DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE MØTEREFERAT DESEMBER 2013 HOLMEKOLLEN PARK HOTELL MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Generalsekretær Jarle Tvinnereim Styremøte President Olav K. Vaaje Olav K. Vaaje (møteleder), Henning Ivarrud, Jan Åge Gjerstad, Heidi Skaug, Oddbjørn Meland, Jens Sverre Knutsen, Olav Johan Lystad og Tor Rune Raabye (deltok ikke i sak 104, 118 og 120) Jarle Tvinnereim og Terje Vestvik. Tor Isak Laugen var til stede i sak 110/2013. Olav Mathisen og Arnt Erik Gorset var tilstede og orienterte om den økonomiske situasjonen i etterkant av LS ANMERKNINGER Jacob Lund var tilstede og orienterte om forutsetninger for det videre arbeid med merkevare og kommunikasjonsstrategi i DFS. Sakslisten og innkallingen ble godkjent. Sak 103/2013 Godkjenning av protokoll for styremøte oktober 2013 Protokollen for styremøte i oktober 2013 ble enstemmig godkjent. Sak 104/2013 Skyteboka LS 2014 Arrangørene i Sandnes har søkt om godkjenning av pris på skyteboka for Landsskytterstevnet Administrasjonen har ikke mottatt søknad på campingavgift, men vet at arrangøren er i dialog med leverandør(er) av strøm til camping. Saken vil komme opp i første møte i 2014.

2 KL. 1 5, Å, AG3/HK416, V Jr/ER/Rekr. Arrangement kr. 510 (ikke AG3/HK416) kr. 345 Innskudd DFS kr. 180 (ikke AG3/HK 416) kr. 105 Premieinnskudd bane kr. 180 kr. 180 Premieinnskudd felt kr. 185 kr. 185 Premieinnskudd Stang kr. 100 kr. (100) Jr. Premieinnskudd felth. kr. 100 kr. (100) Jr. Premieinnskudd minnesk. kr. 25 kr. 25 Sum skytebok kr kr. 840 (1040) Jr. Ved påmelding kr. 690 kr. 450 Ved innløsning av Sk.bok kr. 590 kr. 390 (580) Jr. Deltakere i klasse AG3/HK416 betaler ikke arrangementsavgift på LS eller innskudd til DFS. DFS betaler kompensasjon tilsvarende arrangementsavgiften til arrangør av LS 2014 for deltakerne i klasse AG3/HK416 som kun deltar i mil NM. Premieinnskudd for ikke skutte øvelser refunderes fra arrangøren til skytterlagene som et ordinært premieoppgjør etter landsskytterstevnets slutt. Ved etter etteranmelding til ca. tre uker før stevnestart betales et tilleggsgebyr på kroner 600 for seniorklassene og kroner 200 for rekrutteringsklassene. Etteranmeldingsgebyret tilfaller DFS. DFS har ansvar for arenaproduksjon med tilhørende storskjerm, samt deltakeravis med trofeoversikt. Arrangøren betaler DFS et fast beløp på kroner som delkompensasjon for utgifter til arenaproduksjonen og 10 kroner per påmeldte deltaker til utgifter for trykking av deltakeravis. Arrangøren gis for dette rett til å profilere sine sponsorer på storskjerm(er) i samarbeid med DFS. Kompensasjon per gavepremie fra DFS til arrangør: kr. 80 Kompensasjon fra arrangør til DFS for ikke innløste skytebøker: Senior/Veteran kr. 85 Rekruttklassene kr. 50 Habilitet Jens Sverre Knutsen ba om at styret vurderte hans habilitet i denne saken med bakgrunn i at han medlem av et av arrangørlagene i LS Norges Skytterstyre gjorde et enstemmig vedtak om at Knutsen var habil. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

3 Sak 105/2013 LS utvalgets rapport Norge Skytterstyre satte ned et utvalg for å evaluere LS 2013, med mandat å drøfte og foreslå eventuelle sportslige/arrangementsmessige tilpasninger ved finaleavviklinger. LS utvalget hadde følgende sammensetning: Jens Sverre Knutsen (leder), Jan Åge Gjerstad, Eva Rubbås Risvik, Ola Lunde, Tor Idar Aune, Pål Øyvind Ørmen, Ole John Hostvedt og Terje Vestvik (sekretær). Utvalget har hatt ett møte tirsdag 29. oktober på Quality Gardermoen Hotell. LS utvalget har levert sin rapport til Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre tar den framlagte rapporten fra LS utvalget til etterretning. Administrasjonen gis i oppdrag å følge opp rapporten, og eventuelt komme tilbake til Skytterstyret i saker hvor det anbefales endringer i konkurransereglementet. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 106/2013 Endringer som følge av LS utvalgets rapport LS utvalget foreslår i sin rapport at det skal foretas rangering etter innertier regelen for kåring av skytterkonge/dronning, skytterprinsesse og skytterprins. Bakgrunn for deres forslag er at de ønsker å begrense muligheten for omskytinger. På det tidspunkt om ettermiddagen/kvelden dette blir avholdt, er det også fare for at skytelyset blir dårligere. I år fikk vi en omskyting med ni skyttere om kongetittelen, og enda en omskyting om prinsetittelen. Når det blir slike omskytinger, går det også ut over premieutdelingene som mister interesse, da flere velger å dra fra stevneområdet før den er avholdt. Administrasjonens drøfting For framtiden mener administrasjonen det heller må gjøres større og andre grep for gjennomføringen av Kongelaget, slik som LS utvalget skisserer for framtiden. For året 2014 vil derfor ikke administrasjonen anbefale at innertierregelen blir innført for å kåre Skytterkonge og skytterprinsesse, men kun for skytterprinsen. Når det skytes èn og èn er det sportslig sett best om man på like poengsummer skyter om samtidig, når forholdene i noen grad kunne variert under kongelaget. Administrasjonen vil likevel møte LS utvalget i noen grad, ved at vi anbefaler at prinsetittelen skal avgjøres etter innertier regelen på finaleomgangen ved lik poengsum på 35 skudd. Skytterbokas punkt endres til følgende: På Landsskytterstevnet gjelder følgende omskytingsreglement for klasse 3. 5:

4 Ved lik poengsum etter 35 skudd foretas omskyting for å kåre Skytterkonge/Dronning og skytterprinsesse. I omskytingen gjelder innertierregelen. Øvrige plasseringer rangeres etter innertierregelen på mesterskapsomgangen etter 35 skudd (som skytterbokas punkt ). Oddbjørn Meland fremmet følgende forslag: Dagens regelverk opprettholdes. Oddbjørns Meland sitt forslag vedtatt med 7 mot 1 stemme. Vaaje, Ivarrud, Gjerstad, Skaug, Lystad, Meland og Knutsen stemte for Meland sitt forslag, mens Raabye stemte administrasjonens forslag. Sak 107/2013 Endringer i reglement for NC Skytterbokas vedlegg 3 Norgescupkomiteen har skrevet «Rapport for Norgescupen i baneskyting 2013». Rapporten fra NC utvalget inneholder mange interessante forhold om utvikling av Norgescupen i framtid. Administrasjonen vil senere komme til saker som de har tatt tak i forhold til utvikling av Norgescuper også i andre disipliner, og som også er i tråd med Langtidsplanen og Handlingsplanen i feltskyting. I denne omgang vil administrasjonen fremme forslag om endring av pkt. 3.4 Rangering i Skytterbokas vedlegg 3 Retningslinjer og regler for Norgescupen i skyting. Norgescupkomiteen foreslår at det ved poenglikhet kun blir omskyting for å avgjøre 1. plassen i NC. Ved omskyting rangeres skytterne etter resultat i omskytingen. Videre rangering ved like poengsummer avgjøres av plasseringen i det obligatoriske avslutningsstevnet. Punkt 3.4 i Skytterbokas vedlegg 3 Retningslinjer for Norgescupen endres til følgende: 3.4 Rangering: Rangeringen på hvert NC stevne skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. Ved poenglikhet i Norgescupen sammenlagt etter 6x35 skudd, foretas omskyting med mesterskapsomgang for å avgjøre 1. plassen. Ved omskyting rangeres skytterne etter resultat i omskytingen. Videre rangering ved like poengsummer avgjøres av plasseringen i det obligatoriske avslutningsstevnet. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

5 Sak 108/2013 NC i Stang og felthurtigskyting prøveordning 2014 Kurt Eirik Bekkevold og Roy Håkstad har fremmet forslag til Norges Skytterstyre om å gjennomføre en prøveordning med Norgescup i Stang og felthurtigskyting i De legger opp til to stevnehelger i 2014, èn på Østlandet og èn i Nord Norge. De vil gjennomføre tre stevner hver helg. NC komiteens kommentar NC komiteen er positiv til initiativet. I sammenheng med at det eventuelt gjennomføres en Norgescup i Stang og felthurtigskyting, bør det for senere år også vurderes å åpne for Norgescup i flere disipliner i DFS. NC komiteen vil likevel understreke at det for år 2014 må gjøres uten administrativ og økonomisk støtte fra NC komiteen. Administrasjonens drøfting Administrasjonen er som NC komiteen positiv til initiativet fra Bekkevold og Håkstad om å innføre en Norgescup for Stang og felthurtigskyting. Dette er også i tråd med Langtidsplanens punkt 9.4, som har som mål å gjøre disse disiplinene mer attraktive. En prøveordning med Norgescup i Stang og felthurtigskyting må også sees i sammenheng med et ønske om å utvikle de andre skytedisiplinene i DFS, herunder også feltskyting generelt. Etter søknad fra Kurt Eirik Bekkevold og Roy Håkstad, gir Norges Skytterstyre tillatelse til at det for 2014 blir arrangert en Norgescup i Stang og felthurtigskyting som en prøveordning i regi av initiativtagerne. Initiativtagerne skal selv være ansvarlige for planlegging, gjennomføring, administrasjon, resultatlister, premiering og økonomi for Norgescupen. Markedsføring av arrangementene skjer i samarbeid med Skytterkontoret. Etter gjennomføringen i 2014 skal ordningen evalueres. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 109/2013 Søknad fra LS 2014 om støtte til tribune finaleskyting stang/felthurtigskyting LS 2014 søker om refusjon av kostnader til leie av tribune finlaleskyting for Stang og felthurtigskyting LS Leiekostnaden utgjør etter søknaden kr , eks mva., ,50 inkl. mva. Det foreligger ikke annen dokumentasjon til søknaden, men arrangøren opplyser at søknaden baserer seg på innhentet tilbud fra samme leverandør som leverte tribune til LS LS 2014 innvilges kr i tilskudd til leie av tribune til Stang og felthurtig finaleskyting.

6 Habilitet Jens Sverre Knutsen ba om at styret vurderte hans habilitet i denne saken med bakgrunn i at han medlem av et av arrangørlagene i LS Norges Skytterstyre gjorde et enstemmig vedtak om at Knutsen var inhabil. Knutsen fratrådte under behandling av saken. Heidi Skaug fremmet følgende forslag: Søknad fra LS 2014 avslås. Heidi Skaug sitt forslag enstemmig vedtatt. Sak 110/2013 Budsjett 2014 Norges Skytterstyre vedtar enstemmig følgende budsjett 2014 for DFS: INNTEKTER Post Forslag Inntekter fra Budsjett Andre 2014 Tilskudd FD tilskudd Pr. midler Sum 2013 Tilskudd fra FD Andre tilskudd Omsetning salgsavdelingen Omsetning Norsk Skyttertidende Kontingent fra skytterlagene Momskompensasjon Arrangementsavgifter Landslotteriet Resultat finansposter Andre inntekter (Frifond) SUM INNTEKTER UTGIFTER OG KOSTNADER Forslag Dekkes av Budsjett Post 2014 Tilskudd FD Andre tilsk Pr. midler Sum 2013 Administrasjon: 1 Lønnskostnader Kontorhold Reiseutgifter Sum administrajon Arrangementer: 2 Landsskytterstevnet Nordisk Mesterskap Norgescupen i baneskyting NM i Skifelt og skogsløp Sum arrangementer Medaljer, premier, hedersbev

7 Driftstilskudd lavere org.ledd: 4 Til skyttersamlagene Til landsdelskretsene Sum driftstilskudd Anleggsavdelingen: 5 Ordinær anleggsvirksomhet Miljøpakkemidlene Sum anleggsavdelingen Utdanningsavdelingen Ungdom og rekruttering Ammunisjonsbidrag Felt og skifeltskyting, skogløp Informasjonsavdelingen SUM ORGANISASJONSUTGIFTER Kostnader salgsavdelingen Kostnader Norsk Skyttertidende Kostnader IKT tjenester lag/samlag Landslotteriet TOTALE KOSTNADER RESULTAT Av resultatet er kr budsjettert overskudd fra Landslotteriet, og skal brukes iht. lotteriets formål. Sak 111/2013 Landsdelskretsstevner medaljer og stjerner Norges Skytterstyre har tidligere tatt opp spørsmålet om praksis for utdeling av mesterskapsmedalje på landsdelskretsstevner, angjeldende klasse i baneskyting og 2. 5/V55 i feltskyting. Problemstillingen knyttes til at det er ulik praksis i landsdelskretsene når det gjelder tildeling av medalje til skyttere som tidligere har oppnådd denne i samme disiplin, men i en annen landsdelskrets. Det er således ønsket en avklaring på denne problemstillingen, slik at det blir lik praksis over hele landet.

8 Administrasjonens drøfting Intensjonen er at medaljer på Landsdelskretsstevner bare skal kunne vinnes en gang i hver disiplin. Senere skal man tildeles stjerne hver gang man oppnår kravet til medalje. Medaljer på landsdelkretsstevner er svært gjeve i DFS sammenheng, og det er også på denne måten feil at skyttere kan oppnå flere medaljer i samme disiplin fordi de har flyttet på seg. Dagens teknologi for registrering gjør det imidlertid mye lettere å holde oversikt på hva skytterne har oppnådd av tidligere medaljer og merker. Skytterbokas punkt og gis begge følgende tillegg som ny tredje setning; Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 112/2013 Reglement for felthurtigskyting Norges Skytterstyre ønsker en formell drøfting og godkjenning av Skytterboka pkt Felthurtig. Med bakgrunn i enkelte skytteres ukorrekte utgangsstillinger i felthurtigskyting, og etter tilbakemeldinger om at det måtte treffes tiltak, ble utgangsstillingen beskrevet mer konkret av administrasjonen. Herunder også med konsekvenser ved brudd på fastsatte regler. Bestemmelsene er satt inn i Skytterboka, men ikke tidligere behandlet av Norges Skytterstyre. Administrasjonen legger her frem bestemmelser til Skytterbokas pkt for godkjenning. Skytterboka pkt Felthurtigskyting gis følgende innhold: 1. Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk. Småen på maks 150m og 1 stk. 1/4 figur på maks 225m, alternativt 1/3 figur på maks 275m. På Landsskytterstevnet skal avstandene oppgis. 2. Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurene i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando ILD. 4. Utgangsstillingen er stående ved foten gevær, våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling.

9 Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert ILD. Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen: Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene. Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre. Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene. Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 o til side for det første målet. Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon. Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene. Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen. Våpenet skal peke skrått framover. Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/yttersiden av låret. Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ILD. 5. Skyttere som etter at det er kommandert KLAR benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter blir gitt en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren. 6. Disse regler gjelder også for klasse AG3 og HK416. Se pkt og pkt Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 113/2013 Regler for sanitet/førstehjelp DFS har pr i dag, med unntak av regelverket for skifelt og skogsløp med skyting, ingen sentrale regler eller krav mht. sanitet og førstehjelp i fbm. DFS sine arrangementer. Administrasjonens drøfting Det er i DFS generelt stor respekt og god kultur for bruk og behandling av våpen og ammunisjon. Gjeldende sikkerhetsregler og rutiner overlapper hverandre, slik at det må flere brudd på regelverket til for at en skyteulykke skal finne sted. DFS har vært forskånet fra alvorlige skyteulykker i mange år, og basert på dette er det også liten sannsynlighet for at det skal skje alvorlige ulykker som en følge av vådeskudd eller uaktsomhet med våpen i de nærmeste årene. Samtidig er DFS en organisasjon med så mye aktivitet at man langt ifra kan se bort fra at det vil kunne skje. Det skal her ikke underslås at det har vært hendelser som kunne gitt et alvorlig utfall, men våre sikkerhetsregler som overlapper hverandre har trolig forhindret dette. Ut fra sannsynlighet er det vel så viktig å være forberedt på de mer dagligdagse ulykker og hendelser. Slår man sammen tiden for alle som oppholder seg på en skytebane, eller på annet vis deltar i DFS sine aktiviteter gjennom et helt år, blir det til sammen et formidabelt antall timer på våre arenaer. Statistisk sett gir det betydelige muligheter for at det skal skje mindre eller større ulykker med slag, brudd, skrubb eller kuttskader i fbm. den alminnelige aktivitet som skjer i skytterlagenes regi med skyttere, publikummere og barn m.f. til stede.

10 Det er viktig at de krav og tiltak som vedtas er dekkende for DFS sin virksomhet, samtidig som de er så enkle at de lar seg gjennomføre uten å sette begrensninger på aktivitetene. Videre må det heller ikke være så store kostnader knyttet til anskaffelser og vedlikehold at lag ikke ser seg i stand til å gjennomføre pålagte tiltak. I den sammenheng kan det være aktuelt for DFS sentralt å tilby en relevant førstehjelpssats for plassering i skytterhus /anlegg. Det kan videre ses på mulighetene for å lage en standard kombinert beredskaps og førstehjelpsplakat eller oppslagstavle for DFS anlegg. Denne kan i så fall inneholde DFS kriseplan, nødplakat med stedsangivelse og koordinater, DFS sitt regelverk for sanitet, anleggseiers instruks for ansvar og skadestedsledelse inntil representanter for nødetater ankommer, samt gjeldende regler for behandling av respirasjonssvikt, hjertestans og brudd/sår/slag og skrubbskader (med muligheter for å bytte ut de deler som normalt endres). Kostnadene må dekkes av skytterlagene gjennom kjøp av materiellet. Tilbudene til skytterlagene bør også inneholde en mulighet for kjøp av hjertestarter til en gunstig pris. DFS sentralt ser på mulighetene for tilby en relevant førstehjelpssats som lagene kan kjøpe gjennom DFS, herunder kjøp av hjertestarter. Videre ses det på muligheter for å samle viktig beredskaps og førstehjelpsinformasjon i et felles oppslag med muligheter for enkelt å bytte ut informasjon som jevnlig må oppdateres. Skytterboka gis følgende nye punkt om sanitet: Sanitet Ansvar Det er skytterlagets ansvar at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert, samt de regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse Lege Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet Materiell Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag, brudd, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner Oppslag Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted i fbm. tilkalling av utrykningsenheter/legehelikopter Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

11 Sak 114/2013 Endringer i Skytterbokas vedlegg 1 skifelt og skogsløp med skyting Ett av tiltakene i DFS langtidsplan for pkt. 7,5 skifelt/skogsløp, sier at det skal vurderes endringer i konkurranseprogram med hensikt å øke aktiviteten. Utvalget for skifelt har tatt tak i dette og vurdert både regelverk og konkurranseprogram. Av de endringene/tiltakene SFU ønsker å gjøre i første omgang er følgende: Tillate bruk av 50 meter skyteavstand i lokale konkurranser Opprykks og nedrykksregler mellom senior B og senior A Presisering av regelverk vedr. senior kvinner Endring av klassestruktur for militære klasser SFUs drøfting Bruk av 50 meter skyteavstand 50 meter skyteavstand har vært benyttet flere steder i landet i mange år, både blant ungdom og voksne. Med skalerte skiver vil man kunne få omtrent samme vanskelighetsgrad som på finfelt. Bakgrunnen for at enkelte har valgt 50 meter er at man da kan benytte skiskytterbaner, som er i tilknytning til preparert løypenett. Det er således en enkel måte å arrangere på, og i mange tilfeller er dette den eneste måten å få gjennomført skifelt på. I Skytterboka står det ikke i klartekst at det ikke skal benyttes 50 meter, men det står finfelt og grovfelt, hvilket tilsier at man skal følge regelverket for disse øvelsene både med tanke på avstander og figurer/skiver. 50 meter er den avstanden som benyttes i skiskyting i dag. Det at man skal skille disse idrettene fra hverandre er et godt argument for å holde på regelverket slik det er i dag. SFU var samstemte i at de ønsker å endre regelverket slik at det kan benyttes skyteavstand på 50 meter i lokale konkurranser, det vil si samlagsstevner og lavere. Opprykks og nedrykksregler mellom senior B og senior A Dagens regelverk tilsier at de som er innenfor de beste 40% av klasse A+B i en individuell NM øvelse skal det påfølgende år tilhøre klasse A. SFU mener dette bør endres fra 40% til 1/3 (33%), ettersom det etter SFUs mening er litt for mange utøvere som deltar i klasse A sammenlignet med B. For eksempel deltok det i vinter 12 utøvere i senior A både på sprint og normal, mens det kun deltok 3 og 7 i B klassen. Under NM skogsløp på årets LS var det noen få flere påmeldte i klasse B enn i A. Bakgrunnen for at de ønsker å endre regelverket for opprykk og nedrykk er at det er ganske stor nivåforskjell mellom de beste utøverne og de nest beste. Det er derfor flere som føler de hører mer hjemme i B enn i A. Presisering av regelverk vedr. senior kvinner I mange år har det vært praktisert én klasse for kvinner senior, klasse senior A. I hht. Skytterboka er dette feil. SFU mener at det er riktig å fortsette med én klasse, ettersom deltakelsen i kvinneklassen ikke er større enn at dette er hensiktsmessig. De ønsker derfor å endre regelverket i hht. dette. Endring av klassestruktur for militære klasser Klassene for AG3 og HK416 er i dag delt inn i 3, AG3/HK416 1 (20 år og yngre), AG3/HK416 2 (21 54 år) og AG3/HK416 3 (55 år og eldre). Det hersker stor forvirring rundt denne klasseinndelingen, og

12 veldig få vet hvilken klasse de skal delta i. Erfaring tilsier også at det så godt som aldri er deltakere i den eldste klassen, og særdeles få i den yngste. SFU mener derfor det vil være fornuftig om man kun har én klasse for de med AG3 og én klasse for de med HK416, slik det praktiseres i de øvrige øvelsene i DFS. Administrasjonens drøfting Administrasjonen er enig i de endringsforslagene utvalget for skifelt har kommet med. Vedr. endring av klassestruktur for militære klasser så har administrasjonen vært i kontakt med Forsvaret v/ Vidar Lindstad Fossmo. Han mente at en slik regelendring ville være fornuftig. Skytterbokas kap V1, pkt Spesielle regler for lokale konkurranser, tillegges følgende: Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte feltfigurer. Skytterbokas kap V1, pkt Opprykk/nedrykk, endres følgende: Mannlige utøvere som er blant den 1/3 beste i én NM øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse senior A. Ved utregning av 1/3 grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn Skytterbokas kap V1, tabellene i pkt. 2.10, 3.10, 4.10, 4.15 og 5.10, tillegges følgende: Senior B (kun menn), samt Klasse HK416. Skytterbokas kap V1, tabellene i pkt. 2.10, 3.10, 4.10, 4.15 og 5.10, endres følgende: Klasse AG3 I, II og III endres til Klasse AG3. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 115/2013 Retningslinjer for DFS Frifond Organisasjon Norges skytterstyre vedtok i januar 2013 retningslinjer for tildelingen av Frifondmidler i DFS Dette må revideres årlig, og administrasjonen ønsker å vurdere nye punkt i prioriteringslisten mer knyttet imot langtidsplanen. Administrasjonens drøfting I 2013 ble det åpnet for å kjøpe ammunisjon til lagsaktivitet igjennom Frifondordningen. Dette er det en god del lag som har benyttet seg av, og må anses for en suksess. Det har vært en del spørsmål rundt hvordan denne ammunisjonsstøtten kunne benyttes, men dette går seg til. Administrasjonen mener at å ta inn et punkt om langtidsplanen i tildelingsprioriteringen så viser vi at den er viktig, og at det faktisk er den DFS som organisasjon skal jobbe og prioritere ut i fra.

13 Følgende tiltak godkjennes for tildeling av Frifond midler 2014: Aktivitet knyttet opp imot langtidsplanen. Innkjøp av utstyr til skyteaktivitet. Herunder våpen, skyteutstyr, etc. Ikke elektronikk, støvsugere etc. Utgifter til barn og unge med særskilte behov Miljøtiltak i regi av skytterlaget. Ammunisjon, støtte til kjøp av kaliber 22. og rekruttpatroner kal. 6,5, der samla søknadssum avgrenses til kr pr. skytterlag. Midlene skal nyttes til tiltak på lagsplan som eksempelvis instruksjon og opplæring, og kan ikke fordeles ut til enkeltskytteres egne aktiviteter. Retningslinjer for DFS Frifond Organisasjon 2014 Utfyllende retningslinjer fra DFS for tildeling av Frifond midler til skytterlagene. De overordnede retningslinjene fra LNU vil i tilfelle motstrid være bestemmende. Vedtatt i Norges skytterstyre sak 115/2013 den 7/ Formål Støtteordning for å øke aktiviteten i skytterlagene gjennom økonomisk bidrag. Frifondmidlene skal kun brukes til aktivitet eller tiltak som sikrer aktivitet for barn og unge under 26 år. Det gis ikke tilskudd til investeringer på bygningsmasse, grunnerverv, driftskostnader eller lignende. Utstyr som erverves til skytterlagene kan ikke videreselges eller avhendes på andre måter. Inntil 5 % av midlene kan brukes av sentralleddet til administrasjon av Frifond. 2. Målgruppe Frifond Organisasjon er en støtteordning til frivillige lag og foreninger som driver barne og ungdomsvirksomhet, herunder DFS. Støtteordningen er forbeholdt barn og unge under 26 år. 3. Kunngjøring DFS er ansvarlig for å kunngjøre Frifond midlene overfor sine skytterlag. Frist for dette er senest 1. februar i tilskuddsåret. 4. Kriterier for tilskudd til det enkelte skytterlag etter grunngitt søknad Det kan maksimalt søkes om kr. Søknadsfrist for skytterlagene til DFS er normalt 1. juni. Det enkelte skytterlag skal sende søknad på digitalt søknadsskjema på innenfor søknadsfrist. Skytterlagets antall medlemmer oppgis ut fra lagets årsmelding fra året før søknaden fremmes. Det er en forutsetning at skytterlaget, i henhold til DFS sine grunnregler 2 10, har et valgt ungdomsutvalg. Skytterlaget må ha minst 5 betalende medlemmer under 26 år, og en medlems kontingent på minimum 50 kr. Skytterlaget må ha levert årsrapport for grunnlagsåret for å kunne søke. Norges Skytterstyre vil før kunngjøring bestemmes hvilke områder som skal prioriteres under tildeling av midler for hvert år. For å få tildelt tilskudd må skytterlagene ha levert godkjent rapport for forrige års prosjekt(er) innen siste tidsfrist for rapportering.

14 DFS søker Frifond om tildeling med grunnlag i årsrapport, og får normalt svar på søknaden i løpet av juni. Tildeling gjøres så snart DFS har fått tilsagn fra Frifond. 5. Krav til søknaden Når et skytterlag søker om tilskudd skal søknaden inneholde følgende opplysninger: Antall tellende medlemmer under og over 26 år i grunnlagsåret. Det er ungdomsleder i laget som søker. Søknadssum. Konkret omtale av prosjektet (ene) det søkes støtte til. Fullstendig budsjett, der alle utgifter og inntekter, herunder inntekter fra andre enn Frifond, er spesifisert. Det blir ikke gitt støtte på grunnlag av budsjettposter som diverse eller uforutsette utgifter. 6. Sentral vurdering av søknader Et sentralt utvalg bestående av; Generalsekretær (DFS) Utdanningssjef (DFS) Ungdomskonsulent (DFS) Leder DFSU Søknader vil bli vurdert ut fra at det er begrensede midler i ordningen. De prioriteringene Norges Skytterstyre gir for tildeling i søknadsåret vil være retningsgivende for tildelingene. DFS kan kreve ytterligere dokumentasjon fra søker eller stille særskilte vilkår for tilsagnet for å sikre at tildelte midler blir brukt i tråd med disse retningslinjene. 7. Utbetaling av innvilget tilskudd Ved tilsagn om tilskudd vil skytterlaget få tilsendt et skriftlig tilsagnsbrev. Sammen med dette foreligger det også et akseptskjema, som skal returneres innen oppgitt tidsfrist. DFS utbetaler 100 % av tilsagnsbeløpet til skytterlaget under forutsetning av at DFS har mottatt akseptskjema fra søker. Dette vil skje fortløpende. Skytterlagene skal sende rapportskjema og dokumentasjon for utført tiltak innen gitt tidsfrist (normalt 1. mai året etter). Dersom rapportskjema ikke er returnert oppgitt tidsfrist, skal de tildelte midlene tilbakebetales. Som dokumentasjon menes kopi av alle nødvendige bilag (kvitteringer) innen fristen som sto i tilsagnsbrevet. Bilag skal inneholde navn, adresse og fødsels eller organisasjonsnummer til den som selger eller leverer en vare eller tjeneste, spesifikasjon av hva som ble solgt eller levert, dato for salg eller leveranse. Som bilag godkjennes ikke ordrebekreftelser, pakksedler eller nettbankutskrifter.

15 8. Klageadgang om tildeling eller avslag kan påklages til Norges Skytterstyre. Det gis likevel ikke klageadgang på vedtak om en reduksjon av søknadssummen der det ligger til grunn en lik prosentvis fordeling blant alle søkere. Skriftlig klage skal sendes Skytterkontoret senest 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 116/2013 Bidragssatser for feltskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting I 2013 og i foreløpig tildeling av midler over post 71 i Statsbudsjettet for 2014 har DFS fått tildelt omsøkte midler til post 18 feltskyting, skifelt og skogsløp med skyting. For 2014 forslås det en tildeling på kr til post 18, som er en økning på fra FD har gjennom fordelingen de siste to årene gitt tydelige signal på hvilke av våre prosjekter/aktiviteter som prioriteres, og feltskyting, Stang og felthurtigskyting, skifelt og skogsløp med skyting er blant disse. Administrasjonens drøfting Bidragssatsene for de nevnte aktivitetene har vært de samme i mange år. Dette er arrangementer som krever relativt mye innsats fra arrangørene, og som ofte kommer dårlig ut økonomisk. Selv om DFS har en utfordrende økonomisk situasjon er det også slik at tildelte prosjektmidler ikke kan flyttes til andre prosjekt eller drift uten departementets godkjennelse. Motsatt kan midler fra drift benyttes til styrkning av prosjekter som har/får manglende finansiering. Langtidsplanen pkt. 7.5 og handlingsplan for feltskyting legger opp til en større satsing på de nevnte aktivitetene. Et viktig insitament for å skape mer aktivitet kan være å øke bidragssatsene litt, og såldes vise at disse aktivitetene er viktige for DFS. Nå har vi en mulighet til å gjøre en liten oppjustering innenfor budsjettrammene. Samtidig ønsker vi å forenkle bidragsordningene noe, slik at det blir samme satser for feltskyting og skifelt/skogsløp.

16 Norges Skytterstyre godkjenner følgende nye bidragssatser for feltskyting, skifelt og skogsløp med skyting: Type / Aktivitet Tilskudd Feltskyting stevner på samlagsnivå eller høyere nivå, min. 30 Kr skudd grovfelt pr stevne Stang og felthurtigskyting på samlagsstevner (begge øvelser, Kr halveres dersom bare en av øvelsene gjennomføres) Skifelt og skogsløp med skyting pr øvelse Kr Landsdelskretsstevne skifelt og skogsløp med skyting pr øvelse Kr NM Skifeltskyting (samlet for alle øvelser) Kr NM Skogsløp med skyting på LS Kr NM Skogsløp med skyting, sprint og stafett (samlet) Kr Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 117/2013 Prosess Norsk Skyttertidende I styremøte sak 102/2013 gjennomførte Norges Skytterstyre en drøfting om Norsk Skyttertidende i framtid. Dette også med bakgrunn i at den nåværende redaktøren i NST etter planen ville gå av som pensjonist i løpet av høsten Den arbeidskrevende situasjon på Skytterkontoret har medført at generalsekretæren har bedt redaktøren om å arbeide videre fram til vinteren Redaktøren har sagt seg villig til dette. Administrasjonen har således vunnet noe tid om de strategiske beslutninger som må tas om organisering av NST i framtid. Saken vil tas opp igjen våren I sak angående prosess med organisering av NST i framtid, tar Norges Skytterstyre til etterretning administrasjonens plan om videre fremdrift. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

17 Sak 118/2013 Merkestiger i DFS I sak 21/2013 angående Forsvarsmerket ble følgende vedtak fattet: 1. Dagens ordning for Forsvarsmerket opprettholdes. 2. DFSU bes om å gjøre en gjennomgang av alle merker som er knyttet til ungdomsklassene Administrasjonens drøfting Poenget med ferdighetsmerker er at de skal være aktivitets og rekrutteringsfremmende i et flerårig perspektiv. Viktig er det videre at merkene fungerer som motivasjon for nybegynnere også i de påfølgende år etter at de er rekruttert. Dette er normalt skyttere som ikke er så vant til å hente ut premier. At man i starten av påbegynt merkestige årlig sitter igjen med et konkret merke eller tilsvarende synes viktig for å opprettholde interessen. Det er ønskelig å gjøre en samordning og forenkling av merkestigene for de forskjellige merker i DFS. Dette for å øke både skytternes og lagenes forståelse for merkesystemet, og at det på den måten skal bli et bedre rekrutteringsfremmende tiltak med en utholdende effekt. En samordning vil samtidig medføre at det for noen merker vil gi betydelige endringer i merkestigen. Av dagens merker som bør omfattes av en slik samordning er; Dugleiksmerke ungdom, Dugleiksmerke senior, Skifeltmerket og Forsvarsmerket. Norma merket er finansiert av ammunisjonsleverandøren Norma AS, og slik sett ikke DFS sin eiendom. Det synes ikke aktuelt å foreslå endringer for dette merket. Skytternåla slik den skal benyttes i dag deles primært ut til ungdomsskyttere og nybegynnere. Det synes imidlertid som det er få lag som benytter seg av dette merket i rekrutteringsarbeidet. DFSU har uformelt drøftet ønsket om en ferdighetsgradert premiering som er overkommelig, og med en stige som motiverer for å prøve å nå neste nivå. I den sammenheng kan man opprette Skyttermerker som deles ut når man oppnår 200, 210, 220, 230,240, 245 og 250 poeng. Dette kan være et bedre alternativ som erstatter Skytternåla, eventuelt kommer i tillegg. Eksempelvis kan alle skyttermerkene ha samme valør, men at de er preget med de forskjellige poengsummene for å identifisere nivåene. Videre kan ordningen være slik at merkene kjøpes gjennom Skytterkontorets salgsavdeling, og helst slik at lagene har disse på lager for umiddelbar utdeling. Det bør videre være svært romslige krav knyttet til hvordan lagene benytter Skyttermerkene. Iht. Skytterboka er det Skyttertinget som har kompetanse til å innføre eller fjerne merker. Om Skytterstyret ser på dette forslag som en endring kan de ha myndighet til å gjøre vedtak. Men det kan være at en sak til Skyttertinget om merker og merkestiger vil bevisstgjøre samlagene og skytterlagene på merkeskytingene og føre til større interesse. Når det gjelder stjerner til ferdighetsmerker bør et benyttes gylte enhetsstjerner, herunder en variant med nål for å feste i medaljebånd og en annen for å feste på plaketter. Av alle ferdighetsmerker er det sterkest tradisjoner knyttet til Dugleiksmerkeskytingen. Dugleiksmerkestatuetten bør derfor beholdes selv om ingen av de andre ferdighetsmerkene foreslås med noe tilsvarende. Dagens ordning for dugleiksmerker er slik at man kan starte direkte med gullmerke. Her bør denne skytingen tilpasses de øvrige merker slik at man må starte med bronse og deretter sølv før man kan oppnå gull. Videre bør ordningen med diplomer til Dugleiksmerket fjernes da dette er en upraktisk premiering som medfører mye ekstraarbeid, i tillegg til at mange trolig ikke verdsetter diplomer i dag like høyt som tidligere.

18 Behandling i DFSU: DFSU anbefaler Norges Skytterstyre å vedta administrasjonens forslag til ny samordna merkestige for ferdighetsmerker i DFS. 1. Dagens ferdighetsmerker samordnes slik at de får følgende identiske merkestige: Ganger man klarer gullkravet Dugleik ungd. Dagens regelverk Dugleik Forsvarsmerket seniorer Skifeltmerket Ny samordna merkestige B/S/G B (S/G) Bronse Bronse Bronse S/G S (G) Sølv Sølv 1 G G Gull Sølv Gull 2 Medalje 3 3 års med. Gull Stjerne 4 Stjerne Stjerne 5 Stjerne Plakett Stjerne 6 Stjerne 5 års med Stjerne 7 Stjerne Stjerne 8 Stjerne Skif. med Plakett. * 9 Stjerne 10 Krus 11 Plakettstjerne 12 Stjerne 13 Plakett 14 Plakettstjerne 15 Stj.+ Statuett Statuett, kun Dugleiksmerket Plakettstjerne 18 Statuettstjerne Plakettstjerne 21 Statuettstjerne Plakettstjerne 24 Statuettstjerne 25 Fat Fat Fortsatt stjerne til plakett hvert 3. år. Skjold etter 50 ganger gylt. Fortsatt statuettstjerne hvert 3. år. Diplom hvert 5. år. Skjold etter 50 ganger gylt * Stjerne i stedet for plakett hvert år i fortsettelsen for Dugleiksmerke ungdomsskyttere

19 2. Administrasjonen får fullmakt til å innarbeide endringene i regelverket. 3. Skyttermerket erstatter Skytternåla med virkning fra Forslag til utforming av nye merker/medaljer, plaketter og stjerner etc. vil bli forelagt Norges Skytterstyre i løpet av 1. kvartal 2014 for godkjenning. Olav K. Vaaje fremmet følgende forslag: 1. Skytternåla endrer navn til «Skyttermerket» og gis ny utforming med virkning fra «Skyttermerket» skal tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng. 3. Forslag til utforming av Skyttermerket vil bli forelagt Norges Skytterstyre i løpet av 1. kvartal 2014 for godkjenning. Olav K. Vaaje sitt forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vaaje, Ivarrud, Gjerstad, Meland, Skaug og Knutsen stemte for Vaaje sitt forslag. Lystad stemte for administrasjonen sitt forslag. Sak 119/2013 Søknad om opptak av nytt skytterlag Polarsirkelen skytterlag Saken om opptak av Polarsirkelen skytterlag kommer til 3. gangs behandling i Norges Skytterstyre. Første gang behandling var i sak 54/2013, der Rana feltskytterlag søkte om opptak som nytt skytterlag i DFS. Rana skyttersamlag innstilte på å avslå søknaden, hovedsakelig begrunnet med at det ikke er noe som tilsier at opptak av et nytt skytterlag vil fremme utviklingen av skyttersporten i Rana skyttersamlag og gi høyere aktivitet. Skytterstyrets vedtak i sak 54/2013: Styret ser positivt på søknaden. Det må imidlertid søkes om et annet navn med betegnelsen «skytterlag». Søkeren må også redegjøre for nødvendigheten av et nytt lag i området, satt opp mot å gå inn i et eksisterende lag. Styret tar endelig stilling til søknaden når nye opplysninger foreligger. Etter litt korrespondanse mottok Skytterkontoret revidert søknad om opptak av nytt lag nå med navnet Polarsirkelen skytterlag. Skytterlaget fulgte opp styrets vedtak og sendte en redegjørelse for hvorfor de mente det er nødvendig med et nytt skytterlag i området. Revidert søknad ble sendt over til Rana skyttersamlag med forespørsel om uttale. Skyttersamlaget opprettholdt sin innstilling med at de ikke ser behov for å opprette et nytt skytterlag.

20 Skytterstyrets vedtak i sak 101/2013: Polarsirkelen skytterlag må dokumentere: 1. Hvordan de planlegger sin virksomhet med tanke på: a) Baneskyting egen bane eller leie annen bane b) Feltskyting har man planer om å bruke det areal/de avtaler som Røvassdalen skytterlag bruker, eller er det andre områder som planlegges brukt c) Innendørs egen bane eller leie hos andre 2. Det må også redegjøres for hvilke ressurser man besitter som tilsier at det nye skytterlaget vil klare å nå sine mål. Vi ber samtidig om at skytterlaget vurderer et lagsnavn med en mer presis geografisk tilhørighet. Polarsirkelen skytterlag har sendt utfyllende tilsvar på styrets oppdrag. De har ikke dokumentert tilsvar med eksempelvis intensjonsavtaler. Administrasjonens drøfting Etter pkt må laget ved opptak i DFS oppfylle følgende betingelser: Dokumentere å ha minst 10 medlemmer Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Norges Skytterstyre har kompetanse til å godkjenne opptak av nytt skytterlag i DFS selv om samlagets innstilling er negativ. Søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter de to første strekpunkt. For strekpunkt tre har Norges Skytterstyre gjennom vedtak i sak 101/2013 bedt om ytterligere dokumentasjon for å kunne gjøre en endelig vurdering av om Polarsirkelen skytterlag skal opptas i DFS. Skytterlaget har sendt utfyllende tilsvar til styret. Administrasjonen har vurdert skytterlagets tilsvar opp mot vedtak i sak 101/2013. Det er ikke vedlagt dokumentasjon utover tilsvar. Kort oppsummert er svarene skytterlaget gir og administrasjonens vurdering av disse slik: 1. Hvordan de planlegger sin virksomhet med tanke på: a) Baneskyting egen bane eller leie annen bane Planlegger å leie utendørs bane med annet skytterlag. Laget har ikke avtaler per dato. De gjentar ellers at opprettelse av nytt lag er eneste farbare vei for å komme videre med skyttersporten. Administrasjonen er enig med søker i at det ikke er uvanlig å leie annen bane, mange skytterlag har samarbeidsavtaler eller leier skytebaner med andre skytterlag. b) Feltskyting har man planer om å bruke det areal/de avtaler som Røvassdalen skytterlag bruker, eller er det andre områder som planlegges brukt

21 Har etter tilsvar stående tilbud fra flere store grunneiere i bekvemmelig nærhet med passende terreng, helt ukontroversielt for både de eksisterende skytterlag. Har ikke planer om å trenge seg på Røvassdalen skytterlags feltområder. Ingen avtaler per dato. c) Innendørs egen bane eller leie hos andre Polarsirkelen skytterlag har gitt seg selv to år på å skaffe /leie seg tilgang på egnede lokaler i byen eller bynært beliggende. Ingen avtaler per dato. 2. Det må også redegjøres for hvilke ressurser man besitter som tilsier at det nye skytterlaget vil klare å nå sine mål. Vi ber samtidig om at skytterlaget vurderer et lagsnavn med en mer presis geografisk tilhørighet. Mener å ha solide ressurser til å drive det nye skytterlaget. Tilsvar er en historisk oppsummering av skytterlagets kompetanse, som er mer enn tilstrekkelig for å kunne drive et skytterlag. Lagsnavn: Laget opprettholder Polarsirkelen skytterlag som navn. Mener at navnet har en god geografisk tilhørighet, og at det finnes eksempel på skytterlagsnavn med mindre geografisk tilknytning. Administrasjonen har ikke kommentarer til dette, og mener at navnevalget må kunne godkjennes. Skytterlagets tilsvar avsluttes med at laget ønsker vi å bidra til det motsatte og dermed økt oppslutning om og fremgang for DFS aktiviteten både lokalt og regionalt. Konklusjon Prinsipielt mener administrasjonen at når samlaget anbefaler å avslå en søknad om opptak veier det tungt i forhold til styrets behandling av saken. I denne saken forholder administrasjonen seg til styrets vedtak i de to foregående sakene. Styret har vurdert med samlagets innstilling i saken, og er uenig i denne. Det er fastslått at styret har kompetanse til å godkjenne søknad om opptak av nytt skytterlag selv om samlagets innstilling er å avslå søknaden. Polarsirkelen skytterlag har svart opp styrets vedtak om ytterligere redegjørelser og dokumentasjon (her egendokumentasjon). Administrasjonen legger i sin anbefaling til grunn at skytterlaget har svart tilfredsstillende på styrets forespørsel om ytterligere dokumentasjon. De har ikke inngått avtaler, og kan således ikke dokumentere tilsvar utover det de skriver. Med bakgrunn i en samlet vurdering av saken og tilsvar fra Polarsirkelen skytterlag anbefales det å godkjenne søknad om opptak som nytt skytterlag i DFS. Polarsirkelen skytterlag godkjennes som nytt skytterlag i DFS, med virkning fra Oddbjørn Meland fremmet følgende forslag: Polarsirkelen skytterlag godkjennes ikke som et skytterlag i DFS. Administrasjonens forslag vedtatt med 4 mot 4 stemmer. Vaaje, Gjerstad, Knutsen og Ivarrud

22 stemte for administrasjonens forslag, mens Skaug, Meland, Lystad og Raabye stemte for Meland sitt forslag. Administrasjonens forslag vedtatt med presidentens dobbeltstemme. Sak 120/2013 Tildeling av hederstegn Norges Skytterstyre vedtok tildeling av hedersbevisning. et er ført i B protokoll. Meldingssaker 1. Status Gjennomgang av DFS framtidige forsvars og samfunnsrolle 2. Status LS 2014 Sandnes 3. Status LS 2015 Lesja 4. Rapport NC Sluttrapport LS 2012 Voss 6. Sammenslåing av skytterlag 7. Merknad fra Harald Valved til protokoll styremøte oktober Sammendrag evalueringer RS 9. Sammendrag evaluering kurs stang/felthurtigskyting for kvinner 10. Takkebrev fra Arnt Orholm 11. Status skytebaneregister 12. Orientering om prosess forslag til nye støyretningslinjer for skytebaner 13. Prolongering av avtale om arenaproduksjon til LS 2014