Menighetsbladet Oktober 05/2014

Transkript

1 Menighetsbladet Oktober 05/2014 AKSJON NYTT ORGEL Se lederen og side 4 Aina Borgenvik side 8 Bibel 2014 SIDE 13 ØYVIND EIDSAA side 16 Speidere på landsleir side 20

2 leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Bank konto: Hjemmeside: E-post Adresse: kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen / per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Mette Brammer Stoveland / mette.brammer.stoveland@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden / bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit / sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sokneprest: Nils Terje Andersen / nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker / simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund / erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand / Kathrine.ravnevand@kristiansand.kommune.no Kapellan: Mia Ottersen mia.ottersen@kristiansand.kommune.no / Faks: Kirkeskyss: FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag AKSJON NYTT ORGEL Vågsbygd Menighet er en mangfoldig og aktiv menighet og en av de største i kommunen. I alle år har korvirksomhet for både store og små stått i fokus uansett hvem som har vært kantor i kirken vår. Korvirksomheten har vært drevet av både kantorene gjennom tidene og frivillige medarbeidere. Men, felles for alle er at akkompagnementet er viktig. Et tidsmessig pipeorgel er helt nødvendig i både denne sammenhengen og i gudstjenestelivet forøvrig. Det var et trist syn som møtte oss for en tid siden da orgelveggen bare var et stort mørkt hull. Mange stilte seg spørsmålet: Hva nå? Et nytt orgel er ikke billig, og tidsaspektet for å skaffe økonomiske midler til disposisjon både utfra egeninnsats, Kirkelig fellesråd og kommunen er en lang og kronglete vei. Men, nå er vi i gang! Jeg er overbevist om at det er både vilje og giverglede blant menighetens mange medlemmer til å støtte denne aksjonen for å få realisert et nytt orgel. Ofringer I Vågsbygd har vi også en rekke aktive og store bedrifter som på en eller annen måte bør kunne delta i finansieringen av et nytt orgel, og det er viktig at disse blir kontaktet, forespurt og involvert i arbeidet. Det er meget positivt det mangeårig medlem av Menighetsrådet og aktiv kirkemedarbeider gjennom 50 år, Carl Smith-Gahrsen hadde planlagt i forbindelse med sin 80-årsdag, men som ikke ble gjennomført p.g.a.armbrudd. Han ønsket ikke gaver men penger til et nytt orgel i den kirken han setter så stor pris på Vågsbygd kirke. Vi vet at givergleden er stor i Vågsbygd. Det vises ved store inntekter på mange messer, kollekter, private gaver og TV-aksjonene gjennom årene. La oss alle gjøre vårt for at Vågsbygd kirke får et tidsmessig orgel og at bestillingen kan skje så raskt som mulig. Byggingen av orgelet tar også sin tid, så det gjelder å følge opp slik at vi kan se et nytt orgel i kirken vår om ikke alt for lenge Kirkens ungdomsprosjekt kr 9 815, Ungdomsarbeidet kr , Menighetsarbeidet kr , Kirkens ungdomsprosjekt kr 9 582, Kirkens Nødhjelp kr 6 194, Barnearbeidet kr 9 526, Diakoniarbeidet kr 7 902, Menighetsarbeidet kr 2 240,00 Forside bilde: Skisse av konsulent og orgelarkitekt Ulf Olaeus.

3 Tanker - Islamister og det som romsterer på innsida Om det er alderen, eller den ekstreme tiden vi er inne i vet jeg ikke. Men den hjerteløse ondskapen islamister står for nå rundt i verden, gjør meg veldig opptatt av de store tingene. Av det viktige, av ondt og godt. For ondt og godt er veldig tydelig for tiden. Helst vil vi ikke tenke på det, derfor skal jeg ikke skrive så mye mer om det heller. Men for meg som møter flyktninger i flyktningleir, så skjærer altså påminnelsen om ondskap imot meg fra hvert eneste skremte eller slitne blikk fra flyktninger som har mistet alt. Jeg tror det er derfor jeg blir spurt om å skrive her også. Fordi jeg ser og hører deres historier. Og lever tett på rå ondskap - og ekstrem godhet. Men det gjør vi jo alle egentlig. Kanskje bare i en litt mer lavmælt tone. Men samme ulla er det. Men det gode er sterkest! Og det er DET jeg vil skrive om. Om det gode, som er sterkest. Gud var den Første. Og Han skal bli den siste på jorda. Ondskapen skal ikke vinne. Gud har. Vi ser det kanskje ikke helt enda, at han har vunnet. For hans kongerike, hans livgivende krefter, er inni oss. Og for å være ærlig, så lukker vi vel godt igjen noen ganger, og gjør ikke så mye nummer av at vi går rundt med himmelske krefter inni oss. Eller hva sier dere? Bibelen sier at våre helt vanlige, halvfeite, tynne eller halvsyke kropper, er templer for Guds ånd som bor inni oss. At den samme kraften som reiste Jesus opp fra de døde bor inni alle dem som følger ham. Så om det er sånn fatt, hvor villt det enn høres ut, så gjelder det vel bare å åpne seg litt da. Og gjøre et nummer utav det. Slik at vi kan gi folk rundt oss så lange glimt som mulig av det gode, og minne dem om dagen da Guds rike ikke bare skal være inni oss, men Gud selv skal tørke tårene fra alles øyne. Til så lenge, er det vi som skal tørke tårer. Til så lenge, er det er vi som skal se folk inn i ansiktet og si noen kjærlige og støttende ord. Til så lenge, er det vi som skal bære byrdene for dem som er slitne. Og ta oppvasken eller måke snø for naboen og si til noen at Du er flink, du kommer til å klare det! Gud bærer oss, og vi bærer hverandre. Ondskapen er tydelig nå om dagen. Men godheten også! I Irak der tusener av kristne nylig har blitt drept fordi de nektet å fornekte Jesus, bor gamle og unge på gater og i parker og har mistet alt. Der går en muslimsk legedame rundt i hijab og hvit legefrakk og risikerer livet sitt for å hjelpe. Hun sier hun ikke skal slutte før hver bidige kristne og yezidi har fått en madrass å ligge på, har fått mat og de medisinene de trenger. Om det så skal koste henne livet skal hun ikke slutte, sier hun. Det fins så mye ekstrem godhet. Det er fullt av det her i Vågsbygd også. Ekstrem godhet. Hvis du ikke syns du ser nok av det rundt deg, så ta imot min utfordring her og nå: Slipp løs. Gjør et nummer utav det du har på innsida. La den livgivende, kraftfulle, hellige ånd som bor inni deg få gjøre det den er der for: å gi liv, tørke tårer, klippe plener, eller overaskende sende penger til noen som ville følt himmelen kom nær om du gjorde det. Ondskapen har ikke sjans når du skjønner hva som romsterer rundt på innsida. Sigrun Sina Saltbones Leder av Refugee Alliance, en kristen hjelpeorganisasjon for flyktninger med hovedkontor i Kristiansand. Video På hustrige høstkvelder kan man gå på besøk, lese bok - eller se en god film! En film er lett tilgjengelig og etterlater seg gjerne noen refleksjoner. Filmer som disse, tar for seg kjente personer fra Bibelhistorien og er et godt alternativ, eller supplement, til moderne krim og andre filmer. Det er engelsk tale, med norsk tekst. Finn frem pleddet, tenn et lys og sett på en DVD! 3

4 AKSJON NYTT ORGEL Støttekonsert for nytt orgel Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang Alle som har vært i kirken i det siste har registrert at orgelet vårt er demontert og borte. Det gamle pipeorgelet er erstattet av en rekke høyttalere som er montert på høyre og venstre side av orgelveggen. Dette kan ikke Vågsbygd kirke være bekjent av. Vi er en av byens største menigheter med et kirkerom som et blitt et av de beste konsertlokalene i byen. I menigheten er det stor musikalsk aktivitet med bl.a. stor korvirksomhet for både små og store. Vi må ha et tidsmessig pipeorgel! Kantor Bjørn G. Odden orienterte om det nye orgelet. Sigmund Eikeset og Solveig Lie Refvik. Søndag 12. oktober gikk startskuddet for arbeidet med å skaffe en nødvendige økonomisk startkapital for å kunne få et nytt pipeorgel til kirka vår. Lokale musikere var blitt med på å lage en støttekonsert for nytt orgel. Anne Karin Kaasa fremførte musikk med rot i vår folkemusikk-tradisjon. Videre deltok Sigmund Eikeset på fiolin og Krisztina Tokaji Eikeset på cello med perler fra den klassiske tradisjon. Kari Ingelsrud var også med, på klarinett, og Solveig Lie Refvik og Bjørn G. Odden som akkompagnatører. Det ble i løpet av kvelden presenteres forskjellige skisser av det nye orgelet. og hvordan man bygger et orgel. Denne konserten tror vi skal bli en feiende flott start på arbeidet med å skaffe orgel til Vågsbygd kirke, Kari Ingelsrud kulturhus nr. 1 i bygda Det gamle orgelet var fra 1967 og utslitt, og det var belastende for kantoren vår å trykke på tangentene, ulik tyngde på tangentene, og han hadde store problemer med det som på fagspråket kaller tonegjentakelse. Det vil si at når samme tone skal gjentas som i brudemarsjen så hang det seg opp, eller rettere sagt, repeterte ikke tonen. Menighetsrådet har besluttet å gå til anskaffelse av et nytt orgel. Det er nedsatt en komite som arbeider med å skaffe økonomiske tilskudd. Vi er helt avhengig av at enkeltpersoner, bedrifter og lokale profesjonelle musikkutøvere er villige til å bidra på hver sin måte. Et nytt orgel bør ha 34 stemmer Et slikt 4

5 Krisztina Tokaji Eikeset. orgel vil totalt koste ca. 5 7 millioner. Deler av dette beløpet må være en innsamlet egenandel. Det vil bli forskjellige arrangementer i tiden som kommer til inntekt for anskaffelse av et nytt orgel. I dette nummeret av Menighetsbladet er det en giro som kan brukes for å være med på å etablere en startkapital for nytt orgel. Dersom det betales via nettbank må innbetalingen merkes «Aksjon nytt orgel». Det vil bli utarbeidet er brosjyre som beskriver det nye orgelet og om forarbeidet som er gjort. Denne brosjyren vil også ha en egen giroblankett som kan benyttes. Anne Karin Kaasa. Carl Smith-Gahrsen 80 år, ønsket gaver til nytt orgel 1. oktober fylte Carl Smith-Gahrsen 80 år. Feiringen av dagen skjedde ikke på selve dagen, men han hadde planlagt vennesamling i Menighetshuset lørdag 18. oktober. Det ble det ikke noe av siden han hadde brukket armen sin under et opphold sammen med familien på Gran Alacant i Spania. Her feiret han 80-årsdagen sammen med deler av familien. Han måtte opereres. Mange skulle inviteres - familie, venner, bekjente og kolleger. Folk fra hele byen. Men, Carl lover at festen bare utsettes, men på ubestemt tid. Og alle vil få ny invitasjon. Den tiltenkte økonomiske gaven har han imidlertid alt sendt til kirka. Carl har vært aktiv i Vågsbygd menighet i mer enn 50 år. Han var med i Menighetsrådet i flere perioder, og er nå kirkevert og tekstleser. - Hvorfor ønsket du å feire dagen på denne måten? Vi har huset fullt. Vi trenger ikke mere. Vi har alt og mer enn det. Derfor mente jeg at dette være en vri som kunne komme til nytte for en startkapital til nytt orgel i kirka vår. For det trenger vi. Vi må ha et skikkelig pipeorgel og ikke knipe inn på noe! Vi må ha et orgel av klasse: Inventaret, fargene, selve kirkerommet fortjener det. Vi har en dyktig kantor, og også vikarer som av og til trer til, kan sin jobb og må da kunne få et orgel som kirken vår fortjener! - Spiller du noe selv? Nei ikke nå, prøvde meg litt i tidlig ungdom. Men, jeg liker å synge ut sammen med resten av menigheten. Og da må det være til akkompagnement av et skikkelig pipeorgel. Facts om Carl Smith-Gahrsen Født i Mandal, flyttet til Kristiansand (Lund) i 1959 til Vågsbygd i 1964 Can.theol Menighetsfakultetet 1957 Praktikum 1958 med etterfølgende et år som marineprestassistent i Finnmark Lektor ved IHA/Vågsbygd videregående fra 1959 fra 1968 også timelærer ved Lærerskolen De siste ti årene før han pensjonerte seg i 1999 tilsatt også ved UiA Gutteforeningen avsluttet Høstsemesteret 2014 etter to ganger. Det kom en gutt til hvert fremmøte,og da ble vi ledere enige om å ta pause til 15. januar Da prøver vi med oppstart av Vintersemesteret Hilsen Børge Urdal 5

6 Gjesteskribenten Tor Vegge Josef var rettskaffen Fremmede tanker i kjente tekster Det hender vi begynner å undres over ting i tekster vi kjenner godt. Jeg fikk en utfordring om å skrive noe om et par setninger i begynnelsen av Matteusevangeliet. Matteus forteller om Jesu fødsel og at Josef fikk greie på at Maria var med barn før de to var kommet sammen. Matteus skriver da at Josef var rettskaffen. Han ønsket ikke å føre skam over Maria og ville skille seg fra henne i stillhet. Her kan vi stusse på tankegangen. Det er fint at Josef ikke ønsket å føre skam over Maria, men hvorfor forteller Matteus at han derfor ville skille seg fra henne? For oss ligger det vel nær å tenke at han ville føre mer skam over henne ved å la henne være alene med graviditeten og barnet. Her er det sikkert noe med kulturen. Fører det skam med seg å bli foreldre uten å være gift? I vår tid har jo holdningen til dette endret seg. Yngre ville kanskje ikke skjønne problemet, mens noen eldre husker godt en tid da det var skambelagt å få barn uten å være gift. Det vi oppfatter som skamfullt er ikke nødvendigvis det samme som lesere et sted i Romerriket for over 1900 år siden oppfattet som skamfullt. Setninger knytter til seg slike betydninger som rører ved følelser for hva som er bra og dårlig, hva som er pent eller stygt, hva som passer seg og hva som ikke passer seg. Det er umulig for en tekst å bære med seg slike følelser uforandret gjennom tidene og kulturene. Teksten kan vekke andre følelsene hos lesere i seinere tider og i andre kulturer. Men Matteus understreker altså at Josef var rettskaffen. I en tysk bibeloversettelse står det at Josef var from og i en engelsk står det rettferdig. Det kunne godt stått rettferdig på norsk også. Et sted i Ordspråkene står det at rettferdig er den som er hel i sin ferd (Ordsp 20,7). Matteus vil altså understreke at Josef var en god mann. Det er her vi kanskje ikke helt følger Matteus. For å ha en mening om Josefs handlemåte må vi jo kjenne til hvilke muligheter han hadde. Matteus forteller at Maria og Josef var forlovet. Etter den tidas rettsregler for ekteskap innebar forlovelse at det forelå en juridisk bindende avtale. Juridisk sett var de gift, men hadde ikke flyttet sammen. Dette ligger i bakgrunnen når det fortelles at Maria var gravid uten at de hadde vært sammen. På dette punktet i fortellingen kan leseren tenke etter hvilke muligheter Josef hadde og undres på hva han ville gjøre. Josef måtte regne med at hun var blitt gravid med en annen mann. Josef kunne nok ha flyttet sammen med henne som om ingenting hadde hendt. Men Josef bestemmer seg for at de to må skilles. Da måtte avtalen mellom dem oppheves. Når Matteus skriver at han ville gjøre det i stillhet, forutsetter det at det også kunne skjedd i offentlighet. Josef kunne anmeldt henne for utroskap og satt i gang en prosess. Noen mente nok at dette var den beste måten for en mann å redde sin ære på. Slik kunne krenkelser hevnes. Etter Moseloven var utroskap forbundet med dødsstraff (5 Mos 22,23 27). En tenderte nok likevel til å unngå dødsstraff i jødisk rettspraksis, men uansett var utroskap en alvorlig anklage. Josef ville løse saken i stillhet. Det juridiske måtte fremdeles ordnes, Josef måtte gi henne et skilsmissebrev slik at avtalen mellom dem ble opphevet. Josefs rettskaffenhet består altså i at han velger en skånsom måte å gjøre det på. Vi kan fremdeles sitte igjen med noen spørsmål til Matteus. Skal vi forestille oss at Maria og Josef ikke snakket sammen før Josef bestemte seg for hva han skulle gjøre? Og selv om Josef på et vis slapp fra det med æren i behold, måtte jo Maria fremdeles være utsatt. Hun skulle jo bære fram barnet. Matteus er ikke opptatt av dette. Han har andre interesser med det han forteller. Han skrev sin beretning lenge etter at Maria og Josef ble foreldre. Det viktigste var ikke å gjøre rede for hva Maria og Josef følte, tenkte og gjorde. Og dette visste nok Matteus heller ikke så mye om. Matteus har et annet hovedpoeng: Jesu fødsel oppfyller profetier i de gamle skriftene. Det han forteller bygger opp under dette. Han skriver jo mot slutten av denne fortellingen at alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn. Her siterer han fra profeten Jesaja. Josefs dilemma forsterker dette hovedpoeng i teksten: Jesu fødsel oppfyller profetien i Jesaja. Alt det som fortelles er orientert mot dette. I fortellingen får Josefs rettskaffenhet enda en betydning: han innordner seg i Guds plan. Han gjorde som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus (Matt 1, 24 25). Og med dette blir jo også de mindre problemene løst, Josefs dilemma og de utfordringene Maria måtte ha støtt på som alenemor. 6

7 Staben besøkte Arkivet Tekst og foto: Inger Berit Mjølund I oktober besøkte staben i kirka Arkivet. Her fikk de informasjon og omvisning. I Gestapokjelleren er det montert forskjellige situasjonsmontre som beskriver spesielle hendelser i torturkjelleren under krigen. Det er sterke «bilder» som her er synliggjort for de besøkende. Alle 9.klassinger besøker denne utstillingen, så mange av konfirmantene kjenner godt til dette. Det var en strek opplevelse for staben å se og høre om de tragiske begivenhetene som fant sted fra Andre grupper, enkeltpersoner og kirker bør også ta initiativ til et slikt besøk. Kontakt: Stiftelsen Arkivet, Konsert med Ingebjørg Bratland i Vågsbygd kirke lørdag 22. november kl Ingebjørg Bratland fikk sitt gjennombrudd som om plateartist med «Heimafrå» sammen med Odd Nordstoga. Hun fikk tidlig store oppgaver i livet, som å synge «Til ungdommen» under minneseremonien i Oslo domkirke like etter 22 juli, og enda noen år før, «Den fyrste song» for 70-årsdagen til Kong Harald. Nå er endelig solodebuten her. Ingebjørg Bratland har beholdt den nære og rene lyden fra «Heimafrå». Selv om folkemusikken hele tida er sterkt til stede som undertone, både norsk og amerikansk, er dette først og fremst ei popplate. Produsert av Bjørn Nessjø, med mye langeleik og mandola i tillegg til de vanlige akustiske instrumentene. Espen Lind har laget de fleste melodiene, til tekster av etablerte lyrikere som Ingvar Hovland, Stein Versto og Hilde Myklebust. Det er først og fremst stemmen til Ingebjørg Bratland som treffer. Med en helt egen evne til å bøye og strekke tonene, en opplevelse i seg selv, uansett hva hun synger. Med seg på konserten I Vågsbygd har hun de dyktige musikerne Andreas Utnem (Orgel/piano) og Gjermund Silset (Bass/gitar). 7

8 Kunstner i glass og keramikk Aina Borgenvik Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang I midtre Vågsbygd ligger det, for mange, en ukjent flott kunstbutikk. Her bor, skaper og selger Aina sine produkter i glass og keramikk. Verksted og utsalg åpnet i oktober i fjor. Fortell litt om deg selv. Jeg har bodd mange steder i oppveksten fordi foreldrene mine jobbet som misjonærer. Fra Madagaskar i sør og til Finnmark i nord. Jeg bodde omtrent 15 år på Notodden før jeg kom hit til Vågsbygd for snart to år siden. Her trives jeg godt sammen med mannen min. Vi har til sammen syv barn, noen bor hjemme, de eldste har flyttet ut, og så har jeg en bror som bor i nærheten og er prest i Holum. Jeg har jobbet med mye forskjellig opp igjennom årene. I løpet av mine 12 år langs Finnmarkskysten, jobbet jeg bl.a. som ufaglært lærer, utdannet journalist og AFIS- fullmektig ( En jobb som erstatter flygelederen på småflyplasser.) Men så flyttet jeg og sønnene mine fra Nord-Norge. Jeg brente bruene og startet helt på nytt. Jeg ville ikke bo i storby og valgte derfor Notodden. Der hadde de fagutdanning i Kunst og Håndverk med fordypning i keramikk hvor jeg gikk i fire år. Jeg har vært heldig og trivdes godt i alle de ulike utdanningsog arbeidsmiljøene jeg har vært en del av, fra sør til nord. Likevel kjente jeg alltid på en uro, et behov for å plassere den kreative energien, kanskje...men da jeg tok i leira for første gang, kjente jeg ; Nå! Nå er jeg hjemme. Her er jeg! Aina retter ryggen og vender håndflatene opp som for å illustrere følelsen. Å starte med et verksted var ikke skummelt i det hele tatt. For meg var det mer risikabelt å ikke våge å starte verksted, for meg - som menneske. Som nyutdannet keramiker startet du for deg selv? Ja, for 13 år siden startet jeg verkstedet på Notodden, og fikk min femte sønn. Så traff jeg senere han som nå er mannen min, og vi flyttet hit til Vågsbygd tidlig på vinteren i Verkstedet her startet jeg opp i oktober samme år. Å jobbe for seg selv med keramikk og glass er blitt en livsstil. Jeg jobber mye og det kan veksle mellom lidenskap og slit, men det er likevel riktig for meg! Aina og familien har gjort en tomannsbolig om til enebolig. Halve huset er verksted og butikk, resten er vanlig bolig. I verkstedet er det ovner til glass og ovner til keramikk, og ute står ovnen til raku-brenning. Jeg elsker fysisk arbeid, forteller Aina. Tunge stein er blitt flyttet så de danner fine murer, plen er opparbeidet. Boder er bygget. Det er lett å forstå at her har hun alt 8

9 hun trenger. God plass og trivelige omgivelser. Du jobber både med keramikk og glass. Hvordan forenes dette? Det var i forbindelse med et keramikkprosjekt at jeg kom borti glass og ble interessert i det. Så tok jeg et kurs i Oslo, jobbet litt og tok et kurs i Tyrkia. Keramikken er basisen i arbeidet mitt. Glass er et tilleggsprodukt. Glass er mer forutsigbart og kontrollerbart, så det er av og til godt å gå til glass. Kontrasten er rakubrenningen av leire der kontrollen tas bort. Rakubrenning er opprinnelig en svært gammel japansk brenningsteknikk, forteller Aina. Den skaper mer levende overflater og er uforutsigbar. I vårt samfunn skal vi gjerne kontrollere alt, mens der går rakuovnen motsatt vei. Jeg liker å bytte mellom teknikker og arbeidsmåter. Hva inspirerer deg? Aina smiler. Jeg gjør absolutt ingenting for å oppsøke ideer. Jeg må heller prøve å stenge av, for ideer finnes overalt. Men gode tilbakemeldinger gleder og inspirerer meg. Når jeg har laget noe som gleder andre. Noen av produktene mine skapes i en sammenheng for å vise en følelse. Som da min søster ble syk og jeg ønsket å vise at jeg er glad i henne. Jeg laget et hjerte og et skrin til å oppbevare det i. Da får produktet en dypere mening, noe som betyr litt ekstra. Men jeg liker også produkter som kan brukes, sånn som fat, skåler, pinnsvin med tannpirkere og sauer med Q-tips. Hvordan opplever du å bo i Vågsbygd? Det er lenge siden jeg har bodd i en så stor by, men det har vært en positiv overgang. Alt er i nærheten, det er så enkelt! Det finnes mange hyggelige mennesker her, som på andre steder. Jeg synes det er veldig koselig når folk kommer på døra for å handle, men jeg kan ikke leve av det alene. Derfor kjører jeg, eller sender varer rundt til ulike gallerier i landet. Det beste er når folk kommer fordi det snakkes om varene mine, og gode anbefalinger gjør at jeg får nye kunder. Jeg er nok ikke noen pågående selger, sier Aina med et forsiktig smil. Jeg liker helst at folk velger å komme. Og herved går det ut en anbefaling om å legge turen til Kløverveien 1. Åpningstiden er tirsdag torsdag, kl Og ellers når hun er der. Og det er hun som regel. Tidligere har vi møtt: Gro Suvatne keramiker Anne Lise Gjønnes filtmaker Han Otto Minge billedkunstner Elisabeth Kristensen - skulptør 9

10 Bokvalget Tekst: Egil Knudsen Amin Maalouf: De forvillede Originaltittel: Les Désorientés Oversatt av Christine Amadou Pax, sider Amin Maalouf er født i 1949 i Libanon. I 1976, året etter at en femten år lang borgerkrig begynte, emigrerte han til Frankrike. Elleve av hans bøker er kommet på norsk. De fleste av dem er historiske romaner. Denne hans siste foregår 20.april-6.mai 2001 i Beirut og omegn selv om det bare står i Levanten. De fleste personene er ungdomsvenner som de siste tjuefem årene i liten grad har sett hverandre. De var veldig på bølgelengde på tross av ulik bakgrunn, men ble så for en stor del geografisk skilt og utviklet seg forskjellig. Dilemmaet i boken er om en når en alvorlig krise oppstår i landet skal reise fra det eller bli værende, men da bli fristet til handlinger som vil gjøre hendene skitne. Hovedpersonen Adam velger 22 år gammel i 1976 å forlate Libanon til fordel for Paris. Der blir han professor i historie. I romanens begynnelse får han telefon fra Tania i hjemlandet som forteller at mannen Mourad ligger for døden og ønsker å møte ham. Han har kjempet for sin elskede familieeiendom, blitt rik og har vært minister, men måten dette har skjedd på har fått Adam til å bryte kontakten. Adams argentinskfødte samboer, Dolores, får ham til å reise, men han kommer for sent. Han tar inn på en annen av vennene, Semiramis, sitt hotell og bestemmer seg for å bli værende i hjemlandet en stund. Han vil prøve å få i stand en samling, en reunion som vi i Norge gjerne sier, av vennegjengen. Boken består dels av beretningen om Adam, hans bevegelser, møter og opplevelser i Libanon og dels, med annen skrifttype, hans notater fra dem inkludert tanker, funderinger og erindringer. Med er også lange e-postvekslinger med Naïm, som lever i Brasil, og Albert som bor i USA. En tur blir det også til Amman der Ramez leder sitt svært suksessrike entreprenørselskap. Bestevenn og kompanjong var Ramzi inntil han gikk i kloster og tok navnet fader Basil. Til samlingen inviteres også Nidal som har fått skjegget. Han er lillebror til Bilal, som var Semiramis kjæreste, men som døde i krigshandlingene allerede i Adam drar ellers sammen med Semiramis og Albert til sitt barndomshjem, og en gammel nabo treffes. Vennene forteller ikke bare hva som hendte etter at de kom bort fra hverandre; de er også mer åpne om tiden før de ble kjent. En forelskelse fra ungdomstiden snakkes det uten vanskelighet om. Maalouf forteller lett og engasjert en handling fra sitt lille, men mangfoldige, hjemland. Han skriver interessant og inderlig, og jeg er i lesingen helt med i hendelsene og i Adams tenkning og betraktninger. Libanon har i perioder vært en økonomisk suksess og har valg og menneskerettigheter, men har også vært rammet av vold, anarki, borgerkrig, blitt dominert av Syria og berørt av konfliktene mellom PLO og Israel og mellom Hizbollah og Israel. Den politiske situasjonen er ikke blitt bedre i Midt-Østen siden tiden i romanen. Fire måneder etter kom terrorhandlingene i USA, siden Irak-krigen, borgerkrigen i Syria, tilbakeslagene for den arabiske våren og nå, etter at boken ble utgitt(2012), IS sine omfattende grusomheter i Irak og Syria. Libanon har måttet ta i mot svært mange flyktninger. Det er et land jeg har medfølelse for og som jeg inderlig håper verken islamistene eller Assad-regimet klarer å trekke inn i krigen. Myren Gård ble tildelt KULTURHISTORISK SKILT Søndag 12. oktober ble det avduket et kulturhistorisk skilt på Myren Gård. Det er Christianssands Byselskab som på denne måten markerer historiske bygninger med et spesielt skilt. Leder av Myrens venner, Siren Bulie orienterte om gårdens historie og foretok selve avdukingen. Nestleder av Byselskabet Harald Sødal orienterte om skiltene som nå er blitt avduket på om lag 40 bygninger i Kristiansand. Myren Gård skulle ha fått dette skiltet for lenge siden, sa han. På tilstelningen var det også sang ved Helge Skeie akkompagnert av Marit Birkeland Aas. Tradisjonen tro for møter i Myrens venner, ble det servert suppe. Det var godt frammøte til dette arrangementet. Hans Petter Mjølund 10

11 Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers Olavsdalen 2014 Arrangementet i Olavsdalen starter klokken 15. En time før var medbragt niste fortært i vannverkets lokaler ved Rossevann. Kunstnerne og vi lokale arrangører gikk ut for å gå om bord i de to flatbunnede prammene som Harry Halvorsen hadde vært så grei å stille opp med til overfarten. Vi ble møtt av et overhendig vær! Kastevind og høljandes regn. Mitt mot sank mot nullpunktet. Som vedlagte bilde viser ser det ut som vi ligger driver for vær og vind. Men; det var altså klokka 14. En time senere var vi vel fremme i Olavsdalen, og sola sine skrå stråler klarte etter hvert å bryte gjennom løvverket. Heldigvis var det flere enn oss, som kom vannveien, som ikke hadde latt seg skremme av været. Noen hadde kommet den lange turen fra Kjos, mange fra Rosseland og enda flere fra Gamlekirka i Søgne. Belønning for innsatsen fikk vi i fullt monn. Historisk blikk på grunnloven, utvidelsen av hvem som etter hvert fikk stemmerett, ikke minst kvinnene i 1913 og til slutt betoningen av den såkalte Miljøparagrafen i Grunnloven 112 som tilkom først i 1992, men ble forsterket så sent som i mai i år. Dernest slapp Vågsbygdas egen Siri Torjesen til sammen med Espen Leite på trekkspill. Vi fikk servert en vakker bukett av sanger og melodier fra nasjonalromantikken og frem til i dag. De avsluttet sin del av programmet med Dansen på Uvår, - den frodigste og fyndigste variant av den visa jeg har hørt noen gang. Stor spenning knyttet seg til urfremføringen av Paal-Helge Haugens tekst Mens Dovre framleis står. Henrik Rafaelsen hadde i siste liten bestemt seg for at han skulle stå oppå og ikke foran steinen som Ole Bull besteg i Selv om akustikken i Olavsdalen er god, kan vind, blafrende løv og gnikkende regntøy by på lydmessige problemer. Men ikke denne gang. Henriks stemme bar, og en lyttende forsamling sugde til seg hvert ord. Og slutten lød som følger: Det finst faktisk noko som ikkje lar seg måle i meter og tonn i kroner og øre. Det finst faktisk noko som ikkje er til salgs. Berre spør Dovre. Då skal du få svar: Historien er ikkje over. Den er ikkje slutt. For alt vi veit, er den knapt begynt. Tekst: Eva Albert Mange har spurt meg hvor de kan finne hele teksten. Svaret er www. olavsdalen.com Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden. Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto Merk med navn, adresse, telefonnummer og e- postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Vågsbygd Vel v/ Pål Friis, vaagsbygdvel@outlook.com Der kan du også melde deg inn som medlem. 11

12 - lokale håndverkere Totalleverandør Rigetjønnveien Kristiansand S Telefon: Telefax: E-post: keas@keas.net Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: Din lokale elektriker SYSTEMINNREDNING GULV HIMLING VEGG Kjerrheia Kristiansand Tlf ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf Åpningstider: 8 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt Kristiansand Tlf

13 Bibel 2014 Tekst: Helge Hernes Som kjært barn har Bibelen mange navn: Bøkenes bok, den hellige skrift, Guds ord osv. Denne betydningen har Bibelen fått fordi den forteller om Guds åpenbaring til mennesker: Om skapelse, visdom, profetier og fremfor alt hvordan han gjennom Jesus Kristus ble menneske. Og den er fremdeles en av verdens mest utbredte bøker, oversatt til 451 språk, og deler av den til omtrent språk! Et klassisk tema er hvordan denne boka skal leses: Hvor mye den er «innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd..» slik det er skrevet i Paulus andre brev til Timoteus Og hvor mye den er menneskers verk preget av den enkelte forfatters verdensbilde og skrevet i en helt annen tid enn vår. Skriften selv advarer mot siste: «Om noen legger til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske bok, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by» Johannes åpenbaring 22,18. Kristne har balet med dette spørsmålet gjennom kirkehistorien, og teologer har hatt og har lærde drøftinger om temaet. Og det er et viktig spørsmål: I hvor stor grad skal vi lese Bibelen som entydige meldinger om hva Gud vil si oss og i hvor stor grad skal vi som mennesker i 2014 tolke det som står der? Men kanskje er et enda viktigere spørsmål mer aktuelt for oss 2014 mennesker: I hvilken grad forholder vi oss i det hel tatt til det som står i Bibelen? I langt de fleste hus er det en eller flere Bibel-utgaver. Svært mange kjøpte 2011 utgaven da den kom på markedet. Men hvor aktuell er den som daglig lesestoff; fortrenges den av andre kanaler på papir, på nett og i radio og TV? Det er trolig et stort potensiale for å bruke Bibelen mer. Da vil vi føye oss inn i rekken av folk som har opplevd at «leseropplevelsen blir stadig rikere etter hvert som man leser» slik Bibelselskapet skriver i en informasjonsbrosjyre der de også siterer en førstegangsleser av denne Bøkenes bok: «Bibelen er en underlig bok. Den leser meg mens jeg leser den.» Og så er Bibelen et litterært og poetisk mesterverk med innsikter og formuleringer som har preget hele vår vestlige sivilisasjon og som vi derfor må ta vare på. Vi ser og hører stadig uttrykk som «skriften på veggen», «David og Goliat», «judaspenger», «en barmhjertig samaritan» og «å gjøre vann til vin» som alle stammer fra Bibelen. Å lese Bibelen er også en god forberedelse til ukens høydepunkt i menigheten: Å feire gudstjeneste på søndag. Her som ellers gjelder den innsikten at jo mer vi vet om noe på forhånd, jo større utbytte får vi av å delta: Altså slik at hvis vi på lørdag eller søndag morgen har lest søndagens bibeltekster, se for eksempel da får vi en bedre forståelse av den aktuelle søndagens særpreg, og vi hører annerledes og bedre hvordan presten taler over tekstene i sin preken. La oss ønske hverandre god lesning av Bøkenes bok! Og gjerne også benytte oss av de ressurser som finnes om Bibelen i kommentarutgaver og på www. bibel.no. Trine Rein lager julestemning med JULEGAVEN Tradisjonen tro reiser Trine Rein rundt i førjulstiden for å dele glede, sang, musikk, og julens gave i kirkene hun besøker. Lørdag 6. desember besøker hun Vågsbygd kirke, og i samarbeid med Vågsbygd Soul Children og Tveit Soul Children sørger de sammen for å sikre en gladkveld med mange inntrykk og gode musikkopplevelser. Trine har et tydelig budskap hvor hun formidler hvorfor vi feirer jul i kirken, og hun deler også sin egen opplevelse i møte med troen. Musikken er inspirert av ekte sørstatsgospel og tradisjonsrik, norsk julemusikk. Her blir det høyt under taket, og god stemning, så det er bare å forberede seg på en innholdsrik konsert med ekte juleglede i høysetet! Vel møtt! For billetter, vennligst besøk: TRINE REIN 13

14 tel Hud hår negler fot t.: Frisør t.: Åpningstider tirs, ons, tors kl man, fre kl lør kl Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon epost vagsbygd@telekiosken.no Her er det plass til en ny annonsør. Din annonse her? Kontakt menighetsbladet for mere informasjon: hpm@sndesign.no Vågsbygdveien Telefon:

15 Hjelp! Vi trenger flere medarbeidere til å dele ut Menighetsbladet Tekst og foto: Hans Petter Mjølund Kitty Syvertsen, vår distribusjonssjef, har behov for flere medarbeidere. Det gjelder utdeling av Menighetsbladet følgende steder: Rode 35: Kjerrheiabakken ca. 70 blader Rode 52: Heilosvingen, Tranestien 1-21 og 2-12, Slettheiveien og 70, 72, 74 Totalt 56 blader Rode 54: Rugdeveien ca. 36 blader Rode 61: Slettheiveien 49 og 53, 80 blader (blokker) Rode 62: Slettheiveien 59 og 61, 80 blader (blokker) Rode 63: Slettheiveien 55 og 57, 80 blader (blokker) I tillegg er det behov for noen som kan tilkalles dersom det skulle være nødvendig med en stand in. Dersom noen ønsker å være med å pakke, så ville det vær bra. Det skjer vanligvis i kirka på onsdager om formiddagen. Simon Køsker jobber i felles team på onsdager, så det ville være gøy å få en person som ikke er redd for å bære litt. Alle får brev, omdelere og pakke-medhjelpere får bev, evt. mail, med info hvert halvår som inneholder beskjed om de dagene i kommende halvår, som Menighetsbladet skal pakkes og når omdelere kan hente sine poser i kirken og på Slettheia hos Helge Nilsen. Ta kontakt med Kitty enten ved å sende en e-post: nelle@live.no eller telefon Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Postboks 462, Faks: Festningsgt Kristiansand Mail: tv@advpv.no 4611 Kristiansand 15

16 ØYVIND EIDSAA Æ har likt mæ i Vågsbygda fra første da Tekst og foto: Hans Petter Mjølund Øyvind Eidsaa ble født 14. januar 1926 og går altså i sitt 88 år. Han ble født på Aurebekk i Torridal. De var en søskenflokk på fem to gutter og tre jenter. Da Øyvind var ti år flyttet familien til Vågsbygd og begynte i 4.klasse på gamle Voie skole (Vertshuset eller Andøya legesenter). Året etter begynte han på den nye Vågsbygd skole. Faren, Olav, var byggmester og han bygde huset de flyttet inn i. Han likte tydelig husbygging også til seg og sin familie, for de bodde i løpet av Øyvinds ungdomstid i tre forskjellige boliger. Nå bor de Hovedgårdstunet og stortrives der. Øyvind forteller at fram til ca var det en vanskelige tid i landsdelen vår, og det preget også Torridal og Vågsbygd, men så snudde det i 1935 og fram til krigen kom. Lumber og Fiskå var store bedrifter med mange ansatte, og de fleste av disse kom fra daværende Kristiansand, sentrum. Vågsbygd var som kjent for de fleste en del av Oddernes kommune den gangen. Mange arbeidere ble fraktet med båter fra sentrum og ut til fabrikkene, og det kunne være mange kalde og ufyselige overfarter både til og fra arbeidsstedet. Denne fraktingen ble arbeiderne etter hvert trette av, og mange fikk finansiert kjøp av tomter i nærheten til fabrikkene. Byggeaktiviteten ble derfor stor og hans far, Olav hadde mange og lange arbeidsdager for å bygge boliger til alle som ønsket dette. Han var selvsagt ikke alene på markedet. Så kom krigen, og aktiviteten ble redusert og tok seg ikke opp igjen før krigen sluttet. Under krigen var Øyvind ansatt på kontoret til Bøndenes vedsalg i Kristiansand. Han gikk i militæret i 1947 og reiste deretter til Amerika og ble der i over to år til Øyvind sier at han reist ut som kontormann men kom hjem som snekker. Øyvind har aldri vært redd for høyder, så han ble satt på snekkeroppdrag i høyden. Han likte seg godt i Amerika og ville gjerne bli der, men de hadde da to gutter 4 og 2 år. De tenkte på skolegangen, og kona var nok den som var sterkest og fikk viljen sin. Fra et besøk til sommerhuset på Flekkerøya 1.september 1950 Fra venstre: Alf Johansen, Ole Framnes, Tormod Gilje og kona, Gerd Ingebretsen, Øyvind Eidså, Marit Lingseth, Ingeborg Johansen, Ast Saaghus, Åse Hagen, Arne Lindseth og Jens Knudsen (bak). Familien økte og etter hvert slo de seg med i det som heter Hundebakken. 16

17 Øyvind mener dette navnet ikke er rett. Det burde hete Hunbakken siden det var tømmer fra Storevann som ble fraktet dertil og også videre behandlet der. Huset bygde han selv og hadde etter hvert 4 6 ansatte. Det var aktive år med bygging av bl.a. atriumhusene på Kongsgard 2. På 1960/70-tallet overtok mer og mer ferdighusbransjen, og byggmestre og snekkere fikk mindre oppdrag. Det ble mest sommerjobber, og holdt ikke i lengden. Mary bestemte seg da for å reise litt. I 8 år reiste de hvert år til Kypros. Her bodde de fra midten av oktober til noen dager før jul. Det er noe de begge vil anbefale at også andre gjør. I det siste er de begge blitt noe plaget av dårligere bevegelsesfrihet, så det er slutt med sydenferiene. Derfor stortrives de nå på sommerstedet sitt på Mæbø på Flekkerøy og tøyer sommeren i hver ende! Øyvind ble da tilsatt som vaktmester på Todda (Tordensjoldsgate skole) i sentrum. Her ble han i 15 år. Han pensjonerte seg i Han og kona Eidsåfamilien bodde i 1937 i det røde huset i bakgrunnen. Det var da det innerste huset på Augland. Eidsaa kan se huste fra verandaen i Hovedgårdstunet Øyvind Eidsaa var medlem av Menighetsrådet i flere perioder. Aktiv pådriver og støttespiller ved byggingen av kirka. Leder av Menighetenes fellesråd i noen perioder Velkommen til julemarked i Vågsbygd kirke lørdag 22. og søndag 24. november. Tekst og foto: Kjell Åge Stoveland Nok en gang gleder vi oss til å ønske velkommen til julemarked i Vågsbygd kirke. Her blir det som tidligere år mulighet for julegavehandel, loddsalg og mye deilig mat i kafeen. Lørdag 22. november åpner vi dørene kl og holder oppe til kl (kafeen stenger 15.30) Vi åpner igjen etter konserten med Ingebjørg Bratland (ca. kl ), og holder åpent fram til kl (se egen omtale av konserten) Med andre ord ligger alt til rette for en flott konsertopplevelse før man kan kose seg med deilig mat i kafeen og julehandel på markedet. Rett og slett en innholdsrik kveld i kirka. Søndagen åpner vi etter gudstjenesten, ca. kl og holder åpent fram til kl (kafeen stenger kl 14.30). Begge dagene blir det mulighet for både salte og søte, varme og kalde fristende retter i kafeen i tillegg til at utstillerne selger sine produkter. Det fristes også med lodd på bok gjennom hele helga og i forkant av julemarkedet. Her er det flotte premier for både små og store: blant annet en palle med ved, håndmikser, dukkevogn, dukke med hjemmestrikket tøy, lego, fotballmål og mye annet. På dagtid blir det også fiskedam for barna. Gjennom hele helga står utstillere fra Vågsbygd klare med mange ulike produkter. Det blir blant annet bilder, bakst, pesto, kunstglass, julepynt, foto, søm og strikk. 10% av utstillernes inntekter går til menighetens misjonsprosjekt. Inntektene fra kafeen og loddsalget går i sin helhet til misjonsprosjektet. Vi håper mange tar med seg familie og venner, små og store, til årets julemarked i Vågsbygd kirke! 17

18 MENIGHETSTUREN TIL SOLSTRAND CAMPING Menighetsturen er blitt en årlig tradisjon for mange av Vågsbygd menighets medlemmer. I år som i fjor var det Solstrand Camping som var reisemålet, og både små og store koste seg med nye venner, aktiviteter, møter og mat. Tekst: Kathrine Ravnevand Foto: Roy-Cato Myrvang Tema for årets menighetstur var «God nok» og dette gikk igjen i flere av møtene og aktivitetene. Siden alle lagene var gode nok ble det ikke kåret noen vinner på aktivitesløypa, og alle lagene var gode nok til å fremføre egenproduserte skuespill på lørdagskvelden. Kapellanen vår snakket om å være «God nok kristen» og vi fikk også høre andre innlegg om viktigheten av å innse at man er god nok. For barna på 4. trinn og oppover er det blitt en tradisjon at den siste natta tilbringes i lavvo. Noen spreke fedre og mange enda sprekere barn satte opp lavvoer på lørdags formiddag før den verste vinden satte inn, og det ble en sein og fin kveld for alle sammen. Et stort godteri- og kakebord hørte også med, og mange var nok i overkant mette da de gikk til sengs. I år var det mange nye familier som var med på turen, og det var flott. Høsten 2015 blir det tur igjen, så følg gjerne med i menighetsbladet fremover, så blir det kanskje du som er med for første gang om et år! 18

19 Grønn sak Løypene i Vågsbygdskauen. Vi har tidligere presentert noe historie om Vågsbygdskauen. Grunneier Alf Augland fortalte om bruken av skauen i gamle dager. Da var stiene i skauen ferdselsårer mellom Vågsbygda og nabokommunene Søgne og Songdalen. De ble hovedsakelig brukt til å transportere ut ved og grass som ble dyrket på myrene. Terrenget er ganske kupert, og stiene går stort sett i dalførene. Ofte går en i skygge, men det finnes steder med flott utsikt og vide sletter, særlig på Askedalsheia, Øyliheia og Bruliheia. I dag er løypenettet mye mer finmasket, og det er mulig å gå både korte og lange turer på oppmerkede og tilrettelagte løyper. Det en kan kalle «hovedløypa» i Vågsbygdskauen er «Aages løype». Den 8 km lange traseen ble stukket ut av Aage Thorbjørnsen. Løypa starter og ender ved Auglandstjønn barnehage. Aage la ned et stort arbeid i å rydde, og la dessuten opp mangfoldige broer og plankeveier der det var som våtest. Skal en dømme etter «gjesteboka» som ligger i en postkasse på Indre Barlindalsheia, er det mange som benytter løypa både til tur og trening hele uka året gjennom. Fra plassen der gjesteboka er plassert har du en strålende utsikt. Fra utgangspunktet ved Auglandstjønn barnehage kan du også velge et par korte «topp-turer»: enten til Askedalsheia eller til Ytre(hjemre) Barlinddalsheia. Dette er flotte utsiktspunkter som egner seg for familier med små barn. Velger du å starte fra Kjos og gå opp Kjosdalen er det også mange muligheter. Det er god vei helt fram til Storevannet, og tydelig sti videre forbi Bispetjønna og Bispelona til Bruliheia. Det er løypekomiteen i IK Våg som på dugnad står for tilrettelegging og vedlikehold av løypene. Tor Kåre Høsteland leder en gjeng pensjonister som i mange år har ryddet, merket og satt opp skilt som viser retning til kjente steder. Høsteland forteller om store prosjekter som er gjennomført, sist over myra like vestenfor barnehagen ved Auglandstjønna. Et nytt, større prosjekt skal bedre fremkommeligheten ved Grimsvannet. Målet er å lage ei solid bru rundt den fjellnabben som Alf Augland fortalte om Tekst: Einar Øslebye i forrige artikkel. De siste par årene er skiltingen blitt meget omfattende. Nå er det merket i de fleste store stikryss, og det skal mye til for å gå seg vill. Løypekomiteen konsentrerer seg om å vedlikeholde eksisterende løyper, og presenterer fire ulike løyper på de flotte oppslagstavlene som er satt opp ved Auglandstjønn barnehage, Karuss og i Kjosdalen. (Det er også oppslagskart på Rosseland og Berge i nabokommunene). Alle løypene er merket med blå maling ute i terrenget, men på skiltene er det visere til gul løype (Svingervannet rundt), grønn løype (Bruliheia rundt),rød løype (Fiskåvannet rundt) og lilla løype (Busteinen rundt). IK Våg og Søgne og Songdalen orienteringsklubb har i samarbeid med Spareskillingsbanken, Søgne og Greipstad sparebank og Midt-Agder friluftsråd laget turkartet «Rossevannet, Vågsbygda-Berge» i målestokk 1:20000 der du får en fin presentasjon av løypenettet og litt historie med på kjøpet. Det er Normann Liene og Floke Bredland som står for tekstene, og her er det mye spennende å lære. Vågsbygdskauen ligger klar for mange flere turgåere benytt muligheten, kjøp turkartet på Vågsbygd sport eller hos Turistforeningen i byen! Referat fra møte i menighetsrådet MENIGHETSRÅDET hadde besøk av ny kirkeverge i Kristiansand, Hans Erik Ruud og domprost Bjarne Sveinall. Dette er viktig for at den nye kirkevergen skal bli kjent med vår menighet og at vi skal bli kjent med ham. Vi presenterte den omfattende virksomheten som er i vår menighet. Her er stor oppslutning om gudstjenester, og svært mange aktiviteter. Dåpsopplæringen drives også godt nå. Fra vår side var det viktig å forklare hvor viktig det er med nye kontorer og nytt orgel til kirka vår for å fortsette dette arbeidet på en god måte. SEKTOR FOR GUDSTJENESTEARBEIDE. Det er etter hvert svært mange frivillige som deltar på gudstjenestene, og behov for å ha dette som en egen sektor. Menighetsrådet bestemte at det skal bli en egen sektor for gudstjenestearbeide,. Arbeidsutvalget fikk utfordringen med å finne en person som kan ta denne tjenesten. TOALETTENE i kjelleren ved det gamle kjøkkenet er veldig slitt og uhygienisk og vil bli stengt. Solveig Løvhaugen 19

20 Speidere på landsleir - Asker 2014 En reportasje av Ingrid Austjore Valseth, 15 år I år var Vågsbygd K/M speidere på landsleir i Asker, sammen med 5000 andre speidere fra Norge og resten av verden. Leiren varte i en uke og involverte alt fra haik til globalløp, «vennskaps-skaping» og «minne-skaping». Jeg har intervjuet Solveig Jærens og Kristine Høgdal som begge var på leiren sammen med meg, om hvordan leirlivet i år var. Hva var høydepunktene under leiren? Å si et høydepunkt er litt vanskelig, fordi hele leiren var et høydepunkt, men å møte gamle venner og møte nye var kjempegøy, sier Solveig - Å få nye venner var noe av det beste, sier Kristine, og avslutningsleirbålet var gøy fordi det var litt mer liv enn på de andre leirbålene. Hva er det som er spesielt med en speiderleir? Samholdet mellom oss speidere i gruppa. Alle har en god innstilling og det er liksom en helt spesiell stemning, sier Kristine. - Speidere er så utrolig åpne og vennlige og kjempelette å bli kjent med! Du kan liksom bare gå bort til en fremmed og starte en lek, og så er dere allerede bestevenner! sier Solveig. Var det noe negativt med leiren? Doene!! Kommer det fra begge to Men uansett, ville dere valgt å dra på denne leiren en gang til? Ja, det ville jeg! sier Kristine. Helt klart! sier Solveig. Tekst og foto: Helge Hernes NMS Høstmesse 11. oktober: Over ett hundre tusen til Verdig liv og Varig håp messekomiteen og andre forberedt denne misjonslørdagen med informasjon om misjon og salgsbord, lotteri, åresalg, kafeteria og fiskedam. Og en forskjell gjorde de: Med inspirasjon fra kapellan Mia, sang og musikk, familiemøte med barnegospel, gode samtaler med kaffe og gode kaker ble det økonomiske resultatet over ett hundre tusen kroner. Og folk ble inspirert til å gå med evangeliet. Mange hundre mennesker samlet seg i menighetssalen kirka lørdag den 11. oktober for å gjøre en forskjell: For å gi folk et verdig liv og varig håp som er overskriften på Det norske misjonsselskaps strategi for årene som kommer. I mange måneder har Messearrangørene med Sissel Storaker i spissen fortjener stor honnør for vel gjennomført misjonslørdag. Og alle deltakere fortjener stor takk for sine bidrag til verdig liv og varig håp. 20