Skjellprøve tas på stor villaks +13kg. Oppsummering av forvaltningsdata for Skøelva i perioden :

Transkript

1 Skøelv Fiskeutvalg Skøelvinfo Årsrapport Nr Bærekraft = Bestand - Buffer - Beskatning Laks hopper i Storforsen Innholdsfortegnelse: Drivdykking i Skøelva med uttak av oppdrettslaks Skjellprøve tas på stor villaks +13kg Side 2: Oppsummering Side 3: Rapport 11D - om Skøelva Side 4: Reell innblanding oppdrett Side 5: Situasjonen i elva pr. i dag Side 6: Sesongforløpa i Skøelva Side 7: Gjennomslusing av fisk Side 8: Skjellprøveanalyser NINA Side 9: Fangst av oppdrettslaks Side 10: Sjøørretbestanden Side 11: Størrelsesbedømming fisk Side 12: Oppsummering/konklusjon Oppsummering av forvaltningsdata for Skøelva i perioden : Denne rapporten oppsummerer en del av arbeidet og de tiltak som er blitt gjennomført i Skøelva. En hovedmålsetting for det første styret/fiskeutvalget var at bestanden av villaks skulle være gjenoppbygd til år Fisketrappa var et nøkkelverktøy for å kunne oppnå dette målet. Vi fikk montert fisketeller i 2002 som ble påbygd med video i En har i tillegg også fått gjennomført en rekke tiltak som renovering av fisketrappa, fått bygget stasjon for gjennomslusing av fisk. m.m. Laget har til nå mottatt tilsammen kr i offentlige tilskudd. Etter renoveringen av fisketrappa i 2001/2002 fikk vi synliggjort problemet med oppdrettsfisk. Vi var nå i stand til å kunne iverksette tiltak og luke ut slik fisk. Dette ble et årlig tiltak etter 15.august og det har vært utført flere tusen timer med frivillig innsats. Et arbeid som har pågått i all slags vind og vær, hverdag som helgedag. Data fra videoovervåkningen, de gjennomførte tiltaka, samt analyser av prøver vil kunne dokumentere om, og i hvilken grad oppdrett kan ha påvirket villaksbestanden. Skøelva kommer dårlig ut på den genetiske analysen og dette reiser spørsmålet om hvorfor andre elver i Troms som bl.a. Laukhella er så lite påvirket. Den ligger helt åpen med en behagelig vei for fisk opp til Sørlivannet 15 moh - ca. 9,6 km oppe i elva? Vi som har jobbet med tiltaka her i Skøelva vet at sone 2 på 600 meter, som har en stigning på 40 meter lett stopper all oppgang av fisk særlig ved kjølig og lita elv. Når en vet hvilke tiltak som har vært gjort i Skøelva må en kunne undre seg på hvordan tilstanden da er i andre vassdrag. Det virker som om vassdrag som kan dokumentere oppdrett har oppdrett, mens vassdrag som ikke kan det, i liten grad har det? Tiltak med årlige høstfisker nede i elva har og vært viktige for å forhindre innblandingen. Fra 2010 fikk vi også gytefisktelling på undersiden av fisketrappa. Tall fra slik telling vil sammen med fangst- og videotall gir oss en oversiktlig og god dokumentasjonen av fiskebestandene. Dette er nok desverre noe de fleste vassdrag her i Norge tvilsomt vil kunne få. E.post; janlhag@start.no - post@skoelv.com

2 Bærekraft = bestand buffer beskatning Skøelv Grunneierlag Datagrunnlag for registrerte forvaltningsdata i Skøelva for perioden : Etter å ha gjennomgått siste rapport fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning Nr. 11D har vi et ønske om at det i neste rapport blir rettet opp en del småfeil for Skøelva, og vi mener også at det i rapport 11D blir trukket noen uriktige konklusjoner om bestandsforholda i Skøelva, dette gjelder særlig for innblandingen av oppdrettsfisk i vassdraget. Om konklusjonene bare er basert på fangstall blir disse ikke riktige. Vi har hentet ut en god del data i fra Skøelvregistret, samt resultater fra NINA sine egne analyser for å vise at konklusjonene ikke kan være riktige. Skøelva har gjennomført årlige tiltak mot oppdrettsfisk siden år Tiltaka har vært svært omfattende, arbeidskrevende og har generert et stort prøvemateriale som NINA har analysert. Formålet med disse har vært i størst mulig grad å begrense påvirkningen fra oppdrettsfisk. Laget har fått på plass en overvåkning av fisk, som få andre elver kan vise til. Data på fangst, videoovervåkning og gytefisktellinger gir oss en god oversikt over bestandene. Vi ønsket å få bygget opp et moderne driftsopplegg, stor egenkompetanse, og styrke vår selvråderett. Det var og viktig for å få bygget opp et regster der vi kunne få lagret og ivaretatt bestandsdata med formålet å få laget hensiktsmessige og nyttige bestandsanalyser : Oppbygging av Skøelvregisteret : Renoveringen av fisketrappa : Kontroll i fisketrappa 15.aug-10.okt : Høstfiske(overvåkning) i sone 1 og : Videoovervåkning i fisketrappa : Gytefisketelling i sone 1 og : Bygging av stasjon for gjennomslusing : Gjennomslusing jfr. OURO-Programmet Skøelvregisteret: Gjennomslust villaks i obervasjonskulpen Inneholder data for i alt registrerte fangster av laks fra Sportsfisket og Høstfisket, og 2637 fangster av sjøørret. I video-overvåkningen har vi lagret i alt filmsekvenser av fisk, oter m.m. Vi har data på til sammen 1463 skjellprøver av fisk analysert av NINA, i tillegg 17 prøver som er analysert av Veterinærinstituttet. Her er det lagret data for alle registreringer i høst- og overvåkningsfiskene, samt alle kontrollerte gjennomslipp i fisketrappa siden disse tiltaka ble startet opp i år Mot dette dataregisteret er det knyttet en interaktiv analyse som oppdaterer seg automatisk og gir en muligheter til å sortere, indeksere og hente frem mange typer ulike anlyser til bruk i forvaltningen. Dagens driftsopplegg i Skøelva: Driftsopplegget vårt er basert på en løpende overvåkning i fisketrappa med video der data fra overvåkningen blir avstemt mot akkumulert fangst. Skøelva har pålagt midtsesongsevaluering den 1.august hvor det er satt et minimumskrav til måloppnåelse i forhold til fastsatt gytemål. Vi har og et avtalt reaksjonsmønster som skal trå i kraft ut fra graden av måloppnåelse. Denne er også lagt til grunn for vår kvotemodell, differensieringen av tillatte fiskbare kvoter, samt for fisketidene i vassdraget. Vi har og i gjeldende 5- årsplan avtalte kvoter med muligheter for tilleggs kvoter, det er innført en handlingsregel på fangstuttaket på 35%, dvs. uttaket skal ikke overstige 35% av årlig registrert totalbestand. Vi har årlige personkvoter og døgnkvoter. I tillegg er det i kvotemodellen vår og lagt inn en buffer for ukjent predasjon og beskatning i sjøen, samt predasjon og naturlig død i vassdraget. En differensiering av totalkvoten mellom juli/august måned skal sikre en kontinuerlig fiskeutøvelse gjennom hele fiskesesongen og har og som et formål å stimulere til å få fisket opp mest mulig med oppdrettsfisk. Laget selger med dette også flere fiskekort som er med på å styrke laget økonomisk. Side 2

3 Rapport 11D 2018 fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning: Noen utdrag fra vurderingen av Skøelva i rapporten av (Sidene fra 148 til og med 151). Side 148, siste avsnitt: Det er en utfordring at innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene (avlivet fisk) er høyt, og delvis høyt fordi det ikke er tillatt å avlive villfisk over 3 kg (noe avlives trolig pga. skader eller feilklassifisering). En høy andel av avlivet fisk over 3 kg er således oppdrettsfisk, Våre simuleringsverktøy er ikke tilpasset en slik situasjon Side 149 i tredje avsnitt: Fangstrapporteringen ble vurdert som god, men med noe mangler basert på rapporterte kort i fangstrapp.no. Det er første gang rapporteringen er vurdert til å være såvidt dårlig. Side 150: Usikkerhet om representativiteten for innslag av oppdrettslaks i fangstene gjør at vi ikke har kjørt ordinære simuleringer for denne bestanden. Side 151 under grafisk visning: «Innslaget i sportsfiskefangstene er neppe representative i de senere år pga. fiskereglene, og høstfisket foregår trolig primært i eller nedstrøms trappa» Villaks på vei opp fisketrappa i Skøelva PS! Kontroll av fangsttall mellom Scanatura, fangstrapp.no og Skøelvregistret viser ingen ulikheter i En kan spørre seg hvor stor er egentlig innblandingen av oppdrettsfisk i elvene våre? Graden av innblanding er sikkert variabelt fra elv til elv og har muligens noe å gjøre med typen elv. Det er vel bare i vassdrag med en god dokumentasjon av bestanden og som har målbare tiltak en kan få et godt bilde på dette. Hva ser vi her i Skøelva, har problemet økt eller avtatt, og hva er så innblandingen? Innblandingen av oppdrettslaks kan vurderes på flere måter. 1. Innblandingen i et utvalg av prøver tatt av fangstet laks, eksempel i sportsfisket eller høstfisket 2. Innblandingen om det blir tatt prøver på all fangstet laks 3. Innblandingen i registrert totalbestand av villaks, dvs. villaks en ikke har prøver på 4. Innblandingen i gytebestanden av villaks dvs. reell innblanding hvor alle fangsttall tas ut. Om en har god oversikt over villaksbestanden i vassdraget er det også mulig å kunne lage en simulert analyse over en mulig tålt innblanding av oppdrett i forhold til NINA sin tålt (5%) grense. På bakgrunn av rapporten fra Vitenskapelig Råd har vi nå gjennomgått data i Skøelvregistret for alle sportsfisker, høstfisker og kontrollert gjennomslusing i fisketrappa, samt hele det skjellprøvematerialet vi har, for å finne det ca. reelle innslaget av oppdrettslaks vi hadde i Skøelva i perioden fra 2002 til Reell innblanding av oppdrettslaks: Skal en kunne vite en reell innblanding av oppdrettsfisk i en bestand så må en og vite hvor stor del slik fisk en har i gytebestanden. Alt annet forteller bare noe om innblandingen i et utvalg med fisk. Alle data for fangstet oppdrett- og villaks må tas ut av talla da disse ikke lengre befinner seg i elva, ligger i en fryseboks, er røkt eller spist. Registrert fisk på video og i gytefisktellinger må matches mot registrert oppdrett som har passert video og som ikke er fangstet, samt av observert oppdrett i gytefisktellinger som ikke er blitt harpunert. Da først får en frem reelle tall for innblandingen i gytebestanden. Uttak av oppdrettslaks i 2003 Å fastslå gytemålsoppnåelse og innblanding av oppdrett ut fra kun tall fra fangstet og gjenutsatt fisk er en svært så usikker metode. Vassdrag som i tillegg kan dokumentere data fra både video og gytefisktellinger må sies å ha et stort fortrinn i forvaltningen av elva. Side 3

4 Hva er så den reelle innblandingen av oppdrettslaks i Skøelva: I grafen nedenfor ser en utviklingen i Skøelva etter år Blå søyler viser innblanding i fangstet laks, røde søyler innblandingenen i totalbestanden og oransje søyler den reelle innblandingen. Trendlinjen for innblanding i totalbestand vise et maks nivå i årene Trendlinjen for innblanding i fangst viser at mengden med fangstet og observert oppdrettslaks gradvis har avtatt i perioden fra 2002 til Vi ser her kun på innblanding fra året 2006 der vi har med tall fra videoovervåkning og kan estimere en ca. mengde med gytefisk i området på undersiden av fisketrappa. Vi får da frem en estimert totalbestand for Skøelva. Fra denne trekkes så fra all fangstet villfisk og oppdrett og en legger til oppdrett som har passert video og ikke er blitt fangstet, samt oppdrett registrert i gytefisktelling som ikke er blitt harpunert. Da først kan en få frem ca. reell innblanding for selve gytebestanden. For innblanding av oppdrett i fangstet laks peker året 2008 seg ut da vi registrerte 56% innblanding. Videre årene 2010, 2011 og 2012 med 40%, 69% og 43%. Men i disse åra hadde vi fredning av laks > 3,0 kg. Vi må huske på at vi nå snakker om en innblanding i et lite utvalg av bestanden. Når det gjelder innblanding i totalbestanden får vi frem helt andre prosenter og år 2008 peker seg her ut med 17%, og år 2011 med 13%. Om vi tar all fangst ut av regnestykket hva får vi da? Fangstet oppdrettslaks Vi får nå reell innblanding og kun i år 2008 var denne over 2 % dvs. 2,6%. De resterende 10 åra har snittet vært 0,8% årlig noe som utgjør mindre enn 20% av tålegrensen på 5% som NINA bruker for uheldig interaksjon med oppdrett. Konklusjonen blir at Skøelva er lite påvirket av oppdrett mye takket være de årlige tiltaka som er blitt gjennomført her. Nå kan ikke disse talla brukes for å beskrive en genrell innblanding i bestandene rundt om i elvene, men bare for Skøelva. Andre elver må nok selv ta et ansvar for å kartlegge hvor stor innblanding de har og hva de kan gjøre med dette. Side 4

5 Situasjonsbeskrivelse 3 år inn i gjeldende 5-årsplan: Gytebestanden for laks i Skøelva har stabilisert seg på ca. 900 kg med holaks. Snittet i perioden var 890 kg, mens det i 2018 ble registrert ca. 935 kg som er meget bra og i tråd med målsettingene i 5-årsplanen. Første generasjons gytemål for Skøelva er satt til 368 kg, mens øvre gytemål er 552 kg. Oppdekningen i 2018 tilsvarer 245% og 162% av målet. Det er nå og mulig for oss å kunne estimere noenlunde mengden med gytefisk en hadde i sone 1 og 2 i åra Dette blir gjort ut fra snittet av hva gytefisktellingene viste for dette området i åra (Vi setter her 75 villaks som et snittestimat for sone 1 og 2) Den kraftige økningen i mengden gytefisk i åra skyldes mest fredningen av villaks over 3,0 kg. Resultatet av den gode produksjonen i åra får en først i slutten av neste 5-årsplan i 2023, 2024 og Selv med de kraftige isgangene vi hadde i åra så kan det virke som om ungfisken har klart seg bra. Unntaket er 2017 da vi registrerte lite smålaks. Muligens kan isgang ha påvirket bestanden av sjøørret mer med tanke på at denne bestanden er blitt mye redusert i åra etter. Skøelva har fra fisketrappa og oppover til Stillelva en stor variasjon i vertikal steinhøgde i elva, mens området nedenfor trappa er mye flatere og en må kunne anta også mere utsatt med tanke på isgang og skade på yngel og voksenfisk som står vinteren over på elva. Grafen over til høyre viser den utviklingen vi ser i gytebestanden med trendlinje for de ulike årsperioder. Smolt utviklingen i Skøelva : Gjennomgang av analyser på skjellprøver i perioden 2002 til 2018 viser en forventet utvikling i smolt bestanden for en elv i en oppbyggingsprosess. Det er totalt analysert 1336 prøver. Vi har delt analysematerialet inn i tre perioder først perioden , så og til slutt En kan regne med at det årlig skjer en noenlunde jevn næringstilførsel til elva. En økning i ungfiskbestanden vil føre til at det blir mindre med mat pr. individ og dermed saktere vekst og lengre smoltifiseringstid. I prøvene i perioden var 3-årssmolt klart dominerende og utgjorde 68%, mens 4-årssmolt utgjorde 25%. I materialet for siste periode var 3-årssmolt redusert til 37% men 4-årssmolt var økt til 52%. Analysene viser også at andelen 2-årssmolt er minkende og 5-årssmolt økende noe som bekrefter utviklingen mot lengre smoltifiseringstid. I diagrammet til venstre har vi valgt å legge trendlinjen for å vise utviklingen særlig for 4-årssmolten. Biologiske data jfr. Kolartic undersøkelsen: Snittvekten på villaksen i Skøelva er 3,2 kg, men snittvekta på gytende hofisk er 4,2 kg som er i samsvar med hva Kolartic rapporten sier for Skøelva. Årsaken til at snittvekta på hoer er større enn hanner er den store andelen hofisk på mellom- og stor laks, samt stor andel hanlaks på smålaks. Kjønnsfordeling er ca. 35 % hofisk på smålaks, 70% på mellomlaks og 65% på stor laks. Snittet på smålaksen er 1,8 kg, mellomlaksen 4,2 kg og stor laks 8,4 kg. Snittvekta på fangstet fisk stemmer godt overens med den estimerte vekta på video. I fangst tas det i snitt større fisk på oversiden av fisketrappa enn under denne. Side 5

6 Sesongforløpa i Skøelva i perioden etter år 2000: De kontrollerte gjennomslippa i fisketrappa og videoovervåkningen fra 2006 avdekket at en stor del av villaksen passerte fisketrappa etter 1.august og frem til ut i oktober måned. Vi registrerte også en stor skjevfordeling i kjønnssammensetning. Vi hadde og et svært seint break-even punkt i oppvandringen. (Med break-even punkt menes at det befinner seg like mye villaks på oversiden av fisketrappa, som i elva nedenfor denne, og fisk som fremdeles befinner seg ute i sjøen). En mulig forklaring på skjevheten kan være sesongforløpa en hadde før. Fiskestart i midten av juni og fiske slutt 17. august kan ha ført til mest beskatning på laks som kommer tidlig mest hoer og mindre beskatning på laks som kommer seint mest hanner. Ut fra et forvaltningshensyn er det ønskelig at bestanden av tidlig laks er større enn bestanden av seint ankommende laks da denne utgjør mesteparten av fangstgrunnlaget for beskatning i juli måned der vi og har det største fisketrykket. En evaluering av registrert mengde fisk i sesongene frem til 2006 førte til at vi endret fiskestarten for hele vassdraget til 1.juli. Vi ønsket med dette at mest mulig med fisk skulle ha passert fisketrappa før sesongen startet opp. Vi fikk så et oppfølgende tiltak med fredning av laks på oversiden av fisketrappa etter 1.august. Dette varte frem til og med sesongen 2015 da gjenoppbyggingsprosessen var over. Vi ser nå at forholdet mellom tidlig- og seint ankommende laks gradvis er i ferd med å normalisere seg. Laget innførte differensiering av kvotene for juli/august måned dvs. før og etter midtsesongsevaluering for å få en mer forutsigbar beskatning og en mer kontinuerlig fiskeutøvelse som gir en rekke fordeler. får sikrere og bedre evalueringer av fangst kontra oppgang økende fiskeinnsats utover i fiskesesongen, særlig august måned får fisket opp mere oppdrettsfisk som siger på elva utover i sesongen selger flere fiskekort som er med å øke inntjeningen til laget differensierte års kvoter juli/august gjør det enklere å disponere totalkvoten Sesongforløpet i Skøelva for perioden : Ovenfor kan en se de forskjellige sesongforløpa vi har hatt i Skøelva i perioden etter år Før år 2000 hadde en ingen restriksjoner på uttaket av hverken laks eller sjøørret. Det ble heller ikke fangstet særlig med laks eller sjøørret på oversiden av fisketrappa før ut i midten av juli måned. Beskatningen på undersiden av fisketrappa var lite bærekraftig noe som kom godt frem i fangsttalla i perioden Sesongstart 1.juli er riktig for Skøelva og burde være det for de fleste vassdrag i Troms, og 80% av disse har det og i dag. Skøelva er neppe det eneste vassdraget her i fylket som har hatt en slik uheldig beskatning, men er vel den eneste som kan legge frem en dokumentasjon på slikt. Side 6

7 Gjennomslusingen med kontrollert gjennomslipp i fisketrappa: Gjennomslusing med kontrollert gjennomslipp i fisketrappa siden år 2002 har vært viktig for oss i kampen mot å forhindre innblanding av oppdrettsfisk. Området på oversiden av fisketrappa er hoved gyteområdet og utgjør 80% av det produktive arealet i elva. Fisketrappa ligger helt ideelt til ved Storfossen i enden av sone 2 som er ca. 600 meter og har en stigning på 40 meter. På forsesongen begynner fisk ikke å bruke fisketrappa før vanntemperaturen i elva har stabillisert seg på +9 grader, og før den tid går det bare slengere. På høsten er fisken mer tolerant for kjølig elv og kan gå temperaturer ned mot +7 grader. Kontrollert gjennomslusing er arbeidskrevende: I perioden ble kontrollert gjennomslipp iverksatt hver høst fra 15.august og det ble satt låserist på hovedinntaket og på supplerende vanninntak. Hver kveld ble så fisk kontrollert og villfisk ble gjenutsatt, oppdrettere luket ut. Dette var et arbeid som ble gjennonført i all slags vær. Tiltaket varte frem til 10.oktober, eller så lenge det var temperatur i elva for at fisken var villig til å bruke trappa. Parallelt med dette har det vært gjennomført årlig overvåkningsfiske dvs. høstfiske med stang i området på undersiden av fisketrappa fra 1.september til ønsket mengde prøvemateriale var anskaffet. Full gjennomslusing i fisketrappa: I 2013 fikk Skøelva tildelt kr fra miljøfondet for å bygge en stasjon i fisketrappa for å kunne gjennomsluse fisk. Hensikten var å få effektivisert tiltaket slik at dette ikke var så ressurskrevende lengre. Fisk blir nå filmet før den går inn i et lukket område. Er det bare villfisk slippes den ut til hoved elva igjen, er det oppdrett der stenges trappa ned og den blir luket ut. De 2 siste åra har Skøelva vært med i OURO-Programmet og det har vært kjørt gjennomslusing av fisk i trappa gjennom hele sesongen. Når Vitenskapelig råd sier følgende i rapport 11D på side 151: «Innslaget i sportsfiskefangstene er neppe representative i de senere år pga. fiskereglene, og høstfisket foregår trolig primært i eller nedstrøms trappa» Dette er en klassisk uttalelse som viser hvor lite kunnskaper det er om de lokale tiltaka som blir utført i elvene våre. Så kan en og våge å stille spørsmålet ved hva de legger til grunn for en slik konklusjon? Ut fra informasjonen i denne rapporten skjønner enhver at ikke skulle være nødvendig med et høstfiske på oversiden av fisketrappa. Bildet øverst fra arbeidet med hovedinntaket, så gjennomslusings stasjonen, supplerende vanninntak og storlaks som gjennomsluses +15 kg. Side 7

8 Oversikt over skjellprøveanalyser utført av NINA i perioden : I registret har vi analyser av 1465 skjellprøver. Av disse er 33 på sjøørret og 15 på pukkellaks. De resterende er enten på villaks, eller oppdrettslaks. 1 surnet skjellprøve ble kassert, og 2 var uleselige (tusj). 9 prøver fra høstfisket i 2011 mangler det analyse på og det er løpenummer fra HF-O-35/11 til HF-O-43/11. Det er luket ut 16 oppdrettere i fisketrappa i sportsfisket 1.aug-17 aug i 2008, og august i åra Vi hadde da sesong til 17.august. I gytefisktelling er det i åra harpunert 17 oppdrettere og prøver er analysert av Veterinærinstituttet. Prøver i Skøelva merkes slik: SF-V-18/18, med det menes Sportsfisket- Villaks-Løpenummer/År og HF-O-10/18. menes Høstfisket-Oppdrettslaks-Løpenummer/År. I tabellen under ser vi på analyser av skjellprøver på fangstet laks vurdert som villaks: Var det noe skjult innblanding av oppdrett i prøver på fisk som ble fangstet og vurdert som villaks i Sportsfisket? 94% av prøvene var sikker villaks, 2% var usikker, 3% blank, 1% var sikker oppdrett. På gjenutsatt laks var 98% av prøvene sikker villaks, 1% usikker og 1% oppdrett. Konklusjon: 947 av 990 prøver var sikker villaks. dvs. 96%. Av 990 prøver på villaks var prosenten sikker oppdrett 1,1% dvs. 11 av 990 prøver. Dette må kunne vurderes som meget bra og er godt under NINA sin 5% grense og reel innblanding. Om en ser på analysen nedenfor over fisk vurdert som oppdrett var 95% av prøvene sikker oppdrett, 2% usikker og 3% dvs. 11 av 412 prøver viste seg å være villaks. 9 av disse prøvene i sportsfisket og 2 i høstfisket, derav 1 i trappa. Regelen er ellers klar om at ved tvil skal fisken gjenutsettes. Side 8

9 Oversikt over fangstet oppdrettslaks i alle sesongforløp: I begge tabellene se registreringer inndelt i perioder. En har i tabellene kun tatt med data fra og med år 2006 da vi fikk video, og med er også estimerte tall for nedre del av elva, markert med røde dobbellinjer. (C). Videoovervåkningen ble satt i gang. (D). Gytefisktelling for åra (E). Gjennomslusing hele i fisketrappa hele sesongen jfr. OURO. I sluttkolonnen til høgre med oransje bakgrunn kan en se hvilken prosent innblanding av oppdrett en har hatt i fangst og i tabellen nedenfor i registrert totalbestand av villaks. For perioden har vi tatt med estimerte tall på gytebestand (Drivtelling) for området på undersiden av fisketrappa. Side 9

10 Sjøørretbestanden i Skøelva: Sjøørretbestanden i Skøelva er for tiden på vei nedover mens derimot villaksbestanden vokser. Vi hadde en topp i bestanden av sjøørret i åra 2014 og En må kunne tro at noe av årsaken til økningen i bestanden fra 2012 var fredningen av laks > 3,0 kg som førte til en betydelig mindre fiskeaktivitet i området på oversiden av fisketrappa frem til At nedgangen skulle skyldes at villaksbestanden øker er ikke en fullgod forklaring på dette, og muligens har de kraftige isgangene særlig i 2015 gjort betydelig med skade. Gytebestanden av sjøørret: Gytebestanden av sjøørret i Skøelva: I toppåret 2014 hadde vi bortimot 1200 kg med sjøørret på gyting i Skøelva, samtidig var fangsten svært beskjeden. I 2018 hadde vi 600 kg men vi mangler tall fra gytefisktellingen. Tall fra video viser at 90% av sjøørreten passerer fisketrappa. For bestanden av sjøørret er ca. 58% hofisk. Det største innslaget av hofisk ser vi i vektklassen 1,0-3,0 kg. Bestanden er ellers fordelt med 25% sjøørret under1,0 kg, 70% 1,0 til 3,0 kg, og 5% over 3,0 kg. Sjøørret har større proporsjonalitet enn laks. Art blir vurdert mest ut fra mønsteret på drakten. For å skille mangeprikket laks fra sjøørret vurderes det om fiskens netthinne er fluoriserende. Kjønnsbestemmelse vurderes mest ut fra fiskehodets profil dvs. hoer har en tydelig katteprofil og hanner hundeprofil.(se bildene nedenfor) Også øyets plassering er viktig. Fisk som er vanskelig å bedømme ut fra forhold som mørke, turbid vann o.l. blir fordelt ut fra normalfordelingen for vassdraget. I Skøelva innfører vi fra 2019 års kvoter også på sjøørret. Denne er satt til 15 fisk pr. fisker. Vi øker og minstemålet på sjøørret og laks til 40 cm. Vi planlegger å innføre samme handlingsregel for sjøørret som for laks dvs. at det årlig kan gjøres et bestemt uttak av registrert totalbestand av sjøørret. Vi regner med at mengden gytende sjøørret en trenger kan settes til årlig 325 kg. Dette er snittet fra videoregistreringene startet opp og utgjør ca. 90% av gytemålet for laks. En rettesnor blir da at bestanden med sjøørret hofisk bør årlig ligge i overkant av 300 kg. Ser en på fangst av sjøørret kan en ikke unngå å se det beskjedne fangstuttaket en hadde i årene I tillegg til sjøørret som blir videofilmet passerer det årlig ca. 200 sjøørret mest umoden fisk. Når det gjelder området under trappa blir ca. 10% av sjøørretbestanden registrert her i gytefisktellingen. I tillegg til dette registreres årlig et par hundre umoden fisk. Over stor hannørret ca. 4,0 kg forbi video Under sjøørret hofisk ca. 5,0 kg forbi video Side 10

11 Størrelsesbedømming av fisk på video ut fra proporsjonalitet: Størrelsen på en fisk bedømmes oftest ut fra fiskens vekt og lengde. Forholdet mellom disse uttrykker fiskens kondisjonsfaktor (K-Faktor). Lengden på laksen er i seg selv ikke nok for å kunne fastslå dens vekt fordi den kan være en slank-, middels eller kort fisketype. Selv et videokamera som måler fiskens lengde nøyaktig i mm kan ikke gi noen eksakt, men bare en tilnærmet vekt. For eksempel kan en laks med lengde på 100 cm om den er en slank, eller er en kort laksetype, veie fra ca. 8,8 til ca.10,4 kg. Mesteparten av fiskens volum/masse befinner seg mellom øyet og gattet, derfor vil høgde/omkrets på fisken påvirke vekten mer en lengden på denne. Når en bedømmer størrelsen på fisken i videoovervåkning er vekten ukjent, men både fiskens lengde og høgde kan måles. Høgden på fisken kan brukes som et forenklet uttrykk for fiskens K-faktor og viser fiskens proporsjonalitet. Lengden kan så kontrollmåles mot høgden for å fastslå denne. Proporsjonalitet er et forenklet uttrykk for fisken k-faktor og den målte høgden er igjen et forenklet uttrykk for omkretsen på fisken som blir avstemt mot et kjent referansemål. Å ha et kjent referansemål er en nødvendig forutsetning for å kunne gjøre god nok størrelsesbedømming på video. I stedet for å måle fiskens lengde så måler en høgden på denne i forkant av ryggfinnen når den er halvveis gjennom telleren. Fisken vil da være i senter av bøyleåpningen i telleren og dette er viktig for å kunne måle korrekt høgde. I en mekanisk fisketeller blir en fjær i den magnetiske bryteren spent opp når fisken åpner bøyleporten og det akkumuleres så opp en kraft i fjæren tilsvarende motkraften i bøyle porten. Denne motkraften er tilstrekkelig til å styre fisken (liten egenvekt i vann) gjennom senter i bøyleporten. Den samme kraften vil så lukke bøyleportene igjen og dermed nullstilles bryteren. holaks på ca. 4,0 kg forbi video ½ L ½ L H H 0 ½ L Kjent referansemål Bøyleavstanden i portene på den mekaniske fisketelleren er kjent og gir godt nok referansemål til å fastslå riktig høgde på fisken på skjerm hvor den måles i mm. En får så et forholdstall mellom faktisk avstand mellom bøylene i mm, og målet på fisken i mm på skjerm. Dette forholdstallet settes inn i en egen proporsjonalitetstabell. Deretter er det bare å måle fisken på skjerm og lese av estimert Halveis vekt gjennom i tabellen. Denne tabellen er utviklet i Skøelva i perioden fra Dvs. at det er blitt foretatt fysiske målinger på all videofilmet laks og sjøørret i gjennomslusing i fisketrappa før den ble sluppet ut i elva igjen. Under NINA sin test av Myhretelleren i ble det montert en kanal med syrefaste spiler som skulle styre fisken gjennom et fast punkt. Denne reduserte usikkerheten i lengdemålingene til ±5%. Om en måler høgden på fisken i senter av bøyleporten blir usikkerheten redusert til ± 1-2% som målinger på gjennomslust fisk viser. Vi har i Skøelva ikke tatt i bruk slik kanal pga. problemer med driv særlig i løvfallet om høsten. Harpunert Post- og oppdrettslaks Pre alarm, i 2014 hvordan unngå tap av data ved strømbrudd: Videospilleren har et innebygget minne som lagrer til enhver tid de siste 20 sekundene som kamera registrerer. Når en fisk berører eller presser ut (trigger) bøylene filmer spilleren først fra dette minnet og deretter det som faktisk skjer i sann tid fremfor telleren. Dette kaller vi for pre alarm- og post alarm opptak. I Skøelva har vi et oppsprang til mekanisk teller på 0,5 meter og vi bruker her 6 sekunder post alarm og 10 sekunder pre alarm. Det samme oppspranget har en og i Kistefossen i Salangselva og i Finnsæterelva. I Ånderelva og Tennelva på Senja har fisken ikke oppsprang slik at en bruker dobbel så langt pre alarm opptak dvs.20 sekunder. For overvåkning som er tilknyttet strømnettet vil en UPS holde anlegget i gang i minst 2 timer om strømmen faller ut. Om dette skulle vare over 2 timer vil UPS n også falle ut, men da vil strømmen brytes til en slipprist som er koplet til en elektromagnet og denne vil gli ned og stenge for at fisk får passere uregistrert, og en mister dermed ikke noe data. Hvem venter på hvem Side 11

12 Oppsummering, konklusjoner for: Mengden med oppdrett i et fangsttall angir bare innblandingen i utvalget av fisk som det er tatt prøver på og forteller lite om hva som er reell innblanding i gytebestanden. En bør være forsiktighet med å trekke konklusjoner på bakgrunn av et for snevert materiale, men for mange vassdrag har en dessverre ingen alternative metoder. For vassdrag med god overvåkning og dokumentasjon bør tall fra disse, legges til grunn. Vi understreker at alle tall som fremkommer i dette datagrunnlaget beskriver situasjonen i Skøelva. Innblandingen av oppdrett i Skøelva: En oppsummering av talla fra Skøelvregistret slår fast at Skøelva i åra etter 2002 ikke hadde vesentlig med innblanding av oppdrettslaks i gytebestanden villaks. Innblandingen har vært godt under 5% grensen for interaksjon noe som også bekreftes av analyser utført av NINA. (Se oppsummering side 8) Disse analysene viser og at det heller ikke er noe skjult oppdrettslaks i prøvematerialet for fisk vurdert som villaks, dette gjelder også for laks rømt som oppdretts smolt som visuelt er vanskelig å skille ut fra villaks. Det er tatt i alt 990 prøver, 630 prøver på fangstet- og 360 prøver på gjenutsatt laks alle var vurdert som villaks. Av prøvene på fangstet laks var 94% av prøvene sikker villaks, 2% var usikker, 3% blank og 1% var sikker oppdrett, av prøvene på gjenutsatt laks var 96% villaks. 1% usikker og 1% oppdrett. 11 av 990 prøver på villaks 1,1% var oppdrett. Analyser av fisk vurdert som oppdrettslaks viste at 95% av prøvene var oppdrett, mens 2% var usikker. Dvs. at 11 av 412 prøver var villfisk vurdert som oppdrett dvs. 2,7%. Analysene viser at fiskerne i Skøelva gjennom åra har gjort en god jobb med å luke ut oppdrettsfisk både i sportsfisker og de gjennomførte tiltaka. Ser en på diagrammet på side 4 så kan innblandingen på fangstet fisk (blå søler) virke dramatisk, men vi snakker om innblanding i et utvalg, ikke reell innblanding. Årsaken til at Skøelva har en svak genetisk integritet jfr. genetiske analyser må i så fall ligge i tiden før tiltaka i vassdraget ble startet opp i år I genetisk analyse er det brukt et prøvemateriale fra år 2015, og referanse data for Laukhella pga. mangel på historisk referansedata for Skøelva. Det vi vet for perioden fra 1990 til år 2000 var at det må ha blitt gjort stor skade på fiskebestandene i elva som følge av den store isgangen i desember i Dette var ikke en vanlig isgang men ble utløst av is som stevlet opp i utløpet av stillelva 8 km opp i elva. Denne ble oppdemmet og kollapset med resultat en enorm isgang. Det ble ikke registrert fangst av større laks i elva i 1995 og i lite med mellomlaks. Undersøkelser utført av Aquaplan-Niva i tidsrommet viste lite med ungfisk over trappa. Ellers så ble det registrert fangst av oppdrettslaks i alle år på 1990 tallet. Det er vanskelig å kunne vite hvor mye slik fisk som ble fangstet da en ikke hadde systemer som registrerte dette. Det kan også tenkes at rømt oppdrett kunne ha utgjort en vesentlig innblanding i en svært redusert villaksbestand. Tilstanden for villfiskbestandene i Skøelva pr. 2018: Denne må kunne sies å være svært bra. Oversikten på (side 5) viser at vi har en svært positiv utvikling og en bærekraftig produksjon i vassdraget. Uttak av fisk med kvoteregulering fungerer svært bra og er med på å sikre bærekraften. Vi har en midtsesongsevaluering som er godt tilpasset oppgangen av fisk i vassdraget. Fastsatt handlingsregel for Skøelva regulerer totalkvoten og gjør det mulig for oss årlig å kunne ta ut optimale kvoter for fangst. I perioden etter år 2010 kan en vise til en svært god årlig gytemålsoppnåelse se rapport Ferskvannsbiologen AS gytefisktelling i Troms/Nordland Når det gjelder sjøørretbestanden i elva (side 10) har denne bestanden svingt mye opp og ned gjennom åra. Selv om vi registrerer en nedgang i denne virker det som om produksjonen er bra i forhold til uttaket av fisk. Utviklingen tilsier likevel at en del tiltak iverksettes med bl.a. kvoter og justert minstemål. Bærekraft = Bestand - Buffer - Beskatning Skøelv Fiskeutvalg Side 12