Modul 1.0 Reglementer, våpen og vedlikehold

Transkript

1 Modul 1.0 Reglementer, våpen og vedlikehold Læringsmål Gi deltakerne en kort innføring i Norges Skytterforbund historie og organisering. Gjennom teoretisk og praktisk opplæring skal kursdeltakerne lære sikker opptreden på banen, og håndtering av våpen og ammunisjon etter gjeldende bestemmelser Hovedpunkter; Historikk og organisering Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Utstyr for skyting Vedlikehold 1.1 Historikk og organisering Skytesammenslutninger har funnet sted siden middelalderen. Skytekonkurranser var populære i Sentraleuropa og i Magdenburglekene. I 1387 var premien til den beste bueskytteren en jomfru. Utviklingen av luntelåset i begynnelsen av 1400-tallet gjorde at skytteren kunne holde øye på målet samtidig som våpenet ble avfyrt. Dette var et viktig skritt i utviklingen av kruttvåpen for målskyting, og den første dokumenterte konkurransen med slike såkalt arkebuser ble holdt Rifler ble vanlig alt på 1500-tallet. I Norge startet organisert skyting i det sivile så vidt man kjenner til med Det Bergenske Skydeselskap i 1769, deretter fulgte Kristian Augusts venner i Christiania i Deretter følger Skydeselskapet Skarpskytten i 1849 som fortsatt eksisterer. Det første Skytterforbundet Centralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble startet i 1861 og er en forløper for Norges Idrettsforbund. Centralforeningen var i stor utstrekning ledet av offiserer og sto politisk til høyre (for kongemakten). Under den store politiske konflikten som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene, dannet Venstresiden organisasjonen Folkebevæbningen i Dette året ble også Inntrøndelag og Namdalens folkevæpningssamlag stiftet på et møte i Levanger, som det første samlaget i landet. Ola Five ble valgt til formann. Slike samlag ble etter hvert stiftet over hele landet, og det stod i mot Centralforeningen.

2 Folkebevæbningen skulle forsvare det folkevalgte Stortinget og kravet om parlamentarisme. Som kjent vant Stortinget fram i denne saken og Parlamentarismen ble innført i Stortinget bevilget støtte både til Folkevæpninga og Centralforeningen, men innså etter hvert at denne striden var uheldig. I 1893 slo Stortinget disse to organisasjonene sammen til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Det viste seg snart at DFS ikke så det som sin oppgave å drive med skyting internasjonalt hvor det stort sett ble drevet Sportskyting som Lerdue øvelser, løpende Hjort, Miniatyrgevær og Pistolskyting, i tillegg til DFS-type skyteformer som Fri-gevær og Armegevær. Samtidig kom idrettsbevegelsen med en bestemmelse i 1923 som krevde at man måtte være medlem av UIT (nå ISSF) for å kunne delta internasjonalt. Norsk Avdeling av den Internasjonale Skytterunion (NAIS) ble derfor stiftet 5. mai 1923 for å ivareta den formelle internasjonale representasjonsretten. På grunn av politiske motsetninger, ble Arbeidernes Idrettsforbund dannet i 1924 og de hadde et Centralutvalg for Skyting som drev med miniatyrgevær. I 1925 ble Norges Sportskytterforbund stiftet og i 1928 ble Norges Miniatyrskytter Forbund stiftet, men det var fortsatt NAIS som representerte internasjonalt. Etter krigen fikk man et samlet Norges Skytterforbund som omfattet alle sportsskytterlag og arbeiderskytterlagene som et særforbund i Norges Idrettsforbund. DFS lagene var ikke med i denne sammenslutningen. Det nye forbundet ble dannet 5. juli Senere har det kommet til en rekke nye forbund som alle organiserer skyting i diverse former. Disse er Norsk Forbund for Praktisk Skyting, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norsk Svartkruttunion, Norsk Metallsilhuettforbund, og Scandinavian Western Shooters. I tillegg er skiskyting organisert under Norges Skiskytterforbund.

3 ISSF International Shooting Sport Federation NIF Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité ESC European Shooting Confederation NSR Nordic Shooting Region Norges Skytterforbund Forbundstinget Forbundsstyret Toppidrettskomite Teknisk komite 19 skytterkretser Idrettskretser Breddeidrettskomite we 530 klubber/lag ca medlemmer IR Idrettsråd (ett i hver kommune) 56 særforbund

4 1.2 Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Hovedpunkter: NSFs ordensregler og sikkerhetsregler Lov om skytevåpen og ammunisjon Skytterforbunds ordensregler og sikkerhetsregler Sikkerhetsaspektet innen skyting og våpenbehandling er et omfattende og grunnleggende tema for enhver skytter, og trenere og instruktører har et spesielt ansvar når det gjelder å overføre sikre vaner og rutiner i omgang med våpen og ammunisjon til sine utøvere. Alle nye medlemmer skal få en grundig innføring i sikkerhetsreglene før de begynner å skyte. Ordensregler (2.1.1 Fellesreglementet) 1. Utenom stevner og organisert trening skal banen benyttes kun av medlemmer av bruksrettigde klubber. 2. Det er strengt forbudt å skyte med våpen og ammunisjon som banen ikke er godkjent for, eller som kan være farlig for andres eller egen sikkerhet, eller som er egnet til å skade banens innretninger. 3. Skytingen skal foregå i de stillinger og etter de program og regler som gjelder for vedkommende skytegren. Det er forbudt å skyte mot blikkbokser, flasker med mer. 4. Det skal herske orden og disiplin på standplassen. Unødig bråk og høyrøstet tale er ikke tillatt. 5. Alkohol må ikke nytes på skytebanen. Heller ikke må noen møte til skyting under påvirkning av alkohol eller stoffer med lignende virkning. 6. Personer som overtrer ovenstående ordensregler kan bli bortvist fra banen. I grovere tilfeller vil forholdet bli anmeldt. Sikkerhetsregler (2.1.2 Fellesreglementet) 1. Våpen skal alltid behandles som om de er ladd. Ta aldri et våpen uten straks å undersøke om det er patron i kammer eller magasin. Rett aldri våpen mot noen. Hold munningen mot bakken. 2. Utstyrkontrollør, standplassleder eller jurymedlem kan ta i en skytters våpen for å kontrollere det, uten hans samtykke, men skytteren skal være til stede og vite om det. For øvrig er det forbudt å røre andres våpen uten brukerens samtykke. 3. Sikting og klikking er bare tillatt fra standplassen når ingen personer oppholder seg foran skytteren, og skytelederen har gitt ham tillatelse. Det er forbudt å løsne andre skudd innen baneområdet enn de som hører til ordinær konkurranse eller treningsskyting. Er det nødvendig å prøve om et våpen fungerer tilfredsstillende, må prøven utføres etter uttrykkelig tillatelse fra skytelederen. 4. Lading av våpen må bare skje på standplassen etter tilsigelse fra skyteleder.

5 5. Når skyting pågår skal anvisere og annet mannskap holde seg bak standplassen såfremt det ikke finnes skuddsikkert vern de kan benytte. 6. Skytteren er i enhver henseende selv ansvarlig for sitt våpen og forpliktet til å kjenne og overholde sikkerhetsreglene. Skytteren plikter å holde sitt våpen i orden og oppbevare våpen og ammunisjon på en slik måte at det ikke kommer uvedkommende i hende. Hørselsvern og briller skal inngå i skytterens utstyr. 7. Hørselsvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen NSF. 8. Hvis det ved et stevne ikke er ordnet med lege som er tilstede, skal arrangøren på forhånd ha undersøkt hvorfra og hvorledes legehjelp hurtigst kan komme til stedet i ulykkestilfeller, og likeledes ha ordnet med transportmiddel for øyeblikkelig bruk. På enhver skytebane skal det finnes førstehjelpsutstyr oppbevart på et lett tilgjengelig sted. (For øvrig henvises det til Norges Idrettsforbunds Retningslinjer for lege og sanitetstjenester ved idrettsarrangement). 9. Skytelederen har myndighet til å vise bort enhver person som opptrer i strid med sikkerhetsreglene, eller som på annen måte viser uforsiktighet på banen. 10. Ordens- og sikkerhetsregler skal være oppslått på skytebanen, sammen med telefonnummer til lege. Sikkerhet og funksjonshemmede skyttere Det er en gledelig utvikling ved at flere og flere funksjonshemmede ser gleden med å teste skyting som idrettsgren. Både innendørs og utendørsanlegg for skyting benyttes av funksjonshemmede, selv om på langt nær alle eksisterende anlegg er godt nok spesialtilpasset til slik bruk. Når det gjelder sikkerhet og skyting for døve og fysisk funksjonshemmede, er det noen momenter som bør nevnes spesielt. Som for all annen aktivitet på skytebanen må sikkerheten settes i høysetet. Med denne kategorien skyttere på standplassen er det enkelte ting som du som trener må tenke på. Når det gjelder døve skyttere er det svært viktig at man forsikrer seg om at de har forstått kommandoen som blir gitt. Dette gjelder både når de skal skyte og ikke minst når de skal stoppe. Her er det viktig ikke bare å si stopp men du må forsikre deg fysisk om at de har forstått kommandoen og sikret og/eller tømt våpenet. Dersom det skulle oppstå utilsiktede situasjoner er det ikke sikkert at det er skytterens feil. Det kan være at du som trener / leder ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til utøverens manglende hørsel. For de fysisk funksjonshemmede skytterne kan det by på problemer med å holde munningen mot skyteretningen til enhver tid. Særlig i forbindelse med lading av våpenet, vil det kunne oppstå forhold som gjør at munningen peker for eksempel oppover. Det er viktig at du som trener retter blikket spesielt mot de som ikke holder munningen mot skyteretningen hele tiden. I slike tilfeller er det viktig at en på et tidlig stadium i innlæringen av skytestillinger lærer utøverne at sikkerheten til treningskamerater, konkurrenter, funksjonærer og tilskuere blir ivaretatt tilstrekkelig. Når det gjelder sikkerhet, har vi

6 overhodet ikke noe slingringsmonn. Her må alle parter være med å bidra til en sikker gjennomføring av trening og konkurranser. Lov om skytevåpen og ammunisjon I Våpenloven, Lov om skytevåpen og ammunisjon mv av 9. juni 1961 med senere endringer samt Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 med senere endringer, finner du en rekke bestemmelser som har med sikkerhet å gjøre. Her har vi tatt med noen av bestemmelsene som gjelder sikkerhet, og anmoder deg om å selv å skaffe deg loven og studere den videre. 7 Den som vil kjøpe våpen eller på en annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse av politimesteren. Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller hvis søkeren ikke har bopel i riket av politimesteren på oppholdsstedet. Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses som uskikket til det. Tillatelse kan ikke gis til personer under 18 år. Unntak kan i særskilte tilfeller gjøres for personer under 18 år, men over 16 år, der våpen kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til tillatelse. Tillatelse til å erverve revolver eller pistol eller deler av slike våpen gis ikke til personer under 18 år. (Normalt er det en 21 års grense for å erverve revolver eller pistol.)

7 Kongen kan gi forskrifter om skytterorganisasjoners og andre juridiske personers erverv av skytevåpen og våpendeler. Forskriften til Våpenloven sier: Man har kun adgang til å erverve våpen som er tillatt benyttet til program administrert av det/de forbund søker er medlem av 8 Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort). 9 Våpenkortet skal på forlangende av politiet vises frem for kontroll. Våpeninnehaveren skal alltid ha med seg våpenkort eller utlånserklæring når han bærer eller fører meg seg skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. 10 Politimesteren kan tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller ved særlige grunner kan anses som uskikket til å erverve skytevåpen. Våpenkort kan tilbakekalles også hvis innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen. 11 Dersom det ikke er satt vilkår som nevnt i 8 første ledd tredje punktum, kan den som har våpenkort overlate våpenet til en annen person i inntil 4 uker. Revolver eller pistol kan dog aldri overlates til andre med mindre Kongen har bestemt noe annet. 13 Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve ammunisjon, må ha tillatelse fra politiet. Kongen har gitt særlige regler om skytterorganisasjoners formidling av ammunisjonskjøp for sine medlemmer. 27 Skytevåpen eller en vital våpendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst. Skytevåpen skal under transport være tømt for ammunisjon og sikret mot at det kommer på avveie. Forskriften til Våpenloven sier: Hvis man har registreringspliktige rifler og/eller hagler i husstanden, er det fra 1. september 2000 krav om at våpnene eller en vital del av disse skal oppbevares i FGgodkjent våpenskap. For registreringspliktige pistoler/ revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, gjelder også kravet om våpenskap. 28 Kongen kan fastsette regler for kontroll med og godkjenning av skytebaner, herunder hvorledes en skytebane skal anlegges og utstyres. 29 Ingen må overdra eller overlate skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til personer under 18 år uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester. Slikt samtykke kan ikke gis når vedkommende er under 16 år. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at slike gjenstander, uten særskilt samtykke fra vedkommende

8 politimester, overlates personer under 18 år til kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn, forutsatt at foreldrene eller den som har omsorgen for vedkommende samtykker i det. Forskriften til Våpenloven sier: Utlån av revolver eller pistol (deler av slike våpen) kan bare foretas på skytebane til bruk der vedkommende er. Utlån av pistol og revolver kan i forbindelse med deltakelse i regionale mesterskap og skandinaviske regionale stevner og i nasjonale og internasjonale stevner (EM, VM og NM) foretas for inntil 14 dager til personer med våpenkort for pistol og revolver. Foregår stevnet/mesterskapet i utlandet, kan utlån skje for inntil 30 dager. 33 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebrudd. Gjelder overtredelsen 27 b annet ledd eller ulovlig innføring, avhendelse eller erverv av skytevåpen eller ammunisjon, kan bøter eller fengsel i inntil 2 år anvendes. Er overtredelse som nevnt i første ledd annet punktum grov, kan bøter eller fengsel i inntil 4 år anvendes. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags og hvor mange våpen overtredelsen gjelder eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnskadelig art. Medvirkning straffes på samme måte. Tenk alltid sikkerhet! Det er du som skytter som er den viktigste faktoren for sikkerhet.

9 Øvingsoppgaver Svar på disse oppgavene skal sendes inn pr e-post til: 1. Er det viktig å kjenne til innholdet i reglementene? 2. Hvem bør kjenne innholdet i reglementene? 3. Hvilke bestemmelser styrer erverv av våpen? 4. Du sitter i klubbhuset og ser at din kamerat har fått seg et nytt våpen. Han har gått på toalettet, og du har veldig lyst til å ta en titt nærmere på våpenet. Hva gjør du? 5. Du er på trening med en av dine kamerater. Hun har kjøpt seg et nytt våpen og rekker det til deg for at du skal kjenne på det gode avtrekket. Hvordan forholder du deg? 6. Du er på klubbstevne. Når kan du lade våpenet? 7. Før det er sagt start i en konkurranse, tar du noen tørravtrekk bak standplass. Hvordan vurderer du dette sikkerhetsmessig? 8. Det er konkurranse og din tur til å skyte. Når kommandoen STANS gis, hva gjør du? 9. Du har ikke eget våpen, men skal delta på et klubbmesterskap i Olympisk Trap i en annen by. Hvordan går du frem for å låne våpen? 10. Hva kan konsekvensen være av brudd på sikkerhetsbestemmelsene under skyting? 11. Du er midt i en konkurranse og finner ut at du må på toalettet. Hva gjør du? 12. Tenk over din egen situasjon. Hvordan oppbevarer du våpenet i hjemmet, på reiser, under trening og konkurranser? Kan dette forbedres?

10 1.3 Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Hovedpunkter; Våpentyper og ammunisjon Øvelsesprogram Klasseinndeling Våpentyper og ammunisjon Olympisk Trap/Dobbelt Trap/Nordisk Trap Kaliber: Det benyttes i all hovedsak kaliber 12 hagler i alle lerdueøvelser. Merker: De mest brukte merkene i Europa er Beretta, Perazzi, Rizzini, Miroku, SKB, Browning, Salvinelli, Zoli og Blaser. Lenge på løp: Normalt sett benyttes løpslengder fra cm. Ammunisjon: Patronen kan maksimalt inneholde 24 gram hagl ladning. Det er tillatt å benytte blyhagl for skyttere som skyter internasjonale øvelser. I Nordisk trap benyttes 24gram stålhagl. Hagldiameter skal være mellom 2,0-2,75 mm. Skeet Våpen er de samme som for øvelsene over, men løpslengde er normal sett mellom cm. Normalt sett benyttes hagldiameter 1,9-2.2 mm i bly for internasjonale øvelser, 24 g ladninger. Enkelte land/baner har blyforbud, for eksempel i Danmark. Dersom man skyter med stålhagl, benyttes opp til 2,5 mm hagldiameter. Øvingsoppgave Diskuter og finn svar på hva maksimal tillatt maks ladning og haglstørrelse for de ulike olympiske lerdue øvelser. Hvilke toleranser er tillatt på ladninger i f t haglvekt og hagldimensjoner? Under flytransport av våpen skal en vital del pakkes separat fra resten av våpenet. Det er maks tillatt med 5kg ammunisjon med per reisende. Diskusjon: Hvordan foregår normalt sett en innsjekking og uthenting av våpen på en flyplass?

11 Det finnes flere ulike fabrikat/modeller av de ulike våpentypene. Dette betyr at de ikke ser helt like ut. Det som er vesentlig er at du som trener/leder kan skille våpentyper for forskjellige grener fra hverandre for å gi gode tips på fordeler/ulemper til utøverne. Våpen og kolbetilpasning er vesentlig for å oppnå stabile gode resultater. Du som trener bør kunne det vesentligste om kolbetilpasning for de forskjellige grener. Dessuten bør du vite hvordan sikringen og mekanisme fungerer på de forskjellige våpen, da det hender at en fjær ryker, og som må byttes i løpet av få minutter under viktige konkurranser. Siktemidler På konkurransevåpen i NSF/ISSF sine grener har alle gevær en sikteskinne. Forsiktet De fleste geværer har et forsikte på fremre ende av sikteskinnen. Disse kan på en del geværer byttes ut med forskjellige farger og størrelser. Øvingsoppgave Diskuter fordeler/ulemper med forskjellige typer forsikter.

12 Baksiktet Hensikten med baksiktet er å sikre at øyets siktelinje er på linje med våpenets siktelinje. De fleste hagler har ikke noe baksikte. Siktejustering Et halgevåpen har normalt sett ingen justeringsmulighet for siktet. Noen få dyre konkurransevåpen har en mulighet til å justere sikteskinne i høyderetning. Det vil i de aller fleste tilfeller være kolbetilpasning som skal til for å gjøre at haglevåpenet treffer i senter av siktelinjen for den enkelte skytter. For øvelser som skyter på stigende fragående duer (OL Trap - Dobbelt Trap - Nordisk Trap) kan det være en fordel om senter av treffpunkt ligger noe over siktelinje. Kolbetilpasning Det er helt essensielt at kolben er tilpasset den som skal benytte geværet. Dette gjelder lengde og tyngde på kolbe, samt høyde og cast-off (sideveis vridning). Kolbens avslutning i skulder (kolbekappe) har også en betydning på rekylopptak. Øvingsoppgave Diskuter hvordan en kolbe skal tilpasses en skytter. Hva med en links skytter?

13 Øvelsesprogram Lerdueskyting i Norge er fordelt på 2 organisasjoner, Norges Skytterforbund (NSF) og Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF). NSF skyter ISSF alle olympiske øvelser (OL-Trap, Dobbeltrap og Skeet) samt noen øvelser som er tatt inn i tillegg (Nordisk Trap, FITASC sporting og Compak Sporting). Benyttede våpentyper er som definert i kapittelet foran og noen typiske konkurransevåpen i ISSF grener er vist på figuren under. 1 OL Olympisk Trap, Damer og Herrer* 125 duer herrer, 125 duer Damer 2 OL Dobbeltrap, Herrer 150 duer herrer 3 OL Skeet, Damer og Herrer* 125 duer herrer, 125 duer Damer 4 N Nordisk Trap 100 duer 5 NM-EM-VM FITASC Sporting 100/150/200 duers konkurranser 6 NM-EM-VM Compak Sporting 100/150/200 duers konkurranser BJFF skyter jegertrap og lerduesti i sine programmer. Dette er kun norske øvelser. *Fra 1. januar 2018 er det vedtatt at damer og herrer skyter likt antall duer og olympisk trap og skeet i internasjonale konkurranser. Det er ikke bestemt om dette også skal gjelde nasjonalt. Øvingsoppgave Diskuter hvilke lerduegrener som skytes i ISSF og forskjellene mellom dem.

14 Rekruttering av ungdom Det er opptil klubbene selv å bestemme hvilken aldersgrense de skal ha for medlemskap, men vi anbefaler å vente til man er minst 10 år, og det bør selvfølgelig skje under svært kontrollerte former. På den andre siden er det svært viktig at unge får et naturlig og riktig forhold til våpen og skyting som idrett som en motvekt til det som presenteres i media. Oversikt over klasser for ungdom Klasse U: Ungdom år til og med det året de fyller 16 år. Klassene JM (Junior Menn) og JK (Junior Kvinner): Junior fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 20 år. I NJFF sine grener er det skilt mellom yngre (D1) og eldre (D2) junior som går fra 16 til og med det året man fyller 19år. Mer informasjon om klasseinndeling finnes på Klasseinndeling og øvelsesprogram for funksjonshemmede skyttere paraskyting. Det er ikke nødvendig å ha noen medisinsk klassifisering for å kunne trene i en klubb eller et lag som funksjonshemmet skytter, men alle som ønsker å delta i konkurranser må ha en medisinsk klassifisering. Det betyr at man blir vurdert og satt opp i en klasse etter hva slags funksjonshemming man har. Dette er for å få til en mest mulig rettferdig konkurransesituasjon. Klassifiseringen gjennomføres av internasjonalt godkjente klassifisører. Når det gjelder lerdueøvelsene, er det ikke terminfestet med egne nasjonale klasser for funksjonshemmede da det foreløpig er få skyttere som har ønsket å delta i stevner. Det er nå vedtatt at Trap er tatt opp som øvelse innenfor det internasjonale forbundet «World Shooting Para Sport» (WSPS), og fra med 2018 vil det arrangert World Cup og VM med Trap på programmet. Det jobbes også med å få Trap med på det paralympiske programmet. Vi regner med at dette bidrar til økt rekruttering av paraskyttere til lerduegrenene. Se oversikt over det internasjonale konkurranseprogrammet og klasser for paraskyttere i tabellen under. Et viktig moment i forbindelse med klassifiseringen er sikkerhet. Ved klassifiseringen må man bevise at man er i stand til å håndtere våpenet på en forsvarlig måte. Ved klassifisering får man et klassifiseringskort med informasjon om hvilken klasse man tilhører og hvilke hjelpemidler som kan brukes under konkurransen.

15 Internasjonale paraøvelser (skal revideres høsten 2019) Event Disiplin Gender Class Shots Targets Preparation time limits PT1 Trap Seated Mixed SG-S 125 Day 1 75 targets 15 sec Day 2 50 targets PT2 Trap Standing Mixed SG-L 125 Day 1 75 targets 12 sec (Lower Limb) Day 2 50 targets PT3 Trap Standing (Upper Limb) Mixed SG-U 125 Day 1 75 targets Day 2 50 targets 12 sec Internasjonale paraklasser (skal revideres høsten 2019) SG-S: konkurrer sittende i rullestol eller på en stol/krakk. - Dersom utøver sitter i rullestol, så må skytteren sitte med ryggraden mot ryggstøtten på rullestolen. Stropping til ryggstøtten er tillatt. Det må være full kontakt mellom baken/rumpen og setet på rullestolen under hele bevegelsen. - Føttene må hvile på fotplaten på rullestolen, evt må underbeina bli støttet av en benstøtte med knærne bøyd til 90 graders vinkel eller den vinkelen som er angitt på utøverens klassifiseringskort. Føttene må ikke være i kontakt med bakken (dette vil bidra til å utvide støtteflaten til skytteren). - Dersom utøveren bruker en krakk må føttene støtte bæringen av vekten, ved at utøveren har beina vertikal langs krakken og med føttene i bakken. Baken til utøveren må hele tiden være i full kontakt med krakken gjennom hele bevegelsen. Med mindre fysiske begrensninger hindrer dette. Slike begrensninger må registreres på utøverens klassifikasjonskort. - Skyttere i klasse SG-S må overvåkes av dommere gjennom hele bevegelsen/skuddet for å påse at skytteren forblir sittende, at ryggraden er i kontakt med ryggstøtten til rullestolen (hvis skytter sitter i rullestol), og at føttene er plassert i henhold til de krav som er skissert over. - Skyttere i klasse SG-S kan bruke stropping på overkroppen av sikkerhetsårsaker under skyting. Den anvendte stroppen må ikke overstige 10 cm i bredde og skal ikke være elastisk. Skytteren bestemmer selv hvor mye kroppsvekt det er nødvendig at stroppen skal støtte. - Skyttere i klassen SG-S som konkurrerer i rullestol må ha en anti-tip-enhet (kommersielt tilgjengelig) festet til rullestolen for å sikre at den ikke tipper bakover under skyting. SG-L: konkurrer stående - Det er ikke tillatt med stol/krakk eller noen form for enhet som kan gi støtte under stående skytestilling SG-U: konkurrerer stående - Det er ikke tillatt med stol/krakk eller noen form for enhet som kan gi støtte under stående skytestilling

16 Ladeutstyr (loading device) Skyttere som konkurrere i klasse SG-U må benytte adaptive ladestativer som settes opp av arrangør på hver standplass på banen. Under evaluering av utøver, så kan et klassifikasjonspanel identifisere om det er omstendigheter som gjør at en utøver ikke kan lade en hagle på en sikker måte, holde en hagle på sikker måte eller avfyre skudd på en sikker måte. I slike tilfeller skal klassifikasjonspanelet rapportere til teknisk ansvarlig som da skal gjennomføre en full undersøkelse for å avgjøre om en godkjent protese og/eller et adaptivt ladestativ vil øke sikkerheten. Dersom de tekniske ansvarlige bestemmer at utøveren ikke er i stand til å lade, holde og/eller avfyre skudd på en sikker måte, så er ikke skytteren kvalifisert til å konkurrere i lerdueskyting. Se for øvrig det internasjonale reglementet fra World Shooting Para Sport for mer informasjon: De øvrige klassene kan også leses i fellesreglementet. 1.4 Utstyr for lerdueskyting En nybegynner trenger kun en hagle/jaktvåpen for å treffe noe duer. Dette kan lånes på mange baner for å komme i gang. En viderekommende skytter og en konkurranseskytter er avhengig av mer utstyr og et mer avansert våpen. Det er imidlertid vesentlig at det finnes et minimum av utstyr i klubber og lag, slik at de som prøver skyting for første gang får låne gevær, hørselvern, vernebriller og annet utstyr. Det finnes mye brukt utstyr hos etablerte skyttere og noe av dette kan samles inn og brukes i lagene til utlån.

17 En orientering om hva som er fordelaktig av utstyr på ulike ferdighetstrinn, bør gis til foreldre og skyttere så tidlig som mulig. Det er viktig å justere utstyrsnivå etter progresjon. Som trenere bør vi ikke legge opp til utstyrshysteri for de yngste eller nybegynnere. Anbefal gode pålitelige geværer og utstyr som kan byttes inn når behovet for oppgradering kommer senere. Våpen Som beskrevet tidligere i denne modulen, så benyttes det haglgevær i lerdueøvelsene. De aller fleste benytter et over/under våpen i kaliber 12. Det finnes våpen i kaliber 16 og 20 som teknisk sett også kan benyttes, men kostnader på patroner samt vekt/balanse på våpenet gjør at disse ikke er mye benyttet. Øvingsoppgave Diskuter: Hva er fordeler og ulemper med en over/under hagle kontra en side-by-side hagle for lerdueskyting? Fordeler og ulemper med de forskjellige kalibre. Briller Det er pålagt å benytte briller av sikkerhetsmessige årsaker. Det kan i enkelte tilfeller forekomme at splinter fra lerduer kommer inn på standplassene, og dette er meget farlig dersom det skulle treffe i ansiktet. I tillegg benytter de fleste skyttere briller med fargede glass. Dette for å gi bedre kontrast mellom due og bakgrunn. Øvingsoppgave Diskuter: Hvilke farger er anbefalt på glass i skytebriller under forskjellige forhold? Hvorfor? Bekledning I prinsippet er det ingen krav til bekledning for å drive med lerdueskyting. Dersom man skal delta i konkurranser er det derimot en del krav som settes til bekledning. Som eksempel kan nevnes at militære kamo-farger og korte shortser ikke er tillatt, og at det skal være en markering på skytevest/jakke for kolbehøyde.

18 Det anbefales at man benytter en skytevest. Dette av forskjellige årsaker. Sikkerhetsmessig er det slik at en skytevest rommer patronesker, slik at man kan mate frem nye patroner fra lommene og slipper å bøye seg ned på bakken for å hente en patron fra en eske som ellers ville stått der. En skytevest gjør også at man enkelt får montert gevær i skulder, uten at det henger seg opp i glidelåser og lommer på en jakke. Det finnes skytevester i markedet for både links og rex skyttere. Øvingsoppgave Diskuter: Hvilke andre bekledninger kan ha betydning? Fottøy, Caps, Hansker +++ Hvorfor?

19 1.5 Vedlikehold Et våpen som blir tatt godt vare på har en levetid på mange, mange år, gjerne generasjoner. Dårlig vedlikehold kan imidlertid ødelegge det i løpet av kort tid. Våpenskjøtsel kan du lære gjennom praktisk trening samt å spørre erfarne skyttere det er i stor grad et holdningsspørsmål. Løpende vedlikehold kan på de fleste våpen gjøres uten at det kreves spesialverktøy. Etter deling av våpenet fjernes all fuktighet, kruttslam og bly/plast belegg. Det er som regel tilstrekkelig der du kommer til med en fille. I løpet må du i tillegg benytte en spesiell børste og pussestokk. Ofte følger en slik pussestokk med ved kjøp av våpenet. Vær oppmerksom på at fingeravtrykk på tørt stål lett kan skape rust. Et tynt lag med olje på metallet vil motvirke dette. Aktuelt pusseutstyr: Pussestokk, som passer til våpenet Pussefiller/propper som passer til kaliberet Bronse- eller nylonbørste, som passer til kaliberet Renseolje, nitro-solvent-olje. NB! Vær oppmerksom på at nitrosolvent er aggressivt og må pusses bort og nøytraliseres med vanlig geværolje. Smøreolje og våpenfett, spesielt om våpenet blir stående ubrukt en tid, men det skal være et tynt lag. Våpen og ammunisjon bør oppbevares tørt, og helst ved normal romtemperatur. Vær også oppmerksom på Våpenlovens krav til oppbevaring av våpen og ammunisjon. Et kostbart våpen fortjener et skikkelig futteral eller hardplast koffert når man skal frakte det. Mange vil ha best nytte av en koffert som også egner seg om våpenet skal sendes med fly. Til hagler finnes plastkofferter, hardplastfutteral, samt enklere futteraler i lær, skai eller seilduk. Manglende puss av våpen vil etter hvert føre til at sjansen for å få en funksjoneringsfeil vil kunne bli meget stor. Et lite reservedels «kit» med spennfjærer og tennstifter er også smart å ha tilgjengelig. En bør alltid se over våpenet sitt før en trening/konkurranse og pusse det rent etterpå. En bør imidlertid skyte noen få skudd etter våpenpuss også for å sjekke at alt er i orden før neste konkurranse. De fleste konkurransehagler har utskiftbare choker (trangboringer). Det er vesentlig å ta ut chokene regelmessig, rengjøre disse samt gjengepartiet i løpet, og sette disse inn med egnet fett. I motsatt fall risikerer man at chokene setter seg fast, slik at de ikke kan løsnes og byttes ut.