BRUKSKUNST -UNDERVISNING. k -e, NORDISK UTSTILLING. S.H.K.S. i 8 i

Transkript

1 BRUKSKUNST -UNDERVISNING 3, 4 k -e, NORDISK UTSTILLING S.H.K.S. i 8 i

2 DENNE SKOLES NAVN VAR OPPRINNELIG DEN KGL. KUNST- OG TEGNESKOLE. Den ble stiftet i Den første leder og drivende kraft var slottsarkitekten, brigadeauditør Linstow. Den hadde kunstnere som professor I. C. Dahl, billedhugger Michelsen, malerne Tidemand, Eckersberg, Fearnley og Frich i sitt råd, og lærere som maleren Flintoe, universitetsarkitekten Chr. Grosch og billedhugger Middelthun. Denne skole var vår første kunstinstitusjon og herfra ble senere tatt initiativet til opprettelse av Nasjonalgalleriet, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. og Kunstforeningen. Skolen har helt fra den første tid tatt sikte på å utdanne alle de som trengte en kunstnerisk utvikling bygget på utdannelse i frihåndstegning og konstruksjonstegning, fargestudier, modellering og fagtegning. Ryggsøylen i skolen har alltid vært den utvikling i forskjellige former den har gitt elevene i kunstnerisk retning. Skolen arbeidet i de første 100 år meget akademisk etter klassisk mønster preget av stilhistorie, men hadde etter hvert tatt opp fagundervisningen, om ennå ikke på alle kunshåndverkets områder. I 1912 ble den obligatoriske Lærlingekveldskolen innført, og fagundervisningen på Dagskolen ble også for en del utvidet. Men først i de senere år, før siste verdenskrig, ble den videregående fagundervisning på Dagskolen helt utbygget etter skolens nåværende undervisningsplan, som ble vedtatt av Det kgl. kirke- og undervisningsdepartement i Allerede før planen ble offisielt gjennomført, ble det opprettet flere nye fagklasser og spesialklasser i form, ornament, skrift, o. 1. Det foregikk en utvidelse og teknisk utbygging på flere fagområder: trearbeid, tekstil, keramikk og de grafiske fag med opprettelse av modellverksteder for snekkeri og 5

3 modellsløyd, vevnad og maskintekstil, boktrykkeri og keramikk. Samtidig ble det bygget auditorier og innført planmessige forelesninger for de forskjellige fagavdelinger av kunsthistorisk, teknisk og sosial art. I de siste år etter krigen er skolen utvidet. Lærlingeskolen og Dagskolens Begynnerskole er flyttet til bygningen i Akersgt. 73 A (Den gamle Katedralskole), og 1. års fagundervisning til Munchsgt. 4 (Det gamle Handelsgymnasium). Den videregående fagundervisning, de 2 siste år av den 4-årige utdannelse, holder til i den gamle bygning, Ullevålsveien 5, hvor fagavdelingene er utvidet med parallellklasser. Skolen har derfor fremover et stort arbeid for seg med den videre utbygging og innredning av de forskjellige fags lokaler, samlinger og undervisningsmetoder. Under krigen fikk skolen fortsette uten større inngrep og avbrekk, slik at den indre utbygging av undervisningen kunne foregå. Selvfølgelig var arbeidsforholdene i denne tid av mange grunner vanskelige både med hensyn til undervisningsmateriell, evakuerte museer og bibliotek, brenselsforhold o. I. Meget må derfor tas igjen. Med Det kgl. kirke- og undervisningsdepartements vedtakelse av skolens nye plan i 1939 er den største utvikling i skolens historie skjedd. Konsekvensene av denne plan er en fullstendig utbygging av alle fag i kunsthåndverk og brukskunst, med egne fagavdelinger og supplerende undervisningsområder i den utstrekning det er nødvendig og med sikte på en videregående utdannelse, som fører elevene frem til en avsluttet utdannelse i høgskoleform. Dette krever selvsagt sterkere spesialisering og at skolen tar opp de nødvendige problemer til inngående behandling innenfor hvert fagområde. Det krever planlegging og bevilgninger til kurser, forelesningsserier og til assisterende lærerkrefter. Den aller viktigste forandring som er inntrådt med den forlengede 4- årige utdannelse med etterfølgende diplomprøve, er at elevene blir sterkere 6

4 Utsnittv fra Statens Kindvcrks- g kunszindustriskole i Oslo.

5 utviklet og mere selvstendige. Målestokken ved skolen er derfor blitt en annen. Den videregående undervisning tar avgjort ledelsen, som det mål hele skolen arbeider henimot,"og som krever mere av kunnskaper og evner, og gir større alvor og tyngde i undervisningen. Elevenes aktivitet øker som ved en høgskole og de får større krav i retning av å kunne løse selvstendige arbeider og evhverve tilstrekkelig innsikt til å kunne innta en ledende stilling i samfunnet som formskapende i landets produksjon, Det har derfor vært en glede å se med hvilken interesse og alvor de tar de forskjellige undervisningsproblemer opp til drøftelser gjennom sine organer, elevråd, tillitsmenn, samfunn, avis og studiesirkler. Elevene er det derfor en takknemlig oppgave å arbeide med, de er lydhøre for en hver appell og gjennom sin aktivitet en stimulans for lærerne. Etter bemyndigelse av Det kg1. kirke- og undervisningsdepartement innviterte S.H.K.S. våre nabolands skoler til utvidet samarbeid som en i så høy grad føler at en trenger til gjensidig støtte og berikelse i bestrebelsene for å nå frem til en høy målestpkk. Tanken oppsto i et møte mellom kontaktmennene i undervisningsspørsmål for brukskunst ved Københavnerkongressen i Der ble det besluttet at neste kongress skulle være Oslo og at dens hovedtema skulle være undervisningsproblemer. I tilslutning til kongressen var det naturlig å knytte en nordisk utstilling hvor hovedtemaet var hjeminnredning, som er kjernen i brukskunstområdet, og gjenreisningsproblemene. Da skolen i 1948 var 130 år gammel og 125-års jubileet p, g. a. krigen ble neddysset, fant en det naturlig at utstillingen ble lagt til Oslo. Utstillingen skulle være en demonstrasjon av skolenes løsning av den samme oppgave, en kombinert stue i et sommerhus med alt tilbeher. Oppgaven var bygget på konkurranser i skolenes forskjellige fagavdelinger og gjennomført i tegninger eller modeller i den utstrekning dette 8

6 passet inn i undervisningen ved skolene. Dessuten var det en del supplerende arbeider fra hver skole. De deltagende nordiske skoler var Centralskolan för konstflit i Helsingfors, Kunsthaandværkerskolen i København, Konstfackskolan i Stockholm, SIOjdföreningens skola i Göteborg og Statens håndverks- og kunstindustriskole. S.H.K.S. dannet utstillingens stome, og stilte ut i museet en del av undervisningen tilslutning til fellesoppgaven, og den øvrige skoleutstilling i skolens korridorer og klasser. Dessuten ble det norske galleri i Kunstindustrimuseets 2. etasje fylt med en utstilling laget til Unescoutstillingen i Paris. Denne utstilling ble innstillet, og meningen var så å gjøre den til vandreutstilling i Norge. Den besto av barnetegninger: Norges Tegneog Håndarbeidslærerforbund, tegninger og fotografier fra Sløyd- og tegnelærerskolen på Notodden og tegninger fra Statens håndverks- og kunstindustriskoles fagundervisning. I tilknytning til dette var Statens kvinnelige industriskole representert med sine håndarbeider og tegninger. En samarbeidskomite av elever fra de forskjellige fagavdelinger ved S.H.K.S. med nedsatte arbeidsutvalg for de forskjellige oppgaver, foresto arbeidet med gjennemføringen av fellesoppgaven og det samlede utstillingsarrangement. Elevene gikk selv på den mest aktive måte inn for gjennomføringen av de forskjellige oppgaver, og :utførte selv innredningsarbeidet. De ledet arbeidet blant kameratene gjennom sine utvalg.

7 BRUKSKUNSTUNDERVISN1NG NORDISK UTSTILLING Skolen hadde våren 1946 sin første store mønstring av alle fagavdelinger, deres undervisning og elevarbeider. H. M. Kongen, D. K. H. Kronprinsen og Kronprinsessen var tilstede ved åpningen sammen med representanter for Storting, Det kg1. kirke- og undervisningsdepartement Utstillingen med omtale i pressen o. 1. og andre autoriteter. ble besøkt av mange mennesker og vakte oppmerksomhet Ved avslutningen av skoleåret 1948 hadde skolen på ny høve til å nytte Museets lokaler til «Brukskunstundervisning Nordisk Utstilling» i tilknytning til skolens årlige klassemønstring i skolens korridorer og klasserom. De forskjellige skolers elevarbeider og undervisningsmåter ga et meget interessant og verdifullt sammenlikningsgrunnlag. Statens Ilåndverks- og kunstindustriskoie var etter programmet utstillingens største deltager med såvel tegninger som modellarbeid. De utenlandske skoler hadde som planlagt en begrenset deltagelse i tilknytning til fellesoppgaven: et sommerhus.» Møblering av Ved åpningen var H. M. Kongen, H. K. H. Kronprinsen, Undervisningsministeren, de nordiske lands ambasadører og ministre, de nordiske skolers rektorer, representanter for lærerne og elevene og andre autoriteter tilstede. Undervisningsministeren holdt åpningstalen. Utstillingen hadde henved 5000 besøkende. Ved åpningen frembar de nordiske skolers rektorer hilsener og overrakte adresser og gaver i anledning skolens 130-årige virke. Konstfackskolans elever overrakte elevene ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 10 en ornamental treskulptur.

8 Litsnitt av uwillingen fra Kunstbaandværkerskoten i Kohenhavn.

9 OVERSTYRE DET KONGELIGE KIRKE- OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENT FORSTANDERSKAP Formann: REKTOR Valt av Det Kongelige Kirke, og Undervisningsdepartement: REVOLD, Axel, professor 1/1 1941, 3/ JACOBSEN, Thorv., møbelsnekker Vi 1934, 3/ NIELSEN, Raymond, gullsmed 29/ Valt av Osto Kommune: KIELLAND, Thor B., direktør.13/6 1945, 31/ "ANDRESEN, Eugen M. tørnmermester 13/6 1945, 3 Vi 1946 SØDERSTRØM, Carl, tapetsermester 13/6 1945, 31/ Valt av skolens lærere: HØGBERG, Karl, overlærer 21/ Varamann: LIEN, Carsten, overlærer 21/ REKTOR PRYTZ, Jakob, ansiennitet 1/s 1934.

10 ADM INIS TR A SJON REKTOR: Prytz, Jakob Tostrup, f. 1886, utnevnt 1/8 1934, ansiennitet s.d. SEKRETÆR: Halvorsen, Edgar Armand, cand, jur., f. 1911, tilsatt 17/2 1947, ansiennitet s.d. KASSERER: Waater, Anne Margrethe, cand. oecon., f. 1900, tilsatt 1/5 1942, ansiennitets.d. ASSISTENT I: W insnes, Thora Anker, f, 1921, tilsatt 1/8 1944, ansiennitet s.d. ASSISTENT II: Sorfonden, Aslaug, f. 1925, tilsatt 1/ Ansiennitet s. d. INSPEKTØRER Dag- og kveldskolen: Ullevålsveien 5: Halvorsen, Edgar Armand, sekretær. Akersgaten 73 A: Mohn, Ottar, overlærer. Munchsgate 4: Nielsen, N. Peder, overlærer. Lærlingeskolen: Swensen, Trygve, timelærer. 13

11 BI13LIOTEK: Skolens og Kunstindustrimuseets bibliotek: BIBLIOTEKAR: Rygge, Sven. f, 1903, tilsatt 1/21946, ansiennitet s.d. BIBLIOTEKASSISTENT: Morgenstierne, Eva von Munthe av, f. 1921, tilsatt 21/5 1946, ansiennitet s. BIBLIOTEKELEV: Wiese, Elizabeth, f. 1925, begynt 1/ VAKTMESTER: Jakobsen, Joakim, f. 1914, tilsatt 1/101944, ansiennitet s.d. ASSISTENT: Lervik, Leif, f. 1906, begynt 1/u} Hofmo, Solveig, f. 1913, begynt 1/ VARMEMESTER: Kylling, Harald, f. 1904, midlertidig tilsatt fra 11/ ,1 ' Sluttet Fra forskjellige vikarer (Oslo kommune). 14

12 REKTOR: Prytz, Jakob Tostrup, gullsmed, f. 1886, tilsatt 15/91914, Metall- og Keramikkavdelingen. OVERLÆRERE: Alvsdker, Torbjørn, billedhugger, f. 1885, tilsatt 15/91922, ansiennitet s.d. 2. modeller. Arneberg, Halfdan, tegner, f. 1879, tilsatt 1/7 1938, ansiennitet 1/ ,1 Skrift. Berg, Viggo Th., interiørarkitekt, f. 1894, tilsatt 1/8 1944, ansiennitet 1/ Tre I. Dahl, Birger, interiørarkitekt, f. 1916, tilsatt 15/9 1947, ansiennitet 1/ Form. Dahl, Chrix, grafiker, f, 1906, midlertidig tilsatt fra 1/ Rader- og litografi. von Hanno, Carl, maler, f. 1901, tilsatt 1/8 1937, ansiennitet s.d.2 2. frihånd. von Hanno, Johan, arkitekt, f. 1894, tilsatt 1/8 1944, ansiennitet 1/ frihånd. Sykepermisjon fra 8/ til "/ Vikar, tegner Ivar Bell. (Fra "/Ici til 8/ delvis sykepermisjon). 2 Sykepermisjon fra 5/1 til 14/ Vikar, kunstmaler Bjarne Brunsvik. 15

13 Høgberg, Karl, maler. f. 1901, tilsatt 1/1 1946, ansiennitet 1/ frihånd. Korsmo, Arne, arkitekt, f. 1900, tilsatt 1/8 1936, ansiennitet s.d. Treavdelingen. Krogh-Fladmark, Wilhelm, maler, f. 1887, tilsatt 1/ , ansiennitet 1/ Maleravdelingen. Lie-Jørgensen, Thorbjørn, maler, f. 1900, tilsatt 1/9 1939, ansiennitet s.d. 2. ornament. Lien, Carsten, maler, f. 1894, tilsatt 1/8 1937, ansiennitet s,d. Bokavdelingen. Mohn, Ottar, arkitekt, f. 1882, tilsatt 1/8 1929, ansiennitet s.d. Konstruksjon. Nielsen, N. Peder, arkitekt, f. 1890, tilsatt 1/7 1940, ansiennitet 1/ Bygg I. Pettersen, Sverre, tegner, f. 1884, tilsatt 1/8 1944, ansiennitet s,d. Reklameavdelingen. Sirnes, johan, tegner, f. 1883, tilsatt 15/9 1920, ansiennitet s.d, 1. frihånd. Thømt, Enevold, maler, f. 1878, tilsatt 15/9 1920, ansiennitet 1/ Tekstilavdelingen. Vesterlid, Arne, arkitekt, f. 1893, tilsatt 1/7 1931, ansiennitet 1/ Byggavdelingen. 1 Sykepermisjon fra 22/1 til 14J Vikar, tegner fru Kjellaug Holaas. Sluttet 3 Is

14 LÆRERE: Brundin, Kari-Liv, tegner, f. 1922, midlertidig tilsatt fra 1/ frihånd, Dagskolen. Finn e, Hans Gabriel, arkitekt, f. 1916, tilsatt 1/1 1946, ansiennitet s.d.1 Konstruksjon, Kveldskolen, Faaborg, Finn, maler, f. 1902, tilsatt 1/7 1946, ansiennitet 1/ frihånd, Dag- og Kveldskolen. Eriksen, Sigurd, emaljør, f. 1899, tilsatt , ansiennitet 1/ Metall- og keramikk, Kveldskolen. von Hanno, Ingeborg, keramiker, f. 1919, tilsatt 1/71947, ansiennitet s.d. Keramikk I, Dagskolen. Haug, Ørnulf, tegner, f. 1911, tilsatt 1/7 1947, ansiennitet s.d. Reklame I, Dagskolen. Hølaas, Kjellaug, tegner. f tilsatt 1/81944, ansiennitet s.d. ornament, Dag- og Kveldskolen. Kjellstad, Ole E., modellør, f. 1890, tilsatt på Kveldskolen 1/81936, ansiennitet s.d., tilsatt på Dagskolen 1/81944, ansiennitet s.d. Støping, Dag- og Kveldskolen. Knutsen, Knut, arkitekt, f. 1903, tilsatt 1/81937, ansiennitet Form, Dagskolen. KongsVold, Rolf, maler, f. 1903, midlertidig tilsatt skoleåret 1947/ frihånd, Kveldskolen. Fra 17/ vikar, løytnant Eyolf Lie, 2 Sluttet 3I/ Finne, Hans-Gabriel, arkitekt, f. 1916, midlertidig tilsatt fra 17/

15 v. d. Lippe, Jens, keramiker. f. 1911, tilsatt 1/8 1944, ansiennitet s.d. Keramikkverksted, Kveldskolen, Moe, Hans G., tegner, f. 1886, tilsatt , ansiennitet s.c1,1 2, frihånd, Kveldskolen. Mosebekk, Olav, tegner, f. 1910, midlertidig tilsatt fra 15/ frihånd. Dagskolen. Sohlberg, Torleif, billedhugger, f. 1890, tilsatt , ansiennitet s.d. 1. modeller, Kveldskolen. Sorensen, Oscar, siselør, f. 1898, tilsatt 15/91922, ansiennitet s.d. Metallverksted, Kveldskolen. Wildhagen, Kaare, maler, f, 1906, tilsatt , ansiennitet s.d. 2, frihånd, Dagskolen. øvland, Einar M., boktrykker, f, 1905, tilsatt 1/7 1947, ansiennitet 1/ Boktrykkeri (sats og trykk), Kveidskolen. ASSISTENTER: Andersen, Anders R., maler, f Begynt 18/ ,2 Bokavdelingen, Dagskolen. Bjoland, Svein, arkitektassistent, f Byggavdelingen, Dag- og Kveldsskolen. Sykepermisjon fra 11/ til I/ Vikar, maler Axel Haugen. 2 Sluttet 2/

16 F- el Utsnitt av utsfilling fra Centralskolan fr tionstflit i Helsingfors.

17 Halvorsen, Inger, interiørarkitekt, f Begynt 16/ Form, Kveldskolen. Haug, ørnulf, tegner, f Reklame I, Kveldskolen. Jynge, Gert, maler, f Begynt 2/ frihånd, Dagskolen. Kittelsen, Cæcilia Hamre, motetegner, f Kvinnelige skredderfag (mote). Dag- og Kveldskolen. Lie, Eyolf, løytnant, f Konstruksjon, Dagskolen. Mohn, Ottar, arkitekt, f Konstruksjon, Dagskolen. (1. semester.) Rasmussen, Hans L., maler, f Begynt Bok I, Dagskolen. Sidmo, Tormod, maler, f ornament, Dag- og Kveldskolen. (3 paralleller 2. semester.) Skjæveland, Kåre, interiørarkitekt, f Treavdelingen, Dag- og Kveldskolen. Sohlberg, Torleif, billedhugger, f Begynt 1/ modeller, Dagskolen. Willumsen, Urban J., maler, f Maleravdelingen, Dagskolen. Øvland, Einar M., Boktrykker, f Boktrykkeri, (sats og trykk), Dagskolen. 20

18 T 1MELÆRERE: Anthun, Markvard, maskinsnekker treavdelingen (2. semester.) Arnesen, Kjell, arkitekt, konstruksjon. Asp, J., bokbinder, håndforgylling, Bell, Ivar, tegner, fagtegning for bokbindere.1 Engebretsen, Fritjof, murmester, fagtegning for murere. Eriksen, Gunnar, interiørarkitekt, treavdelingen (2. semester). Eriksen, Sigurd, emaljør, fagtegning for gullsmeder. Gårder, Knut, stud, real., konstruksjon. Glemby, Thorbjørn, tømrer, fagtegning for tømrere. Haanes, Erna, motetegner, fagtegning for kvinnelige skreddere. Hamar, Ragnar, ingeniør, konstruksjon. Hansen, Knut Tidemann, skredder fagtegning for mannelige skreddere.2 Hennum, Sverre, maler, frihåndstegning og konstruksjon. Hoel, 0. maler, fagtegning for malere. Holter, S., lærer, regning. Mosebekk, Olav, tegner, frihåndstegning (1. semester). Myhrvold, Kristian, bokbinder, velskbind. Begynt olio Ner gaard, Asbjørn, ingeniør, konstruksjon. 011estad, Asbj., interiørarkitekt, fagtegning for møbelsnekkere. Oppegaard, Johan, tegner, frihåndstegning. Pedersen, Leif, bokbinder, protokollbind. Begynt 21/ Piene, G. bankfullmektig, regning. Sander, Arthur J., tegnelærer, frihåndstegning. Sorsdahl, Ola G. møbelarkitekt, konstruksjon. Begynt 16/ Tyse, Severin, ingeniør, konstruksjon. Wildhagen, Kaare, maler, frihåndstegning. øiseth, Leif, møbelsnekker, fagtegning for møbelsnekkere. Sluttet 0/ Jynge, Gert, maler, fra 16/1 t.o.iti. 30/ Andersen, Anders R., maler, begynt 6/ Sluttet Engman, Erland, skredder, begynt 10/

19 UNDER V ISNIN G EN DAGSKOLEN1 Begynnerskolen (1. dr.) I Begynnerskolen ble det høsten 1947 tatt inn 108 elever. De har fått opplæring i følgende fag: 1. frihånd (plantegning, frihåndstegning etter plastisk relieff cig perspektiktegning). Konstruksjons- og projeksjonstegning (avpasset etter de forskjellige fagavdelinger). Elementær fargelære og ornamenttegning. Den 2 - drige fagskole og skolen for brukskunst. I Den 2-årige fagskole 203 elever I Skolen for brukskunst 66 Sum 269 elever2 Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst har følgende fagavdelinger: Fagavdeling I: Bygg (murere, tømrere, bygningstegnere). Fagtegneklasse I. 3 verkstedklasser (modellbygg). Undervisningen i Begynnerskolen og I. år av Den 2-årige fagskole ble fra skoleårets begynnelse lagt til henholdsvis Akersgt. 73 A og Munchsgt Det samlecle elevantall på Dagskolen var 384 elever, hvorav 165 kvinner. 22

20 Utsnit av utstilling fra Kon5tfackskolan i Siockholm.

21 Fagavdeling II: Maler (malere, glassmestre, dekoratører). 3 tegneklasser. 3 verkstedklåsser. Fagavdeling III: Tr e (møbelsnekkere, tapetserere, møbel- og interiørtegnere.) Fagtegneklasse I. 3 verkstedklasser (snekkeri og maskinavdeling Fagavdeling IVA: Tek stil Fagtegneklasse I. (monstertegnere) verkstedklasser (håndvev, maskinvev). IVB: Mote (kvinnelige skredderfag). Fagtegneklasse I. 11 Fagavdeling V: Metall og keramikk (gullsmeder, kunstsmeder, gjørtlere, glasstegnere og keramikere). Fagtegneklasse I verkstedklasser (metall). 3 verkstedklasser (keramikk).

22 Fagavdeling VI: B o k (boktrykkere, illustratører, bokbindere). Fagtegneklasse I verkstedklasse (boktrykk). 1 verkstedklasse (bokbind). 2 verkstedklasser (reproduksjon). Fagavdeling VII: Reklam e. Fagtegneklasse I. 1 verks;edklasse (boktrykk). 2 verkstedklasser (reproduksjon). Frihåndstegning II: (Figur, form og anatomi). 71 og figuralkomposisjon). Konstruksjon II: (Perspektivkonstruksjon). Farge (ornament) IL Form II A. (Bygg). II B. (Andre fag). Skrift. Rader, litografi, kunsttrykk. Modellering II. Verkstedklasse. (Støping, hogging, treskjæring). Høstsemesteret tok til med studier i Norsk Folkemuseum for elever i Bygg-, Maler-, Tre-, Tekstil- og Mote, Metall- og Keramikk og Bokavdelingen. 3 25

23 Fagforeles 17irzger: Fagforelesninger ble holdt i alle avdelinger, og en rekke supplerende foredrag med billedframvisning samt en rekke spesialforelesninger. Rektor Prytz 10 forelesninger om metall., Prytz glass og keramikk. Overlærer Korsmo møbelkunst. Krogh-Fladmark 10 malerfag. Lien 10, bokkunst. Nielsen 10 bygningsfag. Thømt 5,, tekstil. Lærer Øvland 6, typografi., v.d. Lippe 12 keramikk. Foredrag og forelesnznger: Magister Astrid Bugge: foredrag om «Drakthistorie», Mote- og Tekstilavdelingen. Brukskunstner Kristian Kildal: foredrag om: «Folkekunst i Telemark» i forbindelse med utstillingen av sin studiesamling. Maler-, Tekstil-, Mote-, Keramikk- og Metallavdelingen. Skrifttegner Jacob Rasck Arnesen: forelesningsserie om «Skriftens historie». Bok- og Reklameavdelingen. Direktør Henry Thejls: foredrag med lysbilleder om «skrift.» Bok- og Reklameavdelingen. Professor Alvar Aalto: foredrag om «Finsk brukskunst», for alle fagavdelinger 2. og 3. år. 26

24 Iftsniu av utstilling fra Slindf(:;reningens skola i Gårehorg.

25 Overlærer Vesterlid: bygriingsadministrasjon, Byggavdelingen. Ingeniør Reidar Lund:.en serie foredrag om elektrisk installasjon, Byggavdelingen. Ingeniør Olav Sørensen: varme- og sanitæranlegg, Byggavdelingen. Betongteknologi på Teknologisk Institutt, Byggavdelingen. Verksmester Albert Pedersen: materiallære og maskinlære, Treavdelingen. Vevlærerinne Gerd Mæhle: bindingslære og mønsteranalyse, Tekstilavdelingen. Veverimester Ernst Brandenberger: materiallære og maskinvevteknologi, Tekstilavdelingen. I forbindelse med demonstrasjoner på Norsk Folkemuseum gjennomgikk museumsdirektør Reidar Kjellberg norsk stilutvikling fra renessansen til våre dager for de forskjellige fagavdelinger. Dessuten ble spesialsamlinger i glass, keramikk og metall gjennomgått for de respektive fagavdelinger, og hovedlinjene i nyere drakthistorie for moteavdelingen. I Oldsaksamlingen og på Etnografisk museum ble det i forbindelse med omvisning holdt en serie forelesninger av museets konservatorer. For alle fagavdelinger har det vært en rekke ekskursjoner i studieøyemed til produsenter, utstillinger og museer. 28

26 LÆR L IN GESK OLEN Den 3-årige kveldskole for håndverkslærlinger ble lagt om til heldagsskole med undervisning en hel dag i uken (kl. 9-17), da skoleåret tok til. Samtidig ble benevnelsen Lærlingeskolen innført. Undervisningen tok til i uken september og sluttet i uken mai. Den foregikk hver dag kl. 9-17, unntatt lørdager. I 1. klasse ble det tatt opp 203 eleveri som ble fordelt på 7 klasser. Elever som hadde gått ut 1. klasse ble fordelt på 6 paraleller i 2. klasse. Det samlede antall lærlinger i Lærlingeskolen var 516. Disse var fordelt således: 1. år 2. år 3. år Tilsammen Billakerere 1 1 Blikkenslagere Bokbindere Bygningsmalere 1 1 Bygningssnekkere Bygningstapetserere Dekoratører 1 1 Etsere Feiere 1 Forgyllere 1 Fotografer Gjørtlere 1 1 Glassmestre Gra vører Gullsmeder Fortsetter side 30 For elever som ikke hadde gått gjennom realskolen,, ble det holdt opptakingsprøve i norsk og regning. Av 191 elever som meldte seg til opptakingsprøven, besto 156 prøven. 29

27 1. år 2. år 3. årtilsammen Innredningssnekkere Karosserimakere 1 1 Kartgravører Kirurgisk instrumentmaker 1 1 Kjemigrafer Kobberslagere 1 1 Kunstglassmestre 1 1 Kunstsmeder 1 1 Litografer Malere Maskintrykkere (boktrykk) 11 2 Modellsnekkere Modister Murere Møbelsnekkere Møbeltapetserere Overtrykkere Pelssyersker 1 1 Porteføljemakere Reklameteknikere Retusjører Salmakere Skiltmalere 1 1 Skipstømrere 1 1 Skomakere Skreddere, kvinnelige Skreddere, mannlige Steinhoggere 1 1 Sølvsmeder Typografer Tømrere I mai ble det ikke utdelt vitnemål, idet lærlingeskolen var utvidet til 4 år på grunn av omleggingen til heldagsskole, 30

28 Us it frci unstbaaudva:pkerskoi,,n Ke bmbavn.

29 K ONK UR R ANSER I forbindelse med et besøk på Akershus i oktober 1947 ble det holdt en tegnekonkurranse for elevene i Den 2-årige fagskole, og Skolen for brukskunst, unntatt reklame. Jury: rektor Prytz, Krogh-Fladmark, Lien, Korsmo, Thømt, assistent fru Kittelsen og representanter for elevene: Ernst Magne Johansen (Maler), Tormod Alnæs (Tre), Elsa Marie Thorkildsen, (Tekstil) Kari Simensen (Mote), Arne W. Lindaas (Keramikk), Hans Gerhard Sørensen (Bok). Resultatet av bedømmelsen ble følgende: Gruppe I. Eksteriør uten farger: 1. premie. Roy Augustin. Motto: «Månelys natt». Hans G. Sørensen. «Litoutkast I.» )1 Magne Galåen. «Studier I.» Gruppe I. Eksteriør med farger: 1. premie: Johan Høel. Motto: «Rød port». Arne W. Lindaas. «Fem». 32 Tormod Alnæs. 11 «øks». Gruppe II. Interiør uten farger: premie. Magnus Ranheim. Motto: «Mørk kjellergang». Asne Svalastoga. «Hjelp». Gruppe Il. Interiør med farger: premie Magnus Ranheim. Motto: «Peis». Halvor Ryen, fl «Mars». Odd Kristoffersen. «Gråstein».

30 Gruppe III. Detalj uten farger: premie. Magne Galåen. Motto: «Studier». If Lars Kinsarvik. «Studie». Gruppe III. Detalj med farger : 1, premie. Eva M. Falch. Motto: «Detalj av gobeleng». 2. Else Marie Thorkildsen. «Baksiden». Kari Berdal. ff Gobelin». Videre ble juryen enige om at følgende burde omtales: Gruppe I. Eksteriør uten farger: Harald Lahn. Motto: Muren». Kari Sørsdal. Motto: «Mikkelsmess I». Kari Sørsdal. Motto: «Mikkelsmess II». Hans G. Sørensen. Motto: «Litoutkast II». Malvin Neset. Motto: «Høst». Jane De Vere Mayers. Motto: «Topsy». Odd Kristoffersen. Motto: «Gråstein». Gruppe I. Eksteriør med farger. Magne Galåen. Motto: «Studier». Gunvor Galaasen. Motto: Inngangen». Gunvor Galaasen. Motto: «PIassen». Aage Jespersen, Motto: «Porten». Magnus Ranheim. Motto: «Eksteriør fra Akerhus». Gruppe II. Interiør med farger. Tormod Alnæs. Motto: «øks». Kjell Haarbye. Motto: «Tripp-trapp». Magnus Ranheim. Motto: «Tårninteriør». HJULA VÆVERI innbød alle skolens elever til en konkurranse om utkast til stoff med fargetrykk (filmtrykk). Jury: rektor Prytz, salgssjef Rivedal (representant for veveriet) og overlærerne Thømt og Lie-Jørgensen. 4 33

31 Berdal, Kari Billington, Tora Falch, Eva M. Gjeruldsen, Karin Lindaas, Arne W. Liset, Vigdis Neset, Malvin Schou, Inger Lise Motto: «Iris». «Tobi». «Jungel». «Etterår». «Bladtre II». «Frukt». «Have». (<13». «Gammelt motiv». «Aks». Innkjøp kr , ,; FREIA CHOCOLADE FABRIK innbød elever i Reklameavdelingen til konkurranse om reklame for Freia Husholdningsartikler. Jury: rektor Prytz, konsulent Arnljot Løvstad, ing. Olav Haavardsholm, overlærer Krogh-Fladmark, overlærer Karl Høgberg. Overlærer Sverre Pettersen tiltrådte juryen uten stemme. Følgende ble tildelt premie: Plakater: Bjørklid, Haakon Motto: «Rød-topp». 1. premie kr Wormdal, Lars «Silhuet» Mellum, Aasmund «Desember» Boesen, Gerd «Trine». Innkj. 50. Garder, Finn «Rødhette». 50, Brosjyrer: Ingeborg Greve. Motto: «Hjem og hygge». 1. premie kr Finn Kjellum. «Tremin» , 34

32 av utswfing fra Sta~ b_irldverks, os, kunstindustriskole i Oslo.

33 Haakon Bjørklid. Motto: «Rødtopp». 2. premie kr. 50. Aasmund Mellum.,, «Desember». Innkj. 30. Halvor G. Smedstad.,, «Hobby».,, 30. Annonser: Halvor G. Smedstad. Motto: «Hobby». 1. premie kr Jostein Nysæther. «Jul» Gerd Boesen. «Trine» Leiv A. Olaussen. «Husholdning». I nnkj. 30. PORSGRUNNS PORSELENSFABRIKK innbød elever av Keramikkavdelingen til konkurranse om utkast til en dekorativ vase med hanker i porselen. Jury: rektor Prytz, direktør Møller, Porsgrunns Porselensfabrikk, og lærer fru v. Hanno. Følgende utkast ble kjøpt inn: Mathias G. Eckhoff. Motto: «Mørk». Innkjøp kr «Kublod». p, 50. Eystein Sandnes. «P. P.» , «P. P.», 50. Arne W. Lindaas. «A». 11,, 50. «Kvit innvendig» Ebba Wittenberg. 11 «Gresskar» «Hanki». 50. Thorstein Thorstensen. 11 «Uten motto». 50. Herdis Gerd Wohrm. 17 «Kakevase»

34 OSLO KOMMUNE innbød elevene ved Statens håndverks- og kunstindustriskole til konkurranse om utsmykking av Oslo kommunes barne- og daghjem. Jury: rektor Prytz, overlærerne Krogh-Fladmark og Lie-Jørgensen, lærer Faaborg og assistent Willumsen. Følgende utkast ble kjøpt inn: Frogner, Dag. Motto: «Dekorasjonsutkast». kr Gabrielsen, Gotfred. «Troll» (2 stk.) Herud, Evy. «Inntekt» (3 stk.) 150, Høel, Johan. «Idyll», 50, Høvik, Reidunn. «Prinsessen». 50. Ihlen, Henriette M. «Slottet». 50. Jespersen, Aage. «Bastian». 50. Johansen, Ernst Magne. «Fyrstehage». 50. «Hest og mann». 50. «Ryttere». 50. «Handel». 50. Johnsen, Arne. «Fiskeri». 50, Klyve, Turid. «Cobalt». 50. Kongelf, Gudrun. fl «Dill». 50. Lindaas, Arne W. «Røde». 50. «Pip».,, 50. Lindahl, Halvor. «Små kryp». 50. Ljones, Magne. «Eventyr». 50. Neset, Malvin. «Sommer». 50. «Trafikk». y, 50. «17. mai».,,

35 Neset, MalvinMotto: «Barna og byen». Kr. 50. «To verdensdeler». 50. «Hvit hest». 50. Norberg-Schulz, Anne-Sofie, «Sirkus» (3 stk.) Rynning, Ole-Herman. «Grønn». 50. Sigurdsson, Eystein. «Joe» (2 stk.), 100. Svalastoga, Svallaug. «Dyr» (13 akvareller) Sørensen, Hans Gerhard. «Drager» (2 stk.) 100. Til videre arbeid og modellutførelse av leker ble en enige om å honorere Jacob Hochlin for hans utkast motto: «Ro» med kr innstilt: Til å utføre større veggdekorasjoner og fargelitografier ble følgende Veggdekorasjoner: Frogner, Dag. Gabrielsen, Gotfred, Herud, Evy. Johansen, Ernst Magne. Klyve, Turid. Fargelitografier: Gundersen, Gunnar S. Lindaas, Arne W. Neset, Malvin. Ljones, Magne. Neset, Malvin, Norberg-Schulz, Anne-Sofie. Svalastoga, Svallaug. Svalastoga, Svallaug. Sørensen, Hans Gerhard. 38

36 Utmitt ustjling frcl Staten. I ind'grks og kunstindustrishoie

37 INNVIE1LSE AV GLASS M AL ER I I skoleåret 1943/44 ble det holdt konkurranse om glassmalerier til trappehallen. Like store premier ble delt ut til Hans Lysheim Rasmussen og Arnulf Bjørshol. Rasmussen fikk stipendium for å utarbeide kartongen og gikk senere igang med å utføre 3 glassmalerier til vinduene i 1. etasje. Vinduene ble oppsatt på skolen og ble innviet ved en høytidelighet på rektors kontor den 22. september Rektor rettet en varm takk til glassmaler Hans Lysheim Rasmussen og til glassmester Finn Hansen for den praktfulle gave som til stadighet vil virke inspirerende på skolen. Glassmaleriene fremstiller motiver fra håndverket. Vinduene er samarbeidet til en rik og vekslende fargekomposisjon som utmerker seg ved at glassets gjennomlyste fargespill kommer fullt til sin rett med minst mulig overmaling. Det har lykkes Hans Lysheim Rasmussen i sitt første store arbeide å oppnå en sjelden god materialvirkning. Vinduene er utført med den vanlige sikre håndverksmessige kvalitet som utmerker Finn Hansens atelier. 40

38 STIPEND OG F R IPL A SS Alnæs, Tormod kr. 280 Bakken, Brit 280 Berg, Berit 280 Billington, Tora 280 Christiansen, Ase 280 Dahl, Kjell 380 Dieserud, Erik 380 Flåten, Johan 380 Galåen, Magne 380 Halvorsen, Hans 380 Holt, Eyvind 280 Hvistendahl, Odd 280 Johansen, Arne Kjell 380 Johansen, Ernst M 380 jergensen, Knut 380 Kjellum, Finn 280 Larsen, Bjørn 280 Ljones, Magne 380 Lund, Gunnar 380 Mansrud, Cato 280 Neset, Malvin 380 Norseng, Per 380 Nysæther, Jostein 380 Olaussen, Leiv 380 Ranheim, Magnus Berton

39 Ringstad, Jetmund kr. 380 Sandnes, Eystein 380 Schartum, Gerd 280 Smedstad, Halvor G. 380 Svartberg, Inger 280 Svendsen, Ola Ø 380 Toft, Oddmund Gunnvald,, 380 Torsvik, Aage Hellik 280 Undli, Reidun 280 FRIPLASS Aarmo, Erling kr. 80 Abrahamsen, Arne 80 Andreassen, Brit,, 80 Andersen, Kjell 80 Børresen, Øyolf 80 Caspersen, Alf 80 Drange, Erling 80 Flagstad, Per 80 Foss, Karl Johan 80 Gaarder, Liv 80 Gisti, Johan,, 80 Gjelstad, john 80 Grasbekk, Kjetil n 80 Hekne, Paul Robert 80 Hesland, Rolf 80 Holwech, Aagot 80 Jacobsen, Asmund 80 Kinsarvik, Lars 80 42

40 ! 1111» 11.1 elli. Uffil Uisniti av utsrillingfri nauns båndverk.s.- og kunsiindu.sfriskol i Osk>.

41 Kjærandsen, Kj ærand kr. 80 Koldingsnes, Sverre 80 Lindahl, Halvor 80 Lyngaas, Solveig 80 Næsheim, Alf 80 Ramsfjell, Hallvard 80 Reinertsen, Evelyn 80 Robertsen, Harald 80 Schøpflin, Ursula 80 Svalastoga,Asne 80 Svalastoga, Svallaug 80 Svarva, Herman 80 Svinø, Per 80 Solheim, Tor 80 Stjernløw, Bjørn 80 Tveit, Eigil 80 Wormdal, Lars 80 Zwilgmeyer, Wenche 80 Østmark, Bjarne 80 IKKE NYTTEDE STIPEND OG FRIPLASSER Abrahamsen, Arne (ikke møtt) kr. 80 Bakken, Brit (fått opplæringsfondet) 200 Børresen, Øyolf (ikke møtt) 80 Foss, Karl Johan (militærtjeneste) 80 Galåen, Magne (fått opplæringsfondet) 300 Lund, Gunnar (fått opplæringsfondet) (ikke møtt 2. semester) 340 Ringstad, Jetmund (fått opplæringsfondet)

42 Robertsen, Harald (militærtjeneste) kr. 80 Sandnes, Eystein (fått opplæringsfondet) 300 Schøpflin, Ursula (ikke møtt) 80 Stjernløw, Bjørn (militærtjeneste) 80 Svarva, Herman (ikke møtt) 80 Toft, Oddmund Gunnvald (fått opplæringsfondet) 300 Tveit, Eigil (gikk på Kveldskolen) 80 Undli, Reidun (ikke møtt) 280 Lindahl, Halvor (hospitant) 80 Beløpene ble delt ut således: Aagaard, Hans Nicolay kr. 40 Berdal, Kari 190 Barnung, Per Trygg 150 Bjørnstad, Anne-Lise 190 Bu, Ragnhild, 80 Ekra, Ernst 40 Gabrielsen, Gotfred 80 Halvorsen, Johnny 80 von Hanno, Maria Theresia 80 Hanssen, Johannes L. 40 Hesland, Rolf 150 Hjelle, Lars 0 80 Høgmo, Thorolf 40 Hølaas, Karen 80 Jensen, Arne H. 80 Kinsarvik, Lars 150 Koldingsnes, Sverre 150 Lahn, Harald 40 45

43 Langerud, Eva M kr. 80 Lura, Sverre 40 Marken, Erling 40 Markussen, Arne 80 Moe, Ernst Asbjørn 80 Owesen-Lein, Kåre 230 Ryen, Halvor,, 190 Saksen, Olav 40 Sannes, Rigmor 40 Sigurdsson, Eystein 80 Sjøgren-Erichsen, Leif 80 Skarstein, Kåre 40 Stipend av Statens opp1ceringsfond: Bakken, Brit, illustratør kr. 500 Flagstad, Per, gullsmed 1000 Galåen, Magne, maler 800 Granlien, Mari, keramiker 1000 Lund, Gunnar, bygningstegner 700 Nilsskog, Bjørnstein, reklametegner 800 NordahI, Isak, møbeltegner 800 Reinertsen, Evelyn, keramiker 1000 Ringstad, Jetmund Olav, møbelsnekker 300 Sandnes, Eystein, keramiker 700 Toft, Oddmund, møbeltegner 1000 Stipend av Norges Gulismedforbund: Knoff, Per, gullsmedsvenn kr

44 Stipend av Strays legat: «Overlærer Asmund Stray og hustru Cecilie Strays legat» ble opprettet ved testarnent av 12. september Legatkapitalen utgjør ca. kr og rentene skal etter statuttene deles ut til stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I skoleåret 1947/48 ble det delt ut kr. 250 til Urban Willumsen. Horns legat av 1883: Legatkapitalen utgjør kr De årlige renter skal etter statuttene deles ut som premier til skolens beste elever blant handverkslærlinger eller svenner. I skolearet 1947/48 ble det ikke delt ut premier eller diplomer idet Lærlingeskolen var utvidet til 4 år på grunn av omleggingen til heldagsskole. Architekt Fin Horns legat: Legatet skal fortrinnsvis gå til utdeling av premier blant bygningsklassens elever ved avholdelse av konkurranser eller på og på annen måte, eventuelt i skolens andre fagklasser. I skoleåret 1947/48 ble det ikke foretatt noen utdeling. Departementets krisemidler: Kirke- og Undervisningsdepartementet har stilt kr av Socialdepartementets krisemidler til disposisjon for skolens styre til hjelp for ubemidlet arbeidslos ungdom. Beløpet ble delt ut til 30 elever ved skolen, kr. 150 til 10 elever, og kr. 100 til 20 elever. Johan Finnes legat: Legatet bestyres av Kirkedepartementets sjef sammen med styret for skolen. Legatets kapital utgjør for tida ca. kr De årlige renter 47

45 skal hvert år på testators fødselsdag, den 26. oktober, deles ut til verdige trengende norske kunstnere malere, litografer og kunstnere til hjelp til studium i fødelandet. Av disponible rentebeløp ble utbetalt stipend til : For annen gang. Andersen, Anders R. kr. 500 Volden, Kristian 500 For forste gang: Alstad, Oddvar 500 Fjordholm, Odd 500 Harveg, Rino 500 TDELIN G AV V IT NEMAL Den 2 - årige fagskole og Skolen for brukskunst: Den 22. mai fikk 72 elever vitnemål for å ha gått gjennom Den 2-årige fagskole og 58 elever vitnemål for å ha gått gjennom Skolen for brukskunst. IP L 0 M OPPG AVENE ble gitt 1. mai 1948 og innleveringsfristen satt til 15. september V E L D S K 0 L E N tok til 15. september 1947 og sluttet 14. mai Undervisningen foregikk hver l&eld fra kl unntatt lørdager. Elevtallet var 5021, ' Herav 282 dever fra Dagskolen. 48

46 fra Sfaten, håndvrks- og kunsi?idustrisktile i Osio.

47 Kurser: 12. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for bygningshåndverkere med tømmermester Kristian Gulliksen som leder. 27 ble tatt opp og 25 fullførte kurset og besto prøven. 12. januar ble det satt i gang kalkulasjonskurs for møbelsnekkere med møbelsnekkermester Einar Enersen som leder. 21 elever ble tatt opp og 19 fullførte kurset og besto prøven. 27. og 28. oktober ble det satt i gang et tilleggskurs i bokholderi på 45 timer med revisor Helge Rasch som leder. Da det hadde meldt seg 53, måtte det opprettes 2 paralleller. 53 ble tatt opp og 47 fullførte kurset og besto prøven. For tekstilfolk og interesserte har det vært høve til å delta i den teoretiske undervisning i tekstilavdelingen på kveldskolen. Ferier: Lørdag 1. november i forbindelse med bededagen. Juleferie: fra 20. desember til. 5, januar. Påskeferie: fra 20. mars til 31. mars. Skirenn: mandag 23. februar. Dag- og Kveldskolen. Lørdag 6. mars arbeidet elevene utenfor skolen til inntekt for FNhjelpen. 50

48 BIBLIOTEKET. ARSMELDING Skolens bibliotek har fra 1. juli 1947 til 30. juni 1948 hatt en tilvekst på 975 bind som fordeler seg med 142 bind på kjøp, og 833 bind på gaver og bytteforbindelser. Av gavene er 468 bind innkommet som gave fra Universitetsbiblioteket i Oslo, 35 bind fra Statens Bokfordelingsnemnd v/ Universitetsbiblioteket i Oslo, og 85 bind fra den sveitsiske stat v/ Universitetsbiblioteket i Oslo. Skolens bibliotek har abonnert på 9 tidsskrifter til et samlet innkjøpsbeløp av ca. kr Dessuten mottar en 6 tidsskriftabonnementer som gave. Til bokinnkjøp og tidsskrifthold er brukt kr , til innbinding, reparasjoner og diverse kontorutgifter kr , tilsammmen kr Skolens studiesal har vært åpen de 5 første dager av uken fra kl og lørdager fra Etter forslag i elevavisen har studiesalen fra 24. november 1947 til 12. mai 1948 dessuten vært åpen for skolens elever kl Som inspektører fungerte 10 av skolens elever, utpekt i samråd med Elevrådet. Antall besøk i skoleåret (8 måneder) var 7446, derav 1206 i aftenåpningen. Høsten 1947 ble det påbegynt bokrevisjon som forarbeid til å-jourføring av aksesjonskatalogen. Ved bokopptelling pr. 30. juni 1948 hadde biblioteket bind (366 hyllemeter). Med sikte på omorganisering av biblioteket har bibliotekar Rygge i tiden 31. oktober til 13. november 1947 med stipendium fra Skolen og Kunstindustrimuseet gjort studier i de kunsthistoriske biblioteker i Göteborg, Stockholm og Uppsala. 51

49 Bibliotekar Eva Morgenstierne har i desember 1947 vært oppnevnt som medlem av en komite som skal utarbeide retningslinjer for opplæring av bibliotekelever. Bibliotekar Rygge har i februar som representant for Norske Statsbibliotekarers Forening (senere Norske Forskningsbibliotekarers Forening) deltatt i lønnsforhandlingene med staten. I april 1948 har bibliotekar Rygge i biblioteket holdt 8 forelesninger om kunsthistorisk litteratur for elevene ved Statens Bibliotekskole. Som avslutning på elevutdanningen ved Statens biblioteksskole har følgende gjort praktikanttjeneste ved biblioteket 3. til 14. mai: Tora Eckhoff, Liv Hopstock og Bibbi Svendsen, Det er opprettet en ny bibliotekelevstilling. Denne ble avertert i juni.

50 -- g«111»,- 11~" ELEVOR GANISASJONENE VED S.H.K.S. E levrddet: Per Norseng, formann. Finn Aspaas. Eva Iversen. Studiesirklene: Jean Lorange, formann. Hans Gerhard Sørensen. Jan Edin, Avisen: Redaktører: Arne Amundsen, Anne - Margrethe Hagem, Andreas Dick, Sosialrådet: Mai S. Fürst. Eva Iversen. Samfunnet: Dagfinn Endresen, formann. Sidsel GIøersen. Uni Bjerkås. Torborg Svendsen, Ingrid Greger, Tore Nergaard. Anne-Sofie Thoresen. SK OLENS STUDIESIR K LER I løpet av høstsemesteret 1947/48 ble det dannet studiesirkler i enkelte klasser. Bygg I startet foredragsserier i kunsthistorie, bok og reklame startet skriftkurs og Bygg II begynte studiesirkel av faglig art i tilknytning til årsoppgavene. Litt etter litt modnet tanken om å organisere sirklene som en stor enhet. Det ble arbeidet med planene til like oppunder jul forat de skulle ligge ferdige til etter juleferien. Arbeidet var vellykket og sirklene kom igang, den ene etter den andre, i løpet av kort tid. Tillitsmennene valgte seg et studieutvalg. Utvalgets oppgaver ble fordelt etter de oppsatte planer, og fellesforedrag ble arrangert. 53

51 Studiesirkeltillitsmennene, som igrunnen er de viktigste drivkrefter for sirklenes arbeid, sto i stadig forbindelse med utvalget. Det ble søkt om tilskudd fra staten som bevilget kr. 900,. Beløpet skulle bare brukes i studiesirklene. Interessen blant skolens elever var varierende, men de fleste ble grepet av ideen så tilslutningen ble stor etter hvert. I vårsemestret ble det dannet en slags kulturavdeling i tilknytning til studiesirklene. Arbeidet besto i å gjøre elevene merksam på hva som foregår innen vårt åndsliv utenfor skolen. Det ble satt opp spesialbyggede tavler for kunngjøringer om foredrag, teater, utstillinger og kino samt kritikk av samme. Arbeidet i denne avdelingen har gått ypperlig. For skolen i Ullevålsveien ble dette arbeid først utført av Elin Conradi, som senere ble avløst av Inger Svartberg. En tavle for kunngjøringer ble også satt opp på skolen i Munchs gate og ble administrert av Unni Coward, bok I. En stund før påske ble det også i tilknytning til studiesirklene satt i gang språkkurs i engelsk og fransk, for begynnere og viderekommere. Lærere var studenter fra universitetet, som gikk inn for oppgavene med liv og sjel, men interessen blant skolens elever var skuffende liten. Imidlertid håper vi på en bedring også der i neste semester. Fellesforedragene, som ble holdt med jevne mellomrom var følgende: Henrik Sørensen om sine inntrykk fra Italia. Arkitekt Esben Poulsson om småhus i Amerika, Arkitekt Erik Lorange om samfunnsregulering. Professor Eckhoff om Andre Gide. G. Wasmuth-Seiersted om Arabia og Palestina. Alf Rolfsen om Niels Larsen Stevns malerier. Samtlige foredrag var av første klasse så vi er foredragsholderne meget takknemlig, og dobbelt takknemlige fordi samtlige holdt sine foredrag omtrent vederlagsfritt. Status quo for studiesirklene pr. 17. april 1948 er som følger: 52 Foredrag holdt i de forskjellige klasser, med elevene selv som foredragsholdere. Foredragene var fordelt slik: 54

52 Bygg I. 8 Bok I og II 8 Bygg Il 15 Keramikk I og Il 2 Reklame I og II 6 Malere 0 Tre I 5 Begynnerskolen 8 Tre II økonomien: 0 Sum 52 Statstilskudd kr Drift av studiesirklene, Rest kr Pengene står på foliokonto i Oslo nye sparebank og kan bare brukes til arbeid for studiesirklene. Dette betyr at studiesirklene vil fortsette neste skoleår. Samtidig har studieutvalget satt opp lover for drift av studiesirklene og disse lover er vedtatt av tillitsmennene og står under beskyttelse av elevrådet. Noen utdrag av loven kan være av interesse. 1. Studiesirklenes formål er å hjelpe elevene så studietiden blir så effektiv som mulig, utvide kunnskapene innen de respektive fag, rettlede dem med studieplaner, og høyne det almene nivå ved språkkurs og liknende institusjoner. 7. For språkkursene kan det kreves betaling av elevene, dog så rimelig som mulig. Ellers må alt arbeide i studiesirklene legges slik an at elevene slipper økonomiske utlegg. 10, pkt. 1. Enhver elev av skolen har fri adgang til foredrag i de forskjellige klasser og full anledning til å delta i den eventuelle etterfølgende diskusjon. Utvalget for studiesirkler.