(j) Til NAV psykisk helse. Via Oslo

Transkript

1 Oslo Via Til NAV psykisk helse ADHD Norge og ADHD rolledokument. ADHD Norge ber om at det går klart frem av rolledokumentet utfordringer. at bistand til personer med ADHD skal ivaretas, og at man skal ha tilgang til kvalifisert kompetanse på lik linje med andre grupper med kognitive og høringssvaret har derfor måttet leveres inn direkte til fristen den 16. januar begrenset når høringsfrist fra NAV sin side gjøres så knapp som i dette tilfellet, ADHD Norge peker på at muligheten for å yte brukermedvirkning blir meget ADHD Norge anser det som positivt at man har laget et utkast til innlevering via FF0 til 10. januar ADHD Norge viser til tilsendt høringsdokument 20. desember 2013 med frist for HØring utkast rolledokument for tjenesten til NAV arbeidsrådgivning ADH Norce presentasjon }Vl41V. UdIUhïOrÇ e. lit) ADHD A oie, Sto tflu 10, 0I) O1t). e-poxt: post@(ldijclfloïgc.fl() TIJ for å forhindre frafall i skolen og tilbaketrekking fra arbeidslivet. Tidlig intervensjon og riktig behandling og tilrettelegging er av stor betydning Forekomsten blant voksne er mer usikker, men flere studier anslär ca. halvparten, dvs. 2.5 %. skolealder. I en skoleklasse vil mellom 1-2 elever ha ADHD. Internasjonal forskning viser en forekomst på ca. 3-5 % blant barn og unge i rastløshet og impulsivitet. Enkelte med diagnosen har kun konsentrasjonssvikt. ADHD er en nevrobiologisk forstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, medlemmer per ADHD Norge er den største organisasjon innen psykisk helse med ca 9300 (j)

2 her hvor NAV er en særdeles viktig aktør for den gruppen ADHD Norge representerer som ofte har behov for kvalifisert bistand for å utnytte sine ressurser og komme ut i arbeid. Mange med ADHD blir imidlertid gående på NAV ytelser som følge av sin skjulte funksjonsnedsettelse, som følge av mangel på kvalifisert bistand fra NAV. Behov for nevropsykologiske utredninger er stor for de som har ADHD og som ikke greier å komme i jobb. ADHD Norge savner en satsing i NAV på denne gruppen som synes å falle mellom mange stoler i NAV systemet, og ikke blir fanget opp. Vi peker på notat skrevet av Trygve Baltzersen til arbeidsgruppen ARK av Hvor skal spesialkompetanse plasseres og hvilke spesialkompetanse er det aktuelt å tilby? - adresseres de med sansetap, men ADHD Norge har ikke sett tilsvarende adressering av gruppen ungdom og voksne med ADHD til tross for at denne gruppen er høyt representert i NAV. I den forbindelse viser ADHD Norge til NAV- loven 6 hvor det fremgår at Arbeids og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester. En god del med ADHD får ikke sin diagnose før i voksen alder og ser tilbake på en oppvekst med mislykket skolegang og uheldige arbeidserfaringer som følge av dette, som kunne vært unngått med tidlig intervensjon og hjelp. ADHD Norges erfaring er dessverre i en rekke tilfeller at NAV har for liten kompetanse på ADHD, og at brukeren ikke får den hjelpen han eller hun trenger til å mestre arbeidslivet. En stor andel av ungdom som faller ut av videregående utdanning har ADHD som ikke har vært fanget opp og gitt tilrettelegging for. Mange av disse havner helt unødig på uførestønad i ung alder. Tjenestene til NAV arbeidsrådgivning er av meget stor betydning for personer med ADHD som trenger kvalifisert bistand for å komme i arbeid. Dessverre er det få tilfeller ADHD Norge er kjent med ADHD har fått hjelp fra NAV arbeidsrådgivning. personer med I avgjørelse fra Likestillings og diskrimineringsombudet av (kopi vedlagt) fremgår at NAV praktiserer en ordning hvor de med ervervet ADHD i\ oie, Stoigiin 10, 01)5 OVit). -/)t)vt. pvt@(1(111(1110)ge.110 TIt It 3t. ctc1t1(1n.t)lç e. lit)

3 hjerneskade får et meget bedre tilbud pâ arbeidsevneutredning enn de med ADHD. Dette til tross for at utfordringene kan være helt like. En slik forskjellsbehandling kan ikke aksepteres i forhold til tjenester som personer med ADHD trenger. ADHD er nevnt under utviklingsforstyrrelser, ikke under kognitive vansker. Når kognitive vansker nevnes, knyttes dette til ervervet hjerneskade ingen andre er nevnt i denne kategorien. Gruppen må utvides til å gjelde flere, også ADHD og Demens. NAV må fokusere på de høyfrekvente vanskene, og hente fagansatte ut i fra dette. Vi har etterspurt tall for hvor mange med ADHD som er registrert på en NAV ytelse for livsopphold, og venter på tilbakemelding i forhold til dette. Vi legger til grunn at personer med ADHD er meget høyt representert i tall fra NAV. Høringsutkastet Vi savner fokus på brukerperspektivet og brukerens plass i denne sammenheng. Brukeren er mer beskrevet som objekt og ikke som subjekt for Navs innsats hvor brukeren skal gis økt innsikt, mestring og jobbhåp. Det er av stor betydning at tjenester fra Nav Arbeidsrådgivning gjøres til en rettighet for den enkelte bruker som kommer i kontakt med NAV. Erfaringen i dag er at personer med ADHD ikke er klar over at det fins kvalifisert kompetanse i NAV som kan bistå dem, og flere ganger erfarer brukerne at saksbehandlerne heller ikke er informert om tilbudene innenfor NAV. Det må ikke bero på saksbehandlers forgodtbefinnende om en person med ADHD som trenger kvalifisert hjelp skal få dette. Det bør også fremgå innen hvilken frist et slikt tilbud skal foreligge. ADHD Norge savner en beskrivelse av fremgangsmåte for å få bistand fra Nav arbeidsrådgivning. s 5 pkt 2.1: Vi Ønsker presisert at tilbudet fra NAV arbeidsrådgivning skal gis uavhengig av alder og ikke begrenset til jobbstrategiens målgruppe. s.6 pkt.øverst. NAV må ikke glemme samarbeidet med Oppfølgingstjenesten fot). Det er store variasjoner på hvordan NAV og OT samarbeider, hvor løsningsorienterte partene er, for å hjelpe den enkelte ungdom best mulig. OT ADHD Noi;çe, Storata JO, 0155 Oslo. ( J)t)St. J)ost@adhdnorge.no T1f ii i i. adhctnorge.no

4 pkt 2.1.2: Tilleggstjenester for individrettet bistand: sine styrker. Det er viktig at det presiseres at dette også omfatter ADHD. For personer med valg av type arbeidsoppgaver i mye større grad kan rettes inn mot der man har Dette kan gi verdifull informasjon til den enkelte om styrl<er og svakheter slik at ADHD som sliter i arbeidslivet kan nevropsykologiske tester være til stor hjelp. H W4. f1di1f/i1o1ç (.11f) ADHf) Stt)IÇ (l1(l 10, 01)5 ( 10. e-pu i: J)ost@cldIuhI1o)e.m) 1ff 6? igjen. Man bør få et mer helhetlig fokus, slik at man favner flere grupper. diagnosegrupper er nevnt, dette kan være med på å ekskludere andre grupper NAV bør kunne hente spesialkompetanse gjennom Statped. Noen første avsnitt bør stå alene. Det bør være et fagmiljø innen enheten. felles organisering kan bli pulverisering av et likeverdig tilbud og at derfor 5.12 pkt 3.1 Styring. ADHD Norge reiser spørsmål om den adgang det er til med ADHD, i motsatt fall bes ADHD Norge om å bli kontaktet De utvidete NAV Arbeidsrådgivningskontor må også gi tilbud til personer kompetanse: Menes det her at man kan leie inn fra det private marked? I så unntalfsvis kan bruke andre tjenesteleverandører med tilstrekkelig tilfelle bør det klart fremgå, samt prosedyrene for dette. 5.9 manglende kompetanse ved NAV Arbeidsrädgivning: det fremgår at man nyttiggjøre seg opplæringen. det gjøres opptak av dette slik at flest mulig NAV ansatte har anledning til å som opplæringsvideoer med mer. Driver man opplæring og setter av tid, bør ADHD Norge anbefaler at NAV bruker ny teknologi for å lære opp NAV ansatte, 5. 6 pkt 2.2 Systemrettet bistand til egen etat kanskje OT som menes?). er en mer hensiktsmessig samarbeidspartner enn pp-tjenesten (og det er

5 betraktninger som gjøres her knyttes til personer med ervervet hjerneskade varierende grad. ADHD Norge er foruroliget over at man ikke i samme grad fokuserer på gruppen personer med ADHD. men de gjør seg gjeldende med like stor styrke for personer med ADHD og i Man omhandler mennesker med kognitive vansker grunnet hjerneskade de og 45: Her omhandles personer med behov for koordinerte tjenester: utforming av NAV arbeidsrådgivnings tjenester li W.(1dhdflOIç e. 110 ADHD Ange. StOr(fl(Z 10, 0155 OSlO. t -J)OSt. J)QSt(fldhdflO1Le.flO 77/ Vd1 Generalsekretær stedfortredende generalsekretær arianne Oftedahl Tor Ei el nu Med hilsen trenger. ADHD som er i NAV systemet, men som ikke får den kvalifiserte bistand de Vi ber om et møte i den forbindelse for å ta opp situasjonen for personer med NAV skal løse. forekommende diagnoser innen barne og ungdomspsykiatri. Dette burde reflekteres i de dokumenter som NAV utferdiger og som beskriver problemene Når det gjelder ungdom jf s. 46 så peker vi på at ADHD er blant de mest nåsituasjon, fremtidig behov, utfordringer og konsekvenser for videre I notatet som et vedlagt høringsbrevet og som omhandler kartlegging av

6 L1LDO Likestillings og diskrimineringsombudet Vàr ref.: Dato: 12/ Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmàl om Nav Bs avslag pa et Navkontors søknad om arbeidsevneutredning for klager var strid med diskriminerings- og tilgiengelighetsloven. Avslaget var begrunnet i at klager hadde en medfødt hjerneorganisk dysfunksjon, og ikke en ervervet hjerneskade. Ombudet fant at dette var tilstrekkelig til å slå fast at <lager ble behandlet darligere enn andre. Ombudet fant at forskjellsbehandlingen likevel var tillatt etter unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 fjerde ledd. Saksnummer: 12/124 Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne Lovgrunnlag: diskriminerings- og tïlgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 27. februar 2013 OMBUDETS UTTALELSE Likestil1ins o diskriinineringsomhudet \laribocs gt. 13, 4. Ih 04 I)ep Oslo I T1f(--47) laks ( -47) post: psqldo.no Jduno I Org. \r. 9X 73

7 Sakens bakgrunn Saken gjelder spørsmål om Nav Bs avslag på Nav Cs søknad om arbeidsveneutredning for A er strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A har ADHD og dysleksi, og er under utredning for leddplager. Nevropsykologisk utredning er gjennomført i januar 2010 v/d. Utredningen paviser kognitiv svikt, men gode intellektuelle forutsetninger. I brev av 16. november 2011 avslo Nav B As søknad. I avslaget står det blant annet: «Fordi B har blitt landsdekkende har vi måttet endre på inntakskriteriene for arbeidsevneutredning, og vil kun ha kapasitet til å utrede et begrenset antall arbeidssøkere. Heretter vil vi foreta utredning av mennesker med ervervet hjerneskade, for eksempel mennesker med traumatisk hjerneskade, hjerneslag/ blødning, hjernesvulst/ervervet epilepsi mv. Søkeren har en medfødt hjerneorganisk dysfunksjon og fyller dermed ikke kriteriene for inntak til utredning. Vi viser til nevropsykologisk rapport og nevnte rad og tiltak det videre arbeidet. Ytterligere utprøving i arbeidspraksis er nevnt som et aktuelt tiltak fra Fretex, noe som kan være en god indikator til å vurdere hvor stor arbeidsevne brukeren har på sikt. Det anbefales i tillegg å ta kontakt med NAV Arbeidsradgivning (NAV ARK) som har erfaring med arbeidsevnevurdering på generelt grunnlag.» Nav B er et landsdeklfende kompetansesenter. Hovedoppgavene for senteret er å samhandle med andre enheter i Nav i sammensatte/komplekse saker og være pàdriver for utviklingsarbeid og kompetansespredning. Det er et mål at flest mulig saker som omfatter arbeid og aktivitet skal løses lokalt. B et et rådgivende organ. All vedtaksmyndighet ligger til andre enheter i Nav. B hadde tidligere et landsdekkende tilbud i ti fylker på omràdet medfødt og ervervet hjerneskade. Nå er B landsdekkende uten at det har blitt tilført nye ressurser. Det er elleve Sidv 2 av 9

8 - Kombinert - Teknoioglbaserte ansatte som dekker tilbudet på landsbasis. Alle enheter i Nav kan kontakte 8 for a fa hjelp nar det gjelder tilrettelegging i hjem, skole, arbeid og dagligliv. Senteret er en samordning av de tidligere kompetanserniljøene i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, Nav Senter for yrkesrettet attføring (NAV SVA), Nav Senter for Kl-hjelpemidler fnav SIKTL), Nav Nordnorsk 11<1-senter (NAV NONITE) og Fagenheten for Nav hjelpemidler og tilrettelcgging. Pa Bs nettside, star det blant annet følgende: «Bru kergrupoer - Hjerneskade Synshemmede - Hørseishemmede syns- og hørselstap løsninger for selvstendighet og deltakelse, herunder aiternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Brukergruppe: Hjerneskade Vi gir räd og veiledning om tilrettelegging i arbeidslivet for personer med kognitive vansker som følge av hjerneskade. Aktuelle brukergrupper kan være: Hodeskade som følge av for eksempel trafik<ulykke, fall, slag mot hodet, hjernesiag, svuist på hjernen. Vàrt tilbud Vi gir råd om hva som skal til for å delta i arbeid, det vil si å finne ut av utdannings- og arbeidsmuligheter, hvilke arbeidsoppgaver som kan passe og hvordan arbeidsplassen kan til rette legges. Side 3 av 9

9 - Veiledningssamtaler - Nevropsykologisk - Arbeids- - Avhengig Tilbudet er tverrfaglig, og avhengig av behov tilbyr vi: om interesser, muligheter og hva det md tas hensyn til ved valg av arbeid eller opplæring. undersøkelse, som gir en beskrivelse av hvordan hjernen fungerer ved innlæring av ny informasjon, hukommelse, konsentrasjon og utholdenhet. Undersøkelsen foregdr vanligvis over to dager. og aktivitetsutredning, som er en funksjonsutredning av arbeidsevne. Gjennom teoretiske og praktiske oppgaver kartlegges funksjoner og ferdigheter som kreves arbeidslivet eller i en opplærings- og utdanningssituasjon. Utprøvingen gjennomføres vanligvis over 8 dager. av tidligere utredninger og andre opplysninger vil vi kunne bistà med rddgivning pd saksgrunnlag.» Partenes syn pa saken A: A vil vite om B har anledning til å avsld en søker med den begrunnelse at ADHD er medfødt og ikke er ervervet. B gir i brev av 22. mars 2012 en bedre begrunnelse for avslaget pà søknaden enn den som gis i selve avslaget. Dersom denne begrunnelsen hadde blitt gitt tidligere, ville han ikke tatt avslaget ille opp. A mener likevel at B burde inkludere personer med medfødt hjerneskade. Ut fra kriteriene om utredning osv, ser det ut til at B ikke tar inn personer med medfødt hjerneskade ettersom de vanligvis er bedre utredet, Ikke alle med medfødte diagnoser blir tidlig utredet. A fikk diagnosen ADHD først etter fullført grunnskole og forsøk pd videre slfolegang. Det kan ikke forsvares å utestenge en hel gruppe slik det gjøres her. Strengere inntakskrav er en bedre løsning for å redusere antallet søkere som tas inn til arbeidsevneutredning. Nav B: Nav påberoper seg unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 fjerde ledd. Side 4 av 9

10 I mars 2011 ble fire spesialenheter innen Nav Hjelpemidler og tilrettelegging slatt sammen til et nasjonalt og styrket fagmiljø. Nav B skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir inudert utdannng og arbeidsliv. Hovedoppgavene til B er å samhandle med andre enheter i Nav i sammensatte brukersaker, samt å drive utviklingsarbeid og kun n s ka ps utredning. När det gjelder kriteriene for inntak til utredning og arbeidsevne innenfor kognisjonsomradet, er brukergruppen begrenset til ervervet hjerneskade. Tidligere hadde B i en periode større kapasitet slik at det i noen tilfelle kunne gi tilbud til flere, men dette opphørte da kontoret ble landsdekkende. B samarbeider i dag med Nav Arbeidsrådgivning (NAV ARI<) i alle fylker, og formålet er at dsse skal kunne ivareta alle brukergrupper. Når det gjelder kognisjonsområdet, er det riktig at senteret har kompetanse på området medfødt og ervervet hjerneskade/hjerneorganisk dysfunksjon. B tar inn personer med ervervet hjerneskade etter et konkret skjønn. Det betyr at ikke alle med ervervet hjerneskade får tilbud om inntak til arbeidsevneutredning. Det vil avhenge av skjønn. Hva som er gjort tidligere i saken er av vesentlig betydning i denne vurderingen. I tillegg må senteret vurdere i den enkelte sak om utredning vil kunne bidra til å øke mulighetene for å lykkes i arbeid eller annen aktivitet. Tilsvarende gjelder personer som søker om bistand som følge av en medfødt hjerneskade. Eneste forskjellen er at B ikke tar disse sakene inn til arbeidsevneutredning. Generelt kan det hevdes at personer med medfødt hjerneskade/hjerneorganisk dysfunksjon i større grad er utredet tidligere, jf. gjeldende sak, og at det foreligger mye dokumentasjon for eksempel fra Pedagogisk-psykologisk-tjeneste, oppfølging fra habiliteringstjenesten og i enkelte tilfeller fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Dette kan gi B grunnlag for ä gi uttalelse på saksgrunnlag og gi råd og veiledning til Nav lokalt. B har dessuten erfaring mcd at flere attføringsbedrifter har god kompetanse på å utrede arbeidsevnen ved denne type funksjonsbegrensinger. Etter at B ble landsdekkende er malsettingen størst grad å sikre gode tjenester pa landsbasis. Det innebærer at færre saker tas inn til utredning. Alternativet er lange ventelister for unge voksne som skal ut i arbeid eller hensiktsmessig aktivitet. Det blir dermed nødvendig å prioritere komolekse saker. Dessuten er det viktig å oppnå mest mulig forutsigbarhet når det gjelder forventnnger fra innsøkende instans, som er alle Nav-kontorer og hjelpemiddelsentraler i landet. Side 5 av 9

11 brukers kognitve utfordringer, ogsa for tilretteieggingsarbeidet i utdanning og arbed. B råd til Nav C var a følge disse anbefalingene. Dette har senteret i ettertid fatt bekreftet og NAV ARK, som har erfaring med arbeidsevnevurdering på generelt grunnlag, har tilbudt sin bistand i saken. vurderer at det ikke er ytterligere thtak det kan bidra med ut over det som aflerede er gjort. Bs eller ikke, jf. diskrimineringsombudsioven 3 tredje ledd, jf. 1 annet ledd nr. 3. Direkte og ndirekte diskriminering pa grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tiigjengelighetsioven 4 første ledd. Mcd direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet Uadigere enn andre blir, er blitt eller vie blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Forskjelisbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formal, og som ikke er diskriminering etter loven her, jf. diskriminerings- og tilgjcngelighetsloven 4 fjerde ledd. var i strid med cliskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Sai<en reiser spørsma om direkte diskriminering, jf. 4 første og andre iedd. Side 6 av 9 Ombudet skal ta stilling til om Nav Bs avslag på Nav Cs søknad om arbeidsevneutredning for A Ombudets vurdering uforholdsmessig inngripende overfor den el!er dem som forskjellsbehandles, anses ikke som Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Rettslig grunnlag januar 2010 v/d. rapporten beskrives forslag til tiltak og det gis konkrete rad når det gjeder gjeldende sak framgar det at bruker er grundig utredet, jf. nevropsykologisk rapport fra

12 Avs,aget er begrunnet at søker har en medfødt hjerneorganisk dysfuncsjon og derfor <ke fyller kriteriene for nntak til utredning. B foretar utredning av mennesker med ervervet funksjonsevne blir behandlet darligere enn andre blir en tilsvarende situasjon. unntaksadgangen i 4 fjerde ledd. Forskjelisbehandling som er nødvendig for å ervervet hjerneskade, finner ombudet at dette er tilstrekkelig til ä konstatere at A, som har en medfødt hjerneorganisk dysfunksjon, behandles därligere i lovens forstand. Ombudet forstår rammer også unnlatelser. Sammenlignngsgrunnlaget er her annen nedsatt funksjonsevne enn nedsatt funksjonsevne hjernesvulst/ervervet epilepsi mv. hjerneskade, for eksempel mennesker med traumatisk hjerneskade, hjerneslag/-blødning, arbeidsevneutredning for A har som formål eller virkning at han på grunn av nedsatt Det første spørsmålet ombudet ma ta stilling til er om Nav Bs avslag pa søknad om Det ma gjøres en konkret vurdering av hva som er en tilsvarende s:tuasjon i hvert cnke.t tilfelle, Også tilnærmet like situasjoner omfattes. Det kan ikke stilles krav om en helt lik situasjon, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s som følge av medfødt hjerneorganisk dysfunksjon. Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning for at diskrimineringsforbudet skal være overtrådt. Det kreves ikke at det foreligger en diskriminerende hensikt. Forbudet Da ett av inntakskrteriene for arbeidsevneutredning i dette tilfellet er at vedkommende har en det slik at kriteriet er ufravikelig. Neste spørsmål blir dermed om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter oppnå et saklig formål, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjeilsbehandles, er ikke å anse som diskriminering, jf. 4 fjerde ledd. Alle vilkarene ma være oppfylt for at forskjeilsbehandlingen skal være tillatt. Side 7 av 9

13 formalet er rimelig og legitlmt, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Departementet viser til at beskyttelsesverdig interesse, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s B anfører i hovedsak at en rekke formål kan være saklige og vurderingen er om formålet er knyttet til en Side 8 av 9 formålet som sikres ved forskjelisbehandlingen og den negative virkningen for den eller de strengt inntakskriterium er at søkerne med medfødt hjerneorganisk dysfunksjon får avslag på spkerne som har ervervet en hjerneskade skal kunne få utredet sin arbeidsevne. En følge av et at forskjelisbehandingen må framstå som rimelig samlet sett. lnntakskriteriet skal sikre at som forskjelisbehandles», jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Forarbeidene presiserer videre 44 ( ) s Vurderingen «krever at det foretas en avveining av det positive inngripendc, skal det foretas en avveining mellom mai og middel, jf. Ot.prp. nr. Når det gjelder vurderingen av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s B har vist til at forskjellsbehandlingen framstår som nødvendig. før personer med ervervet hjerneskade blir utredet. Ombudet finner pa denne bakgrunn at til en videre krets av søkere. En slik tilnærming vil imidlertid kunne føre til at det tar lengre tid utredet tidligere. B har den nødvendige kompetansen for å innvilge arbeidsevneutredning ogsä det har svært begrensede ressurser, og derfor i hovedsak driver rådgivning. Et alternativ til gjeldende nntakskriterium kunne imidlertid være en praksis hvor kriteriet unntaksvis ble fraveket dersom søker hadd tilsvarende behov for arbeidsevneutredning og ikke var grundig formalet og ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil det tale sterkt for at handingsalternativer som ikke diskriminerer og som er egnet til oppnå vike. Dersom det finnes andre Deretter må det vurderes om formålet er av en slik karakter at ikebehandlingsprinsionct m dette er et agitimt formå. Søkerne befinner seg slik sett ikke nødvendigvis i en identisk situasjon. Ombudet finner at arbeidsevneutredning, slik som ogsa er tilfellet i denne saken. Ombudet forstår det slik at kriteriet skyldes svært begrenset kapasitet, sammenholdt med at personer med medfødt hjerneorganisk dysfunksjon oftere er grundigere utredet før de søker om begrunnelsen delvis er knyttet til at søkerne har ulike behov for arbeidsevneutredning. Hvorvidt formålet er saklig mâ avgjøres ut fra en konkret vurdering av om

14 nngripende. saken. Forskjelisbehandlingen kan på denne bakgrunn ikke anses som uforholdsmessig ti!feiet var søker utredet og!c anbefalt å kontakte Nav Arbeidsradgivning for ytterligere råd fra andre enheter Nav-systemet og eventuelt andre kompetanseaktører ved bevov. dette Side 9 av 9 likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik Oslo, diskriminerings- og tilgjengeiighetsæven 4 første og andre ledd. Nav Bs avslag pa Nav Cs søknad om arbeidsevneutredning for A er ikke i strid med Konklusj on ofte utredet tidligere. Søkerne er ikke avskàret fra å få räd og kan bli gitt bistand og oppfølging søknad om arbeidsevneutredning. Sistnevnte søkere er imidlertid som følge av dette svært