Lokaliteten Gullaugtjønna (utv) inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på 6755 daa.

Transkript

1 Gullaugtjønnberga utvidelse ** Referanse: Vatne S Naturverdier for lokalitet Gullaugtjønnberga utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Melhus Inventør: SVA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (6760 daa) Areal: 6755 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokaliteten Gullaugtjønnberga utvidelse har blitt kartlagt i forbindelse med frivillig vern i 2017 på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger i Trøndelag,sør i Melhus kommune, ca 5 km sørvest for Hovin, mot grensa til Midtre Gauldal kommune, og er på 6755 dekar, mellom 365 og 580moh.. Terrenget er hovedsakelig slakt sørvendt og småkupert, med hyppig veksling mellom skog, myrflater, snaufjell og noen tjern. Vestre del domineres av lave fjellrygger, med bratte, nordøstvendte bergskrenter og kløfter. Området ligger i svakt oseanisk seksjon, mellomboreal vegetasjonssone. Berggrunnen består av grønnstein, med et tynt, usammenhengende dekke av myr og morene, som bare stedvis gir utslag med rikere vegetasjon. Det grenser mot noen nye hogstflater i sørvest, og en vei i nordøst, men er ellers i stor grad omgitt av gammelskog og myrområder, deriblant Gullaugtjønnberga naturreservat i sør. Omkring halvparten av lokaliteten består av intakt, høyereliggende gammel gran- og furuskog nesten helt upåvirka nyere inngrep, og ellers mye myr og snaufjell. Det er litt innslag av bjørk. Eldre gjennomhogster har hatt stor betydning, men varierer en del innad i lokaliteten. Lavproduktiv, glissen gran- og furufjellskog er vanlig opp mot tregrensa, mens mer kompakt høyereliggende skog finnes på lokalt gunstige plasser, inkludert litt på middels og høy bonitet. 10 kjerneområder med gammelskog er registrert, deriblandt et par relativt store områder med B-verdi og ett med A-verdi. I en del av kjerneområdene er det bra innslag av biologisk gamle bartrær, gadd, og en del variasjon i kvalitet av læger, inkludert svært gamle gran og furu, tørrgraner/kelogadd og læger dannet av slike. Matriksareal har ofte innslag av restelementer, og kan være vanskelig å skille fra kjerneområdene. Hittil er 13 rødlistearter registrert, deriblandt 4 sårbare lavarter og den sterkt trua billa Bius thoracicus. Det mest lavtliggende og produktive skogområdet (kjerneområde 10) har klart høyest artsmangfold, og i tillegg litt innslag av rike vegetasjonstyper, deriblant den nær trua naturtypen høystaudegranskog i mindre partier. Arronderinga er nokså god, men det er uheldig at deler av verdifulle kjerneområder og funn av sterkt trua billearter ligger utenfor tilbudsområdet i sørvest. Det er potensial for utvidelse i flere retninger. Lokaliteten vurderes å være regionalt verneverdig (**). Sett som utvidelse av Gullaugtjønnberga naturreservat, vil det medføre tredobling av arealet, og tilføre mer av tilsvarende verdier. Undersøkelser av rødlista biller vil kanskje gi grunnlag for å øke totalverdien. I henhold til Framstad m.fl. (2017) oppnår lokaliteten middels grad av på artsmangfold og kombinasjonen av gammel skog, rike skogtyper og skog på høy og middels bonitet (generelle mangler). Samlet sett vurderes den å oppnå lav-middels grad av. Lokaliteten har middels grad av på artsmangfold og generelle mangler, men dekker i liten grad andre mangler. Samlet sett vurderes den å oppnå lav-middels grad av. Feltarbeid Feltarbeidet blei utført , og av Steinar Vatne. Store deler av området, inkludert både sentrale partier og ytterkanter blei befart, og det var ellers greie forutsetninger for avstandsvurderinger i kikkert. Verdifulle skogområder er i høy grad fanget opp, mens det er fortsatt mulighet for at noen mindre arealer gjenstår. Artsmangfoldet av lav og vedboende sopp antas å være godt kartlagt, mens områdets verdi for vedboende insekter er mangelfullt dokumentert. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær alle dagene, noe som gav gode forhold for registrering. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten Gullaugtjønna (utv) inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på 6755 daa. Tidligere undersøkelser Søndre del av området, nær kommunegrensa, er tidligere kartlagt av Ingerid Angell-Petersen i forbindelse med skogvernundersøkelser i Sør-Trøndelag (Angell-Petersen 1988, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999), og sist av Geir Gaarder i forbindelse med revidering av gamle skoglokaliteter (Gaarder m.fl. 2017), og to av disse lokalitetene ligger innenfor undersøkelsesområdet (gammel granskog og rikmyr). Det er gjennomført MiS-kartlegging i kommunen, med tilsammen 13, delvis overlappende figurer innen området (de fleste av typen gamle trær, og ellers et par med rik bakkevegetasjon og liggende død ved).

2 Arskart viser også flest artsregistreringer i søndre del, deriblandt noen rødlista lavarter og kjuker, og noen rikmyrsplanter. I tillegg er det relevante funn av rødlista biller er registrert rett sør og sørvest for undersøkelsesområdet, bla. registrert i fbm. frivillig vern i 2015 (Olberg 2016). Beliggenhet Lokaliteten ligger sør i Melhus kommune, ca 5 km sørvest for Hovin, langs fjellområdet Skarvan og et stykke østover. Det grenser mot Midtre Gauldal kommune, og naturreservatet Gullaugtjønnberga (VV ) i sør. Naturgrunnlag Topografi Området ligger i et hovedsakelig slakt sørvendt, småkupert landskap med lave fjellrygger, glissent tresatte knauser, med hyppig veksling mellom glissen fjellskog og myrflater og noen små til mellomstore tjern. Noen bratte, hovedsakelig nord- og østvendte bergskrenter og kløfter (ulike himmelretninger), og bekkedalen langs Ræa bidrar til større topografisk variasjon i landskapet. Området ligger mellom 365 moh. nede i bekkedalen til Ræa til 583 moh. mot toppen av Høgskarven. Geologi Berggrunnen består av grønnstein, og er for en stor del dekka av torv og myr, og et tynt, usammenhengende morenedekke, og ellers åpent berg (NGU 2018). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (6760 daa). Området ligger i svakt oseanisk seksjon, mellomboreal vegetasjonssone. Klima Det meste av området ligger høyt i landskapet og er nokså eksponert. Små partier med høy, stabil luftfuktighet, f.eks. langs bekkedalen til Ræa og nord- og østvendte bergvegger. Artsmangfoldet i sistnevnte antyder litt kontinentalt preg. Vegetasjon og treslagsfordeling Fastmarka domineres av granskog, furuskog og blandingsbarskog med litt innslag av bjørk. Sjelden finnes også litt selje og rogn. Stort sett er det uproduktiv og lavproduktiv fjellskog, samt litt middels og høyproduktiv skog i sørvest langs Ræa. De vanligste grunntypene er blåbærskog og bærlyngskog og svak lågurtskog, og rike skogtyper er uvanlig. I små partier, ofte i overgang mot rik-intermediær myr/myrskog, finnes svak lågurt bærlyngskog og lågurtskog (ett sted med litt kulturmarkspreg). Høystaudegranskog (NT) finnes i mindre kildepåvirka partier langs Ræa og bergveggene vest for Hågåskarvan, med overganger mot lågurtskog. Ellers noen rike kildepregede granskogspartier langs Ræa. I rik rasmark og rike berg øst for Hågåskarvan finnes bl.a. taggbregne, liljekonvall, rødsildre, harerug, bergfrue, grønnburkne, dvergjamne, kattefot og markjordbær. En del myr (kanskje over 50%) inngår i lokaliteten, men lite av dette er kartlagt. Rikmyr finnes spredt, mens intermediære og fattige typer dominerer. I rikmyrlokaliteten Svarttjønnåsen nord (BN i Naturbase) nevnes bl.a. stortveblad, breiull, gulstarr, svarttopp, fjellfrøstjerne, skogsiv, jåblom, bjønnbrodd, sveltull, skavgras, fjelltistel, brudespore (1 eks) og hvitmaure, og slike forekommer også på rikmyr ellers i området. Skogstruktur og påvirkning Skogen i lokaliteten består av intakt, gammel gran- og furuskog som i svært liten grad er påvirka av skogbruk i nyere tid, uten påvirkning av moderne bestandsskogbruk. Eldre hogstpåvirkning har imidlertid vært ganske omfattende, trolig en del gjennomhogster fram til litt utpå 1900-tallet (langs Ræa og stedvis omkring Vollavollen), mens en del arealer også har stått i fred i 150-, kanskje oppmot 200 år i høyereliggende strøk. Det er ofte overvekt av gamle og halvgamle trær, og varierende innslag av overstandere. I høytliggende, lavproduktive områder (som utgjør det aller meste av arealet) er typisk glissent tresatt. Her har den eldste granskogen spredt til lokalt middels stor andel av grove kvistrike koniske graner og grove gadd, høystubber og læger dannet av slike. Overgrodde og sterkt nedbrutte læger virker noe underrepresentert. Elementer av gammel furuskog er mer ujevnt fordelt i området, og furuskogen virker generelt sterkere påvirka av eldre gjennomhogster, selv helt opp mot tregrensa. Spesielt sentrale deler omkring Møssmørbekken, med mange små furukoller har moderate til middels store mengder av biologisk gamle furuer, kelogadd og -læger og det foregår litt nydanning av slike, selv om det åpenbart er svak kontinuitet i død furuved (eller muligens kan bli kontinuitetsbrudd over tid). I lia vest for Storgyllvatnet blei det sett noen gamle brente furustubber og læger, som vitner om skogbrann for lang tid tilbake. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gullaugtjønnberga utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Vollavollen nordvest Areal: 36,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Vollavollen og Høgskarven, ca 6,5 km øst for Hovin. Den omfatter glissen barskog øst for kolle 503 i et noe vekslende terreng. Den er avgrensa mot myr i nordøst, men det er ellers uklare grenser mot annen gammel barskog med færre gammelskogselementer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Barblandingsskog med gammel høyereliggende granskog (70%) i mosaikk med gammel høyereliggende furuskog (30%). Noe myr og bergknauser er inkludert av arronderingsmessige årsaker. De vanligste grunntypene er blåbærskog og bærlyngskog, ofte i en mosaikk med intermediær myr, lyngskog og partier dominert av gras (smyle-sølvbunke). Bruk, tilstand og påvirkning: Tatt i betraktning svært glissen, lavproduktiv skog forekommer gammelskogselementer av først og fremst gran, men også furu, relativt hyppig i form av gamle, seinvokste trær, læger og gadd. Alle nedbrytningsstadier er tilstede, men sterkt nedbrutte læger er fåtallige. Trolig nokså god kontinuitet i død granved, men noe svak for furu. Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: Gråsotbeger (VU) på to grantrær, gubbeskjegg (NT) svartsonekjuke (NT). Noe potensial for flere krevende vedsopp, kanskje også vedlevende insekter. Del av helhetlig landskap: Gammel gran og furuskog er vanlig i området, og flere store naturtypelokaliteter er registrert i samme forbindelse. Verdivurdering: Vurdert som gammal granskog oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, artsmangfold og tilstand, og lav på rikhet. Samlet sett vurderes den som viktig-b. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til gammelskogselementer, og skjøtsel er ikke nødvendig for å utvikle verdiene. All hogst, og spesielt flatehogst, vil være negativt for naturverdiene. 2 Høgskarven sør Areal: 16daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsida av Skarvan, ca 6 km øst for Hovin, langs en bratt, nordøstvendt skrent. Den grenser mot myr og annen eldre skog i nordøst og gammel barskog i sørvest (usikker avgrensning her). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel, høyereliggende granskog (100%). Bergvegger finnes langs hele lokaliteten. Mosaikk av blåbærskog og svak lågurtskog med overganger mot rik-intermediær myrkant, og et par små partier med lågurtskog og høystaudegranskog (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Høye, nord- og østvendte bergvegger og små kløfter medfører høy, stabil luftfuktighet i skogen og bergveggmiljøer. rasprega skog/beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: To av bergveggene hadde store forekomster av kort trollskjegg (NT) og randkvistlav, og et par rødsporesopper blei sett ved bergrota. Ellers ett funn av trollsotbeger (VU), liten klubbesopp på barmatte og rikelig med gubbeskjegg (NT). Trolig potensial for krevende vedlevende sopp og kanskje insekter. Del av helhetlig landskap: Gammal høyereliggende barskog er vanlig i området, og flere naturtypelokaliteter er kartlagt i samme forbindelse. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse og rikhet, og middels vekt på artsmangfold og tilstand. Samlet sett får den verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til gamle trær, dødved og bergvegger og det er ikke behov for skjøtsel for videre utvikling. Hogst vil ha negativ påvirkning på naturverdiene, spesielt flatehogst eller lignende. 3 Møssmørbekken nord Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 154,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Skarvan og Vollatjønna, sør i Melhus kommune. Den består av flere små grunnlendte koller og myr, og er grovt avgrensa mot annen gammel/eldre barskog (litt mer påvirka av eldre hogster i øst) og myrflater. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende barskog med verdier knytta til både furu og gran, men dominans av furu. Ellers litt bjørk. Fattige grunntyper er vanligst (blåbærskog, bærlyngskog, lyngskog) og enkelte tegn på svak lyng lågurtskog, med bl.a. kattefot. Det inngår også en del myr/myrskog, bl.a. rik myrkant med gulstarr, blåknapp, dvergjamne, hvitmaure mm. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel plukkhogstprega barblandingsskog, med noe hogstpåvirkning de siste 200 år. Det er god alders-

4 spredning, med overvekt av eldre og halvgamle furuer. Biologisk gamle furu og gran finnes jevnt over, men virkelig gamle furuer virker undererepresentert, og hogststubber etter slike finnes spredt. Tatt i betraktning lav produktivitet finnes middels store mengder gamle læger og gadd av furu og litt av gran, bla. en del dannet av svært gamle trær (restelementer). Det er nydannelse av furugadd- og læger, men oftest av mindre dimensjoner. Trolig svak til middels kontinuitet i død ved i landskapet. Artsmangfold: Påviste arter var gråsotbeger (VU) på furugadd og ellers skrukkelav, hyllekjuke og duftskinn på gran. Gubbeskjegg (NT) finnes på begge treslag. Potensial for flere krevende arter (lav, vedsopp). Del av helhetlig landskap: Gammal høyereliggende barskog er vanlig i området, og flere naturtypelokaliteter er kartlagt i samme forbindelse. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse, lav vekt på rikhet, og middels vekt på artsmangfold og tilstand. Samlet sett får den verdi B-viktig, uansett om den vurderes som gammel granskog eller gammel furuskog. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel naturskog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 4 Møssmørbekken sør Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 173,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Lokaliteten overlapper i noen grad med en MiS-figur. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger litt sørøst for Skarvan, sør i Melhus kommune. Den består av et småkupert landskap med furukoller i mosaikk med myr. Den er avgrensa mot myrflater og litt mer påvirka skog på flere kanter, men det er sjelden klare skiller mot annen furuskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende furuskog med litt innblanding av gran og bjørk. Vanlige grunntyper er blåbærskog, bærlyngskog og lyngskog. Noe fattig myr og furumyrskog (ca 20% av arealet) inngår av arronderingsmessige årsaker. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirka av hogst i de siste 150 åra. Halvgamle furuer dominerer, men det er moderat til middels godt innslag av biologisk gamle furuer, kelogadd, og grove furulæger. I tillegg enkelte gamle, vridde og koniske graner og død ved dannet av slike. Spor etter brann blei sett oppover stammen på ei slik gran. Artsmangfold: Furuplett (NT) blei funnet to steder og ellers er det litt gubbeskjegg (NT). Potensial for flere krevende lavarter og vedboende sopp. Kanskje også krevende insekter i død ved. Del av helhetlig landskap: Gammal høyereliggende barskog er vanlig i området, og flere naturtypelokaliteter er kartlagt i samme forbindelse. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse, lav-middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand. Samlet sett får den verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel naturskog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 5 Rækroken BMVERDI: C Areal: 9,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Litt overlapp med MiS-figur. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten liggerpå sørsida av bekken Ræa i en nordvendt skråning, sør i Melhus kommune. Den er avgrensa mot bekken i nord, myr i vest og ellers noe grovt mot annen gammel skog i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog, grunntype bærlyngskog. Sparsomt innslag av bjørk Bruk, tilstand og påvirkning: Aldersfaseskog med en del gamle overstandere og sterkt nedbrutte læger. Moderate mengder av relativt ferske læger og høystubber. Artsmangfold: Gubbeskjegg (NT) er vanlig, og det blei ellers sett spor etter tretåspett på en del trær. Flere gamle læger med typisk råtestruktur etter svartsonekjuke (NT). Svakt potensial for flere rødlistearter. Del av helhetlig landskap: Gammal høyereliggende granskog er vanlig i området, og flere naturtypelokaliteter er kartlagt i samme forbindelse. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse, artsmangfold, tilstand og rikhet. Samlet sett får den verdi C- lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 6 Damkosa Areal: 29,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Litt ovelapp med MiS-figur. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en skogkledt rygg mellom Svekjølen og Storgyllvatnet øst for Skarvan.

5 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog, med grunntyper bærlyngskog og blåbærskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: Gråsotbeger (VU), duftskinn og svartsonekjuke (NT). Sistnevnte er trolig litt vanlig (en del læger med typisk råtestruktur). Noe potensial for flere rødlistearter. Del av helhetlig landskap: Gammal høyereliggende barskog er vanlig i området, og flere naturtypelokaliteter er kartlagt i samme forbindelse. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse og rikhet, middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand. Samlet sett får den verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel naturskog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 7 Skarvan vest Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: C Areal: 7,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsida av Skarvan, nær opp til tregrensa, i et hovedsakelig vestvendt terreng, sør i Melhus kommune. Den er avgrensa mot myr i sør og ellers mot mindre strukturrik gammel barskog (uklare grenser her). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende fjellbarskog med verdier knytta til både gran og furu, men det er litt høyere innslag av furu. Grunntypen bærlyngskog er vanligst, som ofte går i mosaikk med intermediær og rik myr (delvis tresatt) i forsenkninger, og små partier med litt rik lågurt-bærlyngskog i overgangene, med arter som kattefot, blåknapp, gulstarr, dvergjamne. Det er også en del snaue fjellknauser. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel fjellskog tilsynelatende uten hogstpåvirkning de siste 150 år, men trolig en del påvirkning før den tid. Det er moderate mengder gammelskogselementer (biologisk gamle, vridde, seinvokste trær, og læger og gadd av slike) av furu og gran tatt i betraktning lav produktivitet. Grei aldersspredning, med overvekt av halvgamle trær. Noe nydannelse av død ved, men da ofte av halvgamle trær. Få svært gamle, sterkt nedbrutte læger. Noen hule furuer, grensetrær, og annen merking av furuer. Artsmangfold: Blanknål (NT), skrukkelav, rustdoggnål (NT), skrubbenver (på granlåg), gubbeskjegg (NT) og duftskinn. Noe potensial for flere rødlistearter (lav og vedboende sopp). Del av helhetlig landskap: Landskapet øst for Skarvan er sterkt påvirka av skogdrift inntil nyere tid, mens østsida av fjella har større innslag av gammelskog uten nyere påvirkning. Verdivurdering: Vurdert som gammel furuskog oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand. Samlet sett vurderes lokaliteten under litt tvil bare som C-lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel skog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 8 Storgyllvatnet vest Areal: 30daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Greit samsvar med MiS-figur. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Storgyllvatnet omkring topp 498. Den skiller seg lite fra omkringliggende gammelskog som har litt lavere tettheter av gammelskogselementer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog med innslag/mosaikk med gammel høyereliggende furuskog (spesielt i søndre del). Litt innslag av bjørk.fattige grunntyper dominerer (bærlyngskog, blåbærskog). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er overvekt av gamle-halvgamle trær av både gran og furu med med varierende dimensjoner, og samtidig et moderat-middels høyt innslag av gamle overstandere, typisk seinvokste, koniske graner med mye grove greiner i nedre del. Det er også noe variasjon i kvalitet og dimensjoner av død ved, men kanskje overvekt av relativt nye læger danna av gamle gadd(ca 2-5 læger pr daa). Svært grove læger av gran og furu og sterkt nedbrutte læger finnes i fåtall, men likevel jevnt i lokaliteten. Ikke/lite påvirka av skogbruk i nyere tid. Artsmangfold: Noterte arter var gammelgranskål og gubbeskjegg (NT). Potensial for flere krevende arter (lav og vedboende sopp) på både gran og furu, kanskje også vedboende insekter. Del av helhetlig landskap: Skoglandskapet øst for Skarvan virker ikke påvirka av skogdrift i nyere tid og består stort sett av gammel granog furuskog i mosaikk med myr og små fjellknauser. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse, artsmangfold (potensial medregna) og tilstand og lav vekt på rikhet. Samlet sett vurderes lokaliteten å være viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel skog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene.

6 9 Ræsaga BMVERDI: C Areal: 25,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Greit samsvar med MiS-figur. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en nordøstvendt terreng nord for bekken Ræa, et stykke øst for Hovin. Den er klart avgrensa mot et par myrer i nord, men ellers er det uklare grenser mot annen gammel, mer strukturfattig granskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog med relativt høy luftfuktighet. Svak lågurtskog og blåbærskog er dominerende grunntyper. Innslag av intermediær eller litt rik myrskog i overgang mot myr i nord. Et par lave, fuktige bergvegger. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel, nokså produktiv granskog i aldersfase, og partier i begynnende sammenbrudd. Gamle overstandere, og dels sterkt nedbrutte eller overgrodde læger finnes spredt. Innslag av grove gadd og ganske nye læger danna av slike. Kontinuiteten i død ved er trolig begrensa på grunn av gjennomhogst i løpet av forrige århundre. Artsmangfold: De eneste noterte artene var gubbeskjegg (NT) og hyllekjuke. Det er noe potensial for krevende vedboende sopp og lav.. Del av helhetlig landskap: Skoglandskapet øst for Skarvan virker ikke påvirka av skogdrift i nyere tid og består stort sett av gammel granog furuskog i mosaikk med myr og små fjellknauser. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse, artsmangfold og rikhet og middels vekt på tilstand og lav vekt på rikhet. Samlet vurderes lokaliteten å være av lokal verdi - C. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel skog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. 10 Ræa-Hågåskarvan BMVERDI: C Areal: 273,5daa Innledning: Lokaliteten er en omarbeiding og en del utvidelse av lokaliteten Svarttjønnåsen sør (BN i Naturbase) registrert av Steinar Vatne, Økolog Vatne i forbindelse med frivillig vern 2017, basert på eget feltarbeid Tidligere registreringer var gjort av Geir Gaarder etter feltarbeid (Gaarder m.fl. 2017), og Ingerid Angell-Petersen , den gang også i forbindelse med skogvernundersøkelser (Angell-Petersen 1988, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999). Fire MiS-figurer (gamle trær og liggende død ved) er delvis overlappende med lokaliteten. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i åslandskapet på østsiden av Gauldalen, langs bekken Ræa og nordover på østsida av Hågåskarvan, lengst sør i Melhus kommune. Det er snakk om et større restområde med intakt, eldre høytliggende granskog der det moderne bestandsskogbruket ennå ikke har nådd fram. I sør avgrenses området svært skarpt av noen år gamle hogstflater. I nord og øst er det derimot diffuse og relativt usikre grenser mot gradvis fattigere og mer eksponert skog med færre gammelskogskvaliteter, samt noe myr. Det samme gjelder også i sør, men det er en litt mer tydelig grense mot tidligere mer hogstpåvirket skog nær kommunegrensa til Midtre Gauldal. Nordre del Berggrunnen består av grønnstein, og stedvis i fuktsig merker en at det kommer inn mer kravfulle arter. Ei lita elv renner gjennom dalen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog. langs Ræa er det svakt utvikla bekkekløftpreg med enkelte småfosser. Mye høye bergvegger og dels blokkmark og små partier med finkorna rasmark i nord. Det er mye blåbærskog, særlig i den nordvendte lia langs Ræa, men også en del svak lågurtskog. I indre deler og i den sørvendte lia langs Ræa og flekkvis under bergveggene i nord er det derimot mer høgstaudeskog. Noe lågurtpreget skog også her og i den sørvendte lia vest for Ræhola. I indre deler kommer det i tillegg inn rike kildepregede granskogspartier. Gran er omtrent enerådende treslag. I tillegg sparsomt med bjørk og så vidt innslag av furu, rogn og selje. Ingen spesielle arter i feltsjiktet, bare noen vanlige høgstaudearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en gammelskogsfase med varierende innslag av død ved. Stedvis er det en del, som i kantsoner i vest (lokalt er det nok noen kubikkmeter pr daa), stedvis lenger mellom dem. Noe sparsomt med virkelig gamle, seintvoksende trær. Gjennomgående er skogen ganske grov, og med store dimensjoner i kantsoner mot vest og under bergskrentene i nord. Stedvis er det snakk om ganske tung og tett granskog langs Ræa. Gamle stubber vitner om tidligere hogstpåvirkning for lang tid tilbake, og det går også en gammel hesteveg gjennom Ræa-dalen. Artsmangfold: Gaarder (2017) fra Ræa-området: spredte funn av rustdoggnål (NT) og granbendellav (VU) på gamle grantrær (rustdoggnål også på lauvtrær), samt ett funn av huldrelav (NT). Det er opplagt potensial for flere funn av disse artene i området og helst også andre gammelskogstilknyttede lav. Av vedboende sopp ble svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) påvist sparsomt, samt spredt med hyllekjuke, granstokk-kjuke og granrustkjuke. Ut fra Artskart (Artsdatabanken 2015) påviste Ulf Hansen skyggebilla Bius thoracicus (EN) i vestligste del av lokaliteten Særlig i dette partiet av området (som er tørrest og mest soleksponert) er det nok potensial for flere krevende og rødlistede vedboende insekter. I 2017 blei flere av nevnte lavarter funnet i samme området, i tillegg til vasskjuke, kjøttkjuke, gubbeskjegg, skrukkelav og tretåspett. Mest interessant var funn av stor forekomst av langt trollskjegg (VU), sammen med kort trollskjegg (NT) og randkvistlav oppover en høy bergvegg i nordre del. Taggbregne og granrustkjuke i samme område.. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger på grensa mot skoglandskap i vest som er sterkt prega av moderne bestandsskogbruk, mens området øst for Skarvan er svært lite påvirka i nyere tid og består stort sett av gammel gran- og furuskog i mosaikk med myr og små fjellknauser. Verdivurdering: Basert på faktaark for gammel granskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (273 daa), høy vekt på rødlistearter, middels på tilstand og rikhet. Samlet gir dette verdien svært viktig - A (samme vurdering som tidligere). Skjøtsel og hensyn: Her skal miljøet og mangfoldet sin sårbarhet for ulike former for påvirkning (eller fravær av slike) oppgis, samt eventuelt konsekvenser av bestemte påvirkninger. NB! En skal formulere dette på en nøytral måte, og ikke som krav til bestemte forvaltningsformer (hva er best for naturverdiene, hva er mindre bra, ikke at en må eller skal gjøre slik og slik). Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse, artsmangfold og rikhet og middels vekt på tilstand og lav vekt på rikhet. Samlet vurderes lokaliteten å være av lokal verdi - C.

7 Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knytta til prosesser og strukturer i gammel skog, og er ikke avhengig av skjøtsel. Hogst og andre inngrep vil være negativt for artsmangfoldet og videre utvikling av naturverdiene. Artsmangfold Artsmangfoldet av lav er godt undersøkt, dels også for vedboende sopp, men det er en stor svakthet at vedboende insekter i svært liten grad er undersøkt i området. Hittil er 13 rødlistearter registrert, deriblandt 4 sårbare og en sterkt trua art. Alle artene er knytta til gamle bartrær og død ved (hovedsakelig av gran), og de fleste funn av rødlistearter er fanget opp i kjerneområdene. Enkelte av artene er også funnet i matriksareal. Det meste av området er lite produktiv skog, og her er det relativt lavt artsmangfold og sparsomme forekomster av rødlistearter. I mer produktiv skog langs Ræa er det et høyere påvist mangfold enn ellers, både når det gjelder vedboende sopp og lav. Spredt i lokaliteten inngår bergveggsamfunn karakterisert av kort trollskjegg (NT), som til sammen utgjør den største kjente populasjonen av arten i Trøndelag. Interessant er også funn av langt trollskjegg (VU) i samme miljø, en art med svært få kjente forekomster nord for Drivdalen. Vedboende insekter er ikke undersøkt i denne sammenheng. Sør og vest for lokaliteten, bl.a. i Gullaugtjønnberga naturreservat (Naturbase, Artskart og Olberg 2016) er det i nyere tid funnet en rekke krevende og rødlista biller. Med stor andel gammel barskog med en del innslag av gadd av furu og gran i lokaliteten, er det trolig potensial for slike arter også her. Tabell: Artsfunn i Gullaugtjønnberga utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Bius thoracicus EN Fugler Picoides tridactylus tretåspett Karplanter Polystichum lonchitis taggbregne Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Bactrospora corticola granbendellav VU Bryoria bicolor kort trollskjegg NT Bryoria tenuis langt trollskjegg VU Calicium denigratum blanknål NT Cyphelium inquinans gråsotbeger VU Cyphelium karelicum trollsotbeger VU Gyalecta friesii huldrelav NT Hypogymnia austerodes seterlav 1 1 Hypogymnia vittata randkvistlav Lecanactis abietina gammelgranlav Lobaria scrobiculata skrubbenever Platismatia norvegica skrukkelav Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Sopper Chaetodermella luna furuplett NT Climacocystis borealis vasskjuke Cystostereum murrayi duftskinn Leptoporus mollis kjøttkjuke Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phellinus viticola hyllekjuke Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Pseudographis pinicola gammelgranskål Avgrensing og arrondering Området er på 6755 dekar, og er generelt godt arrondert med liten omkrets i forhold til areal og ganske jevne grenser, og dekker en del gammel barskog tilnærma upåvirka av inngrep i nyere tid. Verneforslaget følger grensene for tilbudt areal, men områder dominert av bart fjell i nordvest og myrområder i sørøstre hjørne kan eventuelt utelates. Lokaliteten grenser til Gullaugtjønnberga naturreservat (VV ) med regional verdi i sør, men det er også noe hogstpåvirka skog i sør

8 (Gaarder m.fl.2017) og nyere hogstflater i sørvest, samt en grusvei i nordøst. Ellers er det stort sett gammel barskog og myr i flere retninger (jf. ortofoto) der det er potensial for utvidelse av lokaliteten. Det er en svakhet at vestre del av kjerneområde 10 og flere forekomster av rødlista billearter ligger utenfor tilbudt areal. Andre inngrep En høyspenttrasse gjennom hele lokaliteten, og medfører jevnlig rydding av linja, inkludert felling av noen gamle furuer. Det finnes noen hytter rundt Storgyllvatnet uten særlig påvirkning utover selve tomta, og et par grantrær er nylig felt langs langs Ræa (i forbindelse med jakt/bålplass?). Kjørespor etter atv blei observert på enkelte myrflater. Vurdering og verdisetting Omkring halvparten av lokaliteten er skogdekt fastmark og ellers litt tresatt myr eller kildeskog, og dette arealet består i all hovedsak av gammel gran- og furuskog, for en stor del lavproduktiv, glissen fjellskog, eller litt mer kompakt høyereliggende skog. Av totalarealet på drøyt 6700 daa er under 1% (50 daa) høyproduktiv skog, og 1,5 % (100 daa) middels bonitet (Kilden/Nibio 2018). Lokaliteten framstår som et middels stort område med svært lite påvirkning av nyere inngrep, i motsetning til nærliggende områder i lavlandet prega av bestandsskogbruk. Området er prega av eldre gjennomhogster, med overvekt av gammelskog, og spredte til lokalt middels stort innslag av biologisk gamle trær og død ved dannet av slike, både i gran- og furuskog. 10 kjerneområder er registrert (i tillegg en rikmyrlokalitet som lå inne i Naturbase), deriblandt et par relativt store områder med B-verdi og ett med A-verdi. Matriksareal skiller seg er ofte lite fra kjerneområder og har spredte restelementer (en del store og mindre arealer kan ha lokal verdi-c, men blei ikke prioritert kartlagt). Påvist artsmangfold i typisk fjellskog er lavt til middels rikt, med få, spredte funn av rødlistearter, og høyt i det mest lavtliggende skogområdet omkring Ræa, der rødlistearter i både lav, vedboende sopp og trolig også vedboende insekter er representert. Det er også i sistnevnte området at det er høyest innslag av rike vegetasjonstyper (men slike finnes bare i små, lite sammenhengende areal). Videre potensial for rødlistearter er trolig størst blandt vedboende insekter (biller), som hittil er dårlig undersøkt i lokaliteten, men som er bedre dokumentert like sør for området. Arronderinga er god, men det er en stor svakhet at deler av verdifulle kjerneområder og funn av sterkt trua billearter ligger utenfor tilbudsområdet (se bl.a. Olberg 2016 og vurderinger deri). Lokaliteten ellers grenser til gammelskog på flere kanter, og har godt potensial for utvidelse. Samlet sett vurderes lokaliteten isolert sett å være regionalt verneverdig (**). Sett som utvidelse av Gullaugtjønnberga naturreservat (VV ), som fikk samme verdivurdering (**) av Olberg (20016), vil arealet omtrent tredobles, og i hovedsak tilføre mer av lignende verdier. Hvis området viser seg å være viktig for arealkrevende rødlista biller vil det kunne øke totalverdien til nasjonalt verneverdig (***). Kjerneområde 1 Vollavollen nordvest 2 Høgskarven sør 3 Møssmørbekken nord 4 Møssmørbekken sør Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gullaugtjønnberga utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** *** 0 * * * * ** - ** *** ** ** ** 0 * ** * * ** - ** *** ** ** ** * * * * * ** - ** *** ** ** ** * * * * * * - ** 5 Rækroken ** * * * * * * * * * - * 6 Damkosa ** * * * * * * ** * * ** - ** 7 Skarvan vest *** ** * ** * * * ** ** * - ** 8 Storgyllvatnet vest *** ** * ** * * * * * ** - ** 9 Ræsaga ** ** * ** * * * * * * - * Samlet verdi 10 Ræa-Hågåskarvan Samlet vurdering ** ** * ** * * ** ** ** *** - *** *** ** ** ** * * ** * * ** ** *** **

9 Mangeloppfyllelse Lokaliteten vil dekke få mangler i henhold til Framstad m.fl. (2017). Lokaliteten vil i liten grad oppfylle mangler knytta til Trøndelags ansvarstyper gjennom kun små arealer av rik granskog (høystaudeskog og lågurtskog) og rik kildegranskog, og de generelle manglene høyproduktiv skog (50 daa) og middels produktiv skog (100 daa). Disse typene utgjør samlet ca 2% av totalarealet (135 daa). Den oppnår imidlertid middels vekt på artsmangfold (direkte overført fra vurdering ovenfor). Lokaliteten har store arealer av gammel, høyereliggende granskog og furuskog, inkludert 10 kjerneområder (755 daa, ca. 11% av totalareal og 22% av skogdekt areal), som er middels godt dekka av vernet i Trøndelag. Gammel skog i delvis kombinasjon med manglene ovenfor gir middels grad av på dette punktet. Hverken aleine eller som utvidelse av eksisterende naturreservat vil det inngå i et storområde. Lokaliteten oppnår middels grad av på artsmangfold og generelle mangler, men dekker i liten grad andre mangler. Samlet sett vurderes den å oppnå lav-middels grad av. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Gullaugtjønnberga utvidelse Naturtype - fylkesvis ansvar: Lav Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Ingen Artsmangfold: Middels Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels Storområder: Ingen Totalvurdering : Lav Figur: Blå sirkel angir området Gullaugtjønnberga utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Olberg S Naturverdier for lokalitet Redalen-Svarttjennåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

10 Gullaugtjønnberga utvidelse (Melhus, Sør-Trøndelag). Areal 6.804daa, verdi ** Kjelvollen Høgskarven Svartvassåsen Svartvatnet 371 Haukvatnet Skarvan Vollavollen Fossvollen Gyllvatnet Vollatjønnin 429 Småvatna Storgyllvatnet 4 Rækroken Ræa 5 åa 4 Svarttjønnåsen Råsjøen n Nyrydd- 386 Svarttjønnin Lomtjønnin 94 åsen Voll 181 Granmoen 378 Lihåmmåren Gullaugtjønna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ grense Tidligere registreringer Ekvidistanse 20m Kjerneområde/ pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Høstvollen ±Produsert mE mE 471 Skomakertjønna mN

11 Bilder fra området Gullaugtjønnberga utvidelse Svært gammal gran med trollsotbeger på greinene, KO2 Foto: Steinar Vatne Bra mengder død ved av gran og furu i partier av KO4. Foto: Steinar Vatne KO3 Foto: Steinar Vatne Av de best utvikla partiene i KO6. En helt nedråtna granlåg kan skimtes foran i bildet. Foto: IMG_3655.jpg