Programplan for graden ph.d. i utdanningsvitenskapelige fag

Transkript

1 Programplan for graden ph.d. i utdanningsvitenskapelige fag Fakultetet har justert programplan for egen forskerutdanning gjort gjeldende fra , primært justert og presisert i tråd med intensjonene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Programplanen er deretter justert ved dekani godkjenning , bl.a. basert på Rapport fra arbeidsgruppe av med anbefaling av PFU i møtet Programplanen er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, fastsatt av styret ved Universitetet i Oslo 22. juni 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3, 3-9 og 4-13, og endret senest 9. februar Programplanens omfang Ved det utdanningsvitenskapelige fakultet er normert tid på ph.d.-programmet tre fulle årsverk. Den organiserte opplæringsdelen er inkludert i dette. Opplæringsdelen skal utgjøre minimum 30 studiepoeng (1/2 årsverk). For å tilfredsstille breddekravet skal alle kandidater gjennomføre kurs tilsvarende 20 studiepoeng (obligatorisk temadel) mens 10 studiepoeng velges fritt, i samråd med hovedveileder, blant godkjente kurs. For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven, stilles det krav om at kandidaten, innenfor de 30 studiepoengene i opplæringsdelen, har tilegnet seg noe erfaring i faglig formidling tilsvarende 1,5 ukers arbeidsinnsats. Arbeidet med avhandlingen skal tilsvare 2 1/2 årsverk. Grunnlag for graden Doktorgraden tildeles på grunnlag av: gjennomført opplæringsdel vitenskapelig avhandling doktorgradsprøve Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og en disputas (offentlig forsvar av avhandlingen), jf. 2 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Mål for programmet Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal utdanne selvstendige forskere på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og forskningsetiske prinsipper. Doktorgradsutdanningen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet foregår i et forskningsmiljø som danner et faglig fellesskap for kandidaten. I doktorgradsutdanningen har kandidaten selv et ansvar for egen faglige, profesjonelle og personlige utvikling. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid innenfor det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse til å vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og 1

2 prosesser i forskning samt bidra til utvikling av ny kunnskap (nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer) innenfor fagområdet. I Ph.d.-programmet legges det vekt på både faglig fordypning og bredde i den vitenskapelige skolering. Dybdeorienteringen ivaretas ved det forskningsarbeid, teoretisk og metodisk, som er knyttet til en vitenskapelig avhandling (doktoravhandlingen). Målsettingen om faglig bredde ivaretas ved opplæringsdelen gjennom obligatoriske og valgfrie emner. Opplæringsdelen skal gi innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsetiske emner, i forskningsmetoder, og tematiske emner og teorier med relevans for kandidatens forskningstema. Forskerutdanningen skal dessuten gi øvelse og innsikt inn mot generiske ferdigheter som søknadsskriving/søknadsarbeid, fagfellevurderinger, teamarbeid, forskningsledelse, faglig formidling og forskningskommunikasjon. Samspillet mellom forskning og personlig utvikling bidrar til at hver enkelt kandidat oppnår en verdifull/spiss kompetanse innenfor det utdanningsvitenskapelige fagfeltet. Forskerutdanningen skal dyktiggjøre kandidaten for aktiv deltakelse i og oppbygging, vedlikehold og videreutvikling av forskningsmiljøer og annen virksomhet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og kreativ, og til selvstendig analytisk tenkning. Læringsutbytte (kvalifikasjoner ved fullført program) Ved fullført program er kandidatene i kunnskapsfronten innen sitt fagområde. Doktorene har innsikt i og behersker sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger, og de behersker sentrale forskningsmetoder innen det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet. De kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forsknings- og utviklingsprosjekter. Doktorene kan utfordre etablert og ny kunnskap og praksis innenfor eget fagområde, bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder og fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet og utføre forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt, kritisk-analytisk tenkning og høy grad av forskningsetisk integritet. Doktorene kan formulere faglige problemstillinger, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. De kan arbeide med komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet. Doktorene kan veilede andre i forskningsarbeid innenfor eget fagområde. Doktorene kan identifisere og drøfte relevante etiske problemstillinger, og utøve sin forskning i tråd med gjeldende etiske retningslinjer og prinsipper for god forskningspraksis (NESH). Doktoren kan vurdere behovet for, delta i og bidra til faglig og tverrfaglig samarbeid forankret i utdanningsvitenskap samt utvikling av innovative tiltak og prosjekter både tverrfaglig og innenfor Det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet. 2

3 Doktorene kan formidle forskningsresultater gjennom anerkjente og relevante kanaler nasjonalt og internasjonalt. De kan delta i debatter på fagområdet og formidle forskningens relevans for kunnskaps- og samfunnsutvikling. Doktorene kan formidle kunnskap og forskningsresultater til ulike mottakere, i og utenfor akademia. Obligatorisk del av programmet Kandidatene må: Få opplæring i vitenskapsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode Levere årlige fremdriftsrapporter Utarbeide et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard Gjennomføre opplæringsdelen Gjennomføre formidlingskravet Gjennomføre en obligatorisk sluttlesing Gjennomføre doktorgradsprøven: a. avholde en prøveforelesning b. forsvare sin avhandling i en offentlig disputas Alle kandidater skal, før innlevering av eget forskningsarbeidet for prøving, gjennomføre en opplæringsdel på 30 sp slik disse er spesifisert nedenfor samt ha gjennomført en faglig formidlingsdel og sluttlesing. Opptak på program Opptaksfrist, opptakskrav, opptaksperiode, opptaksvedtak Søknadsfrist for opptak Søkere til stipendiatstilling vurderes for opptak på program i tilknytning til søknad til stilling. Fakultetet vurderer fortløpende søknad om opptak på program fra søkere med ekstern finansiering. Doktorgradskandidaten knyttes til forskningsmiljø ved den enheten som forvalter aktuelt fagområde. Søknaden om opptak til ph.d.-programmet fylles ut på eget skjema, som fås på fakultetet, og sendes til fakultetssekretariatet. På søknadsskjemaet markeres hvilken enhet det søkes om opptak ved. For søkere til stipendiatstillinger er det mulig å søke stilling før mastergrad er endelig oppnådd, dersom enheten ønsker å åpne for dette i utlysningsteksten. Tilsetting iverksettes ikke før nødvendig dokumentasjon foreligger. Slik dokumentasjon må foreligge senest 3 mnd etter møtet i TU. Omfang av forutdanning Opptak til doktorgradsprogrammene krever normalt at 1) søkere har minst femårig utdanning på tilsvarende universitetsnivå i Norge innen relevante fagområder, hvorav minst tilsvarende 2 år (120 studiepoeng/ects) er på masternivå. Normalt vil 3

4 dette innebære en toårig mastergrad eller tilsvarende som inkluderer en masteroppgave med et omfang på 30 studiepoeng (mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk, utdanningsledelse, mastergrad fra Lektor- programmet (LEP), mastergrad i relevant fag). 2) søkere med tilsvarende eller annen bakgrunn må vise faglig relevans og forutsetning for faget i søknad og de dokumentasjonskrav som for øvrig er formulert i utlysningen. Utdanningen må inkludere relevant forskningsmetodisk utdanning. Dersom omfanget av søkerens utdanning på masternivå er mindre enn 2 år kan fakultetet foreta en individuell vurdering ved opptakstidspunktet. I denne vurderingen kan eventuelle tilleggsemner på masternivå og/eller andre klart forskningsrelevante aktiviteter (vitenskapelig arbeid/produksjon) danne grunnlag for betinget opptak. Det vises til krav til opptak, jf. 5.1 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Kvalitetskrav til forutdanning Ved vurdering av kvaliteten på forutdanningen vil det bli lagt vekt på karakterene på masternivå, og særlig på masteroppgaven. Søkere med A eller B etter ECTS-skalaen A-E vil være kvalifisert for opptak på ph.d.- programmet. Andre forkunnskapskrav Gode ferdigheter i engelsk er påkrevd for alle som skal delta i ph.d.-programmet. Søkere må dokumentere dette ut fra følgende tester med gitte resultater eller bedre: TOEFL - Test of English as a Foreign Language med minimumresultat 550 på Paperbased Test (PBT), eller 90 på internet-based Test (ibt). IELTS - International English Language Testing Service med resultat 6.5. Fritak gis i henhold til NOKUTs retningslinjer. Se også UiOs unntaksbestemmelser ad opptak på masterprogram. I tillegg til krav om omfang og kvalitet av tidligere utdanning, skal det leveres en prosjektbeskrivelse eller en selvstendig forskningsplan/faglig utredning som del av vurdering for opptak. For krav til prosjektbeskrivelsen, se eget punk nedenfor. Som et siste punkt skal det leveres en finansieringsplan som skal være bekreftet før opptak kan gis. For øvrig vises til andre krav som kan fremkomme i utlysningsteksten til en stipendiatstilling. Fakultetet har egne utfyllende regler for opptak. De utfyllende reglene skal gi presiseringer av opptakskriterier, krav til finansieringsplan og vurderingsprosedyrer for øvrig. Krav til prosjektbeskrivelse/selvstendig forskningsplan Der det benyttes prosjektbeskrivelse som grunnlag for stillingen og opptak skal denne være levert sammen med søknad om opptak. Prosjektbeskrivelsen skal være på 8 10 sider med enkel 4

5 linjeavstand, inklusive litteraturliste. I prosjektbeskrivelsen redegjøres det for problemstilling, teoretisk innramming, metodevalg, framdriftsplan og opplysning om finansiering av prosjektet. Det forutsettes at planen er god og at prosjektet er gjennomførbart på normert tid. Ved søknad om opptak på program på grunnlag av forskningsprosjekter eller tematiske satsninger i regi av vitenskapelig ansatt ved fakultetet, vil prosjektleder og veileder innenfor prosjektet garantere for kvaliteten. Søkere vil således bli bedt om å levere en foreløpig selvstendig forskningsplan som viser søkerens kompetanse til å realisere ph.d-prosjektet. Den personen som deretter får opptak (ofte gjennom tilsetting i stilling) forutsettes å levere inn en mer spesifisert prosjektbeskrivelse/selvstendig forskningsplan innen 3 mnd. etter opptak. Bestemmelser for godkjenning av prosjektbeskrivelsen eller selvstendig forskningsplan fastsettes av fakultetet. Hvilken av de to formene som velges vil ligge i stillingsutlysningen. Opptaksvedtak Før opptaksvedtaket er endelig, skal det inngås skriftlig avtale om opptak og veiledning, samt eventuelt avtale med ekstern institusjon om finansiering. Avtalen om opptak og veiledning bør være inngått innen fire uker etter oppstart på doktorgradsprogrammet. Avtalen skal bl.a. angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Avtalen skal bidra til å sikre kandidatens, veileders, fakultetets og enhetens ansvar, rettigheter og plikter i tillegg til plikter til en eventuell ekstern finansiør. Enheten skal i forbindelse med avtaleinngåelsen sørge for at eksterne veiledere får tildelt et eksemplar av dr.gradsreglementet etc. for ph.d.-programmet, programplan for forskerutdanningen, samt andre relevante bestemmelser knyttet til etiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo og forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap (NESH). Opptaksperiode Opptaket på ph.d.-programmet tilsvarer tre års fulltidsstudier. Eventuelt pliktarbeid kommer i tillegg og utvider opptaksperioden, slik at opptaksperioden med 25 % pliktarbeid utgjør 4 år. Når opptaksperioden er ute, opphører status som tilknyttet doktorgradsprogrammet, og kandidaten skrives ut. Det kan imidlertid søkes om å få opptaksperioden forlenget, forutsatt at nødvendig tid for å fullføre arbeidet med avhandlingen antas å være kortere enn 1 år. Det kan også søkes om forlengelse av opptaksperioden på bakgrunn av permisjoner hjemlet i departementets retningslinjer for tilsetting i utdanningsstillinger. Kandidater som skrives ut av programmet, vil likevel senere kunne søke om å få disputere for graden ph.d. forvaltet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, og det kan da utarbeides egne retningslinjer for sluttføring av arbeidet for graden ph.d. 5

6 Struktur og innhold, krav til veiledning Innhold i programmet Programmet består av en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Gjennom forskerutdanningen får kandidatene tilgang til kvalifisert veiledning. Programplanens virkeområde Graden ph.d. ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet knyttes til fagområder som til enhver tid omfattes av fakultetets fagportefølje. Doktorgradsprogrammet ivaretar forskerutdanning innenfor studieretningene pedagogikk, spesialpedagogikk, fagdidaktikk. Kvaliteten i opplæringen er avhengig av et godt samspill mellom kandidatens egen innsats, veiledningen og det forskningsmiljøet kandidaten er en del. Forskerutdanningen har som mål å utvikle både den faglige kompetansen og mer generiske ferdigheter. Fakultetet stimulerer til å delta på internasjonale konferanser, jf. uttelling i opplæringsdelen, samt å gjennomføre forskningsopphold i utlandet i tilknytning til arbeidet med avhandlingen. Fakultetet vil også legge til rette for at kandidaten deltar i nasjonale og internasjonale faglige aktiviteter og nettverk. Opplæringsdelen (forskriftens 8) Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Fakultetet selv kan godkjenne at kurs og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Oslo inngår i opplæringsdelen. Kursplan for den enkelte kandidat legges opp i samarbeid mellom kandidaten og veilederen fra instituttet/enheten. Doktorgradskandidaten plikter selv i samarbeid med veileder å sørge for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til opplæringsdelen. Kandidatene kan velge kurs som gis ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet eller godkjente forskeropplæringskurs som gis ved andre institutt, fakultet eller universitet. Dette gjelder også kurs innen generiske ferdigheter. Ph.d programmets opplæringsdel oppdateres for hvert semester ved fakultetet. De mer faste kursene som går høst og vår vil gjøres kjent på generelt grunnlag. Enheten godkjenner den enkelte kandidats opplæringsdel innenfor rammen av gjeldende elementer i Programplanen. For å få godkjent et kurs både innenfor obligatorisk temadel og valgfri temadel, kreves deltakelse på all undervisning med mindre noe annet fremgår av kursbeskrivelsen. Det er ikke adgang til å 6

7 åpne for et gyldig fravær på mer enn 20 % av undervisningstiden i kursbeskrivelsen. Kursleder er ansvarlig for kontroll av deltakelse. Fakultetets Programråd for forskerutdanning avgjør antall studiepoeng, pensa og hvilke typer dokumentasjon som skal knyttes til kurs/forelesningsrekker/seminarrekker etc. i opplæringsdelen etter forslag fra aktuell enhet, kursledere og forelesere. Rammer for opplæringsdelen De obligatoriske komponentene i opplæringsdelen skal ikke knyttes til konkrete kurs men til tema. Tema fordeler seg i bolker på 10 stp x 3. Dette gir da følgende fordeling: Obligatoriske tema/ emner: Forskningsseminar: 2 sp Vitenskapsteori: 5 sp Etikk: 3 sp Metodologi: 10 sp Sum obligatoriske tema/emner = 20 studiepoeng Sum valgfri del = 10 studiepoeng Sum opplæringsdel = 30 studiepoeng Forskningsseminar Deltakelse i forskningsseminaret inngår som en obligatorisk del av forskerutdanningen, og slik deltakelse skal gjennomføres i løpet av de to første årene av stipendiatperioden. Intensjonen med forskningsseminarene er å få en tettere oppfølging av stipendiatene gjennom de to første årene, samt å skape rammer for et faglig fellesskap. I løpet av første semester skal kandidatenes prosjektplan presenteres og diskuteres. I løpet av seminaret skal også kandidatene ha forberedt respons på minst en prosjektplan. Midtveisvurdering må gjennomføres før kandidatene får godkjent studiepoeng for forskningsseminaret. Midtveisvurderingen kan gjennomføres som en integrert del av seminaret, men kan også gjennomføres utenfor rammen av dette. I tillegg til egen prosjektpresentasjon må kandidatene delta på minimum seks samlinger i forskningsseminaret, samt ha gjennomført midtveisvurdering, for å få seminaret godkjent. Veileder møter når kandidaten har presentasjon av prosjektplan/selvstendig forskningsplan. Midtveisvurderingen organiseres i samarbeid med forskerutdanningskoordinator i tråd med gjeldende praksis. Seminarene har en møtefrekvens på minimum 3 x 2 timer per semester. Prosjektpresentasjon i løpet av første semester er et sentralt element i forskningsseminaret ettersom det er svært viktig at stipendiatene relativt raskt videreutvikler og konkretiserer den prosjektplanen de er tatt opp i 7

8 programmet på. Prosjektpresentasjoner og midtveisvurderinger er altså sentrale elementer i seminaret. Utover dette kan det også være aktuelt å ta opp relevante faglige tema, eller mer generiske tema som f.eks. konferansepresentasjoner/poster. Seminarleder/e rapporterer deltakelse på seminaret til programansvarlig etter hvert semester. Metodologi kandidaten må ta et kurs på 2 sp i forskningsdesign et kurs på 3 sp i kvalitativ eller kvantitativ metode et kurs på 5 sp i kvalitativ eller kvantitativ metode Dersom kandidaten velger 3 sp i kvalitativ metode forutsettes det at kandidaten deretter velger 5 sp i kvantitativ metode. Ved valg av 3 sp i kvantitativ metode må det velges 5 sp i kvalitativ metode. Denne sammensetningen av obligatoriske tema for metodekurs vil sikre at kandidatene får kjennskap til ulike metodiske tilnærminger, og samtidig vil deres prefererte tilnærming tillegges mest vekt. Kurset i forskningsdesign vil fokusere på valg og begrunnelse av forskningsopplegg, og kurset bør således tas tidlig i løpet. Valgfri del mer spesifisert: Delen bygges opp på grunnlag av et eller flere av de spesifiserte punktene under, og skal normalt gjennomføres etter at opptak til ph.d.-studiet har funnet sted. 1.Tematiske og/eller metodologiske emner innenfor ulike forskningsfelt ved fakultetet. 2. Nasjonale, internasjonale eller nordiske forskerkurs.(fakultetet skal godkjenne kurs tatt utenfor fakultetet) (maks. 10 studiepoeng) (maks. 10 studiepoeng) 3. Spesialpensa (fra kurs, seminar eller litteraturstudier 1 ) (maks.3 studiepoeng) 4. Et opphold på minst 4 uker ved en relevant institusjon for å lære metode/ teori. 5. Framlegging av resultat fra egen forskning i internasjonale konferanser (f.eks. fremlegg av egne postere, foredrag). Det gis 1 sp for hver presentasjon. (maks. 3 studiepoeng) (maks. 3 studiepoeng) 1 Pensum + litteratur uten undervisning satt i samarbeid med veileder, godkjent av forskerutdanningskoordinator. 8

9 Faglig formidling For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven, skal kandidaten ha tilegnet seg noe erfaring med faglig formidling. Kravet til faglig formidling skal inngå innenfor rammen av opplæringsdelen, men er uten studiepoeng. Faglig formidling må tilfredsstille forutsetningene gitt nedenfor. Arbeidsinnsatsen i formidlingsdelen skal tilsvare en forelesnings- eller seminarrekke på 1 uketime over ett semester (ca. 1,5 ukers arbeidsinnsats). Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder. Eksempler på faglig formidling som godkjennes er: forelesnings- eller seminarrekker hvor veileder gir tilbakemelding til kandidaten (kan være forelesningsrekker under pliktarbeid) populærvitenskapelige arbeider (f.eks. kronikker, populariserte artikler, foredrag e.l.) formidling av egen forskning formidling på internasjonale konferanse kursdelens valgfrie del, punkt 4 - Framlegging av resultat fra egen forskning i fakultære fora, internasjonale fora/konferanser (f.eks. presentasjon av egne postere) kan inngå som del av faglig formidling. Generelt for obligatorisk del og valgfri del Generelt for obligatorisk og valgfri del gjelder at en kandidat maksimalt kan gjøre bruk av totalt 2 sp i opplæringsdelen som er uttelling for gjennomførte kurs uten dokumentasjon. Krav til dokumentasjon Krav til dokumentasjon vil være noe forskjellig for de forskjellige kursene. Normalt vil det bli benyttet dokumentasjonsformer som øvelser, kursoppgave, essay, paper, rapport, populærvitenskapelig/vitenskapelig artikkel, presentasjon av eget paper/forberedt muntlig faglig innlegg eller annen faglig medvirkning i kurs, muntlige eller skriftlige redegjørelser. Kandidaten skal selv ta vare på og kunne legge fram dokumentasjon på gjennomført kursdel. Enheten har ansvar for å registrere godkjent opplæring for den enkelte doktorgradskandidat. Kvaliteten av kursdokumentasjonen i opplæringsdelen skal ligge på høyt faglig nivå. Deltakelse i forskeropplæringskurs før opptak på doktorgradsprogrammet kan etter anbefaling av hovedveileder godskrives kandidaten ved opptak. Dette gjelder også kurs arrangert av institusjoner utenfor fakultetet, f.eks. i utlandet. Godkjenning forutsetter innlevering av dokumentasjon for både omfang, kursopplegg og gjennomføring. Dersom tidligere avlagte eksamener benyttes som del av opplæringsdelen, skal det dokumenteres at de er avlagt med tilfredsstillende resultat. Eksamener som ved søknad om opptak er eldre enn 2 år, kan ikke inngå som del av opplæringsdelen. 9

10 Veiledning for beregning av studiepoeng Beregning av studiepoeng tar utgangspunkt i det følgende: En dag (09-16) = 6 undervisningstimer. Kurs på en dag gir 2 sp. med dokumentasjon, 0 sp uten dokumentasjon. Levert dokumentasjon inkluderer arbeid med oppgitt litteratur for kurset, jf. tabell nedenfor. Kurs på 2 dager = 1 sp. All dokumentasjon gis 2 poeng. Det betyr at et to dagers kurs gir 3 sp. med dokumentasjon. Legges det opp til maksimalt antall sider litteratur skal dokumentasjonskravet kunne reduseres (og vice versa). Studiepoengberegningen kan relateres til råd om arbeidsbelastning pr. studiepoeng gitt i den internasjonale ECTS-skalaen og nasjonale (UHR) retningslinjene som sier at 1 studiepoeng svarer til en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. Ut fra dette kan det settes opp følgende veiledende modell Dager undervisning All dokumentasjon Kurs m/ dokumentasjon Kurs u/ dokumentasjon Veiledende Litteraturomfa ng Uker totalt 1 dags kurs 2 studiepoeng 2 studiepoeng 0 studiepoeng 200 sider uker 2 dager = 1 studiepoeng (sp) 3-4 dager = 2 sp 5-6 dager = 3 sp 7-8 dager = 4 sp 2 studiepoeng 3 studiepoeng 1 studiepoeng sider 2 uker 2 studiepoeng 4 studiepoeng 1 studiepoeng sider 3 uker 2 studiepoeng 5 studiepoeng 1 studiepoeng sider 4 uker 2 studiepoeng 6 studiepoeng 1 studiepoeng sider 5 uker Krav til veiledning Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning (jfr.forskriften, 7), og det er enhetens ansvar å sikre at kandidaten får oppnevnt veiledere. Veiledere oppnevnes av fakultetet selv. Det skal alltid være en hovedveileder. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved UV som 1.amanuensis eller professor. Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører kandidaten. En hovedveilederen kan i visse tilfelle være ansatt utenfor universitetet (ekstern). Det skal da oppnevnes en erfaren medveileder som er fast ansatt ved fakultetet. I slike tilfelle skal også ekstern veileder og medveileder dele ansvaret. Når kandidat og veiledere signerer avtale om opptak og veiledning, inngår de samtidig en gjensidig kontrakt. Hovedveileder skal normalt ha erfaring som medveileder og erfaring som veileder på masternivå, 10

11 samt ha publisert internasjonalt regelmessig etter avlagt egen doktorgrad (de siste 5 årene). Kandidat og veiledere plikter å ha jevnlig kontakt og gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføring av veiledningen. Dersom veiledere eller kandidat opplever at en av partene ikke oppfyller kravene i avtalen skal vedkommende umiddelbart ta kontakt med sin enhet. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder. Den interne veileder plikter å holde kontakt med kandidaten, og å holde seg orientert om kandidatens studieprogresjon. Kandidaten skal inngå i fagmiljøet. Det er den interne veileders ansvar å trekke kandidaten inn i det faglige miljøet ved instituttet f.eks. gjennom seminarvirksomhet. Den faglige veiledningen skal foregå under hensyntagen til kravet om at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid. Veiledningen i opptaksperioden utgjør til sammen det antall timer som til enhver tid gjelder ifølge egne avtaler ved enhetene eller ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Kandidaten har ikke rett til veiledning utover opptaksperioden. Dette betyr oppsummert at: alle kandidater skal normalt ha to veiledere med doktorgrad eller med tilsvarende kompetanse på professor eller førstamanuensis nivå kandidatene skal ha individuell veiledning kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt veilederne skal blant annet gi råd og bidra i drøftinger og vurderingen i forbindelse med utarbeidelsen avhandlingen, jf. 7 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo veilederne skal gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen veilederne skal sikre at doktorgradskandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø/forskergruppe Fagmiljø Ved opptak skal doktorgradskandidatene knyttes til den grunnenhet hvor kandidaten har sin faglige tilknytning. Grunnenheten skal påse at kandidaten får tilknytning til et aktivt forskningsmiljø. Fakultetets doktorgradskandidater sikres innføring i forskningsmiljø/forskergruppe og kultur av veilederne. Doktorgradskandidatene skal normalt knyttes til fakultetets forskergrupper. Avhandling Avhandlingens form og innhold Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og forskningsetiske krav. 11

12 Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap (innovativ) og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets internasjonale vitenskapelige litteratur, jf. 10 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Arbeidet med avhandlingen under veiledning skal gi kandidaten kompetanse til å identifisere nye relevante problemstillinger og utøve forskning med faglig integritet. Avhandlingen kan leveres inn enten i form av en monografi eller i form av artikler som er knyttet sammen til et hele, ved en innledning til arbeidet og et sammenfatning av de viktigste resultater og konklusjoner, kappen. For nærmere bestemmelser om kappens omfang og innhold, vises til fakultetets Utfyllende regler og egne retningslinjer for denne. For nærmere informasjon knyttet til forventninger ad. artikkelbaserte avhandlinger, vises til vedtatte retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger samt UiOs Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader. Fakultetet har eget skjema for medforfattererklæring. Nivået på avhandlingen er det samme enten det er en monografi eller består av flere mindre arbeider (artikkelbasert). Veileder skal gi anbefaling om avhandlingen har de kvaliteter som kreves for innlevering. Det er imidlertid kandidaten selv som i siste instans er ansvarlig for innholdet, og om den skal leveres inn. Avhandlingens språk En avhandling skal fortrinnsvis skrives på et skandinavisk språk eller engelsk. Avhandlingen kan også skrives på et annet språk etter godkjenning fra fakultetet/instituttet/enheten. Årlige framdriftsrapporteringer, jf. forskriftens 9 Med sikte på å bidra til kvalitet og gjennomstrømming i forskerutdanningen er kandidaten og veilederne hver for seg pålagt innen 1. desember hvert år å levere en skriftlig rapport om framdriften i arbeidet. Framdriftsrapporten foreligger på eget skjema og vil være grunnlag for en vurdering av kandidatens progresjon både i forskningsarbeidet og når det gjelder kursgjennomføring. Det er etablert rutiner for en utvidet gjennomgang av kandidatens status midtveis i ph.d.-programmet og ved avslutningen av kandidatens forskningsarbeid, dog normalt innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering fra kandidatens side kan være grunn til terminering av avtalen før avtaleperioden utløper. Framdriftsrapporten leveres enheten og behandles av forskerutdanningskoordinator og forskningsadministrasjon. Sak om resultat av framdriftsrapporteringen hvert år, behandles i Programrådet for forskerutdanning og oppbevares i kandidatmappen i UiOs arkivsystem. Sluttlesing Kandidatene skal gjennomføre en obligatorisk sluttlesning der kandidaten, veiledere, sluttleser og programkoordinator normalt er tilstede. Det er instituttene som organiserer sluttlesningen. Er ikke kandidatens avhandling klar for innlevering og sluttlesing innen opptaksperiodens utløp 12

13 (eventuelt en utvidet opptaksperiode), bør det uansett gjennomføres en sluttlesning etter nærmere avtale der det gis anbefalinger om hva som må gjøres før avhandlingen kan leveres inn. Bedømmelse Bedømmelseskomité Søknad om å få avhandlingen bedømt, jf. 12 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, sendes fakultetet. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité, jf. 13 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Bedømmelseskomiteen oppnevnes av fakultetet etter forslag fra den enhet kandidaten har vært knyttet til. Komitéinnstillingen bør normalt foreligge innen 3 måneder etter at komitémedlemmene har fått tilsendt avhandlingen. Komiteens innstilling med eventuelle dissenser skal begrunnes. Komitéinnstillingen behandles av fakultetet. Komiteens innstilling, enstemmig eller delt, kan konkludere med kun følgende alternativer: a. verdig (accept), b. ikke verdig (reject). For øvrig vises til forskriften og fakultetets Utfyllende regler for fakultetets forskerutdanning. Bedømmelseskomiteen kan, før de utarbeider en innstilling, gi fakultetet en begrunnet skriftlig anbefaling om at en kandidat bør gis mulighet til å omarbeide avhandlingen på konkretiserte punkter, jf. forskriftens Dekanen tar endelig beslutning om slik mulighet skal gis i den konkrete saken. Bedømmelseskomiteen må fremlegge eksplisitt hva de ønsker skal omarbeides og rammen for dette arbeidet, som ikke skal være mer omfattende enn en gitt frist på inntil 6 mnd. Fakultetet utarbeider nærmere utfyllende regler for forvaltningen av denne fristen. Dersom fakultetet godkjenner omarbeiding før innstillingen foreligger, gir fakultetet doktoranden en gitt frist til å innarbeide endringene. Når omarbeidet versjon foreligger, gis bedømmelseskomiteen en ny frist for når innstillingen skal foreligge. Komiteen foretar en ny og endelig vurdering av om den reviderte avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Komitéinnstillingen bør normalt foreligge innen 3 måneder etter at komitémedlemmene har fått tilsendt avhandlingen. Anvendelsen av forskriftens 14.2 kan kun gis ved første gangs innlevering av et doktorgradsarbeidet. Doktorgradsprøven Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen med en prøveforelesning over oppgitt emne, og en disputas. Prøveforelesning Ved bedømmelse for graden ph.d. skal det inngå en prøveforelesning over oppgitt emne. 13

14 Prøveforelesningen skal teste kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Prøveforelesningen skal være godkjent før disputasen finner sted. Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, se forskriftens 19. Disputas Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved Universitetet i Oslo, jf i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Til disputaser for graden har fakultetet besluttet at det er 1. opponenten som skal presentere avhandlingen under disputasen som grunnlag for opposisjonen. I tilfeller der komitéen underkjenner disputasen, skal komitéens innberetning gi kandidaten klare anvisninger om hvilke forhold som må rettes opp. Ved godkjent doktorgradsprøve, gis innberetning til fakultetets styre. Dersom disputasen ikke godkjennes, se forskriftens 19. Vitnemål og vitnemålsvedlegg Vitnemål Doktorgradsdiplom utferdiges av Universitetet i Oslo, jf. 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Vitnemålsvedlegg Vitnemålsvedlegg utferdiges av fakultetet, jf. 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, og skal angi: opplæringsdelens innhold dato og tittel for prøveforelesning dato for disputas tittel på avhandling eventuelt samarbeid med andre institusjoner Vedlegg til diplom synliggjør studieretning og eventuell deltakelse på forskerskole. Kvalitetssikring Evalueringsordning knyttet til ph.d.-programmet UiO har utviklet et kvalitetssystem som også omfatter doktorgradsutdanningen. Kvalitetssystemet skal bidra til at doktorgradskandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at doktorgradsavhandlingene fra Universitetet i Oslo følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk. 14

15 Doktorgradskandidater og veiledere skal årlig levere hver sin fremdriftsrapport for doktorgradprosjektet. Samtidig skal de delta i evalueringer av både doktorgradsprogrammene, jf UiOs kvalitetssystem og fakultetets presiseringer under disse. I tillegg skal fakultetets Programråd for forskerutdanning foreta en kort redegjørelse for planlagte og gjennomførte tiltak og forbedringer i kvalitetsrutinene. 15