne Helene Storjord, fagleder barnehageseksjonen Anne Jannok Eira, rådgiver barnehageseksjonen Sametinget anbefaler en barnehage etter sterkt språkmodell for å hindre at samisk som minoritetsspråk blir dominert av norsk. I utgangspunktet anbefaler Sametinget dermed en egen samisk barnehage. Sametinget ser imidlertid at det er mulig å sikre en sterk språkmodell i en egen samisk avdeling i en norsk eller flerspråklig barnehage. Da kreves det en god organisering og logistikk i hele barnehagetilbudet. 89

90 Side 3 av 3 Sametinget er positive til at Porsanger kommune ønsker å styrke det samiske barnehagetilbudet og ser at i Porsanger kommune vil et styrket kommunalt barnehagetilbud totalt sett bidra til å øke rekrutteringen til samisk språk. Sametinget har et eget barnehageprosjekt som skal definere og utvikle kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet. Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen sier i en kronikk at: «Den nye rammeplanen setter krav til barnehageansatte og eiere, og etter at samisk innhold er styrket og tydeliggjort i rammeplanen så følger Sametinget dette opp med et barnehageprosjekt. Resultatene i prosjektet kan være bidrag til implementering av ny rammeplan. Barnehageprosjektet skal være et verktøy for å definere hva en samisk barnehage er, hva samisk barneoppdragelse er, hvordan skal man jobbe etter sterke språkmodeller og hva som er samiske verdier og normer og ikke minst hvordan jobbe med samisk kultur i barnehagene.» I forbindelse med Sametingets barnehageprosjekt ønsker Sametinget å ha et nært samarbeid med Porsanger kommune i forbindelse med etableringen av en trespråklig barnehage, både som veiledere men også for å få innspill til sitt prosjekt. Anbefalingen fra Sametinget tilsier at Porsanger kommune bør ha kvalitet i henhold til kravene i rammeplanen og et samisk språkperspektiv på den videre prosessen. I det politiske vedtaket ligger det føringer som tilsier at en anbefalt løsning er et nytt barnehagebygg i Lakselv sentrum som skal ivareta et norsk, et samisk og et kvensk barnehagetilbud. For å sikre at alle aspekter ved en slik etablering blir ivaretatt, ønsker kommunen å ansette en prosjektleder som skal ha ansvar for kvaliteten for den pedagogiske virksomheten og samtidig sikre at et eventuelt nytt bygg skal gjenspeile den pedagogiske virksomheten, og særlig det samiske kulturperspektivet. Med hilsen PORSANGER KOMMUNE Irmelin Klemetzen Oppvekst- og kultursjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur. 90

91 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Linn Carina Utsi Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 12/18 Sektorstyre for helse og omsorg /25 Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk 24/18 Sektorstyre for oppvekst og kultur /33 Eldrerådet /25 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 124/18 Formannskapet Kommunestyret Kvartalsmelding Vedlegg til saken: 1 Kvartalsmelding Status vedtak i KST 2018 Sakens bakgrunn Porsanger kommunes budsjettreglement kapittel 10 omhandler budsjett og økonomirapportering til politiske utvalg. Rapporteringen skal gi muligheter for å kontrollere ressursforbruket er i samsvar med godkjent budsjett, og gi anledning til å foreta nødvendige budsjettendringer ut fra endrete forutsetninger eller utvikling av behov. Vurdering Totalt sett vurderes den økonomiske sitasjonen som svak, og det er områder som har økte utgifter i form av ulike driftsårsaker. Særlig har området helsetjenester økte kostnader som følge av behov for innleie av vikartjenester på ansvarsområdet legetjenester. Området institusjonsbasert omsorg har også hatt økte vikarutgifter og akutt behov for midlertidig styrkning av bemanning ved sykeavdelingen. Videre har barnevern bidratt til merforbruket gjennom iverksettelse av pålagte tiltak utover budsjett. Kommunalteknikk og beredskap har hatt en større reparasjon på hoved brannbilen samt redningsoppdrag seawalk har gitt merutgifter i forhold til budsjett. For de ulike rammeområdene vil avdelingene holde et særlig fokus på drift og økonomistyring. Det er iverksatt betinget innkjøpsstopp og behovsprøving av vakante stillinger for å bremse den negative utviklingen. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fremlagte budsjett og driftsrapport for 2. kvartal 2018 til orientering. 91

92 Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg Behandling: Sektorstyre for helse og omsorg vedtak: Saksprotokoll i Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Behandling: Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk vedtak: Kommunestyret tar fremlagte budsjett og driftsrapport for 2. kvartal 2018 til orientering. 92

93 PORSANGER KOMMUNE Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni 2. Kvartalsrapport

94 Innholdsfortegnelse 1 Porsanger Stab og administrasjon R1100 Sentrale kontroll- og folkevalte organer R1120 Sentralledelse R1220 Plan- og økonomifunksjon R1240 Lønns- og personalfunksjon R1150 Samisk språk R1160 Tverrsektorielle felleskostnader R1200 Sekretariat og informasjonstjenester Kultur og oppvekst R1300 Undervisning, herunder administrasjon R1330 Voksenopplæring R1340 Barnehagedrift, herunder administrasjon R1360 Spesielt tilrettelagte tilbud R1370 Skolefritidsordninger R1380 Kulturtiltak R1325 Midt PP-tjeneste Helse- og omsorgsavdelingen R1400 Administrasjon pleie- og omsorg R1410 Institusjonsbasert omsorg R1420 Åpen omsorg, hjemmebaserte tjenester R1430 Andre servicefunksjoner R1450 Helsetjenester R1470 Barne- og ungdomsvern R1480 Sosiale tjenester Utviklingsavdelingen R1500 Næringsformål R1560 Miljøtiltak R1600 Forvaltning Kommunalteknikk og beredskap R1620 Beredskapstjenester R1645 Kommunalteknikk, felleskostnader R1650 Vann

95 34 R1660 Kloakk og slam R1670 Renovasjonstjeneste R1680 Veier og gater R1700 Administrasjon bygg og eiendommer R1710 Skolebygg R1720 Barnehagebygg R1730 Administrasjonsbygg R1740 Helse- og sosialbygg R1750 Andre bygg- og anlegg R1760 Parker og grøntanlegg Andre områder R1390 Kirkelige formål Andre inntekter og utgifter R1800 Skatt på formue og inntekt R1840 Statlige rammetilskudd R1845 Øvrige generelle inntekter R1898 Sektorovergripende rammer R1900 Renter, avdrag mv R1999 Avskrivninger

96 1 Porsanger 1.1 Rådmannens innledning Kvartalrapporten gir informasjon og et bilde av Porsanger kommunes (PK) aktivitet og virksomhet pr 2. kvartal Kommunens økonomireglement foreskriver at kommunestyret skal ha en driftsog økonomirapport for hvert kvartal på rammenivå, slik som kommunens budsjett og økonomiplan er vedtatt. Prosjekter: Pågående prosjekter innen de ulike rammeområdene er regnskapsmessig bokført på tilhørende rammeområde. Dette vil medføre at regnskap og budsjett for prosjektene vil komme som tillegg til den rammen kommunestyret har godkjent som utgifts- og inntektsramme. Totale bokførte kostnader for 2. kvartal er ca. 1,5 millioner. I hovedsak vil eksterne midler føre til at prosjektene går i null ved årets slutt. Prosjektene finansieres som oftest med eksterne tilskudd og egen finansiering fra rammen. Egen finansiering er bruk av egne personalressurser i avdelingene til selve prosjektet og til støttefunksjoner (stabstjenester). Prosjektene genererer betydelig meraktivitet til kommunen på flere tjenesteområder. Prosjektene rapporteres under de tilhørende rammeområder, og ved utgangen av året skal det utarbeides en samlet prosjektrapport til politisk behandling. Porsanger kommune har i første halvår hatt et overordnet fokus på digitalisering og Rådmannen har foretatt prioriteringer av sektorovergripende digitaliseringsprosjekter. Dette for å forenkle, forbedre og fornye tjenester som kommunen leverer. Digitaliseringsarbeidet skal medføre gjennomgang av arbeidsprosesser for å styrke kommunens fire roller som samfunnsutvikler, tjenesteutøver, myndighetsutøver og som utøver av et effektiv lokaldemokrati. Investeringsprosjekter. Administrasjonen vil i løpet av 2018 utvikle en ståstedsanalyse på teknisk infrastruktur (bygg og vei) som viser oppgraderings- og investeringsbehovet fremover. Investeringer på VAR (vann, avløps- og rennovasjonsområdene) området må sees i sammenheng med en større gjennomgang av hele selvkostområdet. Dette arbeidet er kommet godt i gang og må påregnes å fortsette inn i IA-arbeid: Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Alle sektorene rapporterer hvert kvartal på arbeidet med vedtatt IA-plan, og det meldes om at stort sett alle tiltakene som er satt opp i årets plan er igangsatt eller planlagt igangsatt i løpet av året. I 2018 har kommunen blant annet igangsatt et lederutviklingsprogram for ledere med personalansvar, hvor to samlinger er gjennomført i løpet av første halvår. Evaluering av IA-arbeidet for første halvår har videre blitt gjennomgått i statusmøte med hovedtillitsvalgte. Gjennomsnittlig sykefravær i Porsanger kommune er pr. utgangen av juni på 9,78%, mot 11,68% pr utgangen av juni i fjor. Månedene januar til mai i år ligger lavere enn de tilsvarende månedene i 2017, mens sykefraværet i juni måned i år ligger noe over tilsvarende måned i fjor. Dette vil følges opp i sektorene. Porsanger kommune har satt et mål om å redusere sykefraværet fra 9,76% i 2017 til 8,8% i

97 Kommunens økonomiske situasjon Ved avlevering av 2. kvartal Totalt sett vurderes den økonomiske sitasjonen som svak, og det er områder som har økte utgifter i form av ulike driftsårsaker. Særlig har området helsetjenester økte kostnader som følge av behov for innleie av vikartjenester på ansvarsområdet legetjenester. Området institusjonsbasert omsorg har også hatt økte vikarutgifter og akutt behov for midlertidig styrkning av bemanning ved sykeavdelingen. Videre har barnevern bidratt til merforbruket gjennom iverksettelse av pålagte tiltak utover budsjett. Kommunalteknikk og beredskap har hatt en større reparasjon på hoved brannbilen samt redningsoppdrag seawalk har gitt merutgifter i forhold til budsjett. For de ulike rammeområdene vil avdelingene holde et særlig fokus på drift og økonomistyring. Det er iverksatt betinget innkjøpsstopp og behovsprøving av vakante stillinger for å bremse den negative utviklingen. Avdelingssjefene rapporter til rådmannen fortløpende på drift og økonomi. Rådmannen rapporterer drifts- og økonomistatus til formannskapet månedlig. Kommunestyret får kvartalsrapportene til behandling. Rentenivået er fremdeles forholdsvis lav. Norges bank besluttet i juni å fortsatt holde styringsrenten på 0,5%. Det er også uttalte forventninger fra Norges bank om at denne vil settes opp fra høsten og at den vil øke opp mot 2 % innen Låneporteføljen og rentebetingelsene på denne vurderes løpende opp mot dette. Porsanger kommune har per tiden en fastrenteandel på omlag minimumskravet i henhold til Finansreglementet. Det kan bli aktuelt å øke fastrenten på en større del av porteføljen da Porsanger kommune ikke har noen stor buffer i form av disposisjonsfond for å dekke inn økte rentekostnader som følge av en eventuell renteøkning. Likviditeten er under kontinuerlig overvåkning, og det ligger an til behov for å ta opp kassakreditt utover høsten. Det vises forøvrig til detalj-rapporter for de ulike rammeområdene hvor avvik og korrektive tiltak blir nærmere redegjort for. Bente Larssen Rådmann/ Ráđđealmmái 5 97