Eksamen NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål / Norsk hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk eller finsk som andrespråk

Transkript

1 Eksamen NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål / Norsk hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk eller finsk som andrespråk Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 15

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå opent Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Når du bruker nettbaserte hjelpemiddel under eksamen, har du ikkje lov til å kommunisere med andre. Samskriving, chat og andre måtar å utveksle informasjon med andre på er ikkje tillate. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Burns, Robert. «Ei raud, raud rose» (1794). Gjendikta av Johannes Gjerdåker. I Geir Uthaug (red.): Engelsk romantikk, Oslo: Den norske Lyrikklubben, 2003 Garborg, Arne. «Ung kan ikkje lære av gamal», utdrag frå «Paa hi sida». Fjell-luft og andre smaastykke. Kristiania: Aschehoug, Nasjonalbiblioteket c35df ede2862aa464782c4fa?page=0&searchtext=fjell-luft og andre smaastykke ( ). Språkleg tilrettelagd Haslund, Ebba. Mor streiker. Oslo: Aschehoug, 1981 Kristensen, Kristian. «Gressholmen». Frå Gressholmen (EP), ( ) Lunde, Maja. Bienes historie. Oslo: Aschehoug, 2015 «Møllen som endret 100 år med kaffe». Reklame for Nespresso, Aftenposten/Brand Studio, A-magasinet Skram, Amalie. «Hellemyrsfolket», utdrag frå To venner (1887). Oslo: Gyldendal Språkleg tilrettelagd Vinje, Aasmund Olavsson. «Det høgre skulevesen», Dølen Frå Skrifter i Samling II. band. Kristiania: Cappelens forlag 1917, Nasjonalbiblioteket page=0&searchtext=vinje Dølen 1869 ( ) Språkleg tilrettelagd Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver, og du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 2 av 16

3 Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren er til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Utdrag frå Hellemyrsfolket av Amalie Skram, 1887 Gjer greie for naturalistiske trekk i det vedlagde tekstutdraget. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald. Bruk relevant fagspråk og eksempel frå teksten. Del B Langsvarsoppgåver Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 - Utdrag frå Hellemyrsfolket av Amalie Skram, Utdrag frå Mor streiker av Ebba Haslund, Utdrag frå Bienes historie av Maja Lunde, 2015 I 1871 hevda den danske litteraturforskaren Georg Brandes at den viktigaste funksjonen litteraturen hadde, var «å setje problem under debatt». Skriv ein resonnerande tekst der du reflekterer over korleis litteratur kan vere samfunnskritisk. Bruk eksempel frå dei vedlagde tekstane i svaret ditt. Du kan også bruke andre eksempel du kjenner. Kommentar: Det skal komme tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel frå alle dei tre tekstvedlegga når du skriv. Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 3 av 16

4 Oppgåve 2 «Møllen som endret 100 år med kaffe», A-magasinet , side Formuler kort kva som er formålet med teksten, og analyser den samansette teksten. Bruk omgrep frå retorikken. Vurder til slutt korleis denne teksten fungerer som reklame. Kommentar: Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempel. Når du vurderer, skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon. Oppgåve 3 - «Ung kan ikkje lære av gamal» av Arne Garborg, «Det høgre skulevesen» av Aasmund Olavsson Vinje, 1869 Skriv ein kreativ tekst der du utforskar Garborgs og Vinjes tankar om kunnskap og læring. Bruk eksempel og idear frå dei vedlagde tekstane. Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal komme tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel eller idear frå tekstvedlegga. Du kan vise kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og i måten du bruker språket på. Oppgåve 4 - «Ei raud, raud rose» av Robert Burns, «Gressholmen» av Kristian Kristensen, 2017 «Ei raud, raud rose» frå 1794, av den skotske diktaren Robert Burns, er rekna som eit tidleg eksempel på romantisk lyrikk. «Gressholmen» er ein songtekst frå Tolk og samanlikn dei to tekstane, og gjer greie for romantiske trekk i dei. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i tekstane. Du skal bruke kunnskap om romantikken, relevant fagspråk og konkrete eksempel frå tekstane i svaret ditt. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 4 av 16

5 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra åpent Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Når du bruker nettbaserte hjelpemidler under eksamen, har du ikke lov til å kommunisere med andre. Samskriving, chat og andre måter å utveksle informasjon med andre på er ikke tillatt. Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om oppgaven Informasjon om vurderingen Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Burns, Robert. «Ei raud, raud rose» (1794). Gjendiktet av Johannes Gjerdåker. I Geir Uthaug (red.): Engelsk romantikk, Oslo: Den norske Lyrikklubben, 2003 Garborg, Arne. «Ung kan ikkje lære av gamal», utdrag fra «Paa hi sida». Fjell-luft og andre smaastykke. Kristiania: Aschehoug, Nasjonalbiblioteket c35df ede2862aa464782c4fa?page=0&searchtext=fjell-luft og andre smaastykke ( ). Språklig tilrettelagt Haslund, Ebba. Mor streiker. Oslo: Aschehoug, 1981 Kristensen, Kristian. «Gressholmen». Fra Gressholmen (EP), ( ) Lunde, Maja. Bienes historie. Oslo: Aschehoug, 2015 «Møllen som endret 100 år med kaffe». Reklame for Nespresso, Aftenposten/Brand Studio, A-magasinet Skram, Amalie. «Hellemyrsfolket», utdrag fra To venner (1887). Oslo: Gyldendal Språklig tilrettelagt Vinje, Aasmund Olavsson. «Det høgre skulevesen», Dølen Fra Skrifter i Samling II. band. Kristiania: Cappelens forlag 1917, Nasjonalbiblioteket page=0&searchtext=vinje Dølen 1869 ( ) Språklig tilrettelagt Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver, og du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 5 av 16

6 Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren er til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Utdrag fra Hellemyrsfolket av Amalie Skram, 1887 Gjør greie for naturalistiske trekk i det vedlagte tekstutdraget. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Bruk relevant fagspråk og eksempler fra teksten. Del B Langsvarsoppgaver Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 - Utdrag fra Hellemyrsfolket av Amalie Skram, Utdrag fra Mor streiker av Ebba Haslund, Utdrag fra Bienes historie av Maja Lunde, 2015 I 1871 hevdet den danske litteraturforskeren Georg Brandes at litteraturens viktigste funksjon var «å sette problemer under debatt». Skriv en resonnerende tekst der du reflekterer over hvordan litteratur kan være samfunnskritisk. Bruk eksempler fra de vedlagte tekstene i svaret ditt. Du kan også bruke andre eksempler du kjenner. Kommentar: Det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker eksempler fra alle de tre tekstvedleggene når du skriver. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 6 av 16

7 Oppgave 2 «Møllen som endret 100 år med kaffe», A-magasinet , side Formuler kort hva som er formålet med teksten, og analyser den sammensatte teksten. Bruk begrep fra retorikken. Vurder til slutt hvordan denne teksten fungerer som reklame. Kommentar: Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler. Når du vurderer, skal du vise evne til selvstendig refleksjon. Oppgave 3 - «Ung kan ikkje lære av gamal» av Arne Garborg, «Det høgre skulevesen» av Aasmund Olavsson Vinje, 1869 Skriv en kreativ tekst der du utforsker Garborgs og Vinjes tanker om kunnskap og læring. Bruk eksempler og ideer fra de vedlagte tekstene. Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker eksempler eller ideer fra tekstvedleggene. Du kan vise kreativitet i de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og i måten du bruker språket på. Oppgave 4 - «Ei raud, raud rose» av Robert Burns, «Gressholmen» av Kristian Kristensen, 2017 «Ei raud, raud rose» fra 1794, av den skotske dikteren Robert Burns, er regnet som et tidlig eksempel på romantisk lyrikk. «Gressholmen» er en sangtekst fra Tolk og sammenlign de to tekstene, og gjør greie for romantiske trekk i dem. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i tekstene. Du skal bruke kunnskap om romantikken, relevant fagspråk og konkrete eksempler fra tekstene i svaret ditt. Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 7 av 16

8 Hellemyrsfolket Hellemyrsfolket er en romanserie i fire bind og et hovedverk i forfatterskapet til Amalie Skram. Det første bindet skildrer hvordan ekteparet Sjur Gabriel og Oline strever seg gjennom et liv preget av fattigdom, sykdom og alkoholisme. Utdraget under er fra åpningskapitlet i andre bind, To venner. Her møter vi gamle Oline, som blir kalt «Småfylla», og barnebarnet hennes, Sivert, en dag på 1850-tallet. En augustettermiddag i begynnelsen av femti-årene kom et bondekledt fruentimmer stavrende oppover Ladegårdsbakken ved Bergen. Hun var så spinkel og bitte liten at hun på avstand så ut som et barn. Først når man kom nærmere, oppdaget man at det var en gammel kone. Ryggen var bøyd i hoftene og stod forover i en skrå linje. I det grågustne, flate ansiktet satt den røde nesen som en svullen klump. Underleppen hang ned på haken og syntes å være for tung til å kunne løftes opp på sin naturlige plass. Midt i undermunnen stod to høye, smale tenner som hadde vokst skjevt ut til sidene med et tomt rom i mellom seg. Andre tenner såes ikke. De små øyne uten bryn lyste med en rødlig blankhet som minnet om slitte kobberskillinger. Da hun nådde toppen av bakken, stod hun stille og strøk svettedråpene av nesen med et grep av tommel- og pekefingeren. Solen skinte henne like i synet. [ ] Etter et øyeblikks opphold ruslet konen videre. Hun var full og gikk i bukter fra den ene veikant til den andre. Undertiden snublet hun, men reddet seg fra å falle ved å fekte med armene og bevege overkroppen hit og dit. De enkelte hun møtte, stod stille og så etter henne. Det var temmelig mennesketomt på denne delen av veien. Først da hun var kommet forbi kirkegården, hvor landeveien snevredes inn av hyttene og småhusene som klyngevis, med åpne rom av blekmark og tørkeplasser innimellom, strakte seg nedover mot Stølen, begynte det å bli mere folksomt omkring henne. «Småfylla! Kipelam, der e Småfylla!» lød det plutselig fra noen barfotede barn som lekte «munken går i engen» utenfor den gule arbeiderbolig som raget opp med sine mange små vinduer til venstre, et stykke borte fra de øvrige hus på toppen av en bakke. «Hurra for Småfylla!» og jublende styrtet de i vei etter bondekonen. [ ] «Kom og føll me, Sivert! Tippe Tue og Småfylla ska i Påttholle og selle skjørtet hinnes for brennevin!» ropte en guttestemme opp etter ham. Sivert lot som han ikke hørte det. «D e hans farmor jaggu e de farmoren hannes,» lød det straks Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 8 av 16

9 etter. Og derpå: «Han e flau, han ve kje nokken ska se seg.» Da Sivert kunne skjønne at de alle var kommet forbi, satte han seg ned midt i smuget på ett av stentrinnene og gjemte ansiktet i sine hender. Det skrek av hat og smerte inne i ham. Skammen suget ham om hjertet og brente ham i tinningene. Gudfader i himmelen! Skulle utholde slikt gang etter gang, gang etter gang. Sånn fortærende spott og spe, farfaren var jo likedan. Det fantes i hele verden ikke en gutt som hadde det verre enn han. Og hvor kunne han vente å komme seg frem i verden, folk ville være redd for å ha med slikt pakk å gjøre blekmark: et sted der solen skinte slik at klær kunne legges ut og bli hvitere kipelam: skjellsord for en fattig, stakkarslig person fortærende: forferdelig Tippe Tue: en fyllekompis Mor streiker I romanen Mor streiker fra 1981 møter vi en familie hvor mor er hjemmeværende og gjør det meste av arbeidet i huset og med barna. En dag tar moren et oppgjør med det hun synes er urettferdig arbeidsfordeling, og drar på ferie. Onsdag etter kom far plystrende hjem fra jobben, trøtt og sliten, men humøret var på topp. Salget var endelig over, og mandag skulle ferien begynne den beste ferien i hele året. En hel uke sammen med bror Anders på hytta til deres gamle barndomsvenn Einar. Ute fra morgen til kveld, komme hjem til god mat, peiskos og innehygge. Kona til Einar skulle som vanlig være med og stelle for dem. Far plystret sitt muntreste her-kommer-jeg-signal, da han svingte inn porten. Om godværet kunne vare ut neste uke, ville det bli alle tiders på fjellet. Truls møtte ham i døren med den glade nyhet om at det var kjøttkaker til middag. Far måtte skynde seg, de var så sultne atte Sier du, sa Trine som satt på huk på gangen og klødde Tessa på magen, du som fikk deg to digre blingser med peanøttsmør, din snik. Men hun smilte da hun sa det. Kjøttkaker midt i uka, mmm så godt! Stemningen var i det hele tatt fordragelig. Lillebror gurglet fornøyd i den høye stolen sin og viste fram de små perletennene. Turid tilbød seg å bære inn fatet med kjøttkaker, men det fikk hun naturligvis ikke lov til. Mor var redd hun skulle slippe det i gulvet. Da alle hadde forsynt seg godt, og Lillebror hadde fått en kjeks å gnage på, fortalte mor at hun hadde noe å si dem. Hun sa det innimellom oppfordringer til Turid om ikke å søle, og til Truls om ikke Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 9 av 16

10 å sluke maten, så de reagerte ikke, og hun ble nødt til å si det igjen. Jeg har altså noe å si dere. Noe viktig, vær så snill og hør etter! Ikke vei på stolen, Turid! Fra og med klokken nitten nullnull i kveld nedlegger jeg arbeidet. Truls skyndte seg å spørre om han kunne få en kjøttkake til. Han hadde sett med bekymring hvordan det minket på fatet, og sånn som Trine la i seg! Om litt ville det være tomt. Mener du, sa far og rynket med brynene, at jeg skal være barnevakt for deg? Nedlegge arbeidet, høh, det fikk være måte på dramatikk. Det burde du sagt fra litt før, tilføyde han, for nå har jeg avtalt joggetur med Lunde. Jeg mener stellene til Lillebror og alt det andre, forklarte mor rolig. Noen må stelle ham, og det blir ikke jeg. For jeg akter nemlig å streike. Ikke tull a! Trine stønnet. Men far var i godt humør og gjerne med på en spøk. Jaså, du vil streike du. Og hvorfor det da? For lang arbeidstid og for slitsomt arbeid, sa mor kjapt, for mye arbeid og for lite fri. Hvem skal gjøre rent og lage mat, da? spurte Trine praktisk. Dere. Truls gløttet opp fra tallerkenen. Vi som er barn vi kan vel ikke Å jo da, sa mor med den litt uvante stemmen. Dere kan iallfall rydde opp etter dere. Jaja, sa far godmodig. Like godt å droppe den joggeturen og heller bruke kvelden til å sette opp liste over det han skulle ha med på fjellet. Jeg får sette opp en arbeidsplan da og fordele jobbene. Bare man legger godviljen til, sa han med ettertrykk, og innretter seg litt praktisk, så går alt bra. Pøh, sa Trine overlegent, mor greier aldri i verden å sitte stille og se på alt vi gjør gærent. Men jeg kommer ikke til å sitte og se på, sa mor og smilte plutselig. Jeg reiser. Jaså, du har tenkt å reise også, sa far og var fremdeles helt med på notene. Fra barna og meg. Og huset og hagen, tilføyde mor. Akkurat som du pleier å gjøre, når du tar deg fri og drar på jakt. Nå er det jeg som tar fri, så får du droppe jakten i år og ta ferieuken hjemme. Ebba Haslund, 1981 Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 10 av 16

11 Bienes historie Utdraget fra romanen Bienes historie fra 2015 foregår i et framtidig Kina (år 2098). Alle biene har forsvunnet, og alt som dyrkes, må pollineres for hånd. Fra barna er åtte år, må de arbeide på fruktmarkene. Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i den andre. [ ] Det var ikke dette jeg var skapt til, men likevel måtte jeg være her, hver eneste dag, tolv timer i strekk. Trærne var en mannsalder gamle. Grenene skjøre som tynt glass, de knaket under vekten av oss. Jeg vred meg forsiktig, måtte ikke skade treet. Plasserte høyre ben på en gren enda lenger opp, dro forsiktig det venstre etter. Og endelig fant jeg en trygg arbeidsposisjon, ubekvem, men stabil. Her nådde jeg de aller øverste blomstene. Den lille plastbeholderen var full av det skylette gullet, presist veid og utdelt til oss ved arbeidsdagens start, nøyaktig like mye til hver og en. Vektløst forsøkte jeg å ta med meg usynlige mengder fra beholderen og over i trærne. Hver enkelt blomst skulle bestøves med den lille børsten av hønsefjær, fra høner forsket frem for nettopp dette formålet. Ingen kunstige fiberfjær hadde vist seg å være i nærheten så effektive. Det var blitt testet og testet igjen, for vi hadde hatt god tid, i mitt distrikt var tradisjonen over hundre år gammel. Biene her hadde forsvunnet allerede i 1980-årene, lenge før Kollapsen, sprøytemidler tok livet av dem. [ ] Jeg var plassert på Felt 748 i dag. Av hvor mange? Jeg visste ikke. Gruppen min var èn av hundrevis. I de beige arbeidsdraktene var vi like ensartede som trærne. Og like tett på hverandre som blomstene. Aldri alene, alltid sammen i flokk, her oppe i trærne, eller vandrende langs hjulsporene fra ett felt til det neste. Bare innenfor veggene i våre egne små leiligheter fikk vi være for oss selv, noen få korte timer i døgnet. Ellers var hele livet her ute. Det var stille. Vi fikk ikke snakke mens vi arbeidet. Det eneste som hørtes, var våre forsiktige forflytninger i trærne, et svakt kremt, noen gjesp, arbeidsklærnes stoff mot stammen. Og noen ganger lyden vi alle hadde lært oss å mislike en gren som knaket, og i verste fall brakk. En brukket gren betød færre frukt, og enda en grunn til å trekke oss i lønn. Ellers var det bare vinden som laget lyd, som dro gjennom kvister, sveipet over blomster, gled forbi gress på bakken. Det blåste fra sør, fra skogen. Den var mørk og vill mot de hvitblomstrende frukttrærne som fremdeles stod uten løv, men om noen få uker ville skogen være en frodig, grønn vegg. Vi oppsøkte den aldri, hadde ingen oppgaver der. Men nå gikk det rykter om at også skogen skulle rives opp og beplantes. En flue kom surrende derfra, et sjeldent syn. Det var flere dager siden jeg hadde sett en fugl, det var blitt færre av dem også. De jaktet på de få insektene som fantes, og sultet, som resten av verden. Maja Lunde, 2015 Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 11 av 16

12 Ung kan ikkje lære av gamal Ung kan ikkje lære av gamal. Kunne han det, vart han gamal sjølv og våga seg ikkje på livet. Men berre den som vågar, kan vinne. Difor er det lagt mein mellom gamal og ung, at dei ikkje skal skjøne kvarandre. Kvar sitt mål talar dei som stend på kvar si side av gåta, den kvar for seg må løyse sjølv med livs fare og von. Arne Garborg, 1903 mein: ei hindring stend: står livs fare og von: livets fare og håp Det høgre skulevesen Folk les for mykje og tenkjer for lite. Dei les så dei får ikkje tid til å tenkja. Dei får alt av andre, så dei ikkje vert drivne av livet til å finna noko ut sjølve. Livet treng ikkje så mykje til lærde som til tenksame folk. Det er ikkje den kunnskap du får, men den du sjølv finn, som du kan bruka. Det skal vera lite, men godt, det du les, og dette gjeld endå mest for ungdomen. Får han for stor boklærdom til livs, så vert han liksom sprengd, og det går rundt for han. Eg minnest meg sjølv. Eg var jamvel ein vaksen kar og vel så det, då eg las på det hardaste til studenteksamen, men endå var det ei tid under all denne oksing at eg mest var i frå meg sjølv og berre eit tutarhorn for andres tankar. Det var på eit hangande hår at eg miste mi sjølvstendige tenking og vart liksom ei takrenne for alt det vatnet, som kom frå alle dei bøker. Aasmund Olavsson Vinje, 1869 oksing: strev fælte: var bekymra for tutarhorn: talerør Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 12 av 16

13 Ei raud, raud rose Ei raud, raud rose er ho lik, som ut i juni skein, min kjærast, ho er lik ein song som tonar klår og rein. Så kjær er du, min vakre ven, slik rår du alt mitt sinn, at eg skal elska deg endå til alle hav kverv inn. Til alle hav kverv inn, min ven, og alle berga brenn, så lenge skal eg elska deg som tid og sandkorn renn. Og far vel, du, ei lita stund far vel, du eg har kjær, og eg skal koma att, om så ti tusen mil frå her. Robert Burns, 1794 Gressholmen Tidlig på søndag ut av vårt lille hus drar vi til steder der vi går en tur. Der ser vi havet hviler mot fjellan under en himmel der sola bor. Vi står ved brua bygga på sand og stein over til holmen dit vi skal nå. Tangen som flyter på havflatens gule glans, salt vind som blåser der vi skal gå. Her er vi stille. Her treng vi ingen ord. Vi lar bølgan snakke for oss. Her kan vi leke. Her kan vi glemme. Her kan vi være når vi må dra. Her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, her er vi, Her er vi evig. For det er juli sola går aldri ned, mørket må vike for lyset i nord. Er kun med kverandre her, og her vil vi alltid vær. Gressholmen passer på vår kjærlighet. Seint på søndag, inni vårt lille hus ligg vi og smiler og mimrer en stund. Da ser vi havet hviler mot fjellan under en himmel der minnan bor. Under himmel der minnan bor. Kristian Kristensen, 2017 Fra Gressholmen (EP) Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 13 av 16

14 ANNONSE FRA NESPRESSO I 2010 åpnet den lokale kaffemøllen i Jardín i Columbia. Kaffebærene som tidligere forurenset elven i Jardín, behandles nå på bærekraftig vis. MØLLEN SOM ENDRET 100 ÅR MED KAFFE Rundt 200 kaffebønder i Jardín i Colombia tjener mer, har mer tid til familien sin og sparer verdifullt vann alt takket være en kaffemølle. Mine besteforeldre var kaffebønder, min far var kaffebonde, og jeg har fortsatt, forteller Humberto Galeano og ser utover sin frodige gård i Jardín i Colombia, hvor fugler og sommerfugler danser blant trærne. Det har imidlertid ikke alltid sett slik ut. Våre besteforeldre og deres generasjon hugde ned skogen, og dyrelivet forsvant, innrømmer han. Dette ble løsningen Før møllen åpnet i 2010 behandlet lokale bønder sine egne kaffebær på forskjellige måter. Dette gjorde at det var stor variasjon på kaffekvaliteten. I tillegg brukte de også mye vann til å vaske bærene med, og det ubehandlede avløpsvannet forurenset elvene. Skallet, som er det første som kommer av i prosessen, fermenterte vannet. Nespresso var derfor på jakt etter en måte å sikre stabil tilførsel av kaffe av høy kvalitet, øke bøndenes inntekt og samtidig beskytte miljøet. Løsningen ble å bygge møllen som ligger i området Antioquia. Bøndene sparer opptil fire timer om dagen. De tjener også mer ettersom de mottar høyere priser for den stabilt høye kvaliteten på kaffen som produseres der. Miljøet nyter også godt av møllen. Anlegget sparer rundt 60 prosent av mengden vann som bøndene tidligere brukte. Møllen behandler også sitt eget avløpsvann, så det er ingen vannforurensning. Etter at Humberto begynte å ta med kaffebønnene til behandling ved møllen i Jardín, har han lært at vann best forvaltes felles for området. Hvis jeg ikke vasker kaffen hjemme og i stedet tar den med til møllen, så forurenser vi ikke vannet, sier Humberto. Han ser utover gården igjen. Dette er mine barns arv. Nespressos tiltak har også oppmuntret ham til å dyrke flere lokale trær. Nå tiltrekker gården hans mer dyreliv. Å ha et mer variert miljø på gården sørger også for mer fruktbar jord, som i lengden kan forbedre kvaliteten på kaffen. Tiltaket er en del av Nespresso AAA Sustainable Quality Program, som i 2003 ble opprettet sammen med Rainforest Alliance. Tjener mer og sparer tid og miljø Møllen har hatt stor påvirkning på lokalsamfunnet. Nå tar omkring 200 bønder med kaffebærene sine til møllen for behandling. Humberto Galeano er tredjegenerasjons kaffebonde i Jardín i Columbia. Etter at den lokale kaffemøllen åpnet, har han tatt med bønnene til behandling der. Da blir ikke vannet i elven forurenset, og han sparer tid og tjener mer. ALLE FOTO: Nespresso ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV BRAND STUDIO brandstudio.no Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 14 av 16

15 ANNONSE FRA NESPRESSO NESPRESSO AAA SUSTAINABLE QUALITY PROGRAM Et skreddersydd program som sørger for at man kan tilby kaffe av høyeste kvalitet og støtte bærekraftige levebrød for bøndene og deres samfunn, og samtidig beskytte miljøet. Samarbeidspartnere inkluderer Expocafé, Andes Coffee Cooperative, USAID, det ideelle utviklingsbyrået ACDI/VOCA, Cenicafé, Colombian Coffee Research Centre og Colombian Coffee Growers Federation (FNC). ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV BRAND STUDIO brandstudio.no Eksamen NOR1211, NOR1231, NOR1218, NOR1238 Side 15 av 16

16 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no