Ørneflag (1243) Djuptjernkampen (1325) Spåtind (1414) Blåkampen SØ (1645) Øystre Rasletinden (2010) Vestre Kalvehøgde (2208)

Transkript

1 TKOMMUNETOPPJAK Et magasin fra Et magasin fra EN i VALDRES 2015 Med veiviser til alle kommunetoppene Komplett turprogram for og mer. Ørneflag (1243) Djuptjernkampen (1325) Spåtind (1414) Blåkampen SØ (1645) Øystre Rasletinden (2010) Vestre Kalvehøgde (2208) gratis!

2 TKOMMUNETOPPJAK i VALDRES 2015 RE R ES PPJ PJ 2 P A JA AK AKTEN Kommunetoppjakten med Innhold Om DNT Valdres 3 Kommunetoppjakten Oversiktskart 6 Ørneflag (Sør-Aurdal) 8 Spåtind (Etnedal) 11 Djuptjernkampen (Nord-Aurdal) 14 Blåkampen Sørøst (Vestre Slidre) 17 Øystre Rasletinden (Øystre Slidre) 20 Vestre Kalvehøgde (Vang) 23 Andre topplister i Valdres 26 Utvalgte fellesturer i Samlerkort 31

3 DNT Valdres I 2011 var nesten hele Norge dekket av lokale turistforeninger tilsluttet DNT, med ett unntak: De seks valdreskommunene. Dette var noe DNT ønsket å endre på, og det hele endte med at det lokale turlaget, Valdres tur- og fjellsportlag søkte om og ble tatt opp som lokalforening. Årsmøtet besluttet samtidig at navnet skulle endres til DNT Valdres. Med mer enn 815 medlemmer i 2014, er DNT Valdres regionens største friluftsorganisasjon, og satser ved inngangen til 2015, Friluftslivets år, sterkere enn noen gang. Kjernevirksomheten til foreningen er arrangering av turer og kurs med en målsetning om å tilby et variert tilbud noe for alle. Målet er å få med så mange som mulig ut på tur! I tillegg er vi også engasjert i merking av stier og ruter. Først i 2014 med oppmerking av T-sti til Rasletinden i Jotunheimen, og i 2015 i Skrautvål sameige. Vi er også med i Valdres friluftsråd og høringsinstans i friluftspolitiske saker. 1 2 ganger i året arrangerer vi medlemsmøter og vi gir ut et eget medlemsblad, Tinderangler, to ganger i året. Nytt av året, og bakgrunnen for dette magasinet, er at vi under en turledersamling vi hadde på Beitostølen høsten 2014, fant ut at vi skulle lage et turkarusell-opplegg av kommunetoppene, dvs. de høyeste punktene i hver av de seks valdreskommunene. Dette kan du lese mer om på de neste sidene. Dersom du har lyst til å bli medlem av DNT Valdres, kan du bli det ved å melde deg inn på nett ved å sende en epost til medlemsservice@turistforeningen.no eller ved å ta kontakt med oss. Dersom du allerede er medlem av DNT et annet sted, men har en spesiell tilknytning til Valdres, f.eks. som hytteeier, står du fritt til å velge hvilken lokalforening du ønsker å være medlem av. I utgangspunktet styres dette av ens postnummer, men ved å gi beskjed til medlemsservice hos Turistforeningen kan du selv velge å bli medlem av DNT Valdres. Vi ønsker alle et fint og innholdsrikt 2015 i friluftslivets navn og retter samtidig en takk til våre støttespillere med Gjensidige Valdres i spissen som har gjort det mulig med bred distribusjon av dette magasinet. DNT Valdres Leder Trond Vatn Tlf Epost valdres@turistforeningen.no Web dntvaldres.no Facebook facebook.com/dntvaldres Kommunetoppjakten 2015 Et magasin fra DNT Valdres Opplag eks. Trykk 07 Aurskog Innhold og layout Morten Helgesen Bilder (der ikke annet er nevnt) Morten Helgesen) Kommunetoppjaktlogo: Monika Nilssen design

4 Kommunetoppjakten 2015 Turmålkaruseller som fjellstafetten i Øystre Slidre og lignende har blitt umåtelig populært i store deler av landet. Disse har etter hvert kommet over store deler av Valdres, enten i regi av lokale idrettslag eller kommunene, og har gjerne vært avgrenset av de enkelte kommunene, eller endog enda mer lokale områder. Vår forløper, Valdres Tur- og Fjellsportlag, var tidlig ute med slike opplegg for mange år siden, men siden den gang har ikke DNT Valdres vært på banen med et turstafettopplegg. Sist høst fant vi ut at det var på tide å gjøre noe med dette. Noen av målene var at det i størst mulig grad skulle dekke hele Valdres, være litt originalt og ikke for omfattende. Vi landet da på å markere frilufstlivets år ved å invitere alle i Valdres, både fastboende og gjester til å besøke det høyeste punktet i hver av våre seks kommuner. Dette er en variert blanding fine turmål, alt fra kjente topper som Spåtind til nokså ukjente steder som Sørøstre Blåkampen i Vestre Slidre. Blir dette vellykket, kommer vi helt sikkert til å invitere til nye turstafetter i årene som kommer, men akkurat kommunetoppjakten blir etter all sannsynlighet en engangsforeteelse, så hiv deg med og bli med i år og se hvor mange av kommunetoppene i Valdres du får besøkt. I dette heftet finner du informasjon om alle de seks turmålene. Dersom du ønsker et fellesturopplegg til en eller flere av disse toppene, tilbyr vi i DNT Valdres opptil flere fellesturer til disse gjennom Informasjon om disse turene finner du i turprogrammet vårt som er stiftet inn i midten på dette magasinet og i egne rubrikker lenger bak. Toppene Ørneflag (Sør-Aurdal). Lengst sør i Valdres finner vi Ørneflag som med sine 1243 moh er den laveste av våre seks topper, en flott topp i et forholdsvis uberørt naturområde. Djuptjernkampen (Nord-Aurdal) er neste topp på stigen med sine 1325 moh. En kjempefin og ganske lettgått tur. Spåtind (Etnedal) er med sine 1414 moh tredje topp på lista, kanskje den mest kjente og populære av kommunetoppene i Valdres med gode stier fra flere kanter. Blåkampen Sørøst (Vestre Slidre) med 1645 moh, er den ukjente juvelen, og kanskje det særeste turmålet der den ligger som en liten kul på ryggen opp mot Blåkampen i Vang men ingenting er som en litt sær tur en gang i blant, og omgivelsene er blant de fineste. Øystre Rasletinden (Øystre Slidre) er med sine 2010 moh den ene av våre to kommunetopper over 2000 meter. Siden høsten 2014 fører også T-merket rute til topps. Vestre Kalvehøgde (Vang) er med sine 2208 moh høyeste punkt både i Vang og hele Valdres. Dette er også den mest krevende av kommunetoppene, men absolutt verdt turen opp en finværsdag! Registrering og premiering Bakerst i dette magasinet er det et lite klippekort som kan klippes ut, og på de ulike toppene vil det henge ei klippetang. Klipp ut dette kortet og klipp ved besøk på toppene. Det vil også være loggbøker i postkassene på toppene hvor man kan registrere seg. Utover mot våren vil du møte en slik kasse på kommunetoppene i Valdres. Som her på Djuptjernkampen i Nord-Aurdal.

5 Det vil bli premie til alle som fullfører kommunetoppjakten. Nøyaktig hva premien blir er enda ikke bestemt, men trolig krus, tallerken eller t-skjorte med motiv. Premien vil være gratis for medlemmer av DNT Valdres, mens ikke-medlemmer kan få kjøpt premie. Frist for innsending av registreringskort settes til 15. oktober Dersom du har mistet registreringskortet, men har skrevet deg inn i bøkene vil det holde. Send oss da en epost til barnasturlag@dntvaldres.no eller en sms til tlf med ditt navn og ev. adresse. Premie vil kunne hentes på turistkontoret på Fagernes eller Beitostølen. Premie kan også tilsendes mot portotillegg. Online registrering Dersom du er bruker av peakbook.org (krever registrering, men er gratis), kan du logge dine bestigninger og følge progresjonen i kommunetoppjakta på følgende liste: Faddere Alle de seks kommunetoppene har sine faddere. Telefonnummer er notert foran i loggbøkene, men her følger også oversikten. Dersom du oppdager feil eller mangler ved kassene, eller at disse er ramlet ned, eller at loggbøker, klippetenger mangler eller at loggbok er i ferd med å bli fulle, er det fint om du kontakter disse på sms eller telefon. Ørneflag / Sør-Aurdal: Ole-Petter Andersen Tlf Djuptjernkampen / Nord-Aurdal: Mari Kløsbøle Evenstuen Tlf Spåtind / Etnedal Henning Gladheim Tlf Blåkampen SØ / Vestre Slidre Morten Helgesen Tlf Øystre Rasletinden / Øystre Slidre Tor Erik Grønolen Tlf Vestre Kalvehøgde / Vang Torkjell Haugen Tlf Vi håper så mange som mulig har lyst til å bli med på opplegget, og vi utfordrer spesifikt ordførerne i våre seks kommuner til å besøke sin kommunes høyeste punkt i løpet av året, fortrinnsvis bli med oss i DNT Valdres på en av de organiserte fellesturene. Dersom du har spørsmål rundt opplegget, ta kontakt med Morten Helgesen på tlf , eller send en epost til barnasturlag@dntvaldres.no God tur! Ved Hafsenn med utsikt østover til Synnfjellet. Man kan såvidt ane masta på toppen av Spåtind.

6 Blåkampen (til høyre) Ørneflag Vestre Kalvehøgde

7 Øystre Rasletinden Djuptjernkampen Spåtind (Synnfjellet)

8 Sør-Aurdal Ørneflag 1243 moh Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking 16,6 km tur-retur / Ca. 720 høydemeter 5 6 timer tur-retur Godt egnet Vei, deretter blåmerket sti. Mindre tydelig tråkk på slutten. Ørneflag ligger i det velklingende Vassfaret og er samtidig høyeste punkt i Sør-Aurdal kommune. Området er trivelig å gå i, og har på grunn av det nesten fullstendige fravær av fritidshytter, et større villmarkspreg enn mange andre sammenlignbare områder i Valdres. Turen til topps er fin både sommer og vinter, og turen kan gjøres enda enklere ved å kombinere med en overnatting på Storekrakkoia. Atkomst Fra fylkesvei 243 gjennom Hedalen tar man av mot Vassfaret¹ (skiltet) og kjører på bomvei² inn til Bogbrua³ (ca. 4,7 km etter avkjørselen fra fylkesveien). Her er det parkeringsmuligheter⁴ både i venstre kant av veien, samt på høyre side noen få meter inn på sidevei mot brua. Grusveien følges oppover mot Bogen (man sparer fort en time eller mer til sammen om man har med sykkel). Et stykke nedenfor Storekrakkoia er det skiltet⁵ to alternativer: Enten på grusvei eller sti det siste stykket til hytta. Storekrakkoia er en liten ubetjent hytte med 8 sengeplasser som Ringerike Turistforening drifter. Videre følger man blåmerket sti skrått opp gjennom skogen, på bro over Fjellelva og innover fjellet mot sadelen sør for toppen. På veien passerer man et par skiltede stideler. Oppe på sadelen tar umerket tråkk av til høyre⁶. Det kan muligens være noe vanskelig å følge i starten. Stien/tråkket går først opp lia mot nord og følger senere ryggen i mer nordøstlig retning. På vei opp innunder de bratte østskrentene på Ørneflag. (Foto: Tonny Ingvaldsen)

9 Nede i dalen ved Aurdøla mot Ørneflag (selve toppunktet ligger litt inne på flata bak himmelranda).

10 Alternativer Ved stidele⁷ på ca moh øst for toppen, kan man følge blåmerket sti (i praksis er det bare blå merker og ingen sti) nordover i retning sadelen nordøst for toppen og så dreie vest, senere sørvest opp til toppen. Vinter Det er ingen preparering eller merking av skiløyper i området, men terrenget er forholdsvis lettgått med fjellski. Først følger man den gjensnødde veien oppover Bogen og deretter opp gjennom fjellskogen og senere nordflanken til topps. Ørneflag kartreferanser: ¹ 32v ² 32v ³ 32v ⁴ 32v ⁵ 32v ⁶ 32v ⁷ 32v ⁸ 32v Tips Ønsker man en lengre runde kan man f.eks. fortsette vestover mot Sørbølfjellet, den høyeste toppen⁸ på massivet med sine 1284 moh. En ganske god tur om man starter helt nede ved parkeringen. Storekrakkoia, i praksis ved foten av Ørneflag. En overnatting her kan gi en kortere tur og en ekstra opplevelse for barnefamilier f.eks. På toppen av Ørneflag i smått ufyselig vær

11 ETNEDAL Spåtind 1414 m Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking km tur-retur / høydemeter (avhengig av startsted) Ca. 4 timer tur-retur Godt egnet Tydelige stier, noen er delvis merket (se beskrivelsen) Spåtind er høyeste punkt på Synnfjellet, og ligger på grensa mellom Etnedal og Nordre Land. Toppen er dessuten høyeste punkt i begge kommuner, en såkalt dobbelttopp blant kommunetoppsamlere. Massivet ruver godt i forhold til omgivelsene og kan skilte med en av de videste utsiktene i hele Valdres, ja kanskje den videste? Sambandsstasjonen som forsvaret har på toppen legger en liten demper på naturopplevelsen, men utsynet får den gjort lite med. En klar dag på Spåtind anbefales! Her ser man mye. For å nevne noe: Gaustatoppen, Hallingskarvet, Reineskarvet, Hemsedalsfjell, «hele» Valdres, Jotunheimen, Skjåkfjella, Dovrefjell, Rondane, Stor- Sølnkletten, Ringebufjellet og mye mer. Ta med en kikkert og dra på oppdagelsesferd langs horisonten. Fjellmassivet er ganske storvokst, og turen opp til toppen er lenger enn man får inntrykk av når man står ved foten, men stiene er gode og lettgåtte, spesielt fra Lenningen og Fjellsætra. Det er flere ruter til Spåtind, men her beskriver vi kun de som går fra Etnedalssiden. På toppen av Spåtind. Opphavet til navnet er eldgammelt og noe usikkert, men Spåtind kan komme av å spå, spå været, mens elva Synna, som renner sørover, kan være opphavet til navnet på fjellet. Atkomst Fra Fjellsætra i sør Kjør fra Etnedal forbi Bakkebygda og inn til Gamlestølen. Videre på bomvei til Fjellsætra. Det er parkereringsmuligheter¹ på setervoll på venstre side av veien. Ruta starter på kjerrevei opp en bratt bakke. På toppen av bakken er det stidele mot bl.a. mot Feplassen. Hold

12 Fra Djuptjernkampen mot Spåtind / Synnfj ellet

13 hovedstien mot høyre. Etter hvert kommer man opp på snaufjellet. Man passerer et nytt skiltet stikryss, hvor det er skilt til bl.a. Brenn vadet (stier mot bl.a. Gamlestølen og Jomfruslett fjellet). Like før toppen kommer stien fra Lenningen og Feplassen inn fra venstre og litt senere Hugu lia stien fra høyre. Dette er en av de korteste rutene til topps (ca. 6 km én vei) og den med størst stigning (rundt 540 høydemeter). Stien er delvis merket med blå maling på steiner. Fra Feplassen Et stykke før Lenningen i en venstresving står det ei informasjonstavle på høyre side av veien. Her er det parkering slomme² for noen få biler. Man følger veien et kort stykke (ca. 150 meter) tilbake til stistart³. Snart når man et skiltet kryss. Til høyre går sti (tildels meget utydelig og dårlig merket) mot Fjellsætra og Jomfruslettfjellet, mens stien mot Spåtind fortsetter rett frem. Etter en stund er det skiltet av stikker til sikteskive. Dette er et flott utsiktspunkt for dem som kun ønsker en kor tere tur. Videre bærer det oppover, over en flott utsiktsknaus (1197 moh) og videre innover fjellet. På ca moh går stien opp en bratt skråning. På forsommeren ligger det en bratt snøfonn her som kan være litt kinkig, spesielt om snøen er hard. Enkelt videre inn til toppen. Dette er nok den kjappeste ruta til topps, ca. 6 km én vei og en netto stigning på ca. 400 meter. Ruta er rødmerket og stien er tydelig, om enn ikke like tydelig som fra Lenningen eller Fjellsætra. Fra Lenningen Ca. 1 km før Lenningen er det romslig parkering⁴ på høyre side av veien. Her er det også skiltet stistart mot Spåtind. Etter omlag 1 km, ved Søre Lenningen, går stien et kort stykke på seterveien, før den tar av til høyre inn i skogen. Stien snor seg så lettgått innover fjellet opp til ca moh. Her passerer man en sadel og kommer ned i en nordøst vendt dal, hvor det er skiltet (utydelig tråkk) rute mot Lundsætra. Stien mot Spåtind fører så opp en seig, nokså bratt, motbakke hvor 100 høyde meter gjøres unna i en jafs. På toppen av denne møter man stien fra Feplassen (skiltet) og like etterpå den fra Fjellsætra (uskiltet) før man dreier mot venstre opp sørvestryggen til topps. Dette er den lengste av rutene, nesten 7,5 km hver vei. Stien er bare delvis rødmerket, men svært tydelig sti veier opp for manglende merking. Alternativ til atkomst fra Lenningen Like ved Fjellheimen er det romslig parkering⁵ på høyre side av veien. Hytteveien følges et kort stykke til enden, hvor tydelig sti⁶ fortsetter østover. Etter ca. 2 km fra parkeringen kommer man innpå stien fra Lenningen. Spåtind kartreferanser ¹ 32v ² 32v ³ 32v ⁴ 32v ⁵ 32v ⁶ 32v Tips Ønsker man en lengre rundtur variant, kan man f.eks. gå opp fra Fjell sætra og ned til Fe plas sen for så å gå stien sørover gjennom skogen til Fjellsætra igjen. En enda lenger runde blir det ved å ta med Jomfruslettfjellet, noe som gir en brukbar dagstur. På ski Spåtind er værutsatt, men på gode dager en utmerket skitopp. Det kjøres opp løyper fra 4-5 kanter. Spåtind er med dette den høyest beliggende toppen i Valdres som nås via maskinpreparerte løyper. Ikke verst med nykjørte løyper opp mot 1400 moh. På slike dager er Spåtind et førsteklasses skiturmål, også med vanlige langrennski.

14 Nord-Aurdal Djuptjernkampen 1325 m Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking Vel 13 km tur-retur / Ca. 350 høydemeter 3 4 timer tur-retur Godt egnet T-merking deler av turen. Tydelig sti. Tronhussetra, der stien mot Djuptjernkampen begynner. Mer tilgjengelig som den er fra Etnedalssida, er det kanskje en del som ikke forbinder Djuptjernkampen (Djuptjednkampen eller også Djuptjednknatten på lokal form) med Nord-Aurdal. Som grensetopp mellom Norde Land, Gausdal og Nord-Aurdal, er den likevel definitivt en del av Nord-Aurdal, og ikke bare det, men også det høyeste punkt i kommunen. Toppen er markant, selvstendig og ruver godt i landskapet. Den markante kampeformen gir en ordentlig toppfølelse, og utsikten herfra på en klar dag er enorm. Det meste av Valdres fjell og flyer kan skimtes og i det fjerne kvitner Jotunheimens tinder mot horisonten. Mens man snur seg rundt får man også overblikk over åser og fjell på store deler av Østlandet. Høy og fritt liggende ruver denne toppen godt, lett gjenkjennelig fra mange steder i Valdres. Utsikten eller heller ikke til å kimse av. Atkomst Fra Etnedal (eller Gausdal) kjører man til parke rings-/rasteplass¹ nær østenden av Sebu-Røs sjøen, ca. 2,5 km nord for Lenningen. Herfra går man grusveien inn til Tronhus (1,3 km), hvor skiltet DNT-sti tar av til høyre. Stien følges opp gjennom skogen og inn over snaufjellet forbi den karakteristiske Solskiva. Sørvest for Tørris knattane tar umerket sti av til venstre mot Djuptjernkampen. Stidele² er uskiltet og litt utydelig, men markeres av en varde og en rød T. Like øst for toppen på Djuptjernkampen.

15 På vei opp siste kneika mot Djuptjernkampen fra øst.

16 Romjulsettermiddag fra Skardåsen mot Djuptjernkampen og Røssjøkollane. Stien videre er grei å følge mot østryggen og opp denne til topps. Litt oppe i stigningen kommer man inn på DNT-sti³ fra Hundslægeret. Her tar man til høyre og følger den noen få meter, før man forlater denne til venstre. Opp mot toppen blir det litt brattere. Stien drar litt ut mot venstre og runder noen skrenter før den svinger opp på toppen. Alternativer a) Fra Svarthamar kan man gå fin sti inn til Skriulægeret og så mindre tydelig sti opp til sadelen nord for Hundsdalshøgde. Videre på tråkk opp til Øvre Djuptjernet og stiløst herfra til topps. Dette er en lang tur. b) Fra Lenningen kan man gå merket sti til Hundslægeret og så nordover øst for Hundsdalshøgde. Den merkede stien dreier til høyre nord-nordøst for Hundsdalshøgde uten at dette er merket (her⁴ er det forferdelig lett å følge tråkk rett frem). Videre forbi nedre Djuptjernet og så opp østryggen som beskrevet under hovedatkomsten. Djuptjernkampen Kartreferanser ¹ 32v ² 32v ³ 32v Tips Djuptjernkampen kan fint kombineres med en runde over Røssjøkollane. Der er det stort sett stiløst, men fra Røssjøvatnet går det sti mot sør. Skilt ved Tronhus, der stien tar av fra veien. Langs stien innover mot Solskiva og Djuptjernkampen (bak til venstre)

17 Vestre Slidre Blåkampen SØ 1645 m Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking Vel 10 km tur-retur / Snaut 750 høydemeter fra Halvorstølen 4 5 timer tur-retur Egnet for familier med turvante barn. Tydelig sti i begynnelsen. Til del stiløst oppe på Bukonofjellet. Tydelig sti siste biten mot Gråkampen og stiløst innover mot Blåkampen Sørøst. Av samtlige kommunetopper i Valdres er nok Vestre Slidre sitt det mest bortgjemte, ukjente og noen vil nok også hevde særeste, turmålet. Mellom fine og kjente turmål som i første rekke Gråkampen og Gråskarvet ligger det høyeste punkt i Vestre Slidre som en liten kul i bakkene opp mot Blåkampen. Det er imidlertid ingen grunn til å miste motet eller turmotivasjonen av den grunn. Noen ganger byr de originale, litt uortodokse turene på de beste opplevelsene, og landskapet her inne er uansett blant det vakreste i Valdres, høyt oppe på Storlifjellryggen, mellom Smådalen og Strø. Hvorfor ikke ta en tur til toppen av Vestre Slidre du også et sted det normalt har gått lenge mellom hver gang har fått besøk. Selve toppunktet er litt anonymt, en liten hump på ryggen mot Blåkampen, men utsikten er flott og vid, spesielt ned mot Grunke og videre mot Veslebottenskarvet har man et herlig skue. Atkomst fra Halvorstølen. Det er to veier til utgangspunktet, mest aktuelt er nok veien fra Røn/Ulnes til Vaset og videre på Panoramavegen (automatbom) mot Nøsen. Her tar man til høyre på veien mot Jaslangen/Bukono inn langs Svenskefjorden. Herfra er det to alternativer: Enten å parkere ved Halvorstølen eller kjøre noen hundre meter lenger i retning Bukono og parkere der Vestre Slidre har skiltet stistart. Fra Halvorstølen Parker enten nede ved hovedveien eller ta til høyre¹ opp stølsveien mot Halvorstølen. Her er det i alle fall to begrensede parkeringslommer² + ³. Drei til høyre ved den andre stølen, (der traktorveien blir enda dårligere). Stien går til venstre⁴ for hytta inn i skogen etter hvert ganske bratt opp mot fjellet. På ca moh blir stien mindre tydelig. Hold svakt til høyre mot stor varde⁵. Hold så kursen østover innover fjellet. Det er en rekke tråkk på Bukonefjellet, og er man heldig finner man et som går i riktig retning. På ryggen i ca meters høyde står en tydelig varde⁶. Herfra og opp til toppen er det tydelig sti som er grei å følge. I den siste kneika mot Gråkampen er det litt steinur (her finner man dessuten flere velholdte dyregraver⁷), for øvrig er stien veldig fin hele veien. På Gråkampen er det murt opp en fin rasteplass med levegger. Videre følges ryggen østover mot Blåkampen. Her er det ingen sti eller tråkk, men terrenget er forholdsvis lettågtt. På Blåkampen Sørøst er det varder, og for anledningen også en rød DNT-Valdres-kasse til å registrere seg i. Ved Flyvatnet med Blåkampen og Gråkampen som speiler seg. Jørungilknappen ses bak til høyre.

18 Fra Flyvatnet mot Gråkampen og Blåkampen (til venstre). Hulabakkhula Til høyre/nord for stien ligger Hulabakkhula, der en fredløs kar fra Hemsedal skal ha gjemt tyvegods på 1600-tallet. Hula ligger på 1320 moh, helt øverst ved Langfonn, med atkomst på en hylle ovenfor fonna. Ta med fakkel eller lomme lykt om du ønsker å utforske hula. Flott utsikt mot Vestfjella rundt Syndin.

19 Fra skiltet stistart En drøy kilometer etter avkjørselen til Halvor stølen er det skiltet⁸ stistart mot Gråkampen. Her er også parkeringsmulighet for 1 2 biler. Alternativt er det fint å parkere ved grustak⁹ vel 100 meter lenger fremme. Man følger så traktorvei en snau halv kilometer i retning Halvorstølen hvor et skilt¹⁰ og en liten varde markerer stien som tar av til venstre. Stien skrår oppover lia mot venstre til ca moh hvor den dreier markert til høyre. Litt lenger oppe står et turmålskilt¹¹ som indikerer at man skal holde venstre, litt oppover. Det blir likevel vanskelig å følge noen konsekvent sti i mylderet av sauetråkk. Det er heller ikke noen sammenhengende varding. Man blir derfor mest sannsynlig nødt til å stake ut kursen på egenhånd, men som nevnt i atkomstbeskrivelsen fra Halvor stølen, blir stien igjen både tydelig og sammenhengende fra ca moh. Derfra og opp som beskrevet i det avsnittet. Denne varianten er vel 9 km tur-retur og med det noe lenger enn om man starter ved Halvor stølen. Til gjengjeld er stigningen litt mer jevnt fordelt. Atkomst fra Kvithaug / Strø. Fra Riste ved E16 følger man bomvei (60 kr. i 2014) mot Syndin og videre inn til Kvithaug. Her er det parkeringsmuligheter¹³. Fra Kvithaug følges grei sti på høyre side av Oksleåne til omlag 1300 moh. Her forsvinner dessuten stien gradvis. Videre krysser man bekken og sikter seg inn mot Blåkampen og fortsetter ut til Blåkampen Sørøst. Andre varianter Fra Grunke kan man ta seg stiløst og temmelig bratt opp direkte via sørflanken til Blåkampen Sørøst. Dette er den korteste varianten, men ikke en vi uten videre vil anbefale. (Bratt!) Blåkampen kartref: ¹ 32v ² 32v ³ 32v ⁴ 32v ⁵ 32v ⁶ 32v ⁷32v ⁸ 32v ⁹ 32v ¹⁰ 32v ¹¹ 32v ¹² 32v ¹³ 32v ¹⁴ 32v Tips Ute på ryggen i ca meters høyde står en flere meter høy stolpe, et landemerke¹⁴ man ser på lang avstand. Her er det plassert en benk og utsikten er upåklagelig. Et fint sted å sitte og la tankene fly. På Bukonofj ellet en høstmorgen. Gråkampen i bakgrunnen. Blåkampen Sørøst. Høyeste punkt i Vestre Slidre. Blåkampen i bakgrunnen. Ikke mye til topp, men en solid vardemarkering er det.

20 Øystre Slidre Øystre Rasletinden 2010 m Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking Ca. 14 km tur-retur / Ca. 650 høydemeter (3 km / 130 høydemeter ekstra til Rasletinden 5 6 timer tur-retur (vel 1 time ekstra tur-retur Rasletinden). Egnet for fj ellvante, litt større barn. T-merket rute. En del stein og ofte noe snø i øvre del av ruta. Fra Steindalen mot Øystre Rasletinden. Alternativ rute til den merkede går opp ryggen til venstre for den vesle breen. Øystre Rasletinden er grensetopp mellom Øystre Slidre, Vågå og Vang og høyeste punkt i førstnevnte. Den er også, vil mange mene, den enkleste toppen over 2000 meter å bestige i Valdres. Toppen ligger fremtredende til ut mot Valdresflye, men havner likevel litt i skyggen av storebror, Rasletinden halvannen kilometer lenger vest. Men med et større fokus på status som kommunetopp, vil kanskje flere velge å legge turen innom. Det vil helt sikkert også hjelpe på at den nymerka ruta som DNT Valdres vardet høsten 2014 passerer rett over toppen på sin ferd mot Rasletinden. Øystre Rasletinden er en fin, ikke alt for krevende, topp å bestige både i sommer- og vårsesongen. Atkomst Parker ved Vandrerhjemmet på toppen av Valdresflye eller på en av de andre parkeringslommene langs veien her oppe. Det er flere veier til topps, men etter T merking av ruta opp hit høsten 2014, vil det mest naturlige være å følge denne. Ruta er godt vardet. Den starter sammen med tidligere rute mot Bygdin, rett over veien for innkjørselen til Vandrerhjemmet, og etter få meter holder man til høyre når rutene deler seg. Etter å ha krysset Flya (enkelte våte strekk, men det foreligger planer om klopping her for sommeren 2015), trekker stien litt til høyre før man begynner på stigningen opp mot Steindalen. Et lite idyllisk tjern passeres oppe på første høyda, før man skrår litt ned i Steindalen, krysser elva og begynner på siste kneikene. Her er terrenget tiltakende steinete og partier med snø må påregnes spesielt første del av sommeren. Vel oppe på toppen er det bare å registrere seg i boka, nyte utsikten mot Jotunheimen, Valdres og nordover mot Sjodalen og fjellene i horisonten, før man returnerer eller fortsetter videre mot Rasletinden. Andre alternativer En flott og delvis merket oppgang følger en markert rygg til venstre (sør) for den østvendte «brelappen» som ses så godt fra Valdresflye

21 Desembersoloppgang over Øystre Rasletinden.

22 Ryggen fører opp til Rasletindens Østtopp. Litt lett klyving opp her. Flatt og fint videre vestover til Rasletinden. Ved dette alternativet forlater man den T-merkede stien i Steindalen. Andre topper i nærheten Fra Øystre Rasletinden kan man fortsette vestover på så mange topper over 2000 meter man bare orker. De ligger på rekke og rad, like ut til Vestre Kalvehøgde, men merkingen går ikke lenger enn til Rasletinden. Vinter Aller mest tilgjengelig er nok Øystre Rasletinden om våren på ski, når veien over Valdresflye åpner. Man kan følge omtrent samme trasé som den merkede ruta, eller man kan følge hovedsporet opp Steindalen og rundt via Rasletinden. Noen velger også å gå opp i høyre kant av den sørvendte brelappen. Da kommer man nesten rett opp på toppen. På tur innover fra FV51 en forsommerdag med Øystre Rasletinden i bakgrunnen. Et litt mer krevende rundturtips En veldig fin, men noe krevende rundtur er å parkere ved en av rasteplassene omtrent der veien begynner å gå nedover, på nordsiden av Valdresflyplatået. Herfra går man gjennom skaret sør for Raudhamran og inn i Leirungsdalen. Oppover Leirungsdalen er det sti mot den såkalte «Tyskerplassen», ei slette ved Leirungsåe nord for Rasletinden. Merk at breelva her, ei sideelv til Leirungsåe, kan være litt utfordrende å komme tørrskodd over. Videre fortsetter man opp nordøstryggen til Munken. Først i flanken til høyre for ryggen og senere oppå selve eggen. Den byr på litt klyving, hakket mer krevende enn Besseggen. Fra Munken fortsetter man over Mugna, rundt breholet til Rasletinden og på merket rute nordøstover forbi Øystre Rasletinden før man etter hvert trekker ned igjen mot Valdresflye og tilbake til bilen. En variert rundtur på ca. 8 timer. Fra arbeidet med merking av ruta til Rasletinden høsten

23 Vang Vestre Kalvehøgde 2208 m Distanse & Høydeforskjell Tidsforbruk totalt Barne- og familietur Merking Fra Valdresflyte: Ca. 25 km tur-retur / Vel 600 høydemeter Fra Torfinnsbu / M/B Bitihorn-brygga: Ca km tur-retur / Ca høydemeter 8 9 timer tur-retur (fra Valdresflye) 5 7 timer tur-retur (fra Torfinnsbu / Båtbrygga) Mindre godt egnet drøy tur Umerket Kalvehøgde er en fellesbetegnelse på fjellmassivet sør for Leirungsdalen, fra Rasletinden i øst til Torfinnsdalen i vest. Toppen som går under navnet Vestre Kalvehøgde ligger i Vang, og er med sine 2208 moh det høyeste punktet både i Valdres og Vang. Mot Bygdin i sør vender bratte, langstrakte fjellsider og mindre brebotner. Kalvehøgdbrean er blant de få sørvendte breene i Jotunheimen. Mot nord brekker massivet brått av i fryktinngytende stup, og innunder stupene ligger bl.a. Leirungsbrean som sender kalde gufs nedover Leirungsdalen. Kalvehøgdområdet er et flott område for enklere høyfjellsturer. Med den store innsjøen Bygdin ved foten av massivet, lavere Valdresfjell og daler i sør samt Jotunheimens tindeverden i nord og vest, er Kalvehøgde et fjellmassiv hvor kontrastene virkelig er til stede i fullt monn. Kalvehøgdområdet er kanskje aller mest kjent og avholdt som åsted for vårskiturer. Når veien over Valdresflye åpner etter en lang vinter, strømmer skiturister til for å oppleve fjellskiløping på sitt beste. Vestre Kalvehøgde er enklest og kanskje finest på godt skiføre. Her på toppen en novemberdag,

24 Sommermorgen øverst i Leirungsdalen mot Vestre Kalvehøgde.

25 Atkomst sommer Fra Valdresflye i øst Med utgangspunkt i parkeringslommene ved Vandrerhjemmet på toppen av Valdresflye, følger man merket rute mot Rasletinden (se også under Øystre Rasletinden, side 20). Hvis man ikke ønsker å ta med seg alle toppene på vei innover, er det raskest å forlate den merkede ruta når man runder over i Steindalen og gå vest-sørvestover mot Raslet, forbi tjernet på 1798 moh før man dreier på skrå opp på ryggen. Videre følges ryggen vestover via Mugna og Austre Kalvehøgde, og helt bort til Vestre Kalvehøgde. Dette er en lang og forholdsvis krevende tur sommerstid, men samtidig flott siden man lenge beveger seg over 2000 moh. Forholdene vil variere en del avhengig av tid på sommeren og hvor snørik vinteren har vært, men noe snø og mye stein må påregnes. Fra Torfinnsbu Båten fra Bygdin / Eidsbugarden legger nå til noen hundre meter øst for Torfinnsbu. Enten man går fra brygga eller Torfinnsbu er den enkleste og mest direkte varianten til Vestre Kalvehøgde å følge tydelig tråkk på østsiden (høyre side) av Torfinnsdøla (man finner greit tråkket fra sommerbroa og oppover. Et stykke innover dalen, omtrent rett øst for Øystre Torfinnstinden, sikter man seg inn på ei tydelig renne på skrå opp fjellsiden. Denne er ikke spesielt bratt og grei å følge. På ca moh. flater den noe ut og videre følger man flanken opp til topps. Dette er den mest direkte varianten sommerstid. Andre varianter Fra båtbrygga eller Torfinnsbu kan man følge sørvestryggen opp til Nørdre Kalvehølotinden (et par bratte skrenter med litt klyving opp her), og derfra enkelt nordover til toppen. Man kan også gå fra Bygdisheim inn til Hestvollen og så opp langs Kalveåne, og videre enten bratt over Nørdre Kalvehølotinden eller over den tilnærmet sprekkfrie flata midt på Kalvehøgdbreene, og så opp (NB! Til tross for få og små sprekker, må man alltid gjøre sine egne vurderinger i forhold til kryssing av bre). Sistnevnte variant er en meget drøy tur. Atkomst vinter Av alle kommunetoppene i Valdres er nok Vestre Kalvehøgde den som forenkles aller mest av godt skiføre en vårdag. Det er fortsatt en ganske drøy tur, men man er ikke avhengig av rutebåt eller å traske kilometervis over steinflyer. Skisporene om våren vitner likevel om at få tar turen hit. Mens det er hundrevis av skispor opp Raslet og fortsatt rikelig inn til Rasletinden og Mugna, har sporene (og folk for den saks skyld) en tendens til å bli langt mindre fremtredende fra Austre Kalvehøgde og videre. De fleste er fornøyd med å ha kommet seg opp på taket, men min subjektive mening er at strekningen fra Austre Kalvehøgde til Vestre Kalvehøgde er den desidert fineste på hele Kalvehøgde, og med en (nyfødt?) kommunetoppjeger i blodet bør det ikke være noe å lure på neste gang man er på skitur i området en finværsdag. Fortsett turen ut til Vestre Kalvehøgde, det tar deg kun 1 2 timer ekstra tur-retur. Fra Nørdre Kalvehølotinden mot Vestre Kalvehøgde en litt grå septemberdag

26 Andre lister og annen toppsamling i Valdres Synes du det er artig å huke av på lister og å samle på topper og turmål? Da finnes det en rekke andre muligheter her i Valdres i tillegg til kommunetoppjakta som vi i DNT Valdres lanserer i år. Nedenfor omtales kort noen av disse. Alle topper med primærfaktor 100 meter i hver Valdreskommune eller hele Valdres For dem som ønsker en større oppgave er det bare å gyve løs på de 161 toppene på denne lista. De ligger spredt over hele Valdres, men naturlig nok med et tyngdepunkt i Vang. Liste kan i sin helhet ses her: metertoppene i Valdres Dersom man går helt ned i 10 meter primærfaktor, er det 29 topper i Valdres over 2000 meter. Liste kan i sin helhet ses her: Krigsvardene i Valdres Det er seks krigsvarder i Valdres. Alle er skiltet og i varierende grad merket. Det finnes et eget hefte for disse utgitt av Valdres Destinasjon. Krigsvardene er alle sammen forholdsvis enkle og familievennlige turer. Fjellstafetten i Øystre Slidre Fjellstafetten i Øystre Slidre er et meget populært tiltak i regi av Øystre Slidre kommune og Øystre Slidre fjellstyre samt idrettslag. Den har blitt arrangert 13 ganger tidligere. Hvert år plukkes det ut nye turmål, noen er gjengangere mens andre er nye. Turkarusellen Bruk beina i Sør-Aurdal Et samarbeid mellom Sør-Aurdal kommune, Hedalen idrettslag, Begnadalen idrettslag, Begna idrettslag og Bagn idrettslag. Det er ca. 30 turmål til sammen, og de som har 10 eller flere turer er med i trekningen av Sør-Aurdal friskusen Her kan du se informasjon rundt opplegget i 2014: Turtrimmen i Vang 20 turmål med postkasse i Vang, satt opp av vårt lokallag i Vang, Vang Turlag. Turtrimmen går fra med samme turmål. Premiering til medlemmer lokalt etter eget poengsystem. Her kan du lese mer om turtrimmen: Ved Sulebu med Suletinden i bakgrunnen, en topp man stifter bekjentskap med bl.a. om man følger Valdres 100m pf. lista.

27 Samarbeidsavtale med Gjensidige gir fordeler til deg som DNT-medlem Visste du at du som DNT-medlem har flere medlemsfordeler med bakgrunn i DNT-avtalen som Gjensidige har hatt med DNT nå i ca. 2 år? Kort oppsummert er DNT-fordelene som følger: > 1 2 forsikringer kan gi 14% samlerabatt > 3 eller flere forsikringer kan gi 18% samlerabatt > 5% ekstra rabatt på innboforsikring > Mulighet for lavere egenandel på bilforsikring Les mer på samarbeider også lokalt i Valdres, bl.a. med kommunetoppjakta hvor Gjensidige Valdres er hovedsponsor. Summit Leirvassbu Bildeforedrag Fellesturer Fjell-quiz Brukerseminar Flott natur God stemning Toppturfestival på Leirvassbu. Les mer på Registrer turer og bestignigne,r så de ikke går i glemmeboka. Meld deg på topplister og se hvordan du ligger an Få ut interessant statistikk over dine bestigninger. Planlegg din neste tur Peakbook er kort og godt et flott verktøy for alle toppturinteresserte.

28 TKOMMUNETOPPJAK EN i VALDRES 2015 Gjensidige Valdres, hovedsamarbeidspartner for kommunetoppjakten 2015 benytt deg av fordelene dine GJENSIDIGE VALDRES ANNONSE Som medlem av Turistforeningen får du rabatt hos Gjensidige fra første forsikring. I tillegg kan du få redusert egenandel på bilforsikringen. Med de gode dekningene våre er du og familien bedre forberedt på turen enten dere skal til fjells eller bare gå i nabolaget. Ring oss på for å få vite mer, eller stikk innom ditt nærmeste Gjensidige-kontor. Se også gjensidige.no/turistforeningen A13_0162/10.13 V A S E T S E N T E R E T K JØPESENTER, CANMPING & FJELLSERVICE Tlf / Epost joker.vaset@ng.butikk.net

29 Sør-Aurdal er en frisk kommune i Valdres. Det er en langstrakt kommune som byr på mange muligheter innenfor friluftsliv. Ørneflag er et av turmålene i Turkarusellfolderen «Bruk beina i Sør-Aurdal». Dette er et samarbeid med idrettslagene der det står beskrevet ulike turer i kommunen. Kommunen ønsker å være en aktiv bidragsyter til gode folkehelsetiltak. Vi ønsker å være med å sette i gang tiltak der behovet er størst. Vi ønsker å være innovative, kreative og inspirere andre, slik at vi virkelig kan være en frisk kommune i Valdres er som kjent Friluftslivets år med slagordet «Flere ut - oftere». Benytt deg av det varierte friluftslivet Sør-Aurdal har å by på. Venninnetur til Ørneflag, kameratslig fisketur i Begna eller familietur til Bjødalskampen. Så kom deg ut, og opplev den positive helseeffekten friluft kan gi! Ida Blåfjelldal Folkehelsekoordinator for Sør-Aurdal kommune Øystre Slidre Øystre Rasletinden 2010 moh Friluftskommunen oppunder Jotunheimen Tlf Epost post@oystre-slidre.kommune.no Øystre Slidre kommune har også sin egen turstafett i samarbeid med Øystre Slidre Fjellstyre, Øystre Slidre idrettslag og Rogne idrettslag. Den går i 2015 av stabelen for 14. året som går fra juni til begynnelsen av oktober. Valdres Sport AS Fagernes * Beitostølen Kart og turbøker kjøper du hos oss! Tlf Amfi Leira, Markavegen 2, 2910 Leira Tlf Turutstyret til kommunetoppturene og andre turer, kjøper du hos oss! og guidede fjellturer... Vang Energiverk KF Tyinvegen Vang i Valdres Tlf epost@vangenergi.no

30 Fellesturer Fellesturer med DNT Valdres til kommunetoppene Dersom du ønsker å bli med på en fellestur til en eller flere av kommunetoppene nå i 2015, har vi i DNT Valdres satt opp turer til samtlige. Nedenfor finner du en oversikt over disse. Mer informasjon om turene finner du på våre hjemmesider Det vil også normalt komme en oppdatering på våre facebooksider 1 2 uker før turene. Fjellskitur til Ørneflag (1243 moh) lørdag 7. mars Høyeste punkt i Sør-Aurdal Turleder: Henning Gladheim. Oppmøte: kl på Shell Fagernes, eller på vegen til Hedalen (etter avtale). Totalt ca. 750 høgdemeter stigning og en tur på 5 6 t. Påmeldingsfrist: 3. mars Påmelding og informasjon: henninggladheim@gmail.com / Fra en tidligere fellestur med DNT Valdres i Vassfaret over Ørneflag og Storrustefjellet. Spåtind, via Jomfruslettfjellet søndag 15. mars Høyeste punkt i Etnedal Turleder: Tor Harald Skogheim. Oppmøte: kl 10 på P-plass v/elveseter (langs vegen mot Lenningen). Evt. kl 9 ved Shell, Fagernes sør, for samkjøring. Ganske krevende tur, 6 t gangtid i jevn fart. Fjellski tilrådes pga. retur utenfor løype. Påmeldingsfrist: 13. mars. Påmelding og informasjon: thskogheim@gmail.com / Skitur til Djuptjernkampen søndag 29. mars Høyeste punkt i Nord-Aurdal Turleder: Trond Vatn. Oppmøte: kl Palmesøndag, 29. mars. Kjør til parkering så langt det er brøytet på bomveg fra Smiugardsbygden i Etnedal i retning Stuveli. Turlengde ca 10 km hver veg. Tidsforbruk er føre- og løypeavhengig, grovt anslag 4-6 timer effektiv skigåing tur/retur. Turen gås best med fjellski/brede løypeski. Røssjøen ligger på 895 moh, toppen på 1325 moh. Påmeldingsfrist: 23. mars. Påmelding og informasjon: trond.vatn@gmail.com /

31 TKOMMUNETOPPJAK Kommunetoppmaraton til alle seks kommunetoppene lørdag 11. eller lørdag 18. april Turleder: Morten Helgesen. Oppmøte etter nærmere avtale ved Bogbrua i Vassfaret (felleskjøring kan avtales). Dette blir en lang dag, og skiføret vil nok påvirke hvor lang tid det hele tar. Det blir totalt fire turer. Først Ørneflag, så Spåtind/Djuptjernkampen, deretter Blåkampen Sørøst, før turen avsluttes via Rasletind til Kalvehøgde. Det er fullt mulig å hoppe av opplegget underveis. Det blir grytidlig start, og turen er neppe ferdig før i kveldinga. Passer for dem som liker litt utfordringer, liker å bli litt slitne og gjerne går mange timer i løpet av en dag. Vi legger opp til et jevnt og ikke altfor høyt tempo, som de fleste i brukbart god form burde klare å følge. Påmeldingsfrist 3 dager før turen. Påmelding og informasjon: barnasturlag@dntvaldres.no / Skitur til Rasletinden lørdag 25. april Innom høyeste punkt i Øystre Slidre Turleder: Torkjell Haugen. Oppmøte: kl ved Valdresflya vandrerhjem. Turen betegnes som middels tung. Vi går vestover mot Steindalen, krysser denne og stiger opp mot nordvest før vi svinger sørover mot Øystre Rasletind 2010 moh og Rasletind Ca. 15 km t/r. Påmeldingsfrist: 20. april. Påmelding og informasjon: haugto@yahoo.no / Skitur til Vestre Kalvehøgde lørdag 9. mai Høyeste punkt i Vang Turleder: Torkjell Haugen. Oppmøte: kl ved Valdresflya vandrerhjem. Turen betegnes som middels til hard/tung, tur/retur ca. 25 km. Påmeldingsfrist: 4. mai. Påmelding og informasjon: haugto@yahoo.no / Ørneflag lørdag 15. august Høyeste punkt i Sør-Aurdal Turleder: Tonny Ingvaldsen. Oppmøte: kl ved Bogbrua i Vassfaret (samkjøring kan avtales) På grusveg frå Bogbrua og opp til Storekrakkoia, hvor det blir ei pause. Deretter på sti opp på toppen. På turen går vi forbi bjørnehi og dyregraver. Samme vei tilbake. Middels lett tur. 6 8 timer. Påmeldingsfrist: 13. august. Påmelding og informasjon: tonny.ingvaldsen@oppland.org / Tematur til Djuptjernkampen i Langsua søndag 23. august Høyeste punkt i Nord-Aurdal Turledere: Merethe Lundene og Kristin Thorsrud Teien. Oppmøte: kl ved innkjøring til Tronhus, mellom Lenningen og Oppsjøen. Lengde: ca km. Toppunkt: 1325 moh. Tidsbruk: ca. 5-6 timar. Passer for alle som kan gå i 5-6 timar. Påmeldingsfrist: 20. august. Tema for turen vil være naturverdier i nasjonalparken. Påmelding og informasjon: lundene@online.no / Blåkampen Sørøst med mer søndag 6. september Høyeste punkt i Vestre Slidre Turleder: Steinar Kvåle. Oppmøte/parkering: kl ved grustaket Grunkevegen (Bukono/Svenskefjorden) rett sør for sørre sti/veg til Halvorstølen. Regner med 6 8 timer i moderat tempo. Påmeldingsfrist: 5. september. Påmelding og informasjon: Rasletind (2105 moh) søndag 20. september Innom høyeste punkt i Øystre Slidre Turledere: Mari Klosbøle Evenstuen og Mads Wangensten. Oppmøte: Kl utanfor Skysstasjonen Fagernes, for eventuell samkjøring. Start fra vandrerhjemmet på Valdresflye kl Fjellturen tar 6 7 timer. Oppgi telefonnummeret ved påmelding. Påmeldingsfrist: 17. september. Påmelding og informasjon: mari.k.evenstuen@gmail.com / eller mwan@online.no / Registrer dine kommunetoppbestigninger og send til DNT Valdres c/o Morten Helgesen Skørvaåsen Skrautvål EN Eller lever på Fagernes / Beitostølen Turistkontor. i VALDRES 2015 registreringskort

32 Morgenstemning mot Flyvatnet / Storfjorden fra Bukonofjellet, på tur mot Gråkampen og Blåkampen. Navn: Epost: / mobil: Adresse: Topp Kommune Dato Klipp Ørneflag Sør-Aurdal Djuptjernkampen Nord-Aurdal Spåtind Etnedal Blåkampen Sørøst Vestre Slidre Øystre Rasletinden Øystre Slidre Vestre Kalvehøgde Vang