FOR HOTELL- OG RESTAURANTNÆRINGEN NR Frokostchefen.

Transkript

1 FOR HOTELL- OG RESTAURANTNÆRINGEN NR Frokostchefen

2 Kanskje vi kan hjelpe DERE til økt lønnsomhet? Vår visjon er å bedre lønnsomheten for hoteller og restauranter. Vårt mål er å skape trygghet, trivsel og lønnsomhet gjennom pålitelige og skreddersydde drifts- og ledelsesverktøy for hoteller og restauranter. Vi har gode produkter, dyktige medarbeidere, utviklingskompetanse og et genuint ønske om å hjelpe kundene. Disse faktorene har bidratt til betydelige resultatforbedringer for mange kunder. Og med røtter tilbake til 70-tallet mener vi å ha en viss erfaring å slå i bordet med. Komplett verktøykasse for hotell og restaurantdrift! Vår verktøykasse til økt kundelønnsomhet: Ovidusan tenimus quassimus aborum is dolum alique eaque sunt reicabo rioremque plibus nonsequi nimagniet quiduciis saesto et res magnamus as vit est qui nobis et occat fugias asserum consequam et faccupt De mest fornøyde hotell kundene Det mest komplette restaurant systemet Medarbeidere med kunnskap og engasjement Skreddersydde integrasjoner Skreddersydd ledelsesinformasjon SystemPartner International as Postboks 166 Kjelsås 0411 Oslo Norge Telefon: Faks: SystemPartner International as Postboks 166 Kjelsås 0411 Oslo Norge Telefon: Faks: +

3 Kvalitet kan ikke vedtas Hoteller og restauranter åpner opp og lokker med kvalitet på både lokaliteter og innhold. Det har vi sagt vi skal ha, sier som oftest stolte ledere ved åpning. Noen klarer seg bra faktisk veldig bra, mens for andre går det nedover og noen går faktisk konkurs. Hvorfor? Dårlig opplæring og ledelse er en årsak. Dårlig visjon og målstyring er en annen årsak. At noen igjen ikke har fnugg av peiling på hva som kreves er også en årsak. Denne næringa krever stor kundekontakt og kjennskap til hva markedet vil ha og den krever mennesker som tar opp i seg dette og gjør noe med det. Det kreves at man lytter til de som faktisk sitter på restaurantstolen og spiser eller sover på det rommet du tilbyr de. Før jul hadde jeg gleden av å møte to menn i Trondheim som begge har bevist at de kan. I løpet av kort tid har Bjarte Gjerde og Lars Erik Vesterdal brakt Rica Nidelven til toppen av rankingen over noen av Norges beste hotellkjøkken. På frokostsiden er det dokumentert best sju år på rad. Jeg har spist noen middager der også. De har alle vært i toppklasse. Jeg mener stor kjennskap til det markedet de skal betjene, mot og ydmykhet har brakt hotellet dit det er i dag. I tillegg til at de ikke ser veldig mye på klokka. Kvalitet kan ikke vedtas, den skapes med holdninger innad i bedriften. Da må ledere tørre å gå foran og vise vei ved selv å bidra til en bedre drift og bedriftskultur. Vi hører at man sliter med rekrutteringen i bransjen. Det er da ledere må stå fram og vise at hotell- og restaurantbransjen er en scene for den som vil utvikle seg og gi folk en hyggestund med det de trenger mest for å leve søvn og mat. Så får vi heller forklare de som ikke allerede har skjønt det at kokker som Gordon Ramsay og Eyvind Hellstrøm er på TV også for å underholde og underholdning ofte er ting som er satt litt på spissen. Anton INNHOLD 4 Bølgen 6 En rocka kjøkkensjef 9 Topptung hotellanalyse 10 Hver dag en ny glede 12 Omtanke er min lykke 14 Renovert verkshotell 18 Selger opplevelser 22 To nye kongressenter 24 Norges hotellhøgskole 100 år 28 The Thief 32 Gammelt pensjonat med nye vibber 34 Mindre tallerkener gir bedre butikk 36 Ørjan en sindig mann 38 Miele Center på plass i Norge 40 Sprek satsing i fjellheimen 42 Nye takter på Trudvang 44 En uvanlig sveitser 45 Tyvenes aften 46 Godt og nyttig 51 Messekalenderen 6 Redaksjonen FOR HOTELL- OG RESTAURANTNÆRINGEN NR Postadr.: Postboks 1024, N-1510 Moss Besøksadr.: Værftsgaten 7, 1511 Moss Telefon: Telefaks: E-post: redaksjon@byggfaktamedia.no Neste utg.: 5. mar. Utgiver: Byggfakta DOCU Org.nr: NO MVA. ISSN: Forsidefoto: Anton Granhus Design, grafisk produksjon: Svenska Media Docu AB. Trykk: V-TAB Vimmerby Fagtidsskriftet Hotell er et bransjepolitisk, uavhengig fagblad. Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Avfotografering av stoff, bilder og annonser for videre produksjon er ikke tillatt. Innsendt stoff honoreres ikke unntatt etter nærmere avtale. Hotell arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU, Rådhusgt. 17, Postboks 46, Sentrum, 0101 OSLO. Ansvarlig redaktør Pål Engeseth ple@byggfaktamedia.no Journalist Geir Hasle gha@byggfaktamedia.no Salgsavdelingen Salgskonsulent Marit Bergli mrt@byggfaktamedia.no Redaktør Anton Granhus axg@byggfaktamedia.no Journalist Kristin Follerås kmf@byggfaktamedia.no Salgskonsulent Terese Osufsen Svendsen tsv@byggfaktamedia.no 3

4 Kvalitet, helst med en gang! Av Toralf Bølgen, Bølgen & Moi Hva skal til for å drive oss fremover? Det er selvfølgelig at noen tør å trå litt utenfor allfarvei, og satse på ting ingen har gjort før. For å se rimelig klart fremover, er det lurt noen ganger å bruke et øyeblikk på å se bakover. Alle nyvinninger eller fremskritt har kommet som et resultat av at noen har turt. Hroar Dege, Eivind Helstrøm, Bent Stiansen, og for den saks skyld, min kompanjong Trond Moi, har i sin tid våget ting. Ting som siden har kommet hele bransjen til gode. Vi lærer av hverandre, og drar hverandre etter håret. Altså: En viss grad av ufornuftighet, i en viss miks med kunnskap og erfaring er det som skal til for at servicebransjen opprettholder interesse i markedet. Men alle «stunt» gir ikke fremdrift og vellykkede prosjekter. Det er sikkert 10 forsøk som ikke ender med suksess på hver solskinnshistorie. Men de som prøver fortjener honnør. Akkurat nå har Petter Stordalen et prosjekt jeg følger med skrekkblandet fryd. Det nye hotellet Thief, på Tjuvholmen i Oslo, innehar mange elementer av gambling. Er markedet moden for prisnivået? Vil de klare kravene som prisnivået gir rent kvalitetsmessig? Gjør de det vil hele bransjen profitere på det. Intensjonen er å gi Oslo, og dermed Norge et hotell vi ikke har sett maken til. Og vi trenger det. Alle storbyer har sine fyrtårn. Vi mangler vårt. Ikke for å si noe galt om Grand og Continental, men vi er modne for et steg til. Litt av problematikken ligger i prisen man må ta for produkter som går utover det man vanligvis kan forvente i et etablert marked. I følge DN var det man minst måtte ut med for en seng. Kanskje det er for lite? Kanskje markedet ikke forstår hvor spektakulært et slik produkt er hvis prisen ikke skiller seg mer ut fra andre gode hoteller i byen? En moderne arkitektonisk perle, beliggende i vannkanten en kilometer unna hovedstadens hovedgate, og med en av verdens vakreste fjorder rett ut? Skulle ikke det koste penger. Og la meg dvele litt ved Dagens Næringsliv, som setter sin ære i å innta en litt snerpete tone i sin omtale av hotellet. Alt er ikke helt som det skal enda, men hva så? DN burde se forbi barnesykdommer og det litt tullete med at man må betale ekstra for egg og bacon. Det har de for øvrig allerede rettet på, men tanken er i og for seg ikke så gal. Hvis man skal legge inn alle goder et topp hotell kan by på, vil prisen stige for alle. Det er for øvrig slik at veldig mange gode hoteller i større byer i Europa har en liten buffet inkludert i romprisen, og en a la carte ved siden av. Det er sikkert dette som har inspirert dem. Jeg forstår at dette ikke er vellykket i det norske markedet, men tenker vi oss om er det kanskje bedre at man betaler for noe man får, enn at alle de som ikke benytter seg av varm frokost, likevel må betale for det? Stordalen og hans partnere har helt sikkert vedtatt et kvalitetsnivå? Eller de har en intensjon om hvor bra produktet skal være. Man må skille på det. Man kan godt ha en intensjon om å være best, men det tar tid å få det til uansett hvor mye man vil. Uansett hva du legger inn av resurser vil ikke et hotell eller en restaurant bli bedre enn de folkene du klarer å samle sammen, og den samhandlingen de får til der og da. Og den dagen du åpner er det sannhetens øyeblikk. Og alle skal vurdere deg, og helst stemple deg som vellykket eller mislykket før du har vært gjennom den første uken. Men hvilket fotballag eller annet samhandlingsteam som skal prestere på topp nivå, gjør det i første opptreden? Ingen faktisk! Rutiner må sette seg, og samspillet avdelingene mellom må smøres. Det Petter Stordalen har laget på Tjuvholmen er spektakulært, og han burde fått mye mer kred for det enn han får. Isteden er den den særnorske janteloven som ser ut til å få si sin mening først. Intensjonen om å lage et hotell vi alle vil bli stolte av kommer i bakgrunnen. Om ti år kommer alle til å vise til dette hotellet som byens stolthet. La oss heie dem frem. Får de det til, kan andre få det til også. Vi kaller det utvikling. Se om: 4

5 Scan koden for mer inspirasjon og info SUNNog mettende salat! Med Delikat Bulgursalat tilbyr vi nå en tredje variant i vår serie med oljebaserte salater. En serie som har blitt meget godt mottatt! Delikat Bulgursalat er utviklet med ett mål for øye; nemlig å hjelpe deg til å servere dine gjester sunn salat med spennende og god smak. NyhEt Serveringsklar Perfekt til salatbuffeten Smaksatt med ingefær og cherry pepper Bulgursalat Delikat Bulgursalat EPDnr:

6 En rocka kjøkkensjef med klare mål Lars Erik Vesterdal prøvde kokkeyrket i flere verdensdeler før han satte kursen mot Trondheim og Rica Nidelven. Der har han skapt en utklekkingsanstalt for unge ambisiøse kokker som vil noe med yrket sitt. Samtidig har han plassert hotellet på kartet som Norges frokosthotell nr 1 sju år på rad. Han er rask til å understreke at han ikke var kjøkkensjef de første årene da prisen ble delt ut. Den æren gir han glatt til sin forgjenger Mikael Forselius, som nå er på Røros Hotell. Selv om jeg ikke er helt enig med Mikael i alt, så var det han som starta denne flotte tankevirksomheten her på hotellet som jeg så har utviklet videre, sier Lars Erik. Han forteller at han nå omtrent har en lokalmatleverandør på døra i uka. I begynnelsen reiste jeg rundt og oppsøkte produsenter for å finne det beste, men nå er det de som kommer til meg, ler kjøkkensjefen som har gått litt bort fra lokal mat og kortreist mat - begrepene. Jeg kaller det ekte mat. Det er mat laget fra bunnen med ekte råvarer produsert i nærområdet, sier Lars Erik. Lars Erik Vesterdal ble årets kjøkkensjef for I juryens begrunnelse står det å lese: Han får denne heder grunnet sitt høye faglig nivå, han har meget høy integritet på ekte mat og kvalitet i alle ledd. Han har usedvanlig sterk indre motivasjon, går foran og viser vei. Han er nytenkende og en svært inspirerende leder. Han blir tolket som den viktigste avdelingssjef og beste ressursperson ved Rica Nidelven Hotel. Han har gjennom sitt virke vist en fremragende presentasjon av norsk fagkunnskap både lokalt og nasjonalt og leder et kjøkken som med ambisiøs drift har en meget høy og jevn standard på sitt matprodukt. Han er også en av fylkets pådrivere til at lokale råvarer blir benyttet i menyer og ved presentasjoner som gjelder frokost, lunch og middager. Herav har han også en egen tillit til korrekt modernisering av det Norske kjøkken i kjøkkenets bruk av råvarene både visuelt, kombinasjonsmessig samt økonomisk. Lars Erik Vesterdal er også en jovial person som deltar både sosialt og faglig i forkjellige fora, noe som alltid gir god fokus på god mat, ikke minst av lokal karakter. Som pådriver i positiv forstand har han også selv deltatt i konkurranser, men også sørget for at egne kokker både deltar, men også får tildelt ressurser til trening og utvikling i sin hverdag. Anton Granhus (tekst og foto) Respekt Hotellmagasinet får bekrefta at juryenes begrunnelse ikke bare er floskler. Hos sin tidligere arbeidsgiver Toralf Bølgen får han følgende karakteristikk: Han har jobbet hos oss i flere omganger som kjøkkensjef på flere av våre restauranter. Siste gang jobbet han som konsernkjøkkensjef. En av Norges dyktigste kjøkkenfolk. Hverken mer eller mindre. Og i tillegg verdens hyggeligste fyr. Denne beskrivelsen bekreftes av hotelldirektør Bjarte Gjerde. Han setter øynene rett i Hotellmagasinets redaktør og sier: Jeg har Norges beste kjøkkensjef. Når Vesterdal blir gjenfortalt hva Gjerde har sagt så er han raus med rosen andre veien også. Gjerde gir frihet under ansvar. Han er krevende og rettferdig og han er flink til å følge opp. Jeg tror ikke det går en dag uten at han er innom frokostsalen for å sjekke ståa og veksle noen ord, forteller Vesterdal. Sjøl har Lars Erik Vesterdal ingen etterutdanning. Etter læretiden på tradisjonelle Backlund Hotell på Levanger bar det ut i arbeidslivet og ut i verden. Jeg har lært mye av Trond Moi. Jeg bruker å si til Trond at du har lært meg litt om mat, men mye mer om viktigere ting enn det. Ekte mat og ekte kokk. Under skinnjakka banker Lars Erik Vesterdals hjerte for den ekte maten. Du kan jo si at praksis har lært meg mye. I alle fall hvordan jeg ikke vil gjøre ting. Det er klart at sammen med 100 kokker på et hotell i Peking var det en stor Chef og han var sjef, ferdig med det. Slik må det være og ingen her på kjøkkenet er i tvil om hvem som er sjef. Sjøl om jeg er jovial og rund så er det jeg som bestemmer og skal ha den nødvendige respekt. Ikke gjennom herskemetoder, men gjennom kunnskap og deltakelse, sier Vesterdal. Han har hatt stor suksess som kokk, men det var ikke kokk han skulle bli. Pønker stod nok høyere oppe på ønskelista og en karriere som trommis i et pønkeband står også på hans CV. Likevel bar det inn på kokkeskolen i hjembyen Steinkjer. Det så så artig ut å reise rundt å lage kul mat. Kjapt og enkelt. Beskrivelsen av meg på den tiden var nok en smålat pønker, ler Lars Erik. Men jeg oppdaget etter hvert at det 6

7 Kjøkkensjefen ved Rica Nidelven trives ved elvebredden i Trondheim. var hardt arbeid som skulle til for å lykkes og det har jeg trivdes med. Han går ikke av veien for å ta et tak eller to sjøl. Sjøl på fridagene sine er han innom kjøkkenet om han er i byen. Av sine ansatte beskrives han som et hyggelig petimeter. Æ må innom for å kjeinn at det lokte rætt på kjøkkenet, sier han med et stort glis. Han innrømmer at trilleturen med husets toåring som oftest blir innom hos arbeidsgiver. Han er glad han bor i nærheten. Jeg kunne ikke ha bodd på yttersiden av byen. Det blir for langt unna kjøkkenet, ler Lars Erik. Han er ikke den som ler mest, men smiler ofte det gjør han. Noen ganger smiler han lurt og da skjønner vi at det kommer et lite gullkorn fra hans kokkehjerte. Barkjøkken Rica Nidelven er et av de få hotellene vi har sett med eget barkjøkken. Noen ganger er restaurantene stengt eller opptatt og folk blir henvist til baren og barmenyen. Mange steder er det mikrobølgemat som bartenderen varmer før den kommer på bordet. På Rica Nidelven har de eget åpent kjøkken vegg i vegg med baren slik at bargjesten kan se hvordan maten tilberedes. Jeg synes det er riktig at gjesten kan se hvordan maten lages og at vi faktisk har en kokk som lager maten. Selvsagt gir dette trolig ekstra forventning til måltidet, men det er vi ikke redd for å møte. Det skal selvsagt være samme kvaliteten på maten som serveres i baren som i restauranten, men det kan nok hende at menyen er litt mer begrenset, sier Vesterdal. Da vi var innom spiste vi en nydelig skalldyrsuppe som nok hadde litt Trond Moi over seg, men herlig tilpasset Nidelvens råvaretilgang med løjrom og så slapp man å lete etter fisken. Den største overraskelsen fikk vi da vi ba om te og ikke kaffe etter maten. Det ble servert med honning som tilbehør. Overraskende høy servicegrad kaller vi det. Tungvint Lars Erik Vesterdal er helt sikker på at mange mener han driver kjøkkenet tungvint. Vi få inn hele slakt og skjærer ned dyret selv. På den måten får vi utnyttet fantastiske råvarer som vi sjøl vil. Vi kan lage vår egen leverpostei eller koke vår egen kraft. Noe som gjør at den faglige stoltheten holdes i hevd på kjøkkenet. Det blir også en helt annen holdning til råvaren. Det hender jo vi får inn nye lærlinger eller kokker som ikke skjønner vår filosofi og de blir som regel ikke lenge, sier Vesterdal. Han trekker fram tida i Kina som lærerik for denne holdningen. Hans kokker lærer seg å røyke fisk, grave laks, koke skinke, stappe pølser, bake leverpostei og lage juice. Han har lite til overs for dagens halvfabrikata fra matindustrien. Det er tragisk at råvarer som er så bra blir så tukla med av industrien at det knapt nok er spiselig. Ei god frokostpølse er noe mer enn avskjær. Det skal være kvalitet der også. Og jeg ser det når vi får inn pølsene fra leverandørene. De ansatte på kjøkkenet tenker at det er vår pølse. Den er dyr og vi må ta vare på den så den kommer ut til gjesten på best mulig måte, sier Vesterdal. Han prater seg varm og har tydelig kunnskap om prosesser i matindustrien. Prosesser som han ikke alltid har like stor sans for. Han har 30 kokker i arbeid til enhver tid. Akkurat i dag har vi bare faglærte kokker i staben, men det er intet krav for å få jobb her, sier Vesterdal. Jeg får jo lov til å bruke ressurser på kjøkkenet. Men det stilles krav fra hotelldirektøren. Han er nesten ekstrem, men det er det Når det er snakk om håndverk Jøndal & Hoff AS Snekkerverksted VI PRODUSERER OG MONTERER SPESIALINNREDNINGER FRA EGET SNEKKERVERKSTED Noen referanser: Onda by Pal & Ness Bristol Bar & Grill Casa Mia, Lillestrøm Vi holder til i Elveveien FJELLHAMAR 7

8 Ricas brohode i Trondheim Lars Erik Vesterdal ved ost- og skinkedisken i frokostsalen på Rica Nidelven. jeg liker. Samtidig får jeg nesten frie hender for å utvikle kjøkkenet så lenge vi holder oss innenfor de økonomiske rammer som settes, forteller han. Flere av kokkene fra Rica Nidelven er ofte ute for å konkurrere. Ikke bare i NM i kokkekunst, men også i andre konkurranser. Det er viktig for dem og det er viktig for oss. Selv om vi tar de siste plassene så har vi lært litt av den konkurransen også. Både på vei til konkurransen og ved å konkurrere. Bare det å få tilbakemelding fra et kvalifisert dommerpanel er nyttig. Jeg har skjønt i ettertid at konkurransene har vært viktig for meg. Både med kunnskap og selvtillit. Det gir unge kokker selvtillitt for framtida. I 2011 var det ni av de 12 deltakerne i NM i kokkekunst som enten jobbet ved eller hadde jobbet ved Rica Nidelvens kjøkken under Vesterdals ledelse. Han roser miljøet på kjøkkenet og de ansatte som jobber der. Det er et godt samhold og intern justis og vi tar vare på hverandre ved å si ifra og hjelpe hverandre til best mulig resultat. Vi har lavt sykefravær. Noe jeg tar som et tegn på at folk trives på jobb, sier Lars Erik Vesterdal. Men hva lager Lars Erik Vesterdal sjøl når han skal kose seg hjemme med gode venner? Jeg og min samboer Karina, som også er kokk og konditor, elsker og ha venner til middag. Som oftest blir det mange retter, gjerne åtte små retter anrettet på litt kreative ting. Jeg står gjerne hele dagen på kjøkkenet på slike dager. Det blir mye lokale råvarer på hjemmekjøkkenet også, som regel med en litt orientalsk vri på ting. Jeg er veldig svak for smaker som har sin opprinnelse i Asia, sier Vesterdal som før jul figurerte i hotellets julekalender der han og hans mannskap gav gode tips for julematen. Rica Nidelvens julekalender er en ide som er resultatet av samarbeidet mellom kjøkkenet og markedsavdelingen (markedssjefen). Vi får nesten daglig henvendelser fra tidligere gjester om tips og råd på kjøkkenet. Denne gangen tenkte vi å komme gjestene i forkjøpet og lagde flere korte videosnutter med hvordan gjør vi det og det på kjøkkenet før jul. Rica Nidelven hotell var kjedens første hotell i trønderhovdestaden. Ideen kom på lufta i 1998 takket være gründere med visjoner. Jan Rivelsrud i Rica tente på ideen med et hotell i elva her i Trondheim og ble jeg koblet opp mot kjeden høsten 2000, etter flere år i Radisson. I januar 2001 begynte jeg som regiondirektør og adm. dir. for Rica Hotels Midt-Norge A/S og hotelldirektør for Rica Hell Hotel. Jeg var der i to og ett halvt år og fikk delta aktivt i planlegginga og bygginga av Rica Nidelven Hotel på nært hold. I planen måtte vi bygge en gangbro over til Solsiden. Broen ble et spleiselag mellom oss og andre utbyggere i området, forteller Bjarte Gjerde, som i tillegg til direktøransvaret på Rica Nidelven Hotel, fortsatt har regionansvaret for 12 Rica-hotell fra Førde i Sunnfjord og opp til Tromsø. Jeg har fått lov til å utvikle de bærende strategiene og har drevet hotellet nesten som om det var mitt eget. Jeg er nok svært strategisk rettet; et ni måneders program i strategisk ledelse fra NHH ga meg en teoretisk ballast jeg har hatt mye glede av i utviklingen av Nidelven. Vi bestemte oss tidlig for å skille oss tydelig ut fra konkurrentene og satte høye mål på alle områder. Jeg har investert mye tid og brukt alle mine erfaringer og kunnskaper, sier direktøren, som tidligere har vært med på opp- og nedturer i bransjen ; fem år i svenske Reso Hotels, seks år i Rezidor-systemet og nå 12 år i Rica. Jeg fikk med meg 80-tallet med fullservice hoteller som kollapset på slutten av tiåret. 90-tallet ble en reaksjon på 80-tallet og det ble nedbygging og nedbemanning av hotellkjøkkenet. Faget ble langt på vei borte fra hotellene, i beste hensikt. For å tjene penger. Og hel- og halvfabrikata fikk sin inntogsmarsj. Det var en heftig diskusjon mellom fagfolk i bransjen om framtida, men her på Rica Nidelven valgte vi i en tidlig fase å tenkte motsatt, gå motstrøms. Jeg fikk med meg idealisten Mikael Forselius som en nyttig ideskaper og sparringpartner. Han åpnet min tankegang rundt lokalmat og vi begynte å tenke strategi på dette. Vi hadde en nesten naiv satsing på lokalmat og innrømmer gjerne at kvalitetssikringa i fase én nok var så som så. Men vi fikk en posisjon som lokalmathotellet helt fra åpninga og fikk betydelig presse og anerkjennelse på dette, sier Gjerde. Frokost Vi visste også at norsk hotellfrokost var en trist opplevelse i 2003 og etter flere studieturer i løpet av årene i forkant, tok jeg med meg noen ideer hjem. Den første levende kokken i frokostsalen her i Norge så dagens lys i 2003 på Rica Nidelven. I 2005 begynte de å kåre Norges beste frokost. Første året ble vi nr to og da bestemte vi oss dette går vi for og dette skal være vår pris framover. Siden har vi vunnet sju ganger, sier Gjerde. Vi har aldri vært så gode som i dag og vi vet at vi skal bli bedre. Og der vil Lars Erik spille en stor rolle. Vi driver sannsynligvis Norges beste hotellkjøkken i dag og vi skal definitivt bli ennå bedre, sier Gjerde ubeskjedent og får humrende anerkjennelse fra sin kjøkkensjef. Pusser opp Den senere tid har det foregått en del oppussing ved hotellet. Ti års drift setter sine spor og rommene pusses nå opp med nye smakfulle farger med matchende tepper. Det var ikke få tepperuller som lå klar til å komme på plass da vi forlot hotellet en travel førjulsformiddag. 8

9 Anders Ehrling fra Scandic Hotels (f.v.), Torgeir Silseth fra Nordic Choice hotels, Fredrik Utheim fra Rica Hotels, Tarje Hellebust fra Rezidor Hotels og Bjørnar Tretterud fra First Hotels. Topptung hotellanalyse Norsk hotellbransje går slett ikke dårlig. Særlig sett i et relativt perspektiv. Ledere fra norske kjeder drøftet morgendagens hoteller foran en feststemt forsamling. Kristin Follerås (tekst og foto) Anledningen var en smule faglig input før kveldens større happening, middag med påfølgende prisutdeling av Travel Awards, mingling og festelig virak. I panelet satt toppledere fra Scandic Hotels, Nordic Choice, Rezidor Hotels, Rica Hotels og First Hotels. Herrene var rørende enige om at store, nye, norske kjedehoteller ikke har så altfor mye å bekymre seg over. For mindre, gammeldagse, upraktiske, svenske eller danske hoteller, var verken revpar eller fremtiden allverdens og kilde til bekymring. Enda verre er virkeligheten for enkeltstående hoteller på lite interessante destinasjoner. Ikke så underlig, kanskje. Nå hadde kveldens panel mest erfaring fra egne (store) kjeder, og følgelig dreide samtalen rundt deres hverdag. En smule bekymring var å spore både i forhold til den til tider voldsomme hotellutbyggingen i forbindelse med flere av landets byer og knutepunkter, samt den generelt svært dårlige økonomiske situasjonen ellers i Europa. Mange nye hoteller For oss i Nordic Choice går 2012 inn i historien som året med flest hotellåpninger må bli et driftsår, sa Torgeir Silseth. For dem har revpar ligget uendret på 442 de siste fire årene og håpet er at tallet skal holde seg der enda et år. Råvarer og lønninger har gått opp, men samtidig er det flere som bor på kjedens hoteller. I Rica noteres det god fremgang og kjeden befester sin stilling innen mat og opplevelser. Fire nye hoteller er åpnet i Rezidor kan notere seg en økning i de østeuropeiske markedene, mens det i Europa for øvrig går heller trådt. Kjeden kan skilte med 18 nye hoteller i Vi regner med vekst, men utsiktene kunne vært lysere, sa Tarje Hellebust. Det har vært tøft i mange år, men driften er noe forbedret i 2012, sa Bjørnar Tretterud i First Hotels. Veksten kommer av hotellovertagelser, og da særlig av tidligere Choice-hoteller. I Scandic gjennomgår en rekke hoteller renovering. Det har vært nødvendig å totalrenovere en del gamle travere, sa Anders Ehrling. Nå foregår renovering av 42 av kjedens hoteller. Han påpekte fordelen ved standardisering. Det oppnås mye bedre pris når bestillingen er på 3000 enheter fremfor 30. Samarbeid exit Flere av kjedene har avsluttet sitt samarbeid med nettbaserte bookingtjenester og går man inn på hotels.com for å finne hotell i Oslo er listen relativt mager. Av kjedehotellene er det kun Radisson Blu hoteller å finne. Resten er enkeltstående. Årsakene til dette kjedefrafallet er flere, men de viktigste er utvilsomt at søkemotorene ikke har generert så veldig mange nye gjester, de som kom var dem hotellene enkelt kunne fått tak i på egen hånd. Samtidig lå provisjonen godt over hva kjedene selv synes er en fornuftig pris. Ingen av de tilstedeværende lederne ville si noe om hva de hadde betalt eller hva de anså som en passende provisjon på en tjeneste som denne. Samarbeidsklimaet kjedene og OTAs ble også beskrevet som vanskelig, sågar provoserende. Noe alle var enig om, var at kjedenes og hotellenes egne nettbaserte løsninger både bør og må oppgraderes. Døde sommerbyer Pris og belegg var også emner som også ble belyst. Særlig de dårlige beleggstallene i juli. I hovedstaden skjer det ingenting midt på sommeren. Her må Oslo være aktiv, dette er inngangsporten til Norge, sa Tarje Hellebust. I helger og ferier er det helt dødt i norske byer og det skal ikke mye fantasi til å forstå at dette ikke genererer hotellovernattinger. Den norske kronen er sterk og nordmenn ønsker å bruke penger der de får mest igjen og det er ikke primært på norske hoteller. Det europeiske markedet er meget labert, men pengesterke asiater, da særlig fra Kina og India, er kjøpesterke grupper som kan være villig til å betale for eksotiske Norge. Prisnivået ble også debattert, og de tilstedeværende herrer mente det skulle være mulig å selge hotellrom med en prislapp på kr. 3000,-. Både Nordic Choice Hotels og Rezidor Hotel Group mottok priser under Grand Travel Award. Det samme gjorde Kviknes Hotell. Vi gratulerer! 9

10 Hotelldirektøren leder en stor organisasjon med ca 150 personer på lønningslisten. Resepsjonist Lise Andersen og resepsjonssjef Klas Toverud er to av dem. Hver dag er en ny glede Utpreget serviceinnstilt, profesjonell til fingerspissene med klare mål både for seg selv og organisasjonen. I fjor ble han utnevnt til Årets Unge Hoteliér. Kristin Follerås (tekst og foto) Intervjuet starter med en saksopplysning: Jeg snakker på både inn- og utpust, advarer Kjetil Engum, hotelldirektør med ansvar for to Rica-hoteller. Det ene på Lillehammer, det andre i Hamar. Og altså innehaver av både pris og anerkjennelse. At nominasjonen kom fra egne rekker varmer aller mest forteller han. Og det er ikke det minste overraskende, den unge direktøren er godt over gjennomsnittet ambisiøs på egen og organisasjonens vegne. Han lever for å begeistre. Skal vi vinne, må vi være gode. Det er et tøft marked vi opererer i og krigen om kundene er steintøff, så vi må begeistre, sier han. Med ettertrykk. Først da kan hotellet være rimelig sikre på at de er kundens foretrukne alternativ neste gang. Mantraet er at godt ikke er godt nok, så alle må strekke seg enda litt lenger. Førstemann til å ha nettopp dette som mål og rettesnor, er direktøren selv. Hvordan kom han dit? Målsatt Jeg har alltid satt meg mål, både kortsiktige og langsiktige. Skal du komme noen vei må du faktisk sette deg mål, og de bør være både oppnåelige og uoppnåelige, sier han. Karrieremessig var første mål å bli kjøkkensjef før har fylte 25, neste var å bli divisjonsleder før han rundet 30, så skulle han bli hotelldirektør innen han fylte 35. Det siste har han klart med grei margin. Engum er 33. Selv beskriver han seg som en fyr som liker å by på seg selv og yte service. For ham er vertskapsrollen fascinerende og ikke minst helt naturlig. En livsstil som har vart i mange år. Det er liksom meg! Inspirert Som ung unggutt så Engum et TV-program om Frank Fiskars og Radisson. Han så en stram og strunken kar i flotte omgivelser. Sånn vil jeg også bli! tenkte Engum og startskuddet var avfyrt. Engums bror hadde dessuten fått jobb på hotell, og miksen av ansvar og å bli behandlet som en voksen i tidlig alder var fascinerende for lillebroren. Også så jeg jo opp til broren min, sier han. Første jobb var på Radisson i Bodø i forbindelse med utplassering på ungdomsskolen. Dette avstedkom mulighet for helgejobbing som teknisk assistent. Eller vaktmesterassistent om du vil, sier Engum med et smil. Karrieren fortsatte med jobb som minibarassistent, det bar ut på kjøkkenet og videre til servering. Hard jobbing Engum fortsatte på kokkeskole og hadde hele tiden jobb på hotellet i tillegg til skolegangen. Ett og et halvt år av læretiden ble unnagjort på Radisson, deretter 10

11 Han er ikke redd for å ta i et tak, Årets Unge Hoteliér i var han et halvt år på Børsen Spiseri i Svolvær. Læremester var kokk Roy Magne Berglund, en kar som på den tiden var på det norske kokkelandslaget. Og resultatene lot ikke vente på seg; ved tusenårsskiftet stakk Engum av med tittelen Nordnorsk kokkemester. Jeg var i Svolvær tre sesonger før det bar tilbake til Bodø som driftssjef i et restauranthus, sier han. Deretter ble han i 2002 assisterende kjøkkensjef på sin gamle arbeidsplass Radisson i Bodø. Kjøkkensjefstillingen ble hans mot slutten av samme år. Den jobben hadde jeg frem til 2005, deretter overtok jeg driften av et rorbuanlegg i Reine i Lofoten. Et sted jeg var i to sesonger, sier han. Neste jobb var som F&B-manager hos Scandic Tromsø. Og tredje januar 2008 kom en telefon; var han interessert i å flytte sørover? Til Lillehammer for å bli direktør? Han takket ja. I januar 2011 kom en ny telefon; ville han bli administrerende for Ricahotellene både på Lillehammer og i Hamar? Han gikk mange runder med seg selv før han takket ja. Hotellet i Hamar trengte grundig renovering og hadde en stor og tung organisasjon. Det ville kreve langsiktig og strategisk jobbing og at Engum holdt seg i innlandsregionen i flere år. Uken deles med to dager i Lillehammer og tre på Hamar. Han bor på Lillehammer og innrømmer glatt at det blir mye kjøring. De 45 minuttene mellom Mjøsbyene benyttes til avkobling eller filosofering rundt dagens små og store hendelser. Kjetil Engum har ansvar for Ricas hoteller i Lillehammer og på hamar. Sistnevnte hotell er pusset opp for 35 millioner siden juni tilbakemelding. Målet er at vi skal gjøre en bedre jobb i morgen enn den vi gjør i dag, sier han. Det betyr for eksempel at fingeren er stukket resolutt i jorda og at realitetssjekk er det rådende arbeidsverktøy. Hva ønsker kunden, hvordan oppfatter han alle hotellets fragmenter? Så jobbes det ut fra svarene som fremkommer. Kunden er sjefen, og da er det ekstremt viktig med god personalpolitikk, avslutter Kjetil Engum. Renovatøren Den unge hotelldirektøren har ikke ligget på latsiden, siden han overtok jobben er Rica Hamar renovert for 35 millioner, og rom, fellesarealer, heiser, basseng, trimrom og parkering har fått en helt nødvendig oppgradering. Hotellet er et klassisk kurs- og konferansehotell særlig rettet mot idrettsarrangementer, lag og foreninger. Et solid renommé som dansehotell har hamarhotellet også. Inspirerer Jeg bruker mye tid på å anerkjenne kollegene mine på den jobben de gjør. Hotelldrift er ikke noe one- man-show, alle må dra i samme retning. Det vi jobber for, er å være i konstant utvikling. Det betyr entusiasme, kjærlighet til jobben, bruke mye tid og være til stede. Og motivere mine medarbeidere og gi dem konkret Metos, det lille ekstra! Metos AS Oslo tlf Moelv tlf Trondheim tlf Kristiansand tlf Bergen tlf

12 Det er ikke så enkelt å trekke Lovisa Hegborn vekk fra sine medarbeidere og hotelldriften, men til slutt greide Hotellmagasinet å få en prat med henne. Omtanke er min lykke Hønse-Lovisa er oppdiktet. Lovisa Hegborn er det ikke. Men de har en god del felles. Omtanke og tydelig ledelse, for eksempel. GEIR HASLE (TEKST OG FOTO) Lovisa Hegborn (29) er hotelldirektør på det relativt nye Scandic Vulkan i Oslo. Det er i området hvor Oskar Braatens plasserte sin litterære skikkelse fra 1911, «Hønse-Lovisa». Den uforferdete og sterke kvinnen fra romanen «Ungen» gikk på kort tid rett i hjertet på nordmennene gjennom flere teateroppsettinger og to filmatiseringer. Riktig så langt har ikke Lovisa Hegborn nådd, men hun mottok i det minste prisen Årets Unge Leder i Reiselivsbransjen i fjor. Hun noterte seg anerkjennelsen med glede og ydmykhet. YDMYK GRENSESETTING Lovisa Hegborn fra Växjö i Småland kjenner ikke til «Hønse- Lovisa», men fatter umiddelbar interesse for Braatens skildring av nestekjærlighet i praksis. Uten å vite det har hun på sett og vis overtatt sin navnesøsters holdninger gjennom menneskevarm ledelse av et moderne hotell. Lovisa i svensk tapning har hatt for vane å ta seg av folk helt siden hun var barn. Nærmere i tid finner vi tidligere SAS-sjef Janne Carlzon, kjent for sin «kjærlige ledelse». Ja, ikke sant. Man kommer så langt med omtanke, og kan fortsatt være en tydelig og besluttsom leder. Det går an å sette grenser, men det kan gjøres med ydmykhet. Ikke gir det mindre respekt, heller, bare bedre kommunikasjon. Hotellbransjen har tradisjonelt vært konservativ og hierarkisk, men dagens unge setter nye toner. Det er ikke lenger noe nederlag for en hotelleder å framstå som mer personlig enn før. Det blir tvert imot satt pris på, og det liker jeg. Hotelldirektørjobben kommer selvsagt med en pris, også i form av andres antikverte holdninger til hva en 29-årig kvinne kan klare. Men Lovisa sier hun aldri har kjent på dette i Scandic, en hotellorganisasjon hun føler sterk lojalitet overfor. Her følger handling etter ord, også når det gjelder ung og kvinnelig ledelse. Eksternt kan det være annerledes. Det hender jeg for enkelthets skyld sier jeg er resepsjonist, smiler hun. MEDARBEIDERE GIR ENERGI Jeg elsker mandager, utbryter Lovisa. Da har jeg igjen alle de herlige menneskene rundt meg, både gjester og ansatte. Ledergruppen på Scandic Vulkan er ung, og den gir meg masse inspirasjon til å utvikle mine egne lederegenskaper. Medarbeidere som tar egne initiativ er en gave. Det er nydelig å se en servitør dekorere flasker med ferske jordbær, eller en nattevakt som lager papirroser til konferanserommene klokken fire om natten. Slikt gir meg virkelig energi, sier hotellsjefen. Selv er hun på plass rundt 07.30, og bruker de første timene i frokostsalen eller resepsjonen. I prinsippet kan hun fylle alle funksjoner i hotellet, noe hun gjerne og ofte gjør. Men ekspert er jeg egentlig ikke på noe som helst. Det er derfor jeg har avdelingsledere som kan tingene ut og inn. Lovisas hjertet har alltid banket ekstra varmt for resepsjonen, eller «repan», som hun sier. Det er noe spesielt å møte gjestene og ta avskjed med dem. PROFESJONELL TYNGDE Lovisa har allerede solid teoretisk og praktisk bakgrunn fra internasjonal hotellbransje, og har gjort en rask karriere i Scandic. Hun overtok som GM for det nye hotellet på Vulkan, og arbeider særlig med å posisjonere Scandic i et nytt og urbant område av Oslo. Og resultatene er allerede gode. Hun er en synlig leder, og er mye ute i alle avdelinger på hotellet. Lovisa beskrives som profesjonell til fingerspissene, seriøs og ambisiøs. Det synes juryen for Årets Unge Leder i Reiselivsbransjen også, for i fjor ble denne prisen tildelt henne. Juryen uttalte: «På grunn av dyktighet og faglig tyngde er vinneren kommet raskt i lederposisjon. En leder som kjenner hele organisasjonen og hele tiden er med for å ta pulsen på det som skjer. Må hele tiden tenke nytt for å posisjonere bedriften på en fordelaktig måte. En reflektert person med god erfaringsbakgrunn, som ser viktigheten av teamwork for å oppnå suksess og holde på gode medarbeidere. Vinneren beskrives som en sterk og profesjonell leder, som samtidig har selvsikkerhet og erfaring nok til å være ydmyk. Juryen har spesielt merket seg engasjementet relatert til inkluderende arbeidsliv. Hun er et unikt talent som kan komme svært langt i bransjen.» 12

13 ALT PÅ ETT STED Maske - din totalleverandør av lyskilder! Mellotone 2400K Varmhvit 2800K Mellotone 2400K DIMBAR LED CLASSIC Spar strøm! - i mange år fremover! erstatter tradisjonelle lyspærer Reduser strømforbruket opptil 80% Behold den gode lyskvaliteten Ny LED teknologi - klassisk størrelse og design Lang levetid timer - hele 90% restlys Ta kontakt så finner vi sammen gode løsninger for deg! Maske gruppen as ordretelefon faks Bergen ı Bodø ı fredrıkstad ı Molde ı namsos ı sandane ı sandefjord ı stavanger ı tromsø ı trondheım ı vınterbro ı Ålesund

14 Velkommen inn! Paret som for to år siden kjøpte det loslitte Verkshotellet på Jørpeland har renovert bygg før. Heldigvis. Inger Anita Merkesdal (Tekst og foto) Med den største selvfølge ligger det der på toppen av bakken, Verkshotellet, som om det alltid har vært der. Det har det ikke. Men det har vært en viktig del av Ryfylkebyen Jørpeland i snart hundre år. En lang periode var det riktignok uten mye, for ikke å si det meste, av sin glans. Nå fremstår igjen bygget i fordums prakt. Hjertelig velkommen inn, hilser Sigbjørn Vadla i resepsjonen. I det samme kommer konen hans, Synnøve Vadla, inn fra kjøkkenet med en vårlig bukett i vase. Julen er ryddet vekk, et nytt år begynner og fra kjøkkenet strømmer liflig middagslukt før døren glir igjen. Forbeholdt funksjonærer I to år har paret eid bygget. I det siste har de drevet hotellet her, året før drev håndverkerne med sitt, for å si det forsiktig. Mer om den saken siden, vi tar historien først. Stålverket på Jørpeland har preget kommunen siden det ble etablert i Fortsatt er det en viktig del av lokalsamfunnet, tidligere dominerte det totalt. Bygget som i dag heter Verkshotellet ble reist av Stålverket i 1814, for å romme funksjonærer som arbeidet i den da nyopprettede industribedriften. Synnøve Vadla forteller: Stålverket trengte ingeniørkompetanse fra andre land. Det kom spesielt mange unge menn uten familie, i hovedsak 14

15 Sigbjørn og Synnøve Vadla har drevet Verkshotellet på Jørpeland i ett år. Fra før hadde de Hjelmelandprisen. For hotelldriften i Ryfylkebyen fikk de først prisen for årets Strandbu, så Reiselivsprisen i Rogaland Verkshotellet er totalrenovert inn- og utvendig. Restauranten rommer 80 gjester. I dag gjør Synnøve Vadla alt klart for en mindre gruppe. engelske, tyske, svenske og nederlendere. Mange bodde her i huset i flere år. Jørpeland var et samfunn med klare klasseskiller og huset var forbeholdt funksjonærene. Jeg, som vokste opp i nabobygget, kom ikke inn hit før jeg var voksen. Fra null til 80 Slik ble huset drevet inntil konkursen på Stålverket i Da kjøpte kommunen bygget. Uoppfylte brannkrav gjorde at det ikke kunne brukes til overnatting. Kommunen lot lag og foreninger benytte det på dag- og kveldstid, mens det sto der og forfalt. I mellomtiden drev Synnøve og Sigbjørn Vadla gård i hjembygda hans, Årdal. For å få tilleggsjord kjøpte de et nabobruk, og med det fulgte en gammel låve. Den innredet de for bed & breakfastbruk. Sigbjørn Vadla har alltid likt å lage mat. Synnøve Byberg Vadla vokste opp med butikkdrift og har service-gener så det holder. Så det bygde på seg. Først arrangerte paret selskap og slikt med servering, så utvidet de overnattingskapasiteten. De kjøpte og restaurerte et falleferdig feriekolonibygg. Mindre bygg ble flyttet til gården og fullrenovert. I dag er Høiland gard, gardshotellet i Årdal, et kjent knutepunkt i Ryfylke, med 80 overnattingsplasser og godt ry. Gjennom årene hørte de innimellom: Verkshotellet hadde virkelig vært noe for dere. Ett par meldte interesse da bygget ble lagt ut for salg; Synnøve og Sigbjørn Vadla. Bevart, forandret og forbedret Hvordan våget dere å kjøpe dette? De utveksler et blikk idet han svarer: Vi har erfaring i å starte med dårlige bygg. Vi så at dette har en sjel og en verdi, og mener at historien er viktig å ta vare på. Bygget er tegnet av Arnstein Arneberg, en kjent arkitekt som blant annet også har tegnet Oslo Rådhus og Skaugum. Kjøpesummen var symbolsk. Det fikk eiendommen for noen hundre tusen. I etterkant har det kostet dem 15 millioner kroner. Vi visste selvfølgelig at det ville bli omfattende renoveringer, men det ble dyrere enn ventet, forteller de. I førsteetasjen var det lavt under taket. De fikk senket gulvet med 1,3 meter ved hjelp av gravemaskin. Det er drenert rundt hele huset, og de har lagt inn nytt vann- og avløpssystem. For å få dimensjon som tilfredsstiller sprinkelkravet måtte de faktisk grave seg helt ut til hovedledningen i kommunal veg. Alt av elektrisk opplegg og ventilasjon er selvfølgelig nytt. Det samme er vinduene. I gulvet ligger vannbåren varme. 15

16 De har varmepumper, og varmegjenvinner ventilasjonsluften. Bygget er etterisolert både inn- og utvendig. Bare i taket har de fått sprutet inn 4,5 tonn Glava. Nå er det lavenergibygg. Kostnaden ble stor, men de er sikre på at det svarer seg på sikt. Råte her og der Den største overraskelsen? Planen var å vente med å renovere taket utvendig. Etter noen runder frem og tilbake, og diskusjoner med tømrere, så vi at det var bedre å ta alt med det samme. Taket var råttent og vi investerte så mye inne. Vi ville være helt sikre på at taket er tett, svarer han. Skiferen ble løftet av, skifer for skifer. Så var det på med nytt sutak, tetting, strø og lekter før skiferen ble lagt på plass igjen. Skifer er skifer. Hver stein må festes med to spikre. Vi hadde tre tømrere på taket i tre måneder. Det ble dyrt. Men nå er taket tett! Så dere noen gang mørk på det? De trekker på det, og utveksler et blikk igjen. Vel da det bare var trappeoppgangen som sto igjen her i første, lurte vi på hva i alle dager vi hadde tatt på oss. Synnøve så for seg at vi skulle rive litt tapet og male veggene, forteller han med et kjærlig smil. Nei, så uerfaren var jeg ikke. Men ja, at det ble så omfattende hadde jeg ikke ventet. Jeg planla for eksempel å beholde gulvet i restauranten, det var veldig fint. Det gikk heller ikke. Da tømrerne skulle sette opp en støtte, oppdaget de at også gulvet var råttent, repliserer hun. Sammen konkluderer de med at arbeidet alltid blir mer omfattende enn ventet, men de angrer ikke på noe av det de har gjort. Åpent for alle Lokale håndverkere og entreprenører har gjort jobben. Sønnen deres, som er tømrer, ble godkjent som byggeleder. Han har både arbeidet som tømrer hele tiden, og fulgt opp de andre fagene. Det var betryggende at han hadde oversikten og holdt kontroll. Han arbeidet lange dager og gjorde en fantastisk jobb. I restauranten serveres smakfull tradisjonsmat basert på lokale råvarer. Kokken, bakerst i bildet, er fra Bergen og er flink med fisk. Innimellom overtar Sigbjørn Vadla ansvaret på kjøkkenet. Paret er ikke bare opptatt av å ta vare på bygget, men også på historien. Vinduene er forresten Isopluss med korrekt utseende. 16

17 Pusser opp 2500 hotellrom Nå snakker hotellkjedene om renovering ikke bygging. Thon Hotels har store oppussingsplaner. Etter flere år hvor hotellkjedene har konkurrert i å bygge flest nye hoteller, konsentrere flere og flere nå seg om å pusse opp eksisterende rom. Og det er ikke rart med den enorme kapasitetsveksten vi har sett de siste årene. Sist ut i rekken om oppussingsplaner er Thon Hotels. Kjeden skal pusse opp over hotellrom og hele 26 av kjedens 61 hoteller skal få en ansiktsløfting. På de fleste hotellene er det fokus på oppussing av rom, men flere får også en oppgradering av frokostsalen og restauranten, skriver hegnar.no. Som en naturlig følge av dette vil flere kjøkken oppgraderes og utvides få å møte etterspørselen. Thon Hotels har alltid hatt fokus på vedlikehold og oppgraderinger, men etter at designansvarlig Sissel Berdal Haga og interiørarkitekt Trond Ramsøskar satte i gang, har vi virkelig fått vind i seilene, sier Morten Thorvaldsen, adm. direktør i Thon Hotels, til nettstedet. Gode eksempler på det moderne uttrykket som vi nå ser frem til å få på flere av hotellene er den nye frokostsalen og fløyen på Thon Hotel Opera og på vårt nyeste hotell i Brussel, Thon Hotel EU, sier Thorvaldsen videre til nettstedet. De gjorde forresten en god jobb hele gjengen, sier Sigbjørn Vadla. Fremdriften gikk nesten som planlagt, men alt ekstraarbeidet gav selvfølgelig forsinkelser. Så en dag bestilte Scana Steel, bedriften som tidligere het Stålverket og som på Jørpeland fortsatt gjør det, lunch til gjester 4. august Paret tok imot bestillingen, sa at dette skal vi lykkes med, og så gjorde de det. Dermed var hotelldriften i gang. Verkshotellet har møte- og konferansefasiliteter, restaurant for 80 gjester og 28 rom, hvorav tre er enkeltværelser. Det er store innvesteringer for så få rom? Ja, men vi har tro på at vi vil lykkes og nå når vi har drevet ett år, er vi sikre på at vi har valgt rett. Jørpeland ligger en kort biltur og en noe lengre gåtur fra Prekestolen, som er ett av landets mest kjente trekkplaster for turister. Mange reiser videre på dagen, andre sover i telt og noen foretrekker hotellseng og frokost før turen. Med bare 20 minutters avstand til Stavanger drypper også olje-penger på Ryfylkebyen, i tillegg er fortsatt Scana Steel en lojal kunde. Og bare så det er helt avklart: Det er slutt på klasseskillet på Jørpeland, nå er alle velkomne til Verkshotellet. STøTTE Til utvikling av EkSiSTErEnDE EiEnDom og nye bygg Tenk langsiktig dersom du skal utvikle eksisterende eiendom eller bygge nytt. Din virksomhet kan spare betydelige mengder energi ved å ta de riktige grepene. Vurder Enovas støtteprogrammer: «Investeringsstøtte eksisterende bygg og anlegg» «Investeringsstøtte til passivhus og lavenergibygg» Enova gir deg og din virksomhet råd og økonomisk støtte til å velge grønne, fremtidsrettede energiløsninger. Jo høyere ambisjonsnivå, jo større støtte fra Enova. Les mer og søk på eller ring Husk å søke før dere begynner! Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. 17

18 VÆR TIDLIG UTE. Interiørarkitekt MNIL Vigdis Apeland Bergh har fem år utdanning. Skal man prøve seg fram til en gjennomført stil for et hotell på egenhånd skal man være god, sier hun. Ofte opplever interiørarkitekter å bli trukket inn sent i designprosessen. Selger opplevelser Konseptutvikling er Vigdis Apeland Bergh hos Inne Design sitt felt. Stil og komfort teller. Å plassere rundt på stoler er ikke nok. Det må være en rød tråd, forteller hun. Guri Haram (TEKST OG FOTO) Interiørarkitekt MNIL, Vigdis Apeland Bergh jobber med konsepter til hotell, spa, frisør og bakeri, i tillegg til enkelte private oppdrag. Hotell er veldig utfordrende i forhold til interiøret. Det er mange funksjoner på ett sted. Men hvis det ikke er for komfort og opplevelser, så er det heller ingen vits i å legge seg på et hotell, mener hun. Interiørarkitekten forteller om stilutvikling innen hotellbransjen det siste tiåret. På 90- tallet var en nedstrippet design i vinden. Folk var veldig opptatt av nyordet design og designhoteller, deretter var spa det store. Nå har dette gått over til opplevelser gjennom konsepter, forteller hun. Helheten teller Konsepter har en rød tråd, det dreier seg ikke bare om interiør, men helhetsinntrykket i tillegg til atmosfæren. 18

19

20 Norge blir mer og mer modent for konsepttenkning rundt interiørdesign på hotell. Det er noe helt annet enn å velge stol og bord fordi det er fint, sier den prisbelønte interiørarkitekten. Hun har tidligere laget konsepter for Quality Spa & Resort Kragerø og Quality Spa & Resort Norefjell. Sistnevnte fikk hun pris for i I tillegg har hun fått prisen Best Interior Under sitt prosjekt for Norefjell samarbeidet hun med grafiker Gina Rose. Da valgte de en litt rocket stil med vintage. Det er et vinterhotell og den stilen kler Norefjell. Vi brukte mye inspirasjon fra dyrene, portretterte de grafisk på alt fra lampeskjermer til stolrygger. Og i et eget Norefjell mønster etter idé fra Mariusgenseren brukte vi mye sort og hvitt. Vi vurderte å ha et eget duftlys også, men det var å trekke det litt langt. Det er nemlig ikke alltid så viktig å følge ideene fullt ut. Det viktige er at konseptet fungerer som et klart tankekart å gå etter. Vi produserte alle møbler selv. Det tok to år. Dette var et stort prosjekt, vanligvis tar en jobb fra noen måneder til ett år, sier hun. I følge Apeland Bergh har man alt å tjene på å hyre inn en interiørarkitekt. Og da bør en trekke inn fagpersonen tidlig som en del av planleggingsfasen. Altfor ofte opplever interiørarkitekter å bli kastet inn mot slutten. Bygger man et bygg bør interiørarkitekten være med fra starten. En interiørarkitekt vil ha meninger om all innvendig arkitektur, alt som skal inn i veggen, materialer og høyder. Det er langt ifra bare møbler, understreker hun. I Norge har konsepter i innredningen til hoteller til nå vært lite brukt. Interiørarkitekten tror likevel at det er noe på frammarsj her i landet. Det skjer mye ute i verden, og kan komme mer hit. I utlandet er de nok mer oppmerksomme på at denne type konsepter kan gi økt verdi for overnattingssteder. Gjester får nye opplevelser, det er ikke lenger bare snakk om et hotell. Bloggere fanger dette opp med én gang, og en får omtale. Det visuelle gir energi Selv om funksjonen ligger der kan en tenke annerledes rundt et konsept. Med en tydelig stil vil en kunne skille seg ut blant konkurrenter, og da med et positivt fortegn. Man kan friste gjestene til å bruke hotellet. For de ansatte blir arbeidsplassen noe å være stolt over. Hotellansatte ved konsepthoteller får gjerne mye skryt og positive tilbakemeldinger, smiler hun. Å ha det fint rundt seg blir dessuten på samme måten som hjemme. Det gir positiv energi. At man trives. Alt av det visuelle påvirker trivsel for gjester og ansatte. Funksjon, stil og komfort bør være forenlig. Punkt én for gjesten er likevel komfort. En skal sove godt. Men denne komforten henger igjen sammen med stil og funksjon. Lyssetting, fargevalg, mønster, at sengetøyet dufter godt er 20