Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene"

Transkript

1 Materiale til BØNNEUKEN FOR KRISTEN ENHET og for resten av året 2011 Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene Apg 2,42 Lagt til rette og publisert i fellesskap av Det pavelige råd til fremme av kristen enhet og Kommisjonen for tro og ordning i Kirkenes verdensråd Oversatt til norsk av Anfinn Andreas Kolberg

2 Kommisjonen for Tro og Ordning Kirkenes Verdensråd P.O. Box 2100 CH Geneva 2 Switzerland Det pavelige råd for fremme av kristen enhet VA Cité du Vatican

3 Innhold Til dere som organiserer Bønneuken for kristen enhet 4 Bibelteksten 5 Introduksjon til tema for året Om forberedelsen av materialet for Bønneuken Om gudstjenesten (bokmål) 10 Ordning for økumenisk gudstjeneste (bokmål) 12 Om gudstenesta (nynorsk 17 Ordning for økumenisk gudsteneste (nynorsk) 19 Bibestudie for de åtte dagene 24 Flere gudstjenesteressurser fra Jerusalem 32 Økumenisk liv i Jerusalem 35 Temaer for Bønneuken Nøkkelbegivenheter i Bønneukens historie 41 Bibeltekstene som er brukt, er hentet fra Det norske bibelselskaps oversettelse av 1980 (GT) og 2005 (NT) Bønneuken 2011 side 3

4 Til dere som organiserer Bønneuken for kristen enhet. Arbeidet for enhet: gjennom hele året Bønneuken for kristen enhet har etter tradisjonen blitt holdt januar på den nordlige halvkule. Disse dagene ble foreslått av Paul Wattson i 1908 fordi de ligger i tiden mellom festene for apostlene Peter og Paulus. Dermed får de en symbolsk betydning. Men på den sørlige halvkule er januar feriemåned, og kirkene der finner derfor andre tider til Bønneuken, for eksempel omkring pinse slik det ble foreslått av Tro og kirkeordningsbevegelsen i Pinse er jo også en symbolmettet tid for kristen enhet. Arbeidet for kristen enhet er imidlertid ikke avgrenset til en uke hvert år. Vi oppfordrer dere derfor til ikke bare å være fleksible med hensyn til dato, men også til å se det materialet vi presenterer her som en utfordring til å markere det fellesskapet kirkene alt er kommet frem til, og til å be sammen for den fulle enheten etter Kristi vilje gjennom hele året. Tilpassing av teksten Dette materialet legger vi frem i full forståelse for at dere, når det er mulig, kan tilpasse det til bruk på lokalt nivå. Da må det i tilfelle tas hensyn både til lokale tradisjoner for gudstjeneste og liturgisk praksis og til hele den sosiale og kulturelle sammenhengen dere står i. Normalt bør en slik lokal tilpassing skje i en økumenisk ramme. Noen steder fins det alt økumeniske strukturer som naturlig tar ansvar for å legge materialet til rette. Andre steder håper vi at behovet for tilpassing kan skape grobunn for å lage slike strukturer. Bruk av materialet for Bønneuken " Kirker og forsamlinger som sammen markerer Bønneuken gjennom en enkelt felles gudstjeneste, kan bruke Ordningen for økumenisk gudstjeneste i materialet. " Kirker og forsamlinger kan gjerne innarbeide materiale fra Bønneuken i sine egne gudstjenester. Bønner fra den økumeniske gudstjenesten, fra "de åtte dagene" eller fra utvalget av tilleggsressurser kan brukes slik det passer i egne sammenhenger. " Forsamlinger som markerer Bønneuken med gudstjenester hver dag gjennom hele uken, kan bruke materialet fra "de åtte dagene" til disse gudstjenestene. " De som vil lage et bibelstudium over temaet for Bønneuken, kan bruke bibeltekstene og kommentarene fra "de åtte dagene" som utgangspunkt. Samtalene kan naturlig munne ut i bønn. " De som ønsker å be alene, kan finne hjelp i materialet til å konkretisere bønnen. Det kan gi trygghet å be sammen med kristne fra hele verden om at enheten i Kristi kirke må bli synlig. Bønneuken 2011 side 4

5 Bibeltekst Apostlenes gjerninger 2,42-47 De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Bønneuken 2011 side 5

6 Presentasjon av temaet for Bønneuken 2011: Apg 2,42-47 Kirken i Jerusalem i går, i dag og i morgen For to tusen år siden opplevde Jesu disipler, som var samlet i Jerusalem til pinse, at Den Hellige Ånd ble øst ut over dem og at de ble knyttet sammen i et fellesskap som Kristi legeme. Til alle tider og på alle steder har kristne i denne hendelsen sett starten på det fellesskapet som er kalt til å forkynne Jesus som Herre og Frelser. Selv om den første menigheten i Jerusalem hadde problemer både innad og i forhold til omgivelsene, holdt de fast ved fellesskapet der de brøt brødet og ba. Det er ikke vanskelig å se hvordan situasjonen for de første kristne i den hellige by i dag gjenspeiles i kirken i Jerusalem. Dagens kristne fellesskap opplever mye av den samme glede og sorg som den første menigheten. De lever med urettferdighet, forskjellsbehandling og splittelse, men også med trofast utholdenhet og erkjennelsen av et større fellesskap blant kristne. Kirkene i Jerusalem i dag gir oss en visjon av hva det betyr å kjempe for enhet midt i store utfordringer. De viser oss at kallet til enhet kan bli mer enn bare ord, ja at dette kallet kan vise oss en fremtid der vi venter på og hjelper til med å bygge det himmelske Jerusalem. Det er nødvendig å være realistisk for å kunne virkeliggjøre en slik visjon. Ansvaret for kirkesplittelsen ligger hos oss. Den er et resultat av våre gjerninger. Derfor trenger vi å be om at Gud forandrer oss så vi aktivt kan arbeide for enhet. Vi er nok klare for å be om enhet, men det kan bli en erstatning for å gjøre noe med det. Er det kanskje slik at vi selv stenger for Den Hellige Ånd ved å legge hindringer i veien for enhet? Er det vår egen stolthet som hindrer enhet og fellesskap? Til alle kirker i hele verden kommer i år kallet til enhet og fellesskap fra Jerusalem, fra Moderkirken. Med erkjennelse av sin egen splittelse og eget behov for å gjøre mer til beste for enheten i Kristi legeme, vil kirkene i Jerusalem hjelpe alle kristne til å gjenoppdage verdiene som bandt sammen Jerusalems første kristne fellesskap. De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Dette er utfordringen til oss. De kristne i Jerusalem utfordrer sine søstre og brødre til å la denne Bønneuken bli anledning til å forplikte seg på nytt til å arbeide for en økumenikk som bygger på erfaringene fra Urkirken. Fire elementer i kristen enhet Bønneuken for kristen enhet 2011 er lagt til rette av kristne i Jerusalem. De har valgt Apg 2,42 som tema: De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Med dette temaet blir vi kalt tilbake til røttene i Urkirken i Jerusalem. Der kan vi finne inspirasjon og fornyelse, der kan vi finne tilbake til troens sentrale innhold og minnes den tiden da kirken fremdeles var én. Gjennom årets tema møter vi fire elementer som kjennetegnet den første kristne menighet og som er helt grunnleggende for livet i den kristne menighet overalt der den finnes. Det første er at Ordet ble forkynt av apostlene. Det andre er fellesskapet (koinonia) som var et viktig kjennetegn for de første troende overalt hvor de kom Bønneuken 2011 side 6

7 sammen. Det tredje kjennetegnet på den tidlige kirken var feiringen av nattverden, her kalt brødsbrytelsen, til minne om den nye pakt som Jesus innstiftet ved sin lidelse, død og oppstandelse. Det fjerde elementet er den vedvarende bønnen. Disse fire elementene er grunnlaget for kirkens liv og kirkens enhet. Det kristne fellesskap i det hellige land ønsker å fremheve disse grunnleggende elementene når de ber til Gud om enhet og livskraft for kirken i hele verden. De kristne i Jerusalem vil gjerne at troens søsken rundt omkring kan være med dem i bønn når de kjemper for rettferdighet, fred og gode kår for alle mennesker i landet. Tema for de åtte dagene I temaene for de åtte dagene kan vi se en troens vandring. Det begynner i den øvre sal der Den Hellige Ånd blir sendt ned over disiplene. Ånden ga dette første kristne fellesskapet kraft til å vokse i tro og samhørighet, i bønn og i handling. De ble forvandlet til et oppstandelsens fellesskap, forenet med Kristus i hans seier over alt det som skiller oss fra hverandre og fra ham. Dermed blir kirken i Jerusalem en spore til håp og en forsmak på det himmelske Jerusalem. Den er kalt til å skape forsoning mellom kirkesamfunnene, men også blant alle mennesker. I denne troens vandring blir de ledet av Den Hellige Ånd, som får de første kristne til å kjenne sannheten om Jesus Kristus, og som til manges forundring fyller Urkirken med tegn og under. Når de så fortsetter denne troens vandring, kommer de kristne i Jerusalem trofast sammen for å lytte til Guds ord som holdes frem i apostlenes forkynnelse, og for i fellesskap å uttrykke sin tro i nattverd og bønn. De er fylt med kraft og håp om oppstandelse. De er trygge i håpet på seier over synd og død. Dette gir dem mot og visjoner til selv å være et redskap til forsoning og til å oppmuntre og utfordre alle mennesker så de kan seire over den splittelse og urett som tynger dem. Den første dagen tegner bakgrunnen for den første menigheten i Jerusalem og viser sammenhengen med dagens verdensvide kirke. Den gir en påminnelse om hvilket pågangsmot de første kristne hadde til å vitne om sannheten, akkurat slik som vi i dag trenger mot til å arbeide for rettferdighet i Jerusalem og i resten av verden. Den andre dagen minner om at den første kristne menighet, som ble skapt på pinsedagen, besto av mennesker med svært ulik bakgrunn. Akkurat som dagens kirke i Jerusalem representerer den et mangfold av kristne tradisjoner. Utfordringen vår i dag er å nå frem til en synlig enhet som samtidig klarer å omfatte våre ulikheter og tradisjoner. Den tredje dagen ser på det første av de grunnleggende elementene i kristen enhet: Guds ord slik det forkynnes av apostlene. Kirken i Jerusalem minner oss om at uansett hva som skiller oss, blir vi drevet av apostlenes lære til å møte hverandre i kjærlighet og troskap til det ene legemet som er kirken. Den fjerde dagen understreker fellesskap som det andre uttrykket for enhet. Kirken i Jerusalem utfordrer alle søstre og brødre i kirken til dele goder og byrder med hverandre i glede og raushet så ingen lider nød. Slik delte de første kristne alle ting med hverandre. Den femte dagen holder frem det tredje elementet i kristen enhet. Når vi i fellesskap bryter brødet, blir vi knyttet sammen i håp. Vår enhet strekker seg langt forbi den hellige nattverd. Bønneuken 2011 side 7

8 Den må også omfatte en rett holdning til å leve et moralsk liv som enkeltmennesker og som samfunn. Kirken i Jerusalem oppfordrer kristne i fellesskap til å bryte brødet i dag fordi en splittet kirke ikke kan uttale seg med autoritet i saker som gjelder rettferdighet og fred. Den sjette dagen presenterer det fjerde kjennetegnet på enhet. Sammen med kirken i Jerusalem kan også vi finne styrke i å bruke tid til bønn. Særlig Herrens bønn kaller oss alle, både i Jerusalem og i hele verden, de svake og de mektige, til sammen å arbeide for rettferdighet, fred og enhet så Guds rike kan komme. Den syvende dagen tar oss med forbi disse fire elementene i kristen enhet når kirken i Jerusalem med glede forkynner oppstandelsen enda den bærer korsets smerte. For de kristne i Jerusalem i dag betyr Jesu oppstandelse et håp og en styrke som setter dem i stand til å holde fast ved sitt vitnesbyrd og arbeide for frihet og fred i Fredens by, Jerusalem. Den åttende dagen avslutter troens vandring med en kall fra kirkene i Jerusalem om å gå inn i forsoningens tjeneste på et videre plan. Selv når kristne når frem til enhet og fellesskap med hverandre, er ikke oppdraget fullført, for vi trenger å forsone oss med andre. I Jerusalem betyr det palestinere og israelere. I andre sammenhenger blir kristne utfordret til å arbeide for rettferdighet og forsoning i sin egen kontekst. Temaene for hver dag er ikke bare valgt for å minne oss om urkirkens historie. De skal også holde frem for oss erfaringene til dagens kristne i Jerusalem. Og vi blir invitert til å tenke igjennom hvordan vi kan ta med denne erfaringen inn i våre lokale kristne kirker og forsamlinger. Gjennom denne vandringen i åtte dager ønsker de kristne i Jerusalem å hjelpe oss til å forkynne og bære vitnesbyrd om at kristen enhet slik den blir synlig når vi trofast holder oss til apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene vil sette oss i stand til å seire over ondskap - ikke bare i Jerusalem men like til verdens ende. Bønneuken 2011 side 8

9 Om materialet til Bønneuken for kristen enhet 2011 Starten på det arbeidet, som førte til utgivelsen av dette materialet, ble gjort av en gruppe kristne ledere fra Jerusalem. De kom sammen etter invitasjon fra Kirkenes Verdensråd. Arbeidet ble lagt til rette av Jerusalems Felleskirkelige Senter. Vi vil særlig takke dem som har bidratt: Hans hellighet Michel Sabbah, nå avgått latinsk patriark. Biskop Munib Younan fra Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land. Rev. Naim Ateek, prest i Den episkopale kirke i Jerusalem og Midt-Østen. Pater Frans Bouwen, prest i Den romersk-katolske kirke Broder Alexander fra Det gresk ortodokse patriarkat i Jerusalem Broder Jamal Khader fra Universitetet i Betlehem Herr Michael Bahnam fra Det syrisk-ortodokse patriarkat i Antiokia Fru Nora Karmi fra Den armensk-ortodokse kirke Herr Yusef Daher fra Den gresk-katolske melkittiske kirke. Tekstene som ble foreslått fra Jerusalem, ble gjort ferdige ved et møte i den internasjonale forberedelsesgruppen som er oppnevnt av Kommisjonen for tro og ordning i Kirkenes verdensråd og av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet i Den romersk-katolske kirke. Møtet i den internasjonale gruppen ble holdt i St.Christophorus-klosteret i Saydnaya, Syria. Deltakerne vil gjerne bære frem sin takk til Hans hellighet, Ignatius IV, gresk-ortodoks patriark i Antiokia, og til staben hans i Damaskus og Saydnayna for varm velkomst og hjertelig gjestfrihet. De vil også gjerne takke kirkeledere fra ulike kristne tradisjoner for støtte og oppmuntring. Bønneuken 2011 side 9

10 Bokmålstekst Innledning til bønnegudstjenesten Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Temaet som kirkene i Jerusalem har gitt oss for Bønneuken dette året, innbyr kristne i hele verden til å tenke over to ting: Hvordan er forholdet vårt til Moderkirken i Jerusalem? Hvordan kan vi få nytt lys over vår egen situasjon? Fra denne menigheten i Jerusalem er alle andre kristne fellesskap født. Det kristne fellesskapet i Jerusalem er et forbilde på det himmelske Jerusalem der alle folkeslag skal samles rundt Lammets trone og lovprise og tilbe Gud i all evighet, De kristne i Jerusalem innbyr de økumeniske samlingene våre i 2011 til å tenke gjennom hvor viktig det er at vi er trofaste mot apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Disse fire elementer binder oss sammen i ett legeme som er Kristus. Kirkene i Jerusalem ber om at vi husker på dem i den vanskelige situasjonen de er i, og at vi ber om en rettferdighet som kan som kan bringe fred i det hellige landet. Den økumeniske gudstjenesten som blir lagt frem her, skal løfte frem grunnleggende dimensjoner i alt kristent vitnesbyrd, slik som kjærlighet i tjenesten for budskapet om forsoning med Gud og alle mennesker og med hele skapningen. Gudstjenesteordningen Gudstjenesten er delt inn i fem deler: I) Samling, II) Guds Ord, III) Syndsbekjennelse og fredshilsen, IV) Litani for kristen enhet, V) Utsendelse. I) Samling Etter lokale skikker kan en bære frem passende symboler som blir plassert foran forsamlingen mens det synges en salme til inngang. Etter en innledende hilsen ved den som leder gudstjenesten, kan det følge noen ord til velkomst til menighetene og lederne som er til stede. Forsamlingen blir så bedt om å gjøre seg klar til å feire og prise Gud gjennom åpningsordene og en åpningsbønn i form av et tradisjonelt østlig litani. II) Guds ord Lesningen fra Apostlenes gjerninger er sentral og setter preg på de neste delene av gudstjenesten. Ved å velge denne teksten har komiteen i Jerusalem ønsket å understreke det som er selve nøkkelen til kristen enhet: Troskap mot apostlenes lære og viljen til å dele alle ting med hverandre i et fellesskap. Prekenen kan utarbeide disse tankene. Den kan også understreke hvor viktig det er at kristne over hele verden ber for sine søstre og brødre i den hellige byen der de er kalt til å vitne om kjærlighetens evangelium. Etter prekenen kan det være en tid for ettertanke, i stillhet eller fulgt av musikk. En kan ta opp ofring eller kollekt til hjelp for de kristne og institusjonene deres (skoler, sykehus o.l). III) Syndsbekjennelse og fredshilsen I denne bønnen kan det brukes en symbolhandling. Bønneuken 2011 side 10

11 Enten (1): Flere lys blir båret inn i prosesjonen ved innledningen til gudstjenesten og plassert så forsamlingen kan se dem. Et for et blir de slukket etter hver bønn i syndsbekjennelsen helt til bare Kristuslyset eller påskelyset brenner. (Lysene ellers i kirken er også skrudd av mens dette skjer.) Etter fredshilsenen blir små lys spredt ut blant dem som er til stede. Trosbekjennelsen, som enten kan være den nikenske, den apostoliske eller et annet tradisjonelt uttrykk for troen, følger etter fredshilsenen mens kirken ennå er halvmørk. De slukkede lysene blir så tent igjen fra Kristuslyset eller påskelyset, et og et av gangen etter hvert ledd i Litaniet for enhet. Deltakerne blir oppmuntret til å ta med seg lyset hjem og tenne det hver kveld i bønneuken, og om det passer, sette lyset i vinduet hjemme som en fortsettelse av bønnegudstjenesten og som en påminnelse om de kristne i det hellige landet og overalt ellers det folk må lide for sin tro. Eller (2): En gruppe (f.eks barn eller ungdom) gjør på forhånd klar en mosaikk (et bilde av Kristus,et kors, et bilde av kirken eller et symbol på kristen enhet kan brukes). Mosaikken blir så kuttet opp i store biter. Under litaniet for kristen enhet kommer representanter for de samfunnene som er til stede frem og legger mosaikkbitene stykke for stykke i en ramme foran forsamlingen. Ved slutten av litaniet vil mosaikken representere at alle er ett i Kristi kropp og at ulikhetene mellom dem er Guds rike gave til kirkene. Eller(3): Litt røkelse kan bæres frem etter hver bønn i syndsbekjennelsen av medlemmer fra hvert av de samfunnene som er til stede. Røkelsen representerer Guds miskunn som han dekker syndene våre med og Guds nåde som frelser oss. Et kar med brennende trekull står midt i rommet eller ved siden av lesepulten. Etter hvert ledd i syndsbekjennelsen kan leseren eller en annen legge på litt røkelse på trekullet. Denne handlingen representerer viljen i forsamlingen til å bekjenne syndene sine og ta imot svaret Gud gir i sin nåde. IV) Litani for kristen enhet Disse bønnene er inspirert av situasjonen i Jerusalem. Hver lokal kirke kan imidlertid sette inn egne bønner som gir uttrykk for hvordan kirkene på hvert sted forsøker å seire over splittelsen og finne frem til et synlig fellesskap. Litaniet blir ledet av gudstjenestelederen. Leseren og forsamlingen svarer hver gang. Litaniet slutter med Herrens bønn. Hver enkelt kan be på sitt eget språk. V) Utsendelse Forsamlingen ber om Guds velsignelse. Deretter blir de sendt ut som ambassadører for det glade budskap om forsoning. Gudstjenesten kan avsluttes med en salme. Bønneuken 2011 side 11

12 L: Leder T: Tekstleser A: Alle Ordning for økumenisk Gudstjeneste I) Samling Salme til inngang Hilsen L: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn A: Amen. L: Fra alle kristne i Jerusalem til de troende fra NN, i Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere! A: Gud være takk og lov! L: Barmhjertige og kjærlige Gud, du skapte oss i din lignelse. A: For dette takker og priser vi deg. L: Vi kommer sammen i ditt navn for å bønnfalle deg om å gjenopprette enheten mellom alle som bekjenner troen på din Sønn, Jesus Kristus, som Herre og frelser for alle mennesker. A: Hør oss, Gud, og ha miskunn med oss alle. L: Hjelp oss som er så svake og styrk oss med din Hellige Ånd. A: Send ut din Ånd og gjør oss til ett. L: La oss be til Herren: T: Kyrie, Kyrie eleison. L: Nådige Gud, gjennom dine profeter har du lovet at Jerusalem skal bli et hjem for mange folkeslag og en mor for nasjonene. Hør våre bønner om at Jerusalem, byen som du besøkte, må bli et bosted for alle der de kan være sammen med deg og møte hverandre i fred. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison L: Barmhjertige Gud, la din Ånd, som gir liv, finne veien inn i hvert menneskehjerte slik at murene som skiller oss, kan smuldre opp, mistro forsvinne og hat ta slutt, og gjør det slik at når splittelsen er leget, kan folket ditt leve i rettferd og fred. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison Bønneuken 2011 side 12

13 L: Kjærlige Gud, hør våre bønner for den hellige by, Jerusalem. Gjør en ende på lidelsene og gjør byen hel. La den på nytt bli ditt bosted, en fredens by og et lys for alle folkeslag. Skap ro i den hellige byen og blant innbyggerne der. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison L: Lukk opp våre ører og hjerter så vi kan høre når ordet ditt blir forkynt, og hjelp oss til å leve i ordet ditt med troskap i alt vi gjør og sier, så navnet ditt kan få ære og riket ditt kan vokse Vi ber deg, du hellige Treenige, Far, Sønn og Hellig Ånd. A: Amen. II) Ordet fra Gud L: La oss gi akt på Guds visdom! Det gamle testamente 1.Mosebok 33,1-4 eller Jesaja 58,6-10 Salme 96,1-13 A: Syng for Herren en ny sang og pris hans hellige navn. (eller en annen salme som bygger på Salme 96) R: vers 1,2,3 R; vers 4,5,6 R: vers 7,8,9 R: vers 10 R: vers 11,12a R: vers 12b,13 Epistel: Apostelgjerningene 2,42-47 Halleluja (sunget) Evangelium Matteus 5,21-26 Halleluja (sunget) Preken/Tale Salme III) Syndsbekjennelse og fredshilsen L: Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren - Mens vi tenker på at de troende holdt seg til apostlenes lære og samfunnet, bekjenner vi at vi ikke har tatt vare på troskap og fellesskap. Vi ber til Herren: Bønneuken 2011 side 13

14 A: Herre, vis miskunn. L: Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren - Mens vi tenker på at de troende ble grepet av ærefrykt og at de så mange tegn og under, bekjenner vi at vi, fordi vi mangler visjoner, heller ikke får se din ære blant oss. Vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. L: Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren - Mens vi tenker på at alle som kom til tro, hadde alle ting felles og delte ut til alle ettersom de trengte det, bekjenner vi at vi holder fast på vår egen eiendom, selv om de fattige må lide for det. Vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. L: Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren - Mens vi tenker på at de troende brukte mye tid til bønn og til å bryte brødet i hjemmene med glede og hjerterom, bekjenner vi at vi har for lite både av kjærlighet og hjerterom. Vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. Løfte om Guds tilgivelse L: Hos profeten Joel blir det sagt: En gang skal det skje, sier Herren, at jeg utøser min Ånd over alle mennesker, og hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst. Mens vi venter på at Herren skal komme, har vi løfte om tilgivelse, fornyelse og frelse i Kristus. Fredshilsen L: Kristus er vår fred. Han har forsonet oss med Gud i sitt legeme på korset. Vi kommer sammen i hans navn og deler hans fred. Herrens fred være med dere alltid. A: Og med deg. Trosbekjennelse (Den apostoliske, den nikenske (uten filioque!)eller annen egnet form Den nikenske trosbekjennelse: A: Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig. Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Bønneuken 2011 side 14

15 Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende. Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen, som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen. Salme IV) Litani for kristen enhet L: I Kristus er verden forsonet med Gud, og han gir oss budskapet om forsoning. Som sendebud om Kristi forsoningsverk ber vi til Gud: L: Når vi ber sammen i de ulike tradisjonene våre: A: Du Ene hellige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. L: Når vi leser Bibelen sammen i ulike språk og kulturer: A: Du Ene, som har gitt deg til kjenne og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. L: Når vi tar kontakt og blir venner med jøder, kristne og muslimer, når vi bryter ned murer som er bygget av likegyldighet og hat: A: Du Ene barmhjertige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. L: Når vi arbeider for rettferd og fred, når vi beveger oss fra redsel til tillit: A: Du Ene, som gjør sterk og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. L: Over alt hvor krig og vold, urett og ulikhet, sykdom og fordommer, fattigdom og håpløshet skaper lidelse som driver oss til Kristi kors og til hverandre: A: Du Ene, som ble såret og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. L: Sammen med de kristne i det hellige land er vi vitner om at Jesus ble født i Betlehem, at han gjorde sin tjeneste i Galilea, at han døde og sto opp igjen, og at Den Hellige Bønneuken 2011 side 15

16 Ånd kom ned i Jerusalem. Når vi lengter etter fred og rettferdighet for alle, i trygg forvissning om at ditt rike skal komme: A: Du Ene treenige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel. Herrens bønn (Hver på sitt eget språk) V) Utsendelse L: Måtte Faderen, som er trofast mot sine løfter og usvikelig i sin hjelp, gi dere kraft til å fortsette arbeidet for rettferdighet og for å få slutt på splittelse. A: Amen L: Måtte Sønnen, som helliget det hellige landet ved sin fødsel, tjeneste, død og oppstandelse, gi dere frelse, forsoning og fred. A: Amen L: Måtte Ånden, som samlet de første troende i Jerusalem til et fellesskap, gjøre dere til ett i troskap mot læren og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene og inspirere dere til å forkynne og leve evangeliet. A: Amen L: Måtte den ene Gud, Far, Sønn og Ånd, velsigne dere og bevare dere så dere kan fortsette å forkynne det gode budskap til verden. A: Gud være takk og lov. Velsignelse A: Velsignelsen fra Faderen, fredens og rettferdighetens Gud, være med oss. Velsignelsen fra Sønnen, som gråt over verdens lidelse, være med oss. Velsignelsen fra Ånden, som oppmuntrer oss til forsoning og håp, være med oss nå og i all evighet. Amen. Salme Bønneuken 2011 side 16

17 Nynorsk tekst Innleiing til bønegudstenesta Dei heldt seg trufast til læra frå apostlane, til fellesskapet, brødsbrytinga og bønene. (Apg 2,42) Temaet som kyrkjene i Jerusalem har gitt oss til Bøneveka dette året, innbyd kristne i heile verda til tenkja på to ting: Korleis er tilhøvet vårt til Moderkyrkja i Jerusalem og korleis kan vi få nytt ljos over vår eigen situasjon. Frå denne forsamlinga i Jerusalem er det at alle andre kristne fellesskap er fødde. Det kristne fellesskapet i Jerusalem er eit førebilete på det himmelske Jerusalem der alle folkeslag skal samlast rundt trona til Lammet og lovprisa og tilbe Gud i all æve. Dei kristne i Jerusalem innbyd dei økumeniske samlingene våre i 2011 til å tenkja gjennom kor viktig det er at vi er trufaste mot læra frå apostlane og fellesskapet, brødsbrytinga og bønene. Dette er element som bind oss saman i ein kropp som er Kristus, sjølv om vi er mange. Kyrkjene i Jerusalem ber om at vi hugsar på dei i den vanskelege situasjonen dei er i, og at vi ber om ei rettferd som kan bringa fred i det heilage landet. Den økumeniske gudstenesta som vert lagt fram her, skal lyfta fram grunnleggjande dimensjonar i alt kristent vitnemål, slik som kjærleik i tenesta for bodskapen om forsoning med Gud og alle menneske og med heile skapnaden. Ordning for gudstenesta Gudstenesta er delt inn i fem delar: (I) Samling, (II) Ordet frå Gud, (III) Syndsvedkjenning og fredhelsing, (IV) Litani for kristen einskap, (V) Utsending. I) Samling Etter lokale skikkar kan ein bera fram passande symbol som vert sette foran forsamlinga medan ein syng ein salme til inngang. Etter ei innleiande helsing ved den som leier gudstenesta, kan det følgja nokre ord til velkomst til kyrkjelyder og leiarar som er til stades. Forsamlinga vert så beden om om gjøra seg klar til å feira og prisa Gud gjennom opningsorda og ei bøn til opning i form av eit tradisjonelt austleg litani. II) Ordet frå Gud Lesinga frå Apostelgjerningane er sentral og set preg på dei neste delane av gudstenesta. Ved å velja denne teksta har komiteen frå Jerusalem ønskt å streka under det som er sjølve nykkelen til kristen einskap: truskap mot læra til apostlane og viljen til å dela alle ting med kvarandre i eit fellesskap. Preika kan arbeida ut desse tankane. Ho kan og streka under kor viktig det er at kristne over heile verda ber for systrene og brørne sine i den heilage byen der dei er kalla til å vere vitner om kjærleikens evangelium. Etter preika kan det vera ei tid for ettertanke, stille eller følgt av musikk. Ein kan ta opp ei ofring eller ein kollekt til hjelp for dei kristne og institusjonane deira (skular, sjukehus o.l). III) Syndsvedkjenning og fredshelsing I denne bøna kan ein nytta ei symbolhandling. Anten (1): Fleire stearinljos som vert borne inn i prosesjonen ved innleiinga til gudstenesta og plasserte så forsamlinga kan sjå dei, vert sløkte eit etter eit etter kvar bøn med syndsvedkjenning, heilt til berre Kristusljoset eller påskeljoset brenn. (Ljosa elles i kyrkja er óg skrudd av mens dette hender). Etter fredshelsinga vert små ljos spreidd mellom dei som er Bøneveka 2011 Side 17

18 til stades. Truvedkjenninga, som anten kan vera den nikenske eller den apostoliske eller eit anna tradisjonelt uttrykk for trua, følgjer etter fredshelsinga mens kyrkja framleis er halvmørk. Dei sløkte ljosa vert så tente att (frå Kristusljoset eller påskeljoset) eit etter eit etter kvar lekk i litaniet om einskap. Deltakarane vert oppmuntra til å ta med seg ljoset heim og tenna det kvar kveld i bøneveka, og dersom det passar, setja ljoset i vindauget heime som ei fortsetjing på bønevaka og som ei påminning om dei kristne i det heilage landet og overalt ellers der folk må lida for trua si. Eller (2): Ei gruppe (av t.d. barn eller ungdomar) gjør på førehand klar ein mosaikk (eit bilete av Kristus, eit kors, eit bilete av kyrkja eller eit symbol for einskap kan nyttast) og kuttar det opp i store stykke. Under litaniet for kristen einskap kjem representantar for dei samfunna som er til stades fram og legg mosaikkstykka bit for bit i ei ramme framfor forsamlinga. Ved slutten av litaniet vil mosaikken representera at alle er eitt i Kristi kropp og at ulikskapen mellom dei er Guds rike gåve som han gir til kyrkjene. Eller (3): Litt røykjelse kan berast fram av medlemer frå kvart av samfunna som er til stades etter kvar bøn i syndsvedkjenninga. Røykjelsen representerer Guds miskunn som han dekkjer syndene våre med og Guds nåde som frelser oss. Eit kar med brennande trekol står midt i rommet eller ved sida av lesepulten. Etter kvar lekk i syndsvedkjenninga kan lesaren eller ein annan leggja litt røykjelse på trekolet. Denne handlinga representerer viljen i forsamlinga til å vedkjennast syndene sine og ta imot svaret Gud gir i sin nåde. IV) Litani om kristen einskap Desse bønene er inspirert av situasjonen til kyrkjene i Jerusalem. Men kvar lokal kyrkje kan setja inn eigne bøner som gjer uttrykk for korleis kyrkja på kvar stad søkjer å sigra over splittinga og finna fram til eit synleg fellesskap. Litaniet vert leia av gudstenesteleiaren. Lesaren og forsamlinga svarar kvar gong. Litaniet sluttar med Herrens bøn. Kvar og ein kan be på sitt eige språk. V) Utsending Forsamlinga ber om Guds signing. Deretter vert dei sendt ut som amassadørar for den gode bodskapen om forsoning. Gudstenesta kan avsluttast med ein salme. Bøneveka 2011 Side 18

19 Ordning for økumenisk gudsteneste L: Leiar T: Tekstlesar A: Alle I) Samling Salme til inngang Helsing L: I namnet til Faderen og Sonen og Den heilage Ande. A: Amen L: Frå alle kristne i Jerusalem til dei truande i NN, i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred vere med dykk! A: Gud vere takk og lov! L: Miskunnsame og kjærlege Gud, du skapte oss i di likning A: For dette takkar og prisar vi deg L: Vi kjem saman i namnet ditt for å bønnfalla deg om å gjenoppretta einskapen mellom alle som trur på Sonen din, Jesus Kristus, som Herre og Frelsar for alle mennske. A: Høyr oss, Gud, og ha miskunn med oss alle. L: Hjelp oss som er så svake og styrk oss med din Heilage Ande. A: Send ut din Ande og gjer oss til eitt. L: Lat oss be til Herren: T: Kyrie, Kyrie eleison. L: Nådige Gud, gjennom profetane dine har du lovt at Jerusalem skal verta ein heim for mange folkeslag og ei mor for nasjonane. Høyr våre bøner om at Jerusalem, byen som du har vitja, må verta ein bustad for alle der dei kan vera saman med deg og møta kvarandre i fred. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison. L: Miskunnsame Gud, lat din Ande som gir liv, finna vegen inn i kvart menneskehjarte slik at murane som skil oss, kan smuldra opp, mistru forsvinna og hat ta slutt, og gjør det slik at når splittinga er lægt, kan folket ditt leva i rettferd og fred. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison. L: Kjælege Gud, høyr bønene våre for din heilage by, Jerusalem. Gjør ende på lidingane og gjør byen heil. Lat den på nytt bli din bustad, ein fredens by og eit ljos for alle folkeslag. Skap ro i den heilage byen og mellom innbyggjarane der. Vi ber deg, Herre. T: Kyrie, Kyrie eleison. Bøneveka 2011 Side 19

20 L: Lukk opp øyra våre og hjartet vårt så vi kan høyra når ordet ditt vert forkynt, og hjelp oss til å leva trufast etter ordet ditt i alt vi gjør og seier, så namnet ditt kan få ære og riket ditt kan veksa. Vi ber deg, du heilage treeinige, Far, Son og Heilage Ande. A: Amen II) Ordet frå Gud L: Lat oss gi akt på visdomen frå Gud! Det gamle testamente: 1 Mosebok 33,1-4 eller Jesaja 58,6-10 Salme 96,1-13 A: Syng for Herren ein ny song og pris hans heilage namn (eller ein annan salme som byggjer på Salme 96) R: vers 1,2,3 R: vers 4,5,6 R: vers 7,8,9 R: vers 10 R vers 11,12a R: vers 12b,13 Epistel: Apostelgjerningane 2,42-47 Halleluja (sunge) Evangelium: Matteus 5,21-26 Halleluja (sunge) Preken/Tale Salme III) Syndsvedkjenning og fredshelsing L: Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren - Medan vi kjem i hug at dei truande heldt seg til apostlanes lære og fellesskapet, vedkjenner vi at vi ikkje har tatt vare på truskap og fellesskap. Vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. L: Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren - Medan vi kjem i hug at dei vart gripne av ærefrykt og at dei såg mange teikn og under, vedkjenner vi at vi, fordi vi mangler visjonar, heller ikkje får sjå di ære blant oss. Vi ber til Herren: Bøneveka 2011 Side 20

21 A: Herre, vis miskunn. L: Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren - Medan vi kjem i hug at alle som var komne til tru, hadde alt i lag og delte ut til alle etter som kvar trong det, vedkjenner vi at vi held fast på eigedomen vår, sjølv om dei fattige må lida for det.vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. L: Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren - Medan vi kjem i hug at dei truande nytta mykje tid til bøn og til å bryta brødet i heimane med glede og hjarterom, vedkjenner vi at vi har for lite både av kjærleik og hjarterom. Vi ber til Herren: A: Herre, vis miskunn. Løfte om Guds tilgjeving L: Hjå profeten Joel vert det sagt : Ein gong skal det henda, seier Herren, at eg renner ut min Ande over alle menneske, og kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst. Medan vi ventar på at Herren skal koma, har vi lovnad om tilgjeving, fornying og frelse i Kristus. Fredshelsing L: Kristus er vår fred. Han har forsona oss med Gud i ein kropp på krossen. Vi kjem saman i namnet hans og deler hans fred. Herrens fred vere med dykk alltid. A: Óg med deg. Truvedkjenninga (Den apostoliske, den nikenske (utan filioque!) eller anna teneleg form) (Den nikenske truvedkjenninga) A: Vi trur på ein Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synleg og usynleg. Vi trur på ein Herre, Jesus Kristus, Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider, Gud av Gud, ljos av ljos, sann Gud av sann Gud, fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt. For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen, og ved Den Heilage Ande og av Maria møy vart han menneske av kjøt og blod. Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, leid og vart gravlagd, stod opp tredje dagen etter Skriftene og fór opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Faderen, skal koma att i herlegdom og døma levande og døde, og hans rike skal vera utan ende. Bøneveka 2011 Side 21

22 Vi trur på Den Heilage Ande, som er Herre og gjer levande, som går ut frå Faderen, som vert tilbeden og æra saman med Faderen og Sonen, og som har tala gjennom profetane. Vi trur på ei heilag, allmenn og apostolisk kyrkje. Vi vedkjennest ein dåp til forlating for syndene og ser fram til oppstoda av dei døde og eit liv i den komande verda. Amen. Salme IV) Litani for kristen einskap L: I Kristus er verda forsona med Gud, og han gir oss bodskapen om forsoning. Som sendebod om forsoningsverket til Kristus ber vi til Gud: L: Når vi ber saman i dei ulike tradisjonane våre: A: Du Eine heilage, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil. L: Når vi les Bibelen saman i ulike språk og kulturar: A: Du Eine, som har gitt deg til kjenne og som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil. L: Når vi tek kontakt og vert vener med jødar, kristne og muslimar, når vi bryt ned murar som er bygd av likesæle og hat: A: Du Eine miskunnsame, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil. L: Når vi arbeider for rettferd og solidaritet, når vi går frå redsle til tillit: A: Du Eine sterke, som gjør oss til eitt, gjør einskapen vår synleg og gjør verda heil. L: Alle stader der det finst liding på grunn av krig og vald, urett og ulikskap, sjukdom og fordomar, armod og vonløyse og vi søkjer nær til Kristi kross og til kvarandre: A: Du Eine, som er såra og som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil. L: Saman med dei kristne i det heilage landet er vi vitne om at Jesus blei født i Betlehem, at han gjorde si teneste i Galilea, at han døydde og stod opp att, og at Den heilage Ande kom ned i Jerusalem. Når vi lengtar etter fred og rettferd for alle i trygg forvissing om at ditt rike skal koma: A. Du Eine Treeinige, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil. Herrens bøn (Kvar i sitt eige språk) V) Utsending L: Måtte Faderen, som er trufast mot sine lovnader og usvikeleg i si hjelp, utrusta dykk til å halda fram med å arbeida for rettferd og for å få slutt på splitting. A: Amen. Bøneveka 2011 Side 22

23 L: Måtte Sonen, som helga det heilage landet ved sin fødsel, si teneste, sin død og oppstode, gi dykk frelse, forsoning og fred. A: Amen. L: Måtte Anden, som samla dei første truande i Jerusalem til eitt, gjøre dykk til eitt i truskap til læra og fellesskapet, i brødsbryting og bøn så de kan tru og leva evangeliet. A: Amen. L: Måtte den eine Gud, Far, Son og Ande, signa dykk og vara dykk så de kan halda fram med å forkynna den gode bodskapen til verda. A: Gud vere takk og lov. Signing A: Signinga frå Faderen, fredens og rettferdens Gud vere med oss, Signinga frå Sonen, som græt over lidinga i verdea, vere med oss, Signinga frå Anden, som oppmuntrar oss til forsoning og von, vere med oss nå og i all æve. Amen. Salme Bøneveka 2011 Side 23

24 Tekstbetraktninger og bønner for de åtte dagene Første dag Kirken i Jerusalem Joel 2, ,1-2 Salme 46 Apostelgjerningene 2,1-12 Johannes 14,15-21 Jeg utøser min Ånd over alle mennesker Guds by, der Den Høyeste har sin hellige bolig. Da pinsedagen kom Sannhetens Ånd I denne Bønneuken for kristen enhet skal vi gjøre en vandring som begynner i Jerusalem på pinsedagen. Det er også begynnelsen på Kirkens egen vandring. Tema for denne uken er verset: Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Det handler om Urkirken i Jerusalem, som ble født på pinsedagen da Talsmannen, Sannhetens Ånd, steg ned over de første troende. Dette hadde Gud allerede lovet gjennom profeten Joel, og Jesus ga det samme løftet kvelden før sin lidelse og død. Alle som lever i fortsettelsen av pinsedagen, lever i kontinuitet med Urkirken i Jerusalem og dens leder, apostelen Jakob. Urkirken er moderkirke for oss alle. Den tegner et bilde for oss av den kristne enhet som vi ber om denne uken. I følge en eldgammel østlig tradisjon kommer kirkens ubrutte suksesjon av kontinuiteten med det første kristne samfunnet i Jerusalem. Kirken i Jerusalem på apostlenes tid står i sammenheng med kirken i det himmelske Jerusalem. Den er i sin tur et forbilde for alle kristne kirker. For alle kirkers sammenheng med kirken i Jerusalem er det avgjørende at vi tar vare på kjennetegnene til det første kristne fellesskapet ved å holde oss trofast til apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. I dag lever kirken i Jerusalem i kontinuitet med Urkirken særskilt gjennom sitt vitnesbyrd om sannheten. Når den vitner om evangeliet og kjemper mot urettferdighet og ulikhet, minner den oss om at bønnen for kristen enhet er ubrytelig knyttet til bønn om fred og rettferdighet. Bønn Allmektige, nådige Gud, med stor kraft samlet du de første kristne i byen Jerusalem og ga dem Den Hellige Ånd. Slik utfordret du Romerrikets jordiske makt. Gi at vi kan samles så vi, lik de første kristne i Jerusalem, blir frimodige til å forkynne og leve i det gode budskap om forsoning og fred for alle steder der det finnes urett og undertrykkelse. Vi ber i Jesu Kristi navn, for han frigjør oss fra syndens og dødens fangenskap. Amen. Bønneuken 2011 S i d e 2 4

25 Andre dag Mange lemmer på en kropp Jesaja 55,1-4 Kom hit og få vann Salme 85,8-13 Ja, hans frelse er nær 1 Korinter 12,12-27 Med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp Johannes 15,1-13 Jeg er det sanne vintre Kirken i Jerusalem, slik den beskrives i Apostlenes gjerninger, er et forbilde på den enheten vi søker i dag. Den minner oss om at bønnen for kristen enhet ikke er en bønn om likhet. Fra første stund har nemlig enheten vært preget av et rikt mangfold. Kirken i Jerusalem er en modell og et forbilde på enhet i mangfold. Pinseberetningen i Apostlenes gjerninger forteller at på den dagen var alle språk og kulturer i Middelhavsområdet og langt utenfor det, representert i Jerusalem. Men folk hørte evangeliet på sitt eget språk, og gjennom Peters tale ble de forenet med hverandre i omvendelsen og dåpens vann, og i det at de fikk Den Hellige Ånd. Eller som Paulus skrev senere: For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. Men det var ikke noe uniformert fellesskap av likesinnede mennesker med felles språk og kultur som var forenet i apostlenes lære og samfunnet. Det var et mangfoldig samfunn der ulikhetene lett kunne bryte ut i motsetninger. Og det skjedde da de gresktalende og hebraisktalende jødene var uenige om omsorgen for de greske enkene, slik Lukas forteller i Apg 6,1. Men likevel var kirken i Jerusalem ett fellesskap, forenet med den oppstandne Herre som sier: Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. Et rikt mangfold har preget kirkene i Jerusalem til denne dag. Slik er det også rundt om i hele verden. Det kan lett bli konflikter i Jerusalem, særlig i dagens fiendtlige politiske klima. Men de kristne i Jerusalem i dag minner oss, på samme måte som urkirken i Jerusalem, om at vi er mange forskjellige lemmer på den ene kroppen, en enhet i mangfold. Gamle tradisjoner lærer oss at det også er mangfold og enhet i det himmelske Jerusalem. De minner oss om at ulikhet og forskjeller ikke er det samme som splittelse og splid. For den kristne enhet vi ber om, vil alltid ta vare på ekte ulikhet. Bønn Gud, fra deg strømmer livet i sitt rike mangfold, men du kaller din kirke som Kristi kropp til å bli forenet i kjærlighet. Lær oss grundig om hvordan vår enhet består i mangfold så vi kan arbeide sammen om å forkynne og bygge ditt rike på grunnlag av din overveldende kjærlighet til alle, samtidig som vi på hvert sted og over alt kommer sammen med hverandre. Hjelp oss å huske på at Kristus er kilden for vårt felles liv. Vi ber i Åndens enhet. Amen. Bønneuken 2011 S i d e 2 5

26 Tredje dag Jesaja 51,4-8 Salme 119, Romerne 1,15-17 Johannes 17,6-19 Troskap mot apostlenes lære forener oss Lytt til meg, mitt folk Ditt ord er en lykt for min fot Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet Jeg har åpenbart ditt navn Kirken i Apostlenes gjerninger sto tross store forskjeller i språk og kultur sammen i sin troskap mot apostlenes lære. Apostlenes lære er vitnesbyrdet om Herren Jesus, hans liv, lære og tjeneste, hans død og oppstandelse, eller det som Paulus ganske enkelt kaller evangeliet. Peters tale i Jerusalem på pinsedagen er et godt uttrykk for apostlenes lære. Ved å bruke profeten Joel knytter han kirken sammen med Bibelens historie om Guds folk og trekker oss inn i den store fortellingen som begynner med skapelsen. Selv om vi er delt i mange ulike kirkesamfunn, samles vi og forenes i Guds ord. Apostlenes lære, hele det glade budskap, var sentrum for enheten i den første mangfoldige kirke i Jerusalem. Men dagens kristne i Jerusalem minner oss om at det ikke bare var apostlenes lære som holdt urkirken sammen, men det at de var tro mot denne læren. En slik troskap gjenspeiles hos Paulus når han kaller evangeliet for Guds kraft til frelse. Hos profeten Jesaja får vi en påminnelse om at Guds lære ikke kan skilles fra Guds rettferdighet: Min rett blir til lys for folkene. Eller som salmisten sier: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Dine lovbud er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte. Bønn Lysets Gud, vi takker deg for at du har åpenbart sannheten om deg selv gjennom Jesus Kristus, ditt levende Ord, og at vi har mottatt det gjennom apostlenes lære som først ble hørt i Jerusalem. La din Hellige Ånd fortsette å helliggjøre oss i sannheten som din Sønn har gitt oss. La oss med ham som sentrum vokse i troskap mot Ordet slik at vi sammen kan tjene ditt rike i ydmykhet og kjærlighet. Det ber vi deg om i Jesu navn. Amen. Bønneuken 2011 S i d e 2 6

27 Fjerde dag Å dele er et uttrykk for enhet Jesaja 58,6-10 At du deler ditt brød med dem som sulter Salme 37,1-11 Stol på Herren og gjør det gode Apostelgjerningene 4,32-37 De hadde alt felles Matteus 6,25-34 Søk først Guds rike Tegnet på kontinuiteten med aposteltidens kirke i Jerusalem er troskapen i forholdet til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Dagens kirke i Jerusalem minner oss imidlertid på at de praktiske konsekvensene av en slik troskap er å dele med hverandre. Apostlenes gjerninger slår ganske enkelt fast: Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. (Apg2,44f). Dagens lesning fra Apostelgjerningene knytter sammen denne radikale måten å dele på med det kraftige apostoliske vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Senere kunne Romerrikets representanter og kirkens forfølgere slå fast med stor presisjon: Se hvor de elsker hverandre. Deling av ressursene karakteriserer kristenfolket i Jerusalem i dag. Det er et tegn på sammenhengen med de første kristne. Ja, det er et tegn og en utfordring til alle kirker. Det knytter sammen evangelieforkynnelsen, feiringen av nattverden og fellesskapet (kommunionen) i det kristne samfunn med en grunnleggende likhet og rettferdighet for alle. På samme måte som en slik radikal deling er et vitnesbyrd om Herren Jesus og et tegn på sammenhengen med aposteltidens kirke i Jerusalem, er det også et tegn på at vi hører sammen med hverandre og er ett. Det er mange måter å dele på. Det er den radikale måten som urkirken gjorde det på slik at ingen behøvde å lide nød. Men det kan også handle om å dele byrder, kamp, smerte og lidelse med hverandre. Eller å ta del med hverandre i gleder og gode resultater, velsignelse og helbredelse. Dessuten kan vi dele gaver og innsikt fra en kirketradisjon med en annen, i en økumenisk utveksling av gaver, enda vi er skilt fra hverandre. En slik generøs deling er en praktisk konsekvens av å være tro mot apostlenes lære og samfunnet. Det er et resultat av vår bønn om kristen enhet. Bønn Rettferdige Gud, du gir dine gaver uten å rasjonere. Vi takker deg for at du har gitt oss alt det vi trenger så vi har mat og klær og et sted å bo. Fri oss fra syndig egoistisk hamstring og hjelp oss til å bli redskaper for kjærlighet så vi til et vitnesbyrd om din godhet og rettferd deler alt du gir oss. Led oss som Kristi etterfølgere til å samarbeide der det er nød: når familier drives vekk fra sine hjem, når sårbare mennesker må lide under de mektiges handlinger eller når fattigdom og arbeidsledighet ødelegger menneskers liv. Vi ber i Jesu navn og i Den Hellige Ånds enhet Amen. Bønneuken 2011 S i d e 2 7

28 Femte dag Bryte brød med håp 2 Mosebok 16,13b-21a Det er det brødet Herren har gitt dere til mat Salme 116, Jeg vil bære fram takkoffer til deg 1 Korinter 11, Gjør det til minne om meg Johannes 6,53-58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen Helt fra den første kirken i Jerusalem og til i dag har brødsbrytelse vært en sentral handling for kristne. For de kristne i Jerusalem i dag handler det å bryte brødet tradisjonelt om vennskap, tilgivelse og forpliktelse overfor den andre. Gjennom brødsbrytelse blir vi utfordret til å søke en enhet som på profetisk vis kan tale til en splittet verden. Det er den verden vi alle på forskjellig vis er blitt preget av. Ved å bryte brødet blir kristne på nytt preget av det profetiske budskap om håp for menneskeheten. I dag bryter vi også brød med glade og takknemlige hjerter. Men hver gang vi feirer nattverd, får vi en vond påminnelse om at vi ikke er ett. På denne femte dagen i bønneuken samles de kristne i Jerusalem i den øvre sal, der Jesus holdt sitt siste måltid med disiplene. Selv om de ikke feirer nattverd, bryter de brødet med håp. Vi lærer å kjenne dette håpet når vi erfarer hvordan Gud kommer til oss i den ørkenen som består av vår egen misnøye. I 2, Mosebok leser vi hvordan Gud reagerer når folket han fridde ut begynner å klage. Han skaffer dem det de trenger, verken mer eller mindre. Mannaen i ørkenen er Guds gave. Den skal ikke hamstres, Den skal ikke forstås. Det er, som det uttrykkes i salmen, en gave som det ganske enkelt skal takkes for. For Gud har løst våre lenker. Paulus ser at å bryte brødet er mer enn å feire nattverd. Det er å være et nattverdfolk, å bli Kristi kropp i verden. Denne korte lesningen står i sammenhengen i 1 Kor som en påminnelse om hvordan den kristne menighet skulle leve. Det kristne livet er et liv i fellesskap med Kristus, med en annen moralkodeks enn ellers i verden, for den er bestemt at livet vi lever i Kristus. Vi skal leve til minne om ham. Vi er et folk som bryter brødet. Dermed er vi et folk med evig liv, med helt og fullt liv, som vi lærer i lesningen fra Johannes. Når vi feirer nattverd, blir vi utfordret til å tenke gjennom hvordan en slik overveldende gave av liv kan uttrykkes fra dag til dag mens vi lever i håp og under motgang. Til tross for de daglige utfordringene som møter de kristne i Jerusalem, gir de oss et vitnesbyrd om hvordan det er mulig å fryde seg i håpet. Bønn Håpets Gud, vi priser deg for gaven du gir oss i Herrens måltid, der vi i Ånden fortsetter å møte din Sønn Jesus Kristus, han som er det levende brød fra himmelen. Tilgi oss at vi er uverdige til å ta imot denne store gaven fordi vi er splittet og skaper forskjeller og er tilfreds med å gå våre egne veier. Herre, vi ber deg at du vil fremskynde den dagen da hele din kirke kan bryte brødet i fellesskap. Lær oss grundig, mens vi venter på den dagen, å være et folk som blir formet til tjeneste i verden gjennom den hellige nattverd. Vi ber i Jesu navn. Amen Bønneuken 2011 S i d e 2 8

29 Sjette dag Utrustet til bønnetjeneste Jona 2,2-11 Frelsen kommer fra Herren Salme 67,1-7 Folkene skal prise deg, Gud 1 Timoteus 2,1-8 Be for for alle mennesker... for konger og alle i ledende stillinger Matteus 6,5-15 La riket ditt komme Etter troskapen mot apostlenes lære, fellesskapet og brødsbrytelsen følger det fjerde kjennetegnet på den første kirken i Jerusalem: Et liv i bønn. Også i dag oppleves bønnen som en nødvendig kilde til kraft og styrke for å leve som kristen i Jerusalem slik det også er over alt ellers. Vitnesbyrdet fra dagens kristne i Jerusalem gir oss en dypere forståelse av hvordan vi møter forskjeller og urett i våre egne sammenhenger. Det er bønnen som utruster oss til å gjøre vår kristne tjeneste i fellesskap. Gud hørte den intense bønnen som Jona ba, og ga ham en dramatisk befrielse fra fiskens buk. Jonas bønn kom fra hjertet, den vokste frem da han bekjente at han hadde prøvd å unngå Guds vilje. Han hadde rømt fra Guds kall til å være profet, men endte opp i en håpløs situasjon. Det er der Gud hører hans bønn og befrir ham til tjeneste. Med salmen ber vi om at Gud må la sitt ansikt lyse hos oss ikke bare til beste for oss, men for at Guds veier skal bli kjent på jorden. Urkirken minner oss om at bønnen er med og gir kraft og styrke til misjontjeneste og profeti i verden. I brevet til Timoteus formaner Paulus oss fremfor alt til å be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv. Vi ber om enhet og samhold i nasjoner og samfunn, og vi ber om at hele menneskeheten kan bli ett i Gud. Bønnen om enhet i Kristus omfatter hele verden. Et dynamisk bønneliv bygger på Herrens undervisning av disiplene. I lesningen fra Matteusevangeliet hører vi om bønnen som en hemmelig kraft. Bønnen springer ikke ut av prestasjoner og fremvisning, men den blir til i det vi møter Herren i ydmykhet. Jesu undervisning om bønnen blir oppsummert i Herrens bønn. Når vi ber den bønnen sammen, blir vi formet som ett folk som lever av tilgivelse og forsoning, søker Fars vilje og bygger hans rike her på jord. Bønn Herre, vår Gud og Far, vi fryder oss over at det alltid på alle steder og i alle kulturer er mennesker som vender seg til deg i bønn. Fremfor alt takker vi deg for det eksempel og den undervisning som din Sønn, Jesus Kristus, har gitt oss ved å lære oss å lengte i bønn etter at ditt rike må komme. Lær oss å be bedre sammen som kristne slik at vi alltid kan være oppmerksomme på din veiledning og oppmuntring både i glede og sorg, ved kraften av Din Hellige Ånd. Amen Bønneuken 2011 S i d e 2 9

30 Syvende dag Leve med tro på oppstandelsen Jesaja 60, Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang. Salme 118, Jeg skal ikke dø, men leve Romerne 6,3-11 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden Matteus 28,1-10 Jesus sa til dem: Frykt ikke... Når de første kristne holdt seg trofast til apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene, var det fremfor alt mulig for dem fordi de hadde kjent den levende kraften fra den oppstandne Jesus. Denne kraften lever fortsatt, og dagens kristne i Jerusalem er vitner om det. Samme hva slags vanskeligheter de befinner seg i på grunn av den aktuelle situasjon og selv om den kjennes som Getsemane eller Golgata, så vet de i troen at alt er blitt nytt gjennom Jesu oppstandelse fra de døde. Lyset og håpet fra oppstandelsen forandrer alt. Det er som når mørket blir fordrevet av lyset, slik Jesaja sier. Jesu oppstandelse er et lys for alle mennesker. Kraften av oppstandelsen stråler ut fra Jerusalem, fra stedet der Herren måtte lide, og trekker folkeslag inn i sin lysglans. Det bærer bud om et nytt liv der det ikke lenger skal finnes vold, og tryggheten bygger på frelse og lovprisning. I Salme 118 får vi ord til å feire den sentrale kristne erfaringen det er å gå over fra døden til livet. Oppstandelsen er det faste tegnet på Guds urokkelige kjærlighet. Å gå over fra dødens gru til det nye livet er en bevegelse som definerer virkeligheten for alle kristne. For, som Paulus sier, vi ble begravet med Kristus da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Vi døde med Kristus, og vi lever for å ta del i hans oppstandelsesliv, Så kan vi se verden på en annen måte, med medlidenhet, tålmodighet, kjærlighet og håp. For i Kristus kan den striden vi nå må kjempe, aldri bli hele historien. Selv om vi er splittet og delt som kristne, vet vi at dåpen som knytter oss sammen, handler om å bære korset i lys av oppstandelsen. For det kristne budskapet er oppstandelseslivet noe langt mer enn et begrep eller en nyttig tanke. Det er grunnfestet i en virkelig hendelse i tid og rom. Denne hendelsen hører vi om i evangelieteksten, og den blir fortalt med stor dramatikk og dyp menneskelighet. Fra Jerusalem sender den oppstandne Herre hilsener til sine disipler på tvers av tidsaldrene. Han kaller oss til å følge ham uten å frykte. Han går foran oss. Bønn Gud, du er et vern for enker, foreldreløse og fremmede. I en verden der mange er vel kjent med fortvilelse, reiste du opp din Sønn Jesus for å gi håp til menneskeheten og fornyelse av jorden. Fortsett med å styrke og forene din kirke når den kjemper mot dødens krefter i en verden der vold mot skapelsen og menneskene formørker håpet om det nye livet du vil gi. Vi ber i navnet til den oppstandne Herre og i kraften fra hans Ånd. Amen Bønneuken 2011 S i d e 3 0

31 Åttende dag Kalt til forsoningens tjeneste 1 Mosebok 33,1-4 Esau sprang imot ham og slo armene om ham... og de gråt Salme 96,1-13 Fortell blant folkene: Herren er konge 2 Korinter 5,17-21 Gud forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste Matteus 5,21-26 La gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror I våre bønner denne uken har vi foretatt en vandring sammen. Med rettledning fra Skriften har vi vendt tilbake til våre kristne røtter i apostlenes kirke i Jerusalem. Her har vi sett troskap til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Når vi nå har betraktet det idealet av et kristent samfunn som Apostlenes gjerninger tegner for oss i kap. 2,42, vender vi tilbake til våre egne sammenhenger der realiteten er splittelse og misnøye, motgang og urett. Her er det at kirken i Jerusalem stiller oss spørsmålet: Hva er det da vi er kalt til, her og nå, når vi avslutter denne bønneuken for kristen enhet? De kristne i Jerusalem foreslår selv et svar: Vi er fremfor alt kalt til forsoningens tjeneste. Det er et kall som handler om forsoning på mange plan og på tvers av et virvar av skiller. Vi ber om kristen enhet for at kirken kan være et tegn og et redskap for å lege politiske og strukturelle skiller og den urett som gjerne følger med. Vi ber om at jøder og kristne og muslimer kan leve sammen i fred og rettferdighet. Vi ber om at folk som har en tro og folk som ikke har det, kan lære å forstå hverandre. Også i vårt personlige liv og i familielivet må kallet til forsoning få et svar. I teksten fra 1 Mosebok leser vi om hvordan tvillingene Jakob og Esau var blitt fremmede for hverandre. Men det blir forsoning mellom dem enda vi godt kunne ha ventet en varig konflikt. Vold og sinne blir satt til side i det brødrene møtes og gråter sammen. Erkjennelsen av at vi overfor Gud er ett som kristne ja, også som mennesker leder oss inn i salmens store lovprisning av Herren som hersker over jorden med kjærlighet og rettferd. I Kristus vil Gud forsone seg med alle mennesker. Når Paulus skriver om dette i 2 Kor, tegner han forsoningens liv som en ny skapning. Kallet til forsoning er et kall til å la Guds kraft i oss gjøre alle ting nye. Vi vet at det glade budskap kaller oss til å forandre måten vi lever på. Jesus utfordrer oss i teksten fra Matteus: Vi kan ikke fortsette å ofre på alteret når vi vet at vi er ansvarlige for urett og splittelse. Kallet til å be for kristen enhet er et kall til forsoning. Og kallet til forsoning er et kall til handling til og med til handlinger som forstyrrer våre kirkelige aktiviteter. Bønn Fredens Gud, vi takker deg for at du sendte din Sønn Jesus så vi kunne bli forsonet med deg i ham. Gi oss nåde til å bli gode tjenere for forsoningen i våre kirker. Hjelp oss på samme måte å virke for forsoning mellom alle folkeslag, særlig i det hellige land der du brøt ned skillemuren mellom folkene og forenet alle i Kristi kropp, som ble ofret på Golgata. Fyll oss med kjærlighet til hverandre og la vår enhet bli til nytte for den forsoningen du ønsker for hele skapningen. Vi ber i Åndens kraft. Amen Bønneuken 2011 S i d e 3 1

32 Flere gudstjenesteressurser fra Jerusalem Bønner fra kirkeledere i Jerusalem (Tre personer kan lese hver sine avsnitt) Himmelske Far, vi takker og priser deg for alt du har gitt oss i din eneste Sønn, Jesus hans fødsel i Betlehem, hans tjeneste i det hellige land, døden på korset og oppstandelsen, og hans himmelfart. Han kom for å frelse dette landet og hele verden, han kom som Fredsfyrsten. Vi takker deg for alle kirker og menigheter rundt omkring i hele verden som på denne dag ber om fred sammen med oss. Den hellige by og landet vårt trenger fred. Vi ber deg at du i din ufattelig store kjærlighet til alle mennesker kan overvinne barrierene som er reist av kulturer og religioner med kraften av din forsoning og din fred, og at du kan fylle hjertene til alle som tjener deg her fra begge folk israelere og palestinere og fra alle religioner. Gi dem mot til å undertegne en avtale om fred for å gjøre slutt på okkupasjonen som det ene folket har påtvunget det andre. Gi frihet til palestinerne og trygghet til israelerne og fri oss alle fra frykt. Gi oss ledere som forstår at din by er hellig og som vil åpne den for alle byens innbyggere palestinere og israelere og for alle mennesker. Fri oss alle fra synd og hat og dreping i dette landet som du har gjort hellig. Sett israelernes og palestinernes hjerter og sinn fri fra denne synden. Gi frihet til folket i Gaza der de lever under endeløse prøvelser og farer. Vi setter vår lit til deg, vår Himmelske Far. Vi tror at du er god, og vi tror at din godhet vil seire over hatet og krigens ondskap i landet vårt. Din velsignelse ber vi særlig om for barn og unge, så de kan fryde og glede seg over fred istedenfor å være utrygge og redde. Vi ber også for de eldre og funksjonshemmede, at de må få et godt liv slik at de kan bidra til dette landets fremtid. Vi ber til slutt for flyktningene som er spredt i hele verden på grunn av konflikten i dette landet. Gi politikere og regjeringsansvarlige visdom og mot til å finne gode og rettferdige løsninger. Alt dette ber vi om i Jesu navn. Amen. Herre, gjør meg til et redskap for din fred Gjør meg til et redskap for din fred. La meg bringe din kjærlighet der hvor det er hat, din tilgivelse, Herre, der hvor det er urett, og sann tro der hvor det er tvil. Å Mester, gi at jeg aldri søker å bli trøstet så meget som å trøste å bli forstått så meget som å forstå å bli elsket så meget som å elske med hele min sjel. Gjør meg til et redskap for din fred. La meg bringe håp der hvor det er håpløshet, lys der hvor det er mørke og varig glede der hvor det er sorg. Bønneuken 2011 S i d e 3 2

33 Gjør meg til et redskap for din fred. Det er når vi tilgir at vi blir tilgitt, det er når vi gir til alle mennesker at vi får, og det er ved å dø at vi blir født til evig liv. Bønn tilskrevet Frans av Assisi Sanger (Fredens Gud, vår Herre, send ut din fred over oss. Fredens Gud, vår Herre, fyll våre hjerter med din fred) Herre, vis miskunn / Lord, have mercy / Herr, erbarme dich / Seigneur, aie pitié de nous / Señor, ten piedad de nostros. Bønneuken 2011 S i d e 3 3

34 Bønneuken 2011 S i d e 3 4

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

Ordning for dåp i hovudgudstenesta

Ordning for dåp i hovudgudstenesta Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.2/15 Omsetjing til nynorsk av NFGs framlegg til revidert Ordning for dåp i hovudgudstenesta, vedteke i møtet 18.juni 2015 Ordning for dåp i hovudgudstenesta

Detaljer

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD 1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD I. SAMLING 1. FØREBUING Kyrkjerommet er ope ein halv time før gudstenesta, med høve til å tenna lys, sitja stille i ettertanke og bøn. Ei krukke for skrivne

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg.

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg. Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud, som kler seg i høgd og herlegdoms skrud, vårt skjold og vår verje, med æveleg makt, med miskunn til ære og kjærleik til prakt. Pris Herren med song, fortel om hans

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD 1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD I. SAMLING 1. FØREBUING Kyrkjerommet er ope ein halv time før gudstenesta, med høve til å tenna lys, sitja stille i ettertanke og bøn. Ei krukke for skrivne

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Gudsteneste. Redigert av Kjetil Kringlebotten

Gudsteneste. Redigert av Kjetil Kringlebotten Gudsteneste Redigert av Kjetil Kringlebotten Denne gudstenesta er laga etter mål av ei rekke forskjellige liturgiar: Den nattverdsgudstenesta som vert brukt på NLA Høgskolen i Bergen, tidebønstradisjonen;

Detaljer

Til framstellinga kan ein knyta lystenning eller andre enkle symbolhandlingar.

Til framstellinga kan ein knyta lystenning eller andre enkle symbolhandlingar. Bøner til gudstenestene i konfirmasjonstida Kyrkjerådet har i februar 2002 i samsvar med reglane for liturgisaker vedteke nye bøner for gudstenestene i konfirmasjonstida som liturgisk forsøkssak. 1. GUDSTENESTE

Detaljer

ANNEN MESSE. Trinnbønn.

ANNEN MESSE. Trinnbønn. ANNEN MESSE Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk. Hva vil du be

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi

Detaljer

I. samling 1 Førebuing

I. samling 1 Førebuing STRUKTUR FOR TEMAGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Nådehelsing. Samlingsbøn. Klokkeringing Informasjon Kort stille og tre klokkeslag

Nådehelsing. Samlingsbøn. Klokkeringing Informasjon Kort stille og tre klokkeslag Nådehelsing MARIA BODSKAPSDAG - 23.03.2014 Klokkeringing Informasjon Kort stille og tre klokkeslag Salme 130 KYRKJELYDEN STÅR Alle kilder bryter frem i glede når Maria synger om sin Herre, og hun bøyer

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp utan at forsamlinga er til stades... 10. Dåp av vaksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp utan at forsamlinga er til stades... 10. Dåp av vaksne... ORDNING FOR DÅP NYNORSK INNHAD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp utan at forsamlinga er til stades... 10 Dåp av vaksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje.

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. FYRSTE BODET Du skal ikkje ha andre gudar attåt meg. Vi skal ottast og elska Gud over alle

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Liturgi G3. G: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn Liturgen ønsker vel møtt, og sier noe om gudstjenestens karakter

Liturgi G3. G: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn Liturgen ønsker vel møtt, og sier noe om gudstjenestens karakter Grå skrift: Vises som bilde på powerpointen G: Gudstjenesteleder (liturg) L2: Kastratsanger Liturgien vises på powerpoint Åpning Husk, husk at du er en hvile for Hans øyne som skapte deg Adam husk at da

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. ORDNING FOR Gravferd frå kyrkje eller krematorium 1 Klokkeringing Medan det vert ringt saman, tek liturgen plass i koret. 2 Preludium Som preludium kan det framførast høveleg instrumentalmusikk, korsong

Detaljer

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel.

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel. VIGSEL Allmenne føresegner 1. Ekteskap vert inngått ved at kvinne og mann offentleg, i nærvere av vitne og for godkjend (borgarleg eller kyrkjeleg) styremakt, gjev løfte til kvarandre om at dei vil leva

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringar Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal der dei tre hovudpersonane

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Forbønn for borgarleg inngått ekteskap

Forbønn for borgarleg inngått ekteskap ORDNING FOR Forbønn for borgarleg inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja I løpet av handlinga kan ein gje rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved enkelte

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille, i ettertanke og bøn.

I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille, i ettertanke og bøn. STRUKTUR FOR HØGMESSE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille, i ettertanke

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer