NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom,

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 4. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom, Ivar Vidkun Øies dødsbo Liv Aslaug Rolstad Aase Braastad Målfrid Stensvold Hjørdis Knudsen (advokat Jo Are Aamodt Brænden til prøve) mot Skjåk Sokn (advokat Else Bugge Fougner) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Skoghøy: Saken gjelder gyldigheten av testament. Spørsmålet er om testamentsvitnene var inhabile, og hvilke konsekvenser det i tilfelle skal ha, jf. arveloven 61 andre ledd. (2) Da Vidar Leidulv Øie, født 29. april 1913, døde 12. april 1983, overtok hans gjenlevende ektefelle, Elvida Hørven Øie, født 20. mars 1920, boet i henhold til gjensidig testament av 8. desember Ingen av dem hadde livsarvinger, og i testamentet var det bestemt at lengstlevende skulle arve førstavdøde som enearving, og at lengstlevende skulle bestemme hvorledes det skulle forholdes med arven etter lengstlevendes død. (3) Den 15. mars 1984 opprettet Elvida Hørven Øie dette testament:

2 2 TESTAMENT Undertegnede Elvida Hørven Øie f. 20. mars 1920, som i henhold til gjensidig testament her arvet min avdøde ektefelle Vidar Leidulv Øie og kan råde fritt over formuen, bestemmer herved som min siste vilje at ved min død skal min eiendom Steinseth, gnr 126 bnr 18 i Skjåk kommune med påstående bygning(er) tilfalle Skjåk kyrkjelyd v/soknerådet som arv etter meg. Det var også min avdøde ektefelles vilje at eiendommen skulle tilfalle Skjåk kyrkjelyd v/soknerådet. Eiendommen skal brukes til kristelig virksomhet i menigheten. Arven skal forvaltes fullt ut slik soknerådet bestemmer, i henhold til lover og bestemmelser som gjelder for soknerådet. Soknerådet skal stå fritt til å selge eiendommen, dersom det anses mest tjenlig, og bruke salgssummen til samme formål, til beste for den kristelige virksomhet i soknet. Det er videre min vilje at gjenstander jeg etterlater meg som har tilhørt Vidar Leidulv Øies foreldre skal tilfalle som arv hans søsken eller deres legalarvinger. Bismo den Elvida Hørven Øie (sign.) Undertegnede to vitner som testator har tilkalt og godtatt, har i dag sammen vært til stede og i nærvær av Elvida Hørven Øie og etter hennes ønske skrevet under dette dokument, som hun erklærte inneholdt hennes siste testamentariske vilje, og som hun personlig underskrev i vårt nærvær. Ved opprettelsen av testamentet var hun ved full sans og samling, og det ble opprettet av fri vilje Solveig Kirsten Røysane Jo Volden (sign.) (sign.) alder f alder f adresse 2690 Skjåk adresse 2690 Skjåk yrke Sogneprest yrke Bestyrer. (4) Testamentet ble opprettet med bistand fra advokat Kåre Lund. Da testamentet ble opprettet, var det ene testamentsvitnet, Røysane, sogneprest i Skjåk, mens det andre testamentsvitnet, Volden, var leder av Skjåk menighetsråd. (5) Elvida Hørven Øie døde 11. august Det oppstod da tvist mellom Skjåk sogn v/skjåk menighetsråd og de avdøde ektefellers slektsarvinger om hvorvidt testamentet var gyldig. Slektsarvingene hevdet at testamentet var ugyldig fordi testamentsvitnene ikke tilfredsstilte habilitetskravene i arveloven 61 andre ledd. (6) I tillegg til den faste eiendom, gnr. 126 bnr. 18 i Skjåk kommune, som i henhold til testamentet skal tilfalle Skjåk sogn, inneholdt boet innbo og løsøre og ca. kr i kontanter. (7) I samsvar med avtale mellom partene ble den faste eiendom solgt i juli 2007, og salgssummen, kr , ble satt inn på sperret konto inntil tvisten ble avgjort. (8) Etter forgjeves megling i Skjåk forliksråd brakte Ivar Vidkun Øies dødsbo v/odd R. Øie, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis Knudsen ved stevning 16. juli 2008 saken inn for Nord-Gudbrandsdal tingrett. Hjørdis Knudsen er søster av

3 3 Elvida Hørven Øie, mens Ivar Vidkun Øie, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad og Målfrid Stensvold er søsken av Vidar Leidulv Øie. (9) Nord-Gudbrandsdal tingrett kom i dom 17. desember 2008 til at Solveig Kirsten Røysane og Jo Volden i egenskap av menighetsrådsmedlemmer var omfattet av arveloven 61 andre ledd andre punktum, men at testamentet likevel var gyldig etter unntaksbestemmelsen i 61 andre ledd tredje punktum. Dommen har denne domsslutning: 1. Elvida Hørven Øies testament av er gyldig. 2. I sakskostnader betaler Ivar Vidkun Øies dødsbo, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis Knudsen en for alle og alle for en til Skjåk sokn v/menighetsrådet åttifemtusensekshundreogtjuefem kroner innen to uker fra dommens forkynnelse, og med tillegg av lovens rente etter morarenteloven fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer. (10) Vidar Leidulv Øies og Elvida Hørven Øies slektsarvinger påanket tingrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Etter at partene hadde fått anledning til å uttale seg, besluttet lagmannsretten at saken skulle behandles skriftlig, jf. tvisteloven femte ledd. (11) Lagmannsretten kom i dom 23. september 2009 på samme grunnlag som tingretten til at testamentet var gyldig. Lagmannsrettens dom har denne domsslutning: 1. Anken over tingrettens domsslutning post 1 forkastes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke verken for tingretten eller lagmannsretten. (12) Vidar Leidulv Øies og Elvida Hørven Øies slektsarvinger har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse. (13) Det er for Høyesterett fremlagt skriftlig vitneforklaring fra ett vitne, som også forklarte seg for tingretten. Selv om det for Høyesterett er fremlagt enkelte nye dokumenter, står saken i det vesentlige i samme stilling som for de lavere instanser (14) De ankende parter, Ivar Vidkun Øies dødsbo v/odd R. Øie, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis Knudsen, har i korte trekk anført: (15) Skjåk kommune er inndelt i to kirkesogn Skjåk og Nordberg sogn. Det er Skjåk sogn som er tilgodesett ved den omtvistede testamentsbestemmelse, og som sogneprest i dette må Solveig Kirsten Røysane ved opprettelsen av testamentet anses å ha vært i teneste hos den som er tilgodesett ved testamentsbestemmelsen. Testamentet er da ugyldig etter arveloven 61 andre ledd første punktum. Uttrykket i teneste hos kan ikke bare omfatte ansettelsesforhold. Det avgjørende må være at sognepresten tjenestegjør i menigheten og har som oppgave å sørge for å tilfredsstille menighetsmedlemmenes kirkelige behov. (16) Under enhver omstendighet må testamentet kjennes ugyldig etter arveloven 61 andre ledd andre punktum, da Skjåk sogn må anses som offentlig institusjon, og Jo Volden ved opprettelsen av testamentet var leder av Skjåk menighetsråd og Solveig Kirsten Røysane som sogneprest var lovbestemt medlem av dette. Den norske kirke er en del av statsforvaltningen, men er samtidig et trossamfunn. Blir et kirkesogn ikke ansett som offentlig institusjon, må det i alle fall anses som stifting eller lag.

4 4 (17) Det er ikke grunnlag for å opprettholde testamentet etter unntaksbestemmelsen i arveloven 61 andre ledd tredje punktum. Bestemmelsen oppstiller to kumulative vilkår for at et testament skal opprettholdes til tross for at et vitne har vært inhabilt at tilknytningen til den som er tilgodesett ved testamentet, er fjern, og at tilknytningen truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet. De ankende parter har ikke grunnlag for å hevde at testamentsvitnene har påvirket testamentets innhold. Dette er imidlertid ikke avgjørende. Den tilknytning som testamentsvitnene i egenskap av sogneprest og menighetsrådsleder har til sognet, kan ikke anses fjern, og tilfellet faller dermed utenfor unntaksbestemmelsen i 61 andre ledd tredje punktum. (18) Ivar Vidkun Øies dødsbo mfl. har nedlagt slik påstand: 1. Elvida Hørven Øies testasjon til fordel for Skjåk sokn v/menighetsrådet i testament av 15. mars 1984 er ugyldig. 2. Skjåk sokn v/menighetsrådet dømmes til å erstatte Hjørdis Knudsen, Aase Braastad, Målfrid Stensvold, Ivar Vidkun Øies dødsbo og Liv Aslaug Rolstads omkostninger for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett innen 14 dager etter dommens forkynnelse. (19) Ankemotparten, Skjåk sogn v/skjåk menighetsråd, har i korte trekk anført: (20) En sogneprest er ikke ansatt av kirkesognet. Da Solveig Kirsten Røysane ble utnevnt til sogneprest i Skjåk i 1983, var sogneprester embetsmenn, som ble utnevnt av Kongen i statsråd. Da Skjåk sogn ikke har noen arbeidsgiverrolle overfor sognepresten, faller Røysane utenfor arveloven 61 andre ledd første punktum. (21) Testamentsvitnene er heller ikke inhabile etter arveloven 61 andre ledd andre punktum. Et kirkesogn er ikke organisert som eget rettssubjekt og kan ikke anses som offentlig institusjon, stifting eller lag etter bestemmelsen. Under enhver omstendighet kan et menighetsrådsmedlem ikke anses som styremedlem og liknande, da et menighetsråd ikke har de samme oppgaver som et styre i et selskap, stiftelse eller forening. (22) For det tilfelle at Høyesterett skulle komme til at noen av testamentsvitnene er omfattet av arveloven 61 andre ledd første eller andre punktum, anfører Skjåk sogn at testamentet likevel må opprettholdes på grunnlag av unntaksbestemmelsen i 61 andre ledd tredje punktum. Spørsmålet om hvorvidt et testament skal opprettholdes etter denne bestemmelsen, må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering. Etter lovforarbeidene er det ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen slik at den stiller et selvstendig krav om at tilknytningen mellom vitnet og testamentsarvingen må være fjern. Elvida Hørven Øies testasjon til fordel for Skjåk sogn er veloverveid, og det foreligger ikke noen form for påvirkning fra testamentsvitnene. Hvis Høyesterett skulle komme til at bestemmelsen stiller et selvstendig krav om at tilknytningen må være fjern, anfører Skjåk sogn at dette kravet er oppfylt. Testamentsvitnene hadde ingen personlig interesse i eller fordel av arven. Menighetsrådsarbeid kan sammenlignes med tillitsverv i foreninger med velgjørende formål, og etter lovforarbeidene tar unntaksbestemmelsen i 61 andre ledd tredje punktum blant annet sikte på tillitsverv i slike foreninger, jf. Arvelovkomiteens utredning Utkast til lov om arv, 1962, side 224. (23) Skjåk sogn har nedlagt slik påstand:

5 5 (24) Mitt syn på saken 1. Anken forkastes. 2. Skjåk sokn ved Menighetsrådet tilkjennes omkostninger for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. (25) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem. (26) For å sikre at testamentariske disposisjoner er overveide og gjort av fri vilje, stilles det formkrav til testamenter. Ett av formkravene er at opprettelse av testamenter skal bekreftes av to testamentsvitner, se arveloven 49. For at kravet om vitnebekreftelse skal innebære tilstrekkelig realitet, stiller 61 krav om vitnehabilitet. Paragraf 61 første ledd bestemmer at testamentsdisposisjoner til fordel for et av testamentsvitnene eller noen som vitnet står i et nærmere bestemt slektskaps- eller familieforhold til, er ugyldige. Etter 61 andre ledd er også testasjoner til fordel for noen som noen av vitnene står i et nærmere angitt tjenesteforhold til, som hovedregel ugyldige. Paragraf 61 andre ledd fastsetter: Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytninga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet. (27) Med uttrykket teneste sikter 61 andre ledd første punktum til ansettelsesforhold. Selvstendige oppdragsforhold faller utenfor. (28) En sogneprests ansettelsesforhold er knyttet til et eller flere kirkesogn, og det er i alle fall først og fremst kirkesognets eller kirkesognenes medlemmer sognepresten skal betjene. Det foreligger imidlertid ikke noe ansettelsesforhold mellom kirkesogn og sogneprest. Sogneprester er statsansatte og er ikke på noen måte underordnet menighetsrådet. Før 1989 var sogneprester embetsmenn og ble utnevnt av Kongen i statsråd. Etter 1989 blir sogneprester i henhold til delegasjon ansatt av bispedømmerådet. Bestemmelsene om vitnehabilitet har som formål å sikre at vitnene er uavhengige av den som blir tilgodesett ved testamentet. Selv om en sogneprest først og fremst skal betjene sognemenighetens medlemmer, står han ikke i et slikt tjenestemessig avhengighetsforhold til kirkesognet at han etter 61 andre ledd første punktum blir inhabil til å bekrefte testasjoner til fordel for sognet. (29) Det neste spørsmål er om testamentsvitnene var inhabile etter 61 andre ledd andre punktum. (30) Testamentsvitner var sognepresten og Jo Volden, som ved opprettelsen av testamentet var leder av Skjåk menighetsråd. Etter kirkeloven av første ledd er sognepresten lovbestemt medlem av menighetsrådet. Tilsvarende bestemmelse fantes i kirkeordningsloven av andre ledd. (31) Den norske kirke er organisert med kirkesogn som grunnenheter, se kirkeloven av Bestemmelsen klargjør kirkesognets stilling, som var noe uklar etter kirkeordningsloven av 1953, se NOU 1989: 7 Den lokale kirkes ordning, side 105 ff.,

6 6 jf. side 67 og Ot.prp. nr. 64 ( ) om blant annet lov om Den norske kirkes ordning (kirkeloven), side (32) Det er ikke tvilsomt at kirkesogn også før kirkeloven av 1996 kunne motta gaver og testamentariske disposisjoner, jf. NOU 1989: 7 side 67 og Ot.prp. nr. 64 ( ), side 18. Bestemmelsen i arveloven 61 andre ledd andre punktum tar sikte på å omfatte alle former for sammenslutninger som det kan testamenteres til fordel for, se Ot.prp. nr. 36 ( ) om lov om arv m.m., side 181, hvor det heter at den formulering som er valgt, skulle dekke hele det området som det er spørsmål om. Når det kan testamenteres til fordel for kirkesogn, må kirkesogn dermed være omfattet. Det alternativ i bestemmelsen som kirkesogn mest nærliggende går inn under, er offentlig institusjon. (33) Hvilke oppgaver menighetsrådet har, reguleres av kirkeloven av og 9, som avløser kirkeordningsloven av Det fremgår av disse bestemmelsene at i den utstrekning ikke annet er bestemt, opptrer menighetsrådet på vegne av kirkesognet og forestår forvaltningen av sognets midler. På denne bakgrunn må funksjonen som medlem av menighetsrådet i forhold til arveloven 61 andre ledd andre punktum anses som funksjon som styremedlem og liknande. (34) Både Jo Volden og Solveig Kirsten Røysane må etter dette anses inhabile som testamentsvitner. Det avgjørende for om testamentet kan opprettholdes, blir dermed om unntaksbestemmelsen i arveloven 61 andre ledd tredje punktum kommer til anvendelse. (35) I Arvelovkomiteens utredning Utkast til lov om arv, 1962, side 224 blir det gitt denne begrunnelse for bestemmelsen: Annet ledds tredje punktum har et unntak fra reglene om ugyldighet av testamentarisk disposisjon til fordel for noen som vitnet var i tjeneste hos på testasjonstiden. Komitéen mener at denne ugyldighetsregel vil rekke for langt i visse tilfelle, særlig fordi også funksjon som styremedlem og lignende regnes som tjeneste. Dette kan være tilfellet bl.a. når det gjelder foreninger med velgjørende formål, hvor et medlem av foreningen vil testamentere til fordel for den, og herunder som vitne bruker en av foreningens styremedlemmer. Noen personlig interesse vil vitnet i slike tilfelle ikke ha av at foreningen blir begunstiget, og hans tilknytning til foreningen vil i det hele regelmessig være uten betydning for begunstigelsen. Komitéen foreslår derfor at begunstigelsen skal være gyldig når vitnets tilknytning til den begunstigede er fjern, og den trolig ikke har hatt noe å bety for testasjonens innhold. (36) Bestemmelsen i 61 andre ledd tredje punktum fremstår ikke som gjennomarbeidet, og ved tolkingen av den må man etter min mening stille seg noe fritt i forhold til ordlyden. Formålet er å sikre at testamentariske bestemmelser som reelt er i orden, ikke blir underkjent på grunn av inhabilitetsbestemmelser som rekker for langt. Hvis det var meningen at det skulle være et selvstendig vilkår at vitnets tilknytning var fjern, ville det ha vært naturlig at dette var blitt nærmere utdypet i forarbeidene. Jeg kan heller ikke se at det er tilstrekkelig behov for å oppstille fjern tilknytning som et selvstendig vilkår. Det sentrale må være om det kan utelukkes at vitnets tilknytning til den som er tilgodesett, kan ha virket inn på testamentets innhold. Den omstendighet at vitnets tilknytning er fjern, vil være et moment i en slik vurdering, men det bør heller ikke være noe mer. For at 61 andre ledd tredje punktum skal nå sitt formål, må bestemmelsen etter min oppfatning forstås slik at en testamentarisk disposisjon ikke skal kjennes ugyldig dersom det i det enkelte tilfelle blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets tjenestemessige tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på testamentets innhold.

7 7 (37) De ankende parter har vist til at Høyesterett ved tolkingen av habilitetsreglene for testamentsvitner i Rt side 198 blant annet har lagt vekt på hensynet til klarhet og forutsigbarhet. I den saken var det imidlertid spørsmål om å tolke arveloven 61 andre ledd første punktum utvidende. Dersom inhabilitetsreglene blir tolket utvidende, vil de kunne virke som en felle for dem som skal opprette testamenter. Saken stiller seg annerledes når det som her er spørsmål om å opprettholde et testament til tross for at vitnene har vært inhabile. Arveloven 61 andre ledd tredje punktum har karakter av en sikkerhetsventil, og slike sikkerhetsventiler må nødvendigvis inneholde betydelige elementer av konkret bevisvurdering. Når det oppstilles som et vilkår for å opprettholde en testamentarisk disposisjon etter 61 andre ledd tredje punktum at det blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på testasjonens innhold, vil hensynet til forutberegnelighet i rimelig grad være ivaretatt. (38) I det foreliggende tilfellet fremgår det av testamentet at testasjonen til fordel for Skjåk sogn ikke bare var ønsket av testator, men også var i samsvar med førstavdøde ektefelles vilje. Etter det som er opplyst, var det testator som hadde funnet frem til testamentsvitnene. Vitnene var ikke involvert ved utarbeidelsen av testamentet, og de ble først tilkalt etter at testamentet var klar til undertegning. Testators ønske om å tilgodese Skjåk menighet er også kommet til uttrykk ved at hun ved gavebrev 20. oktober 1992 gav kr til Skjåk kirke v/menighetsrådet. På denne bakgrunn finner jeg det klart at den omstendighet at testamentsvitnene var medlemmer av Skjåk menighetsråd, ikke kan ha virket inn på innholdet av testasjonen, og testamentet må dermed opprettholdes. (39) Anken har ikke ført frem, men da utfallet av saken beror på rettsspørsmål som ikke tidligere har vært avklart, finner jeg at tungtveiende grunner tilsier at de ankende parter blir fritatt for sakskostnadsansvar for alle instanser, jf. tvisteloven 20-2 tredje ledd. (40) Jeg stemmer for denne 1. Anken forkastes. D O M : 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. (41) Dommer Støle: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (42) Dommer Falkanger: Likeså. (43) Dommer Indreberg: Likeså. (44) Justitiarius Schei: Likeså.

8 8 (45) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. Riktig utskrift bekreftes: