Innledning til Johannes evangelium.

Transkript

1 Innledning til Johannes evangelium. Johannes evangelium hvem har skrevet det? Navnet er Johannes, men hvem skjuler seg bak dette navnet? Svaret er også her at det er ikke en, men to personer. Den første finner vi i Joh og 24, han kalles for den disippel som Jesus elsket. Gjennom hele evangeliet (13,23 20, 2 21,7) er det en av de tolv disiplene som stadig ikke nevnes med navn, men som skjuler seg bak flere andre betegnelser som her; han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst. Av sammenhengen forstår vi at det kan ikke være andre enn disippelen Johannes, bror til Jakob, sønn av Sebbedeus. v. 24. Det er den disippel som vitner om dette og har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. Johannes evangelium er regnet for det dypeste av evangeliene, det vil si det som åpenbarer mest av de dype guddommelige sannheter om Jesus. Det er slik at mye av det Johannes skriver om er ikke tatt med i de andre evangeliene og omvendt. Det er foretatt et bestemt utvalg, og det etter en bestemt hensikt som vi finner i kap. 20, Det reiser et spørsmål i oss, hvordan er det mulig at en mann kunne skrive et slikt evangelium, og det tiår etter at Jesus var død?(omkring år 80 90) Svaret finner vi i Joh Johannes var ikke alene, den egentlige forfatter er Den Hellige Ånd. Han lærte Johannes alle ting, og minnet han om alt det Jesus hadde sagt dem. Han sørget for at innholdet ble nøyaktig slik han ville ha det. Derfor er detaljene så viktige når vi leser dette evangelium. Dette kaller vi for inspirasjon eller inngivelse slik også Paulus skriver om Skriften i 2. Tim. 3,16. Slik ble Johannes evangeliet til. Fordi det er slik så er ikke dette en historiebok som forteller om noe som var, men det er Guds levende ord som taler til oss i dag om det som er. Dette gjør at målet med disse timene er ikke å forklare, men å formidle et budskap som er levende. 1

2 JOHANNES EVANGELIUM. I begynnelsen V.1. I begynnelsen betyr begynnelse i absolutt mening. Alt har en begynnelse. Det vil si, det er noe som ikke er til som blir til, og det blir til på en slik måte at i det øyeblikk det er til så er det ferdig. Det er ikke noe som forandrer form fra en ting til noe annet, det er heller ikke evolusjon, utvikling fra noe lavere til noe høyere. Nei, det står i Salme For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. Ordet Begynnelsen er skapelse, og derfor er det ikke begynnelsen som er det viktigste, men det står: I begynnelsen var ordet. Da forstår vi at her tales det om det som er årsaken til at det ble en begynnelse. Før begynnelsen, fra evighet av, var Ordet. - Ordet var hos Gud, - Ordet var Gud, og i vers 2 ser vi at Ordet er en person; Han var i begynnelsen hos Gud. Alt har en begynnelse, uten han som var, og som alltid har vært. Hvem er Han - det er Jesus, Guds sønn det ser vi av vers 14. Ordet ble kjød en enbåren Sønn. Før begynnelsen Før begynnelsen hvordan var det da? Sier skriften noe om det? Vi har noen steder i Bibelen vår hvor vi finner utrykket -: Før verdens grunnvoll ble lagt/ før sine gjerninger. Ordspr Visdommen er det samme som Ordet, Guds Sønn. Herren hadde meg i eie før sine gjerninger. Fra evighet.. Ikke tusen år, ikke millioner eller milliarder. Vitenskapen operer med slike tall, men det er for lite, hans begynnelse er fra evighet. Og allikevel står det; ble jeg født. Det skjedde altså en fødsel, den kan ikke tidfestes, fra evighet av. I Joh står det noe om dette. Sin sønn den enbårne Gud Fader bar sin sønn som en fruktsommelig kvinne, han fødte ham som sin sønn. Da skjedde det veldige, det altomfattende, det som er begynnelsen og forklaringen på det som er til, på alt, på deg og meg. For da ble han født som er begynnelsen til alt. Se Åpenb Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Vitenskapen taler om en eksplosjon, the big bang, begynnelsen på alt. De tror det begynte med materien, men det var noe mye større som skjedde, Guds 2

3 veldige sønn ble født, han er begynnelsen. Det kan de ikke finne ut ved vitenskaplige metoder, det kan bare tas imot som åpenbaring fra Gud. v.3 Alt er blitt til ved Ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Bibelen stiller frem for oss en person en eneste og sier: Alt er blitt til ved ham. Når det heter blitt til, da dreier det seg om skapelse, at han uten noe annet enn seg selv har gjort alt. Det eksisterer ikke noe som er blitt til på annen måte enn ved ham. Så stor er han at han er større enn alt det skapte, ja mer enn det: Åpb.3,14 opphavet til Guds skaperverk. Når det står: I begynnelsen skapte Gud, forstår vi hva det betyr i lys av dette. Ordspr taler om dette. ( Det er umulig å tidfeste det som er skapt, fordi det kommer fra ham som er fra evighet av) To ting til sies om det som var før begynnelsen. 1. Joh Han var hos sin Far, og han var elsket. I Gud rådde kjærlighet mellom Faderen og Sønnen. Ordspr Jeg var hans glede, og han var min fryd. Dette er den himmelske harmoni, Guds fred. Gud er god, det er en slik Gud som er alle tings skaper. 2. Efes 1.4. Før verdens grunnvoll ble lagt, skjedde det noe. Grunnvollen, fundamentet må legges på noe som er fast og sikkert, slik at det kan være varig, kan holde. Da Gud skulle legge grunnvollen, det fundament som hele skapningen skulle hvile på, måtte han ha noe urokkelig fast og sikkert å bygge på, noe som kunne bære alt. Hvorfor? For vår skyld menneskene. Se Ordspr Fant Gud noe som var så sikkert at han kunne gå til dette veldige verk, ja han fant sin enbårne sønn. Da Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse 1.M Da visste han hvordan det skulle være mulig på tross av djevelen og syndefallet. Han utvalgte oss i ham. Joh Alt er blitt til ved ham. Det betyr at det er han som har gjort alt, skapt alt, men det betyr også at det er han som er selve grunnlaget for at det i det hele tatt var mulig at noe kunne bli til. Gud har ikke feilberegnet noe, han visste at det han satte i verk det ville holde, for oss, i tid og evighet. Brorson skriver: Nå har jeg funnet det jeg grunner Mitt salighetens anker på; den grunn er Jesu død og vunder. Hvor den før verdens grunnvoll lå. Det er den grunn som evig står, Når jord og himmel selv forgår. Livet og lyset V. 4 og 5 I disse versene møter vi tre begreper som ofte kommer igjen i Johannes evangeliet, det er liv, lys og mørke. 3

4 Med liv menes noe mer enn å leve, være levende, i motsetning til å være død. Når det står i ham var liv, menes at det er han som er livet. Da han skapte gav han liv fordi han var liv. Da han kom til jord kom han med liv til en menneskeslekt som var døde på grunn av synden. Han kom med åndelig liv eller det liv som er i Guds selv. Joh Lys det liv som kom med Jesus, hvor han i ord og gjerning fullkomment åpenbarte Gud, det liv er menneskenes lys. Jesus er verdens lys fordi han åpenbarer Gud, han som er lys. 1. Joh Mørke er fravær av lys, det vil si Guds lys. Om mørket står det i Kol mørkets makt, Rom Mørkets gjerninger og Efes Verdens herskere i dette mørke, ondskapens åndehær. Mørket er en verden av fiendskap til Gud og det motsatte av Gud anti Gud. Satan betyr motstander, en som står imot. Bare i ham er liv. Syndefallet førte til død, Åndelig død, død bort fra Gud, døden trengte igjennom til alle mennesker Rom Det førte til mørke, fordi mørke er fravær av lys, Guds lys som er Guds liv. Men i ham var liv, også vårt liv er i ham, hans liv er vårt liv. Derfor er det slik at det er bare en ting Gud har holdt på med gjennom hele historien, og som er hans arbeid også i dag, det er å få oss dit han har utvalgt oss, der vi må være for å leve, til Kristus sin Sønn. Der er også vår begynnelse, den virkelige begynnelse. I mørke kan ingen ting leve, men der hvor lyset er finnes mulighet til liv. Lyset skinner i mørket, inn i en verden hvor mørket rår over menneskene, og mørket fikk ikke bukt med det (dansk) fikk det ikke i sin makt (studiebibelen) Lyset har seiret. Mørket kan trekke seg unna, men aldri overvinne lyset. Han som Gud utvalgte oss i er sterkere enn mørket. Eks. Et rom i stummende mørke, hvor mørket er overveldende, totalt. Hvordan skal mørket overvinnes, skru på lyset og mørket er borte, overvunnet, for lyset har seiret. Lyset er kommet og er fortsatt hos oss, la oss ikke avise det men søke til det. Salme 43,3 Send ditt lys og din sannhet. Johannes V Ett nytt navn, Johannes. Betyr Herren er nådig, det var engelen som gav han dette navnet, fordi han ikke bare skulle hete Johannes, men være det. Luk

5 Johannes er en slektning av Jesus, det er ikke tilfeldig. Her er to som hører sammen ikke bare som slektninger men åndelig. Johannes gjerning til omvendelse hører sammen med Jesu gjerning til frelse. Han var utsendt av Gud, et menneske som Gud hadde formet og dannet helt fra mors liv, til en bestemt gjerning, han skulle vitne. Dette understrekes flere ganger, vitne om lyset. Hvordan gjorde han det? På to måter. Se Luk Han forkynte omvendelse, rydd Herrens vei, gjør hans stier rette. Johannes var en veirydder i den forstand at syndene kom fram i lyset til bekjennelse og oppgjør. Ikke bare det som folk flest mente var synd, men det var Guds eget ord. På denne måten ryddet han den veien som Jesus skulle komme inn til menneskene på. Det gikk noen mennesker etter Johannes som hadde det vont med seg selv, det var syndene som gjorde vont. Det var resultatet av Johannes forkynnelse. Han var utsendt av Gud, det betyr at det samme må til i dag og for oss. Se Johannes vitnesbyrd i v Det andre ser vi her i v. 29. i vårt evangelium. Han kom for å vitne, hva betyr det? Han hadde fått et liv og et lys i sitt indre, av han som er lyset og livet. Det var dette han vitnet om ved å tale de ord som han mottok i lyset, og vitne om Ham som han så i lyset. Et vitne taler om det som det har sett og hørt Ap.gj Dette vitnesbyrd fikk så store følger at noen mennesker i mørket kom til tro på lyset. Han ble årsak til at det skjedde slik som det står i v Da skjedde det noe så gjennomgripende som en helt ny begynnelse. Det sanne lys V. 9 Johannes fikk stor betydning, men det var ene og alene på grunn av han som kom. Det sanne lys betyr det ekte, det genuine, det lys som ikke kan lyve eller bedra. Dette lyset er kommet og er fremdeles i verden. V 10 Her gir apostelen liksom et tilbakeblikk, et resymé. Hvordan er det gått? Han, Ordet opphavet han som vi er knyttet nærmere til enn noen annen. Han har skapt oss, og han bærer oss. Heb Det vil si han er den som holder oss oppe med liv og alle sanser. Han var i verden, og allikevel verden kjente ham ikke. Den forsto ikke hvem han var. Ja han ble miskjent og sett på som en fiende. V 11. Han kom til sitt eget de han hadde skapt og holder oppe. Hans egne tok ikke imot ham. De som tok imot ham V 12 Men det var ikke helt svart, der fantes unntak. Alle dem hver den som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. Tok i mot ham - det var det eneste, tok i mot ham som Gud utvalgte oss i, sin sønn. Livet og lyset. De fikk 5

6 samme rett som Guds sønn, de fikk rett til å bli Guds barn. Bli betyr en virkelig realitet, de ikke bare kaller seg det, men de er det virkelig. Registrert og innsatt hos Gud som hans barn. De som tror på hans navn Hvordan går det til å ta imot Jesus, her svarer skriften; de som tror på hans navn. Tro hva er det? Vi kan se på versene fra V 35. De var disipler som holdt seg til Johannes. Men denne dagen kommer Jesus gående. V 36 Se der Guds lam, med det sier han det som han har sagt så mange ganger før, jeg er ingen ting, Han er den dere trenger, Guds lam, den ene som Gud har utvalgt til å sone verdens synd. Den ene i alles sted, han bærer verdens synd. Den er lagt på ham, overlatt til ham, det er lagt på ham å ta den bort ved soning, V 37 De hørte og fulgte, de vender seg fra Johannes til Jesus. De trodde og derfor så regnet de med at han må vi følge. V 38 Hva søker dere, hva ønsker dere med å komme etter meg V 39 Hvor er ditt herberge, hvor bor du. Med dette spør de ikke bare etter hvor Jesus har huset sitt, men det er et billedspråk, et ønske om å få se inn i og lære å kjenne Jesu virkelige bosted. Å lære å kjenne ham selv, Guds lam, å få se hvem han er. Det er troens store ønske. V 40. Kom og se, det er følg meg. Det er troens liv. De kom da.. Hva skjedde der, Jesus lot dem se inn i sitt herberge, det er han talte livets ord til dem. Han åpenbarte seg for dem. Hva førte det til? De vokste i tro. V Troen ble til vitnesbyrd. V Tro er å få se Jesus i Ordet. Men det er også en ting til, det er å få se ham i erfaringen. Det fikk Natanael, Jesus gav ham en erfaring hvor han fikk se Jesu allvitenhet. Jeg har sett deg før du ser meg sier Jesus. Han kjenner oss fra evighet av. Natanael ble overveldet av dette, men Jesus sier du skal få se større ting enn dette. Den som tror skal få se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen. Himmelstigen Hva sikter Jesus til her? I 1.Mos leser vi om Jakobs drøm. Det var Gud som åpenbarte seg for ham, flyktningen Jakob, han forkynte et ubetinget 6

7 løfte om å få et land, om velsignelse og om å bli bevart og ført tilbake til løftelandet. Mens han hører dette ser han stigen reist helt til himmelen, og Guds engler som stiger opp og ned på den. Han ser at Gud kan oppfylle sitt løfte fordi englene har adgang både til himmelen og jorden. Selv kunne han ikke gå den veien. Stige er alltid krav, det er lovens vei. Ingen kan gå den som ikke er fullkommen. Men nå sier Jesus; dere skal se himmelen åpnet, det var den ikke for Jakob, og Guds engler stige opp og stige ned over menneskesønnen. Stigen er byttet ut med Jesus. Det betyr å få se at i Jesus er det åpnet adgang for oss inn i den himmelske verden, inn i Guds rike. Uten klatring etter hender og føtter, ved den tro som tar imot Jesus alene. Rom Født av Gud V 13 Det er ikke en menneskelig fødsel, av blod og kjøtt og manns vilje, dette ligger utenfor vår medvirkning. Det er en åndelig fødsel, den er av Gud. Menneske som er kjød blir født av Gud, da blir det som er kjød ånd. Hvordan er det mulig? V 14. Ordet ble kjød, han som er Ånd ble menneske av kjøtt og blod, han ble som oss, for oss. Derved kunne han ved seg selv gjenføde oss til et nytt liv. 1. Pet Jesu oppstandelse er vår gjenfødelse, Han tok oss med seg gjennom kors og død og grav og oppstandelse til et nytt liv som barn av Gud. Vi så hans herlighet, en herlighet som er bildet av Faderen. Faderens herlighet hva er det? Full av nåde og sannhet. Nåde at han elsker oss helt og fullt og fullkomment uforskyldt, på tross av at vi bare tretter ham med synd og misgjerninger. Han gjengjelder oss ikke etter vår ondskap mot ham men er god mot oss og forbarmer seg over oss i kjærlighet. Full av nåde, alt ved ham er nåde. Sannhet alt ved ham er sannhet, han bedrar oss ikke med falske ord og gjerninger. Han var full av sannhet, derfor fantes det ikke rom for løgn og bedrag i ham. Det betyr at alt han talte, alt hans ord som er gitt oss i bibelen er absolutt sannhet. Alle hans gjerninger er sannhetens åpenbaring av vår himmelske Far. Det er hans ord og hans gjerning som er sannhet, intet annet. Alt som er mot ham er løgn. Fordi han er full av sannhet, så bærer han også sannheten om oss, vår sannhet. Derfor kunne Gud ikke spare sin egen sønn, men han måtte gi ham og føre ham opp til Golgata til lidelse kors og grav. Det var følgene av vår sannhet. Jesus er 7

8 sannheten både ved at han åpenbarer sannheten og han bærer sannheten. Derfor er han den sannhet som kan frigjøre oss. V 15. Det er noe viktig Johannes har på hjertet når han roper, han vitner om Jesus for å vende menneskene fra seg til Ham. Johannes kom først, begynte først. Jesus kommer på mange måter inn i noe som Johannes har begynt. Men han er kommet foran meg, fordi han var før meg sier Johannes. Med det vitner han om Jesu guddommelige storhet, han er Gud fra evighet. V 16. Her er det disippelen Johannes som vitner om hvordan disippel livet med Jesus har vært. Han har gitt oss av sin fylde, det han er fylt av har han gitt, disiplene fikk og tok imot. Nåde over nåde. De fikk uten å fortjene, uten verdighet, ikke som lønn for strev og arbeide, uforskyldt av nåde, alltid ny nåde. V 17. Loven gitt ved Moses er noe annet, det er motsetningen til nåden. Her gis ingen ting for intet, bare som lønn for fullkommen oppfyllelse og lydighet. Jesus kom med nåden og sannheten, det er evangeliet. Her gis alt for intet. V 18. Det har altså ikke skjedd at noe menneske har sett Gud. Til Moses sa Gud: Du kan ikke se mitt åsyn og leve, for intet menneske kan se meg og leve. Allikevel ser vi i Jes. 6 at Jesaja møter Herren, men også nå dekker han sitt ansikt og sine føtter. Men Jesus, han som er Guds enbårne sønn, og er hos Faderen, han har sett ham og åpenbart ham. Kapittel 2. Vi leste i v. 11 at dette var det første tegn Jesus gjorde. Tegn betyr et under eller mirakel, men ikke bare det. Det er et under som samtidig åpenbarer mer enn bare undergjerningen. Tegn Når Jesu undergjerninger i vårt evangelium gjennomgående kalles tegn så er de dermed betegnet etter sin åndelige betydning. For så vidt de nemlig i og med sin underfulle karakter viser utover seg selv og hen på noe annet som de vitner om og stadfester (Odland) Jesus og Maria den nye og den gamle pakt. V 1 og 2. Her introduseres det som er selve tema i denne teksten. Den tredje dagen. Henspiller på Jesu oppstandelse og det nye liv, livet med Jesus for alle dem som tror på ham. - Bryllup en pakt for et nytt liv blir inngått, det betydde inngang til ett nytt liv, til dette hørte et festmåltid. Dette blir et helt spesielt bryllup. - Jesu mor var der, vi forstår at hun var selvskreven. Hun hørte med. 8

9 - Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet, det var noe spesielt, noe som brøt med det vanlige. Derfor ble dette et helt spesielt bryllup, for Jesus kommer ikke for å ta del i vårt, men for å gi oss av sitt. V 3. Det ble mangel på vin, vinen er i skriften et bilde på gleden. Ordspr 5. 1 Gleden som er en gave fra Gud. Det var denne gleden som manglet, livet med Gud var strev og tunge byrder. Det var Maria som fikk vite dette, men hun forsto at dette er ikke noe for meg, hun gikk til Jesus. V.4 Nøyaktig sier Jesus her; hva er det mellom meg og deg kvinne. Hvilket forhold er det mellom oss. Da antyder Jesus at her er en dypere sammenheng. Maria var Jesus mor. Hun er den gamle pakts representant. ( Pakt er en avtale eller en ordning mellom to parter) Den gamle pakt med loven, bud og regler, forskrifter og ofringer. Alt dette som Maria sammen med det jødiske folk levde under. Det Jesus kommer med er noe helt nytt, den nye pakt. Jesus spør; hva er det mellom meg og deg kvinne. Da mener han, hvordan er egentlig forholdet mellom det gamle den gamle pakt og det nye, det Jesus kom med. Den nye pakt. Det kunne se ut som motsetninger, men slik er det ikke. Tvert imot er det en dyp åndelig sammenheng som Jesus vil vise oss. Og i denne åndelige sammenheng gjemmer det seg en stor gave. Maria var Jesu mor Jesus var Marias sønn. I Åpenb 12 fra v 1 leser vi om kvinnen som føder et guttebarn. Det er tydelig at gutten er Jesus, da må kvinnen være Maria. Hun har en krans av tolv stjerner om sitt hode, det er Israels tolv stammer. Dermed står hun som representant for den gamle pakts menighet. Dette kan gi nytt lys over det Jesus sier i Joh Her sier Jesus noe mer enn bare at han ville at Johannes skulle ta til seg Maria, han åpenbarer at ved hans kors er de to pakter forent i Ham. Den store forskjellen. V. 6. Renselsesskarene de sto der etter lovens bud, tunge og svære. De rommet ca.100 l. hver. De var et ledd i alle de bud som gikk på å holde seg ren. Jødene trodde at dersom de fikk i seg noe skittent så ble de urene, dvs. syndige for Gud. De tok det meget alvorlig med dette, for de mente at skulle de oppnå den renhet som Gud krevde da måtte de leve etter loven ned til minste detalj. 9

10 V 7. Fyll karene med vann de sto der halvfulle eller tomme. I lovens tjeneste var det mye som manglet i disse karene. Det Jesus gjør er fullkomment og han gjør alt. Dette blir synlig ved at nå da Jesus tar over karene blir de fylt til randen. V. 8. Øs nå opp noe slikt hadde aldri skjedd før. Fra de kar hvor det før kun hadde vært hentet vann til å vaske seg rene, ble det nå øst opp vin til å drikke. Vin er levende vann, det er liv i det. Det er ikke til å vaske seg i, det er til å drikke. Det gjør noe med den som drikker, innenfra. Livets vann Dette er et bilde på noe. Joh og 14. Her taler Jesus om levende vann. Kjente du Guds gave, hva Gud har gitt i det han har gitt, dvs. i skriften og loven. Visste du hvem at det er jeg som er innholdet i Guds gave. Da hadde du bedt ham, gi meg å drikke, og han ville gi deg levende vann! v.14. Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann det kommer noe nytt inn i det menneskes liv som gjør seg gjeldende innenfra, det veller fram og fyller mennesket helt. Til evig liv, det betyr at det renser og gjør ren, fullkomment ren slik Gud behager, og det frigjør til et nytt liv med Gud i Jesus Kristus som ikke er strev men gave. Her ser vi den store forskjellen mellom å vaske seg utenpå, uten noen gang virkelig å bli ren, bare til nytteløst strev og tvang og å drikke seg ren og derigjennom få del i et nytt liv som er en ren gave. Et gave liv i frihet i stedet for et liv i strev og trelldom. Hva er dette levende vann? I Joh sier Jesus indirekte; Jeg er livets vann. Med dette vil Jesus åpenbare for oss to ting. For det første at ordningene i den gamle pakt er ikke gitt oss for å gi liv ved vårt eget strev og gjerninger. Men for å åpenbare for oss han som er Guds gave, for å gi oss livet i gave. Og dermed viser han oss at det er han selv som er den gamle pakts innhold, Jesus kommer til oss og blir åpenbart i den gamle pakts ord. Joh De gransket skriftene, fordi de var overbevist om at de fikk evig liv ved det, men de gransket feil. For de så bare etter hva de selv skulle gjøre, og dermed så de ikke det som skriften vitner om og som er livet i skriften, nemlig gaven Jesus Guds sønn. Det er ham vi må eie, ikke ved å streve og arbeide, men ved å drikke. Det betyr å ta imot og tro det som hele skriften vitner om Jesus for oss. 10

11 Slik åpenbarte Jesus sin herlighet for sine disipler. Han er den vi trenger. Han er nok, han er alt for alle våre åndelige behov. Han er nettopp den som loven og profetene vitner om og dermed er han oppfyllelsen av alt Guds ord, det sanne innhold. Slik blir det bryllup, mellom oss og Jesus, et bryllup som har si grunn i Jesu død og oppstandelse. Da frelsen var fullbrakt og livet seiret, et nytt liv i Jesus for hver den som tror. Kapittel 3. Nikodemus. V. 1. Nikodemus var fariseer, det betyr at han er en mann som tenker som en fariseer. Han hadde mye kunnskap om Guds ord. I tillegg til det måtte han ha inngående kjennskap til en mengde tolkninger, det som kalles de gamles vedtekter. Han var en som hadde brukt enormt mye tid på både å lære og etterleve denne lære som de mente var den eneste rette. Når han i tillegg var en av jødenes rådsherrer, var han en mann med stor innflytelse både religiøst og politisk. V. 2. På tross av dette kom han til Jesus om natten. Hvorfor det? Når dette er tatt med er det ikke bare en betydningssløs tidsangivelse. Det forteller noe om Nikodemus. Det mest nærliggende å tenke er at det var av frykt for sine partifeller, han ville ikke at noen skulle få vite at han gikk til Jesus. En annen årsak kan være at fariseerne hadde en slik skikk at når de skulle behandle særlig viktige saker skulle det skje på tomannshånd, mann til mann, hviskende og om natten. I tillegg til dette kan det også si noe om hvilken tilstand han befant seg i. Vi finner flere steder i bibelen at natt brukes om det å være i nød, blant annet i Salme Den dag jeg er i nød, søker jeg Herren. Min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la seg trøste. I Joh taler Jesus om den som vandrer om natten, og her er betydningen å befinne seg i et åndelig mørke. Nikodemus var tross all sin kunnskap og viten en mann i mørket, i natten. Han kommer og møter han som sier: Jeg er verdens lys! Nikodemus var en av de få, som ikke fulgte de andre fariseerne. De gjorde Guds råd til intet for seg (Luk ) fordi de ikke ville bøye seg for Guds ord slik det ble forkynt av døperen Johannes og Jesus. Vi forstår at det var annerledes med Nikodemus, han var kommet i nød for seg selv, og slik kom han til Jesus om natten. Det var en ting Nikodemus var overbevist om, Gud var med Jesus. Han hadde sett hva Jesus gjorde. Ufattelige under, det umulige så han skje for sine øyne. Han ble overbevist om at denne mannen er fra Gud. 11

12 Så lot han alle hensyn fare. Hensynet til de andre, til det høye råd og til det religiøse partiet han tilhørte. Han måtte få møte Jesus. Han sier: Rabbi, vi vet at du er en lærer fariseerne ønsket moralsk veiledning. Nikodemus kommer med et slikt spørsmål i sitt hjerte: Hvordan skal vi leve. Født på ny. V. 3. Jesus ser med en gang hva han trenger. Ingen kan lære seg, eller leve seg inn i Guds rike. Sannelig, sannelig det er det samme som amen. I begynnelsen av en setning er det en høytidlig forsikring av det som sies. Dette er noe du kan du stole på, og være helt viss på er sant. Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Jesus svarer ikke med å si noe om hvordan han skal leve, men han taler om et helt nytt liv. Noe som er så annerledes at Nikodemus blir satt helt ut, han kan ikke stille de rette spørsmål engang. Han hadde mye kunnskap i Guds ord, han forsto vel også mye av dette. Men likevel Guds rike kjente han ikke. Å se Guds rike betyr å oppleve eller erfare det fra innsiden. Det kan bare den som blir født på ny sier Jesus. Utrykket født på ny kan også oversettes; født fra begynnelsen, eller forfra. En ny fødsel som er som den opprinnelige, som fra begynnelsen. V. 4. Dette oppfatter Nikodemus som en gjentagelse av den første fødsel, noe han ikke kan forstå kan være mulig. Vann og Ånd. V. 5. Jesus gjentar sin forsikring, det er som jeg sier. Guds rike kan vi bare bli født inn i, men det er ikke en gjentagelse av den første fødsel. Men en fødsel av vann og Ånd, en fødsel som virkes av disse to faktorer til sammen. Da forstår vi at det er en fødsel som er av en helt annen art. Hva menes med vann og Ånd. Vann har i bibelen flere betydninger. Det er nærliggende for oss å tenke på dåpens vann. Dette er også den Lutherske forståelse av dette verset. Her bruker Luther prinsippet om skriftens klarhet som begrunnelse. Han sier at når det er mest naturlig og nærliggende for oss å forstå vannet her som dåpens vann så er det den rette forståelse. Dette var ikke alle enig med Luther i, Calvin var en av dem. Han sier det er noen som mener det er tale om dåp bare de leser ordet vann. Vi har også versene i Tit 3, 4 6. Her tales om en frelse som ikke er vår fortjeneste, men ene og alene Guds handling med oss. Her nevnes gjenfødelse og fornyelse. Gjenfødelse er nytt liv, fornyelse er at dette nye livet vokser og utfolder seg. Alt dette skjer ved dette badet som en del fortolkere mener er dåpen, mens andre mener det er et billedlig utrykk for det som gis oss gjennom Ordet. 12

13 Og ser vi etter er det også andre betydninger i bibelen som kan ha betydning for forståelsen av dette. Jesus taler om vann i en annen betydning, han taler om det levende vann. I kap 4 v 14 taler Jesus om det vann han vil gi, og da taler han om å drikke. Da er det ikke dåp, men å ta imot. Som en tørr svamp suger til seg av Jesu ord, det han åpenbarer om seg selv. I Jes tales det om å øse vann med glede av frelsens kilder. Her er vann evangeliets budskap. Det taler om å øse for å drikke, drikke med glede. Vann betyr altså Ordet. Ordet og Ånden er noe som hører uløselig sammen det ser vi i Joh Her sier Jesus at hans ord er Ånd og liv. Ånden er i Ordet og åpenbarer og virker tro i hjertet. Slik skjer den nye fødsel, ved Ordet og Ånden, ved enheten mellom disse. Jak født oss ved sannhets ord. Født på ny, fra begynnelsen, det er ikke en gjentagelse av den gamle, men en ny begynnelse fra ham som er begynnelsen; Jesus Ordet Ånden. Dette er ikke en motsetning til dåpen, for også der er det Ordet som virker alt. Derfor blir det ikke et enten eller, men et både og. Se Luthers forklaring til dåpen i katekismen: Hvordan kan vann gjøre så store ting? Det er ikke vannet som gjør det, men Guds ord som er med vannet, og troen som stoler trygt på det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men sammen med Guds ord er det en dåp, et nåderikt livets vann og et bad til ny fødsel ved Den Hellige Ånd. Kjød og Ånd. V. 6. Her begrunner Jesus hvorfor det er nødvendig med en ny fødsel. Født av kjødet betyr; født av et menneske. Er kjød her betyr kjød hele menneskets vesen slik det er av naturen, altså dets syndige beskaffenhet. Kjødets attrå er død, Rom.8.6. Døden er det motsatte av Gud som er liv. Det betyr at vi er med hele vårt vesen vendt bort fra Gud og higer etter døden og det onde. Slik var det med Nikodemus, i all sin søken etter Gud hadde han bare søkt i døden. Fordi han var kjød. Det som er født av Ånden er ånd. Åndens attrå er liv og fred. Rom Ånden strekker seg etter og søker Gud for den hører Gud til. Den kan se Guds rike. Esek En ny ånd vil jeg gi i deres hjerte, det er den nye fødsel. 13

14 Jesus sier med dette at vi blir det vi er. Samme hva vi gjør, forandrer vi ingen ting i det vi er. Vi kan bli så kristelige og fromme, lese i bibelen, be, gå på møte. Tilpasse oss kristendommen slik at alt ser riktig ut, men allikevel være utenfor. Nikodemus var en som hadde strekt seg utrolig langt i å leve et fromt liv, men han hadde ikke kommet av flekken. Det var bare strev uten liv. Han var fortsatt kjød, utenfor Guds rike. Du må fødes på ny sa Jesus. V 7. Nikodemus synes det var merkelig det Jesus sa, men det er nettopp hva det ikke er sier Jesus. Det er den eneste mulighet for oss til å komme inn i Guds rike. V. 8. Vinden kan vi ikke se, heller ikke fange inn. Den blåser dit den vil. Men vi kan se og merke virkningene av den. Vi hører den suser, vi føler den og vi ser at den tar tak i gress og trær. Det er mye vi ikke forstår og ikke kan forklare med vinden, men vi ser og merker at den er der. Slik er det med den som er født av Ånden. Vi kan ikke forklare alt, men vi ser og merker virkningen at det er kommet noe nytt inn i det menneskes liv. V. 9. Nikodemus lytter, og han tror på Jesus. Han spør ikke kritisk, men fordi han må få vite; hvordan kan dette skje, skje med meg. V. 10. Jesus peker på det håpløse i Nikodemus situasjon. Israels lærer, en som underviste i skriften, og så vet du ikke dette, det avgjørende og viktigste av alt. Det ord som er brukt her er kjenne, som betyr et kjennskap som forutsetter erfaring. Nikodemus var ikke født på ny, derfor visste han ingen ting om dette. Vi møter en Jesus som er veldig bestemt, han sier til Nikodemus, det er dette du må kjenne, gjør du ikke det er du utenfor Guds rike. Vi vet kanskje mer enn Nikodemus, men er vi født på ny? Det betyr mer enn alt annet i livet vårt. V. 11. Vi da mener Jesus Faderen og Sønnen slik vi ser i Joh Nikodemus hadde talt om det han dypest sett ikke visste, og ikke hadde kjennskap til. Jesus talte fra Faderen om det han visste fordi han hadde sett det. Jesus vitnesbyrd er pålitelig, det er et samstemt vitnesbyrd fra Faderen og Sønnen, som stemmer med sannheten. Den som ikke tar imot dette blir i løgnen og mørket. V. 12. Når Jesus taler til oss om det jordiske. Hva menes med det? Gjenfødelsen er nettopp ikke jordisk, det er en fødsel ovenfra. Men når Jesus taler om kjødet slik han gjør i v. 6 og 7 da taler han om det jordiske. Å tro denne tale er forutsetningen eller grunnlaget for å tro talen om de himmelske ting. Han som er i himmelen. 14

15 V 13. Himmelen der Gud er, er ikke oppnålig for hvem som helst. Det er bare en som har tilgang der, det er han som steg ned. Han som kommer fra himmelen, Guds sønn som er Menneskesønnen. Menneskesønnen betyr to ting: Et menneskes sønn som samtidig er Guds sønn. Sann Gud og sant menneske i en person. Det innebærer at han, mens han var menneske på jorden, hadde full rede på alt hos Gud. Guds tanker, hans vilje og gjerninger. Joh og 38. Han var hele tiden i himmelen. Hvorfor var han slik, for å kunne være den vi trenger i vår nød. Slangen i ørkenen. V. 14. Jesus sier at det som skal skje med ham har en parallell i det som skjedde da Moses opphøyde slangen i ørkenen. Hva skjedde da? 4Mos En forferdelig nød var kommet over dem. På grunn av deres frafall fra Gud, sendte Gud giftige seraf slanger inn blant dem. Det var slanger over alt, folket var vitner til at den ene etter den andre ble bitt og døde. Det var umulig å komme unna, umulig å få vekk. Det var døden som rådde. Slik er synden i kjødet. Det var dette som hadde skjedd i dem i det skjulte da de ble utålmodige og talte mot Moses og Gud. Nå opplevde de dette på kroppen, og da ble den nøden de før var i, men som de ikke så, åpenbart for dem. Det var kjødets attrå til død som rådde i dem. Så ba de; Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Moses bad for folket, men svaret han fikk var ikke slik han forventet. Gud tok ikke slangene bort, men han sa; Lag deg en seraf slange. Den så ut som en slange, den var lik, men den var ikke ekte, den var laget gjort til en slange. I 2 Kor sies dette om Jesus; Han som ikke visste av synd, Guds egen sønn, han som var fullkomment ren. Han ble gjort til synd for oss. Det vil si at Gud gjorde seg en synder av en ren. Gud gjorde det som Jes vitner om. Han lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble gjort til synd, det vil si selve synden. Roten til det onde, summen av all synd og syndighet. Jesus ble den ene synder i alles sted, Gud handlet med ham som om det ikke fantes andre syndere i denne verden. Slik ble han hengt opp på korset. Salme er Jesu ord på korset; Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er til spott for mennesker og blir foraktet av folk. Han ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. De som i sin nød trodde og så på slangen opplevde at døden mistet sin makt, de ble i live tross slangegiften. Jesus ble opphøyet med vår synd. 15

16 V.15. For at hver den som tror på ham skal ha evig liv. Det er følgene av å bli rettferdig for Gud. ( Dette kan også oversettes; bli Guds rettferdighet.) I ham blir vi fraregnet all synd og tilregnet hans rettferdighet. Det var dette slangen i ørkenen var et forbilde på. Slik å bli rettferdig for Gud, gir evig liv! Den lille bibel V. 16. Således, på en slik måte har Gud elsket verden. Verden er her kosmos, hele verden, alle mennesker hvor ikke en er unntatt. Han elsket slik at han gav sin sønn den enbårne, han som han i kjærlighet har båret og født og som han hver dag hadde sin lyst i. Han gav ham slik, som skyldoffer, til å bli opphøyet på korset som den ene synder i alles sted. Og så stor er virkningen av hans at Jesus hang på korset at hver den som tror på ham skal ikke dø den evige fortapelse på grunn av synden, men ha evig liv. Et liv hvor døden er ukjent. Hva er det så å tro på Jesus? Det er å tro på Jesu ord og det som skriften vitner om han. Å tro slik at en regner med dette, er en sann tro, å bare holde dette for sant uten å regne med det er ikke tro. Det betyr ikke at det er først når vi kjenner til alt om Jesus at vi kan tro på ham. Men at vi tror etter hvert som det blir åpenbart for oss. Ikke for å dømme. V.17. Da Gud sendte sin Sønn var det ikke for å dømme verden. Å dømme betyr å skille mellom de onde og de gode. Da blir de onde forkastet og sendt bort til sin fortjente straff, mens de gode får sin fortjente belønning. Det ligger nær å tenke at når Guds sønn kom her ned så var det nettopp for å gjøre dette. Det ville være rettferdig, men Guds ønske var et annet; at verden skulle bli frelst ved ham. Altså de som hører til de forkastede, fordømte. Det er vår tro som er målet for Jesu gjerning. V. 18. Derfor er det slik at de som tror på Jesus blir ikke dømt, de er fridd ut av dommen og tatt i forvaring et trykt sted hvor dommen ikke når. De blir i stedet regnet sammen med Jesus, de hører ham til og blir behandlet av Gud som hans egne barn. Den som ikke tror og som derfor er uten Jesus, er allerede dømt og dermed utestengt fra livet med Gud. De er dømt og lever under Guds dom, fordi at han ikke ved troen er kommet i samfunn med Jesus. Han er vraket fordi alle forutsetninger for liv med Gud mangler. For de er gitt oss i Jesus alene. V. 19. Dette er dommen, det vil si domspremissene, årsaken til dommen. At lyset er kommet til verden. Lyset som har seiret over mørket og som frelser alle 16

17 som tar imot det, Jesus Kristus. Den som ikke har lys er prisgitt mørket, men den som har lyset, har muligheten til frelse. Blant disse er det allikevel mang som velger mørket - foretrekker mørket, fordi det skjuler at deres gjerninger er onde. De allierer seg med mørket fordi de ønsker å fortsette med det onde. Derfor er de under dommen Å leve i lyset. V. 20. Det er slike mennesker som er lyssky. De hater lyset sier Jesus. Det er fordi de gjør det onde, men de vil ikke at det skal bli refset, det vil si bli avslørt som ondskap. De vil ikke at det skal snakkes om slik det er. De vil at det onde skal være godt og det gode ondt. Dette er det garn djevelen fanger så mange mennesker i og binder dem fast til synden i mørket. De er livredde for å bli avslørt som de onde syndere de er. Derfor blir de under dommen. Det er nettopp her det går galt med så mange, og det er på dette område frafallet begynner for så mange kristne. Elsker vi lyset, ønsker vi å bli avslørt som den vi virkelig er på alle områder i livet? V.21. Det finnes noe som er godt for oss, sier Jesus, det er å leve et liv i lyset. I lyset blir alle våre gjerninger åpenbare. Ingen ting er skult. Det er det eneste gode, for ingen ting kan skjules for ham som vi har å gjøre med. Salme Å gjøre sannheten er det samme som å vandre i sannhets erkjennelse og i tro på Jesus. Da vandrer vi i lyset og søker til lyset, det er et mål at alt i livet må være åpenbart for Jesus, han som renser fra all urettferdighet. Disse gjerninger er gjort i Gud, for Gud er med og gjør dette. Nikodemus var en slik en, han kom til lyset og bibelen vitner senere i og at han ble en som Jesus fikk frelse. Vitnesbyrd om Jesus. V Jesus dro nå til Judea landet sammen med sine disipler. Mye folk kom til ham, og han ble der en tid sammen med sine disipler. Jesus drev her en virksomhet som var lik den Johannes hadde drevet i lengre tid, med forkynnelse til omvendelse og dåp. Dette var mens også Johannes ennå var virksom med å døpe. Noen er bekymret over dette at folket vender seg til Jesus. Det ble en trette om hvor den beste virksomhet var, hos Jesus eller Johannes. Johannes disipler var tydeligvis fortvilet over det som skjedde, at folket forlot Johannes og gikk til Jesus. Men Johannes svarer, det er nettopp slik det skal være. Det er himmelen som fører disse mennesker til Jesus. 17

18 V 28. Det er han som er Messias, ikke jeg sier Johannes. Jeg er utsendt foran ham. Johannes hadde en forberedende gjerning, slik det står i kap. 1, 31. For at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet. Dette viser hvor viktig Johannes liv var, men målet var at folket skulle lære Jesus å kjenne som den han virkelig er. V 29. Det er dette som begynner å skje nå, og Johannes som er Jesu venn gleder seg fullkomment over dette. Han kaller Jesus for brudgommen, og de som kommer til ham for bruden. Fra den stund vi kommer til tro på Jesus, er vi ett med ham. Det er et ekteskap, hvor alt hans er vårt, og alt vårt er hans. Han får vår synd og skyld, vi får hans rettferdighet og alle hans rettigheter hos Gud. Han får vårt liv med all vår skrøpelighet, vi får hans liv med oppstandelsen og det nye liv for Gud. Johannes kaller seg selv for brudgommens venn, han er full av glede over det han ser skje. Han gleder seg over å se og høre Jesus, og de mange som kommer til ham. V 30. Han skal vokse, jeg skal avta. Det er Johannes motto. Det betydde at målet for Johannes liv og virksomhet var at de mennesker som han hadde fått betydning for skulle komme til Jesus og få se ham, lære ham å kjenne og tro på ham. Johannes var fornøyd når han kunne forsvinne ut av bilde og Jesus overta. Han skal vokse, jeg skal avta. Det er et godt motto for alle kristne. Det betyr at vi selv og alt vi er og gjør blir mindre og mindre viktig. At vi mer og mer lærer å se bort fra oss selv. Og i stedet regner med Jesus og det han er for oss. Da blir han mer viktig for oss, hva han er mer nødvendig, mer kjært og umistelig for oss. Han blir den eneste vi kan tro på og leve ved. V Så vitner han om Jesus, han gjør Jesus stor med sine ord. Det er han som er fra himmelen og er over alle. Han kjenner alle ting, hans vitnesbyrd er sant. Han er utsendt av Gud og taler Guds ord. Den som tar imot Jesu ord som Guds ord, stadfester, det vil si bekrefter og understøtter dette at Gud taler sant og er til å stole på. Dermed vandrer vi i sannheten og vi blir medarbeidere for sannheten. 3 Joh 4 og 8. Det at Jesu tale er Guds ord begrunnes her i v. 34 med at Gud gir ikke Ånden etter mål. Jesus var helt og fullt fylt av Guds Ånd, ikke bare litt. Han var det alltid, ikke bare en gang i mellom. Derfor var alt han sa og gjorde Guds ord og gjerning 100 %. V I kjærlighet har Faderen gitt alt i Jesu hånd, det betyr at han betrodde sin Sønn å ta hånd om alt det som var hans. Da menes skapningen, og fremfor alt oss mennesker. Guds tanker og planer, hans ønsker fra skapelsen av la han helt og fullt i Jesu hender. Det betyr at han har gitt i hans hånd å gi evig liv til alle dem som tror på ham. Det kunne ikke vært lagt i bedre hender, han sparte 18

19 seg ikke, men ofret seg uten reservasjon, uten hensyn til seg selv, for å fullføre sin Fars vilje. Han sviktet ikke, han var lydig inntil døden, ja døden på korset. Han ropte ut: Det er fullbrakt. Derfor forkynnes det for oss: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men de som ikke vil tro på Sønnen skal ikke se livet, men Guds vrede blir over dem. Kapittel 4. Jesus og den Samaritanske kvinnen. V 1-3. Jesus var i Judea, hvor han sammen med disiplene samlet mye folk under sin forkynnelse og dåp. Men da Jesus skjønte at fariseerne fulgte kritisk med på hva som skjedde, fant han tiden inne for å forlate Judea igjen, og dra til Galilea. Det ser altså ut for at det var for å komme bort fra dette område hvor fariseerne var så tallrike at Jesus ga seg i veg til Galilea. V 4-6. Han måtte da reise gjennom Samaria. Det var ikke fordi det ikke var andre veier. De flest jøder valgte å gå utenom Samaria. Men Jesus måtte fordi: v.34 Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. Derfor kom Jesus til Samaria til byen Sykar og til Jakobs brønn. Det var omkring den sjette time, det er midt på dagen. V 7. Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Det er vanlig å tenke at hun kom på denne tiden fordi hun ville unngå å treffe andre, men det er ikke sikkert. Kan hende brukte hun aldri å hente vann midt på dagen hun heller, men i dag kom hun, det sørget himmelens Gud for. Hva som drev henne vet vi ikke, men det vi kan vite er at hun kom av en grunn som hun ikke selv visste. Hun kom for å dra opp vann, men Jesus dro henne dit fordi han var der. Det var ingen tilfeldighet. Slik er vår Far i himmelen, han er stor nok til å styre våre føtter dit han vil ha oss. Jesus ser på henne mens hun drar opp vannet, så henvender han seg til henne med bønn om å få drikke. Med denne bønn starter Jesus en samtale som får den største betydning for henne. V 8. At disiplene var gått inn i byen for å kjøpe mat var nok heller ingen tilfeldighet. Det var en forutsetning for at denne samtalen kunne finne sted. Himmelen sørget for at alt lå til rette for et møte mellom Jesus og kvinnen. V 9. Jesu bønn skaper stor undring hos denne Samaritanske kvinna. Hvordan kan du som er jøde be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Hun kjente meget godt til de rådende forhold at jøder ikke har omgang med samaritanere. Dette fiendskap var så dypt og inngrodd i folket at noe slikt som dette skjedde ikke. Men Jesus sitter der og henvender seg til henne som en venn, det finnes 19

20 ikke snev av fiendskap i ham. Jesus er ikke som oss, han er fri for alt hat og fiendskap. Han elsker, derfor er han i stand til å skape kontakt og samtale i stedet for avstand og forakt. Hvordan kunne Jesus være så annerledes enn alle andre? Guds gave V 10. Som svar på hennes undring over Jesus og hans annerledes oppførsel gir ikke Jesus bare en overfladisk forklaring. Nei, forklaringen kan bare finnes i å lære å kjenne Guds gave. Å kjenne Guds gave er noe mer enn å vite om den, det er kjennskap gjennom innsikt og erfaring av hva som er gaven i det Gud har gitt. Kvinna kjente sikkert til Guds gave gjennom hans ord, Skriften, men selve gaven, hva Gud har gitt oss i sitt ord kjente hun ikke. Derfor visste hun heller ikke hvem han var som ba henne om vann. Hadde du visst det sier Jesus, da hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann. Levende vann kan bety rennende vann, men her betyr det noe annet og mye mer. Det vil vi få se av det Jesus taler videre her. V 11 og 12. Kvinna forstår ikke dette, hun finner ingen forklaring. Det er to spørsmål som reiser seg i henne. Hvem er egentlig denne mannen. Hun forstår at det er noe stort ved Jesus, hun kaller ham Herre. Hva slags vann er det han taler om, hun forstår at det kan ikke være vannet i Jakobs brønnen. Sjelens lengsel etter Gud. V 13 og 14. Jesus taler her om vann, om tørst og om å drikke. Men nå aner vi at ved å tale om dette er det noe annet Jesus taler om. Han bruker dette som et talende bilde på noe annet som er mye viktigere. Tørst - betyr i bibelen mer enn å være i behov av drikke. I Salme er tørst det samme som sjelens lengsel etter Gud. Det samme ser vi i Salme Tørst er altså det samme som lengsel etter det som kan tilfredstille sjelen. Vann dette vannet betyr mer enn vannet i brønnen. I Jeremias sier Herren at han er kilden med det levende vann. Han er den kilde hvor vår sjels lengsel kan stilles. Han er det levende vann, det vil si han gir oss liv. Å slukke sin tørst i Gud, det er det David taler om videre i Salme Se og tro! Men noe forferdelig hadde skjedd, Israel forlot ham og fant seg andre brønner de drakk av. Hva var det? De vendte seg til avguder v.11 og de drev utukt v.20. De søkte å stille sin sjels lengsel i synde livet. De drakk av Sikors vann og Assyrias elver. Dette er aktuelt for oss alle. Vi har en dyp lengsel i oss en tørst etter Gud. Men hvor søker vi å slukke denne tørst. Hos vår Gud, eller i de sprukne brønner. Alt blir sprukne brønner for oss dersom det blir erstatning for, eller i stedet for Gud, kilden med det levende vann. Arbeide, hobbyer, idrett, kjærester, penger m.m. 20

21 Det levende vann, hva er det egentlig? Vi har sett at Herren sier at han er kilden med det levende vann. Jesus sier at det er noe han gir. I Joh og 54 og55. taler Jesus om seg selv som livets vann, og sitt blod som den sanne drikke. Jesus han både er og gir livets vann. Drikke Det er å tilfredstille vår sjels tørst, vår lengsel og begjær. Mange drikker ved å drikke av syndens kilder, de sprukne brønner, slik som Israel gjorde. Slik var det med denne kvinna. Hun hadde hatt fem menn. Den hun nå levde med var ikke hennes mann. Hvorfor så mange? Fordi hun søkte å slukke sin tørst i menn, i seksuell nytelse. Alt var galt. I stedet for å slukke sin tørst hos Gud og leve med sin mann i troskap. Hadde hun forkastet sin Gud og drukket i sine lysters sprukne brønner. Så var det gått henne slik som Jesus sier. Hun var blitt tørst igjen. Den mann hun hadde kunne ikke tilfredstille henne. Så ble det skilsmisse og en ny mann. Slik var hennes liv blitt et liv i utukt og synd. Et liv i syndens tjeneste til død. Slik er det mange, mange som lever i dag. Det er ikke Jesus som er den kilde de drikker av for sin sjels behov. Dermed blir alt galt. I stedet for i kjærlighet å vinne seg en ektefelle som man lever trofast sammen med, er det bare drifter. Det blir en tørst og en forventning til hverandre som er helt gal, fordi man søker tilfredsstillelse i hverandre for den tørst som bare kan stilles i Gud. Derfor går det så galt med mange mennesker. De får aldri nok, tørsten driver dem til å søke nye kilder. De ønsker for mye, krever for mye, begjærer for mye av hverandre og av alt i livet. Det eneste som kan stille vår tørst er å drikke av kilden med det levende vann. Det som er Guds gave og som kommer fra han. Det er hans levende ord, hvor Jesus er gaven i Guds gave, og det å få se ham er å få drikke av livets vann uforskyldt. Men også i alt det som er i samsvar med Guds ord og som er en bærer av Guds Ånd. Det være seg musikk, litteratur, film og drama. Dette skal ikke og kan ikke være en erstatning for Guds ord, men det kan være med å føre oss inn til Ordet og Jesus, kilden med det levende vann, om det er av det gode og blir rett brukt. Jesus gir et løfte til den som drikker av det vann han vil gi; - skal aldri i evighet tørste. Det betyr ikke at vi drikker en gang for alle. Jesus sier drikker ikke drakk. Det viser at det er noe gjentagende for hele livet. Men det Jesus vil si er at vi blir tifredstillet på en slik måte at vi kommer ikke til å trenge noen annen kilde å drikke av. Det fører til at vi får et rett forhold til ekteskap og alt annet i livet. Vi kan tjene hverandre i kjærlighet etter Guds gode ordning for livet. 21

22 Dette er mulig fordi dette vann blir i oss en kilde med vann som veller fram til evig liv. Det levende vann som er Jesus selv, det blir i den som tar imot det i tro. Ikke bare som en død ting, men han lever i dem og gjør seg gjeldende på en slik måte at det fører til evig liv. En slik kilde får den i seg som drikker av livets vann. Det er i sannhet noe annet enn syndens og dødens ødeleggende krefter. Den store forskjellen ser vi i Joh. 10, 10. Å drikke av dette vann er å leve under innflytelse av en som hele tiden tar. Han stjeler, myrder og ødelegger. Dette er et liv som fører nedover til den evige død. Å drikke av livets vann hos Jesus, er å leve hos en som gir, liv og overflod. Det strømmer over, veller fram. Slik er samfunnet og samlivet med vår herre, vår skaper og frelser. Det er et liv som fører oppover til det evige liv. Kilden veller fram. V.15. Ved å tale med Jesus har kvinnen ikke bare fått høre om livets vann, men hun har uten å vite det mottatt dette ved å høre Jesu ord. Så gjør det seg gjeldende i henne slik at hun ber, kanskje for første gang i sitt liv, om det hun virkelig trenger. Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann. V En slik bønn vil Jesus gjerne oppfylle. Som svar sier han til henne: Gå og hent din mann. Det fører til at samtalen kommer inn på hennes eget liv, hennes synd. Kvinna svarer unnvikende, men Jesus går rett på sak: Du har hatt fem menn, og den du nå har er ikke din mann. Veien til det levende vann går gjennom sannhets erkjennelse. Det var den veien Jesus førte denne kvinna, og hun unndro seg ikke, hun ble hos Jesus. Jesus åpenbarer at han kjenner til alt i hennes liv. Ho bøyde seg og tok imot. Jesus avslørte for henne hvor den store hindring for at hun kunne drikke livets vann var. Det var synd i hennes liv som hun måtte omvende seg fra. Men dette var jo garantert ikke den eneste synden i livet hennes, men det var det første og avgjørende skritt for henne. Tok ho imot sannheten her, ville det åpne for Jesus til å rense all synd. Det hadde ikke hjulpet å snakke om andre synder. Eks: Propp i et kloakkrør, det hjelper ikke å fylle på mer vann, først må proppen løses slik at kloakken kommer ut. Så kan det renses med vann. Slik er det for oss og. Selv om vi kan innrømme mange synder, så kan det være en hovedsynd, et område i livet vårt hvor synden særlig har fått makt over oss. Det er innfallsporten for mørkets makt i livet vårt og sitter der og stenger for Jesus inn til oss. 22