DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE PROTOKOLL

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE PROTOKOLL DATO 30. november og 1. desember 2018 STED MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Kiel-ferja Generalsekretær Jarle Tvinnereim Styremøte President Bernt Brovold Bernt Brovold, Heidi Skaug, Jan Åge Gjerstad, Arne Birkeland, Torben Knudsen, Jens Sverre Knutsen, Kari Sofie Brøndbo Fiskum og Håkon Warø (sak ) Jarle Tvinnereim og Terje Vestvik Sakslisten og innkallingen ble godkjent.

2 Sakliste Sak 107/2018: Godkjenning av protokoll fra styremøte oktober 2018 Sak 108/2018: Skytebok og campingavgift Landsskytterstevnet 2019 Sak 109/2018: Tidsplan for Landsskytterstevnet 2019 Sak 110/2018: Tildelingskrav til Landsskytterstevnet Sak 111/2018: Budsjettjustering 2018 Sak 112/2018: Årsplan for DFSU Sak 113/2018: Tiltaksplan for feltaktiviteter Sak 114/2018: Revisjon av kapittel 13 Sak 115/2018: Justering av regelverk for periskopsikte Sak 116/2018: Justering av regler i Skytterboka kapittel 6 Sak 117/2018: Revisjon av kapittel 8 i Skytterboka Sak 118/2018: Forslag om å innføre klasse V73 i skifelt og skogsløp med skyting Sak 119/2018: Rangering- og omskytingsregler for lagskytinger Sak 120/2018: Budsjett 2019 for DFS Sak 121/2018: Status langtidsplan Sak 122/2018: Valg av dirigenter til Skyttertinget 2019 Sak 123/2018: Gjennomgang av NC-opplegg, Sak 124/2018: B-sak: Ny bankforbindelse til Skytterkontoret Sak 125/2018: B-sak: Samarbeidsavtale med Nammo Sak 126/2018: Støtte til feltaktiviteter ungdom Meldingssaker 46. Status LS 2019 Evje 47. Status LS 2020 Elverum 48. Status Organisasjonsutvalget 49. Status LS-utvalget 50. Rapport fra NC-komitéen 51. Alternering av Kongepokal mellom feltskyting og skifeltskyting 52. Brev fra Statens Pensjonskasse varsel om stor økning i betaling av pensjonspremie fra Oppfølging av Tverrelvdalen skytterlag 54. Opptak av Trautskogen skytterlag 55. Domsutvalgets dom i dopingsak

3 Saksnummer: 107/2018 Godkjenning av møteprotokoll Kompetanse: Jf. Kapittel Protokollen fra styremøtet på Gardermoen 28. og 29. oktober ble enstemmig godkjent. Saksnummer: 108/2018 Skytebok og campingavgift LS 2019 Kompetanse: Jf. kapittel 11 Arrangørene av Landsskytterstevnet 2019 i Evje har søkt om godkjenning av pris på Skyteboka. Arrangøren har også søkt om priser campingavgift. 1. Norges Skytterstyre vedtar følgende satser for Skyteboka 2019: KL. 1-5, Å, AG3/HK 416, V NV/EJ/Jr/ER/Rekr. Arrangement Evje kr. 600 (ikke AG3/HK 416) kr. 400 Arrangement DFS sentralt kr. 280 (ikke AG3/HK 416) kr. 110 Premieinnskudd bane kr. 220 kr. 220 Premieinnskudd felt kr. 230 kr. 230 Premieinnskudd Stang kr. 120 kr. (120) EJ/Jr. Premieinnskudd felth. kr. 120 kr. (120) EJ/Jr. Medalje minneskyting kr. 25 kr. 25 Sum skytebok kr kr. 985 (1225)EJ/Jr. Ved påmelding kr. 880 kr. 510 Ved innløsning av Sk.bok kr. 715 kr. 475 (715) EJ/Jr. Premieinnskudd til Landsskytterstevnet 2019 betales ved innløsning av Skyteboka. Skytterne kan velge å kun betale for enten baneskyting eller feltøvelsene, om man deltar kun i èn av disse disiplinene. Merk at det må betales premieavgift for alle feltøvelser om man deltar i feltskyting. Det foretas ingen tilbakebetaling av premieinnskudd for ikke skutte øvelser til skytterne. Deltakere i klasse AG3/HK416 betaler ikke arrangementsavgift på LS eller innskudd til DFS (sak 27/2007). DFS betaler kompensasjon tilsvarende arrangementsavgiften til arrangør av LS 2019 for deltakerne i klasse AG3/HK416 som kun deltar i mil NM. Arrangøren skal dekke kostnaden for deltakermerket av sitt arrangementsbidrag. DFS sin medaljeleverandør produserer både deltakermerke og minnemedalje. Ved etteranmelding fram til og med 1. juli betales et tilleggsgebyr på kroner 400 for seniorklassene og kroner 200 for ungdomsklassene. Fra 2. juli økes gebyret for senior til 800 kroner og for ungdomsklassene til 400 kroner. Etteranmeldingsgebyret tilfaller DFS.

4 DFS har ansvar for arenaproduksjon med tilhørende storskjerm, samt deltakeravis med trofeoversikt. Arrangøren skal gjennom arrangementsavgiften dekke trådløst bredbånd på arena til skyttere og publikum. Arrangøren betaler videre DFS et fast beløp på kroner som delkompensasjon for utgifter til arenaproduksjonen, og i tillegg er det arrangørens ansvar å sørge for kost til teamet på arenaen. Arrangøren gis rett til å profilere sine sponsorer på storskjerm i samarbeid med DFS. Standardpremier og gavepremier ettersendes ikke etter Landsskytterstevnets slutt. Arrangøren pålegges å sørge for at premie- og gavepremielister foreligger og kan avhentes senest klokken dagen etter at klassens innledende skyting er ferdigskutt. 2. Campingavgift Campingavgiften på Landsskytterstevnet i 2019 settes til 2500 kroner for campingvogn/bobil inkludert strøm, og kroner 925 kroner for telt uten strøm. Alle priser inkl. mva. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 109/2018 Foreløpig tidsplan LS 2019 Kompetanse: Jf. Kapittel 1. I forrige styremøte la administrasjonen fram forslag til foreløpig tidsplan for LS Med føringer gitt fra Skytterstyret legges ny versjon fram. Landsskytterstevnet i Evje 2019 vil foregå fra 2. til 9. august. Foreløpig tidsplan for gjennomføring av Landsskytterstevnet 2019 i Evje for perioden august tas til etterretning. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 110/2018 Revisjon av tildelingskrav for Landsskytterstevnet Kompetanse: Kapittel 11 Norges Skytterstyre vedtok i 2012 et tildelingsnotat som skisserte noen vesentlige krav for de som søker Landsskytterstevnet. Dette notatet er senere oppdatert, og administrasjonen finner det nødvendig på nytt å oppdatere dette notatet i pakt med gjeldende praksis, og gjeldende fra de som søker LS i Dels skyldes endringene at noen av de tidligere føringer har falt bort, mens det også er enkelte faktorer som administrasjonen mener må tydeliggjøres for kommende arrangører.

5 I forrige styremøte (sak 102) ble en foreløpig versjon lagt fram. Etter innspill fra Norges Skytterstyre legges saken fram på nytt. Norges Skytterstyre vedtok endringer i tildelingskrav for Landsskytterstevnet gjeldende for søkere fra og med Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 111/2018 Budsjettjustering desember 2018 Kompetanse: Kapittel Administrasjonen fremmer sak om budsjettjustering i samsvar med vedtatte rutiner for økonomistyring. Administrasjonen har fullmakt til å foreta justering av budsjettet innenfor hver hovedpost, mens endringer mellom hovedpostene skal godkjennes av styret. Norges Skytterstyre godkjenner følgende budsjettjustering: Post Tekst Budsjett 2018 Justert budsjett Endring INNTEKTER +=auka utgift/red innt -= auka inntekt/red utg 1 Arrangementsavgifter UTGIFTER Finansiering med feltfond Lønnsutgifter LS Arenaproduksjon Konsulentbistand Reise- og oppholdsutgifter Andre utgifter Lønnsutgifter NC Nødvendig materiell/utstyr NC Reise- og oppholdsutgifter Medaljer, premier, hedersbevisninger Porto- og distribusjon Husleiekostnader

6 11 Andre honorarer Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Vedlikehold, lisenser Kjøp av nye lisenser, programvare Konsulenthonorarer drift og utvikling Markedsføring Reise- og oppholdsutgifter SUM kontroll 0 Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 112/2018 Årsplan DFSU Kompetanse: Kapittel 17 Årsplan for DFSU tar utgangspunkt i instruks for DFSU som er gjengitt i Skytterboka kapittel 17, vedtatt Langtidsplan , innsendt søknad til FD om prosjektmidler for 2019, budsjettforslag 2019, samt møteplan og representasjonsplan for DFSU Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: Årsplan for DFSU for 2019 godkjennes. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 113/2018 Tiltaksplan feltaktiviteter Kompetanse: Kapittel 18 I Feltutvalgets sak 8/2017 og 6/2018 har Feltutvalget utarbeidet en egen tiltaksplan for feltaktivitetene. Denne skulle være enklere enn Handlingsplan for feltskyting, som ble vedtatt på Skyttertinget 2013, men samtidig detaljert nok til å være styringsgivende for utvalgets arbeid framover. Feltutvalget har bearbeidet tiltaksplanen som utvalget kom fram til i forrige møte. Dette er ment som et utgangspunkt for en diskusjon i utvalget, slik at utvalget kan komme fram til en endelig plan. Tiltaksplanen for feltaktiviteter skal være et styringsverktøy for utvalget i årene som kommer.

7 Feltutvalget anbefaler Norges Skytterstyre å fatte følgende vedtak: Å vedta tiltaksplanen for feltaktiviteter som et gjeldende styringsdokument. Norges Skytterstyre godkjenner tiltaksplan for feltskyting. Norges Skytterstyre godkjenner tiltaksplan for feltskyting, men ønsker samtidig å signalisere at det videre arbeid må resultere i flere konkrete tiltak som tar feltskyting i DFS opp på et nytt nivå. Saksnummer: 114/2018 Revisjon av Skytterboka kapittel 13 Kompetanse: Kapittel 13 I henhold til Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april 1974 kan det ytes bidrag til «kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane» med inntil halvparten av kostnadene. Nærmere regler er gitt i forskrift av samme dato. Såvel loven som forskriften er inntatt i Skytterboka kapittel 13 sammen med nærmere retningslinjer for søknadsprosessen. I mange år ble det gitt såkalt ordinært banebidrag dvs bidrag til bygging/ombygging av baner med inntil kr ,- til nybygg og inntil kr til rehabilitering. Beløpene ble imidlertid ikke indeksregulert i takt med økende byggekostnader. Fra å være en ordning som har finansiert en betydelig andel av kostnadene til nye skytebaner ble ordningen etter hvert et supplement til spillemiddelutbetalingene. Spillemiddelutbetalingene har i større grad blitt tilpasset reelle kostnader og har således vært en langt viktigere finansieringskilde. Samtidig har det av budsjettmessige grunner de senere år ikke vært mulig å opprettholde ordningen med ordinært banebidrag. DFS har i praksis ikke fått tildelt midler til dette formålet. I sak 3/2012 vedtok Norges Skytterstyre således midlertidig stand i tildeling av ordinære bidrag. Det het i saksfremstillingen: DFS har betydelige forpliktelser for utbetaling av tildelte ordinære banebidrag på baner som har fått tilsagn om midler og er ferdigstilte. Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen til DFS ble budsjett for ordinære banebidrag 2012 betydelig redusert, noe som gjør at det går flere år før vi kommer à jour med utbetaling av tildelte ordinære banebidrag. For å sikre at organisasjonen skal klare å oppfylle sine allerede inngåtte forpliktelser synes det nødvendig med en midlertidig stans i tildeling av ordinære banebidrag. Tilsvarende har den budsjettmessige situasjonen medført at det i samme periode heller ikke har vært gitt bidrag til leie av grunn. Skytterkontoret har med Skytterstyrets tilslutning i stedet valgt å prioritere midlene slik at disse er gått til kjøp av grunn, enten i forbindelse

8 med gjennomførte ekspropriasjonssaker eller i saker der det er oppnådd frivillige avtaler med grunneiere om kjøp av grunn. Administrasjonens drøfting Det er ikke utsikter til at det i overskuelig fremtidig vil være rom for å gjeninnføre ordningen med ordinært banebidrag eller ordningen med å gi støtte til skytterlagenes leie av grunn. Kapitel 13 i Skytterboka gir følgelig et inntrykk av at det eksisterer støtteordninger som det i realiteten ikke er virksomme. Ettersom ordningen med banebidrag er lovfestet, vil en varig fjerning av ordningen med ordinært banebidrag eller ordningen med bidrag til leie av grunn kreve lovendring. Dette er et spørsmål som i så fall må tas opp med departementet. Samtidig ser vi ikke bort fra at det vil kunne være mulig på sikt å få bevilget prosjektmidler til banebidrag. Ordningen med ordinært banebidrag samt tilskudd til leie av grunn settes derfor ut av kraft inntil videre. Administrasjonen foreslår at kapittel 13 i Skytterboka omarbeides, og at ordningen med ordinære banebidrag og leie av grunn tas ut inntil videre. Administrasjonen foreslår samtidig å ta inn instruks for regionale skytebanekontakter og samlagenes skytebanekontakter i kapittel 13, på lik linje med instrukser for samlagenes ungdomsutvalg og feltutvalg. Norges Skytterstyre vedtar justert regelverk i Skytterbokas kapittel 13 angående Skytebaner. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 115/2018 Justering av regelverk for periskopsikte Kompetanse: Kapittel 6 Diopterperiskop ble vedtatt godkjent på generelt grunnlag i DFS i fbm. revisjon av Skytterboka kapittel 6 høsten Utstyret ettermonteres på diopteret slik at skytteren ser 45 grader på skrå ned i stedet for rett inn i baksiktet. Særlig for skyttere med svært stiv rygg og/eller nakke, er dette et nyttig hjelpemiddel som gjør det mulig å delta lenger. Enkelte skyttere har nå tatt utstyret i bruk, og andre vurderer muligheten. Det er i den sammenheng mottatt kommentarer og innspill til regeltilpassinger som bør drøftes. Det er brukt flere benevnelser på dette utstyret, eksempelvis diopterperiskop, periskopsikte, prismesikte. I denne utredning og forslag til regelverk benyttes prismesikte Administrasjonens drøfting Verdigrunnmuren i langtidsplanen beskriver DFS som en inkluderende breddeorganisasjon der alle generasjoner kan drive med en aktivitet til glede og nytte. Det er i denne

9 sammenheng de siste årene blitt stadig mer bevissthet om hvordan helseplager særlig begrenser enkelte veteraners opplevelse og muligheter for å delta i konkurranser. Et ledd i arbeidet med å tilrettelegge og inkludere denne gruppen er å tillate hjelpemidler som muliggjør videre deltakelse når helsen begynner å skrante. Derfor ble diopterperiskop godkjent til bruk i DFS fra Når prismesikte ble godkjent så man for seg at skytterne skulle holde seg innenfor gjeldende regler. Erfaringen er imidlertid at skytterne har utfordringer med dette, og det mottas derfor søknader om dispensasjoner fra regelverket. Det er derfor nødvending med en drøfting av disse forholdene, slik at man kan reglementsfeste eventuelle tilpassinger for bruk av slikt utstyr. Følgende hovedutfordringer gjelder: - Kinnstøtten må bygges kraftig opp for å gi støtte til hodet/kinnet. - Skytestillingen blir så lav at den ikke overholder kravet til 30 graders vinkel. - Lav stilling skaper et behov for å ha kolbekappen høyere enn de tillatte 30mm over kolben. Ettersom skyttere som benytter prismesikte ser på skrå ned i baksiktet, må kinnstøtten heves betraktelig for å kunne oppnå støtte for hodet/kinnet. Konsekvensen er at kinnstøtten blir så høy at den må tas av ved visitasjon av våpenet. Dette kan løses med en gjennomgående vingemutterskrue under skjeftet, slik at det er raskt å ta av kinnstøtten når våpenet skal visiteres. Dagens krav til liggende skytestilling er for skyttere med prismesikte vanskelig å overholde. Erfaringen er at skytestillingen blir lavere enn den påkrevde 30 graders vinkel mellom underarm og horisontalplanet. Dette fordi skytteren blir ligge mer over geværet for å se inn i siktet. En generell erfaring er at en del skyttere, herunder særlig enkelte veteraner, har en relativt lav liggende skytestilling, som om man skulle følge regelverket fullt ut ikke holder kravene. Det er ikke aktuelt å endre kravene til liggende skytestilling for seniorklassene, men for de to eldste veteranklassene kan det være et alternativ å generelt redusere kravene, eventuelt at dette kun skal gjelde for skyttere som benytter prismesikte. Det siste kan av skytterne bli oppfattet som at ikke alle konkurrerer på like vilkår. Alternativer for å redusere kravene til liggende skytestilling for klasse V65 og V73 kan være å redusere vinkelen fra 30 til 20 grader, eller å benytte regelverket som er foreslått for feltøvelsene jf. revidert punkt d. Når skyttere blir liggende mer «over geværet», reduseres samtidig kolbens kontakt med skuldra. Med det melder det seg også et ønske/behov om å kunne justere kolbekappen høyere enn de 30 mm over kolben, som er det maksimalt tillatte. Det synes derfor relevant å tillate at skyttere med prismesikte kan fravike dette kravet. Samtidig bør det ikke være helt fritt fram, slik at man holder en viss kontroll på dette. Skyttere med nakke-/ryggproblemer som vanskeliggjør liggende skyting har i dag muligheter for å søke om dispensasjon til å benytte bord/stol om de konkurrerer i klasse V73. Det er siden ordningen ble vedtatt blitt innvilget flere slike dispensasjoner. Dette er samtidig en svært lite praktisk løsning ved at skytteren selv må medbringe egnet bord/stol. Å tillate prismesikte med tilhørende regelverkstilpassinger vil være en langt mer praktisk løsning for

10 skyttere flest med nakke-/ryggproblemer. I denne sammenheng bør klasse v65 og V73 være mest mulig likestilt, og det bør derfor være mulig også for skyttere i klasse V65 å søke om dispensasjon til å benytte bord/stol. Slik får de to eldste veteranklasse identisk regelverk, og to gode alternativer for tilpassing av den liggende skytestillingen når helsesituasjonen krever dette. Når det gjelder bruk av prismesikte i andre skytestillinger enn liggende, synes dette utstyret også å kunne være relevant for dette. Dette er ikke testet reelt, men det kan være muligheter for at skyttere ser fordeler med prismesikte også i knestående og stående skytestilling. Særlig i stående kan hjelpemidlet vise seg anvendelig. Dette spesielt for skyttere som har utfordringer med å plassere våpenet høyt nok, og av den grunn må «søke ned» i siktemidlene. Her vil bruk av prismesikte kunne redusere denne utfordringen. Det er generelt ikke ønskelig å øke utstyrsfokuset blant skyttere flest, og derfor bør bruk av prismesikte begrenses til skytterne med størst behov, som er det eldste veteranene. Skytterboka pkt Utbygging av godkjente siktemidler. Punkt b strykes. Nytt punkt i Skytterboka pkt Prismesikte a) Prismesikte er tillatt bruk av skyttere i klasse V65 og V73. Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte: a. Prismesikte kan kun monteres på DFS-godkjente dioptere. b. Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesikte. c. Krav til liggende skytestilling for skyttere som benytter prismesikte er som for feltøvelsene. Ref. Skytterboka pkt d. d. Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se gjennom løpet. e. Kolbekappen kan heves inntil 12 cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 116/2018 Justering av regelverkets kapittel 6 Kompetanse: Kapittel 6 Det er mottatt følgende forslag eller innspill til endring av regelverket i kapittel 6, Våpen og ammunisjon: 1) Søknad fra Team Sørli om godkjenning av sikteforlenger til Sauer 200STR i kaliber.22. Formålet med utstyret er å utjevne vektbalanseforskjeller mellom de ulike løpslengdene på 6,5

11 og i 22 LR. På denne måten gis skyttere muligheter for å trene med et våpen innendørs vinterstid, som er mer likt det man benytter i konkurranser utendørs. Søknaden inneholder søknad om typegodkjenning av to forskjellige modeller. 2) Leder i Hordaland skyttersamlag, Magne Strømme, har bedt om at det vurderes å tillate adleraugebeskyttelse i all skyting i DFS, ikke bare i feltdisiplinene. Begrunnelsen er at en del standplasser i baneskyting mangler frambygg, noe som gjør at regn lett vil kunne legge seg på linsen i Adlerauge. På samme måte kan motsol skape brytninger og skygger i linsen, som forstyrrer siktebildet. 3) Diopter med innebygget optikk. Det foreligger et innspill om å godkjenne innebygget justerbar optikk i diopter. 4) Søknad fra Norma AS om godkjenning av justerbart forsikte i høyde. Administrasjonens drøfting 1) Søknad fra Team Sørli om godkjenning av sikteforlenger til Sauer 200STR i kaliber.22. I henhold til gjeldende regelverk pkt tillates ikke sikteforlenger benyttet i DFS. For skyttere som benytter løpslengde enten 70- eller 74 cm i grovkaliber vil det være vekt/ballanseforskjeller mellom grov- og finkalibervåpenet, om man ikke kompensere dette med innlegging av vekter i skjeftet i kaliber.22 våpenet. For å oppnå samme balanseforhold mellom våpnene må det i denne sammenheng normalt legges inn blyvekter framme i skjeftet på.22 våpenet. Slik sett vil de omsøkte sikteforlengere være et alternativ til utjevning av forskjeller i våpenvekt og balansepunkt. Det er en grunnholdning i DFS om å være relativt restriktiv med å tillate diverse ekstrautstyr. Dette for å begrense kostander, og samtidig sørge for at regelverket ikke blir unødig omfattende og komplisert. Samtidig må man være åpen for å tillate nye hjelpemidler som bidrar til økt aktivitet og bedre tilrettelegging. Det å tillate sikteforlengere synes i denne sammenheng ikke å være tilleggsutstyr som vil bidra i vesentlig grad til noen av disse delene for bredden i DFS. Dagens Sauer 200STR har muligheter for innlegging av vekter i skjeftet, slik at vektbalansen i våpenet kan justeres og tilpasses helt individuelt fra våpen til våpen. For de som benytter 70 eller 74 cm lengde på pipa vil det være forskjell i avstanden på siktelinjen mellom disse løpslengdene sammenliknet med kaliber.22, men dette anses å ha minimal betydning. Konkusjonen er at sikteforlengere til kaliber.22 tillates ikke brukt i DFS. 2) Leder i Hordaland skyttersamlag, Magne Strømme, har bedt om at det vurderes å tillate adleraugebeskyttelse i all skyting i DFS, ikke bare i feltdisiplinene. I henhold til gjeldene regelverk er det tillatt å benytte beskyttelse for Adlerauge i feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp. Kravet er at denne er i svart materiale med maksimal lengde 90 mm, og maksimal diameter 30 mm. Formålet med beskyttelsen er primært å beskytte mot regn og annen type fuktighet som kan legge seg på linsen og forstyrre/ødelegge siktebildet. Beskyttelsen er derfor mest relevant å benytte i feltøvelsene, som normalt foregår fra standplasser uten overbygg. Derfor er tillatelsen

12 begrenset til disse skytingene. Når beskyttelsen er påmontert er det vanskelig å følge opp om det øvrige regelverk for forsikter blir fulgt. Ved at beskyttelsen ikke kan benyttes i bane- og 15m skyting, kan dette forhold lettere kontrolleres i disse disiplinene. Forslagsstillerens argumentasjon er forståelig og relevant i de tilfeller som er beskrevet. Erfaringsmessig gjelder dette kun et fåtall baner, men er likefullt reelt når det er betingelsene. Dagens regelverk beskriver konkret hvilke krav som gjelder for forsiktet, og hva som kan monteres/benyttes sammen med dette. Tilsvarende er det et mer generelt krav stilt til utforming av beskyttelsen som tillates brukt sammen med Adlerauge. Det er så langt ikke registret «spesielle kreative løsninger», men med en generell tillatelse er det noe man kan se for seg som en del av utviklingen. Kontroll av forsikter er vesentlig mer krevende når beskyttelse for Adlerauge benyttes. Utover dette er det få tungtveiende grunner til å ikke tillate beskyttelsen generelt brukt En liten konsekvens av dette er dog at regelverket bør konkretiseres ytterligere med visse presiseringer. Dette for å unngå for mange variabler og kreative løsninger. Det synes blant annet nødvendig å presisere at dagens krav til selve forsikte fortsatt gjelder ved bruk av beskyttelsen, og at beskyttelsen er et tilleggsutstyr som skal monteres utenpå forsiktet. For å hindre at beskyttelsen utvikles til å bli en kombinasjon som også kan fungere som en løpsvekt, bør det stilles krav om at materialet i beskyttelsen er av plast. Hvis DFS velger å åpne for generell bruk av beskyttelsen, bør dette også gjelde for skyttere som ikke benytter Adlerauge. En slik regel vil trolig medføre at skyttere flest vil montere beskyttelsen, noe som særlig for skyttere som foretrekker stopperkorn (hullkorn i plast), vil være like relevant som for de som benytter Adlerauge. Konklusjon: Dagens beskyttelse for Adlerauge gis heretter benevnelsen «forsiktebeskyttelse» Beskyttelsen tillates generelt brukt i DFS, også av skyttere som ikke benytter Adlerauge. Regelverket presiseres for å redusere muligheten for uønskede kreative løsninger. 3) Diopter med innebygget optikk. Det foreligger et innspill om godkjenning av innebygget justerbar optikk i diopter. Linsen i diopteret er i et bøyelig materiale, som gjør at kromingen på denne kan påvirkes. Eksempelvis har Gehmann flere produkter i denne kategorien. De mest avanserte har innebygget optikk som trinnløst kan korrigere for både skjeve hornhinner og styrke. I tillegg kan løsningene kombineres med irisblender med eller uten fargefiler. Fordelen med utstyret er at styrken i linsen kan justeres av skytteren selv etter hvert som synet endres. På den måten slipper skytteren å jevnlig oppsøke optiker for å kontrollere/fornye brilleglasset i skytebrillen. Løsningen er tillatt i både Danmark og Sverige. Skyttere som i dag trenger synskorreksjon løser dette ved bruk av enten bille eller linser. Skyttere flest velger skytebriller, men vanlige briller eller glass påmontert diopteret benyttes også. Kombinasjoner av dette er ikke tillatt. En løsning med justeringsmuligheter har sine fordeler. Dog kan en lengre avstand mellom linsen og øyet være en utfordring for enkelte skyttere. I tillegg synes dagens alternativer å være dekkende for DFS-skytternes behov. Flere tillatte alternativer vil trolig ikke på sikt være kostnadsbesparende, men i stedet mest sannsynlig det motsatte. Flere alternativer vil også komplisere regelverket, et regelverk som allerede i dag kan være vanskelig nok å følge opp og kontrollere. Konkusjon: Justerbar optikk i diopter godkjennes ikke for bruk i DFS.

13 4) Søknad fra Norma AS v/kai Magne Mauseth om godkjenning av justerbart forsikte i høyde. Noram As har fremsendt skriftlig søknad om godkjenning. Skytterkontoret har bedt om oversending av ett eksempel av det omsøkte forsiktet. Norma har ikke dette pr. tiden inne. Drøftingen bør derfor avventes til forsiktet kan tas i øyesyn. Konklusjon: Saken utsettes. 1) Søknad fra Team Sørli om godkjenning av løpsforlenger til Sauer 200STR i kaliber.22. innvilges ikke 2) Forsiktebeskyttelse tillates brukt i DFS på generelt grunnlag. Norges Skytterstyre vedtar følgende regelverk punkt Forsikte/hullkorn: Pkt. a e: Dagens regelverk videreføres. Pkt. f: Adlerauge med styrke 0,3 og 0,5 er tillatt å montere i forsiktet. Det er ikke tillatt å montere flere linser på hverandre. Pkt. g: Forsiktet kan påmonteres en forsiktebeskyttelse i et materiale av plast. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusiv forsiktet på 90 mm, og en maksimal diameter på 30 mm. Ved bruk av forsiktebeskyttelse skal kravene i regelverket pkt underpunkt a f være oppfylt. Pkt. h: Sikteforhøyer på forsiktet tillates på Rekruttrifler ved ettermontering av Busk diopter. 3) Innspill om å godkjenne tilleggsutstyr i diopter med justerbare linse innvilges ikke. 4) Behandling av søknad fra Norma AS om godkjenning av forsikte med justeringsmuligheter i høyde utsettes. Arne Birkeland fremmet følgende forslag til punkt 4: Søknad fra Norma AS om godkjenning av forsikte med justeringsmuligheter i høyde innvilges ikke. Administrasjonen forslag punkt 1-3 enstemmig vedtatt. Arne Birkeland sitt forslag til punkt 4 enstemmig vedtatt. Saksnummer: 117/2018 Revisjon av Skytterboka kapittel 8 Kompetanse: Kapittel 8 Norges Skytterstyre ga i forrige møte føringer for det videre arbeidet med revisjon av skytereglementet. I vedlagt forslag er dette innarbeidet. Det er siden forrige behandling mottatt to innspill/forslag som vedrører dette regelverk. I tillegg har Feltutvalget behandlet forslag til justert regelverk. Utvalgets innspill er beskrevet i drøftingen.

14 I denne utredning kommenteres kun forslag til endringer gjort etter forrige drøfting. I forslag til regelverk står alle foreslåtte endringer med blå skrift. Administrasjonens drøfting Generelle konkurranseregler Det er tatt inn et tillegg som gjør det forbudt for skyttere på standplass å benytte egne elektroniske hjelpemidler for å se anvisning når det skytes mot elektroniske skiver. Med dagens live-visninger kan skyttere eksempelvis følge denne anvisningen på en mobiltelefon, og på den måten omgå den lukkede anvisningen på monitor. Dette bør reglementsfestes som et generelt forbud Bæring av våpen Det er mottatt følgende innspill til regelverket for bæring av våpen: Feltutvalget foreslår at sluttstykket skal være tatt ut av våpenet når det bæres uten futteral/koffert. Thorleif Skudalsnes foreslår at sluttstykket skal være tatt ut av våpenet inntil standplassleder kommanderer lad våpen. Forslaget blir fremmet som en følge av en hendelse på standplass. Ingar Waag ser en risiko i at skyttere spenner ned våpen etter at de kommer ut fra standplass. Han mener at nedspenning skal foregå på standplass. Dagens regelverk for bæring av våpen har enkelte sider som ikke er helt optimale. For DFS er det helt vesentlig at sikkerheten ivaretas fullt ut, slik at alle som er på en skytebane kan kjenne seg absolutt trygge. Sett i lys av feltutvalgets forslag, og de øvrige innspill som er mottatt, foreslås visse endringer i regelverket for å eliminere de deler av regelverket som ikke fungerer godt nok. Feltutvalgets forslag om at sluttstykket skal være tatt ut av våpenet vil være et skjerpende tiltak. Utfordringen er at sluttstykket ikke kan tas ut på en enkel måte for en del kaliber.22 våpen, samt HK416. Det kan gjøres unntak for disse våpnene spesielt, men det anses likefullt mest gunstig et det er et felles regelverk som gjelder for alle våpentyper. Kammerflagg er i denne sammenheng et sikkerhetstiltak som blant annet er påkrevet i NSF og Sverige/Danmark. Et regelverk som gir skytterne alternativet mellom sluttstykket tatt helt ut av våpenet, eller kammerflagg om sluttstykket står i bakre stilling, vil være tiltak som gir økt sikkerhet. Når det gjelder forholdet om at skyttere på arenaen spenner ned våpenet før nedpakking, anses de foreslåtte tiltak å bidra til økt sikkerhet knyttet til dette. Skyttere som bærer våpenet uten sluttstykke oppbevarer normalt sluttstykket i patronvesken mellom skytingene, noe som gir absolutt sikkerhet. Her kan det dog vedtas et forbud mot å sette sluttstykket tilbake i våpenet så lenge man oppholder seg på arenaen, som et ekstra tiltak. For de våpen der sluttstykket vanskelig kan tas ut ønsker skytteren trolig å spenne ned våpenet før det pakkes bort. Oppbevaring i koffert eller futteral med åpent sluttstykke krever mer plass. Når det gjelder kammerflagg har det enten en propp eller stang som går inn i løpet/kammeret. Dermed kan det ikke stå igjen en patron i våpenet når kammerflagget tas ut, og en nedspenning skal i utgangspunktet være helt sikkert.

15 I aktiviteter knyttet til jegertreninger og skyteprøven for storviltjegere skal minimum sluttstykket være i bakre posisjon. Kammerflagg er ikke påkrevet Lading av våpen Med bakgrunn i innspill fra Skudalsnes og de øvrige foreslåtte endringer i regelverket, gis regelverket en presisering knyttet til feltskytinger og når skyttere forflytter seg på standplass Feilskyting bane og 15m Det er tatt inn et eksempel i regelverket som synliggjør logisk brist Feilskyting felt pappskiver Det er tatt inn et eksempel der regelverket gir logisk brist. Feltutvalget drøftet dette eksemplet spesielt, men endte med å anbefale dagens tolking av feilskytingsregelen Liggende skytestilling Kravet om at venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen fjernes. Dette punktet dekkes opp av det øvrige regelverket. Feltutvalget ønsker egne regler i liggende skytestilling for feltøvelsene. Begrunnelsen er at variabler i terreng, skytevinkel, standplassens utforming og kvalitet m.m. er forhold som påvirker en liggende skytestilling i terrenget. Derfor anbefales at regelverket tilpasses de praktiske forhold som gjelder for feltskytinger generelt. Med referanse til styresak 115/2018 (regelverk for periskopsiktet) anbefales å utvide ordningen for veteraner til å søke dispensasjon om å benytte bord og stol til også å omfatte klasse Veteran 65. Med referanse til styresak 115/2018 foreslås egne krav til liggende skytestilling for klasse V65 og V73. For å redusere alternativene anbefales å gjøre foreslått regelverk for feltøvelser gjeldene også for bane- og 15m skyting for disse klassene. Et annet alternativ som reduserer kravene noe mindre vil være å redusere kravet til vinkelen mellom underarmen og horisontalplanet fra grader Diskvalifisering Dette avsnittet er gitt kryssreferanser for å bedre synliggjøre hvilke regelbrudd som omfattes av en diskvalifisering. Norges Skytterstyre vedtar justert regelverk for Skytterboka kapittel 8 Skytereglement. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt.

16 Saksnummer: 118/2018 Forslag om å innføre V73 i skifeltskyting Kompetanse: Kapittel 18/Vedlegg 1 Styret i Hornindal og Markane skytterlag fremmer følgende forslag: V65 og V73 har på 25 skot på bane, og innleiande 30 skot på felt same tid på seriane. På omgang har V65 2 minutt medan V73 har 3 minutt. Denne differansen kjem av at alderen har sett sitt preg på V73 skyttarane. I skogsløp m/skyting og skifelt deltek dei i same klasse, som er V65. Det er ikkje rettferdig at skyttarar som er 73 år og eldre skal konkurrere med skyttarar i V65, då det her er snakk om kondisjonskonkurransar. Det har heldigvis blitt fleire eldre deltakarar i skogsløp og skifelt dei siste åra. DFS bør ta godt vare på desse. Klassane bør derfor delast i V65 og V73 slik som på bane og felt. Administrasjonens drøfting Under vises en oversikt over antall deltagere i klasse V65 på NM i skogsløp og skifelt fra de siste år. Øvelse Antall påmeldte Antall startende Antall over 71 Antall over 71 år DNS år startende Skogsløp LS Skogsløp LS NM Skogsløp Skifelt Skifelt Skifelt Historisk sett har det ikke vært mange som har deltatt i skogsløp og skifelt i klasse V65. Flere av de som deltar er en stabil kjerne, og flere har deltatt i mange år. Det er forskjeller i helse og fysisk form, noe som er en dokumentert og en kjent sak. Fysisk form og antall deltagere er det som har satt standarden for hvilke klasser vi har i veteranklassene. Ut i fra statistikk så er det omtrentlig like mange deltagere, hvis ikke flere, som hadde deltatt i den eldste veteranklassen innenfor et to års perspektiv dersom vi i DFS hadde innført klasse V73 også i skifelt og skogsløp. Her følger en oversikt over for- og motargumenter: En innføring av klasse V73 i skifelt og skogsløp i DFS kan underbygges av En dokumentert forskjell i fysisk form hos 65 åringer og 73 åringer. At antallet deltagere i veteranklassene vil bli jevnt fordelt med like mange deltagere i hver klasse. At klasse V73 vil være i tråd med DFS sin filosofi om å være en folkesport, beskrevet på følgende måte i langtidsplanen : «DFS skal være en attraktiv og inkluderende breddeorganisasjon der begge kjønn og alle generasjoner kan drive en aktivitet de har glede og nytte av. Fokus skal være på at flest mulig oppnår

17 utvikling og mestring til sitt ambisjons-nivå, og samtidig bidra til å oppnå samfunnets mål om en god folkehelse.» Det er også gode motargumenter for forslaget, eksempelvis: Det kan bli svært få deltagere i hver klasse, noe som kan medføre negativt utslag i totalt antall deltagere, og som igjen kan være med på å påvirke motivasjonen til enkelte utøvere. Utøvere over 73 år hevder seg godt i klasse V65. Klasse V55, som er den neste generasjonen med konkurrenter, viser jevnt over et beskjedent antall deltagere. Ved å innføre nok en klasse i veteranklassen, vil vi opprettholde få deltagere i hver klasse. Det medfører ikke ekstra IT-kostnader med å innføre denne klassen i skifelt og skogsløp. Feltutvalget anbefaler Norges Skytterstyre å fatte følgende vedtak: Klasse V73 i skifelt og skogsløp med skyting innføres. Det opprettes klasse V73 i skifeltskyting og skogsløp med skyting. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 119/2018 Rangerings- og omskytingsregler Kompetanse: Kapittel 10 Før årets Landsskytterstevne i Stjørdal (sak 73/2018) gjorde Norges Skytterstyre følgende vedtak som en prøveordning for LS Skytterbokas , nest sist avsnitt gis følgende ordlyd: I lagskyting/samlagsskytinger skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. På Landsskytterstevnet skal det ved fortsatt likhet rangeres slik at det lag som var best rangert før ankeretappen, dvs. før siste skytter skjøt, blir beste lag. Ved fortsatt likhet rangeres det lag foran som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2 etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres eventuell omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran fordi de var best rangert før ankeretappen.

18 Administrasjonens drøfting av videre oppfølging Ettersom vedtaket var en prøveordning for LS 2018 krever vedtaket en oppfølging. Vi fikk ikke en situasjon hvor regelverket ble benyttet på LS 2018, men samtidig fikk både speaker og resultatservice innarbeidet vedtaket. Speaker ga god tilbakemelding på at dette var et system som fungerte greit i forhold til anvisning. For resultatservice sin del medførte det en del programmering av resultatservicesystemet som ble noe omfattende, men samtidig er dette nå på plass. Generelt medfører slike vedtak kostnader, og det er således viktig at vedtakene er godt forankret. Administrasjonen vil foreslå at prøveordningen blir gjort som en fast ordning fra og med LS Videre mener administrasjonen at prosessen med å se på rangeringsreglene for å unngå omskytinger bør fortsette, og at Norges Skytterstyre i løpet av 2019 bør vurdere dette i forhold til alle konkurranser, herunder individuelle konkurranser i DFS som LS-utvalget foreslo i DFSU drøftet saken i sitt møte 17. november. Deres forslag er å utvide administrasjonens forslag til å gjelde alle samlagsskytinger og lagskytinger. Det vil si at administrasjonens forslag om at dette kun gjelder på LS bør utvides. Administrasjonen for Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: 1. Skytterbokas , nest sist avsnitt gis følgende ordlyd: I lagskyting/samlagsskytinger skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. På Landsskytterstevnet skal det ved fortsatt likhet rangeres slik at det lag som var best rangert før ankeretappen, dvs. før siste skytter skjøt, blir beste lag. Ved fortsatt likhet rangeres det lag foran som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2 etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres eventuell omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran fordi de var best rangert før ankeretappen. Jan Åge Gjerstad foreslo følgende i tråd med DFSU sin anbefaling: Administrasjonens forslag til endring i Skytterbokas andre setning endres til følgende: Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best rangert før ankeretappen, dvs. før siste skytter skjøt, som beste lag. Administrasjonen forslag med Gjerstad sitt tilleggsforslag enstemmig vedtatt.

19 Saksnummer: 120/2018 Budsjett 2019 for DFS Kompetanse: Kapittel Budsjettforslaget er vist sammenlignet med justert budsjett for Det er vist hvorvidt utgiftene er tenkt finansiert av tilskudd eller andre inntekter. Budsjettet er resultatet av drøftingene i forrige møte i Norges Skytterstyre. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre vedtar følgende budsjett 2019 for DFS: INNTEKTER Post Budsjett Inntekter fra Budsjett 2019 Tilskudd FD Andre tilsk. Egne midler Sum 2018 Tilskudd fra FD Markedsinntekter Omsetning salgsavdelingen Omsetning Norsk Skyttertidende Kontingent fra skytterlagene Momskompensasjon Arrangementsavgifter Landslotteriet Resultat finansposter Andre inntekter (Frifond) SUM INNTEKTER UTGIFTER: Administrasjon: 1 Lønnskostnader Kontorutgifter Reiseutgifter Sum administrasjon Arrangementer: 2 Landsskytterstevnet Nordisk Mesterskap Norgescupen i baneskyting NM i Skifelt og skogsløp Sum arrangementer Medaljer, premier, hedersbev

20 Driftstilskudd lavere org.ledd: 4 Til skyttersamlagene Til landsdelskretsene Sum driftstilskudd Anleggsavdelingen: 5 Ordinær anleggsvirksomhet Miljøpakkemidlene Kurs skytebanekontakter (P) Sum anleggsavdelingen Utdanningsavdelingen Ungdom og rekruttering Felt og skifeltskyting, skogsløp Kommunikasjon og media SUM ORGANISASJONSUTGIFTER Kostnader salgsavdelingen Kostnader Norsk Skyttertidende Kostnader IKT tjenester lag/samlag Kommunikasjonsprosjekt Landslotteriet TOTALE KOSTNADER RESULTAT Vedrørende post 12 IKT løsninger for skytterlag og skyttersamlag Følgende priser for FTP konto, hjemmesider og medlems og påmeldingssystem er lagt til grunn for budsjettposten (inkludert mva.) Produkt Gjeldende pris Ny pris FTP konto 295,00 300,00 Hjemmesider 1.750, ,00 Medlems og påmeldingssystem (lagskontingent) 2.550, ,00 Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt.

21 Saksnummer: 121/2018 Status Langtidsplan Kompetanse: Kapittel Administrasjonen gjennomgikk framdrift for Langtidsplanen Norges Skytterstyre tar status Langtidsplan til etterretning. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 122/2018 Valg av dirigenter til Skyttertinget 2019 Kompetanse: Kapittel Ann Kristin Årskog Vikhagen og Olav K. Vaaje velges til dirigenter for Skyttertinget Saksnummer: 123/2018 Gjennomgang av NC-opplegg Kompetanse: Skytterboka Vedlegg 3 I sak 135/2017 gjorde Norges Skytterstyre følgende vedtak: Frendecupen i baneskyting for klasse V55 fortsetter som en prøveordning for 2018 og Høsten 2018 nedsettes et utvalg som skal gjennomgå hele NC-konseptet. Administrasjonens drøfting: I Langtidsplanen punkt 5.2 angående Norgescup, står det i punkt d blant annet at det skal vurderes innføring av Norgescup i grovfeltskyting i planperioden. Dette krever oppfølging, og vedtaket i sak 135/2017 kom også som en konsekvens av at det har vært flere forslag til utvidelser av hvilke klasser som skal delta i Norgescup. Administrasjonen mener at det er Norgescupkomiteen selv som er best skikket til å foreta en gjennomgang av dagens ordning, og drøfte eventuelle endringer i dagens konsept med muligheter for utvidelse. NC-komiteen kan samordne gjennomgangen med Feltutvalget. Med bakgrunn i deres gjennomgang kan Skytterstyret vurdere videre oppfølging av dette arbeidet. Administrasjonen ser det altså slik at det ikke er nødvendig med et eget utvalg. Utvalget bør gis et relativt fritt mandat for å drøfte effekten av NC som konkurranseform i forhold til det øvrige stevnetilbudet.

22 NC-komiteen gis i oppdrag å gjennomgå NC-konseptet i tråd med føringer gitt i Langtidsplanen NC-komiteen skal foreslå eventuelle endringer og vurdere effekten av NC som konkurranseform i forhold til det øvrige stevnetilbud. NC-komiteen gis frist til 1. juni 2019 for å komme med sin innstilling til Norges Skytterstyre. Administrasjonen forslag enstemmig vedtatt. Saksnummer: 124/2018 B-sak: Bankforbindelse for Skytterkontoret Kompetanse: Jf. Kapittel Ført i B-protokoll. Saksnummer: 125/2018 B-sak: Sponsoravtale med Nammo Kompetanse: Jf. Kapittel Norges Skytterstyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Nammo og Det frivillige Skyttervesen. Saken og samarbeidsavtalen er ført i B-protokoll Saksnummer: 126/2018 Støtte til feltaktiviteter ungdom Kompetanse: Jf. Kapittel 18 Landslotteriet for 2016 hadde følgende formål: «Øke ungdomsaktiviteten i feltmessige øvelser i DFS». Regnskapet for lotteriet viser at det fortsatt er disponibelt ca til formålet. I samband med feltåret 2017 hadde vi to tiltak direkte relatert til ungdom: - Tilskudd åpne finfeltstevner: kr per stevne (stevner med bare finfelt med deltakelse fra ungdom) - Finfelt frontskiver elektronikk 100 meter: kr Det gikk ut ca kroner til disse to tiltakene i feltåret 2017.

23 Lotteritilsynet har godkjent DFS som lotteriverdig organisasjon med særvilkår om at lotteriinntektene skal gå til den delen av virksomheten som gjelder aktivitet blant barn og unge under 18 år. DFSU har i sitt november-møte gitt innspill vedrørende bruk av restmidler fra Landslotteriet DFSU foreslår en ordning som ligner litt på skyteskoleordningen vi har i år: Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i skytterlaget kr Administrasjonen foreslår at man i tillegg gjentar ordningen med tilskudd til finfeltstevner. Det kan bidra til at lagene setter opp egne stevner for finfelt med tanke på rekruttering. En forutsetning for tilskudd at det deltar ungdom på disse stevnene. Feltutvalget støtter framlegget fra DFSU og administrasjonen, men ønsker i tillegg å ta med ekstraordinært tilskudd til samlaget for gjennomføring av temadag/samling på samlagsnivå. Grunngivning er at samlaget kan organisere samling for alle lagene, og således få med ungdomsskyttere fra mindre lag som ikke har ressurser til å lage til temadag/samling selv. Feltutvalget vil senere vurdere andre tiltak, også relatert til tiltaksplan feltskyting. Feltutvalget anbefaler Norges Skytterstyre å fatte følgende vedtak: 1. Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i samlaget kr Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i skytterlaget kr Bidrag finfeltstevner med ungdomsklasser kr. 1000, inkludert lagsmesterskap. 4. Tiltakene finansieres med midler fra Landslotteriet Norges Skytterstyre vedtar følgende ekstraordinære tilskudd for 2019: 1. Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i samlaget kr Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i skytterlaget kr Bidrag finfeltstevner med ungdomsklasser kr. 1000, inkludert lagsmesterskap. 4. Tiltakene finansieres med midler fra Landslotteriet Kari Sofie Brøndbo Fiskum foreslo følgende: Norges Skytterstyre vedtar følgende ekstraordinære tilskudd for 2019: 1. Ekstraordinært bidrag for temadag/samling finfelt for ungdomsklasser i samlaget eller i skytterlaget: kr. 200,- per deltaker. 2. Tiltakene finansieres med midler fra Landslotteriet Brøndbo Fiskum sitt forslag enstemmig vedtatt.