Rettens bevisvurdering i saker om festvoldtekter

Transkript

1 Rettens bevisvurdering i saker om festvoldtekter Kandidatnummer: 572 Leveringsfrist: Antall ord: 16377

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn, tema og problemstilling Avgrensning av oppgaven STRAFFEBUDET Straffeloven 291 bokstav b Innledning Seksuell omgang Bevisstløs Av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen Skyldkrav Forsett Grov uaktsomhet RETTENS BEVISVURDERING Krav om fri bevisvurdering Bevisbyrde Avgjørelsesgrunnlaget i en straffesak Kravet til begrunnelse TI AVGJØRELSER SOM OMHANDLER FESTVOLDTEKT Generelt Domfellelse i tingretten og lagmannsretten TRANA LH TNHER LH TOSLO LB TBERG LG TOSLO LB Domfellelse i tingretten, frikjennelse i lagmannsretten TNETE LA TKISA LA TBERG LG TDRAM LB Frifinnelse i tingretten og domfellelse i lagmannsretten TAUTE LA i

3 5 ANALYSE AV RETTENS BEVISVURDERING Bevissituasjonen Fornærmedes faktiske handlinger etter overgrepet Vitner Vitner til den «seksuelle omgangen» Vitner til å vurdere vilkåret «ute av stand til å motsette seg handlingen» Tekniske bevismidler Til vurderingen av om det foreligger «seksuell omgang» Til vurdering av fornærmedes påvirkningsgrad (blodprøver etc) Psykisk helse Korrespondanse mellom de impliserte parter Øvrige bevismidler Rettens bevisvurdering i festvoldtekter Slutninger fra bevis Generell plausibilitet i fortellinger Spesifikk plausibilitet i fortellinger Etablerte og hypotetiske omstendigheter Rettens vektlegging av bevis Domfellelse i tingretten og i lagmannsretten Domfellelse i tingretten - frifinnelse i lagmannsretten Frifinnelse i tingretten domfellelse i lagmannsretten BEVISRETTSLIGE PROBLEMSTILLINGER Generelt Vitnebeviset og dets feilkilder Hvem er i stand til å avsløre løgner? Årsaker til feilhukommelse Feilkilder ved retten Juryordningen truer rettsikkerheten AVSLUTTENDE BEMERKNINGER LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn, tema og problemstilling Oppgaven omhandler bevisvurderingen knyttet til såkalte «festvoldtekter» 1, jf. straffeloven («strl.») bokstav b, (tidligere straffelov første ledd, bokstav b). 2 Straffebudet regulerer seksuell omgang med noen som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen», 3 det vil si tilfeller hvor noen på bakgrunn av sykdom eller ytre påvirkning har mistet bevisstheten. Det vil typisk være hvor noen har inntatt berusede eller bedøvende midler og på den måten falt i dyp søvn eller ved tilfeller av hypnose. Det er irrelevant om bevisstløsheten skyldes selvforskyldt rus eller bedøvende midler. 4 Ved å inkludere denne type voldtekter inn i straffebudet har lovgiver tydelig markert at disse overgrepene er alvorlige. 5 Festrelaterte voldtekter kjennetegnes typisk ved at de skjer i det private rom, hvor gjerningsperson og offer er jevngamle og kjenner hverandre, og det er ofte alkohol eller andre rusmidler involvert. I det fleste tilfeller blir det ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand. 6 Den største voldtektskategorien er festrelaterte voldtekter med 39 prosent av alle anmeldte voldtekter og er et betydelig problem i det norske samfunnet. 7 Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det i 2017 ble anmeldt 6759 voldtekter. 8 Av disse ble 1538 etterforsket av politiet, og 889 ble henlagt grunnet manglende bevis. 9 I følge nye tall fra kripos har antall anmeldelser for seksuallovbrudd fra økt med hele 12,9 prosent. 10 Dette er en alvorlig utvikling i en rettstat med et sivilisert rettssystem. Norge er et konstitusjonelt demokrati som gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er forpliktet til å beskytte enkeltindivider mot overgrep, jf. art 3 og Konvensjonen er inkorporert i norsk lov, jf. menneskerettsloven 1 Festrelaterte voldtekter omtales også som «nachspielvoldtekter» eller «sovevoldtekter». 2 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Lov om straff (straffeloven) 3 Lov 20. mai 2005 nr. 28 Lov om straff (straffeloven) 4 Straffeloven 291 bokstav b, Matningsdal s Ragnhild Hennum (2009) 6 NRK «Mange unge vet ikke hva voldtekt er» publisert: Politiforum: «Ny rapport fra Kripos viser økning i antall anmeldte voldtekter» 8 Statistisk sentralbyrå: Anmeldte lovbrudd Statistisk sentralbyrå. Etterforskede lovbrudd Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 s EMK art 3, art. 8 1

5 2, 12 samt at Grunnloven er med på å sikre flere straffeprosessuelle rettigheter og stiller krav til gjennomføringen av straffesaker. 13 Norge er folkerettslig forpliktet til å sikre tiltalte en rettferdig rettergang, og hindre at uskyldig blir dømt, jf. EMK art.6 14 Oppgavens problemstilling er hvordan retten vurderer bevisene i avgjørelser som omhandler festvoldtekter. Jeg vil ta stilling til om det påståtte faktum er tilstrekkelig bevist, herunder redegjøre for hvordan retten bedømmer bevisene som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Avslutningsvis vil jeg drøfte hvilke problemer retten står overfor ved bevisvurderingen i praksis. 15 Oppgaven tar for seg rettslig bevisvurdering i praksis. Det er rettens oppgave å foreta en bevisvurdering for å ta stilling til om et påstått faktum er tilstrekkelig bevist. 16 Beviset for tiltaltes skyld kan føres på forskjellige måter. Bevismidlene deles gjerne inn i tre kategorier: For det første er det forklaringer fra tiltalte, fornærmede, vitner og sakkyndige. For det andre har vi de forskjellige gjenstander (tekniske bevis). Tilslutt har vi dokumentbevis som også regnes blant de tekniske bevismidlene. 17 Bevisvurderingen innebærer en vurdering av flere bevis som hver for seg kan ha en ulik styrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal bevises utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering ikke er tvil om resultatet. 18 Retten har i utgangspunktet anledning til å dømme ut fra en troverdighetsvurdering. 19 Det gjelder særlig i overgrepssaker, hvor det imidlertid ofte er mangel på samsvar mellom forklaringene til tiltalte og fornærmede om hva som har skjedd. I følge Høyesterett har domstolen i slike tilfeller som utgangspunkt anledning til å domfelle ut fra en troverdighetsvurdering. 20 Bevisvurderingen skjer etter en samvittighetsfull prøving av alle bevismidlene som retten har fått seg forelagt Metoden og fremstillingen videre 12 Menneskerettsloven 2 13 Grunnloven 94, 95 første ledd, 96 annet ledd, 95 og 96 første ledd 14 EMK art 6 15 Kolflaath (2013) s Kolflaath (2013) s. 61, Eks. tvisteloven Andenæs (2009) s Rt s Rt s. 641 s Rt 2011 s. 641 s TOSLO , Andenæs (2009) s

6 Utgangspunktet for oppgaven er gjeldende rett etter strl. 291 bokstav b, jf. punkt 2, og prinsippet om fri bevisvurdering, som ikke fremgår uttrykkelig av straffeprosessloven, men som følger av langvarig og ensartet praksis. Reglene om seksuell omgang med noen som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» har ikke tatt sikte på noen realitetsendring i forhold til innholdet av bestemmelsen i straffeloven Rettsavgjørelser, forarbeider og juridisk teori vil derfor få en del plass i oppgaven. Jeg har valgt å analysere rettens bevisvurdering, slik den kommer til uttrykk i rettsavgjørelser som omhandler «festvoldtekter». I voldtektssaker hvor en person er tiltalt for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre mer enn seks års fengselsstraff, 23 blir lagmannsretten satt med lagrette (jury). Lagretten avgjør om saksforholdet rammes av straffebudet, uten å gi noen begrunnelse, slik at det er vanskelig å etterprøve hvilken lovforståelse retten har lagt til grunn, det vil derfor være tingrettens bevisvurdering som skal studeres. 24 Da det er vanskelig å trekke slutninger fra de ubegrunnede avgjørelsene, og det er få utfyllende opplysninger fra retten, har jeg i noen grad forsøkt å se hen til juridisk teori for å kunne belyse ulike sider av bevisvurderingen. Det må også tas i betraktning at juridisk bevisvurdering inntil ganske nylig har vært et ignorert tema for forskning og studier i Norge. Dette innebærer at vi ikke har hatt et språk som har gjort det mulig med en realistisk beskrivelse av bevisvurderingen. 25 Ved analyse av rettsavgjørelser tas det utgangspunkt i bevisvurderingen. 26 En slik tilnærming innebærer at det ikke bare er en individuell vurdering hvor dommerne hver for seg vurderer hvert enkelt bevis som presenteres under et rettsmøte, men at det er en samhandling dem imellom. 27 Det er viktig å være klar over at dommen skrives etter at avgjørelsen er tatt, og at domspremissene vil derfor være rettens forsøk på å rettferdiggjøre resultatet. Det kan også tenkes at enkelte momenter veier tungt i vurderingene, ikke inkluderes i selve avgjørelsen, hvis dommeren mener det ikke tar seg godt ut å ha dem med. 28 Et viktig innarbeidet prinsipp er at påtalemyndigheten har bevisbyrden i straffesaker. Dette er ikke sagt uttrykkelig i loven, men gjelder for de fleste land og kulturer. 29 Begrunnelsen for 22 Straffeloven 291 bokstav b, Matningsdal (2010) s Straffeloven 291, Straffeprosessloven 40 første ledd, NOU 2011:13 Juryutvalget nr Kolflaath (2013) s Kolflaath (2013) s Kolflaath (2013) s Kolflaath (2013) s Rundskriv nr. 12/2010 punkt III nr. 2 3

7 selve prinsippet er at det vil være en større ulykke at en uskyldig blir dømt enn at en skyldig går fri. 30 Er det tvil om et eller flere straffbarhetsvilkår, plikter påtalemyndigheten å henlegge saken. 31 Formålet bak bestemmelsen er å forhindre uriktige domfellelser. 32 I fremstillingen videre har jeg valgt ut ti avgjørelser fra som alle omhandler festvoldtekter. I samtlige av disse avgjørelsene står tiltalte og fornærmedes forklaringer helt sentralt, og deres forklaringer blir vurdert opp mot andre bevis i saken. Jeg har innhentet upubliserte tingrettsavgjørelser fra de forskjellige tingretter, og søkt opp avgjørelsene fra lagmannsretten på Retts- og Lovdata. Avgjørelsene er fra åtte forskjellige tingretter og fem forskjellige lagmannsretter. Bevistema i tre av avgjørelsene var om det hadde funnet sted seksuell omgang, mens i de resterende syv avgjørelsene, var bevistema om den seksuelle omgangen var frivillig eller om fornærmede ikke kunne motsatt seg dette som følge av at hun sov. Under punkt 2 vil jeg kort gjøre rede for innholdet i det aktuelle straffebudet, og i punkt 3 vil prinsippet om fri bevisvurdering begrunnes. Jeg vil i punkt 4 belyse sakens faktum og bevissituasjonen i den enkelte sak. Under punkt 5 vil det foretas en analyse om rettens bevisvurdering sammenholdt med ulike bevisteorier, både ved å se på hvilke bevis som utgjør et tilstrekkelig bevisgrunnlag for en avgjørelse, og ved å vurdere hvordan bestemte bevis vektes mot hverandre. I punkt 6 vil det belyses noen problemer knyttet til bevissituasjonen ved festvoldtekter, før jeg i punkt 7 konkluderer. 1.3 Avgrensning av oppgaven I det følgende gis det en kort oversikt over begreper som kripos anvender i sin voldtekts statistikk, og hvor enkelte voldtekter kan relateres til «festvoldtekter», men som ikke er det, og dermed faller utenfor den videre behandlingen i denne oppgaven. Den første kategorien omtales som såkalte «relasjonsvoldtekter», og kjennetegnes ofte av at han eller hun som voldtar er eller tidligere har vært i en relasjon med offeret. Den andre gruppen av voldtekter kalles for såkalte «sårbarhetsvoldtekter», og kjennetegnes som regel av at 30 Andenæs (2009) s Rundskriv nr. 12/2010 punkt III nr Rt 2013 s. 905 s. 31 4

8 offeret lever isolert fra omverden, og gjerne befinner seg i en sårbar situasjon som gjør vedkommende spesielt utsatt for gjentagende overgrep. Det kan for eksempel være rusmisbrukere, prostituerte, fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse eller lignende. 33 Den tredje kategorien kalles for «overfallsvoldtekter», og reguleres i straffeloven 291 bokstav a 34 hvor den seksuelle omgangen er oppnådd «ved vold eller truende» atferd. Tilsvarende gjelder etter bokstav c, hvor tiltalte «ved vold eller truende adferd» har fått noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger med seg selv. Dette vil typisk gjelde overgrep på offentlig sted, uten forvarsel og hvor et tilfeldig offer er på feil sted til feil tid. Gjerningspersonen er ofte ukjent, og bruker vold som gjør at offeret er ute av stand til å yte motstand Straffebudet 2.1 Straffeloven 291 bokstav b Innledning Etter straffeloven 291 bokstav b, tidligere straffelov første ledd bokstav b, følger det av lovens ordlyd at «den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» kan straffes med fengsel inntil ti år. 36 I lov av 11. august 2000 ble straffelovens kapittel 19 om seksuallovbrudd revidert, og dette alternativet ble overført fra et mildere straffebud i 193 første ledd første punktum, og inn under straffeloven om voldtekt. 37 Det gjorde at straffeloven 192 fikk en større rekkevidde enn tidligere, og omfattet også «festvoldtekter». 38 Formålet ved en slik overføring var å markere «at slike forhold kan være like alvorlige som dem som tradisjonelt er bedømt som voldtekt». 39 Revisjonen bidro til at voldtektdefinisjonen ble utvidet fra og kun dreie seg om seksuell omgang ved bruk av «vold eller tvang», til også å gjelde utnyttelse av en persons «hjelpeløshetstilstand». 40 Ved at bestemmelsen ble flyttet til straffeloven 192 medførte det en økning i det ordinære straffenivået fra fem til ti år, samt en minstestraff på to år ved 33 NRK: «Mange unge vet ikke hva voldtekt er» Publisert «Begreper i kripos voldtektstatestikk» 34 Straffeloven 291 bokstav a, c 35 NRK: «Mange unge vet ikke hva voldtekt er» Publisert «Begreper i kripos voldtektstatestikk» 36 Straffeloven 291 bokstav b, Matningsdal (2010) s Lov av 11. august Straffeloven Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 111 andre spalte 40 NOU 2008:4 s. 17 5

9 samleie, dersom gjerningspersonen hadde fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b Seksuell omgang Seksuell omgang tilsvarer begrepet «utuktig omgang», som var lovens vilkår fram til lovendringen i Seksuell omgang innebærer samleie eller samleielignende handlinger. 43 Samleie er ikke definert i straffeloven, men i stedet inneholder straffeloven 292 og 300 en detaljert beskrivelse av likestilte handlinger, som har en strafferamme på fengsel fra tre til femten år. 44 I tillegg til de formene for seksuell omgang som står i 292, omfattes samleielignende forhold som, masturbasjon, fysisk berøring mellom blottede kjønnsdeler, at en mann gnir sin penis mot en kvinnes lår, mage eller seterparti, suging og slikking av kjønnsorganer. 45 Seksuell omgang avgrenses nedad mot seksuell handling som er en mindre alvorlig lovbrudd, og omfatter andre former for berøring som, beføling av en annens bryster eller kjønnsorganer. 46 Slike handlinger er mindre grove enn seksuell omgang og er regulert i strl. 297 som har en lavere strafferamme Bevisstløs Begrepet bevisstløs i straffeloven 291 bokstav b omfatter en tilstand av og ikke være kontaktbar. En medisinsk definisjon av begrepet vil si «en tilstand der alle prosessene i hjernen som hemmer funksjoner som sansing, tenking, følelse, hukommelse og handling er (midlertidig eller permanent) opphørt» Ertzeid (2006) s Matningsdal (2010) s Ertzeid (2006) s Straffeloven 291, 292, 300, se Matningsdal (2010) s Straffeloven 291, Matningsdal (2010) s Straffeloven 297, Matningsdal (2010) s Medisinske leksikon: «Bevisstløs» 6

10 Bevisstløshet som følge av sykdom, ytre påvirkninger, berusede eller bedøvende midler, søvn og hypnose omfattes av begrepet. 48 Det er imidlertid ikke relevant om bevisstløsheten er selvforskyldt av for eksempel alkohol eller andre rusmidler. Selv om fornærmede har samtykket til den seksuelle omgangen i en bevisst tilstand, gir ikke det rett til å utnytte samtykke etter at bevisstløsheten har inntrådt Av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen Fornærmede vernes også i de tilfellene hvor det skyldes andre forhold som for eksempel fysisk eller psykisk funksjonshemming, lammelser eller utmattelse slik at personen vil være ute av stand til å motsette seg en seksuell omgang. En utnyttelse av disse tilstandene er voldtekt. 50 Siden oppgaven omhandler festvoldtekt vil disse tilfellene holdes utenfor. 2.2 Skyldkrav Forsett Skyldkravet etter straffeloven 291 bokstav b er forsett, jf. strl. 21. De ulike formene for forsett defineres i straffeloven Forsett foreligger når tiltalte «vet hva han gjør». 52 I forhold til denne oppgaven innebærer det at retten må finne det bevist at tiltalte hadde seksuell omgang med fornærmede etter straffeloven 291 bokstav b når personen sov og dermed var ute av stand til å motsette seg handlingen. Hvis retten finner det bevist at tiltalte var klar over at fornærmede sov, eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen har tiltalte handlet forsettlig. 53 I den grad tiltaltes selvforskyldte beruselse skulle medføre at han misforsto situasjonen, så er dette uansett ikke straffriende, da skal tiltalte bedømmes som om han var edru Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Straffeloven 291 bokstav b, jf. 21, 22, Matningsdal (2010) s Eskeland (2015) s Straffeloven 291 bokstav b, jf. 21,22, Eskeland (2015) s. 280, TBERG Straffeloven 25, Eskeland (2015) s. 343, TOSLO

11 2.2.2 Grov uaktsomhet Skyldkravet ved en voldtekt er som regel forsett, jf På bakgrunn av et strengt beviskrav i straffesaker kan et slikt vilkår skape problemer i en del saker, det gjelder særlig i de tilfeller hvor tiltalte har forklart at han trodde fornærmedes motstand var «symbolsk». For å gjøre straffeloven mer effektiv ble også uaktsom voldtekt kriminalisert. 56 Den objektive gjerningsbeskrivelsen vil være den samme som for voldtekt i 291 og 292. Det er selve skyldkravet, grov uaktsomhet som skiller straffebudene. Det fremgår av 23 annet ledd hva som kreves. 57 Høyesterett har uttalt at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge en del lavere enn for voldtekt som er forsettlig Rettens bevisvurdering 3.1. Krav om fri bevisvurdering Prinsippet om fri bevisvurdering er et grunnleggende rettslig utgangspunkt i alle vestlige rettssystem. Prinsippet ble lovfestet i straffeprosessloven i 1887, men ble ikke videreført i straffeprosessloven fordi det ble ansett overflødig. 59 Prinsippet om fri bevisvurdering bygger på en oppfatning om at retten på en best mulig måte vil finne frem til sannheten i saken ved og ikke være bundet av rettsregler. 60 For det første innebærer det at retten ikke skal være bundet av partenes argumenter om hvordan bevismidlene skal vurderes. For det andre gjelder det heller ingen lovregler om hvilke bevis som utgjør et tilstrekkelig grunnlag i en avgjørelse. 61 En rangering og vekting av bevisene er overlatt til dommerens frie skjønn, så lenge skjer innenfor rammen av straffeprosessuelle prinsipper. Andenæs har presisert at det er livets erfaring og ikke stive rettsregler som bør bestemme hvordan de ulike bevismidler skal vurderes i en straffesak Straffeloven 21, Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Straffeloven 23, 291,292 (Matningsdal 2010) s Rt 2004 s s. avsnitt Løvlie (2014) s Andenæs (2009) s Øyen (2016) s Lie (2015) s

12 For å komme frem til et riktig faktum har det i bevisteorien vært diskutert hvilken fremgangsmåte retten bør følge i sin bevisvurdering. En betryggende vurdering avhenger av at retten tar flere perspektiver i betraktning, og det skilles mellom to hovedperspektiver. 63 For det første er det et krav at retten skal anstrenge seg for å tenke ut et frifinnende hendelsesforløp som skal vurderes ut fra tiltaltes anførsler og den øvrige bevissituasjon i saken. For det andre er det et krav om at retten skal foreta en grundig bedømmelse i forhold til hvilken bevisverdi de enkelte bevis har. Det vil være rettens oppgave å foreta en grundig vurdering av troverdigheten til personer som forklarer seg og påliteligheten til hvert enkelt bevis 64 Høyesterett kan ikke prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men en bevisvurdering som ikke er sannhetsfremmende kan utgjøre en saksbehandlingsfeil, slik at det vil gi grunnlag for opphevelse av dommen Bevisbyrde Retten skal ikke domfelle tiltalte, «med mindre det er bevist utover enhver rimelig tvil» at tiltalte har begått den straffbare handlingen 66 I en straffesak er det ikke hensynet til riktige avgjørelser som veier tyngst, men at ingen uskyldige domfelles. Andre måter å si det samme på er «at det gjelder en streng bevisbyrde» eller at det gjelder en uskyldpresumpsjon i strafferetten». I en voldtektssak innebærer regelen at tiltalte ikke kan domfelles uten at retten er sikker på at tiltalte har begått den straffbare handlingen. 67 Flere juridiske forfattere har forsøkt å uttrykke beviskravet i prosent sannsynlighet. Strandbakken hevder for eksempel at beviskrav over 90 prosent er tilstrekkelig for at en uskyldig ikke domfelles. Ifølge andre forfattere er dette urealistisk, og dommere sitter sjelden og regner på sannsynlighetsprosent. Skal dette uttrykkes i prosent vil det vel si at det kreves så nær som 100 prosent sannsynlighet for en domfellelse. Det er likevel ikke tvil om at om at det i praksis skjer en gradering av hva som er å anse som «rimelig tvil». Retten vil muligens kreve høyere grad av sannsynlighet for domfellelse av en voldtekt som har en strafferamme fra 3-15 år sammenlignet med mer bagatellmessige lovovertredelse som for eksempel en trafikkforseelse. 68 I sivile saker kreves det imidlertid bare «alminnelig sannsynlighetsovervekt», altså at 63 Øyen (2016) s Øyen (2016) s Straffeprosessloven 306 annet ledd (Norsk lovkommentar) note: Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Andenæs (2009) s

13 retten skal bygge på det faktum den finner mest sannsynlig. 69 Begrunnelsen for et strengt beviskrav er som tidligere nevnt, at det anses som en større ulykke at en uskyldig blir domfelt for en voldtekt enn at en skyldig går fri Avgjørelsesgrunnlaget i en straffesak Det følger av straffeprosessloven 305 at «ved avgjørelsen av hva som anses bevist, tas bare i betraktning de bevis som er ført under hovedforhandling». 71 Det vil si at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av de bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen, ikke på grunnlag av sakens dokumenter. Dette er en konsekvens av det kontradiktoriske prinsipp. 72 For det andre gir bestemmelsen uttrykk for det som kalles dommerens «private viten», ikke skal tas i betraktning. Prinsippet gjelder for det dommeren har hørt i tidligere rettsmøter eller for eksempel i en sak mot en medskyldig. 73 I lagmannsretten har dommerne anledning til å lese underrettens avgjørelse i forkant, og på denne måten sette seg inn i innholdet ved bevisvurderingen og hvilke bevis retten har ført, jf. straffeprosessloven. 41, likevel kan ikke retten basere sin avgjørelse på disse, med mindre de samme bevisene er blitt ført under ankeforhandlingen Kravet til begrunnelse Hovedregelen er at retten har plikt til å begrunne sine avgjørelser. Det følger av straffeprosessloven 40 at retten skal angi det faktum retten har funnet bevist og som er lagt til grunn for avgjørelsen, samt vise til det straffebud tiltalte dømmes etter. 75 Etter straffeprosessloven 40 femte ledd skal alle saker som har vært behandlet med meddomsrett «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». 76 Bakgrunnen er at det kan være av betydning for partene hvis de 69 P-Pilledom II, Rt s. 64 s Andenæs (2009) s Straffeprosessloven Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s Straffeprosessloven 41, Kjelby s Straffeprosessloven Straffeprosessloven 40 femte ledd, Andenæs (2009) s. 429, NOU 2011: 13 Juryutvalget punkt

14 overveier en anke. 77 Dersom retten ikke gir en begrunnelse, er det normalt vanskelig for partene og allmenheten å etterprøve rettens vurderinger Ti avgjørelser som omhandler festvoldtekt 4.1 Generelt I alle avgjørelsen som omhandler «festvoldtekt» har jeg sett på hvordan retten foretar en bevisvurdering for å ta stilling om det påståtte faktum er tilstrekkelig bevist. Voldtektssaker preges ofte av ord mot ord hvorvidt den seksuelle omgangen var frivillig eller ikke. Rettens oppgave blir å foreta en samlet bevisvurdering, hvor partenes troverdighet står helt sentralt, og hvor deres forklaringer vil bli vurdert opp mot andre bevis i saken. Jeg vil innledningsvis gi en kort gjenbeskrivelse av faktum. Deretter vil jeg se på bevistema i den enkelte sak, hva retten la vekt på, og hva de konkluderte med. 4.2 Domfellelse i tingretten og lagmannsretten Fem av sakene resulterte i domfellelse både i tingretten og i lagmannsretten. Bevistema i tre av avgjørelsene var om partene hadde hatt seksuell omgang. I to av avgjørelsene viste det seg at partene hadde hatt seksuell omgang, og bevistema var om den seksuelle omgangen var frivillig TRANA LH En mann ble dømt for voldtekt til samleie med en kvinne som på grunn av søvn og beruselse var ute av stand til å motsette seg overgrepet. Tiltalte erkjente at den seksuelle omgangen med fornærmede hadde innebefattet samleie. Fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning. Tiltalte og fornærmede var kollegaer. Forholdet mellom dem var av vennskapelig karakter. Den aktuelle kvelden hadde tiltalte og fornærmede vært på byen sammen, og fornærmede ble beruset og var i «svært dårlig forfatning». Fornærmede ble derfor fulgt hjem av sin søster, en 77 Andenæs (2009) s Øyen (2016)

15 venn og tiltalte. Fornærmede forklarte at hun kun hadde tre korte «bilder» av hendelsen. «Bildene» var av tiltalte som hang i vinduskarmen, at han lå ved siden av henne, og senere oppå henne. I følge tiltalte forklarte han at fornærmede ikke sov da han sto med ansiktet inn gjennom vinduet hennes, og at fornærmede smilte til han. Tiltalte forklarte videre at han la seg i sengen uten at hun sa noe og at de hadde sex. Bevistema var hvorvidt fornærmede sov eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Videre hvorvidt tiltalte hadde handlet forsettlig. I bevisvurderingen la retten til grunn at fornærmede var beruset og at hun etterhvert ble i «svært dårlig forfatning». Fornærmede kastet opp, hun måtte støttes opp, og var heller ikke i stand til å gjøre seg forstått. Når fornærmede ikke husket annet enn tre bilder fra hendelsen, underbygget dette at hun var i en «søvndrukken tilstand» mens den seksuelle omgangen fant sted. Flertallet anså det som sikkert at fornærmede ikke hadde kontroll og at hun var glimtvis våken. Videre anså retten det som sikkert at fornærmede på bakgrunn av sin tilstand ikke hadde evne til å oppfatte hva som skjedde og således handle ut fra det. Retten festet lit til fornærmedes forklaring og la den til grunn. Retten fant også støtte for sin bevisvurdering i meldingene som var sendt fra fornærmede til tiltalte. Retten festet ikke lit til tiltaltes forklaring. Innholdet i hans forklaring var lite troverdig. Flertallet anså det som sikkert at fornærmede ikke ønsket seksuell omgang med tiltalte, og at da han utførte handlingen innså at det var hennes tilstand som gjorde det mulig å gjennomføre den seksuelle omgangen. Retten la til grunn at tiltalte da han utførte handlingen forsto at fornærmede på grunn av søvn og rus var ute av stand til å motsette seg handlingen. Han hadde handlet forsettlig. Tiltalte ble domfelt i begge instanser TNHER LH Tiltalte ble dømt i begge instanser for i felleskap med to andre, å ha hatt samleie med en kvinne som på grunn av sterk beruselse var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning. Fornærmede ble kjent med tiltalte og to av de siktede i Tanzania. Tiltalte og de to siktede var kenyanske statsborgere som var på besøk i Norge. Den aktuelle kvelden hadde fornærmede invitert til fest, og alle de fire ble betydelig beruset. I følge fornærmede husket hun at hun lå i sengen med bart underliv. Hun fortalte at hun følte seg svak og at hun gråt og sa «please stop, I love my boyfriend». Videre sa fornærmede at hun hadde en sterk følelse av at det var tiltalte som var over henne. Ifølge tiltalte benektet han å ha hatt kroppslig kontakt med fornærmede 12

16 overhode. Etter at DNA-funnene var gjort, forklarte han at han berørte henne i skrittet og tok på hennes vagina. I retten opplyste han at han tok på henne, men ikke på hennes vagina. Bevistema var om tiltalte hadde hatt et vaginalt samleie med fornærmede. Videre om fornærmede som følge av alkoholinntak eller andre rusmidler hadde vært delvis bevisstløs og under alle omstendigheter ute av stand til å motsette seg handlingen fra tiltalte. Tingrettens bevisvurdering beror i hovedsak på fornærmedes forklaring som framsto som «meget troverdig» sammenholdt med DNA-prøver. Analyser gjort av fornærmedes tampong viste funn av tallrike sædceller. Prøvene viste også at det ble funnet sædfraksjoner med DNA fra tiltalte i blanding med de to andre siktede. Retten bemerket at det ut fra de DNA bevis som forelå hadde tiltalte hatt seksuell omgang med fornærmede. Det ble også vist til den sakkyndiges konklusjon om at mengden sædceller ikke var forenlig med tiltaltes forklaring. I sin bevisvurdering har retten også lagt vekt på vitneobservasjoner. Retten fant det utvilsomt at tiltalte hadde hatt seksuell omgang med fornærmede og at hun som følge av ruspåvirkning hadde vært delvis bevisstløs og under alle omstendigheter hadde vært ute av stand til å motsette seg handlingen. Tiltalte ble domfelt i begge instanser TOSLO LB Tiltalte ble dømt for voldtekt til utuktig omgang med en kvinne som var ute av stand til å motsette seg handlingen, samt å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Tiltalte, fornærmede og en felles venninne C hadde vært på byen. Fornærmede og tiltalte kjente hverandre ikke fra før. Etter byturen dro de til C`s leilighet. Fornærmede la seg i sengen på soverommet til C og sovnet. C sovnet på sofaen, og tiltalte gikk å la seg med fornærmede. Fornærmede og tiltalte hadde sterkt motstridende forklaringer om hva som skjedde i sengen. I følge fornærmede våknet opp av at noen befølte henne på låret og tok en eller flere fingre inn i hennes vagina. Fornærmede fortalte at hun klarte å komme seg løs fra tiltalte og at hun løp fra leiligheten. Tiltalte benektet derimot å ha hatt noen seksuell kontakt med fornærmede overhode. Bevistema i saken gjaldt to forhold: Spørsmålet var om tiltalte, mens fornærmede sov befølte lårene, kysset brystet hennes og førte en eller flere fingre inn i fornærmedes vagina. Videre om tiltalte hadde begått et forsøk på voldtekt til samleie, ved at han med makt hadde holdt fornærmede nede i sengen og forsøkt å føre sin penis inn i hennes vagina. 13

17 Utgangspunktet for tingrettens bevisvurdering var fornærmedes og tiltaltes forklaringer. Etter rettens oppfatning var det fornærmede som hadde gitt den mest troverdig fremstilling av saken i retten. 79 Retten bemerket at det ikke var vesentlige uoverensstemmelser mellom fornærmedes forklaring og hva hun tidligere hadde forklart til politiet i forbindelse med anmeldelsen. Det fremgikk av rapporten fra sykehuset at fornærmede fremsto som «apatisk, forvirret og traumatisert» Fornærmedes forklaring om at tiltalte skal ha kysset henne på brystet var også forenlig med at tiltaltes DNA ble påvist på hennes bryst. Retten mente også at fornærmedes forklaring var forenlig med hvordan fornærmede opptrådte kort tid etter hendelsen. Tiltaltes forklaring inneholdt flere svakheter og samsvarte heller ikke med C sin forklaring på flere punkter. Retten fant det bevist at tiltalte handlet forsettlig ved at han var klar over at fornærmede sov og ikke var i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Retten fant det bevist tiltalte befølte fornærmede på lårene, kysset henne på brystet og førte en eller flere fingre inn i hennes vagina når hun sov. Retten fant det videre bevist at tiltalte hadde begått et forsøk på voldtekt til samleie ved at han med makt holdt henne nede i sengen og forsøkte å føre sin penis inn i hennes vagina. Tiltalte ble dømt i begge instanser TBERG LG Tiltalen omfattet to festvoldtekter overfor søstrene B og C, men tiltalte ble av lagretten frifunnet for voldtekten mot B. Jeg redegjør her for saken som resulterte i domfellelse i begge instanser. Forholdet som tiltalte ble frifunnet for i lagmannsretten, behandles under punkt Den aktuelle kvelden dro tiltalte og søstrene B og C ut på byen. Etter byturen dro de sammen til leiligheten til fornærmede for å sove der. B gikk å la seg på soverommet, mens fornærmede la seg på sofaen. Ifølge fornærmede våknet hun av at tiltalte trengte inn i henne bakfra, men at hun fikk presset seg bort fra han. Ifølge tiltalte erkjente han å ha hatt seksuell omgang med fornærmede, men han forklarte at dette var frivillig fra begge sider. Bevistema i retten var om tiltalte hadde hatt samleie med fornærmede mens hun sov og dermed var ute av stand til å motsette seg handlingen. Retten har i sin bevisvurdering funnet fornærmedes forklaring troverdig. Forklaringen hennes samsvarte med undersøkende lege, rettsmedisinsk protokoll og opplysninger som ble sendt til DIXI-Ressurssenter for voldtatte, samt tekstmeldinger fra hennes telefon. Fornærmedes forklaring ble også understøttet av hennes adferd etter overgrepet. Retten bemerket også at det 79 Se Rt s. 641 s

18 var vanskelig å se hvilke motiv fornærmede skulle ha for å forklare seg falskt, og retten fant ingen holdepunkter for dette. Selv om det ikke ble funnet biologiske spor fra tiltalte på fornærmede, og omvendt, var ikke det avgjørende for domfellelse. Begge rettsinstanser la til grunn at tiltalte hadde opptrådt forsettlig da han hadde samleie med fornærmede som sov og dermed var ute av stand til å motsette seg handlingen TOSLO LB Tiltalte ble dømt for samleie med en kvinne, jf. straffeloven (1902) 192 annet ledd bokstav a jf. første ledd bokstav b. Tiltalte og C møttes på en restaurant. C hadde med seg en venninne B som heretter omtales som fornærmede. Jentene hadde inntatt alkohol før de møtte tiltalte og ble med han hjem. I leiligheten ble C og fornærmede tilbudt alkohol og de fortsatte å drikke vin og sprit. Fornærmede ble «svært alkoholpåvirket» og C hjalp henne til sengs i leiligheten. Tiltalte drakk også, men ble ikke særlig beruset. C gikk på badet for å ta en telefon, da hun kom ut igjen så hun at fornærmede lå uten klær og var «bevisstløs». Tiltalte hadde samleie med fornærmede bakfra. C spurte tiltalte hva han gjorde, og dyttet han vekk fra fornærmede. I følge tiltalte hevdet han at fornærmede ikke var beruset, og at de tok på hverandres kjønnsorganer, men at de ikke hadde samleie. Fornærmede fortalte at hun ikke husket noe fra hendelsen. Bevistema var om tiltalte hadde samleie med fornærmede, og om hun var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen da hun lå i sengen, og tiltalte var klar over det. Tingretten bemerket at man ut fra blodprøvene som var tatt, ikke kunne utelukke tiltaltes forklaring om at fornærmede ikke var så beruset, men at hans forklaring kunne utelukkes når man sammenholdt blodprøveresultatet med flere vitneobservasjoner. Det ble også sikret spor fra fornærmede og retten så bort fra at noen i tiltaltes farslinje hadde avsatt spor i skjeden til fornærmede. Etter rettens vurdering samsvarte epitelet i skjeden fra tiltalte. Retten konkluderte med at når det ble funnet DNA fra tiltalte på de ytre kjønnsleppene og epitel som kunne stamme fra ham i skjeden, trakk det i retning av at også sædvæsken kom fra han. Retten fant det bevist at tiltalte hadde samleie med fornærmede mens hun sov og at hun ikke var bevisst på det som skjedde. Tiltalte ble domfelt i begge instanser. 4.3 Domfellelse i tingretten, frikjennelse i lagmannsretten 15

19 Fire av avgjørelsene resulterte i en domfellelse i tingretten og frikjennelse i lagmannsretten som var satt med lagrette (jury). I avgjørelser hvor lagrette frifinner, vet man ikke hva retten har funnet bevist, og heller ikke om frifinnelsen er grunnet i saksforholdet eller lovforståelsen. 80 I dommene som gjennomgås vil jeg ta utgangspunkt i tingrettens avgjørelser og domspremissene vedrørende tilkjennelse av oppreisningskravet. Bevistema i alle avgjørelsene var hvorvidt tiltalte hadde utnyttet fornærmedes bevisstløshet ved å skaffe seg seksuell omgang TNETE LA Tiltalte ble funnet skyldig i å ha voldtatt en kvinne på en fest som på grunn av beruselse ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Anken gjaldt skyldspørsmålet og lagretten frifant tiltalte for straffekravet, men tiltalte ble dømt til å betale oppreisning til fornærmede. Tiltalte var vokalist og spilte den aktuelle kvelden på en rockeklubb. Fornærmede var artistkontakt og medhjelper av arrangementet, mens hennes samboer var leder av nattklubben. Tiltalte var på nachspiel hos fornærmede og samboeren, men de hadde minimal kontakt i løpet av kvelden. Fornærmede var trøtt og beruset og la seg til å sove på et av soveværelsene. I følge fornærmede fikk hun tiltaltes penis «halvvegs» inn i skjeden før hun oppdaget at det ikke var samboeren som lå over henne. I følge tiltalte husket han ikke at han la seg, men han husket at noen ropte og at han ble slått. Bevistema var om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen som følge av at hun ikke var tilstrekkelig våken. I tingrettens bevisvurdering la retten til grunn at tiltalte hadde hatt sin penis i fornærmedes skjede. Det ble vist til fornærmedes forklaring som framsto som troverdig. I tillegg ble det funnet epitel fra fornærmede på tiltaltes penishode. Fornærmedes opptreden umiddelbart etter hendelsen var også forenlig med at hun hadde vært utsatt for en voldtekt. Videre la retten til grunn at fornærmede var sliten og påvirket av alkohol og at hun sovnet før hun hadde sett ferdig et program på sin PC. Blodprøve tatt av fornærmede etter hendelsen viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,11 i promille. Fornærmedes troverdighet forsterket seg ytterligere ved at hun ropte på samboeren umiddelbart etter hendelsen. Bevisbedømmelsen i erstatningssaken vedrørende oppreisningskravet bygget i hovedsak på at fornærmedes forklaring var klar og tydelig, sammenholdt med at hennes forklaring kunne støttes av annet bevismateriale. Det erstatningsrettslige beviskravet om «klar sannsynlighet» 80 NOU 2011:13 - Juryutvalget 16

20 var klart oppfylt. Retten la særlig vekt på at samboeren til fornærmede gikk umiddelbart inn på soverommet da han hørte henne skrike og så tiltalte «naken og med erigert penis». Lagmannsretten uttalte at de «finner klar sannsynlighet for at handlingen ble begått», men det strafferettslige beviskravet var ikke oppfylt TKISA LA Tiltalte ble funnet skyldig i «festvoldtekt», men ble i lagmannsretten frifunnet for kravet om straff og erstatning. Den aktuelle kvelden var fornærmede og tiltalte på samme fest, og det var ikke tvilsomt at de hadde samleie. De hadde vært venner i flere år og hadde også ved en tidligere anledning hatt seksuell aktivitet. Tiltalte var beruset, og la seg på et rom hvor han sovnet. Fornærmede var beruset og ble lagt i samme seng som tiltalte. I følge fornærmede husket hun ikke noe fra kvelden, til hun våknet av at tiltalte hadde seksuell omgang med henne. I følge tiltalte har han forklart at fornærmede våknet på morgenkvisten når han pratet til henne, og at de deretter hadde samleie. Bevistema var om det var et frivillig samleie eller om fornærmede ikke kunne motsatt seg dette som følge av at hun sov, eventuelt om tiltalte ikke skjønte at fornærmede var våken og derfor ikke kunne motsette seg handlingen. I tingrettens avgjørelse la retten vekt på fornærmedes forklaring som fremsto troverdig og hadde vært konsistent siden overgrepet skjedde. Fornærmede hadde fortalte om hendelsen til flere av festdeltakerne, og det ble bekreftet at hun gråt og var svært fortvilet. Retten har ved bevisvurderingen også sett hen til at fornærmede hadde ikke ubetydelige skader i underlivet. I legeerklæringen ble det gjort funn som var forenlig med fornærmedes angivelse av tvungen vaginal penetrasjon, og skadenes utseende stemte overens med tidsangivelsene for overgrepet. Fornærmede fikk psykiske ettervirkninger og ble av en psykolog diagnostisert med PTSD som heller ikke betvilte at fornærmedes symptomer var reelle. Tiltalte ble domfelt i tingretten. Lagmannsretten derimot la til grunn gjennom flere vitneobservasjoner at fornærmede var «svært aktiv å tilstede på festen». Lagretten bemerket at selv om det ikke var noe som talte for at hun løy om hva hun husket å ha registrert, kunne det på grunn av hennes «black out» være en viss usikkerhet om hun foretok seg ting i tiden forut før hun våknet. 17

21 Det kan synes som at den vesentlige årsaken til lagmannsrettens frifinnelse var usikkerheten knyttet til om fornærmede var så beruset at hun ikke var i stand til å motsette seg tiltaltes seksuelle tilnærmelser. Det er også nærliggende å tro at lagretten la særlig vekt på vitneforklaringen til E, som først etter tingrettsavgjørelsen sto frem. I følge E hadde fornærmede kommet med uttalelsen: «i starten var jeg ikke sikker på om det var voldtekt», og «tror kanskje vi bare hadde sex». Avslutningsvis bemerket lagmannsretten ved sin avgjørelse at «bevisbildet totalt sett gjør det likevel ikke klart mest sannsynlig at samleiet var ufrivillig» TBERG LG I saken var det to fornærmede søstrene B og C. Tiltalte ble dømt for seksuell omgang med C i begge instanser. Tiltalen omfattet også en voldtekt overfor fornærmede B, som skulle ha funnet sted etter hendelsen med søsteren C. Tiltalte ble av tingretten dømt for forholdet, men ble i lagmannsretten frifunnet for både straff og kravet om oppreisning. Saken er omtalt overfor under punkt Tiltalte og fornærmede kom i kontakt med hverandre via en datingside, og hadde seksuell omgang flere ganger. Den aktuelle kvelden dro tiltalte og fornærmede og søsteren C ut på byen. Etter byturen dro de sammen til leiligheten til C for å sove der. Fornærmede gikk å la seg på soverommet, mens søsteren C ble liggende på sofaen i stuen. Ifølge fornærmede våknet hun av at tiltalte hadde analt samleie med henne. Ifølge tiltalte erkjente han seksuell omgang med fornærmede, men han forklarte at det var frivillig fra begge sider. Bevistema i saken var om fornærmede sov, og var ute av stand til å motsette seg samleie. Det var på det rene at samleie hadde funnet sted. Tingretten fant fornærmedes forklaring troverdig. Retten viste til at fornærmede hadde sovet og først våknet av smerten ved det anale samleie. Forklaringen hennes samsvarte også med den rettsmedisinske protokoll. Fornærmedes forklaring understøttet også av hennes reaksjoner og øvrige atferd etter hendelsen. Hun lo og gråt om hverandre og gikk rundt i leiligheten mens hun drakk alkohol. Fornærmede ble også sykemeldt fra jobb og fikk søvnproblemer. Basert på det samlede bevisbildet fant tingretten tiltalte skyldig. Lagretten fant imidlertid tiltalte ikke skyldig. I avgjørelsen står det ikke hva den rimelige tvil vedrørende skyldspørsmålet bestod i. Dette fordi kjennelsen ikke er begrunnet. Man kan anta at lagrette la vekt på at fornærmede uteglemte tidspunktene og rekkefølgen for de ulike hendelsene i situasjonen hun befant seg i, noe som er litt pussig ettersom hun i retten beskrev seg selv som «middels beruset, men ikke overstadig beruset, da hendelsene fant sted». Hun husket 18

22 heller ikke hvor lenge tiltalte holdt på før hun våknet og fikk dyttet han bort. Fornærmede kunne heller ikke redegjøre for når og hvordan trusen og buksen hennes ble tatt av. I lagmannsrettens bevisvurdering for oppreisningskravet, la retten det til grunn at det ikke var «sannsynlighetsovervekt» for at tiltalte forsettlig eller uaktsomt hadde analt samleie med fornærmede mens hun sov. Fornærmedes tidsangivelser gav dårlig sammenheng med at hun i samme tidsrom hadde utvist aktivitet som å gå ut av soverommet, lese og skrive tekstmeldinger samt å snakke i telefon. Også fornærmedes forklaring om hvordan tiltalte lå i forhold til henne, da hun våknet med ham inni seg skapte tvil om saksforholdet TDRAM LB I tingretten ble tiltalte funnet skyldig i forsettlig «festvoldtekt». Lagmannsretten fant tiltalte skyldig i grovt uaktsomt samleie, men kjennelsen ble tilsidesatt av en enstemmig rett. Saken ble behandlet på ny av lagmannsretten som ble satt som meddomsrett, jf. straffeprosessloven 376 c, hvor resultatet ble frikjennelse. 81 Tiltalte var sammen med vennene C og D på et utested, der han traff fornærmede, som var sammen med E og F. Fornærmede og E hadde tidligere hatt et forhold. Etter midnatt dro tiltalte, fornærmede, D og E på nachspiel til tiltaltes leilighet. Da de kom til leiligheten satte tiltalte seg i en sofa i stuen, og fornærmede la hodet sitt i fanget hans. I følge fornærmede sovnet hun og våknet av at tiltalte trengte inn i henne. Tiltalte hevdet at fornærmede ikke sov under samleie, og at det var frivillig. Videre forklarte han at fornærmede spredte bena, kom med stønnelyder og at hun snudde seg slik at han kunne trenge inn i henne bakfra. Bevistema var om fornærmede sov under samleiet og om tiltalte hadde utvist subjektiv skyld. Tingretten la i sin bevisvurdering vekt på fornærmedes forklaring som hadde støtte i øvrig bevis. Fornærmedes reaksjoner viste etter rettens oppfatning at det hadde skjedd et overgrep. Hun ble sykemeldt og diagnostisert med søvnvansker og angstproblematikk. Videre hadde hun depresjoner og i noen grad selvmordstanker. Tingretten la også vekt på at tiltalte sendte fornærmede en rekke meldinger på Facebook morgenen etter overgrepet, hvor det blant annet sto: «jeg ville aldri gjort noe slikt hadde jeg faktisk vist at du sov». Det neste spørsmålet tingretten måtte ta stilling til var om tiltalte forsto at fornærmede sov. 81 Jf. straffeprosessloven 376 c 19

23 Fornærmede fortalte at hun hadde drukket lite, mens tiltalte hadde i avhør beskrevet «sin beruselsesgrad på en skal fra 1-10 hvor 1 er edru og 10 veldig full, til å ligge på 7. Blodprøver viste ikke funn av alkohol. Tiltalte ble dømt etter tiltalen. Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet var imidlertid ikke overbevist om forsettlig voldtekt, men fant tiltalte skyldig i grov uaktsom voldtekt. I lagmannsrettens bevisvurdering ble det lagt vekt på de samme bevisene som i tingrettens avgjørelse. Det framkom imidlertid at tvilen knyttet seg til spørsmålet om fornærmede sov og faktisk var ute av stand til å motsette seg handlingen. Fornærmedes forklaring om hva hun hadde drukket tilsa at hun ikke kunne ha vært «nevneverdig beruset» da samleiet fant sted. Det var heller ikke noe i det øvrige bevisbildet som tilsa det. Sett i lys av det fant flertallet det noe underlig at dersom hun sov ikke merket at tiltalte trakk av henne både truse og shorts og trengte seg inn i henne før hun våknet. For øvrig ble det også lagt vekt på at det i bevisførselen under ankeforhandlingen ble gitt holdepunkter for at fornærmede hadde gitt uriktige opplysninger om personlige forhold. Flertallet kom etter en samlet bevisvurdering til at det ikke var bevist ut over enhver rimelig tvil at fornærmede sov da samleiet fant sted. Tiltalte ble frikjent av lagmannsretten. 4.4 Frifinnelse i tingretten og domfellelse i lagmannsretten En av sakene resulterte i frifinnelse i tingretten og domfellelse i lagmannsretten. Tilsvarende som i avgjørelsene overfor, vet man ikke hva som ligger til grunn for en domfellelse i lagmannsretten. Bevistema var om fornærmede på grunn av søvn var ute av stand til å motsette seg handlingen fra tiltalte TAUTE LA Tiltalte ble enstemmig frifunnet i tingretten både for straff og oppreisning til fornærmede. Etter anke ble tiltalte i lagmannsretten dømt for grovt uaktsom festvoldtekt. Lagretten hadde først svart nei på spørsmål om forsettlig voldtekt, men retten besluttet å stille nytt spørsmål om grovt uaktsom overtredelse. Fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning. Tiltalte og fornærmede var den aktuelle kvelden på samme vorspiel og dro senere ut på byen. Fornærmede og hennes venninne dro til venninnens leilighet og la seg sammen i en dobbeltseng. Tiltalte tok seg til leiligheten uten at det var avtalt, og la seg mellom fornærmede og 20

24 venninnen. Ifølge fornærmede våknet hun av at tiltalte hadde penetrert henne og at tiltalte lå oppå henne og gjorde samleielignende bevegelser. I sin forklaring til politiet beskrev hun seg selv som «god og full, men ikke dritings». I følge tiltalte hadde han ingen minner fra kvelden. Bevistema var om fornærmede på grunn av søvn eventuelt i kombinasjon med alkohol var ute av stand til å motsette seg innføringen av tiltaltes penis i vagina, og eventuelt om tiltalte feilaktig oppfattet situasjonen slik at fornærmede faktisk var i stand til å motsette seg handlingen. I tingrettens bevisvurdering ble det lagt vekt på forsvarers anførsel om at fornærmede våknet «etter at tiltalte allerede hadde ført sin penis inn i vagina», men at hennes alkoholpåvirkning var «vanskelig forenelig med at fornærmede ikke var med på samleie». Retten bemerket at dersom fornærmede var i stand til å motsette seg samleie kunne motstriden som forsvareren hadde framhevet skyldes at fornærmede hadde «et svart hull» i sin hukommelse når det gjaldt hendelsesforløpet. Tingretten fant at beviskravet ikke var oppfylt med hensyn til det objektive straffbarhetsvilkåret om at fornærmede var ute av stand til å motsette seg innføringen av tiltaltes penis i vagina og tiltalte måtte derfor frifinnes. Lagmannsretten derimot bygget sin bevisvurdering på fornærmedes forklaring. Det var ingen grunn til å trekke den i tvil, selv om det ikke var bevist at tiltalte utviste forsett med hensyn til fornærmedes tilstand. Fornærmede hadde blant annet en telefonsamtale med tiltalte hvor han uttalte «hvis han hadde gjort dette, ba han om unnskyldning og sa at han i så fall måtte slutte å drikke». Tiltalte ble dømt for grov uaktsom voldtekt til samleie av lagmannsretten. 5 Analyse av rettens bevisvurdering Hovedtanken bak bevisvurderingen er at retten skal ta stilling til faktum, og avgjørelsen skal være basert på bevisene i saken. Jeg vil videre trekke slutninger fra sakene overfor, for å belyse generelle tankemessige strukturer i en juridisk bevisvurdering. Dette er rammen for all bevisbedømmelse, og vil danne utgangspunktet for oppgavens videre fremstilling