Historikk Siemens. Sterkstrømsfabrikken. Bilder med tekst.

Transkript

1 Historikk Siemens Sterkstrømsfabrikken. Bilder med tekst. Mappe nr Siemensmuseet

2 Sterkstrømsfabrikken fram til år Siemens selskap i Norge ble etter krigen overtatt av Bergens Telefonkompani under navnet PROTON. Selskapet kom etter hvert tilbake på kraftverksmarkedet og her var det behov for tavler og skap i tillegg til et marked for reparasjon av motorer, generatorer og diverse elektriske komponenter. Dette var starten på en verksteddrift under ledelse av Reidar Stokkan. Håndskisser var produksjonsunderlag i den første tiden. Siemens AG kjøpte tilbake selskapet i 1962 som da fikk navnet Siemens Norge AS. I begynnelsen av 50-åra etter at Verkstedet flyttet inn i Industribygget ble flere konstruktører ansatt, og der ble utviklet linjeskillebrytere, senere frilufts- og innendørs dreieskillebrytere 60 kv, etter vert opptil 300 kv. Fra 1960 ble Arnfinn Johnsen leder etter Reidar Stokkan. I 1963 flyttet verkstedet inn i nye lokaler på Sluppen Nord, og Sterkstrømsfabrikken oppstod. I denne tiden hadde Norge en rask utbygging av elektrometallurgisk industri, skips-, bergverks-, prosess-, treforedlingsindustri og elektrisk banedrift. En helt avgjørende grunn for at selskapet i den grad ble med i dette markedet var oppbygging av dyktige utviklingsavdelinger. Avdeling Kraftelektronikk under ledelse av Tor Inge Johansen ble en sterk faglig avdeling for utviking av strømrettere, alt fra ladelikerettere, elektrolyselikerettere, vekselrettere, avbruddsfrie strømforsyninger og frekvensomformere for motorstyring. Teknisk avdeling, TA, styrt av anleggs- og markedsavdelingene med nær tilknytting til fabrikkledelsen hadde en utviklingsgruppe for lavspentprodukter ledet av Hans Hagset, senere 2

3 av Harald Paulsen. De utviklet standard tavlekonseptet S403, senere S404. Gruppen for høyspentprodukter ledet av Olav Rygnestad, senere av Harald Paulsen utviklet skillebrytere, lastskillebrytere, celler og senere nettstasjoner. Utvikingsavdelingene hadde over tid ulik organisasjonstilknyttning. Fra 70 åra ble høyspentceller produsert på lisens fra Siemens AG. Gassisolerte anlegg overtok største del av markedet for skillebrytere fra begynnelsen av 80 åra. Agnar Ræstad overtok som fabrikksjef i 1967 etter Arnfin Johnsen. Nye og plasskrevende produkter krevde mer areal. I 1974 opprettet derfor Sterkstrømsfabrikken en produksjonsavdeling i kommunalt industribygg i Selbu under ledelse av Egil Trapnes. Produksjon av nettstasjoner, lastsbrytere, lastbryterceller og noe delproduksjon ble flyttet ditt. I 1982 var en utvidelse av fabrikken på Sluppen ferdig, og fra 1994 har all produksjon vært samlet under ett tak på Sluppen. Anngrim Asphjell overtok som fabrikksjef etter Agnar Ræstad i Data-teknologi ble tatt i bruk fra 80-åra både administrativt og teknologisk. NC-styrte stanseog nibbelmaskiner revolusjonerte friheten for plateutforming, og NC-styrte bearbeidingsmaskiner åpnet muligheter for langt mer kvalitetskrevende produkter. EDB Material-og produksjonstyringsystemer tok over styring av et komplisert materiellsystem. Og data-assisterte konstruksjonsystemer erstattet tegnebrettet og rasjonaliserte konstruksjonsarbeidet for kompliserte og kvalitetskrevende konstruksjoner. Sterkstrømsfabrikken var nå godt rustet i et stadig mer krevende marked. 3

4 Protons første spede verksteddrift var i lokaler i Schultz gate 8. Denne virksomhet ble flyttet til østre enden av Industribygget i Innherredsveien i 1946 /47, og Strekstrømsverkstedet oppstod. Mekanisk avdeling og montasjeavdeling var i 2. etasje, reparasjonsavdeling og maskinverksted i 3. og kontorer i 4. etasje. 4

5 Reidar Stokkan var første sjef i Sterkstrømsverkstedet. I første tiden var der ingen konstruktører, så Stokkan skisserte selv nødvendige handskisser som produksjonsunderlag. 5

6 Verkstedet Vesentlige oppgaver første tiden var reparasjonsarbeid av nesten alle tenkelige elektriske apparater fra generatorer, motorer til nye elementer i strykejern. 6

7 Bjarne Schrøen formann i reparasjonsavdelingen. Her ved den første Stollberg viklemaskienen. Vikling av spoler for motorer og generatorer var i den første tiden en betydelig del av virksomheten i reparasjonsavdelingen. 7

8 Prøvetavle og testutstyr i Reparasjonsavdelingen. 8

9 Mekanisk avdeling var primitivt utrustet. Bare manuelle taljer for håndtering av stålmateriale og produkter. Kantpressen var hjemmelaget og drevet med to manuelle jekker. Men dyktige handverkere skapte ferdige produkter de kunne være stolte av. Manuell lakkering ble gjort i samme lokale. 9

10 Fabrikksjefen var i den første tiden både driftsleder og konstruktør. Her sammen med montør Trygve Berg. 10

11 Fagmessig ledningsforleggning før kabelkanaler kom til anvendelse. Montør Arnfinn Lyngen, senere formann i Lavspent montasjeavdeling. 11

12 Anton Sandvik og Ingvald Brurok monterer en releetavle. 12

13 Arnfinn Lyngen, Anton Sandvik, Ingvald Brurok og Odd Viken monterer releetavle. 13

14 Trygve Berg og Arnfinn Lyngen. 14

15 Montasje av sikringskillebrytere. Den gangen ble det lagt opp lange plasskrevende montasjeserier. 15

16 Fra konstruksjonskontoret i 4. etasje. Fra venstre Tor Odd Vist, Olav Rygnestad, Ukjent, Odd Brautaset. 16

17 Etter hvert ble der flere konstruktører i kvite frakker. 17

18 Olav Rygnestad, leder av konstruksjonsavdeling for høyspentprodukter. I denne tiden omfattet det bare skille- og lastskillebrytere. 18

19 Agnar Ræstad. Begynte som bryterkonstruktør. Han ble sjef for Sterkstrømsfabrikken fra

20 Pakking før flytting til nye lokalar på Sluppen våren

21 Våren 1963 ble virksomheten flyttet inn i nye lokaler på Sluppen, og Sterkstrømsfabrikken oppstod. Fra jernlageret og plateavdeling. Maskinavdelingen ligger i fløyen til høyre. 21

22 Maskinparken i plateverkstedet var fortsatt nokså primitiv. 22

23 Maskinavdelingen var etter den tid moderne utrustet, men dette var før CNC-alderen. Her ble vesentlig deler for høyspent skillebrytere bearbeidet. 23

24 Rune Jønsson betjener første revolverdreiebenken. 24

25 Brage Stølhaug betjener manuell vertikal fresemaskin. 25

26 I midten av 70 årene ble den første CNC dreiebenken, OKUMA, innkjøpt 26

27 Verktøy og vedlikeholdsavdeling. Erling Vikhammer og Per Moen.. 27

28 Alle produkter ble våtlakkert i en frisprøytestand. Det vil si et adskilt lokale med avtrekk gjennom rister i gulvet. Før lakkering ble produktene avfettet og phosfatert i en dampkabin. Her er formann i Lakkavdelingen Johan Koyan i arbeid med lakksprøyten. 28

29 Formann Elmgren i Plateverkstedet. 29

30 Brytermontasjeavdelingen, senere kalt Høyspent montasjeavdeling delte montasjehallen med Tavlemontasjeavdelingen, senere kalt Lavspent montasjeavdeling. Her monteres hydrauliske motordrifter for høyspent skillebrytere. 30

31 Brytermontasje til venstre og tavlemontasje til høyre. Ingvald Selven, formann for Høyspent montasjeavdeling står i transportgangen. 31

32 Montasje av spesielle skillebrytere for NSB. Bryterne ser man ennå i dag på de fleste jernbanestasjoner. 32

33 Montasje av pantografskillebryter, 300 kv 33

34 Egenkonstruerte og egenproduserte hydrauliske bøyemaskiner for Cu-skinner. 34

35 I åra ble det montert flere imponerende mosaikktavler. Her monteres mosaikktavle for Samkjøringsentralen på Sluppen. 35

36 Montørgjengen som deltok i montasje av utstyr til Portugisiske fregatter i

37 Montasje av elektrolyselikerettere, trolig til Alnor. 37

38 Styrepult for prosessindustri. 38

39 Skreddersøm av sammensveiste skap og tavler. Dette var produktene før tavlesystemene S403 og S404 ble utviklet. 39

40 Skreddersøm av sammensveiste konstruksjoner. 40

41 Standard tavlesystem S

42 Montasje av avbruddsfrie strømforsyninger, UPS. 42

43 Prøvefeltet for lavspentprodukter. Johan Rønsberg, leder for prøvefeltet tester en elektrolyselikeretter. 43

44 Verktøymaker Per Moen. 44

45 Pausegymnastikk var sterkt i vinden i 1970-åra. 45

46 I 1974 oppretta Sterkstrømsfabrikken en produksjonsavdeling i leide lokaler på Tømra i Selbu. Egil Trappnes var leder. Her ble produsert lastbrytere, lastbryterceller, nettstasjoner og noe delproduksjon. 46

47 Ordrebehandler Edvin Dahlø, konstruktør Dagfinn Kyrkjebø, og montørene Oddbjørn Kyllotrø og Bjørnolf Aftreth foran en nettstasjon montert i Selbu. 47

48 Andre generasjon MPS-system, EBO, ble innført i

49 Og så er data-alderen kommer på kontorene. Per Bye, Trygve Andreas Hansen, Hallvard Brostrøm. 49

50 Fabrikkledelsen Arnt Syrstad, Harald M Paulsen, Anngrim Asphjell, Hans Hagseth, Odd Brautaset 50

51 Sterkstrømsfabrikken etter utvidelsen i

52 Fabrikksjefer i Sterkstrømsfabrikken frem til Reidar Stokkan Arnfinn Johnsen Agnar Ræstad Anngrim Asphjell Fram til